Til fredningsvedtaket - Riksantikvaren

More documents

Recommendations

Info

Damperiet fremstilte en rekke kvaIiteter, fra medisintran tfi surtran. Men i den siste perioden, før damperiet ble nedlagt, ble det bare levert tran av sektmdær kvalitet. I 1962163 blir det bygget et filet og fryseanlegg. Dette bygget blir herjet og ødelagt av branner både i 1964 og i 1970, men blir bygget opp igjen etter hver brann. Fjærtoftbruket utvider driften i derme perioden og antall ansatte øker fra 12 — 15 personer i 1950 årene tfi omkring 30 personer i 1960 årene. 11970 årene opplever fiskeriene enda en periode med endringer og ny teknologi. Garn produsert i naturfiber blir erstatt av nylongarn. Vedlikehold av fiskegarn blir flyttet fra nothjeller tfi spesialiserte industrianlegg. Utviklingen i fiskeriene fører til at bygningstypen blir overflødig. Mange nothjelIer blir stående ubrukt og utsatt for forfaIl og ødeleggelse. Nothjella i Berlevåg var i bruk helt frem tfi 1970 årene. En tid ble det også hengt nylongarn i hjella. 1980 årene svikter råstofftfigangen og det oppstår en vanskelig situasjon for fiskeindustrien i Berlevåg. Bedriflene opplever en kritisk egenkapita1situasjon og flere bedrifter må innstille virksomheten. Typisk for Berlevåg er avhengighet til en stor fremmedflåte. Få av fiskefartøyene er hjemmehørende i Berlevåg. 1 1987 går Fjærtoftbruket konkurs Omkring 60 ansatte blir rammet av konkursen. Det lykkes ikke å f i gang igjen produksjonen og driflen må innstilles. Konkursboet overtas av eierinteresser i Lofoten. Etter konkursen er et av pakkhusene, Storbrygga, overtatt av en lokal fisker. Deler av bygget brukes som lager. En annen del av bruket blir i 2001 ombygget og brukt som rorbuer og egnebuer. Men det meste av anlegget blir stående ubrukt og til forfalls. Store deler av anlegget er under reparasjon og restaurering siden 2005. 13. Beskrivelse av bygninger og konstruksjoner Fjærtoftbruket består av 12 bygninger. De fleste bygningene er vendt med gavlene mot vågen. Husene er delvis plassert på en langsgående kai front og delvis innpå f3ellgnnin. Den del av anlegget som er foreslått fredet, pakkhuset, nothjella, trandamperiet, garnbøteriet, kuIlkjelleren og bestyrerboligen er plassert midt i anlegget. De øvrige bygg og installasjoner har grodd opp rundt denne kjernen. Nothjella Hjella er et dobbelheng som er 26 meter langt, 6 meter bred og 7 — 8 meter høy. Det er satt opp 10 røyser på lengden. Røysene i midten av hjella er doble. Røysene er bundet sammen av langæser. Langæsene spenner hver over 3 røyser. Hjella er avstivet med diagonalstaver i lengderetning Taket er bygget opp av doble tairstoter, på takstolene er det lagt åser som bærer bedgeblikkplater. Røysene er ført opp gjennom tnkstotene og festet til over og undergurt med mutterskruer. Det er sattopp gangbaner langsetter nothjella, disse er forankret i røysene og utstyrt med rekkverk og håndlister. Hjella har beholdt sine opprinnelige notruller og vindehjul. Det er to notruller i hver ende av hjella, et par for hver notbane. Det er et vindhjul på siden av hjella ut mot kaien, det er også et vindhjul bak mot trandamperiet, dette vindhjulet er plassert midt mellom notbanene. Hjella er oppført på en kai konstruksjon, stolpene er vekslet ut mellom kaipælene, disse er festet til stolpene med mutterskruer. Trevirket er avrundet og glatthøvlet, for å hindre at nota satte seg fast.
Trandamperiet Bygget er 11 meter langt og 7,6 meter bredt, har to etasjer og saltak. Bygget er forlenget 4,5 meter med et tilbygg i forsteetasje. <strong>Til</strong>bygget har pulttak. Yttervegger og en bærevegg på tvers midt i huset er støpt i betong. Taket er en sperrekonstruksjon understøtet av to sett 1angsgående dragere et stykke inn under skråtaket. Vinduene er en, to og tre fagsvinduer med påkoblete varevinduer. Dørene er av en panelt type, kledd med skråstilte bord. Veggflatene er malt, førsteetasje har en lys blå farge, andre etasje er hvit malt. Taket er tek.ket med bølgeplater i etternitt. På. langfasaden mot nord er det sattopp en tretrapp opp til hovedinngangen. Trappen er utstyrt med et rekkverk i tre. Gulybordene er lagt på bjelker som er lagt på tvers av bygget. Gulvbjelkene på loft og i andreetasje hviler på dragere midt i bygget. Dragerne er lagt på søyler og bærende innervegger. I førsteetasje er hovedvolumet delt opp i to rom, rommene ble brukt tu taping og lagring av tran. Veggflatene er malt. Gulvet er et ubehandlet betonggulv. Andreetasje er avdelt av en vegg på tvers midt på bygget. I rommet som vender ut mot pakkhuset ble leveren tatt inn gjennom en port i gavlen og tranen ble tilvirket i kjegleformete kar, som er plassert i gulvet mellom første- og andreetasje. Dampkjelen er plassert i rommet ved siden av, her er det også innrettet to små rom brukt som laboratorium og garderobe. Det er trukket rør i taket fra dampkjelen og til karene, hvor tranen ble tilvirket. I hver ende av bygget er det trapper ned til førsteetasje. I rommet hvor dampkjelen er plassert er det også en trapp opp tu loftet. Noen av veggene i andreetasje er pusset og malt, andre er panelt med bord eller plater og malt. Det er brukt en grå farge opp til vinduene, over er det malt hvit. Gulvet er et ubehandlet gulybord. Takket er malt hvit. Garnbøteri Byggets grunnflate er 6 x 6 meter. Det har en etasje og taket er formet som et pulttak. Bygget er oppført i bindingsverk, taket er lagt på åser. fundamentering er mot kaikonstruksjonen. Det er san inn lave to fags vinduer på veggene mot sør og vest. Vinduene er utstyrt med koblete varvinduer. Ytterdøren er på østveggen, mot pakkhuset. Mot nord er det en teglpipe utenfor vegglivet. Huset er panelt med liggende bord, taket med etternittplater. Skuret er innredet som et stort åpent rom. Vegger og tak er kledt med panel. Pakkhuset, inkL kjørerampe Bygget er 25. meter langt og 12. meter bredt. Det har 3. fulle etasjer og 2. loftetasjer. Bygget har et saltak. Bygget står delvis på kai og delvis på fastfjell. Huset har en søyle drager konstruksjon. Taket er en takstolkonstruksjon med bordkledd taktro. Takbelegg er ettemitt plater. Ytterveggene har liggende bordkledning. Vinduene er sprossevinduer med et lag glass. I deler av førsteetasje er det satt inn nye termoglassruter. Dører og porter er enkle labankdører. Bakerste del av førsteetasje er delt av med en tverrvegg, det er store åpne felt i veggen. I denne delen er det bygget inn et mindre kvadratisk rom midt på endeveggen. I førsteetasje er det også bygget et isolert rom i det ene hjørnet fremme ved endeveggen mot kaien. Dette er et rom som nylig er bygget til. I andreetasje er det satt opp noen åpne skillevegger fremme ved kaifasaden. Utover dette består pakkhuset av store åpne rom. Vegger og tak i førsteetasje er panelt med trebord og maling behandlet. Taket er malt hvit. Veggene er malt lyseblå opptil brysthøyde og hvite over. Vegger og tak ellers i pakkhuset er ikke panelt eller ma1ing behandlet. Trapper mellom etasjene er enkle stedbygde konstruksjoner. Ved nordgavlen er det en kjørerampe fra terrenget og inn til andreetasje. Rampen er satt sammen av bord lagt på bjelker og dragere og støtet opp av søyler. Hele konstruksjonen er utført i tre.
Page 1 and 2: SAKSBEHANDLER Linda Veiby Magnus La
Page 3 and 4: Formålet med fredningen Formålet
Page 5 and 6: Dersom det etter § 15a blir gitt d
Page 7 and 8: I henhold til kulturminneloven § 2
Page 9 and 10: VEDLEGG TIL FREDNINGSSAK Navn: Fjæ
Page 11 and 12: Reguleringsstatus Området er regul
Page 13 and 14: Historikk Berlevågsamfunnet er byg
Page 15 and 16: å Finnmark fylkeskommune Sentralad
Page 17 and 18: å å Finnmark fylkeskommune Finnm
Page 19 and 20: fredningsbestemmelser under punkt 1
Page 21: mulighet tu å la starre fiskebruk
Page 25 and 26: Betongveggene er stort sett i god s
Page 27: Kommentar- Finnrnark fylkeskommune

Til fredningsvedtaket - Riksantikvaren

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?