Til fredningsvedtaket - Riksantikvaren

More documents

Recommendations

Info

7. LOKALISERING OG EIENDOMSFORHOLD. REGULERINGSMESSIG STATUS 8. Beliggenhet Fjærtollbruket er lokalisert ytterst i havna nedenfor Storgata. Anlegget bes år av 12 bygninger oppført mellom 1946 og frem til 1970 årene. Av disse er det fem bygg, nothjell og tilhørende kai som omfattes av fredningen. (Se vedlegg 1. uttalelse og varsel om utvidet fredning) 9. Eiendomsforhold Det er tre ulike personer og selskap som i dag eier Fjærtoftbruket. Bygningene som er foreslått fredet eies av Halfdan Mikalsen og Arctic Fiskeriservice ved Kjartan Arctander og Rolf Jentolt. 10. Arealplanstatus Området er i reguleringsplan for Berlevåg sentrum og indre havn regulert til spesialområde bevaring. 11. FJ/ERTOFTBRUKET SOM KULTURMINNE. BESKRIVELSE 12. Historikk Berlevåg samfunnet er bygget på nærhet til rike fiskeressurser. Berlevåg vokste frem som tettsted i slutten av 1800-tallet og hadde i 1900 tre himdre fastboende. 11930 var folketallet økt til 1500. Under sesongfiske ble folketallet mangedoblet. Fangstkvantum var varierende og hadde sammenheng med innsig av gytemoden torsk. 11920 årene tok fiske seg opp og 1924 skulle bli et rekord år. Edvard Fjærtoft (1894 — 1992) fra Jondal i Hordaland kom til Berlevåg i 1914. Han hadde fått tilbud om en stilling i Berlevåg konmiune. Året etter i 1915 etablerte han Fjærtoftbruket og kombinerte arbeidet i kommunen med driften av fiskebruket. Fjærtoft hadde fra før to eldre brødre som arbeidet i Berlevåg. Den en som lærer og den andre som lensmann i Berlevåg og Tana. De første årene holdt bedriften til i leide lokaler innerst i vågen. Fjærtoft handlet i disse årene i lag med andre fuma. I 1920/21 leverer firmaet for forste gang eget firmaregnskap. Handel med håkjerringlever under 1-verdenskrig skulle bli innbringende for firmaet i derme perioden. 11927 kjøper Edvard Fjærtoft Finkenhagens konkursbo og i 1930 Thingstads konkursbo. Dette var to fiskebruk lokalisert ytterst i vågen. Den videre oppbygging av bruket skjedde dette området. Handel med fiskeprodukter var en viktig del av virksomheten. Firmaet produserte tørrfisk, saltfisk, klippfisk, ferskfisk og ulike tran kvaliteter. 11937 ble også dampsIdpsekspedisjon med egen kai og båter en del av virksomheten. Fiskeriene endret karakter ved begynnelsen i 1900-tallet. Det kom etter hvert starre båter og nye redskaper. Det ble mulig å drive fiske ute på åpent hav, langt fra land. Fiske med snurpenot ført til behov for å tørke og barke garnene. Fiskegarn var laget av de vegetabilske fibrene hamp og bomull. For å hindre råteskader måtte garnene med jevne mellomrom tørkes og impregneres for å redusere vann inntrengning. Det ble satt opp røys konstruksjoner for å ha
mulighet tu å la starre fiskebruk heng fritt til tørk. Disse konstruksjonene utviklet seg fra små og enkle konstruksjoner tfi å bli større byggverk, hvor det var mulig $ tørke flere fiskebruk samtidig. Under gjenreisningen i Finnmark ble det utarbeidet tegninger på nothjeller og det utviklet seg en ensartet bygningstype. Hjellene ble større, ble utstyrt med tak og noen med motor. 11935 bygger Fjærtoft en høy nothjell. Denne skulle betjene fiskere fra Møre som drev seinotfiske i Finnmark. <strong>Til</strong>bud om barking og tørking av fiskegarn ble nå en del av virksomheten. I 1944 blir Berlevåg offer for tyskernes brente jords taktikk. Hele veeret blir brent ned. I 1947 besluttes det å bygge Berlevåg opp etter en plan utarbeidet av BSR (brente steders regulering). Driften ved Fjærtoltbruket var i gang igjen allerede i 1945, i provisoriske lokaler. Bruket går nå inn i rivende utvikling. 11946 blir det første pakkhuset og en egnebu satt opp. I 1946/47 settes det opp et tre etasjers pakkhus. Denne bygningen går under navnet Storbrygga. Førsteetasje i Storbrygga ble brukt tfi salteri, andre- og tredjeetasje tu tørrfisklager og den øverste etasjen til emballasjelager. Bestyrerboligen, også kalt "Fjærtofthytten" ble fraktet til Berlevåg fra Álesund i 1946. Bygget var et "ferdighus" laget trolig av såkalt svensklaft (maskinlaftet) tømmer, satt opp i 1947 og ble benyttet av Fjærtoftfamilien i sommerhalvåret. Dagens Kullageret ble i følge tegninger etablert i 1957, lageret ble da trolig utvidet og modernisert. Fjærtoftbruket hadde utsalg av kull allerede i 1946/47. Anlegget forsynte befolkningen i Berlevåg med kull fraktet med båter fra Svalbard. Taket på kallageret ble tatt av og kullet kjørt opp fra kaia og tømt i lageret av øvresiden til det var fullt. Det var utsalg av kull på kaia, men kullet ble også fraktet rundt til husstandene i Berlevåg med hest og vogn/slede. En ny nothjell ble satt opp i 1950. Det var en dobbel hjell med to notbaner og mulighet for å tørke to heng samtidig. Det ble også san opp en bu som tjente som garnbøteri. Flere båter brukte nothjella, men det var båten Veines og Hornvik (kondemnert) som brukte hjella fast. Nothjella hadde ikke motor. Spillet på båtene ble brukt som motorkraft til å heise bruket opp i hjella. Nøtene ble først skyllet rein, før de ble hengt tfi tørk. Hele mannskapet, seks til syv mann, var med når garnene ble tatt opp eller ned fra hjella. Gamene ble trukket opp ved hjelp av et vindehjul i gavlen og inn på den første notrullen. To mann, stående på gangbaner på hver side av notbanen, stakk spøler i gamet og trakk gamet gradvis bakover. Etter at garnene var torket ble de tatt ned og inn i garnbøteriet for reparasjon. De ble deretter barket i store kar ute på brygga, før de igjen ble hengt til tørk. Trandamperiet ble bygget i 1949. Dette var et felles damperi for alle de fem fiskebrukene i Berlevåg og alle fiskebrukene leverte lever til damperiet. Fremstilling av tran skjedde etter den såkalte Finnmarksmetoden. Dette var en videreutvikling av Petter Møller sin revolusjonerende metode for tran fremstilling. Det ble avhengig av tilgang på råstoff produsert tran hele ket. Anlegget kunne betjenes av en person, men var normalt arbeidsplassen tfi to personer. Arbeidsdagen tok til med at fyrkjelen ble tent. Den gikk om lag en time før det var klart til å slippe stirn ned i spisskarene og levermassen. I mellomtiden ble leveren heist opp i andreetasje og lagt i karene. Leveren var på forhånd vasket og renset. Spisskarene var montert i gulvet mellom første- og andreetasje. Damp ble ført via Tør ned i bunnen av karet. Levennassen ble hurtig varmet opp, den Icraftige dampstrålen og det store trykket rev opp levermassen. Massen fikk stå i ca. % time, da har ta-anen satt seg av i toppen av karet. Tranen blir tappet ut via et ror midt på karet. Den ferdig tranen ble overført til lagringstanker, før den ble tappet på tønner for videre transport. Det som var igjen av levermassen, kraksen, ble lagt i en separator og det ble utvunnet ytterlig tran, men av en dårligere kvalitet. Etter tapping ble spisskarene grundig renset for det var klart til ny damping.
Page 1 and 2: SAKSBEHANDLER Linda Veiby Magnus La
Page 3 and 4: Formålet med fredningen Formålet
Page 5 and 6: Dersom det etter § 15a blir gitt d
Page 7 and 8: I henhold til kulturminneloven § 2
Page 9 and 10: VEDLEGG TIL FREDNINGSSAK Navn: Fjæ
Page 11 and 12: Reguleringsstatus Området er regul
Page 13 and 14: Historikk Berlevågsamfunnet er byg
Page 15 and 16: å Finnmark fylkeskommune Sentralad
Page 17 and 18: å å Finnmark fylkeskommune Finnm
Page 19: fredningsbestemmelser under punkt 1
Page 23 and 24: Trandamperiet Bygget er 11 meter la
Page 25 and 26: Betongveggene er stort sett i god s
Page 27: Kommentar- Finnrnark fylkeskommune

Til fredningsvedtaket - Riksantikvaren

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?