Nr 1-2010 - HivNorge

positiv 

Utgitt av HivNorge | nr. 1-2010 

Foto: ANDRÉ tEiG 

1 

UNGDOMSTEATER OM HIV: 

Det handler 

om å leve 

positiv • NR 1 – 2010 

KJETIL OG TOBIAS: 

Wascher 

med hiv ‘a? 

Engasjement 

uten grenser 

Fritt fram 

til USA 

Vellykket norsk 

vaksineforsøk 

Møte med en 

uprofesjonell 

psykolog

LEGEMIDLER | ERNÆRING | SÅRPRODUKTER | STOMI | ALLERGI | ASTMA | DIABETES | INKONTINENS 

FRI 

FRAKT! 

Bestilling og veiledning: 

45 41 80 00 

Her fi nner du oss: 

MEDICUS PLESNER APOTEK Oslo | Pilestredet 7 

HIV POSITIV? 

Hos MEDICUS PLESNER APOTEK 

møter du fagpersonell med 

spesial kompetanse. Vi har taushetsplikt 

og lover diskresjon. 

Legemidlene kan du hente i apoteket 

eller du kan få medisinene kostnadsfritt 

levert hjem til deg, i nøytrale 

esker. Legemidlene leveres med 

nøytrale budbiler, eller kan hentes på 

nærmeste postkontor. 

Som kunde i vårt apotek får du 

fordelaktige priser i apotekets 

selvvalg. Du vil få en 

fast kontaktperson. 

Kom innom oss i Pilestredet 

eller ta kontakt med oss 

på telefon. Spør etter 

Valeria eller Yen. 

Lev godt i 

trygge hender. 

www.medicus-plesner.no

6 

18 

24 

28 

slØYFa 

«Den røde sløyfa er det internasjonale 

symbol for hiv/ aids problematikken. 

Den symboliserer støtte til de som lever 

med hiv/aids og folkene rundt dem, 

et ønske om mer informasjon og opplæring 

til mennesker som ennå ikke er 

innhold: 

pornoproblem 

USAs pornoindustri sliter med 

gamle problemer: kondomer på 

settet selger ikke, men hiv sprer 

seg blant skuespillerne. Dette og 

andre smånyheter. 

jeg hADDe 

UbeSkyttet Sex 

I vår spalte Spørsmål med svar 

(SMS) svarer fagfolk på spørsmål 

om hiv og smitteveier, om medisiner 

og andre ting du lurer på. 

engASjement 

Uten grenSer 

Bergensfotografen Kay Berg 

planlegger en stor utstilling 

i Durban i Sør-Afrika under 

verdensmesterskapet i fotball til 

sommeren. 

goDe ForSøk 

meD VAkSine 

En vaksine som kan gi 

hivpositive medisinfrie perioder 

prøves nå ut ved Ullevål sykehus. 

Dette vil kunne bidra til å gi 

hivpositive bedre helse. 

positiv 

UtGivER: HivNorge 

Christian Krohgs gate 34 

0186 oslo 

ANsvARliG 

REDAKtøR 

Evy-Aina Røe 

Redaksjon/layout: 

Arne Walderhaug 

smittet, håpet om å finne effektive behandlingsmetoder, 

kurer eller vaksine 

mot hiv/aids, og medfølelse for de som 

har mista venner eller familie pga aids. 

Alle kan gå med sløyfa. Den betyr ikke 

at du er homofil eller har sykdommen, 

wascher med 

hiv og aids a’? 

Kjetil sagafoss (23) og tobias Frøystad 

(21) var programledere for 

tv2s ungdomsprogram ”Waschera” 

og verter for HivNorges gallakonsert 

på verdens aidsdag 1. desember 

i fjor. De var nokså sjokka over at 

mange fremdeles assosierer hiv og 

aids med aper, Afrika, homser og 

sprøytenarkomane, når alle kan få 

det. Men nå vet de bedre, og vil 

gjerne slå et slag for bedre opplysning 

til ungdommen. 

BiDRAGsytERE 

Evy-Aina Røe 

olav André Manum 

Arne Walderhaug 

Frank o. pettersen 

Ragnar Kværness 

inger-lise Hognerud 

Bente Bendiksen 

tRyKK 

Merkur trykk A/s, oslo 

issN 0809-9391 

slik mange tror. Er det noen som tilbyr 

deg en slik sløyfe, bør du ta den i mot i 

respekt for aidsrammede!» 

Cathrine (17) 

særoppgave om hiv og aids 

04 

16 

10 

FriTT Fram 

Til Usa 

Amerikanske myndigheter 

opphevet endelig 

innreiseforbudet for 

hivpositive ved nyttår. 

Men fortsatt er det en 

rekke land som nekter 

hivpositive innreise. 

TeaTer om 

hiv og aids 

Burde man heller se en 

musikal fremfor å lese en 

forskningsrapport eller 

høre akademiske fordrag 

for å forstå hva hiv og aids 

dreier seg om? Ja, mener 

ungdommene i Ungdommens 

Musikkteater i Askim. 

De har nettopp satt 

opp musikalen Rent. 

FoRMiGiviNG: 

Concorde as 


3

REisEREstRiKsJoNER 

Fritt fram 

til Usa 

Da UsA i januar endelig opphevet innreiserestriksjonene for 

hivpositive var håpet at dette kunne brukes som brekkstang 

for å få andre nasjoner til å gjøre det samme. Nærmere 60 

land har ulike former for reiserestriksjoner for hivpositive. 

tidligere styreleder i HivNorge, Per Miljeteig 

er en av dem med forhåpninger: 

– Jeg håper at USA nå setter et eksempel 

ved å fjerne disse bestemmelsene, slik at andre 

land følger etter. Da det siste skrittet ble tatt 

for å fjerne innreiseforbudet i USA, sa president 

Obama tydelig fra at denne bestemmelsen var 

bygget mer på frykt enn på fakta og han beklaget 

at landet i 22 år hadde behandlet hivpositive 

som en trussel utenfra. Å fjerne bestemmelsen 

var etter hans oppfatning et bevisst skritt for å 

redusere stigmatiseringen av hivpositive. 

Det som kanskje er enda viktigere enn at 

hivpositive nå fritt kan reise inn og ut av USA, 

er at et stort antall immigranter uten lovlig 

opphold nå kanskje vil våge å teste seg for hiv, 

eller søke behandling. – Mange hivpositive med 

uklar oppholdsstatus har gått med hiv lenge 

uten å vite om det eller uten å få behandling, 

sier Miljeteig. De ender opp med å bli svært 

syke. Dette har blitt et stort problem, som det 

ikke har blitt snakket så mye om utenfor USA 

heller. 

Miljeteig understreker at restriksjonene er 

diskriminerende og uansvarlige også i forhold 

4 

til resten av verden. De bidrar til å forsterke 

fordommer om hiv. – Faktisk er de bygget på 

fordommer om hivpositive, nemlig at hivpositive 

er farlige og ikke tar ansvar for sine 

handlinger, at hivpositive alltid er et problem 

og fordommer om hvordan hiv smitter. Ikke 

minst styrker de en oppfatning av at hiv er en 

trussel som kommer ”utenfra” og illusjonen om 

at hiv kan stanses av landegrenser, slår han fast. 

Endringer 

Men det skjer endringer. Unaids kunne tidligere 

i år melde at Sør-Korea også opphever sine 

reiserestriksjoner. Seniorrådgiver Anne Skjelmerud 

i Norad påpeker imidlertid at problemet på 

ingen måte at er løst og at dette er en prosess 

som tar tid. – Noen av årsakene er at lovgivning 

tar tid å endre og at pressgruppene ikke har god 

nok politisk gjennomslagskraft. 

Politikere verden over er lite villige til å ta 

opp spørsmålet om reiserestriksjoner nettopp 

fordi de frykter store omkostninger. De har 

dessuten en tendens til å mene at de kan lovregulere 

seg ut av alle problemer. Dessuten er 

gruppene som ønsker å beholde restriksjonene 


ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK

stort sett betydelig mer innflytelsesrike enn de 

gruppene som ønsker å sikre hivpositives menneskelige 

rettigheter og få restriksjonene fjernet. 

viktig med Unaids 

Skjelmerud mener derfor det er viktig at 

internasjonale organisasjoner som Unaids og International 

Aids Society (IAS) følger opp vedtak 

og henstillinger fra hivpositives organisasjoner 

om ikke å legge internasjonale konferanser til 

land som praktiserer reiserestriksjoner. Dette 

har vært praksis siden 1988 da den andre 

internasjonale konferansen om hiv og aids i San 

Francisco ble besluttet flyttet til Amsterdam på 

grunn av USAs restriktive politikk. Opphevelsen 

av reiserestriksjonene til USA har imidlertid 

allerede gitt positive utslag for landet. IAS har 

allerede annonsert at Washington DC vil være 

åsted for den 19. internasjonale konferansen 

om hiv og aids i 2012, etter Wien i år. 

Miljeteig er langt på vei enig med Skjelmerud, 

men ingen av dem tror på boikott. – Det 

viktigste er press og synliggjøring særlig gjennom 

bred internasjonal oppmerksomhet, sier 

Miljeteig. Skjelmerud understreker at hivpositive 

må ha adgang til internasjonale konferanser 

uten å måtte lyve eller gå på akkord med seg 

selv. – Samtidig trenger man positiv dialog med 

land med reiserestriksjoner, hvor en viktigere 

måte er å rose offentlig de som gjør endringer, 

samt å stadig ta opp temaet i dialog med de 

land som har restriksjoner, sier hun. 

De siste to årene har det vært mye fokus på 

denne veldig konkrete formen for diskriminering 

av hivpositive som reiserestriksjoner utgjør. 

Blant annet har en internasjonal arbeidsgruppe 

bidratt med konkrete forslag som Unaids har 

lovet å følge opp. En viktig del av arbeidet er rett 

og slett å synliggjøre at et stort antall land nekter 

hivpositive opphold på grunn av hivstatus alene. 

En liten gruppe land nekter også innreise totalt. 

Det største problemet kommer hvis en hivpositiv 

ønsker eller må oppholde seg i et land som 

nekter hivpositive opphold 

utover vanlig turistvisum. 

Dem er det rundt 60 av. 

Som hivaktivist og tidligere 

styreleder i HivNorge, 

mener Miljeteig også at hivpositivesinteresseorganisasjoner 

har en viktig oppgave. 

De bør fortsette å påpeke at 

det er et problem i de landene 

hvor det finnes hivspesifikke 

restriksjoner på innreise, 

opphold eller statsborgerskap. 

– Organisasjonene bør også ta 

problemet opp i alle mulige 

internasjonale fora, særlig de store aidskonferansene, 

og presse på Unaids for å sikre seg at 

de følger opp. 

Kinesisk grensepoliti 

Ikke alle makter det. For eksempel la Det globale 

fondet til bekjempelse av aids, tuberkulose 

og malaria et fondsmøte til Folkerepublikken 

Kina i 2007. Kinesiske myndigheter innførte 

samme år en lov som krever opplysninger om 

hivstatus for innreise til landet. Myndighetene 

har imidlertid hevdet at positiv hivstatus ikke 

automatisk diskvalifiserer for innreise. Hvis 

man derimot søker opphold for lenger enn 

seks måneder medfører positiv status avslag 

på oppholdssøknaden. Blir man ”avslørt” som 

hivpositiv etter innreise, risikerer man å bli 

deportert. Nettstedet ”The Global Database on 

HIV Specific Travel and Residence Restrictions” 

hevder dessuten at kinesisk grensepoliti foretar 

tilfeldige hivtester på grensen før innreise og at 

en positiv vil måtte gjøre vendereis. 

Michel Sidibé, den øverste lederen for 

Unaids skal ha tatt opp dette problemet med 

kinesiske myndigheter under sitt besøk i landet 

i november 2009. Uten at det foreløpig har 

skjedd noe av den grunn. – Det er ingen fremgang 

rundt dette spørsmålet i Kina, opplyser 

FOTO: OLAV ANDRÉ MANUM 

Skjelmerud. POSITIV har sendt en forespørsel 

til Folkerepublikken Kinas ambassade i Norge 

og bedt om en redgjørelse for hva som er alminnelig 

praksis, uten av vi i skrivende stund er 

blitt begunstiget med et svar. 

Gode nyheter 

Den gode nyheten er at på ”The Global Database 

on HIV Specific Travel and Residence 

Restrictions” er listen over land uten noen 

som helst restriksjoner, den absolutt lengste. 

Ikke fullt så hyggelig er den nest lengste listen 

land som ikke tillater hivpositive å oppholde 

seg lenge i landet, det vil si mer enn 90 dager. 

Denne listen består av 72 land og inkluderer 

land som Tyskland, Canada, Australia og New 

Zealand, i tillegg til Russland og Ukraina. 

Russland og Kina står som de viktigste 

representantene for de 12 landene som nekter 

hivpositive adgang, mens 19 land nekter hivpositive 

oppholdstillatelse på vanlig turistvisum, 

altså kortere enn 90 dager. Også her er Kina og 

Russland de mest prominente landene. På listen 

over de 26 landene som deporterer hivpositive 

er det også en rekke gjengangere. Blant dem, 

nok en gang, Russland og Folkerepublikken 

Kina. 

n Tekst: Olav André Manum 

positiv • NR 1 – 2010 5

MosAiKK 

Uganda 

Ugandiske myndigheter har innsett at de 

er nødt til å satse mer på å forebygge hiv og 

aids etter at landet i 2008 registrerte mer 

enn 110.000 nydiagnostiserte og 63.000 

hivrelaterte dødsfall. Uganda ble lenge oppfattet 

som suksesshistorien i det hivforebyggende 

arbeidet i Afrika, men utviklet etter 

hvert en forebyggingsstrategi som satset mer 

på avholdenhet enn på kondom. I dag er det 

mer enn 320.000 hivpositive som trenger 

antiretroviral behandling i Uganda, omtrent 

halvparten får det. [The Body] 

50 prosent 

Sørafrikanske prostituerte krever å bli legale 

når fotball-VM skal gå av stabelen i landet i 

juni og juli i år. Myndighetene ønsker ikke å 

oppheve forbudet. De hevder at 50 prosent 

av de prostituerte i lander er hivsmittet. 

[BBC] 

Mer tilgang 

Ifølge Unaids, FNs organ for å takle verdens 

aidskrise, har andelen hivpositive verden 

over som har fått tilgang til medisiner økt 

med 36 prosent det siste året. Det er særlig 

i Afrika sør for Sahara at vi har sett den 

største fremgangen. Samtidig har prisen 

på medisinene falt med mellom 10 og 40 

prosent. [Avert] 

Gi blod? 

I likhet med Norge har en rekke land i 

Europa og verden for øvrig hatt vedtak på at 

homofile menn ikke skal få lov til å gi blod. 

Disse vedtakene er opphevet i land som New 

Zealand, Spania, Italia, Japan og Australia og 

nå vurderer britene å følge etter. [Avert] 

Depresjoner 

Flere internasjonale studier viser at mellom 

20 og 37 prosent av hivpositive har symptomer 

på depresjon. En dansk studie viser 

at dette kan være for lave tallberegninger, og 

at depresjoner er mer vanlig forekommende 

enn tidligere antatt. Det var 205 hivpositive 

som deltok i undersøkelsen. De svarte på et 

spørreskjema som brukte Becks depresjonsskala 

(BDI-II) som metode. Forskerne fant 

at 38 % hadde symptomer på depresjon med 

en score på mer enn 14 på BDI-skalaen og 

26 % hadde mer alvorlige symptomer med 

en score på mer enn 20. [CDC News] 

6 

KiNaKoNdom 

Kinesiske myndigheter 

leter etter mer enn to 

millioner usikre, ikke 

sterile kondomer etter 

at en falsk kondomfabrikk 

ble stengt av 

myndighetene i Hunanprovinsen 

tidligere i år. 

ved stengingen hadde 

mer enn to millioner 

kondomer blitt levert 

på det kinesiske markedet. 

[The Body] 

elToN JohN 

sir Elton John har betenkeligheter 

i forhold 

til dagens ungdom. De 

hører ikke på advarslene 

om hiv og aids, sa 

han på en veldedighetsforestilling 

i New york 

i november i fjor. – Det 

er en syklus, sa Elton 

John, omtrent hvert 

tiende år kommer en 

ny generasjon med 

ungdommer og dem er 

vi nødt til å informere 

om hiv og aids. [poz] 


Pornoproblem 

USAs pornoindustri sliter med gamle problemer: Kondomer på settet 

selger ikke, men hiv sprer seg blant skuespillerne. Meningene er delte 

om hvordan problemet bør angripes. Sharon Mitchell driver Adult 

Industry Health Care Foundation. Hun forsøker å få industrien til 

å ta i bruk kondomer frivillig. Hun 

tilbyr dessuten frivillig hivtest til skuespillerne 

minst en gang i måneden. 

Kondom og porno går imidlertid ikke 

sammen, mener industrien selv. Porno 

er fantasioppfyllelse og brukerne 

ønsker ikke å bli konfrontert med 

virkeligheten, hevder representanter 

for industrien. De frykter at dersom 

kondomer blir tvunget på skuespillerne 

kommer industrien til å gå under 

jorden. Filmer med kondom kommer 

ikke til å selge. Ikke alle er enig. En annen organisasjon: The AIDS 

Healthcare Foundation har nå gått til sak mot flere store pornoselskaper 

og helsemyndighetene i California for å tvinge frem en lov som 

skal påby kondombruk på pornofilmsettene. [The Body] 

Prostitusjon 

Myndighetene i det lille afrikanske landet Malawi har satt i gang 

et prosjekt for å begrense prostitusjonen i landet og på den måten 

forebygge hiv og aids. Kvinnene 

i landet er særlig utsatt for smitte 

og fattigdom driver mange av 

kvinnene ut i prostitusjonen. 

Myndighetene ønsker nå å gi prostituerte 

mikrolån til å starte sine 

egne forretninger mot at de slutter 

som prostituerte. Tanken er at en 

slik myndiggjøringsprosess vil begrense 

sexhandelen og dermed også 

spredningen av viruset. Kritikerne 

av prosjektet hevder at mikrolån 

ikke er nok. I et land der kvinners 

muligheter begrenses på alle måter, 

trengs strukturelle tiltak for å legge 

forholdene til rette slik at de kan 

realisere sine drømmer og visjoner 

på alle arenaer, ikke bare dem som 

tradisjonelt forbeholdt kvinner. 

Hva skal en kvinne med lån dersom 

det bare er prostitusjonen som 

er åpen for henne? [Irin News]

Annie hedret 

10. november hedret tidligere Nobelfredsprisvinnere 

Annie lennox med 

prisen Woman of peace for 2009. 

lennox får prisen for sin kampanje 

siNG, som har samlet inn mer enn 

to millioner dollar for å skape 

bevissthet omkring hva hiv og aids 

gjør med livene til kvinner og barn 

verden over. siNG jobber i tandem 

med blant andre den sørafrikanske 

treatment Action Campaign for å 

informere, teste og behandle folk 

i ulike sørafrikanske lokalsamfunn. 

[The Body] 

Folkemord 

Det sørafrikanske kommunistpartiets 

ungdomsorganisasjon har tatt til 

orde for å stevne forrige president 

thabo Mbeki og hans helseminister 

Manto tshabalala-Msimang for retten, 

anklaget for folkemord. Årsaken er 

at dødstallene steg under Mbeki og 

helseministeren nektet å rulle ut 

ARv-behandling i stor skala. Regjeringspartiet 

ANC støtter ikke kommunistenes 

aksjon. [Mail &Guardian] 

A 

”sitatet... 

Du legger den kondomen 

i veska di, og redder ditt 

eget jævla liv 

Lady Gaga 

Usa sTorBriTaNNia 

I løpet av de siste to og et 

halvt årene har åtte nyfødte 

barn testet positivt 

for hiv i delstaten Indiana 

i USA. 

[The Body] 

Opptil 25 prosent av alle 

hivpositive i Storbritannia 

er udiagnostiserte, hevder 

landets helsemyndigheter. 

I Europa kan mørketallene 

representere 50 prosent 

av alle hivsmittede. Britene 

vurderer derfor å innføre 

rutinemesige hivtester for 

å begrense epidemien. 

[Avert] 

verdeN i Tall 

KeNYa 

MosAiKK 

Kenyanske helsemyndigheter 

har satt seg som 

mål å teste 80 prosent av 

landets befolkning for hiv 

innen utgangen av 2010. 

En dør til dør-aksjon 

startet i november i fjor 

og innen utgangen av 

2009 var 1,5 millioner 

mennesker testet. 

[The Body] 

i portugal har antall nye hivtilfeller gått ned fra 1.400 i 2000 

til 400 i 2006. i UsA kjenner 20–25 % av hivpositive ikke 

sin hivstatus. 3.900 nye registrerte tilfeller av hiv i oceania i 

løpet av 2008. 170.000 nye registrerte tilfeller av hiv i latin- 

Amerika i løpet av 2008. (Kilder: Aftenposten og Unaids) 


På Aksept kan du være 

positiv sammen med 

andre i stedet for 

å være positiv alene. 

www.aksept.org 

HIV-Fondet har søknadsfrist 1. mai 

Hivfondet gir bistand til enkeltpersoner bosatt 

i Norge som er hivpositive eller aidssyke, 

samt til avgrensede forskningsrelaterte 

oppgaver. Stiftelsen gir ikke bistand til tiltak 

eller forhold som det påhviler det offentlige 

å dekke. 

For fullstendig utlysning og søknadsskjema se 

www.hivfondet.no 

eller ring HivNorge.

soldater 

Tidlig i november vedtok 

den sørafrikanske regjeringen 

å tillate hivpositive 

å tjenestgjøre i landets 

væpnede styrker. Praksis 

tidligere har vært å nekte 

hivpositive denne retten, men 

landets Høyesterett erklærte 

denne praksisen å være i strid med 

grunnloven i 2008. [The Body] 

tallene stiger 

Den sørafrikanske helseministeren Aaron Motsoaledi 

uttalte i november at aidsrelaterte dødsfall i 

landet har steget med 32 prosent siden 2004. Motsoaledi 

mente at dersom den forrige administrasjonen 

under Thabo Mbeki hadde handlet annerledes 

ville situasjonen i landet ha vært mindre katastrofal. 

Den nye administrasjonen har som målsetting 

å halvere antallet nydiagnostiserte og sørge 

for behandling til minst 80 prosent av dem som 

trenger det innen utgangen av 2011. 5,7 millioner 

mennesker lever med hiv i Sør-Afrika. [Avert] 

Mennene må med 

Sørafrikanske myndigheter har forstått at de må 

drive hivforebyggende arbeid utenfor helsesentrene. 

De er det for det meste kvinnene som bruker 

og sørafrikanske menn blir dermed i alt for liten 

grad mobilisert i kampen mot hiv og aids. Nå har 

Men and AIDS- enheten ved Witwatersrand Universitet 

i Johannesburg bestemt seg for å gjøre noe 

med saken: Nå tar informantene med seg tester, 

kondomer og informasjon ut til stedene der menn 

ferdes: på fotballkamper, barer og herberger hvor 

menn bor. [The Body] 

Folkemord 

Siden februar 2008 har the International Community 

og Women living with hiv (ICW) kunnet 

dokumentere femten tilfeller av at hivpositive kvinner 

har blitt sterilisert uten samtykke i Namibia i 

det sørlige Afrika. Namibiske kvinneorganisasjoner 

sier dette er et klart brudd på kvinners menneskelige 

rettigheter i landet og har siden oktober 2009 

kjempet for at praksisen bør opphøre. [ICW] 

vanskelig 

Givergleden seer ut til å være på retur. Fra 2006 til 

2008 gikk de frivillige gavene til hiv- og aidsarbeid 

ned med tre prosent i USA og hele sju prosent i 

Europa, ifølge bladet Poz. 

VERDEN RUNDT 

terrorist 

Hivpositive Daniel Allen risikerer 

fengsel for å ha brutt amerikanske 

anti-terror lover. Han 

bet en nabo under en alvorlig 

krangel 18. oktober 2009. Offerets 

advokat hevder at hiv er å 

betrakte som ”en innretning som 

er tenkt eller har til hensikt å frigjøre 

en skadelig biologisk materie.” 

Bittet er å betrakte som et forsøk på å 

spre viruset og det strider altså mot amerikanske 

antiterror lover, ifølge offerets advokater. Allen 

risikerer 15 års fengsel. [The Body] 

viktig årsak 

Aids er den viktigste dødsårsaken blant kvinner 

mellom 15 og 44 år på verdensbasis, rapporterer 

Verdens helseorganisasjon. Ubeskyttet sex utgjør en 

stor helserisiko for kvinner i fertil alder. Dessuten 

har kvinner mindre tilgang på helsetjenester gjennom 

hele livet enn det menn har. [The Body] 

Får ikke lov 

I dag har britiske foreldre rett til å nekte sine barn 

å delta i skolens seksualundervisning helt til de har 

fylt 19. Da er denne undervisningen obligatorisk. 

[Avert] 

ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK 

Hold vekten! 

MosAiKK 

En ny amerikansk studie antyder at 

overvektige hivpositive har mindre 

utbytte av medisinsk behandling enn 

hivpositive som holder seg innenfor 

normalvekten. Forskeren Nancy Crum- 

Cianflone som jobber ved the Navy 

Medical Center in San Diego, California 

USA har nettopp utgitt en rapport om 

temaet. Rapporten kan blant annet 

slå fast at overvektige hivpositive på 

antiretroviral behandling generelt har 

lavere CD4-celletall enn hivpositive som 

holder seg innenfor normalvekten. Rapporten 

konstaterer også at overvektige 

hivpositive får lavere økning av CD4celletallene 

etter påbegynt behandling 

enn det hivpositive med normalvekt 

gjør. Det betyr at deres immunapparat 

ikke styrkes i samme grad. [The Body] 

ignorert 

Forekomsten av hiv blant menn som har 

sex med menn (MSM) i Kenya ligger på 

15,6 prosent. Forekomsten i den generelle 

befolkningen er 7,5 prosent. I Sudan 

er de tilsvarende tallene 8.8 prosent 

for MSM, mot 1,3 prosent blant menn 

i normalbefolkningen, i Malawi 21,4 

prosent, mot nær 12 prosent for menn i 

normalbefolkningen. I Senegal er forekomsten 

av hiv 21 ganger høyere blant 

MSM enn blant andre menn. Dette 

hevder forskeren Chris Beyrer ved Johns 

Hopkins Bloomberg School of Public 

Health i USA. Homofile afrikanere er 

svært utsatt for smitte og en inntil nylig 

ignorert og fortiet risikogruppe. Det 

trengs en homofil frigjøringsprosess for å 

forebygge hiv på kontinentet. Kriminalisering, 

forfølgelse og stigmatisering 

av hiv så vel som av homofile tvinger 

epidemien under jorda. [The Body] 

positiv • NR 1 – 2010 9 

FOTO: CRESTOCK

10 

Når livet har en hold 

Et liv MED Hiv UNGDoMsGRUppE spillER tEAtER oM Hiv oG AiDs i AsKiM 

positiv • NR 1 – 2010

arhetsdato 

Burde man heller se en musikal fremfor å lese 

en forskningsrapport eller høre akademiske 

fordrag for å forstå hva hiv og aids dreier seg 

om? Ja, mener ungdommene i Ungdommens 

Musikkteater i Askim. De har nettopp satt opp 

musikalen Rent i Askim kulturhus. 

FOTO: ANDRÉ TEIG 

rent er en rockeopera som drøfter store, 

eksistensielle spørsmål. Hiv og aids er 

helt sentrale motiver i forestillingen. 

Det unike med Rent er at hiv og aids fremstilles 

som en del av den fellesmenneskelige erfaringen, 

som en del av de eksistensielle utfordringene 

som angår alle mennesker, ikke bare noen få 

utdefinerte grupper som homofile og rusbrukere. 

Det kan være en nødvendig påminnelse, for som 

regissøren Annelie Sollie sier det: 

– Det å være hivpositiv er å leve med stigma. 

Før jeg begynte med denne forestillingen var hiv 

noe som ikke angikk meg. Jeg er ikke homofil 

eller sprøytebruker. Hiv handlet ikke om meg. 

Aids – en metafor 

Oppsetningen av Rent bidro til å endre på 

det. Stykket og forestillingene, også den som 

ble oppført fire kvelder i Askim i begynnelsen 

av mars i år, fremhever sterkt en ”carpe diemtematikk,” 

eller grip dagen, gjør noe, lev livet, 

skap noe før det er for sent! Når stykket handler 

om å gripe dagen i New Yorks kunstnermiljø på 

1990-tallet og flere av de sentrale rollefigurene 

er hivpositive, blir tematikken enda mer 

påtrengende. Det haster med å gripe dagen 

før vi dør. Men døden gjelder alle, ikke bare 

hivpositive, for ingen vet noe om når vi skal 

dø. I tillegg til å være en dødelig diagnose, blir 

hiv og aids også en metafor for at det haster 

å leve, det haster å skape. Det gjelder for alle 

mennesker. 

Slik sett blir hiv og aids en del av den 

fellesmenneskelige erfaringen i Rent. Det gjør 

stykket spennende og annerledes sett fra en 

hivpolitisk synsvinkel. Hivpositive er ikke ”de 

andre” i denne rockeoperaen, de er en sentral 

del av det menneskelige fellesskapet. En av 

ungdommene, Anne Lindholm, sa det slik da 

Positiv møtte en del av de unge skuespillerne til 

samtale etter at forestillingsrekken var avsluttet: 

– Når livet har holdbarhetsdato, er det mye som 

skal gjøres før det tar slutt. Da haster det! 

Rent ble skrevet av Jonathan Larson på 

begynnelsen av 1990-tallet, og fikk sin aller 

første oppsetning i New York i 1994. Tematisk 

bygger musikalen på Puccinis opera La Bohème 

som hadde premiere 100 år før Rent. Men mens 

La Bohéme foregår i Paris og sykdommen som 

krever at man griper dagen er tuberkulose, er 

Kornelia S. Haugen spiller Mimi, “eksotisk” danser 

og hivpositiv. 


handlingen i Rent lagt til The Lower East Side 

i New York, og sykdommen som gjør det å leve 

så presserende er altså aids. De litt miserable 

eksistensene er de samme. Larson bygger noen 

av sine karakterer nokså direkte på Puccinis, 

men dette er egentlig bare med på å understreke 

det allmennmenneskelige i tematikken og 

stykket. 

Forestillingen i Askim bygget på en norsk 

versjon i oversettelse av Håvard Rem. Den 

norske versjonen ble foretrukket først og fremst 

av hensyn til publikum. 

Flere følsomme temaer 

Hiv og aids er ikke de eneste ”følsomme” 

eller kontroversielle temaene Rent setter på 

dagsordenen. Også det som den gang var 

”tabuområder”, som homofili, prostitusjon og 

rus, går igjen som motiver i stykket. Så hva får 

et foreldredrevet ensemble som Ungdommens 

Musikkteater i en liten by som Askim til å 

sette opp dette stykket, tilsynelatende så langt 

fra norsk småbyvirkelighet som det er mulig å 

komme? 

Musikken er viktig. Det er låter som 

slår og fenger og fungerer ypperlig innenfor 

de rammene forestillingen beskriver. Det 

at nesten hele historien dessuten formidles 

gjennom sangene er også en utfordring som 

ungdommene i Indre Østfold tente på. Men 

mest av alt tente de nok på tematikken, de 

utfordringene alle mennesker stilles overfor når 

det gjelder å leve, skape, få noe ut av livet. 

Ungdommens Musikkteater ble startet i 

2002. Skuespillerne er fra 13 til 26 og de fleste 

er jenter, men fem gutter er med etter å ha 

våget seg utenfor kravene til gutterollen. I styret 

sitter engasjerte foreldre. 

Rent er den åttende produksjonen teateret 

har satt opp siden starten. Blant tidligere 

oppsetninger er for eksempel Hair. Både 

foreldrene som er til stede under samtalen vår, 

regissøren og skuespillerne selv synes Rent er 

nærere og mer relevant for deres liv og dagens 

sosiale virkelighet, enn hippiemusikalen fra 

60-tallet. 

Forestillingen gikk over fire dager, og 

både ungdommene selv og styret ble nok litt 

skuffet over at bare omtrent 500 betalende 

tilskuere fant veien til kulturhuset i Askim disse 

vinterdagene. Slik er det når man i tillegg til 


12 

det kunstneriske også må stå for det meste av 

den utadrettete virksomheten, markedsføring 

og salg. Det ene har lett for å gå på bekostning 

av det andre, og i Askim valgte man nok å 

prioritere det kunstneriske. 

økt kunnskap om hiv? 

Men har arbeidet med forestillingen forandret 

ungdommenes syn på mennesker som lever 

med hiv? Har de fått økt kunnskap om hiv og 

aids etter å ha deltatt i et stykke som på akkurat 

dette området formidler foreldet kunnskap? 

“ 

Unge 

som må 

beskytte seg, 

nås ikke... 

Rent foregår jo på begynnelsen av 1990-tallet, 

før medisinene kom, mens det å få konstatert 

hivsmitte fremdeles var en sikker dødsdom! 

Ingen av ungdommene kjenner noen som 

lever med hiv. – I hvert fall ikke som vi vet om, 

sier Marte Helene Gabrielsen. Ungdommene 

er klar over at hiv kan ramme alle, men sier 

at de ikke hører noe om hiv i Norge. De 

mangler informasjon, og føler at hiv på mange 

måter er en hemmelighet, et ikke-tema i den 

offentlige diskusjonen. De hadde ikke tenkt 

på det i utgangspunktet, men mener i ettertid 

at en oppsetning som Rent kan være med 

å endre på dette, få diskusjonen om hiv på 

dagsordenen igjen og fordommene frem i lyset. 

De er overbevist om at taushet rundt hiv og 

at sykdommen nærmest er et ikke-tema i den 


offentlige debatten bygger opp om fordommer 

mot hivpositive. 

identifikasjon 

Når de snakker om hvordan et teaterstykke, en 

musikal som Rent kan være med å endre dette, 

blir identifikasjon et sentralt begrep. De som 

står på scenen identifiserer seg med personene 

de spiller, og er nødt til å kjenne og føle på 

hvordan de tror det er å leve med hiv. De må 

forestille seg et liv med hiv med utgangspunkt 

i seg selv. Det alene er en vei til ny erkjennelse 

og er med på å skape større forståelse for dem 

som faktisk gjør det, større forståelse for hva det 

betyr å leve med stigma. Det at skuespillerne 

også har stått på scenen som en slags 

hverdagsmennesker, ungdommer i sine egne, 

dagligdagse klær, har også bidratt til å redusere 

avstanden mellom scene og sal. Publikum kan 

lett identifisere seg med karakterene på scenen 

og dermed få en nærgående opplevelse av deres 

liv. 

– Skuespillerne har fått ta i bruk egne 

erfaringer når de fylte rollene sine, sier regissør 

Anneli Sollie. En av dem var for eksempel en 

tidligere rusbruker som hadde vært rusfri i to år. 

Hans tolkning av sin rolle brakte en realisme til 

oppsetningen som var med på å løfte helheten. 

Sollie forteller at hun har jobbet med hver 

enkelt skuespiller individuelt, slik at de skulle 

våge å gjøre temaene og følelsene i stykket 

hverdagslige og virkelighetsnære. 

Det trengs om vi skal tro Daniel Sandvik. 

Han spiller rollen som Mark i oppsetningen i 

Askim. – Gutter under 24 år vet ingen ting om 

hiv og aids, hevder han. – Vi snakket nesten 

ikke om hiv i seksualundervisningen på skolen, 

fortsetter han. – De som trenger informasjon, 

ungdom som må beskytte seg, nås ikke. Rent 

kan være med å forandre på dette. 

Mangler kunnskap 

Det betyr ikke at ungdommene i Ungdommens 

Musikkteater vet alt om hiv og hvordan det er 

å leve med hiv, de heller. Flere gir for eksempel 

uttrykk for at de ikke ante at man kunne 

forvente seg en nokså normal livslengde selv om 

man var hivsmittet. 

– Hiv og aids relateres ikke til Norge, sier 

Marte Mortensen Bjartveit, når vi hører om hiv 

så hører vi om Afrika. Da blir sykdommen også 

FOTO: ARNE WALDERHAUG 

FOTO: ANDRÉ TEIG

Ungdommens Musikkteater i Askim ved et utvalg av dem. Fra venstre: Anne Lindholm, Marte Mortensen Bjartveit, regissør 

Anneli Sollie, Marte Helene Gabrielsen, Vilde Therese Teig, Rose Mortensen Bjartveit, Kornelia S. Haugen, Rebecca Krogstad 

Hasselgård, Daniel Sandvik. Simen Hansen var også til stede under samtalen, men måtte gå før bildet ble tatt. 

For å alminneliggjøre og hverdagsliggjøre handlingen, stilte ensemblet på scenen i egne klær, ikke spesiallagete kostymer. 


noe som bare angår oss på avstand. Vi trenger 

å høre mer om situasjonen for mennesker som 

lever med hiv her i landet. Og, legger hun til, 

vi trenger å høre at hiv angår oss, for vi kan jo 

også bli smittet. 

Deretter følger en replikkutveksling om det 

å bli kåt, og det å skulle snakke med kjæresten 

om hiv og kondombruk, og det å skulle 

beskytte seg. Hvordan gjøre det på best måte, 

hvordan krysse den barrieren det er å våge 

snakke med den som på mange måter står en 

nærmest? 

Kunst kan bidra 

Kunst, ikke bare teater, kan altså bidra til å 

endre dette, gjøre hiv mer virkelighetsnært, 

gjøre hiv til noe som angår en. Slik har 

Rent fungert for de unge skuespillerne i 

Ungdommens Musikkteater, og tror de, en 

del av publikummerne. Det er ungdommene 

glade for, for åpenhet trengs. – Hadde vi 

hatt mer kunnskap om dette hadde vi ikke 

gjort stigmatiserende ting som å være redde 

for å gå på offentlige doer, sier Marte Helene 

Gabrielsen. De vet alle at slikt er tøys, men 

likevel ligger frykten der på lur. Ingen av de 

tilstedeværende, heller ikke de voksne fra styret, 

var klar over at en hivpositiv kvinne kan få barn 

uten å smitte babyen sin. 

Listen over alt de ikke vet, kunne 

vært gjort lenger. I så måte representerer 

ungdommene i Ungdommens Musikkteater 

sikkert et gjennomsnitt av norske tenåringers 

kunnskapsnivå om hiv og aids. 

Poenget er at de har lært gjennom å være 

med på oppsetningen av Rent i Askim og de 

håper å kunne formidle denne kunnskapen 

videre. Kunst er nemlig også med på å 

redusere stigmaet, nettopp fordi kunst skaper 

identifikasjon og opplevelse innenfra. Ikke 

minst av den grunn setter Ungdommens 

Musikkteater sin lit til forhandlingene de 

skal i gang med om å ta stykket ut på veien. 

En eventuell turne skal presentere Rent, 

enten i en lettere teateroppsetning eller som 

konsertversjon. De ønsker at flere skal få 

oppleve et strålende stykke og bra rockemusikk. 

Ingen av dem har noe i mot at de samtidig 

kanskje er med på å bryte ned fordommer mot 

hivpositive heller. 


14 

Rose Mortensen Bjartveit som Joanne, lesbisk advokat 

og partner til Maureen (i telefonen) en biseksuell 

performance-artist som spilles av Anne Lindholm. 




pRoFilEN KJEtil sAGAFoss (23) oG toBiAs FRøystAD (21) - pRoGRAMlEDERE FoR tv2s UNGDoMspRoGRAM 

16 


Kjetil sagafoss (23) og tobias Frøystad 

(21) programledere for tv2s 

ungdomsprogram ”Waschera” og 

verter for HivNorges gallakonsert på 

verdens aidsdag 1. desember 2009. 

Hvorfor sa dere ja til å være vertskap for HivNorges 

artistgalla på Verdens aidsdag? 

Først og fremst fordi vi ble spurt, men også 

fordi det var en flott ting å være med på. Hiv og 

aids er tabubelagt. Det er flott å kunne bidra til 

å få satt problemene på dagsordenen. Ungdom 

i Norge vet jo ingenting om hiv og aids. De vet 

ikke hva som kommer først en gang, hiv eller 

aids. De vet ikke hvordan de kan bli smittet 

eller at hiv kan ramme alle. Og kommer de til 

legen og ber om en hivtest, så må de nærmest 

ha krysset av for at de har hatt sex med en narkoman 

eller en afrikaner for at de skal få lov til 

å ta en hivtest. Slikt går ikke an. Når legene har 

slike holdninger, er det ikke til å undres over at 

vanlige folk og ungdom har fordommer mot 

hivpositive heller. 

Hva overrasket dere mest når dere jobbet med 

dette prosjektet? 

Kanskje først og fremst hvor lite vi selv visste. 

Vi trodde for eksempel begge to at hiv fortsatt 

fører rakt i døden. Vi visse ingen ting om 

medisinering og at man nå kan leve lenge og 

relativt normalt med hiv uten å bli syk selv. 

Wascher med 

hiv og aids a’? 

Derfor visste vil heller ikke at behandlingen 

med medisiner har store konsekvenser for 

måten du må leve livet ditt på. Vi er nokså 

sjokka over at vi selv fremdeles assosierer hiv og 

aids med aper, Afrika, homser og sprøytenarkomane, 

når alle kan få det. Dessuten er vi veldig 

overrasket over hvor lite ungdom vet om hiv. 

De tror jo på alt jo! De tror at hiv smitter via 

en kaffekopp, for eksempel, eller at viruset ble 

produsert av amerikanerne for å utrydde folk 

i Afrika. Mange ungdommer tror dessuten at 

hivpositive skal dø og at de ikke kan få barn. 

Dette gjør sykdommen veldig negativ, og veldig 

farlig. Dermed blir hivpositive farlige også. Og 

kanskje enda verre: Ungdom vet heller ikke 

hvorfor det er viktig å teste seg for hiv når det 

er kjempeviktig å vite om egen hivstatus så tidlig 

som mulig for ikke å smitte andre. Dessuten 

er det jo kjempeviktig å teste seg slik at man 

eventuelt kan komme i gang med medisiner 

om det skulle vise seg at testen er positiv. Det 

vi trenger er at skolen tar tak i dette. Ungdom 

begynner tidlig med sex og derfor må hiv og 

aids inn på læreplanene tidlig på ungdomsskolen 

og så må budskapet gjentas år etter år. Det 

er ikke nok med noen linjer i læreboka og litt 

teknisk informasjon om sex og sykdom i tiende 

klasse. Budskapet må hamres inn hvert år. Da 

får vi kanskje bukt med diskrimineringen av 

hivpositive også. 

Men er egentlig ungdom noen utsatt gruppe, tror 

dere? 

Det vet vi ikke helt, hvor utsatte vi er, men det 

er i hvert fall veldig overraskende hvor lite forholdsregler 

ungdommen selv tar for å forebygge 

smitte. De tror det viktigste de kan gjøre er å ha 

sex med de ”riktige” menneskene. Da blir man 

ikke smittet. Men de riktige menneskene finnes 

jo ikke! Du kan ikke se på et menneske om han 

eller hun er hivpositiv. Siden de du har sex med 

verken er narkomane eller afrikanere, risikerer 

du liksom ikke å få hiv. Men hiv kan jo ramme 

alle! Kondomer kan sprekke. Vi har møtt både 

jenter og gutter som har blitt smittet på den 

måten. Folk kan være smittet uten å vite det 

selv. I en slik sammenheng er det nokså tullete 

at mange leger avviser å gi ungdom en hivtest. 

Det blir liksom hengende et spørsmål igjen i 

lufta om hva i all verden er det for noe farlig eller 

umoralsk eller avvikende du har drevet med 

siden du spør om noe sånt på legekontoret! 

Hva har dette engasjementet betydd for dere? 

Det har vært sterkt å bli kjent med hivpositive. 

Vi har sluttet å tenke på hivsmittede. Nå 

snakker vi i stedet om hivpositive. Det i seg selv 

er bra. Dessuten har det vært fint å bli kjent 

med mennesker som lever med hiv. Flott å få 

bekreftet det vi visste fra før, nemlig at dette er 

alminnelige mennesker som har en veldig sterk 

historie bak seg. Sammen viser de at hiv kan 

ramme hvem som helst. Men vi tenker ikke at 

hivpositive er noe annerledes enn oss. Det er de 

jo heller ikke. 



BilDEt 

Frivillige fra Kinas Røde Kors deltar i et arrangement på Jernbanestasjonen 

i Beijing på verdens aidsdag 1. desember 2009. De 

forlanger at regjeringen tar bedre vare på hivpositive. smitte blant 

menn som har sex med menn øker i Kina, og helsemyndighetene 

ønsker å trappe opp innsatsen. [Foto: China out AFp pHoto]

SMS [SPØRSMÅL SMS MED SVAR] 

[SPØRSMÅL MED SVAR] 

Jeg hadde ubeskyttet analsex ... 

? 

Jeg hadde ubeskyttet analsex med partneren 

min forleden. Jeg er hivpositiv 

med ikke målbar virusmengde og jeg 

har tatt medisinene mine som foreskrevet 

de siste tre årene. Jeg var passiv men det 

var noe blod i min anus etter at vi var ferdig. 

Jeg lurer på risikoen og om partneren min 

burde ha vurdert en slik PEP-behandling? 

Jonas 

PEP-behandlingen, eller post-eksposisjonell behandling 

som det står for, er en behandling med 

hivmedisiner som må igangsettes hurtigst mulig 

etter sannsynlig eller sikker smitteeksposisjon for 

hiv, eksempelvis uplanlagt sædavgang ved samleie 

der den ene er hivpositiv og den andre ikke, eller 

etter uhell med blodsøl fra en hivpositiv osv. Jo 

kortere tid etter man er utsatt for mulig smitte 

man starter PEP, jo større er sjansen for å kunne 

forhindre at infeksjonen etablerer seg. Etter (2-)3 

døgn har ikke PEP vist noen beskyttende effekt. 

Spørsmålet ditt dreier seg vel mer om 

partneren din ble utsatt for reell smitterisiko eller 

ikke. At du står på effektiv hivbehandling med 

20 

? 

Jeg er en kvinne midt i 50-åra og jeg 

leste nettopp på noen nettsider at 

hivpositive kvinner som er kommet i 

overgangsalderen har større risiko for 

benskjørhet. Kan du si noe om det, og hva 

kan jeg eventuelt gjøre for å forebygge dette. 

Unni 

Ja, det er mulig at hivpositive kvinner som har 

kommet i overgangsalderen, har noe større 

risiko for benskjørhet enn hivnegative kvinner 

i samme alder. Men også hivpositive menn ser 

ut til å ha økt forekomst av benskjørhet med 

alderen i forhold til hivnegative menn. 

Man snakker om to hovedgrupper av benskjørhet, 

eller osteoporose, som det også kalles. 

Den ene gruppen er den som kan ramme alle 

med økende alder, dvs. vi taper relativt mer 

benmasse enn vi bygger opp, jo eldre vi blir. 

Denne prosessen går raskere hos kvinnene 

etter overgangsalderen enn hos menn i samme 

alder. Den andre gruppen skyldes spesifikke 

påvirkninger eller sykdommer, for eksempel 

ikke påvisbart virus (i mer enn 6 måneder?), 

reduserer smitterisikoen betydelig. I tillegg er det 

viktig for smitterisikoen at dere ikke har andre 

kjønnssykdommer, noe som vil øke risikoen 

for at partneren din kan ha blitt smittet. I ”The 

Swiss Statement” har sveitsiske helsemyndigheter 

gått ut og sagt at smitterisikoen fra hivpositiv til 

hivnegativ partner, når den hivpositive står på effektiv 

behandling (> 6 mndr med ikke påvisbart 

virus), og det ikke foreligger kjønnssykdommer, 

er så lav, at den er tilnærmet null. Men de sier 

altså ikke at den er null. Dessuten er det meste av 

materialet gjort på heterofile par. 

Vi vet fra risikoanalyser av seksualpraksis at 

det er større smitterisiko ved analt enn vaginalt 

samleie, slik at det er ikke sikkert at antagelsen 

over er like god for menn som har sex med 

menn. Smitterisikoen fra mannlig hivpositiv 

til mannlig hivnegativ partner er muligens noe 

større om den hivpositve står på effektiv HAART 

når paret ikke bruker kondom enn om paret bruker 

kondom. Det er altså mulig at man oppnår 

en tilleggsbeskyttelseseffekt ved å bruke kondom 

selv om man står på effektiv HAART. Sveit- 

lavt inntak av kalsium og vitamin D via kosten, 

høyt alkoholforbruk, røyking, lite fysisk aktivitet, 

kanskje hiv i seg selv ved sin påvirkning på 

immunsystemet, kanskje noen hivmedisiner via 

hormonelle forandringer, bl.a. 

Flere studier har vist at hivpositive har 

lavere bentetthet (som er måleenheten som 

benyttes for å si om man har benskjørhet eller 

ikke), men inntil nylig har det vært vanskelig å 

påvise kliniske konsekvenser av dette i form av 

økt risiko for skjelettbrudd. En studie fra USA 

fra 2008 sammenliknet 8525 hivpositive med 

over 2 mill. hivnegative personer i perioden 

1996-2008, og den viste høyere risiko for 

brudd blant hivpositive i forhold til hivnegative, 

og at risikoen øker med økende alder. Dette 

har man ikke kunnet vise ordentlig tidligere da 

folk ikke levde lenge nok med hivinfeksjonen til 

at dette ble et problem. 

Benskjørhet kan forebygges. Noe forebygges 

allerede i barndommen med riktig kosthold 

og fysisk aktivitet for å nå opp i en høyere 

maks bentetthet, kan man si. For kvinner etter 


serne mener imidlertid at tallene for heterofile 

er overførbare til homofile par. Det vil komme 

flere forskningsresultater som belyser dette i tida 

framover, vil jeg tro. 

For deres vedkommende er nok risikoen for 

at partneren din har blitt smittet lav, men det er 

bare en måte å finne ut av hva som faktisk har 

skjedd i deres tilfelle, og det er hivtest av partneren 

din nå og om 2-3 måneder. Dere bør i alle 

fall bruke kondom inntil testresultatet foreligger. 

Jeg vil nok mene at partneren din ikke behøvde 

PEP om forutsetningene ovenfor stemmer for 

dere. Men vet dere om dere har en kjønnssykdom 

eller ei? Det kan være lurt å sjekke seg for 

det i hvert fall en gang i året, eller oftere om man 

har flere seksualpartnere, og i hvert fall om man 

praktiserer usikker sex med tilfeldige partnere. 

Deretter blir det en sak dere i mellom hvor 

stor risiko for smitteoverføring dere er villige til å 

akseptere i parforholdet, og det er jo da den hivnegative 

som bør få ha siste ordet i den diskusjonen, 

siden det er vedkommende som utsettes for 

en risiko (selv om den her tross alt sannsynligvis 

er meget liten). Dere bør imidlertid diskutere 

Benskjørhet i overgangsalderen 

overgangsalder, er fortsatt kosthold i forhold til 

kalsium, vitamin D og muligens flere sporstoffer 

viktig. Solen er dessuten en viktig kilde til 

vitamin D. Nyt ett kvarter i solen midt på 

dagen og stimuler kroppen til egenproduksjon 

av vitamin D! Og som med alt annet og helse, 

bør man begrense alkoholforbruket og kutte 

røyken. Ellers kan man altså måle bentettheten, 

og vi bør kanskje bli mer proaktive når det 

gjelder å gjøre dette hos kvinner over 50 år – 

og kanskje hos menn også. Benskjørhet kan da 

behandles med spesifikt tilskudd av kalsium og 

vitamin D og flere typer medikamenter der 

såkalte bisfosfonater er førstevalg. Østrogentilskudd 

er ikke lenger like mye brukt selv om 

det reduserer risikoen for benskjørhet, for det 

kan øke risikoen for hjerte-/karsykdom, brystkreft 

og hjerneslag. Det forskes en god del på 

benskjørhet, og det er flere nye, medikamentelle 

behandlingsalternativer tilgjengelig, men 

de er foreløpig ikke førstevalgsmidler. 

Frank O. Pettersen, 

lege, Ullevål universitetssykehus

Bildet er et maleri av Nils pedersen, som åpnet separatutstilling 

på Galleri Rom for idé i oslo 13. mars. Utstillingen varer til 18. 

april. www.nils-ped.net 

dette i samråd med din hivlege og da ta stilling til 

hva dere bør gjøre om dette skjer igjen for i så fall å 

kunne komme i gang så snart som mulig. Hvis det 

skjer oftere enn en gang per måned, blir det imidlertid 

litt meningsløst, for PEP-behandlingen varer i 4 

uker. Da må dere heller se på seksualpraksisen deres. 

I tillegg kommer straffeloven inn i bildet med 

den såkalte hivparagrafen (som for øvrig også gjelder 

andre smittsomme sykdommer, men i praksis vel 

bare er brukt ved risiko for hivsmitte). Det er nemlig 

slik at en hivnegativ person ikke kan samtykke 

juridisk sett i å utsette seg for risiko for hivsmitte. 

Her trengs juridisk spisskompetanse som jeg ikke 

innehar. Om jeg har forstått loven rett og hvordan 

den faktisk praktiseres, kan partneren din i teorien 

saksøke deg for å ha blitt utsatt for smitterisiko 

uavhengig av om han blir smittet eller ei, selv om du 

har vært åpen om din hivstatus, og selv om du står 

på effektiv behandling og dermed i praksis svært lite 

smitteførende. Dette er ugreit, synes jeg, og enda 

vanskeligere for dere å navigere i. Forhåpentligvis er 

det forbedringer i straffeloven på trappene. 

Frank O. Pettersen, 

Lege, Ullevål universitetssykehus 

?Jeg er en ung mann som 

ble smittet for rundt ett år 

siden. Etter dette har jeg 

lest meg opp på en rekke 

nettsider, men blir forvirret 

da forskjelle ”eksperter” sier 

forskjellige ting om når man bør 

begynne på medisiner. 

Roar 

Hei Roar! 

Jeg forstår godt at du kan bli 

forvirret, for det er ulike anbefalinger 

ute og går, og de forandrer seg 

raskt. Dette kan være utfordrende 

for oss som jobber med hiv å følge 

med på også. Imidlertid finnes det 

en rød tråd når man sammenlikner 

nasjonale og internasjonale 

retningslinjer, og jeg skal prøve å 

sammenfatte disse for deg. Det er 

stor variasjon i hvor raskt infeksjonen 

utvikler seg hos den enkelte, 

ILLUSTRASJON: NILS PEDERSEN 

Når bør jeg begynne på medisiner? 

og det gjør at det kan gå kort eller 

lang tid fra smittetidspunkt til 

man bør starte med hivmedisiner. 

For å følge med på hvor raskt 

infeksjonen utvikler seg hos deg, 

måler vi antall CD4-celler du har 

i blodet. Grensen for når man bør 

starte behandling er imidlertid 

ikke helt absolutt. Hvis man ellers 

er såkalt asymptomatisk, dvs. uten 

andre fysiske komplikasjoner til 

hivinfeksjonen, er alle nå enige om 

å starte behandling hvis CD4tallet 

faller under 350. I CD4-tall 

intervallet mellom 350-500 er det 

mer rom for individuelle vurderinger, 

men om man har andre 

sykdommer (for eksempel hepatitt 

B eller C) eller er eldre (over 65 år, 

eller kanskje helt ned til 50 år), vil 

de fleste nå anbefale oppstart av 

behandling også med CD4-tall i 

dette intervallet. Hvis CD4-tallet 

faller raskere enn (50-)100 celler 

per år som tegn på rask og alvorlig 

sykdomsutvikling, kan det også 

være aktuelt å starte behandling 

tidligere enn ved 350. Om man 

er eller ønsker å bli gravid, gjelder 

egne retningslinjer for å forhindre 

smitte til barnet. Virusmengden er 

imidlertid mindre avgjørende for 

når man ønsker å starte behandling, 

men virusmålingen er et 

viktig verktøy for å følge effekten 

av behandlingen. Noen mener 

likevel at man kanskje bør starte 

behandling om man har mer enn 

100.000 viruskopier/ml blod. 

Det er en totalvurdering av 

mange aspekter som ligger bak 

slike retningslinjer, og de vil nødvendigvis 

endre seg over tid etter 

som ny kunnskap kommer til. De 

nye medisinene sies å være gunstigere 

med hensyn på forekomst 

av langtidsbivirkninger enn de 

tidlige hivmedisinene. Dette har 

bidratt til at behandlingsgrensen er 

skjøvet oppover. I tillegg ser man 

at personer lever med hiv lenger og 

dermed blir mer utsatt for andre 

sykdommer som tidligere ikke fikk 

tid til å utvikle seg siden de tidligere 

døde av komplikasjoner til 

hiv. Det ser ut til at noen av disse 

livsstilsykdommene eller alderdomssykdommene 

(for eksempel 

hjerte-/karsykdom) opptrer oftere 

og tidligere hos personer som lever 

med hiv, noe som kan tyde på at 

de framskyndes av selve hivinfeksjonen. 

For å forebygge dette, 

ønsker man derfor å dempe infeksjonsaktiviteten 

ved å behandle hiv 

på et tidligere stadium. 

Frank O. Pettersen 

Lege, Ullevål universitetssykehus 


22 

Bergensfotografen Kay Berg planlegger en stor utstilling 

i Durban i Sør-Afrika under fotball-VM i juni og 

juli. Temaet for utstillingen er hvordan leve med hiv og 

aids i fem verdensdeler. Berg har fotografert mennesker 

som gjør akkurat det, lever med hiv, i fem verdensdeler 

og ett av siktemålene er å vise at hiv rammer grenseløst. 

– Du trenger ikke være afrikaner for å bli smittet 

av hiv, sier Berg, slik mange fattige og stigmatiserte, 

hivsmittede afrikanere ser ut til å tro. 

Det begynte da Berg som nyutdannet fotograf dro på 

fototokt til åtte europeiske byer. I likhet med Bergen 

hadde disse fått status som kulturbyer. På turneen fotograferte 

han europeiske kulturpersonligheter. Resultatet 

ble 165 portretter og en utstilling i hjembyen. – Men 

det ga meg lite, forteller han, det er grenser for hvor 


SØR-AFRIKA. FOTO: KAY BERG 

Engasjement uten grenser 

lenge det er interessant å fotografere kjendiser. 

Neste prosjekt ble derfor å ta kontakt med Kirkens 

Nødhjelp for gjennom fotografiene å bidra til å sette 

aidskatastrofen i Afrika på dagsordenen. På nytt dro 

han på reise, denne gangen til Kenya og Etiopia for å 

fotografere mennesker som levde med hiv og aids eller 

var sterkt berørt av sykdommen på andre måter. Det 

kunne for eksempel handle om friske barn som hadde 

mistet sine foreldre til hiv og aids. 

– Det var en skjellsettende opplevelse, forteller 

Berg, det traff meg imidlertid ikke med full tyngde før 

jeg kom hjem igjen til Bergen. Dét betød at jeg måtte 

en tur til, jeg måtte se mer av afrikanernes evne til å 

leve med hiv og til å leve nå, dagen i dag. Jeg måtte 

dokumentere mer hiv og aids i Afrika. 

Dermed ble det nok en tur. Nå til Timbuktu.

Her dokumenterte han nomadefolket tuaregenes liv. 

For disse bildene ble han tildelt fotoprisen Hasselblad 

Master. Bildene fra Kenya og Etiopia resulterte i boka 

”Infected” i forbindelse med tv-aksjonen i 2001. 

Men Afrika ville ikke slippe taket. Han måtte ut 

igjen, til Sør-Afrika og Malawi, denne gangen. Disse 

bildene ble presentert på den internasjonale aidskonferansen 

i Toronto i 2006 og en utstilling i hjembyen. 

Nok en gang ble det bok og utstilling. Boka InDifference 

kom i 2007 og dokumenterer mennesker som 

lever med hiv og aids i de to landene. Sammen med 

boka følger det med en film om Bergs arbeide og møte 

med menneskene i disse landene. Det har blitt mer 

og mer viktig for Berg å fokusere på hvordan det er å 

leve med hiv i Afrika. Han ønsker å belyse stigmaet forbundet 

med aids i Afrika og han jobber for å redusere 

avstanden mellom dem – afrikanerne, de vi har definert 

som ”de andre” – og oss. 

– Dessuten ble det påtrengende viktig at bildene 

mine ikke skulle fremstå som en lidelsessafari, sier 

MALAWI. FOTO: KAY BERG 

Berg, jeg ønsket ikke å fremstille afrikanere i stereotype 

former som lidende kvinner, sultne barn eller voldelige 

menn. Samtidig er det klart at det er en realitet bak stereotypiene. 

Vanskeligheten er å vise også den virkeligheten 

og samtidig vise at afrikanerne er ressurser også, 

ikke bare passive mottakere. 

– Derfor ble det viktig også å vise sterke mennesker 

som Phumzile Mthembu som selv har hiv, men som 

jobber for å mynddigjøre andre kvinner både for å 

forebygge smitte og for å gi hivpositive kvinner større 

kontroll over egne liv, og dermed bedre sine livsvilkår. 

Dessverre døde Phumzile Mthembu i januar i 2009. 

– Det betyr ikke at bildene ikke skal vise lidelsen, 

verken til kvinnene, barna eller mennene som rammes 

og stigmatiseres av hivepidemien. Det blir viktig å sette 

bildene inn i en sosial sammenheng som gjør de som er 

rammet til mer enn bare ofre. 

Å snakke med menneskene rundt den enkelte hivpositive 

bidro til å redusere stigmatiseringen, oppdaget 

Berg. Å vise at han ikke var redd, likeså. Han startet 


24 

alltid med å gi de han skulle fotografere en klem. De 

reagerte de hivnegative på. Var han ikke redd smitte? 

Turen til Sør-Afrika og Malawi ga Berg ambisjoner. 

Han vil forsøke å få aids i Afrika tilbake på dagsordenen, 

vekke vesten fra likegyldigheten mot katastrofen i 

Afrika. – Nesten en hel generasjon er borte i afrikanske 

land, sier han, i mange familier er det bare barna og 

besteforeldrene igjen. 

Samtidig vil han fortelle afrikanerne at man ikke 

trenger å være afrikaner for å få hiv eller aids. Nå skal 

han reise til København og Bangkok, New York og Los 

Angeles, fra før har han vært i Sydney, Paris og Lisboa 

for å portrettere hivpositive og aidssyke. Hundre av 

bildene skal vises på en utstilling under fotball-VM i 

Durban og Sør-Afrika i juni og juli. Berg ønsker også 

å komme i kontakt med norske hivpositive som kunne 

tenke seg å være med på hans fotoprosjekt. 

– Jeg har tenkt at 20 prosent av bildene skal være 

fra Afrika, resten fra den øvrige verden. På den måten 

håper jeg å kunne bidra til å bevisstgjøre afrikanerne 


om at hiv og aids kan ramme alle, ikke bare afrikanere. 

Det kan kanskje være et bidrag til å redusere stigmatiseringen, 

og vise at sykdommen er grenseløs. 

Ambisjonene stopper imidlertid ikke der. Gjennom 

å kontrastere bildene fra vesten med bildene av afrikanerne 

og asiatene ønsker Berge også å belyse ulikhetene 

i livssituasjon og ikke minst forventet levealder mellom 

vestens hivpositive og Afrikas og Asias. I vesten har vi 

medisiner, i Afrika og Asia er det bare en liten andel 

av dem som har behov for medisiner som har tilgang. 

Hvorfor er det slik? Er afrikanerne og asiatene mindre 

verdt? 

– Jeg skulle ønske at afrikanerne og asiatene selv 

tok opp disse forholdene og begynte å stille krav til 

verdenssamfunnet, sier Berg, og så skulle jeg gjerne ha 

sett at hiv og aids igjen ble førstesidestoff verden over. 


ETIOPIA. FOTO: KAY BERG

PORTUGAL, KINA, FRANKRIKE, AUSTRALIA. FOTO: KAY BERG 


Ny vAKsiNE 

Bedre livskvalitet 

En vaksine som kan gi mennesker som lever med hiv medisinfrie perioder, prøves nå ut ved 

Ullevål sykehus. Dette vil kunne bidra til å gi hivpositive bedre helse og bedre livskvalitet i 

løpet av få år. 

Foreløpig handler det om en såkalt 

terapeutisk vaksine, men på sikt vil 

forskningen til det norske bioteknologiske 

selskapet Bionor Immuno kunne resultere i en 

beskyttende vaksine. Det vil få store konsekvenser 

for forebyggingen av hiv og aids. Slik situasjonen 

er per i dag, vil den samme forskningen 

kunne bidra til å gi hivpositive bedre helse og 

bedre livskvalitet i løpet av få år. 

Dette tror Per Bengtsson, visepresident 

og sjef for utviklingsdelen i avdelingen for 

forskning og utvikling i selskapet. Han er også 

CMO – eller chief medical officer. – Det betyr 

at jeg er lege i bunn og blant annet har ansvaret 

for at menneskene som deltar i forskningen vår 

får den nødvendige medisinske oppfølgingen 

for å ta vare på helsen sin, forklarer han. 

Bengtsson forteller at forsøkene Bionor 

Immuno gjennomfører baserer seg på en 

oppdagelse grunnleggeren av selskapet, Birger 

Sørensen, har gjort. Enkelt forklart handler det 

om at visse bestanddeler av hiv er mer sårbare 

enn andre deler av viruset. Dette er blant annet 

områder som ikke forandrer seg når viruset 

muterer. – Disse områdene kan ikke forandre 

seg uten at viruset får alvorlige skader, forklarer 

Bengtsson. – Kan vi angripe på disse stabile 

områdene, kan vi langt på vei uskadeliggjøre 

viruset eller i hvert fall redusere effekten av 

viruset. 

Kloner 

– Dette er den ene måten vi jobber på, fortsetter 

Bengtsson, – den andre er å utvikle en 

terapeutisk vaksine som hjelper kroppen til å 

produsere de cellene som angriper viruset. Hiv 

forhindrer kroppen i å gjøre dette. En terapeu- 

26 

tisk vaksine hjelper kroppen til å reprodusere 

disse angrepscellene ved hjelp av kloninger eller 

eksakte kopier av de effektive angrepscellene. 

Dette danner utgangspunktet for Bionor 

Immunos vaksine Vacc-4x, som blant annet er 

prøvd ut på 40 hivpositive pasienter ved Ullevål 

sykehus i Oslo. 

– Resultatene av disse forsøkene er meget 

lovende, forteller Bengtsson. 40 pasienter 

deltok. Disse ble delt inn i to grupper. Den ene 

halvparten ble satt på høy dosering av Vacc-4x, 

den andre på lav. For begge gruppene viste det 

seg at vaksinen stimulerte til økt CD4-celleproduskjon 

i kroppen. Begge gruppene tok deretter 

– under kontrollerte forhold – et avbrekk i 

behandlingen med antiretroviraler. 

sensasjonelle resultater 

– Det vi vanligvis ser hos pasienter som av ulike 

grunner stopper med HAART-behandlingen 

er at CD4-tallene raser raskt. Det skjedde ikke 

med pasientene som hadde fått Vacc-4x på Ullevål, 

forteller Bengtsson. – I de beste tilfellene 

kunne pasienten klare seg uten HAART i 31 

”vår vaksine vil 

redusere 

effekten av 

hivsmitten hos 

den enkelte 

pasienten...” 

Per Bengtsson, 

Bionor Immuno 


måneder uten noen signifikant reduksjon i CD- 

4-tallene. Ingen andre vaksiner har oppnådd 

slike resultater. 

– Det betyr for det første at vår vaksine 

reduserer effekten av hiv hos den enkelte 

pasienten, slår Bengtsson fast. – For det andre 

oppdaget vi at vaksinen også fungerte som den 

skulle i de 10-15 prosentene av hivpositive 

pasienter som ikke fikk øket CD-4-tall eller 

redusert virusmengde gjennom behandling 

med HAART. Her stimulerte vår terapeutiske 

vaksine immunforsvaret til pasientene i denne 

gruppen til å lege seg selv, og altså øke produksjonen 

av CD-4 celler. 

Bengtsson mener dette vil ha stor betydning 

for bruken av medisiner i fremtiden. Det 

betyr nemlig at pasientene kan ta seg fri fra 

HAART-behandlingen i perioder uten at viruset 

får mulighet til å utvikle resistens mot medisinene. 

Det betyr for det første at pasientene 

vil få ferie fra det stresset det ofte er å leve på 

medisiner – noen ganger med store bivirkninger 

– og dermed få forbedret sin livskvalitet. 

For det andre betyr det at virusets muligheter 

til å utvikle resistens vil bli redusert, og det vil 

bli mindre behov for hele tiden å finne nye 

HAART-alternativer for pasientene. 

Ny og større studie nødvendig 

Problemet med Ullevål-studien er imidlertid 

at den mangler en placebo-gruppe – altså en 

gruppe som fikk vannoppløsning mens de 

trodde de fikk riktig vaksine – og studien blir 

derfor ikke anerkjent i akademiske kretser. 

– Derfor har vi satt i gang et tilsvarende 

forsøk med en placebogruppe med pasienter fra 

fem land, inklusive USA, forteller Bengtsson. – 

ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK

uten medisiner 

Her vil det delta 137 pasienter. Resultatene fra 

denne studien vil foreligge i august i år. 

Dersom resultater her bekrefter resultatene 

i Ullevål-studien, og det forventer Bengtsson, 

vil det bli enklere å forsvare en større studie 

som kan danne grunnlag for å bruke Vacc-4x på 

større befolkningsgrupper. – Da er vi plutselig 

et stort steg nærmere et medikament som kan 

brukes i stor skala, og redusere effekten av hiv 

betydelig, håper Bengtsson. 

– Vi kommer også til å se på pasienter som 

ikke har begynt med HAART. Målet her er 

å prøve å forlenge tiden de kan gå uten at de 

trenger å begynne med HAART. Vi har en forventning 

om at denne pasientgruppen kommer 

til å svare bedre på vaksinen enn de gruppene 

som er sykere. 

Kombinasjonsmuligheter 

Han understreker imidlertid at Vacc-4x ikke er 

en kur. Men Bengtsson har forhåpninger til at 

denne terapeutiske vaksinen skal kunne brukes 

i kombinasjon med andre medisiner Bionor 

Immuno er i ferd med å utvikle. 

– Vi forsker på ulike måter å angripe viruset på, 

og i kombinasjon med Vacc-4x vil disse medisinene 

fungere godt, for å styrke immunforsvaret 

hos den enkelte smittede. Det gjør vi blant 

annet gjennom å uskadeliggjøre viruset ved å 

”stikke” der det har størst effekt, for eksempel 

ved å angripe og uskadeliggjøre områdene som 

ikke kan endres gjennom mutasjoner uten at 

viruset mister sin infeksjonsevne. 

– For den enkelte pasienten vil dette bety 

et bedre immunforsvar, bedre helse og kanskje 

større uavhengighet av medisiner. Dette vil gi 

bedre livskvalitet uten at smitterisikoen øker. 

På sikt forventer vi at en slik kombinasjon 

også kan ha en forebyggende effekt og redusere 

forekomsten av hiv om man vaksinerer store 

befolkningsgrupper, for eksempel alle tiåringer. 

Dit er det imidlertid langt frem. Det vil ta 

minst ti år før en slik vaksine vil være tilgjengelig 

på markedet. 



28 

MosAiKK 

Likestilling forebygg 

Nesten tretti år etter at hivepidemien 

rammet verden, 

er det forebyggende arbeidet 

fremdeles ikke innrettet mot 

å møte kvinner og jenters 

spesielle behov. 

Dette er årsaken til at aids er den fremste 

dødsårsaken blant verdens kvinner 

mellom 15 og 49 år! Anne Skjelmerud, 

seniorrådgiver og koordinator for spørsmål 

vedrørende hiv og aids i Norad, sier at Unaids 

derfor i lengre tid har jobbet med å konkretisere 

hvordan de bedre skal arbeide med spørsmål 

knyttet til kjønn og likestilling, sier. 

– Det gjelder både å se på den utsatthet 

kvinner og jenter har for å bli hivsmittet, men 

også å se på seksuelle minoriteter, som homofile 

og transpersoner. Det er gledelig at denne planen, 

som er jobbet frem med bred deltakelse fra 

mange aktører, nå lanseres. 

Hun forteller videre at Norge, gjennom 

deltakelse på styremøtene og i andre fora i 

Unaids, har vært aktivt engasjert i denne prosessen. 

I den norske internasjonale hivpolitikken 

er likestilling og fokus på jenter og kvinner helt 

sentralt. 

– Vi er opptatt av at hiv, seksuell og reproduktiv 

helse, og rettigheter må knyttes tett 

sammen. Det inkluderer rett til å bestemme 

over egen seksualitet, og ha tilgang til korrekt 

informasjon og gode tjenester, fortsetter hun. 

Det kan være nødvendig. Statistikken kan 

vise til en lang rekke dystre tall: 70 prosent av 

verdens kvinner utsettes for seksuell vold minst 

en gang i løpet av sitt liv, og har ingen mulighet 

til å kreve bruk av kondom eller andre former 

for sikker sex. I Sør-Afrika, landet med den 

største befolkningen som lever med hiv i verden, 

voldtas en kvinne hvert minutt! 

I Afrika sør for Sahara utgjør kvinnene 60 

prosent av befolkningen som lever med hiv og 

aids, og i Asia økte andelen av kvinner som lever 

med hiv fra 19 prosent i 2000 til 35 prosent 

i 2008. Bare 38 prosent av verdens ungjenter 

vet hvordan de skal beskytte seg. 

Dette er bakgrunnen for at Unaids – FNs 


program for å forebygge hiv og aids – i begynnelsen 

av mars i år lanserte en femårig handlingsplan 

for å sette bekjempelsen av hiv og aids 

blant kvinner tydeligere på dagsordenen. Planen 

skal forplikte verdens regjeringer og myndigheter 

til å fremme det som virkelig forebygger hiv 

og aids, nemlig likestilling og myndiggjøring av 

kvinner. 

Lederen for Unaids, Michel Sidibé, har tidligere 

blant annet uttalt at brutaliteten mange 

kvinner står overfor er hinsides sosialpolitiske 

forhold. Dette handler dypest sett om likestilling 

og rettferdighet. Dette må bli et punkt som 

nedfelles i deltagerlandenes utenrikspolitikk. 

– I vår del av verden er man kanskje ikke 

veldig opptatt av kvinner og hiv, i og med at 

de fleste som smittes er menn. Globalt har det 

derimot lenge vært meget klart at kvinner er 

spesielt utsatt for hiv, og at manglende like- 


stilling og kvinnefrigjøring er tett knyttet til 

hivsmitte, sier Skjelmerud. Hun viser til en 20 

år gammel bok for å understreke at handlingsplanen 

virkelig er et nødvendig skritt i riktig 

retning: – Triple Jeopardy: Women and AIDS 

fra det engelske Panos-instituttet påpekte at 

kvinner blir tredobbelt rammet av hiv og aids; 

som kvinner, mødre og omsorgspersoner. Som 

kvinne er de biologisk mer utsatt for smitte enn 

menn, i tillegg til at de flere steder ikke kan 

bestemme over egen seksualitet. Som mødre 

risikerer de å overføre smitte til sine barn. I 

tillegg har kvinner og jenter ofte hovedbyrden 

med omsorg i hjemmet når noen er syke. Fra en 

slik erkjennelse har det likevel ikke vært enkelt 

å få til virkelige endringer i kvinners stilling 

i samfunn eller familie. Derfor må Unaids ta 

enda større grep og føre an. 

En utfordring med likestilling, mener

er hiv 

Skjelmerud, er at det på den ene siden som noe 

”alle er enige i.” 186 land har sluttet seg til FNs 

kvinnekonvensjon og uttrykker dermed at de 

er for likestilling. På den annen side gjøres det 

alt for lite i praksis for å endre den komplekse 

veven av tradisjoner, religiøse oppfatninger, 

lover og praktisk tilrettelegging som må til om 

det virkelig skal bli endringer. 

– Endringer må skje på alle nivåer, i den 

enkelte familie, i lokalsamfunn og på skoler, 

i parlamentet og i lovverket. Kvinner har en 

nøkkelrolle for å få dette til, men det er også 

viktig å utfordre menn til å tenke gjennom sin 

kjønnsrolleoppfatning, og se at de har et viktig 

ansvar for å bidra til et mer likestilt samfunn, 

noe alle vil ha nytte av, fortsetter seniorrådgiveren 

i Norad. 



Aidskonferanse i Wien 

Den 18. internasjonale konferansen om hiv og aids er i år lagt til 

østerrikes hovedstad, Wien. Den finner sted mellom 18. og 23. juli. 

slagordet for konferansen er ”Menneskerettigheter her og nå!”(Rights 

here, right now!). 

Dette vil etter all sannsynlighet 

prege konferansen, noe som 

kommer til syne i målsettingen 

for konferansen: ”…stigma, diskriminering 

og brudd på menneskelige rettigheter […] 

i tillegg til bruk av straff og iverksettelsen 

av misforståtte politiske linjevalg mot 

viktige, hivutsatte befolkningsgrupper, 

representerer de største hindringene for et 

effektiv svar på hiv.” 

Det er dessuten forventet et større 

fokus på spesifikke vestlige, europeiske 

og nordamerikanske problemstillinger, 

som for eksempel menn som har sex med 

menn, enn hva som fant sted i den forrige 

konferansen, som ble holdt i Mexico City 

i 2008. 

Konferansen i Mexico samlet mer 

enn 20.000 deltagere. Det forventes et 

lignende antall i Wien. I tillegg til den 

akademiske og forskningsmessige delen av 

konferansen, vil det også i Wien være en 

såkalt Global Village, som samler hiv- og 

aidsaktivister fra alle kanter av verden. Her 

samles sexarbeidere og afrikanske homser, 

organisasjoner for hivpositive – heriblant 

HivNorge – livsstilsorganisasjoner og 

politiske organisasjoner innenfor temaene 

hiv, homofili og prostitusjon. Et spennende 

og fargerikt fellesskap, og et viktig sted for 

en organisasjon som HivNorge å knytte 

kontakter. 

Samtidig gir konferansen aktivister, 

politiske aktører og forskere innen både 

medisin og sosiale aspekter ved aids, en 

mulighet til å bli oppdatert på den seneste 

utviklingen, knytte kontakter og finne 

nye samarbeidspartnere. Det unike med 

konferansen er at den er en felles arena for 

alle innenfor hiv og aidsfeltet, uavhengig 

av nivå man jobber på. Dette gjør 

konferansen til en viktig kanal for å holde 

kommunikasjonen mellom aktivismen og 

akademia åpen, pågående og frisk. 

HivNorge vil levere daglige rapporter 

fra Wien på websidene. 



n psykologen 

Ragnar Kværness har 

blant annet jobbet 

hos Alternativ til 

vold hvor han ledet 

Mannstilbudet i Oslo. 

Han er spesialist i 

klinisk psykologi og 

har jobbet opp mot 

rusproblematikk. 

Han jobber nå i xxxdepartementet. 

Fra 1987 til 1989 

jobbet han for Helserådets 

«Seksjon 

for tiltak mot AIDS», 

som var rettet mot 

innsatte. Sammen 

med Kjell Erik 

Øie drev han den 

første støttegruppa 

i Norge for hivpositve 

homofile, som 

Forbundet av 1948 

startet i 1985. 

n Kontakt 

Spørsmål til Kværness 

kan sendes 

på e-post: positiv@ 

hivnorge.no eller 

til Bladet Positiv 

HivNorge, Christian 

Krohgsgate, 34 

0186 Oslo 

30 

PSYKOLOGEN 

Møte med en 

uprofesjonell 

psykolog 

? 

Da jeg for tre år siden fikk vite at jeg var hiv-positiv, 

bestemte jeg meg for å oppsøke en profesjonell 

samtalepartner. Jeg var heldig – trodde jeg først 

– og kom til en psykolog. Jeg fikk tillit til henne 

allerede i første time. Hun var sympatisk, empatisk 

og fikk meg til å føle meg forstått. Kort sagt, det hjalp å gå 

til henne. 

Desto verre ble sviket hennes. Dessverre har jeg noen 

ganger – også etter at jeg fikk vite at jeg var hiv-positiv – 

ikke brukt kondom ved tilfeldig sex. Når det har skjedd 

har jeg blitt knust av skyldfølelse og skam etterpå. Den 

viktigste motivasjonen min for å gå til psykolog var faktisk 

dette: jeg ville bli bedre til å ta ansvar også for andres helse. 

Derfor fortalte jeg psykologen hva jeg hadde gjort. 

Da forandret alt seg. Hun ble veldig usikker, sa hun. 

Og føyde til at hun måtte vurdere å gå videre til en ”annen 

instans” med det. Jeg kjente ikke dama igjen. Og mistet 

både respekten for og tilliten til henne. Trodde hun jeg var 

en slags overjordisk skapning som ikke hadde sex? Hadde 

jeg ikke nettopp snakket med henne om svakhetene, 

vanskene og angstene mine – hvorfor skulle hun ikke være 

i stand til å takle at jeg også kunne gjøre feil i forhold til 

kondombruk? 


Etter noen pinlige og tause minutter – hvor heller ikke 

hun sa noe – reiste jeg meg opp og gikk, rett og slett. Og 

jeg fikk aldri spurt om hva hun mente med ”andre instanser”. 

Om det var politi, smittevernoverlege eller noe annet 

hun tenkte på. 

Hva gjør jeg nå? Har psykologer virkelig lov til å gå 

videre med informasjon som er fortalt i all fortrolighet? 

Hilsen ”Morten” (som har mistet tillit til behandlere) 

Kjære Morten. 

Det var både trist og provoserende å lese brevet ditt. Trist 

at du ble sviktet, og provoserende at en kollega har så dårlig 

dømmekraft og fagetikk. Går hun videre med det du 

fortalte, uten samtykke fra deg, har hun ikke bare dårlig 

fagetikk, hun bryter også loven. 

Psykologer har taushetsplikt. Skal fortrolig informasjon 

bringes videre, skal det skje med klientens samtykke. 

Unntakene er ved nødverge for å hindre fremtidig alvorlig 

forbrytelse – drap og enkelte andre forbrytelser - og en del 

situasjoner beskrevet i barnevernloven. Taushetsplikten 

er helt grunnleggende for å bygge trygghet og tillit i den 

sårbare menneskelige samhandlingen psykoterapi er. 

Ingen deler av lovverket – heller ikke smittevernloven–


gir psykologen anledning til å bryte taushetsplikten i den situasjonen 

du beskriver. Hadde du fortalt om en fremtidig situasjon der 

du planla konkret å ha ubeskyttet sex uten å fortelle vedkommende 

om hiv-statusen, og uten at psykologen klarte å rokke 

på planene dine, kunne det teoretisk tenkes å være annerledes. 

Psykologen kunne da ha påberopt seg å bryte taushetsplikten ut 

fra nødverge for å forhindre 

en fremtidig kriminell 

handling – å utsette en an- 

” selve kjernen i 

psykoterapi er tillit... 

nen person for smitte. Men 

også da var hun på svært 

usikker grunn. Og den hun 

burde tatt kontakt med var 

i så fall din behandlende 

lege. Helst i samarbeid med deg. Legen kan vurdere helheten, 

inkludert grad av smittefare. Og først i en nærmest utenkelig og 

ekstrem akuttsituasjon kunne psykologen overveid å gå til andre 

enn legen din (som politiet). 

Som du ser snakker vi om en så hypotetisk situasjon at den 

trolig aldri ville oppstå. 

Selve kjernen i psykoterapi er tillit. Klienten må ha eller få 

tillit til terapeuten, og i praktisk talt alle terapeutiske prosesser 

er tillit en del av målet: klientens tillit til seg selv og til andre 

mennesker. Uten trygghet mot at fortrolige opplysninger bringes 

videre, kan det rett og slett ikke bli noe terapi. Det blir bare mer 

uttrygghet. 

Situasjonen du kom opp i var både paradoksal og absurd: 

Psykologen overveide å bryte taushetsplikten for å straffe deg 

for handlinger du faktisk ba om hjelp til å ikke gjøre. I tillegg til 

mye annet, er historien din et eksempel på hvor viktig det er at 

terapeuter holder sin egen moralske panikk under kontroll. De 

skal ikke bare sørge for å holde seg oppdatert på lovverket, holde 

høy fagetisk bevissthet og god faglig standard – de må også ha 

god kontakt med egne følelser og egne ”blinde flekker”. Moralsk 

panikk kommer det sjelden noe godt ut av. Det virker motsatt av 

empati, respekt og tillit. Og undergraver dermed både målet og 

det viktigste arbeidsredskapet for godt psykolog/terapiarbeide. 

Om du vil klage på denne psykologen kan du kontakte psykologforeningens 

fagetiske utvalg. Utvalget har ikke sanksjonsmuligheter 

– ut over å gi den innklagede psykologen korreks. I de 

mest ekstreme tilfellene kan utvalget også innstille på å ekskludere 

vedkommende fra psykologforeningen. Fylkeshelsetilsynet 

i det fylket psykologen jobber har derimot sanksjonsmuligheter. 

Inkludert å frata psykologen lisensen. Og hvis taushetsplikten 

faktisk brytes, er det en kriminell handling og en sak for politiet. 

Hilsen Ragnar 


n Evy Aina Røe 

er generalsekretær i 

HivNorge og har det 

overordnede ansvaret 

for alt som foregår i 

organisasjonen. 

Herunder ansvarlig 

utgiver av positiv og 

for www.hivnorge.no 

32 

KOMMENTAR 

i 

februar ble det avsagt dom i lagmannsretten 

i en straffesak vedrørende smitte og 

smitterisiko for hiv etter straffelovens § 

155. En dom fra tingretten ble forsøkt anket 

på både skyldspørsmål og straffeutmåling. 

lagmannsretten nektet imidlertid å behandle 

skyldspørsmålet. Det betyr at det er tingrettens 

behandling som blir stående. 

I denne dommen blir det slått fast at en hivpositiv som 

har oralsex med en annen uten kondom, kan dømmes for 

brudd på § 155. I praksis sier domstolen at enhver risiko 

for smitte er tilstrekkelig risiko for å bli dømt etter denne 

bestemmelsen. Nok en gang benyttes det som argument i 

denne forbindelse at ”…hiv er en meget alvorlig sykdom 

som i verste fall kan medføre døden”. 

Som mange er kjent med ble en ny straffelov vedtatt i 

fjor, men denne er ennå ikke trådt i kraft. I den nye loven 

er § 155 videreført i to nye bestemmelser (§§ 237 og 238). 

Justiskomiteen har under lovprosessen påpekt at domstolen 

må vurdere konkret om en person på vellykket behandling 

”…utgjør en smitterisiko i et slikt omfang at lovens vilkår 

er oppfylt”. Dette må forstås som at det er en nedre grense 

for hvor stor risikoen må være for at straff skal kunne 

idømmes. Lovgiver konkretiser ikke denne grensen, men 

overlater dette til domstolene. 

I denne konkrete saken påpekes det i lagmannsrettsdommen 

at risikoen for mottaker å bli smittet ved oralsex er 

1 til 10.000. På tross av den lave risikoen mener domstolen 

at oralsex uten kondom er straffbart. Her har man tydeligvis 

ikke tatt hensyn til kommentaren fra justiskomiteen. Da 

den nye loven ikke har trådt i kraft, er ikke domstolen 

rettslig forpliktet til å ta hensyn til disse forarbeidene. Det 

som imidlertid er påfallende, er at tingretten velger å vise 

til justisdepartementets kommentarer om risiko, og ser bort 

fra de senere kommentarene fra justiskomiteen om risiko. 

Juridisk sett er det de kommentarene som ligger tettest opp 

til behandlingen i Stortinget som skal ha mest vekt. I denne 

saken plukker og anvender dommerne kilder de finner mest 

hensiktsmessig, og ser bort fra de mer liberale synspunktene 

som kom til uttrykk i innstillingen fra justiskomiteen. De 

velger fritt argumentene som passer synspunktene best. 

Vi har i tidligere rettspraksis sett at domstolen legger 


[VED EVY-AINA RØE, GENERALSEKRETÆR I HIVNORGE] 

Så galt kan det gå ... 

til grunn en streng vurdering av risiko. Det skal med andre 

ord lite til av risiko for smitte for at § 155 benyttes. Den 

siste dommen gjør oss imidlertid sterkt bekymret. Her har 

domstolen etter vår mening gått alt for langt. Med tanke på 

den svært lave risiko oralsex innebærer, er det uakseptabelt 

at dette skal føre til domfellelse! 

Ikke nok med at domstolen slår fast at det er straffbart 

å ha oralsex uten kondom, den sier også at en hivpositiv 

kan dømmes for å ha utsatt noen for smittefare selv om 

partneren allerede er hivpositiv! Forutsetningen for dette 

er hivstatus til seksualpartneren er ukjent. Med andre ord; 

hvis du som hivpositiv har sex med en annen uten kondom, 

kan du dømmes for forsøk på smitte hvis motparten er 

hivpositiv uten å kjenne sin status. At hivpositive skal 

kunne dømmes også for forsøk på å utsette andre for 

fare for risiko der seksualpartneren allerede er smittet, 

er for HivNorge helt meningsløst. Alt ansvaret pålegges 

den som kjenner sin status, og man har et ensidig fokus 

på den straffbare handlingen, som da er sex mellom to 

samtykkende personer. Formålet med § 155 er blant annet 

å forebygge spredning av hiv, og denne avgjørelsen viser 

tydelig at bestemmelsen ikke fungerer etter sin hensikt. 

HivNorge har i hele lovgivningsprosessen påpekt at 

vanskelige spørsmål, som for eksempel nedre grense for 

risiko, ikke kan overlates til domstolene. Dette fordi vi har 

sett at dersom dommerne overlates ansvaret for å trekke 

den nedre grensen for risiko, så innebærer det i realiteten 

en nulltoleranse for risiko. Våre spådommer, også denne 

gangen, har gått i oppfyllelse og vi har fått bekreftet at 

rettspraksis går gal vei! I tillegg ser vi tendensen til en kåt 

påtalemyndighet, i og med at antallet saker om § 155 stadig 

øker. HivNorge har av denne grunn etterlyst lovgiver som 

en tydeligere premissleverandør på dette feltet. 

Gjennom denne domsavsigelsen har vi nå fått 

dokumentert hvor galt det kan gå når dommerne gis for 

stort spillerom. Ansvarlige myndigheter må nå gripe inn. 

Vi har ennå til gode å se justisministeren mene noe om 

dette – det er på høy tid! Justisministeren lovet under 

debatten i Odelstinget å komme tilbake til Stortinget 

med mer informasjon om hvordan de ansvarlige departementene 

skulle følge opp det videre arbeidet med smittevernbestemmelsene 

i straffeloven. Dette har ennå ikke 

skjedd, til tross for påminnelser fra vår organisasjon. 

HivNorge krever at justisministeren oppfyller løftene han 

har gitt, og at han blir en synlig aktør også på denne banen!

DEN RØDE SLØYFA 

Den røde sløyfa symboliserer solidaritet med verdens hivpositive og aidssyke. 

Ved å bestille pins av solidaritetssløyfa støtter du Hivfondet og HivNorges 

arbeid for hivpositives rettigheter og alminneliggjøring av hiv i samfunnet. 

Pinsen koster minimum 40 kroner per stk, og du kan bestille så mange du 

ønsker. Ønsker du å bestille sløyfer kan du ta kontakt på 

post@hivnorge.no eller på tlf 21 31 45 80 

– eller du kan skrive til oss: 

HivNorge, Christian Krohgs gate 34, 0186 Oslo. 

Bestilligen sendes i posten med åpen giro. 

VI ER HER FOR DEG! 

HivNorge tilbyr informasjon og rådgivning om hiv og aids, veiledning om 

rettigheter og plikter, og andre tilbud for hivpositive og pårørende. 

Ta gjerne kontakt med oss. 

HivNorge, Christian Krohgs gate 34, 0186 Oslo. Tlf. 21 31 45 80. post@hivnorge.no www.hivnorge.no

n aktuelt 

Bente Bendiksen er 

ny informasjonsmedarbeider 

i HivNorge 

34 

AKTUELT [VED BENTE BENDIKSEN] 

Ny stønad fra Nav 

Nav innførte 1. mars 2010 en ny stønad, arbeidsavklaringspenger. 

Stønaden erstatter yrkesrettet attføring, 

rehabiliteringspenger og tidsbegrenset uførestønad. Har 

du mottatt noen av disse kan dette medføre konsekvenser 

for deg. Du som mottar varig uførestønad blir ikke berørt 

av den nye ordningen. 

Bakgrunnen for innføringen av arbeidsavklaringspenger 

var ønsket om å forenkle regelverket. Formålet med 

ordningen er å finne raskeste vei tilbake til arbeid og sikre deg 

inntekt i denne perioden. Den nye ordningen skal bygge på 

dine behov. Nav har flere typer tiltak (virkemidler) som kan 

tas i bruk, og hvilke tiltak som vil være aktuelle for deg, vil 

vurderes ut i fra dine behov. 

Dersom du på grunn av sykdom eller skade har fått nedsatt 

din arbeidsevne med minimum halvparten, kan du ha 

rett på arbeidsavklaringspenger. Det sentrale her er evnen din 

til å jobbe og i hvilken grad sykdom påvirker denne evnen. 

Selv om du ikke kan fortsette i ditt nåværende arbeid, kan 

det være at du kan bruke kompetansen din i en annen jobb 

som er forenlig med din helse. 

Hvis du i en avgrenset periode har problemer med å 

komme deg til jobb eller undervisning på grunn av sykdom 

eller skade, kan du får dekket ekstra transportutgifter til 

daglig reise. Du kan få dette som et alternativ til arbeidsavklaringspenger. 

For deg som før 1.mars mottok eller hadde søkt om 

yrkesrettet attføring vil den nye ordningen medføre liten endring. 

Dersom du hadde vedtak om rehabiliteringspenger eller 

tidsbegrenset uførestønad som går utover 28. februar 2010, 

vil den nye ordningen medføre noen endringer. 

Husk å sende meldekort 

Den aller viktigste endringen for deg som mottok rehabiliteringspenger 

eller tidsbegrenset uførestønad, er at du nå må 

sende meldekort for å få utbetalt arbeidsavklaringspenger. 

Dersom du sender inn meldekortene for sent, kan det medføre 

redusert utbetaling. 

På meldekortet skal du oppgi om du har utført inntektsgivende 

arbeid i løpet av de to ukene meldekortet gjelder 

for. Du vil da få redusert utbetaling, men for de fleste vil det 

likevel lønne seg å motta lønn. 

Videre skal du oppgi om du har deltatt i avtalt aktivitet, 

om du har vært syk, om du har hatt fravær, og om du fortsatt 


ønsker oppfølging fra Nav de neste 14 dagene. Spørsmålet 

om sykdom kan virke forvirrende. Alle som mottar arbeidsavklaringspenger 

har fått innvilget stønaden nettopp på grunn 

av sykdom eller skade. Det du skal svare på er om du har 

vært for syk til å delta i den aktiviteten som du og Nav har 

avtalt at du skal gjøre. 

Utbetaling hver 14. dag 

Arbeidsavklaringspengene utbetales hver 14. dag på bakgrunn 

av informasjonen du oppgir på meldekortene. Rehabiliteringspenger 

og tidsbegrenset uførestønad ble utbetalt en 

gang per måned, og beløpet gjaldt da for hele måneden. Det 

kan derfor være en god idé å ta et overblikk over økonomien 

nå, særlig med tanke på om du bør justere trekk i nettbanken. 

Hadde du tidligere en uføregrad på mindre enn 100 %, 

vil stønaden din ha blitt oppjustert til 100 %. Utbetaling vil 

deretter være avhengig av hvor mye du arbeider fra periode til 

periode. Dette oppgir du på meldekortet. 

tilleggsstønad 

Dersom du har utgifter knyttet til tiltak som du har fått 

godkjent av Nav, finnes det stønader du kan motta for å få 

dekket disse. 

overgangsregler 

Dersom du hadde et vedtak om tidsbegrenset uførestønad eller 

rehabiliteringspenger som varte lenger enn til 28. februar 

2010, vil du automatisk ha rett til arbeidsavklaringspenger. 

Lengden på vedtaket avhenger av ytelsen og lengden på det 

opprinnelige vedtaket ditt. 

For deg som hadde vedtak om tidsbegrenset uførestønad 

som varte utover 28. februar 2010, er det viktig å være 

oppmerksom på konsekvenser ordningen kan få for skattetrekket 

ditt. Dette gjelder hvis du har hatt særfradrag eller 

behovsprøvd barnetillegg. Ta kontakt med skatteetaten for 

veiledning. 

Som en overgangsordning gjelder spesielle regler for opphold 

i utlandet og erstatning for friinntekt for deg som hadde 

vedtak om tidsbegrenset uførestønad. 

Dersom du har spørsmål, ta kontakt med ditt lokale 

Nav-kontor.

SEX REGLER FOR 

GODE FERIEMINNER 

1. Vær godt rustet for ferieeventyrene. 

2. Lær deg å bruke utstyret. 

3. Lytt til driftene, men bruk vettet. 

4. Vis respekt for partneren. 

5. Ingen skam å snu uten skikkelig utstyr. 

6. Er “ulykken ute” – kontakt helsepersonell. 

God ferie! 

IKKE 

HIV 

VETTET! 

RIKTIG UTSTYR: KONDOM!

Oslo kommune 

Oslo kommune Storbyavdelingen 

Storbyavdelingen 

Fri rettshjelp 

Fri rettshjelp 

Uke 7 og 8 • 2007 

Trenger du juridisk råd og 

veiledning Trenger du i juridisk forbindelse råd ogmed 

veiledning i forbindelse med 

● Trygd/pensjon 

● uFamilieforhold/barnevern Trygd/pensjon 

● uArbeidsforhold/oppsigelse Skilsmisse/ skifte 

● Utlendingssaker 

u Barn/ samvær/ barnevern 

● Pasientskadeerstatning 

● uVoldsofferbistand Arbeidsforhold/oppsigelse 

● uBoligforhold Utlendingssaker 

u Voldsoffer/ erstatning 

Fri rettshjelp er et offentlig juridisk rådgivningskontor for innbyggere 

u Boligforhold/ husleie 

i Oslo og omland. Ordningen er gratis, avhengig av din inntekt. 

Våre erfarne advokater er tilgjengelige både på dag- og kveldstid. 

Fri rettshjelp er et offentlig juridisk rådgivningskontor for 

innbyggere Besøk oss i Oslo i Storgata og omland. 19 Ordningen - Telefon er 23 gratis, 48 avhengig 79 00 av din 

inntekt. Våre erfarne advokater er tilgjengelige både på dag- og kveldstid. 

Besøk oss i Storgata 19 – Telefon 23 48 79 00 

FRI RETTSHJELP 

For mer informasjon www.frirettshjelp.com 

www.frirettshjelp.com 

e-post:frirettshjelp@sby.oslo.kommune.no

Nr 1-2010 - HivNorge

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?