Hjelp til bolig - HivNorge

Hjelp til bolig

Bolig
t I dette heftet vil du finne informasjon om ulike ordninger
som kan hjelpe deg med å ivareta dine interesser på boligmarkedet.
Det er kommunen som har ansvaret for å bistå
den enkelte i forhold til bolig. De fleste kommuner har et
boligkontor, noen som en del av sosialkontoret, som tar seg
av disse spørsmålene. Etter Nav-reformen er sosialkontorene
en del av et samlet Nav-kontor. Mer informasjon om
den kommunale delen av Nav finner du på www.kommune.
nav.no.
t Hvorvidt hivdiagnosen vil ha betydning for innvilgelse av de
forskjellige ordningene, vil avhenge av hvilke følger diagnosen
har for deg. Som kjent er det store individuelle variasjoner
i forhold til hvordan diagnosen påvirker den enkelte, både
fysisk og psykisk. Etter smittevernloven 1) har hivpositive rett
til nødvendig smittevernhjelp. Hvis boligen er nødvendig/
viktig for at du skal holde deg symptomfri eller ikke smitte
andre, kan dette benyttes som et argument i søknaden. Men
husk at det vil kun være i unntakstilfeller at denne bestemmelsen
gir deg en selvstendig rett på bolig.
1) Jf. lov av 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer § 6-1.
2

t Kjøp av bolig 4
Startlån, boligtilskudd, klage
og utfyllende informasjon
t Leie av bolig 7
Midlertidig husvære, kommunal bolig
t Økonomisk støtte til å bo 9
Statlig bostøtte, kommunale bostøtteordninger,
kommunalt lån og garanti, særskilte boligtiltak
3

Kjøp av bolig
Startlån
Har du problemer med å etablere deg på
boligmarkedet? Sliter du med altfor høye
boutgifter? Da bør du i så fall søke om
startlån fra din kommune. Det er i dag
et politisk ønske at folk skal eie sine egne
boliger, og derfor samarbeider Husbanken
og landets kommuner om å tilby
gunstig lån til personer som
ikke får lån eller bare delvis
lån i private banker.
Startlån kan blant annet
benyttes til:
• kjøp av bolig
• refinansiering av dyre lån som
gjør det mulig for søker å bli boende i
nåværende bolig
• utbedring av nåværende bolig. Utbedring
vil si at den gis en høyere standard
enn tidligere, eksempelvis ved
etterisolering. Vedlikehold og oppussing
faller dermed utenfor.
Retten til startlån finner du i forskrift av 22.
desember 2004 nr.1759, jf. lov av 29. mai
2009 nr. 30 om Husbanken §§ 1 og 13. Utfyllende
beskrivelse av støtteordningen finner
du i Husbankens retningslinjer om startlån,
se spesielt HB 7.B.13. Disse finner du på
Husbankens hjemmeside under ”Regelverk”
(www.husbanken.no).
For å få lån må du ha en stabil inntekt.
I dette ligger det at inntekten ikke
kan være midlertidig, noe som betyr
at du ikke innvilges lån hvis
du for eksempel mottar arbeidsavklaringspenger.
For å få lån må
du kunne betjene dine boutgifter.
Med boutgifter menes renter og
avdrag på selve startlånet, strøm, forsikringer,
mat, klær, annen gjeld og lignende.
Det er med andre ord forholdet mellom
dine inntekter og boutgifter som avgjør
om startlån blir innvilget.
Boligen du ønsker lån til, må være egnet i
forhold til dine behov. Den må eksempelvis
være stor nok til å romme antall medlemmer
i husstanden. Hvorvidt du er mye
hjemme på grunn av sykdom, kan også
4

få betydning
for
boligens
størrelse.
Den må
videre være
nøktern i
forhold til det
lokale prisnivået.
Det er likegyldig om den er en aksje-,
borettslags- eller selveierbolig, så lenge du
selv faktisk skal bo der. Når det gjelder
kjøp av bolig, kan du enten søke om lån
til en bestemt bolig på markedet eller få
forhåndsgodkjenning av lån før du starter
boligjakten.
Ellers er det i stor grad opp til den enkelte
kommune å avgjøre hvem som skal
innvilges lån og hvor mye som skal gis.
Praksisen kan med andre ord variere fra
kommune til kommune. Søkere med
størst behov skal imidlertid prioriteres.
Her vil momen-ter som den nåværende
boligsituasjon, behovet for et mer stabilt
boligforhold og om lånet vil bidra til mer
selvhjulpenhet være viktig.
Du trenger ikke å være norsk statsborger
for å få innvilget startlån, men det forutsettes
at du har en avklart oppholdstillatelse.
Varigheten av en midlertidige
arbeids- og oppholdstillatelse vil gjerne
være avgjørende. Søkere som har bosettingstillatelse
skal vurderes likt med norske
statsborgere.
Boligtilskudd
Boligtilskudd gis, som startlån, i samarbeid
mellom Husbanken og landets kommuner.
Dette er et avdrags- og rentefritt
tilskudd som skal sikre at personer som
ikke klarer å betjene et boliglån får mulighet
til å kjøpe seg en bolig eller bli boende
i nåværende bolig.
Ta som eksempel: Du har bare mulighet
til å betjene et lån på 900.000 kroner,
men trenger i alt 1,3 millioner kroner. Din
kommune kan her innvilge deg 400.000
kroner i tilskudd som en slags egenkapital.
Boligtilskuddet vil deretter nedskrives med
en viss prosent hvert år.
Retten til boligtilskudd fremgår av forskrift
om bustøtte av 19. juni 2009, jf. lov av 29.mai
2009 nr. 30 om Husbanken §§ 1 og 13.
Utfyllende beskrivelse av støtteordningen
finner du i Husbankens retningslinjer om
boligtilskudd, se spesielt HB 8.B.1. Disse
finner du på Husbankens hjemmeside under
”Regelverk” (www.husbanken.no).
Tilskudd kan benyttes til de samme formål
som startlån, se ovenfor. I tillegg kan
det benyttes til å tilpasse din nåværende
bolig til eksempelvis et husstandsmedlems
funksjonshemming. På grunn av at
ordningene retter seg inn mot mange av
de samme formålene, vil kommunene
når de behandler
søknader om startlån automatisk
vurdere om søkerne
5

også skal innvilges tilskudd. Når du søker
om startlån, trenger du med andre ord ikke
å sende inn en egen søknad om boligtilskudd.
Ordningen har imidlertid en sterkere
behovsprøving enn startlån. Den er forbeholdt
personer med varig lav inntekt som
ikke klarer å betjene et fullt lån. Du må
som ved startlån altså ha en stabil inntekt.
Hvor mye som innvilges i tilskudd, vil
variere etter hvorvidt du har krav på andre
offentlige støtteordninger, som for eksempel
bostøtte.
Ellers er det i stor grad opp til de forskjellige
kommunene å avgjøre hvem som skal
innvilges tilskudd og hvor mye som gis.
Hvordan søkerne prioriteres kan derfor
variere fra kommune til kommune.
Klage og utfyllende informasjon
Dersom du får avslag på søknad om startlån
og/eller tilskudd eller du er misfornøyd
innvilget sum, kan du klage på vedtaket.
Klagen skal være skriftlig, og du må begrunne
hvorfor du er uenig i avgjørelsen.
Fristen for å klage er tre uker fra du mottok
vedtaket.
Dersom du har spørsmål om startlån og/
eller tilskudd kan du ta kontakt med ditt
kommunale boligkontor. Du finner også
søknadsskjema og utfyllende informasjon
om ordningene på Husbankens hjemmeside:
www.husbanken.no.
6

Leie av bolig
Midlertidig husvære
Hvis du er uten sted å bo og ikke klarer å
finne deg et midlertidig husvære, skal kommunen
du oppholder deg i hjelpe deg med
å skaffe dette. Det oppstilles her altså ikke
et krav om at du må være bosatt i kommunen
for å få hjelp. Hvorfor du ikke har et
bosted er heller ikke av betydning.
Bostedløses rett til midlertidig husvære i
oppholdskommunen fremgår av lov av 18.
desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester
i arbeids- og velferdsforvaltingen § 27. Dette
er en ny lov, men det materielle innholdet fra
tidligere sosialtjenestelov er i all hovedsak
videreført. Arbeidsdepartementet har utgitt
en veileder for kvalitetskrav til midlertidig
husvære etter tidligere regelverk, se rundskriv
u-5/2003. Da det er små materielle endringer
i den nye loven må man
anta at de krav som stilles i det
aktuelle rundskrivet fremdeles
er gjeldende.
Det midlertidige husværet
er vanligvis hybelhus
eller hotell, og standarden vil variere.
Barnefamilier, barn og unge har imidlertid
krav på å få et husvære som egner seg for
denne gruppen. Det er ikke meningen at
oppholdet skal vare over lang tid.
Hvis du er i behov av et midlertidig husvære,
må du kontakte sosialtjenesten i
kommunen. Saksbehandlingstiden skal
være kort. Hvis du ikke får husvære, kan
du klage til fylkesmannen. Enkelte byer
har også en døgnåpen sosial vakttjeneste. I
Oslo holder den til ved legevakta i Storgata
40.
Kommunal bolig
Med kommunal bolig menes boliger som
kommunene leier ut til personer som selv
ikke klarer å skaffe seg en egen bolig. Boligen
kan enten være eid, fremleiet eller på
annen måte disponert over av kommunen.
Etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen
har kommunene et ansvar
etter lovens § 15 til å ”…medvirke til å skaffe
boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv
7

kan ivareta sine interesser
på boligmarkedet”.
Som en del
av dette ansvaret
leier kommunene ut
boliger. Bestemmelsen
tar altså utgangpunkt i
at den enkelte kommune
skal skaffe vanskeligstilte
boliger, men dette ansvaret er ikke
lovfestet.
Kommunal bolig er viktig for å avhjelpe
personer i en vanskelig boligsituasjon.
Problemet er at det ikke er mange nok
og kommunen må dermed prioritere
ut fra en behovsprøving. Du har med
andre ord ingen rett på å få tildelt en
slik bolig.
bostøtte, noe som innebærer
at den blir lavere enn markedsleien.
Mange kommuner
stiller heller ikke
krav om innbetaling av
depositum.
Hvordan denne ordningen
praktiseres varierer fra kommune
til kommune. Du bør derfor ta kontakt
med sosialtjenesten for mer informasjon
om og bistand med å søke kommunal
bolig. Du finner også mer informasjon på
kommunens hjemmeside.
Husleien for kommunale boliger ligger
vanligvis nær markedsleien. Markedsleie
er husleien personer i det private
boligmarkedet må betale. Personer
som får tilbud om kommunal bolig
vil imidlertid gjerne også ha krav på
8

Økonomisk støtte til å bo
Statlig bostøtte
Statlig bostøtte skal bidra til at personer
med lave inntekter og høye boutgifter
kan få seg og bli boende i en egnet bolig.
Det spiller her, i motsetning til startlån og
tilskudd, ingen rolle om du eier eller leier
boligen.
Det følger av lov av 29. mai 2009 nr. 30 om
Husbanken § 10, 1. ledd at det skal
”… gjevast bustønad til personar som bur i
visse grupper av bustader og som buutgiftene
verkar særleg tyngjande for.” Bestemmelsen
presiseres i forskrift av 19. juni 2009 nr. 699
om bustøtte og Husbankens veileder om
bostøtte HB 9.B.12. Disse finner du på husbankens
hjemmeside under ”Regelverk”.
Tidligere ble det stilt strenge krav til hvilke
personer som kunne få støtte, men fra og
med 1. juli 2009 ble ordningen utvidet.
Nå kan i hovedsak alle med svak økonomi
søke om bostøtte, bortsett fra:
• studenter uten barn som mottar penger
fra lånekassen
• personer under 18 som ikke har barn
• personer som avtjener førstegangstjeneste
eller siviltjeneste
• personer som ikke er folkeregistrerte
• personer som har langvarig eller varig
opphold i institusjon, som aldershjem
og sykehjem
Det er forholdet mellom din inntekt og
dine boutgifter som avgjør om du har
rett på statlig bostøtte. Det oppstilles her
en grense for hvor mye du kan tjene og
for hvor høye boutgifter du kan få lagt
til grunn. Denne grensen vil variere etter
hvor mange som bor i husstanden. Hvorvidt
du har krav på støtten,
finner du ut ved å bruke
Husbankens bostøttekalkulator.
Det oppstilles videre
noen krav til boligen.
Den må for det første
være godkjent for helårsbruk,
noe som innebærer at
det ikke gis bostøtte til ferieboliger. Den
må videre være en selvstendig bolig med
9

egen inngang. Til
slutt må boligen ha
eget bad og toalett
samt være egnet til
matlaging og hvile. Med
hvile menes at boligen må
ha plass til en seng og en liten
sittegruppe. Disse kravene kan imidlertid
fravikes hvis du leier bolig av kommunen.
Støtten utbetales månedlig, og blir administrert
av Husbanken og landets kommuner
i felleskap. Søknadsfristen er den
14. hver måned, mens utbetalingen skjer
rundt den 10. i den påfølgende måned.
Du kan enten søke elektronisk på www.
altinn.no, eller sende søknad til ditt kommunale
boligkontor. Hvis du får avslag på
søknad om bostøtte eller er uenig i hvor
mye som ble innvilget, kan du klage skriftlig
innen tre uker fra du mottok vedtaket.
Klagen må begrunnes.
Mer informasjon om denne ordningen
kan du få av din kommune eller på Husbankens
hjemmeside, www.
husbanken.no, her finner du
også bostøttekalkulatoren og
søknadsskjemaet.
Kommunale støtteordninger
Mange kommuner tilbyr ulike støtteordninger
til personer med svak økonomi
og høye boutgifter, som for eksempel
kommunal bostøtte og kommunalt boligtilskudd.
Kommunal bostøtte utbetales i hovedsak
til personer som leier kommunal bolig,
mens kommunalt boligtilskudd utbetales
til personer med lav pensjon eller trygd.
Hvorvidt du har krav på støtte, avhenger
av forholdet mellom din inntekt og dine
boutgifter. Det er viktig å huske på at hvis
du søker om dette, må du også søke om
statlig bostøtte. Dette skyldes at kommunene
får tilbakebetalt deler av støttebeløpet
av staten.
10

Ta kontakt med ditt lokale boligkontor for
mer informasjon om disse støtteordningene.
Du skal også finne informasjon om
dette på din kommunes hjemmeside.
Kommunalt lån og garanti
for depositum
Din utleier kan kreve at du betaler et
depositum som tilsvarer inntil seks måneders
husleie som sikkerhet for blant annet
mislighold av husleie og skader på boligen.
Hvis du ikke har mulighet til å avsette et
slikt beløp, kan du søke sosialkontoret om
å gi deg lån eller garanti for depositumet.
Dette fremgår av lov av 18. desember 2009
nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og
velferdsforvaltingen sosialtjenesteloven § 21,
jf. §§ 18 og 19. Disse bestemmelsene er
en videreføring av tidligere bestemmelser i
sosialtjenesteloven. Da det er små materielle
endringer må man anta at de veiledende
retningslinjer som Helse- og omsorgsdepartementet
har gitt for hvordan de tidligere
bestemmelsene skulle tolkes, rundskriv
I-34/2001, fremdeles må være gjeldende.
Lånet eller garantien er en form for økonomisk
stønad som gis til personer som
selv ikke klarer å sørge for eget livsopphold
eller som trenger det for å overvinne eller
tilpasse seg en vanskelig livssituasjon.
Søknad om kommunalt lån og garanti for
depositum må sendes til sosialtjenesten
i din kommune. Hvis du får
avslag på dette, kan du
klage innen tre uker fra
du mottok avslaget.
For mer informasjon
se heftet ”økonomi” i
denne serien.
Særskilte boligtiltak
Enkelte kommuner tilbyr spesielle
boligtiltak for sårbare grupper. Blant
annet er det i flere kommuner egne boligtiltak
retter mot unge som har problemer
med å selv skaffe seg et sted å bo. For nærmere
informasjon om slike spesifikke tiltak
må du ta kontakt med din kommune.
11

Er det noe du lurer på?
Ta gjerne kontakt med oss om du trenger
informasjon og rådgivning om hiv og aids.
HivNorge er en landsomfattende organisasjon som ivaretar
hivpositives rettigheter og interesser i samfunnet,
samt arbeider mot videre spredning av hiv.
© 2012 Utgitt av HivNorge, Christian Krohgs gate 34, 0186 Oslo
med støtte fra Justis- og politidepartementet og Gilead.
Tekst: Inger-Lise Hognerud. Lay-out: Arne Walderhaug. Illustrasjon: Malvin
www.hivnorge.no – post@hivnorge.no – Tlf.: 21 31 45 80
2. opplag 2012