Merverdiavgiftshåndboken 2012 - Skatteetaten

Innledning
skatteinspektøren om vedkommende kunde var registrert i avgiftsmanntallet.
Deklarering av avgift Den avgiftspliktige skulle sende oppgave over summen av mottatte
eller regnskapsførte vederlag i terminen til skattefogden innen 21 dager
etter utløpet av hver måned. Oppgave skulle i prinsippet sendes selv om
det i én eller flere terminer ikke forelå omsetning eller denne var under
minstegrensen på 100 kroner. Avgiften skulle betales innen samme frist.
Merverdiavgiften
Merverdiavgiften ble innført i Norge med virkning fra 1. januar 1970.
Den ble innført som ledd i en omlegging av skattesystemene fra direkte til
mer indirekte beskatning. Omleggingen bygget i stor grad på innstillingen
fra Skattekomitéen av 1966 (Sandbergkomitéen) som hadde til oppgave å
analysere og vurdere vårt samlede system av skatter, avgifter, premier,
subsidier og stønader. Grunnen til at man ønsket en omlegging fra direkte
beskatning til mer indirekte beskatning var å kunne avdempe virkningene
av de mest markerte svakheter inntektsskatten var beheftet med.
For å muliggjøre en reduksjon av inntektsskatten, var det imidlertid
nødvendig med en betydelig økning i den indirekte beskatningen. Det ble
tatt sikte på å utvide området for den alminnelige omsetningsavgiften fra
ca. 65 % til ca. 72 % av det private konsum. Samtidig tok en sikte på en
betydelig økning av avgiftssatsen.
Det var derfor viktig å finne et avgiftssystem som administrativt og
kontrollmessig var hensiktsmessig i forhold til ovennevnte målsetting. Ut
fra en slik vurdering ble det antatt at det dagjeldende sisteleddssystem
ikke var egnet. Man ble stående ved at merverdiavgiftssystemet var det
eneste som var brukbart i forbindelse med en så stor økning av omsetningsavgiften.
Det ble også lagt vekt på at en med den generalisering av avgiftsplikten
som merverdiavgiften ville innebære, ville oppnå en mer konkurransenøytral
omsetningsavgift. Det ble videre lagt vekt på at merverdiavgiften var i
overensstemmelse med den internasjonale utviklingen på dette området,
og at merverdiavgiften ville være et nødvendig tiltak i forbindelse med en
forberedelse av en eventuell tilslutning til EEC (EU).
En historisk oversikt over satsene for merverdiavgift er inntatt i
kap. 1-1.3.
Merverdiavgiften er hjemlet i Stortingets årlige avgiftsvedtak, i egen lov
(ved innføringen lov 19. juni 1969 nr. 66, nå lov 19. juni 2009 nr. 58) og i
forskrift (opprinnelig flere enkeltforskrifter, nå én forskrift av 15. desember
2009 nr. 1540).
Investeringsavgiften
I forbindelse med innføringen av merverdiavgiften ble det uttalt at det av
statsfinansielle grunner var nødvendig å opprettholde avgiftsbelastningen
på bedriftenes investeringer mv. i stort sett samme omfang som tidligere,
jf. omtalen om sisteleddssystemet ovenfor. Det ble derfor i Ot.prp. nr. 17
(1968–69) lagt frem forslag om lov om alminnelig omsetningsavgift og
særskilt avgift på visse varer og tjenester (merverdiavgiftsloven). Den særskilte
avgiften på visse varer og tjenester fremkom i et eget kapittel i forslaget
til ny merverdiavgiftslov (kap. VII). Under Stortingets behandling
av proposisjonen var det imidlertid bred enighet om at bestemmelsene om
avgift på investeringer mv. burde fremkomme i en egen lov.
Uansett var investeringsavgiften i flere henseende knyttet til merverdiavgiften.
Avgiften gjaldt bare for næringsdrivende som var registreringspliktige
(eller frivillig registrerte) etter lov om merverdiavgift, og kun i den
6 Merverdiavgiftshåndboken 8. utgave 2012