Merverdiavgiftshåndboken 2012 - Skatteetaten

Innledning
Unntak fra
avgiftsplikten
– En forbruksavgift som i utgangspunktet behandler forbruk av varer og
tjenester likt, fremstår som mer rettferdig og bidrar til å hindre vridning
av ressursbruken fra avgiftsbelagt til avgiftsfri produksjon.
– En generell avgiftsplikt på et bredt grunnlag vil øke statens inntekter
slik at merverdiavgiftssatsen eller andre skatter og avgifter kan holdes
lavere.
– En generell avgiftsplikt vil gi færre avgrensningsproblemer og lette
praktiseringen av regelverket.
– Mulighetene for avgiftsmotiverte tilpasninger og unndragelser blir
mindre.
– En generell avgiftsplikt vil bringe det norske merverdiavgiftsregelverket
i samsvar med regelverket i andre land, herunder våre viktigste
handelspartnere.
– Innføringen av merverdiavgiftsplikt på flere tjenesteområder er god
fordelingspolitikk, siden tjenestenes andel av forbruket stiger med inntekten.
– En generell avgiftsplikt vil sikre at nye tjenesteområder automatisk blir
omfattet av avgiftsplikten.
Tjenestenes andel av forbruket hadde økt fra 39 % av samlet privat forbruk
i 1978 til 46 % i 1999. Andelen tjenesteforbruk var forventet å øke
ytterligere i årene som kom.
Ideelt sett burde et merverdiavgiftssystem gjelde uten unntak. Særlige
hensyn kan imidlertid tilsi at enkelte tjenesteområder likevel bør holdes
utenfor merverdiavgiftsplikten. Storvikutvalget fremhevet enkelte slike
hensyn:
Det er et bærende prinsipp i merverdiavgiftssystemet at like ytelser blir
underlagt samme avgiftsmessige behandling. Flere typer tjenester som ytes
gratis fra det offentlige, blir ytt mot vederlag fra private. Ytelsen fra det
offentlige vil fordi den er gratis ikke bli gjenstad for avgiftsplikt. For at
avgiften ikke skal forsterke forskjellen, kan det bli aktuelt å unnta tjenesten.
Det kan i enkelte tilfeller være vanskelig å avgjøre om to tjenester er
likeartede eller ikke. Det avgjørende bør i slike tilfeller være om tjenestene
kan sies å bli tilbudt i konkurranse med hverandre.
Ved vurderingen av om en tjeneste bør holdes utenfor avgiftsplikten
kan det også legges vekt på om en avgiftsbelegging vil resultere i et positivt proveny.
Spørsmålet oppstår oftest i tilfeller hvor en tjeneste blir sterkt subsidiert.
Det kan imidlertid være vanskelig å forutsi hvilken effekt subsidien
vil ha for avgiftsbeleggingen av en tjeneste. Når subsidier i tillegg er enkle
å styre eller endre, kan det være betenkelig å gi subsidiene avgjørende
betydning for spørsmålet om en tjeneste bør avgiftsbelegges eller ikke.
Dette gjelder særlig i tilfeller hvor subsidien ikke skaper vanskeligheter
med hensyn til å fastsette det avgiftsgrunnlag som skal benyttes ved
omsetning av tjenesten.
Det er et uttrykt mål ved å innføre generell avgiftsplikt på omsetning
av tjenester at systemet blir enklere å praktisere. Ethvert unntak skaper et
avgrensningsproblem. I henhold til dette målet bør bruk av unntak
begrenses.
En generalisering eller utvidelse av det avgiftspliktige området kan
imidlertid også skape avgrensningsproblemer eller forskyve problemet til
andre avgiftssubjekter. Fordi det neppe kan tenkes et avgiftssystem hvor
alle avgrensningsproblemer er fjernet, vil dette forholdet i seg selv ikke
nødvendiggjøre etablering av unntak fra avgiftsplikten. Et område kan
imidlertid være så lite egnet for avgiftsplikt at et unntak vil fremstå som
den beste løsningen dersom det ikke kommer i strid med grunnleggende
prinsipper for en generell avgift.
Merverdiavgiften er en avgift på innenlands forbruk. Den kan likevel
føre til konkurransevridning i forhold til utlandet hvis de norske avgiftsreglene
ikke er harmonisert med de avgiftsregler som finnes i utlandet. Dette kan
8 Merverdiavgiftshåndboken 8. utgave 2012