Merverdiavgiftshåndboken 2012 - Skatteetaten

Innledning
ble det funnet nødvendig med en gjennomgang for å vurdere om den lovtekniske
oppbygging og struktur fortsatt var hensiktsmessig.
Revisjonens
Hovedformålet med revisjonen var å gjøre merverdiavgiftsregelverket
hovedformål lettere tilgjengelig og forståelig. Dette kunne oppnås ved en endring av
selve regelstrukturen, gjennom fjerning av foreldede og uaktuelle bestemmelser,
ved å ta inn deler av plenarvedtaket i loven, ved å modernisere og
forenkle lovspråket, ved at fullmaktsbestemmelsene ble konsekvent utformet
og ved å samle enkeltforskriftene i én forskrift. Revisjonen skulle som
utgangspunkt være av rent teknisk karakter.
Områder for ulike Deler av Stortingets plenarvedtak ble innarbeidet i loven ved at det ble
avgiftssatser gitt et eget kapittel om områdene for de ulike avgiftssatsene. Størrelsen på
satsene ble imidlertid ikke lovfestet i det dette ble ansett uhensiktsmessig.
Fordeling lov/
Fordelingen mellom lov og forskrift ble endret slik at flere sentrale
forskrift
bestemmelser nå fremkommer direkte av loven. I tillegg fikk forskriftshjemlene
en mer spesifikk utforming.
Én forskrift Alle forskriftsbestemmelsene ble samlet i én forskrift. For å øke brukervennligheten
fikk forskriften samme struktur som loven. Forskriftenes
funksjon som utfyllende bestemmelser til lovteksten fremtrer dermed mer
direkte og klart.
Sentrale
I tillegg ble det tatt konkret og bevisst stilling til bruken av sentrale
betegnelser betegnelser i loven.
Som nevnt over var revisjonen ment å være av rent teknisk karakter.
Imidlertid ble det ved gjennomgangen også foretatt enkelte materielle
endringer.
Endring i
Én av disse var at den tidligere adgangen til å frita for avgiftsplikt ble
lempingsadgangen begrenset til å gi dispensasjoner i form av enkeltvedtak. Sivilombudsmannen
hadde kritisert praktiseringen av fritaksbestemmelsen ved at generelle
fritak ikke var blitt gitt i forskrifts form. Dette til tross for at fritakene
måtte anses som forskrifter etter forvaltningsloven.
De vedtak av generell art som allerede var fattet, ble videreført ved at
de ble innarbeidet i loven eller forskriften.
Finansdepartement- En annen materiell endring var at Finansdepartementets adgang til å
ets omgjøringsrett omgjøre avgjørelser truffet av Klagenemnda for merverdiavgift ble opphevet.
Det ble vist til at Klagenemnda for merverdiavgift er et uavhengig klageorgan
som bør ha siste ord i den administrative klagebehandlingen
innenfor sitt lovbestemte ansvarsområde. I stedet ble det, som en sikkerhetsventil,
innført en adgang for departementet til å reise søksmål mot klagenemnda
for å få endret vedtak som bygger på feilaktig faktisk grunnlag
eller uriktig oppfatning av et rettsspørsmål.
Geografisk
Definisjonen av lovens geografiske virkeområde innebar en utvidelse
virkeområde av fritaket for merverdiavgift ved utførsel og en tilsvarende innstramning
av avgiftsplikten ved innførsel, se kap. 1-2.
Den nye merverdiavgiftsloven ble vedtatt ved lov 19. juni 2009 nr. 58,
jf. også Ot.prp. nr. 76 (2008–2009). Forskrift til merverdiavgiftsloven ble
fastsatt 15. desember 2009. Loven og forskriften trådte i kraft 1. januar
2010.
10 Merverdiavgiftshåndboken 8. utgave 2012