24023 Europa, Europa - Akademika forlag

Europa, Europa
Historien om en fransk besettelse

George Chabert
Europa, Europa
Historien om en fransk besettelse

© Tapir Akademisk Forlag, Trondheim 2011
ISBN 978-82-519-2566-2
Det må ikke kopieres fra denne boka ut over det som er tillatt
etter bestemmelser i lov om opphavsrett til åndsverk, og
avtaler om kopiering inngått med Kopinor. Dette gjelder også filer,
kode eller annen gjengivelse tilknyttet e-bok.
Grafisk formgivning: Type-it AS
Omslag: Mari Røstvold, Tapir Akademisk Forlag
Trykk og innbinding: AIT Oslo AS
Forsidebilde: André Lhote: L‘evenement d‘Europe (1930) (1930)
© André Lhote / BONO, Oslo 2011
Hentet fra:
Christian Utgivelsen de er Bartillat støttet& avAlain Det humanistiske Roba (2000). Métamorphoses fakultet, NTNU. d'Europe. Editions Bartillat.
Utgivelsen er støttet av Det humanistiske fakultet, NTNU.
Tapir Akademisk Forlag har som målsetting å bidra til å utvikle gode læremidler
og alle typer faglitteratur. Vi representerer et bredt fagspekter, og vi samarbeider
med forfattere og fagmiljøer over hele landet. Våre viktigste produktområder er:
• Fagbøker
• Vitenskapelige publikasjoner
• Sakprosa
Vi bruker miljøsertifiserte trykkerier.
Tapir Akademisk Forlag
7005 TRONDHEIM
Tlf.:73593210
E-post: post@tapirforlag.no
www.tapirforlag.no
Forlagsredaktør: may.solberg@tapirforlag.no

Til Martha Teodora,
som i seg selv er en liten fortelling om Europa.

Forord
Europa! Europa!
Ikke dø!
Hold deg fast. Ta deg sammen.
Ta tilbake ditt liv i dine hender.
JULES ROMAINS, Europe, 1915
Europa ble først født som en gudinne. Tusen år senere ble hun til
en legendarisk kvinne, så pen at hennes skjebne var forseglet. Hennes
triste bortføring ble i ettertid malt om og om igjen som selve
metaforen om Europa. Det har hendt at bortføringen av Europa
har blitt illustrert som en hendelse hvor nytelsen dominerer. Slik
er framstillingen fra 1727 av Noël Nicolas Coypel (1690–1734). Da
trodde europeere at opplysningstiden var kommet for å bli. Snart
oppdaget man imidlertid at drømmen var kortvarig. I et maleri
fra 1919 av Pierre de Bonnard (1867–1947) er Europa utmattet og
utrøstelig. Ti år senere gir André Lhote (1885–1962) oss en fornemmelse
av at Europa legger seg til å sove, uvitende om farene som
omringer henne – eller snarere at hun prøver så godt hun kan å
ignorere virkeligheten. Om vi er optimister kan vi forestille oss at
Europa seierssikkert bestemmer seg for å hvile, vel vitende om det
evige damoklessverdet som henger skinnende over henne. Uansett,
noe må gjøres om Europas fortid skal ha en framtid – men hva
består den i, og hvilken form har den? Det er historien om hvilke
svar franskmennene gjennom århundrene har gitt på disse spørsmålene
jeg akter å fortelle om i denne boken.
Bokentarleserengjennomenlangreiseitid.Selvomskrivingen
ikke tok riktig like lang tid, var omveiene mange. Manuskriptene
hopet seg opp og ble til to selvstendige bokprosjekter. Muligens
hadde ingen av dem sett dagens lys om ikke Kenneth Stoltz,
7

Europa, Europa
redaktør og daglig leder for Polygraf forlag, hadde oppfordret meg
til å skrive en kort historie om det idéhistoriske grunnlaget for unionstanken
i Europa, og tålmodig fulgte meg i utformingen av det
første manuskriptet. Historikeren Tore Tingvold Petersen må også
nevnes. Han har oppmerksomt lest og gitt vennlige råd om et av
utallige utkast. Ellers er også selv de mest uformelle diskusjoner viktigenårmanskriverenbok.Jegtakkervennerogkollegerforderes
støtte, språkviteren Ingvald Sivertsen for hans stillferdige vennskap,
og idéhistorikeren Svein-Eirik Fauskevåg for hans klare og nøkterne
tenkning. De har alltid tatt seg tid til å svare på mine spørsmål.
De franske framstøtene for å reorganisere det europeiske samfunnet
blir her presentert i kronologiske og tematiske kapitler som
strekker seg fra de første gangene ideen om Europa ble formulert,
tildeførstesamordnedeskrittenebletattmotetEuropasomendelig
var modent for fred. Selv om det finnes klare paralleller mellom
flere hundre år gamle og mer moderne tanker om et samlet Europa,
påstår vi ikke at det er entydige forbindelseslinjer mellom disse tankene.
Det halve århundret med oppbygging av Europa som vi nå
har bak oss, føyer seg likevel inn i en flere hundre år lang historie.
Hovedpoenget er ikke å komme fram til hva Frankrike er, og hva
landet har gjort for Europa, men å forstå hvordan franskmenn ser på
sin rolle i Europa, og hvilke tanker de har – og har hatt – om Europa.
Et langt historisk perspektiv impliserer selvsagt en rekke personer
og referanser. Jeg har med vilje valgt å innskrenke antallet
aktører i denne framstillingen for at det skal bli mulig å få oversikt.
Jeg har også valgt å unngå detaljerte referanser for hvert sitat
for ikke å gjøre teksten for tung. Boken følger en fransk tradisjon
med sitater uten sidehenvisning. Det framgår imidlertid av den
tekstlige sammenhengen hvilke forfattere de ulike sitatene er hentet
fra, og der boktittel ikke er oppgitt vil man i litteraturlisten se
hvilket verk det siteres fra.
8
Trondheim i mai 2011
George Chabert
Institutt for moderne fremmedspråk, NTNU

Innhold
Forord ..............................................................................................
En europeisk historie ......................................................................
Et blendverk av en fest.............................................................
Et Europa i miniatyr .................................................................
Hva er Europa? ................................................................................
En kulturell enhet......................................................................
En felles framtid .......................................................................
Imperiet ...........................................................................................
Renovatio Imperii .....................................................................
Det omstridte imperiet .............................................................
Den kristne republikken .................................................................
De recuperatione Terrae Sanctae ............................................
Gi keiseren hva keiserens er....................................................
Den tyrkiske trusselen..............................................................
Teokratiske drømmerier ..........................................................
Kongenes og fyrstenes Europa........................................................
Eneveldet ...................................................................................
Et monarkisk fellesskap ...........................................................
Folket som ikke fantes .............................................................
Fortidige og framtidige traktater............................................
7
13
14
16
19
20
21
25
26
28
31
32
33
34
36
39
40
41
44
44
9

Innhold
Det kosmopolitiske Europa ............................................................
Nasjonens fødsel .......................................................................
Å dø for fedrelandet .................................................................
Den evige freden..............................................................................
Skyggen av Solkongen .............................................................
De samstemte nasjonene..........................................................
En monden skepsis ...................................................................
Motgang for pasifismen ...........................................................
Det europeiske økonomiske fellesskapet .......................................
Gjenoppbygge det europeiske samfunnet ............................
Den lille keiseren.......................................................................
Realpolitikken tvinger seg fram igjen....................................
Europas forente stater .....................................................................
Fredskongressene......................................................................
En europeisk føderasjon...........................................................
Europas første mulighet..................................................................
Rekken av utestengelser...........................................................
Et traumatisert Europa ............................................................
Et europeisk initiativ ................................................................
Det besettende europeiske spørsmålet ..................................
Det europeiske fedrelandet.............................................................
En felles historie ........................................................................
Historiens mening.....................................................................
Den europeiske høsten.............................................................
En uhåndgripelig nasjonalisme ..............................................
Realiseringen av Europa..................................................................
Fred i enden av tunnelen .........................................................
Det vanskelige forsvarsfellesskapet .......................................
Kull for fred ...............................................................................
En pedagogikk for Europa ......................................................
Ecclesia Europa..........................................................................
Europas fødsel ...........................................................................
10
49
52
55
59
60
61
66
67
69
70
75
78
79
80
84
93
93
95
96
101
105
106
110
113
116
121
122
125
128
132
133
134

En kamp for alle ........................................................................
Europas grunnlov............................................................................
En uomtvistelig realitet ............................................................
Grunnlover og kompromisser.................................................
En sammenhengende historie .................................................
Hvilket Europa? ........................................................................
Bibliografi........................................................................................
Innhold
138
141
143
145
148
150
153
11

En europeisk historie
Det vanskeligste, det minst naturlige, det
mest kunstige, det vil si det minst fatale, det
mest menneskelige og det frieste i verden,
det er Europa, og det mest europeiske, det
er fedrelandet mitt, det er Frankrike.
JULES MICHELET
Frankrikes historie er skrevet inn i landets geografi. Frankrike ble
tidlig bevisst sin egen storhet fordi landet var en gigant blant de
store europeiske nasjonene, en demografisk kjempe på et kontinent
som lenge var underbefolket. Landet hadde dessuten en ideell
beliggenhet midt i Europa. Det ble fristende å begi seg ut til resten
av kontinentet for å forme andre i sitt eget bilde, og Frankrike
falt for denne fristelsen. Men rett skal være rett, Frankrike har også
måttet kjempe på egen jord for å forsvare seg, noe hundreårskrigen
er et godt eksempel på. Frankrike har gjennom tidene ustanselig
måttet kjempe for å forsvare naturskattene som landet er velsignet
med. Landet har mildt klima og et av verdens mest fruktbare
jordsmonn, imponerende fjell, store elver og lange kyster mot to
hav.
Selv om Frankrike ligger i hjertet av Europa, har landet aldri
vært noe europeisk sentrum. På grunn av sin geografiske størrelse
og store befolkning har ikke Frankrike satset på internasjonal
handel i noen særlig grad, slik som andre mektige land.
Det innenlandske markedet ble betraktet som tilstrekkelig for å
sikre velstand. De uensartede kyststrekningene – atlanterhavskysten,
nordsjøkysten og middelhavskysten – viste seg til og
med å være en ulempe for landet. For det første måtte landet ha
to adskilte kystforsvar, et på atlanterhavskysten og et på mid-
13

Europa, Europa
delhavskysten. For det andre bidro nok Middelhavet, som tidligere
var så viktig, til at kongens galeaser ble teknologisk akterutseilt.
De ble drevet fram med årer altforlenge,roddavetutall
ulykkelige galeislaver. Man kunne fortsette som før på et lukket
hav som Middelhavet, noe som ikke var mulig på de store, åpne
havene.
De lange landegrensene måtte også forsvares, og forsvaret måtte
forbedres. Grensene måtte bli mer logiske, mer geometriske, og de
måtte helst også utvides. Frankrike førte endeløse kriger, både mot
antatte indre fiender og erklærte ytre fiender. De franske kongene
så derfor lenge bort fra den viktige utviklingen i verden som foregikk
på havene.
«Frankrike er inneklemt mellom hav og fastland og vender
seg mot sistnevnte», skriver Fernand Braudel i Frankrikes identitet.
Den franske historikeren beklager at landet aldri har vært
økonomisk ledende på kontinentet, selv ikke i kortere perioder.
Men er dette noe å beklage? Egentlig ikke, for om Frankrike
bare var en virtuell stormakt, er det nettopp derfor landet
har spilt og fremdeles spiller en ledende rolle i Europa. Det
er på grunnlag av den tenkningen som ble utviklet i Frankrike,
og spredningen av disse tankene utenfor landegrensene, at landet
har kunnet hevde seg både på det europeiske kontinentet
og ellers i verden. Selv om hærstyrkene til Ludvig 14. og Napoleon
Bonaparte til tider laget åpne sår i Europa, har Descartes’
og Voltaires tanker satt varige spor etter seg i en hel sivilisasjon.
Et blendverk av en fest
Frankrikes historie preges av skjellsettende hendelser hvis årstall
er blitt referanser for store deler av verden. 1789 er et slikt år, og det
finnes knapt en eneste skoleelev fra Montreal til Timbuktu som er
ukjent med revolusjonen. Andre årstall er nok mindre kjent, men
også de markerer hendelser som har fått viktige følger og som
har snudd opp ned på livet til hundretalls millioner av kvinner
14

En europeisk historie
og menn både i Europa, Asia, Amerika og Afrika. 1763 er et slikt
årstall.
I 1763 var det fest i tre dager i Paris, 21., 22. og 23. juni – man
feiret slutten på sjuårskrigen. Feiret ble også rytterstatuen på den
nye Ludvig 15.-plassen, den samme plassen som etter revolusjonen
fikk navnet Place de la Concorde, Enighetens plass. De tre festdagene
var til ære for kongen, fredsskaperen og beskytteren – den
gode herskeren. Det var opptog gjennom byen, og på fjorten forskjellige
steder var det oppslag som proklamerte seieren over det
«svikefulle Albion», dette nedsettende navnet som franskmenn
brukte om England. I Notre-Dame lød Te Deum, og til slutt spanderte
byen et fantastisk fyrverkeri til kongens ære. Men hva hadde
de egentlig å feire?
Fredstraktaten i Paris av 10. februar 1763 markerte slutten på
den første kolonikonflikten. Traktaten skulle ifølge retorikken innlede
en fred som var «kristen, universell og evigvarende». I virkeligheten
måtte Frankrike avstå fra å engasjere seg videre i koloniveldet
– et engasjement som knapt nok var påbegynt. Landet
fikk bare beholde noen handelsstasjoner og enkelte øyer spredt
omkring på verdenshavene.
Franskmennene hadde riktig nok aldri vært så ivrige etter å
legge ut på lange sjøreiser, slik som nabofolkene på den iberiske
halvøya og angelsakserne var. «Canada», skrev Voltaire i 1753,
«er et land dekket av snø og is åtte måneder i året, det er befolket
av barbarer, bjørner og bevere, og landet er ikke verdt noen
verdens ting». Når det gjelder koloniene langs Mississippi, skrev
Voltaire at «man fikk tegnet et kart over en vidunderlig regelmessig
by som ble kalt Nouvelle Orléans. De fleste kolonialistene
der døde av fattigdom, og byen ble redusert til noen få
stygge hus». Filosofens konklusjon var like full av forakt som den
var forblindet: «Det vil kanskje ha noe for seg å befolke Louisiana
en dag, dersom det blir flere millioner for mange innbyggere
i Frankrike, men det er mer sannsynlig at man gir avkall på
området.» Det er derfor ikke til å undres over at de som har styrt
Frankrike aldri har oppfordret til oversjøisk virksomhet. Choi-
15

Europa, Europa
seul (1719–1785) var Ludvig 15.s utenriksminister, og ordene han
brukte da han kunngjorde Canadas fall for Voltaire, sier mye om
holdningen: «Jeg har fått vite at vi har mistet Montreal og dermed
hele Canada. Dersom De regner med oss når det gjelder pelser
til vinteren, må jeg be om at De henvender Dem til engelskmennene.»
Med Paris-traktaten ble rollene fordelt for godt og vel hundre år.
Mens de europeiske stormaktene delte verden mellom seg, hadde
Frankrike blikket festet på Europa. Det måtte et nederlag til før
et krigstrett Frankrike igjen så over havet med det mål for øye
å grunnlegge et kolonivelde. Det nederlaget kom i kjølvannet av
Napoleons felttog, keiseren som for en tid hadde trodd at det ennå
var mulig å etablere et europeisk imperium.
Et Europa i miniatyr
Frankrike står på mange måter i en særstilling når det gjelder
forutsetninger for å tenke Europa. Landet har møtt utfordringer
som også Europa har stått overfor – i større skala. På
samme måte som Europa ble Frankrike tidlig konfrontert med
et mangfold av språk og dialekter. På samme måte som Europa
led Frankrike lenge under religiøse konfrontasjoner. På samme
måte som i Europa tok det i Frankrike flere hundre år før konfliktene
opphørte, og kampene var mange før følelsen av tilhørighet
og patriotisme slo rot. I likhet med Europa er Frankrikes
historie full av borgerkriger og uenigheter, noe som fikk historikeren
Julien Benda til å hevde at Frankrikes historie var «en
uavbrutt Dreyfussak». I likhet med Europa er ikke Frankrike et
synkronisert land; «Frankrike er som en hest der hvert av de fire
benene beveger seg i sin egen takt», skrev Sanche de Gramont,
forfatteren av et Portrett av franskmennene. I likhet med Europa
har Frankrike blitt truet av sterke og splittende sentrifugalkrefter
ved ethvert historisk veiskille. Og i likhet med Europa har
Frankrike alltid sett på seg selv med et kritisk og inkvisitorisk
blikk.
16

En europeisk historie
Frankrike gjør aldri noe halvveis, og landet har måttet finne løsninger
på skjevheter som fantes både innenlands og på hele kontinentet.
I det følgende skal vi ta for oss disse viktigste utfordringene,
og løsningene som ble funnet. Mye av denne politiske
tenkningen bærer i seg kimen til en europeisk union.
17

Hva er Europa?
Europa er ikke et kontinent, men et hav med
øyer der imperialistiske ambisjoner alltid
har gått på grunn. Ideen om Europa er like
uhåndgripelig som Gud, yttergrensene er
overalt, og sentrum er ingen steder.
ANTOINE COMPAGNON OG JACQUES SEEBACHER
Er Europa en geografisk enhet? Kan Europa være en politisk idé?
Er Europa framfor alt en kultur? Finnes det en europeisk «ånd»,
slik filosofen og poeten Bernard de Fontenelle (1657–1757) fastslo
i 1686, i sine Samtaler om pluraliteten i verdenene? Kan man kjenne
igjen europeeren ut fra hvordan han føler seg og uttrykker seg?
Forfatteren og filosofen Paul Valéry (1871–1945) tok for seg disse
spørsmålene. Selv om Europa ut fra et strengt geografisk synspunkt
ikke er annet enn en «vestlig blindtarm av Asia», hevdet han
likevel at det finnes en europeisk sivilisasjon. Denne sivilisasjonen
lar seg ikke definere ved hjelp av en snever territorial avgrensning,
og slett ikke ved hjelp av et eller annet etnisk opphav. Europeerne
er ikke født slik de er på grunn av geografiske tilfeldigheter. De er
blitt slik etter hvert som de er blitt formet av historien.
Valéry foreleste om Europa ved universitetet i Zürich i 1922, og
hans ord må ses i sammenheng med den katastrofale historiske
konteksten man befant seg i. Europa var sterkt merket av første
verdenskrig, en katastrofe der 65 millioner soldater kjempet på
slagmarkene. 8,5 millioner soldater og 10 millioner sivile døde. I
tillegg kom spanskesyken i kjølvannet av ødeleggelsen av Europa.
Fra 1918 til 1919 tok den livet av 30 millioner mennesker. Bare i
Frankrike døde en halv million mennesker.
19

Europa, Europa
En kulturell enhet
Valéry forklarer i sin forelesning hva som har formet de europeiske
folkene: «De jeg betrakter som europeere, er de som opp
gjennom historien er blitt underlagt tre påvirkninger som jeg skal
gjøre rede for.» Den første av de tre påvirkningene som ifølge
Valéry har gjort Europa til mer enn en geografisk enhet, kommer
fra Roma, denne «evige modellen for organisert og stabil makt».
Roma var «gjennomsyret av juridisk ånd, militær ånd, religiøs ånd
og formalistisk ånd». Denne makten var den første som «påtvang
de erobrede folkene goder som toleranse og god administrasjon».
Der det romerske imperiets lover og institusjoner ble gjort gjeldende,
og der «rettsapparatets verdighet ble anerkjent og etterlignet,
der har vi noe europeisk», ifølge Valéry.
Den andre påvirkningen er av åndelig art. Den nye monoteistiske
religionen – kristendommen – var nært knyttet til det romerske
imperiet. Kristendommen «brer seg smått om senn i det latinske
maktområdet», og tar alt den kan få i Roma. Dens hovedsete
plasseres der og ikke i Jerusalem, og overtar det latinske språket
i Roma. Felles språk, felles lover og én eneste Gud. Her ser vi det
tydelige omrisset av middelalderens Europa. «Her har vi europeeren
som nesten ferdig formet», fortsetter Valéry, «samme lov,
samme Gud, én eneste dommer for samtiden, én eneste dommer
for evigheten».
Disse to påvirkningene danner sammen grunnlaget for en ny
sivilisasjon. Kristendommen pålegger en samordning av moralen
der romerretten har etablert et juridisk fellesskap. Europa mangler
imidlertid en resonneringsmetode, en måte å tenke på. «Vi er
ennå ikke fullendte europeere. Det er noe som mangler i bildet. Vi
mangler den subtile og mektige virksomheten som kjennetegner
intelligensen vår og som er grunnlaget for finessen og soliditeten i
kunnskapen vår», sier Valéry. Europeernes tredje kilde til påvirkning
er det grunnleggende bidraget fra Hellas:
20