KORS PÅ HALSEN

20
samtaler på nett
FIlosoFIsKe samtaler I en vIrtuell buss
annenhver onsdag har Kors på halsen filosofiske samtaler med barn og ungdom på
Habbo. Målet er å hjelpe barn til å bli flinkere til å tenke selv.
Om habbO
habbo er et sosialt nettsted myntet på ungdom mellom 13–18 år.
nettstedet er laget som et virtuelt hotell, og brukerne lager
seg en figur som går rundt på hotellet og deltar i forskjellige
aktiviteter. Brukerne bestemmer selv hvordan figuren skal se
ut, og hvilke klær og utstyr den skal ha. Dette gjør at figurene
får et personlig preg. hver figur har også sitt eget rom, som
brukeren kan møblere selv. habbo er et populært hotell, med
210 000 unike besøk fra norske brukere i måneden. 80% av
brukerne er mellom 13-16 år.
siden 2006 har kors på halsen hatt filosofiske samtaler i «den
hemmelige hagen» på habbo. I hagen står en hvit buss med
det røde korset på taket. Foran bussen er det et køsystem, og
det slippes inn sju personer av gangen. hver samtale varer i
20 minutter. temaer som har vært diskutert i 2011 har blant
annet vært: når bør man få stemmerett, hva er lek, når slutter
man å være barn, er det alltid riktig å være snill, hva er en venn.
Om å filOsOfere med barn
å filosofere med barn handler om å la barn og voksne undre
seg sammen. Den voksne fremstår ikke som noen ekspert, og
sitter heller ikke med svarene. Dette er i stor kontrast til slik
barna vanligvis forholder seg til voksne. Både i kontakt med
foreldre og på skolen er utgangspunktet at de voksne sitter
med en masse kunnskap som barna skal ta til seg. matthew
Lipman, leder for bevegelsen «Philosophy for Children», har
sagt at barn i stor grad blir fortalt hva de skal tenke, mens
målet i en filosofisk samtale er å lære barna hvordan de skal
tenke.
Dette tydeliggjøres allerede i starten av samtalene på habbo
ved at filosofen (den voksne som leder samtalen) stiller et
spørsmål istedenfor å komme med en påstand. Filosofen
beholder den spørrende holdningen også videre i samtalen.
på denne måten får barna selv bestemme hvilke svar som blir
gjeldende. Dette betyr ikke at et hvilket som helst svar blir
godtatt. Filosofens rolle er også å få barna til å argumentere
for sine påstander, og få dem til å utforske flere sider av en sak.
et annet mål i samtalen er å lære barna å gjøre det samme
som filosofen, nemlig å stille gode spørsmål. I en virkelig god
samtale går diskusjonen av seg selv, og filosofen kan nøye seg
med å observere.
Ved å delta i en filosofisk samtale vil barna få en mer reflektert
holdning til egne oppfatninger. De vil være bedre i stand til
å begrunne sine meninger, samtidig som de også vil kunne
erfare at det ofte kan være mange måter å tenke om en
ting på. Det er ganske vanlige at en deltaker uttrykker at
utgangsspørsmålene er «dumme», fordi de selv har en klar
ide om hva svaret må være. når de da, etter samtalens slutt,
forteller at det har vært en veldig bra samtale, er det nettopp
fordi de har oppdaget dette mangfoldet i måter å betrakte et
spørsmål på.
et sted man kan spørre «hvOrfOr det? »
hvordan får man så til en god filosofisk samtale? De viktigste
holdningene hos en som deltar i en filosofisk samtale er
nysgjerrighet og åpenhet. Filosofen gjør dette selv ved å stille
spørsmål til alle påstander, samt være åpen for at selv gitte
sannheter ikke nødvendigvis er riktige. et eksempel på dette er
samtalen vi holdt med utgangsspørsmålet: «Er det alltid riktig å
være snill?». Ikke bare fant vi ut at svaret på dette ikke
nødvendigvis er «ja», men vi så også at det ikke alltid er så
lett å vite hva det vil si å være snill.
« det
å spørre om hvorfor blir ikke bare
legitimert, men betraktet som veldig
nyttig. Spørsmålet «Hvorfor det?» er selve
kjernen i filosofisk tankegang.
en annen viktig side ved en filosofisk samtale er fokuset på
resonnering og argumentasjon. hvis noen setter frem en påstand
vil de bli bedt om å begrunne denne. Videre kan det være at de
kan bli bedt om å begrunne sin egen begrunnelse. slik kan man,
i visse tilfeller, grave dypere og dypere i et gitt tema.
et annet virkemiddel er å komme med et moteksempel til det
som blir sagt. når noen hevder at en familie består av mor, far
og barn, så kan filosofen spørre: «Men hva med familier der det
bare er en far og et barn?». Dette tydeliggjør ofte mangelen på
nyanse i et utsagn, og kan være et godt utgangspunkt for å
fokusere på de små variasjonene i språket vårt.
Vi fokuserer også en del på det språklige i samtalene på
habbo. mange ord kan forstås på forskjellige måter og i mange
tilfeller kan det oppstå misforståelser hvis man bruker disse
ordene uten å bli enig om en felles definisjon. Dette kan man
enten komme frem til sammen, eller filosofen kan peke på at
det allerede finnes ord som kan forklare en nyanseforskjell. I en
diskusjon om ensomhet er det relevant å spørre om hva som
er forskjellene på ordene «ensom» og «alene». For noen har
disse ordene samme betydning, men for andre betyr de veldig
forskjellige ting. For at alle skal forstå hverandre er det derfor
viktig å klargjøre dette. Vi behøver ikke nødvendigvis å finne
en allmenngyldig definisjon av ordene, så lenge vi blir enige
om hvordan de skal brukes i samtalen som finner sted der og da.
samtaler på nett 21
I tillegg er det viktig å belyse at de fleste setninger utelater
meningsinnhold. ofte ligger det en del antakelser bak en
ytring, og det er ikke sikkert alle er enige disse antakelsene.
når et barn sier: «Det er greit å snike i køen på badeland.
Det gjorde pappa», så legges det til grunn at alt pappaer gjør
er greit. Dette kan filosofen peke på, og spørre om de andre
er enige.
samtalene på habbo har en generell karakter og er på den
måten lite personlige. Dette gjør at barna i større grad kan
fokusere på argumentasjon og refleksjon. De behøver ikke å
være redde for å avsløre personlige detaljer fra livene sine, eller
for å såre de andre hvis de stiller spørsmål ved det som blir sagt.
mediets utfOrdringer
å holde en filosofisk samtale på habbo byr på noen utfordringer.
en av disse er at det er veldig mange som vil være med. køen
foran bussen er ofte full lenge før vi i det hele tatt har satt i
gang. For å holde en form for orden og et visst fokus slipper vi
ikke inn flere enn sju personer av gangen. For at vi skal rekke
å få pratet med så mange som mulig har vi derfor valgt å ha
ganske korte samtaler, på 20 minutter hver.
Dette er i utgangspunktet veldig kort tid, og tiden kan fort bli
enda mer begrenset hvis ikke alle i rommet er fokuserte. I praksis
har vi funnet ut at det fungerer godt å ha en «medhjelper» som
kan holde orden, gi ros, rettlede barna i forhold til å holde seg
til tema, samt i noen tilfeller å kaste ut personer fra bussen.
en annen utfordring er at man ikke kan skrive mer enn 100
bokstaver av gangen. Dette gjør at man må formulere seg kort
og presist. Dette kan være vanskelig i kompliserte spørsmål,
men er samtidig veldig nyttig. Ved å formulere seg kort og presist
er sannsynligheten for misforståelser litt mindre. Det gjør det
også lettere å holde fokus på de riktige delene av samtalen.
til tross for utfordringene tror vi at barn og unge på habbo
både har glede og nytte av samtalene i røde kors-bussen.
Vi får mye positive tilbakemeldinger etter hver samtale, og vi
ser at det er mange av de samme brukerne som er innom
hver gang bussen er åpen.
fremtiden tilhører de frivillige
Vi i kors på halsen ser på samtalene vi har på habbo som en
viktig del av tilbudet vårt. Vi tror at barn og ungdom som lærer
å reflektere også vil være i bedre stand til å tenke over, og finne
løsninger på, egne problemer. på denne måten henger samtalene
vi har på habbo sammen med resten av kors på halsen sitt tilbud.
til nå har samtalene på habbo blitt gjort av ansatte. Vi har
veldig lyst til at dette i fremtiden skal bli gjort av frivillige, på
samme måte som de frivillige betjener de andre delene av
kors på halsen. Vi jobber derfor med et kursopplegg i metoden
vi bruker på habbo, og håper vi kan tilby dette i løpet av våren.