Chiku Ali - Norske Kvinners Sanitetsforening

FREDRIKKE 

Norske Kvinners Sanitetsforening nr. 2 – Mars 2006, årgang 91 

Chiku Ali: – Må forstå USKREVNE REGLER for å forstå samfunnet 

Kløverhagen i Svolvær KJEMPET OG VANT 

Åtte uker ekstra permisjon ga Finansforbundet GULLRISET

Til deg som ennå ikke er medlem: 

Ønsker du å støtte vårt arbeid? 

N.K.S. er Norges største kvinneorganisasjon med rundt 95 000 medlemmer over hele 

landet. I løpet av de siste 110 år har vi startet opp helsestasjoner, utdannet sykepleiere, 

opprettet revmatismesykehus, omsorgsberedskapsgrupper, sykehjem, barnehager, 

arrangert Jentekonferanse, Gullriset og finansiert en rekke forskningsprosjekter. 

Omsorg der du bor 

N.K.S. gir omsorg der du bor. Vi har rundt 1600 lokalforeninger som setter i gang tiltak 

under mottoet «Omsorg i nærmiljøet». Lokalforeningene har kunnskap om lokalmiljøet, 

og setter inn en innsats der de ser det trengs. 

For fortsatt å være betydningsfulle i helse-Norge, trenger vi din hjelp. Ta oppfordringen 

og fyll ut skjemaet nedenfor for å melde deg inn i N.K.S. 

JA, jeg ønsker å bli medlem i N.K.S. 

Dette koster kr 325,- pr år, jeg kan delta på kurs og seminarer i regi av N.K.S., stemme og 

stille til valg og motta medlemsbladet «Fredrikke» fem ganger i året. 

Lokalforening —————————————————————— 

JA, jeg ønsker å bli støttemedlem i N.K.S. 

Dette koster kr 225,- pr år, og jeg mottar medlemsbladet 

«Fredrikke» fem ganger i året. 

JA, jeg ønsker å gi en gave til N.K.S. 

Pålydende kr ____________ 

Jeg ønsker å motta giro En gang Månedlig Hvert halvår Årlig 

Navn: _________________________________ Telefonnr.: _____________________ 

Adresse: ______________________________________________________________ 

Fødselsdato: ___________________________________________________________ 

Personnummer ved skattefradrag: __________________________________________ 

Underskrift: ___________________________________________________________ 

Husk at du får skattefradrag på inntil kr 12 000 pr år for gaver til frivillige organisasjoner. 

Ønsker du skattefradrag må du oppgi personnummer. 

Foto: Annelise Jackbo 

Norske Kvinners Sanitetsforening 

Svarsending 2279 

0091 Oslo

5Alexander og sønnen Mads har fått mer tid sammen. 

Grunnen til det er at Alexander jobber i Norges mest 

familievennlige bedrift. Åtte uker ekstra svangerskapspermisjon 

med lønn for mor og far er grunnen til at 

Finansforbundet fikk Gullriset 2006. 

26 

går til jordskjelvofrene i Paki- 

Vår nye sanitetskvinne Idar Vollvik 

har kjøpt Beckhams fotballsko 

for en million kroner. Pengene 

stan og kan være starten på 

en omsorgsstafett. 

i n n h o l d 

Det lønner seg å være familievennlig 5 

– Gullriset til Finansforbundet 

Mer tid til Mads 6 

Sunne arbeidsplasser 8 

Forskning for et bedre liv 10 

Abort og minoriteter 14 

Den som kjemper vinner 18 

Norsk over grytene 20 

– Integrering er sanitetskvinnesak 

Chiku Ali – kulturkodeknekkeren 21 

Fra idé til løsning 24 

Omsorgsstafetten er i gang 26 

Ymse 27 

Fylkesårsmøter 2006 27 

Nye navn og komiteer 28 

To nye brosjyrer 29 

Ny prisliste 29 

Jubileer 29 

Tuppen og Lillemødrene 30 

Fredrikkeprisen 2006 32 

Trygge ris 33 

Kløvervinnere 33 

Omsorg i praksis 34 

I Svolvær mobiliserte lokalbefolkningen 

da Kløverhagen helse- og 

rehabiliteringssenter var truet av 

nedlegging etter at kommunen halverte 

budsjettet. 

Side 18 

Fredrikke 2-2006 3

FREDRIKKE 2/06 

Forsiden 

Chiku Ali fikk Dørsjøs minnefond 2006 for 

sitt antirasistiske arbeid. N.K.S. disponerer 

fondet. Foto: Ingrid Holst Sollie 

Utgiver 

Norske Kvinners Sanitetsforening 

Munthes gate 33, 0260 Oslo 

Tel: 24 11 56 20 – Faks: 22 44 76 21 

www.sanitetskvinnene.no 

Redaktør 

Ingrid Holst Sollie 

Tel: 24 11 56 37 – Mob: 95 21 41 21 

ingrid.sollie@sanitetskvinnene.no 

Generalsekretær 

Lillian E. Vilnes 

Medlemsservice 

Edel Hilstad 

Tel: 24 11 56 32 

edel.hilstad@sanitetskvinnene.no 

Redaksjonskomité 

N.K.S. leder, nestledere, informasjonssjef 

og generalsekretær 

Abonnement 

Kr 250,- pr år 

Layout 

Designerkontoret ved Solfrid Roald 

solfrid.roald@designerkontoret.no 

Repro og trykk 

Panzerprint as 

Materiellfrist nr. 3/06 

20. mai 2006 

Annonser 

Allservice as 

v/ Christen Hermansen 

Tel: 51 82 82 82 

Faks: 51 82 82 83 

Mob: 936 25 555 

christen@allservice.no 

N.K.S. er uten ansvar, og går ikke god for, 

annonsenes innhold 

ISSN 0808-3878 

4 Fredrikke 2-2006 

2000 nye medlemmer i år 

Kalenderen viser mars måned, noe som betyr at lokalforeningene nå har 

avholdt sine årsmøter og noen har kanskje også fått enten nye styreledere eller 

nye styremedlemmer. Disse ønsker jeg lykke til med oppgavene. Ved å si ja til 

et verv vil man oppdage at det både er lærerikt og utfordrende. 

Apropos utfordrende, enhver frivillig organisasjon har en utfordring når det 

gjelder å rekruttere nye medlemmer. Da er det særs hyggelig å konstantere at 

Norske Kvinners Sanitetsforening også i fjor fikk over 5000 nye medlemmer 

– og ikke nok med det – hittil i år er det registrert nær 2000 nye medlemmer! 

Dette betyr jo at flere har satt pris på det arbeidet organisasjonen står for og 

ønsker å bidra i fortsettelsen. Hjertelig velkommen til alle nye medlemmer. 

I tilknytning til fastelavn delte vi også i år ut Gullriset, vår egen pris til «Norges 

mest familievennlige arbeidsplass». Med utdelingen av dette riset er vi med på 

å synliggjøre et viktig tema i samfunnet vårt. 

Ekstra mange solgte fastelavnsris 

Om det var fordi at det var det 60. året vi solgte fastelavnsris, eller fordi organisasjonen 

fylte 110 år på fastelavnssøndag som gjorde sitt til at det rapporteres 

om veldig stort salg av disse fargesprakende kvistene, vet jeg ikke. Men det 

som er sikkert – dette gir fine inntekter som foreningene bidrar med til gode 

formål. 

Gode formål har organisasjonen mange av. Jeg skal ikke ramse opp alle, men 

nøye meg med å nevne fondene våre. I dette nummer kan vi lese om viktige 

prosjekter som er støttet med midler fra disse fondene. Flotte prosjekter som 

kanskje ikke kunne blitt gjennomført uten våre lokalforeningers årlige bidrag. 

Ved å bevilge til fondene, har man garanti for at det kommer samfunnet til 

gode gjennom bidrag til forsknings- og utviklingsprosjekter. 

Delta på fylkesårsmøtene 

Om ikke lenge avholdes de årlige fylkesårsmøtene. Disse møtene er jo fylkenes 

høyeste myndighet. Det er her de viktige vedtakene for fylkene fattes, samtidig 

som det også er en møteplass for utveksling av 

erfaringer og hyggelig samvær. Dette burde i grunnen 

være nok til at alle foreninger burde være representert, 

men det er ikke realiteten. Derfor – utfordrer jeg 

samtlige foreninger i hele landet – meld dere på når 

invitasjonen fra fylkesstyret kommer. 

Kanskje dette er en fin måte å markere vår 110-årige 

historie på. 

Sølvi Lundgaard 

Organisasjonsleder

Lønner seg å være familievennlig 

Åtte ukers ekstra svangerskapspermisjon med lønn for mor og far, og 

personalgoder tilpasset den livsfasen man er i. Det er grunnen til at 

Finansforbundet fikk Gullriset 2006. 

Tekst og foto: Ingrid Holst Sollie 

– Jeg er veldig stolt over å få en slik 

utmerkelse fra en tradisjonsrik organisasjon 

som Norske Kvinners Sanitetsforening, 

sier direktør i Finansforbundet 

Merete Skaug. – Jeg har tro på å bruke 

ressurser på hver enkelt. Det man investerer, 

får man igjen i form av innsats og 

lojalitet. Vi må se enkeltmennesket. Har 

de det ok i resten av livet, så har de det 

bedre på jobb og gjør en god jobb. Gir vi 

de ansatte ansvar, tar de ansvar. 

Finansforbundet har selv sett at tiltakene 

er lønnsomme. De har lavt sykefravær og i 

løpet av de siste tre årene har bare tre personer 

sluttet. 

Statssekretær roste vinneren 

Prisen for Norges mest familievennlige 

arbeidsplass ble overrekt av statssekretær 

i Barne- og likestillingsdepartementet 

Krishna Chudasama på vegne av Norske 

Kvinners Sanitetsforening. – En verdig 

vinner er kåret. Jeg er imponert over hva 

prisvinneren har greid å få til. Norge har 

verdens høyeste andel kvinner i arbeidslivet. 

Likevel føder vi flere barn enn våre 

europeiske søstre. Dette får vi mange 

spørsmål om i utlandet. Denne prisen synliggjør 

et viktig tema. Skal man konkurrere 

om den beste arbeidskraften må man 

legge til rette, sa Chudasama. 

Livsfaser 

En plan med personalgoder tilpasset de 

ulike livsfaser er også en viktig grunn til 

at Finansforbundet fikk Gullriset. En familievennlig 

arbeidsplass skal ikke bare være 

familievennlig så lenge det er små barn i 

huset. 

– Vi må ikke glemme at alle livsfaser harsine 

omsorgsutfordringer. De unge har 

små barn, men tenåringsbarn krever ofte 

like mye omsorg, for ikke å snakke om 

gamle foreldre. Det sier forbundsleder i 

Finansforbundet Jorunn Berland. 

I Finansforbundet har alle som har blitt 

foreldre benyttet seg av tilbudet om åtte 

ukers ekstra svangerskapspermisjon, forteller 

Skaug. En av dem treffer vi på neste 

side. 

Finansforbundets direktør 

Merete Skaug leder etter 

tanken om at det lønner seg å 

bruker ressurser på hver enkelt 

av de ansatte. Her flankert av 

generalsekretær i N.K.S. Lillian 

Vilnes og statssekretær Krishna 

Chudasama. 

Finansforbundet er en fagforening for 36 000 medlemmer 

som jobber i bank, forsikring, IT og eiendom. Som N.K.S. har 

Finansforbundet tillitsvalgte, som tar viktige avgjørelser og 

vedtar de store linjene, og et sekretariat som setter vedtakene 

i verk. Finansforbundet har 55 ansatte, 37 kvinner og 

18 menn. Både det valgte styret og administrativ ledelse 

har en liten overvekt av kvinner – og ledes av kvinner. 

Fredrikke 2-2006 5

Mer tid til Mads 

Alexander Holøyen og sønnen Mads er ferdig med formiddagsmaten. Etter et 

bleieskift er det tid for en trilletur i snøen. Alexander og Mads nyter godt av ordningene 

til Norges mest familievennlige arbeidsgiver. 

Tekst og foto: 

Ingrid Holst Sollie 

– Vi har stor fleksibilitet, 

og derfor har hver enkelt 

selv ansvar for å sette 

grenser. Jeg skiller skarpt 

mellom arbeid og fritid, 

sier Alexander Holøyen. 


– Jeg hadde ikke forestilt meg at det skulle 

bli så travelt å være hjemme med en ettåring, 

men hverdagen er stort sett styrt av 

rutiner. Jeg prøvde en periode å ikke la 

meg styre av sove- og spisetider, men det 

ble helt kaotisk, smiler Alexander. Mads 

er god og mett, og nå leker han fornøyd i 

lekegrinda. Biter og smaker på noen fargeglade 

tre-dingser, reiser seg opp og dumper 

ned igjen. 

Alexander har hatt permisjon i snart tre 

måneder. Den første måneden var vanlig 

pappaperm. De to siste månedene er 

Finansforbundets tilbud til nybakte foreldre: 

Åtte ukers ekstra svangerskapspermisjon 

med lønn. I løpet av 2005 benyttet 

to mødre og tre fedre seg av tilbudet. Det 

er en ordning som har eksistert for mødre 

siden 1990 og for fedre siden 2004. Hadde 

dette bare vært et tilbud til mødrene, ville 

ikke tiltaket kvalifisert til Gullriset. Siden 

foreldre har felles ansvar for barn, er det 

viktig at tiltakene både er for menn og 

kvinner. Alexander Holøyen jobber som 

web-ansvarlig i Finansforbundet og er den 

første som bruker ordningen i år. 

Karrierefare 

Undersøkelser viser at permisjoner mange 

steder virker negativt inn på karrieren. 

Noen opplever at lønna sakker akterut, 

noen blir omorganisert til mindre attraktive 

arbeidsoppgaver etter permisjonen og 

mange blir glemt når invitasjoner til kurs, 

seminarer og samlinger i arbeidsplassens 

regi blir sendt ut til de ansatte. Finansforbundet 

har nedfelt i planer at dette ikke 

skal skje hos dem. De som har permisjon 

blir invitert med på arrangementer og de 

får tilbud om fagutvikling. Permisjonen 

diskvalifiserer verken for opprykk eller 

lønnspålegg. 

– Jeg har vært bevisst på at jeg ikke gjør 

arbeidsoppgaver i permisjonstiden. Jeg har 

pc hjemme, men jeg sjekker ikke e-posten 

hver eneste dag. Arbeidsplassen legger til 

rette for meg, men hvor mye jeg deltar, er 

helt opp til meg. Det er ikke forventet at 

jeg skal være oppdatert til en hver tid, sier 

Alexander, og legger leende til. – Dessuten 

ville det jo være helt meningsløst å ta med 

Mads på et seminar. 

Mads koser seg litt mindre i lekegrinda 

nå. Det kommer noen mishagsytringer og 

han gnir seg intenst i øynene med knyttete 

never. Det er tydelig at det er lurt å 

begynne forberedelsene til en lur i vogna. 

Fleksibilitet 

Finansforbundet har 55 ansatte. I løpet av 

de siste tre årene har bare tre sluttet, og 

sykefraværet er på 4,7%. Dette er tegn på 

at folk trives. Finansforbundet har ikke 

bare småbarnsforeldre i kikkerten når de

tenker familievennlig. Men sin plan «Livsfaseorienterte 

personalgoder» har de en 

politikk for medarbeidere i alle aldre og 

livsfaser. 

– Vi ser at stor fleksibilitet gir lojale medarbeidere 

og god service til medlemmene. Vi 

teller ikke dager og timer når folk trenger 

fri i forbindelse med hendelser i livet, sier 

leder for organisasjons- og kompetanseutviklingsavdelingen 

Morten Halvorsen. – Vi 

har tillit til medarbeidere og innser at livet 

inneholder flere omsorgsfaser. Gir vi de 

ansatte frihet og ansvar, tar de ansvar, sier 

direktør Merete Skaug. 

Eksempler på fleksibilitet i praksis er at 

alle som vil kan få ett års permisjon for 

å prøve andre ting, det er friordning ved 

oppstart i barnehage, mulighet til hjemmekontor 

koblet til nettverk, de ansatte 

kan velge om arbeidsgiver skal dekke parkering 

eller et trimtiltak, etter- og videreutdanning 

er budsjettert både i driften og 

i et eget fond, seniorer kan arbeide 80% 

med 90% lønn. Idrettslaget på arbeidsplassen 

arrangerer opplevelsesturer for de 

ansatte med familier og dekker halvparten 

av kostnadene. Alle tiltakene er nedfelt i 

«Livsfaseorienterte personalgoder». 

Ansvar for egne grenser 

– Siden vi er en fagforening blir vi vel 

ekstra bevisste på arbeidstider og fleksibilitet. 

I den bransjen vi er fagforening for, 

er det mye skjult overtid. Dette er noe 

vi har fokusert på, og da må vi passe på 

å holde orden i eget hus. Prisen for den 

store fleksibiliteten er at hver enkelt selv 

må ta ansvar for å sette egne grenser. Jeg 

har vært bevisst på å skille mellom fritid 

og arbeidstid, så jeg har for det meste jobbet 

på jobben. Men etter at Mads kom, så 

tenker jeg det blir mer jobbing hjemmefra 

og da må jeg være flink til å sette grenser 

selv, sier Alexander. 

Hva gjør en bedrift familievennlig? 

Åtte forslag til gullriskandidater ble sendt inn, og konkurransen 

i toppen var knivskarp. Derfor er kravene til hva 

vinneren skal ha høye. Det er ikke nok å sette i gang noen 

gode tiltak for foreldre. Tiltakene må være nedfelt i noen 

planer, så ikke tiltakene er avhengig av enkeltpersoners 

godvilje. 

Når juryen har plukket ut en vinner var noen kriterier 

avgjørende. 

• spesifikke tiltak rettet mot familier med barn 

og at det er nedfeldt i planer 

• at planer blir iverksatt og tiltak blir gjennomført 

Nå gir Mads tydelig beskjed om at han er 

lei av å være i lekegrind. Alexander løfter 

ham opp, skifter en bleie, kler på genser, 

jakke, lue, votter og triller fram vogna. 

– Det er litt styr med vinter, smiler Alexander 

før han drar vogna over den første 

brøytekanten. Nå er det tid for tur. Om en 

uke er permisjonstiden slutt, og kanskje 

går det i orden med plass i barnehage en 

gang i løpet av neste måned. I mellomtiden 

må familien ty til improviserte barnepassordninger. 

Alexander Holøyen er glad for 

at han får mulighet til å være 

hjemme med Mads (13 mnd) 

i åtte ekstra uker. 

• ansattes egen opplevelse av arbeidsplassens 

familievennlighet 

• at bedriften er økonomisk bærekraftig 

• kjønnsbalanse i ledelse/styre 

I juryen i år sitter N.K.S.` generalsekretær Lillian 

Vilnes, fungerende direktør for Likestillingssenteret 

Per Kristian Dotterud (nå leder av Reform) 

og Årets forretningskvinne 2005 – administrerende 

direktør i Tusenfryd AS, Linda Bernander 

Silseth. Vinneren får heder, ære og et diplom. Det 

er tredje gang Gullriset deles ut. Tidligere Gullrisvinnere 

er ukebladet KK, som har egen barnepleier, 

og produksjonsbedriften Ullkorga, der de 

ansatte selv kan bestemme arbeidstid. 

Fredrikke 2-2006 7

Tekst: Ingrid Holst Sollie 


– Brukes humor med empati og 

sympati, kan den bidra til å gi 

trygghet og bedre samarbeidsklimaet 

på arbeidsplassen, sier Stein 

Tyrdal, Humorologisk institutt. 

Sunne arbeidsplasser 

Hva gjør en arbeidsplass sunn? Hva gjør en arbeidsplass helsefarlig? 

Da tenker vi ikke på de fysiske farene, men hvordan miljøet på 

arbeidsplassen påvirker helsa vår på godt og vondt. 

En arbeidsplass er ikke alltid så sunn. Å 

gå på jobb kan for mange være en psykisk 

belastning som fører til sykdom. Lavt 

sykefravær er ofte et kriterium for trivsel 

på arbeidsplassen, og arbeidslivsforskerne 

peker på mye som kan gjøres på en 

arbeidsplass for at den ikke skal gjøre folk 

syke. Fleksibilitet, ansvar, trygghet, empati, 

ros, bekreftelse, synlighet og humor er 

noen stikkord for en sunn arbeidsplass. 

Humor gir sunnere arbeidsplasser 

– Humor er nødvendig for å gjøre en 

arbeidsplass sunn, mener Stein Tyrdal, 

president i Nordisk selskap for medisinsk 

humor og foreleser på et seminar i regi

Foto: Nina Granlund Sæther 

av Kompetanseforum – BI der helsefremmende 

arbeidsplasser var tema. – Humor 

gir romslighet og takhøyde, og oppfattes 

udelt positiv så lenge kollegaene har en 

grunnleggende trygghet. Humor er alvor, 

slår han fast. 

– Brukes humor med empati og sympati, 

kan den bidra til å gi trygghet, oppnå kontakt, 

vinne fortrolighet, ivareta selvrespekt, 

skape samhørighet og redusere engstelse 

og isolasjon, sier Tyrdal. Han er lege, og 

erfarer stadig at humor bedrer kommunikasjonen. 

– Humoristisk vinklet informasjon 

forenkler budskapet og oppfattes lettere, 

sier han og forteller om hvordan han 

lærte å lettere nå fram til knepasientene 

med beskjeden: «Du får ta av deg buksa og 

legge deg på benken. Legg deg på ryggen.» 

Halvparten la seg på magen på benken. 

Dette lurte han litt på, men så prøvde han 

å si noe annet. Nå sa han: «Du får ta av 

deg buksa og legge deg på benken med 

nesa opp». Resultatet var at alle la seg på 

ryggen. Tyrdal mener at pasienter er stresset 

i en slik situasjon og dermed hører de 

ikke hva som sies, men det skal ikke mye 

humor til for at budskapet oppfattes lettere. 

– Humor bryter isen 

Tyrdal mener humor er viktig på arbeidsplassen 

og nødvendig for et godt samarbeidsklima, 

særlig i disse lønnsforhandlingstider. 

– Humor bryter alvoret når det 

har vart for lenge. Humor øker kreativiteten 

og bidrar til å finne løsninger i fastlåste 

situasjoner, men selvfølgelig er dette lettest 

når relasjonene på forhånd er gode, sier 

han. 

Tyrdal refererer til forskning som viser at 

humor gir arbeidstilfredshet, arbeidsglede, 

arbeidsfellesskap, følelsen av nærhet, 

varme, integritet og vennskap. Dette resulterer 

i at atmosfæren på arbeidsplassen blir 

mer avslappet og at sykefraværet synker. 

Voksnes lekeplass 

– Gjør arbeidsplassen til de voksnes lekeplass, 

et sted å utfolde, utvikle seg og 

samhandle med andre, sa Astrid Nøkleby 

Heiberg, professor i psykiatri i sin innledning. 

Hun brukte Moses som eksempel på 

en god leder. Han førte et helt folk mot 

et mål. Ingen visste hvordan det så ut der 

de skulle, og ingen visste hvor lang tid det 

ville ta. Han klarte å holde motet oppe hos 

«medarbeiderne» i 40 år ved å vise empati 

og overbevise folk at de var utvalgt. 

– Hvordan gjøre sine medarbeidere til 

utvalgte, spurte Nøkleby Heiberg retorisk. 

Småpraten er lim 

– Jo mer teknologisk en arbeidsplass er, jo 

mer har folk behov for å bli sett, fortsatte 

hun. – Vi kan ha en tendens til å sende 

e-post til hverandre selv om det er få 

meter mellom kontorene. Det blir mindre 

småprat på den måten, men den såkalt 

bortkastete tiden vi bruker til å prate, er 

det viktigste limet i organisasjonen. Derfor 

er lunsjpausen ekstra viktig, slo Astrid 

Nøkleby Heiberg fast. 

Tegn på godt arbeidsmiljø 

Kongsberg kommune har systematisk jobbet 

med arbeidsmiljø og de har kommet 

fram til noen kriterier for en sunn arbeidsplass. 

Den kjennetegnes ved at de som 

jobber der har tillit til hverandre, de blir 

sett og respektert, de opplever glede, de 

trives, de søker selv nye utfordringer, de 

tar lettere nye oppgaver og utfordringer og 

de er motivert til å arbeide mot felles mål. 

Gode ledere 

w Er empatisk 

w Er tydelig på hva som er målet 

w Har tillit og lojalitet til medarbeiderne 

w Er en autoritet, men ikke autoritær 

w Tar ansatte med i prosessene 

w Legger til rette for utvikling 

– Gjør arbeidsplassen til de 

voksnes lekeplass, et sted å 

utfolde, utvikle seg og samhandle 

med andre, sier Astrid 

Nøkleby Heiberg som ledet 

seminaret om helsefremmende 

arbeidsplasser. 

w Legger vekt på medarbeidernes positive sider 

w Ser hver enkelt medarbeider, men er ikke venninne 

Gode ansatte 

w Setter seg inn i saker og deltar i debatten under 

prosessen 

w Er lojal 

w Sier fra hvis noe er fryktelig galt, men «koser seg» 

ikke med misnøye 

w Tar ansvar for miljøet på arbeidsplassen 

Gode kolleger 

w Gleder seg over andres utvikling og mestring 

w Ser og verdsetter hverandres innsats 

w Gir hverandre tillit 

Råd til alle: 

w Ha et liv utenom jobben. Er jobben hele livet, blir du 

ekstra sårbar for det som skjer der 

w Involvering og medvirkning på arbeidsplassen er 

grunnleggende for trivsel 

Fredrikke 2-2006 9

Forskning for et bedre liv 

Da Berit Storøy var 7 år fikk hun voldsom feber og ekstreme smerter 

i albuer, knær, hofter og ankler. Hun ble lagt inn på sykehus 

hvor hun fikk diagnosen giktfeber. Siden antibiotika er en vanlig 

behandling for giktfeber, gikk Berit kontinuerlig på antibiotika fra 

hun var sju til hun var 15 år. Men Berit hadde ikke giktfeber. 

Tekst: Ingrid Holst Sollie 

Foto: Aksel Knutsen og Ingrid Holst Sollie 


Hadde man visst det man vet i dag om 

revmatisme og amyloidose, og hadde Berit 

fått riktig diagnose og medisiner fra begynnelsen, 

ville hun kanskje ha sluppet mye 

av den smerten og de plagene hun har 

hatt i livet. 

– Det var slike smerter at jeg ikke klarte 

å gå. Det var ganske spesielt å oppleve 

når man er sju år. Jeg husker jeg ble lagt 

på kjøkkenbenken. Da kom jeg litt opp 

og kunne se ut av vinduet på båtene som 

kom inn fra sildefiske på havet, minnes 

Berit fra den første tiden. 

Proteiner på villspor 

Amyloidose er en gruppe sykdommer 

som kommer av at enkelte av 

kroppens normale proteiner plutselig 

går amok og begynner å klebe 

seg sammen. Proteiner vi normalt 

har i blodet, forandrer seg og avleires 

i ulike organer i kroppen. – Når 

proteiner, som vanligvis flyter fritt 

omkring, klumper seg sammen i et 

fast mønster, vil de fortrenge og 

ødelegge det normale vevet for å få 

plass, og de kan ødelegge organenes 

funksjon. Disse proteinklumpene gjør 

organene stivere og kan hindre dem 

i å bevege seg. 

Diagnose etter 15 år 

Da Berit var 15 år fant de ut at det ikke 

var giktfeber hun led av. Da hadde hun 

en god periode og var «frisk», og hun 

hadde en ungdomstid uten leddplager, 

noe som gjorde at hun kunne drive med 

idrett og leve som ungdommer flest. Men 

da hun var 22 år og sykepleierstudent i 

Oslo, slo sykdommen ut igjen med kraftige 

febertopper og sterke smerter. Da ble hun 

innlagt på Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus, 

hvor hun endelig fikk riktig 

diagnose: Juvenil revmatoid artritt (JRA) 

eller barneleddgikt. 

De fleste amyloidose-sykdommer opptrer 

som selvstendige sykdommer, som 

for eksempel Alzheimer. Unntaket er 

i revmatologien, der amyloidose er 

en komplikasjon til en allerede eksisterende 

sykdom. Avleiringene kan 

komme over alt i kroppen, men de 

enkelte proteinene rammer forskjellige 

organer. Ved AA-amyloidose avleires 

proteinet SAA som produseres ved 

betennelse. Milten rammes ofte først 

ved AA-amyloidose, mens de fleste 

merker sykdommen når nyrene svikter. 

SAA-proteinet kan avleires i mange 

ulike organer, men ikke i hjernen. En 

pasient med AA-amyloidose har ikke 

økt risiko for å få andre amyloidoser 

som for eksempel Alzheimer.

Revmatisme på programmet 

Revmatiske sykdommer kjennetegnes 

av «betennelse» uten bakterier og hvor 

kroppens immunforsvar går til angrep på 

eget vev. Tre ganger så mange kvinner 

som menn får den vanligste revmatiske 

sykdommen, revmatoid artritt. N.K.S. har 

hatt revmatisme på handlingsprogrammet 

siden 30-tallet og åpnet Nordens første 

spesialsykehus for revmatikere i 1938. 

Hvert år har sanitetskvinner samlet inn 

midler som går til forskning på revmatisme. 

Noen av disse midlene har finansiert 

en laborant på Rikshospitalet, noe som 

har bidratt til flere resultater innen revmatismeforskning. 

Sist ut er Tale Norbye 

Wiens doktorgrad i november 2005. 

Revmatiske betennelsestilstander kan over 

lang tid føre til en alvorlig komplikasjon, 

en tilleggsykdom som heter AA-amyloidose. 

Tale Norbye Wien, lege ved Rikshospitalet, 

tok doktorgraden på å kartlegge 

årsaker til AA-amyloidose. Hun forteller at 

man i dag kan forebygge AA-amyloidose 

ved å holde betennelsen ved revmatismen 

nede, men det finnes ingen helbredende 

behandling. For å kunne utvikle behandling 

trengs kunnskap om hva som skjer 

når sykdommen oppstår, og forskningspenger 

fra N.K.S. har gjort at løsingen nå 

er nærmere. 

Febertopper 

Som 22-åring fikk Berit Storøy bare store 

doser med Albyl E som behandling. Albyl 

E demper symptomene ved å virke febernedsettende 

og smertestillende, men gjør 

lite med selve sykdommen. I dag finnes 

medisiner som hemmer selve betennelsesreaksjonen 

mye bedre. Berit hadde 

febertopper over 42 og store smerter. – Jeg 

vet at jeg har hatt feber mellom 40 og 42 

grader cirka 300 ganger i løpet av livet. På 

det verste hadde jeg en febertopp på over 

40 hver dag i seks uker. Senkningen lå 

jamt på 130. 

Uforklarlig feber 

Utbruddet da Berit var student gikk også 

over og hun jobbet og stiftet familie, men 

hun følte at hun ofte var sliten, at hun 

manglet overskudd. Innimellom hadde 

hun feber, men dette forklarte hun for 

seg selv med at det sikkert var et snev av 

influensa eller lignende. 

– Sjukdommen lå og ulmet i disse åra. Da 

jeg var 30 fikk jeg et skikkelig utbrudd på 

ny. Da fikk jeg kortison for første gang. 

Kortison ble sett på som en vidundermedisin 

fordi det er veldig effektivt til å dempe 

betennelse, men har også bivirkninger som 

beinskjørhet. Men for meg var kortison 

helt livsnødvendig for å holde sykdommen 

i sjakk. 

Utviklet amyloidose 

Som 34-åring fikk Berit begynnende 

nyresvikt og det ble oppdaget at grunnen 

til det var amyloidose. Etter 14 år med 

moderat nyresvikt, kollapset nyrene og 

hun begynte med dialyse annenhver dag 

på sykehuset. Etter ett og et halvt år var 

hun sterk nok til å få transplantert nyre 

fra søsteren. Den fungerer perfekt. I tillegg 

til AA-amyloidose i nyrene, har Berit også 

fått det i skjoldbruskkjertelen. 

4 

– Jeg har hatt et veldig rikt 

liv, vært i mange land og opplevd 

masse. Det er jeg veldig 

takknemlig for. Jeg synes livet 

er spennende, og jeg har vært 

påpasselig med å utnytte de 

gode periodene, sier Berit 

Storøy som har hatt leddgikt 

i 40 år. 

Fredrikke 2-2006 11

4 

Tale Nordbye Wien har med 

støtte fra N.K.S. tatt doktorgrad 

på en farlig komplikasjon 

ved revmatisme. 

Nye oppdagelser 

Den svært aggressive leddgikten som førte 

til høy feber over lang tid er det som har 

ført til at Berit fikk amyloidose. – Da jeg 

var ung på slutten av 70-tallet greide ikke 

legene å slå ned den kraftige betennelsen i 

kroppen min. Heldigvis er sjansen for å få 

amyloidose mye mindre i dag enn det var 

den gangen. Behandlingen av revmatiske 

sykdommer har blitt bedre og legene har 

mer kunnskap om komplikasjoner. Dette 

kan vi takke amyloidoseforskningen for, 

sier Berit. 

– Kvinner presser seg for langt 

Berit lider av en svært aggressiv barneleddgikt, 

og hun har hatt det i over 40 år. 

Hun forteller at hun er lei av å være utslitt 

Selv om man vet at proteinene klumper seg 

sammen, så vet man ikke hva som får dem til å 

gjøre det. Man kjenner ikke årsaken til AA-amyloidose. 

Målet for Tale Norbye Wiens (bildet over) 

doktorgradsarbeid var derfor å kartlegge faktorer 

som kan ha betydning for utviklingen. Når 

hun studerte tidlige stadier i sykdomsutviklingen, 

kunne hun påvise avleiringer i spesialiserte blodårer 

i milten tidlig i sykdomsforløpet. Dette er 

helt nye oppdagelser. 

– Jeg har fokusert på faktorer ved AA-amyloidose 

som også er tilstede ved andre amyloidsykdom- 


og av leve med smerter. – Min revmatiske 

sykdom er utmattende, og amyloidosen 

gjør det verre, forteller Berit Storøy. – Jeg 

har sjelden overskudd. Dette er det beintøft 

å leve med og det er nesten verre å 

takle enn smertene. Jeg har presset meg 

alt for mye i løpet av livet. Det er typisk 

for kvinner. Vi kvinner må lære oss å bli 

flinkere til å ta hensyn til oss selv, hvile og 

sette grenser. 

Revmatismesykehus i særklasse 

– Det kan være for lett for leger å sende en 

utslitt dame med diffuse «vondter» hjem 

med smertestillende uten å ta henne på 

alvor. Mange kvinner opplever at de skal 

ta seg sammen. Jeg bagatelliserer ofte selv 

mer, for eksempel Alzheimer. Forskningen har 

derfor interesse i et bredt sykdomsfelt og gir 

grunnlag for videre forskning på dette feltet, forteller 

hun, og legger til: – Jeg er kjempeglad for 

støtten fra Norske Kvinners Sanitetsforening og 

vil gjerne takke medlemmene for bidraget. 

Tale Norbye Wien er lege på revmatologisk avdeling 

på Rikshospitalet. 23. november tok hun 

doktorgrad med prosjektet «Sykdomsmekanismer 

ved amyloidose. Eksperimentelle studier i 

mink». Forskningen har vært støttet økonomisk 

av N.K.S. og ført fram til 5 forskningsartikler 

publisert i internasjonale medisinske tidskrifter.

også. Jeg skal liksom klare meg, sier Berit. 

– Men jeg vil bare ha sagt at jeg følte meg 

veldig tatt på alvor med en gang jeg kom 

til Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus, 

påpeker Berit. 

Fysisk og psykisk hjelp 

Nå er Berit innlagt på rehabiliteringsposten 

ved revmatologisk avdeling på Diakonhjemmet 

sykehus i Oslo. Her er hun 

i en måned ved behov. – Jeg kommer hit 

gjerne på vinteren, for å trene meg opp 

både fysisk og psykisk. Etter en kald vinter, 

hvor jeg nesten ikke får rørt meg utendørs, 

er jeg i dårlig form og trenger å trene 

kroppen. Men likeså viktig er den psykiske 

støtten. Når man har en kronisk sykdom 

som griper inn i hele livet, jobb, hverdag, 

familieliv, sosialt liv, så trenger man hjelp 

til å mestre hverdagen. I tillegg til praktisk 

hjelp er det viktig å bli bevisst for å bryte 

ut av negative tanke- og handlingsmønstre. 

Målet er å få en bedre hverdag, med 

god balanse mellom aktivitet/arbeid og 

hvile; et liv med god livskvalitet på tross 

av sykdommen. Her får vi helhetsbehandling 

hvor ergoterapeut, sosionom, fysioterapeut, 

sykepleier, lege og psykolog samarbeider 

med pasienten som hovedperson. 

Riktig behandling 

Berit oppfordrer kvinner til å få tatt en 

fredrikke-ann 21-02-06 15:00 Side 1 

foto: Stein Jarle Nilsen 

Peer, du groover! 

Dagsavisen 

Koreograf: Øyvind Jørgensen 

Medskapende dansere: Sittibancha 

Bamphen, Nils Jakob Johannesen 

og Biniam Yhidego. 

grundig legesjekk hvis de går med langvarige 

smerter og/eller dårlig almentilstand. 

Det gjelder også barn. Det er viktig med 

god behandling av alvorlige revmatiske 

sykdommer. 

Støtte fra sterke kvinner 

– Jeg har fått god hjelp av familie, nære 

venner og av helsesystemet. Men vi hadde 

ikke klart oss uten at min mor hadde 

pendlet mellom Sunnmøre der hun bor og 

til meg i Vestfold i flere år. 

– Familien min sier jeg har en jernvilje, at 

jeg er sterk som en hest. Det er nok det, 

sammen med støtten fra nærmeste familie 

og nære venner, som gjør at jeg ikke har 

bukket under. Jeg har også hentet inspirasjon 

fra kvinner i Sør-Amerika. Tanken på 

det harde livet deres gjør at jeg føler meg 

privilegert som bor i Norge. Selv om jeg 

har vært nær ved å dø flere ganger, så har 

alt dette og en økende tru på Gud gitt meg 

styrke og mot til å leve videre. Jeg synes 

jeg har hatt et godt liv på tross av sykdommen 

og jeg kommer aldri til å gi opp, sier 

Berit med fast blikk. Hun understreker til 

slutt at amyloidose heldigvis blir mer og 

mer sjelden takket være ny forskning og 

bedre behandling for revmatiske sykdommer. 

– Så stor takk til N.K.S. som støtter 

denne forskningen. 

– I en periode på sju år har 

jeg jobbet deltid. Det er en 

berikelse å få være i jobb, selv 

om man er syk. Jeg hadde sju 

tøffe år hvor jeg var alvorlig 

sjuk. Så hadde jeg sju bra år 

hvor jeg tok videreutdanning 

i pedagogikk og jobbet deltid. 

Så ble sjukdommen for tøff, 

sier Berit. 

Medlemmer i N.K.S. får 2 billetter med 

25% rabatt (+ evt. billettavgift). 

For reiserute og billettbestilling se 

www.riksteatret.no 

PEER GYNT nr. 371 

Se video-presentasjoner på www.riksteatret.no

Mens færre etnisk norske kvinner tar 

abort etter at de har kommet i et fast 

forhold, er det motsatt med våre nye 

landskvinner. Hos minoritetene topper 

eldre kvinner abortstatistikken. 

Utvidete helsestasjoner kan forebygge 

mange uønskete graviditeter 

blant første-generasjons innvandrere, 

mener fagfolk. 


Foto: Mikkel Østergaard / Samfoto

Abort og minoriteter 

I Norge har kvinner i alderen 20 til 25 år 

flest aborter. Lettere tilgjengelig prevensjon 

og opplysning har vært noen av tiltakene 

for å få aborttallet ned. Og tiltakene 

har lykkes; aborttallene har gått langsomt 

ned siden loven om selvbestemt abort kom 

i 1979. 

Hos våre nye landskvinner er mønsteret 

annerledes. Hvorfor det er slik, og hva som 

kan settes inn av tiltak for å få aborttallene 

ned, skal forsker og gynekolog Siri Vangen 

fra Folkehelseinstituttet finne ut. Siden 

2003 har hun arbeidet med doktorgrads- 

Sara Kahsay 

Sara Kahsay er jordmor på Ullevål 

universitetssykehus. I tillegg er hun 

tilknyttet Nasjonal kompetanseenhet 

for minoritetshelse (NAKMI). Siden 

2004 har hun drevet omskjæringspoliklinikk 

hvor kvinner som er kjønnslemlestet 

kan få hjelp og informasjon. 

Poliklinikken skal nå evalueres, og 

foreløpige resultater tyder på at brukerne 

er svært fornøyde med tilbudet. 

I 2005 startet Kahsay forskningsprosjektet 

«Komplikasjoner og behandling 

etter kjønnslemlesting». 

prosjektet «Provosert abort og innvandrere» 

med støtte fra Helse og Rehabilitering 

gjennom N.K.S. – Økt kunnskap om 

dette temaet vil være viktig i arbeidet med 

å tilrettelegge det forebyggende arbeidet 

mot uønskete svangerskap på best mulig 

måte, sier hun. 

Viktig kunnskap for riktig tiltak 

Siri Vangen arbeider med å kartlegge hvor 

stor andel av alle påbegynte svangerskap 

som ender med provosert svangerskapsavbrudd 

i ulike alders- og innvandrergrupper. 

Funnene viser at minoritetskvinner 

er overrepresentert både blant fødende og 

blant de abortsøkende. Nå intervjuer hun 

både norske kvinner og minoritetskvinner 

og vil kunne kaste lys over temaer som 

møte med norsk helsevesen, holdninger til 

prevensjon, svangerskap og abort. Dette vil 

kunne gi kunnskap om årsaker til svangerskapsbrudd, 

og være grunnlag for målrettete 

forebyggende tiltak. 

– Det at abortstatistikken er så ulik mellom 

norske kvinner og innvandrerkvinner er 

en ny problemstilling, og det er en utfordring 

å nå de kvinnene som trenger det 

mest med opplysning og lett tilgjengelig 

prevensjon. Hvordan når man de hjem- 

– Hvis en jordmor på en 

utvidet helsestasjon tar seg 

av seks-ukerskontrollen etter 

en fødsel i stedet for at det 

gjøres på et legekontor, så er 

jeg overbevist om at man lettere 

vil kunne nå fram med 

informasjon om prevensjon og 

forebygge uønskede graviditeter, 

sier jordmor på Ullevål universitetssykehus 

Sara Kahsay. 

4 

Fredrikke 2-2006 15

– Vi har lykkes i å forebygge 

provoserte aborter blant unge 

etnisk norske jenter. 

1. generasjons innvandrerkvinner 

har helt andre mønstre, og 

nå er utfordringen å klare å 

forebygge aborter blant disse 

også. Det sier lege ved Folkehelseinstituttet 

Siri Vangen, 

som ved hjelp av midler fra 

Helse og Rehabilitering gjennom 

N.K.S. arbeider med å 

kartlegge andelen påbegynte 

svangerskap som ender med 

provosert abort i ulike alders- 

og innvandrergrupper. 

4 

meværende innvandrerdamene?, spør Siri 

Vangen og hun svarer selv at nøkkelpersonene 

er helsesøstre og jordmødre. 

Forstå for å forebygge 

Jordmor Sara Kahsay sier det er viktig å 

forstå hva slags livssituasjon disse kvinnene 

har. – I de fleste innvandrermiljøene 

er det viktig å være jomfru når man 

gifter seg, derfor blir det ikke så mange 

uønskede graviditeter blant de yngste 

jentene. Det er også et poeng å tenke hva 

slags kontakt den gifte kvinnen har med 

mannen sin. Har de lite kontakt, snakker 

de ikke sammen om prevensjon og 

familieplanlegging, er det større sjanse for 

at hun blir uønsket gravid i ekteskapet. 

Kahsay snakker om første generasjons 

innvandrerkvinner. Mange snakker dårlig 

norsk, de fleste er hjemmeværende og har 

lite utdanning. Derfor er det viktig med 

direkte kontakt. Hun mener helsestasjo- 

Når fjellet frister... 

Med liv og lyst 5.-7 mai 2006 

Lær deg kunsten å lede deg selv slik at livslyst og motivasjon 

alltid er på topp! 

17.mai feiring 16.-18 mai 2006 

Klar vårluft, skiføre, latter og glede på Norges hedersdag. 

Skandinavisk Folketone 15,-18 juni 2006 

Majestetiske toner finner sin klang blant storslåtte fjell og 

folkemusikkelskere! 

For mer informasjon 

Kontakt resepsjonen på 35062777, haukelis@online.no. 

haukeliseter.no 


Siri Vangen 

Siri Vangen er spesialist i fødselshjelp 

og kvinnesykdommer, med doktorgrad 

på helse rundt svangerskap og 

fødsel blant innvandrere. Hun er tilknyttet 

Nasjonalt Folkehelseinstitutt 

og arbeider med et postdoktor-prosjekt 

om abort hos innvandrerkvinner. 

Prosjektet er støttet av Helse og 

Rehabilitering gjennom N.K.S. Siri 

Vangen har også utdanning i antropologi. 

nene må spille en sentral rolle i å forebygge 

uønskede graviditeter. 

Utvidete helsestasjoner 

– En utvidet helsestasjon er det beste stedet 

å treffe disse kvinnene. Hvis helsestasjonene 

blir bemannet med jordmødre, 

og seksukerskontrollen etter en fødsel 

blir lagt dit, vil mye forebyggende arbeid 

lykkes bedre enn i dag. Sverige har gode 

erfaringer med utvidete helsestasjoner, der 

jordmødre er med hele veien. 

– Nå kan jordmødre og helsesøstre skrive 

ut p-piller og sette inn spiral på unge jenter 

opp til 21 år. For at det skal hjelpe disse 

kvinnene, må denne ordningen gjelde alle 

kvinner, sier Sara Kahsay engasjert. 

– På en helsestasjon vil kvinnene oppleve 

trygghet og kvinnefellesskap. De identifiserer 

seg mer med en jordmor enn med en 

lege på et kontor. Dette vil bidra til at de 

er mer mottakelige for informasjon og råd, 

sier hun. 

Den mystiske prevensjonen 

Kahsay forteller at mange kvinner er veldig 

skeptiske til prevensjon. I miljøet florerer 

det rykter om man kan bli steril, man 

kan miste sin kvinnelighet eller man kan 

få kreft av p-piller eller spiral. – Derfor må 

de få informasjon i en setting hvor informasjonen 

når fram, poengterer Kahsay. 

Fastlegeordningen ikke bra nok 

Hun mener fastlegene ikke lykkes i å nå 

fram med informasjon. – Det er ikke rom 

for mange spørsmål eller veiledning i en 

legetime. Fastlegeordningen fungerer for 

de ressurssterke. Mange av disse kvinnene 

er avhengig av tolk, eller at mannen 

skal være med og tolke. De er ofte også 

redde for å virke kravstore. I tillegg til at 

de opplever en kulturbarriere, så opplever 

de også en språkbarriere, som gjør det 

vanskelig å kommunisere. Kulturbarrieren 

forklarer hun med at en kvinne fra Soma-

lia vil merke fra første stund at hun blir 

sett på som annerledes. Hun er ikke først 

og fremst en kvinne, men en innvandrer, 

noe som ofte preger kommunikasjonen. 

– Man må legge holdningene bort, se på 

mennesker som enkeltmennesker og ikke 

som representanter for nasjoner eller religioner, 

sier Sara Kahsay. 

Utdanning og abort 

– I befolkningen så vet vi at når utdanningsnivået 

blant kvinnene stiger, så synker 

fertiliteten. Det vil si at kvinner med 

utdannelse lettere tar kontroll over sin 

egen kropp. De kan skaffe seg prevensjon 

og selv ta styring over svangerskap og fødsel. 

I den norske befolkningen er det flere 

aborter blant dem med mindre utdanning 

enn dem med høy utdanning. Blant kvinner 

med pakistansk opprinnelse er det 

omvendt, forteller Siri Vangen. – Deler av 

innvandrerbefolkningen har andre holdninger 

til størrelsen på familien enn det 

gjengse synet i Norge. Derfor kan mange 

minoritetskvinner komme i klem mellom 

forventninger fra det norske storsamfunnet 

og forventninger i egen familie og i 

hjemlandets kultur når det gjelder hvor 

mange barn hun vil ha. Om ikke utdannelse 

i seg selv gir kvinnen styrke til å 

stå i mot presset, så gir utdannelse henne 

mulighet til å vite hva slags rettigheter 

hun har og evne til å hente hjelp der den 

finnes. Flertallet av de som kommer ny til 

Norge er unge voksne, og derfor vil mange 

av dem få sitt første møte med norsk helsevesen 

i samband med graviditet og fødsel. 

Dette møtet kan utnyttes bedre når det 

gjelder informasjon om familieplanlegging. 

Et forsømt helseproblem 

Vangen beskriver svangerskapsavbrudd 

som et forsømt helseproblem på verdensbasis, 

og et tema som ofte forsvinner litt i 

HIV/Aids problematikken. Hvert år gjennomføres 

53 millioner provoserte aborter 

på verdensbasis. En tredjedel av disse er 

illegale, og står for 20% av alle mødredødsfallene. 

– Ved hjelp av enkle grep, 

først og fremst forebygging, er det mye 

vi kan gjøre for å få ned antall aborter og 

dermed redde millioner av liv, sier hun. 

Sara Kahsay forteller at de fleste av våre 

innvandrerkvinner kommer fra land der 

abort er totalforbudt. Derfor mener hun 

det er viktig å få dem til å forstå hvorfor 

vi har selvbestemt abort i Norge. For dem 

kan abort ofte virke mer lettvint enn prevensjon. 

– Derfor er det så viktig å finne et 

sted hvor vi kan nå dem med informasjon 

og hvor vi kan ta hull på en del av mytene 

omkring prevensjon, sier hun. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Senter for rehabilitering og mestring 

Gode resultater og behandlingsprogrammer 

for: 

 

 

 

 

 

 

 

Kurstilbud 2006: 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Kjøp bunaden din i faghandel 

Tromsø 

Sjøgt. 4 

Postboks 599 – 9256 Tromsø 

Telefon: 77 75 88 60 

E-post: info@tromso.husfl iden.no 

www.husfl iden.no/tromso

Den som kjemper 

Det hjelper å kjempe. Det er Kløverhagen i Svolvær et bevis på. Da kommunen 

i sommer ville halvere driftsbudsjettet, og institusjonen sto foran nedlegging, 

kom utviklingsselskapet N.K.S. Kløverinstitusjoner as på banen, viste muskler og 

fikk snudd vedtaket sammen med Svolvær sanitetsforening, innbyggere i fakkeltog 

og 2000 underskrifter. Historien viser at det lønner seg å stå sammen. 

Befolkningen i Svolvær mobiliserte 

til kamp for Kløverhagen. 


vinner 

Sommeren 2005 opplevde Kløverhagen 

helse- og rehabiliteringssenter, som drives 

av Svolvær sanitetsforening, et kutt i 

driftsstøtte fra Vågan kommune på 4 millioner 

kroner. Det er nesten en halvering av 

budsjettet fra året før. At Vågan kommune 

tok det største kuttet i driftsbudsjettet til 

den eneste private helseinstitusjonen, 

gikk ikke upåaktet hen i befolkningen, 

og mange var redde for at det skulle bety 

slutten for den 90 år gamle helseinstitusjonen. 

Lokalmiljøet mobiliserte sin støtte. 

Foto: Inger Anne Lillebø / Avisa Nordland.

Hjelp fra utviklingsselskapet 

Sanitetsforeningen og driftsstyret, forsterket 

med direktør i N.K.S. Kløverinstitusjoner 

as Mette Kalve har hatt mange og 

tøffe runder med Vågan kommune ved 

forhandlingsbordet denne høsten. Med 

fem flyturer i storm og stille, mellom Oslo 

og Vesterålen i løpet av det siste halvåret 

har Mette Kalve tilbakelagt en god del mil 

i lufta. 

Den 12. januar 2006 bestemte Vågan 

kommune seg for å legge inn 3,5 millioner 

i potten og Kløverhagen fikk til en avtale 

om full drift også i 2006. Budsjettet er dermed 

noe redusert, men med hard økonomistyring 

skal det være mulig å få dette til. 

Tøffeste forhandlinger 

– Dette har vært blant de tøffeste forhandlingene 

vi har gjennomført siden selskapet 

startet i 2000. Både sanitetsforeningen og 

kommunen har lært mye om hverandre 

i denne prosessen. Det er godt at vi er 

kommet fram til et resultat begge parter 

kan leve med, sier direktør Mette Kalve i 

N.K.S. Kløverinstitusjoner as. 

Til kamp for sanitetskvinnene 

– I sin sparingsiver overså nok Vågan 

kommune de store konsekvensene et kutt 

på 4 millioner har for en liten, men viktig 

institusjon som Kløverhagen. Det var 

krevende å rydde alle misoppfatninger av 

veien og skape forståelse for at det beste 

for alle parter er at institusjonen bevares 

med full drift. Både kommunens ledelse, 

driftsstyre ved Kløverhagen, Svolvær sanitetsforening, 

de ansatte og styrer ved institusjonen 

har gjort en utrolig innsats denne 

høsten. De har hatt møter med alle de 

politiske partigruppene. Det er arrangert 

folkemøter og fakkeltog. Det er skrevet 

utallige innlegg i lokalavisen fra ansatte, 

befolkning og politikere. Det er en fin 

opplevelese å se hvordan folket reiser seg 

til kamp for sanitetskvinnene. Det er en 

stor anerkjennelse til det arbeidet de gjør i 

lokalsamfunnet, sier Mette Kalve. 

– Vi var i ferd med å miste motet. Hadde 

det ikke vært for Mette Kalve og at vi 

hadde N.K.S. Kløverinstitusjoner as i ryggen, 

hadde vi nok ikke klart det, sier Siri 

Bjercke, leder av Svolvær sanitetsforening 

og fysioterapeut på Kløverhagen. 

For befolkningen betyr Kløverhagen mye. 

Her har vært fødestue hvor de fleste i for 

handlingsutvalget faktisk er født. Videre 

har institusjonen gitt trygghet til befolkningen 

ved at de tar i mot øyeblikkelig 

hjelp når været er for dårlig til at man kan 

reise til sykehuset i 

Gravdal. De gir avlastningstilbud 

til eldre 

hjemmeboende og 

rehabilitering til ulike 

pasientgrupper. 

Fakkeltog og 

underskriftsaksjon 

En tirsdag i januar gikk 

450 mennesker i fakkeltog 

gjennom byen 

i protest mot de store 

kuttene til drift av 

Kløverhagen. En aksjon resulterte også i 

over 2000 protestunderskrifter. For sanitetskvinnene 

har den massive støtten i 

befolkningen varmet i en følelsemessig tøff 

periode. 

– Det er vondt å oppleve at livsverket er 

truet, sier Siri Bjercke. Hun mottok oppsigelse 

i desember 2005 som ledd i en 

nedbemanning og eventuell avvikling av 

Kløverhagen. 

Redusert tilbud 

Selv om Kløverhagen fortsetter som korttidsinstitusjon, 

er det slutt på opptreningen, 

så Siri og de andre fysio- og ergoterapeutene 

står fortsatt uten jobb. 

– Det virker som om kommunen tror at 

om de legger ned en avdeling, så vil de 

folkene som brukte den avdelingen bare 

forsvinne, sier Siri. – Jeg er ganske sikker 

på at det ikke vil gå så lang tid før de 

åpner opptreningsavdelingen igjen. Opptrening 

er forebyggende. Nå blir det kork 

i systemet, for selv om Kløverhagen er en 

korttidsinstitusjon, ligger folk der lenge og 

bare venter på videre tilbud. Det er frustrerende 

å se på. Vi ser det er behov for 

deres tjenester fremdeles, men vi kan ikke 

gjøre noe. 

Leder i Svolvær sanitetsforening 

Siri Bjercke ga ikke opp. 

Kløverhagen helse- og rehabiliteringssenter 

Opprinnelig bygget i 1916 med navnet Svolvær 

Sanitetsforenings Sykestue. Sykestua ble ombygd og fikk 

ny fløy i 1995. Sanitetsforeningen gikk inn med verdier for 

8,5 millioner kroner og et ønske om å fortsette driften. 

I dag eies Kløverhagen helse- og rehabiliteringssenter av 

Vågan kommune, men drives av Svolvær sanitetsforening 

med rammetilskudd fra kommunen. Senteret er en institusjon 

for korttidsopphold, som gis i forbindelse med rehabilitering 

og opptrening, eller ved avslutning av livet ved 

alvorlig sykdom. Når været er slik at man ikke kan reise til 

Gravdal sykehus lenger sør i Lofoten tar Kløverhagen i mot 

øyeblikkelig-hjelp-pasienter. Kløverhagen er en del av N.K.S. 

Kløverinstitusjoner as. 

Fredrikke 2-2006 19

Norsk over grytene 

– integrering en sanitetskvinnesak 


Aktivt integreringsarbeid må til for å sikre 

vår innvandrerbefolkning den helse de 

fortjener. Det må skje lokalt, der folk bor. 

Norske Kvinners Sanitetsforening tar oppgaven 

svært alvorlig og inviterer regjeringen 

til å ta oss i bruk. 

Sanitetskvinnene har kvinnehelse som 

satsingsområde, og sentralt i dette arbeidet 

er integrering av innvandrerkvinner. Dette 

skjer gjennom våre lokalforeninger landet 

over. 

Kvinnehelse gjennom 100 år 

Integreringsarbeid er ikke noe nytt for 

sanitetskvinnene. På 80-tallet samlet vi 

inn penger til flyktninger og til Polen, og 

deltok i «Ja til et fargerikt fellesskap»aksjonen. 

De siste årene har vi blant 

annet bevilget midler til forskningsprosjektet 

«Den pakistanske innvandrermor 

og – barn-undersøkelsen» og vi deltar i et 

UDI-prosjekt for integrering av burmesiske 

flyktninger. Ved Oslo Sanitetsforenings 

hjelpepleierskole har elever nylig satt 

fokus på helsetilstanden blant flyktninger i 

Norge. Vi finansierer den mest omfattende 

fattigdomsundersøkelsen i Norge, der vi 

blant annet ser på forholdet mellom livsstil 

og helse. Her er innvandrerne en av de 

gruppene som kommer dårligst ut. 

Norsk over grytene 

I lokalmiljøene trår sanitetskvinnene til, 

slik de har gjort i 110 år. Flere sanitetsforeninger 

holder flerkulturelle aftener 

der innvandrere i nærmiljøet blir invitert. 

Håvåsen sanitetsforening i Rogaland har 

deltatt i «Ressurskobling & innvandring», 

et samarbeidsprosjekt med flere organisasjoner 

og kommunen. Hver tirsdag 

møtes norske kvinner og innvandrerkvinner 

til tur- eller bakedag, og det 

blir snakket norsk over grytene. 

Volda sanitetsforening fikk sist år fire 

liberiske kvinner som nye medlemmer. 

Foreningen arrangerte 

kulturaften og minibasar, der våre 

nye naboer serverte mat. Det var 

fullt hus og stor suksess. Deltakelsen er 

resultatet av aktivt arbeid: Sanitetskvinnene 

har hentet naboene til møtene med 

bil, tatt dem med på turer og har blant 

annet betalt abonnement for lokalavisen. 

Men integreringsarbeid er noe mer. Sanitetskvinnene 

har også oppsøkt de liberiske 

kvinnenes samlingssteder og lært om deres 

kultur, blant annet ved feiring av den liberiske 

nasjonaldagen. De liberiske kvinnene 

har alle mann og barn, og disse nyter også 

godt av at konene/mødrene innlemmes i 

lokalsamfunnet på denne måten. 

Innvandrerpris 

Årlig deler sanitetskvinnene ut 10 000 

kroner fra Unni og Jon Dørsjøs minnefond 

til personer som gjør en spesiell innsats for 

innvandrere. I år har Chiku Ali mottatt 

prisen(se neste side). I 2005 fikk somaliske 

Safia Yusuf Abdi prisen hovedsakelig for 

sitt arbeid mot omskjæring av kvinner. 

Tidligere mottakere av Dørsjøprisen er 

Vekst- og produksjonssenteret Quo Vadis, 

Tamilsk ressurs- og veiledningssenter, 

Somalisk kvinneforening og Shabana Rehman. 

Alle mennesker som bidrar positivt i 

det norske samfunnet. 

Samler erfaringene 

Sanitetskvinnene eier over 1000 sanitetshus, 

vi har 110 års omsorgskompetanse og 

erfaring med å sette kvinnehelse på dagsorden. 

Vi har bygget og drevet sykehus, 

helsestasjoner, barnehager, sykepleier- og 

hjelpepleierskoler, og barneskoler i Indonesia. 

Vi eier og driver i dag også en rekke 

omsorgsinstitusjoner. Nå er vi i gang med 

å systematisere erfaringene våre innenfor 

integreringsarbeidet for å møte morgendagens 

utfordringer. Vi samler inn erfaringer 

fra medlemmene våre landet over og 

undersøker hvor vi kan samarbeide med 

andre aktører på området. Her kreves det 

et felles løft og vi inviterer Jens Stoltenberg 

og hans kvinner og menn til å nyttiggjøre 

seg våre erfaringer og ressurser. 

Lillian Vilnes 

Generalsekretær

Chiku Ali – kulturkodeknekkeren 

Når Chiku Ali holder kurs for flyktninger og asylsøkere, er hun opptatt av at de skal lære mest 

mulig om samfunnets uskrevne regler. Å knekke kulturelle koder er nødvendig for å klare seg i et 

nytt land, mener Chiku Ali som har fått Unni og Jon Dørsjøs minnefond for 2006. 


Prisen har hun fått for sitt mangeårige kultur- 

og opplysningsarbeid. Chiku Ali har 

bodd i Norge i 22 år og hun har opplevd å 

være helt ny i landet selv. Nå arbeider hun 

som integreringskonsulent i Bergen og 

holder kurs for flyktninger og asylsøkere 

som nettopp har kommet til landet. Kurset 

er en del av introduksjonsprogrammet for 

nyinnflyttere for at de så snart som mulig 

skal lære språket og få kunnskap om det 

norske samfunnet. 

Å lese mellom linjene 

– Det jeg har lært meg, er at man kommer 

ingen vei hvis man ikke forstår de 

kulturelle kodene. Alle kulturer har sin 

sjargong, sin humor, sine uuttalte regler, 

og det er viktig å lære seg dem for å lykkes 

i samfunnet. Dette er noe som blir tatt 

alt for lite hensyn til i integreringsarbeidet, 

mener Chiku. 

Å skjønne hint og hentydninger, å lese 

mellom linjene er vanskelig for en som 

kommer fra en kultur som er ulik den 

norske. Det tar lang tid å forstå de små 

kodene og de språklige finessene som gjør 

samværet enklere. Chiku Ali sier hun har 

en fordel som innflytter fra Tanzania siden 

hun har vært ny i landet selv. Hennes bakgrunn 

som afrikaner gir henne fordelen 

av å kunne sette seg bedre inn i nykomlingenes 

situasjon. Hun vet hvordan det er 

å ikke kunne kodene, ikke forstå hvorfor 

folk ler, hvorfor de sier slik eller sånn eller 

reagerer på spesielle måter. 

Kan provosere 

– Jeg har også en annen fordel siden jeg 

ikke er oppvokst i Norge: Jeg kan tillate 

meg å si ting mine norske kolleger ikke 

kan. Siden jeg har den bakgrunnen jeg 

har, så får jeg lettere tillit blant deltakerne, 

– Vi kommer ingen vei uten 

utdannelse. I arbeidet mot 

kjønnslemlestelse er det viktig 

at jenter får gå på skole, 

sa Chiku Ali da hun mottok 

prisen av organisasjonsleder 

Sølvi Lundgaard. Chiku Ali skal 

bruke pengene til et skoleprosjekt 

i sin egen hjemlandsby i 

Tanzania. 

4 

Fredrikke 2-2006 21

Unni Dørsjø var fornøyd med at 

Chiku Ali fikk minnefondet 

for 2006. 


4 

– Det gjelder å tenke fort i møte med 

andre kulturer, og så lage kompromisser. 

og tilliten er en forutsetning for å nå fram. 

Derfor kan jeg provosere mer, og det setter 

i gang en del prosesser. 

På deg selv kjenner du ikke andre 

– Du skal aldri ta deg selv som utgangspunkt 

når du skal prøve å forstå noen fra 

en annen kultur. Du må gjerne fortelle 

om deg selv, men du må ikke gå ut i fra at 

– Alle kulturer har sin humor og 

sine uuttalte regler. 

– Jeg kan tillate meg å si ting mine 

norske kolleger ikke kan si. 

andre tenker eller er som deg. Du kan ikke 

snakke på vegne av andre, de må heve sin 

egen stemme og snakke selv, men det tar 

tid for mange, særlig de som har flyktet 

fra krig, å åpne seg og fortelle. Derfor er 

tilliten så viktig. Mitt mål med kursene er 

at deltakerne skal klare seg i Norge. Da 

må de ofte gjennom en prosess selv. Jeg 

kan ikke gjøre det for dem, puffe dem ut

– Hele tiden må jeg lære, 

men jeg må være villig til å lære. 

i samfunnet og regne med at alt fungerer 

av seg selv. Det må være en prosess inne i 

hver enkelt. Jeg kan hjelpe dem på vei ved 

å bli kjent med dem, respektere dem, få 

dem til å snakke, reflektere og etter hvert 

bli kjent med det norske samfunnet og 

forstå de norske kulturelle kodene. Men 

selve jobben må de gjøre selv, sier Chiku 

med ettertrykk. 

– Hvorfor! 

Å forstå hverandre er nødvendig for å 

integreres, og Chiku har et ord hun gjentar 

og gjentar overfor elvene sine: – Hvorfor. 

Jeg spør hvorfor hele tiden. Hvorfor, 

hvorfor, hvorfor. Hvorfor gjør du sånn? 

Hvorfor kom du hit? Hvorfor tror du ikke 

at du får jobb? Det er spørsmål med hvorfor 

som får mange til å tenke. 

– Jeg sier til kursdeltakerne: Vår åpen, 

fang signalene. På den måten lærer dere å 

knekke de kulturelle kodene. 

– Jeg har brukt kultur fra dag én i Norge. 

Jeg jobber med kulturforståelse som er 

hvordan vi bruker kulturen for å forstå 

oss selv og hverandre. Det skaper kontakt, 

men jeg er et menneske, ikke en kultur. 

Det er du også. Derfor er det viktig å 

møtes ansikt til ansikt. Vi må lære hverandre 

å kjenne for å kunne møte hverandre, 

så det er viktig. 

Snakkegrupper 

På fritiden har Chiku Ali tatt initiativ til 

grupper der innvandrere møtes for å få 

kontakt, lære språk og gjøre ting sammen. 

Dette er ikke ulikt sanitetsforeningens 

snakkegrupper. 

Chiku Ali er svært glad for prisen: – Det 

er helt fantastisk og motiverer for videre 

arbeid. Særlig er det godt for en bergenser 

å bli sett av folk også utenfor byen, ler 

hun. 

Chiku Ali fikk Dørsjøs minnefond 

2006 for sitt kultur- og opplysningsarbeid 

for å skape forståelse mellom 

folk som bor i Norge. Chiku Ali har 

arbeidet med kulturformidling, opplysningsarbeid, 

opplæringsvirksomhet 

og antirasistisk virksomhet i 20 år. 

Hun har sittet i Bystyret for RV i Bergen 

siden 1995, er internasjonal kvinneaktivist 

og jobber som integreringskonsulent 

i Bergen kommune. Hun 

har også vært engasjert i prosjekter 

mot kjønnslemlesting og tvangsekteskap. 

I alt hun gjør bruker Chiku 

kulturformidling. Hun har utdannelse 

innen kultur, teater og dans fra Tanzania 

og kulturvern og sosialantropologi 

fra Norge. Hun har vært styremedlem 

i Festspillene i Bergen og Stiftelsen 

«Bergen som europeisk kulturby år 

2000» og hun har lang erfaring som 

instruktør i afrikansk dans blant 

annet med Rikskonsertene. 

Jon og Unni Dørsjøs minnepris er 

avkastningen fra et legat de opprettet 

og som N.K.S. nå disponerer. Pengene, 

10 000 kroner, skal gå til innvandrere 

som har bidratt positivt i det 

norske samfunnet. Det er sjette året 

N.K.S. deler ut denne prisen. Tidligere 

har den gått til Shabana Rehman i 

2001, Somalisk kvinneforening i 2002, 

Tamilsk Ressurs- og Veiledningssenter 

i 2003, «Qou Vadis» –vekst- og produksjonssenter 

for innvandererkvinner 

i 2004, Safia Abdi i 2005 og Chiku 

Ali i år. 

– Da jeg kom til Norge i 1984 

vurderte jeg å kjøpe meg hund 

for å komme i kontakt med 

nordmenn. 

Fredrikke 2-2006 23

Fra ide til løsning 

Konnerud sanitetsforening ville legge sitt mye brukte sanitetshus til rette 

for rullestolbrukere, men de hadde ikke penger til dette selv. Derfor 

søkte de om støtte fra Helse og Rehabilitering gjennom N.K.S. 

Tekst og foto: Ingrid H. Sollie 


Huset Konnerud sanitetsforening eier på 

Konnerud et stykke sør for Drammen ligger 

oppe på en høyde med utsikt over 

Skogerbygdene og Sande i Vestfold. Det 

er et stort hus med en nedlagt barnepark 

og toaletter i underetasjen. I første etasje 

er det stor festsal, stue og kjøkken. Lokalene 

benyttes av pensjonistforening, trimgruppe, 

musikkorps og andre foreninger 

på ukedager. I helgene brukes de til private 

tilstelninger som bryllup og konfirmasjoner. 

Men et stort oppholdsrom i første 

etasje og toaletter i etasjen under byr som 

kjent på noen utfordringer. Det er en fordel 

å kunne bruke beina forholdsvis bra. 

Søkte fond om støtte 

– Lokalene ga ikke rullestolbrukere mulighet 

for å komme til toalettene siden man 

måtte ned en trapp til underetasjen. Dette 

ønsket vi å gjøre noe med, men hadde 

ikke selv økonomi til å gjennomføre det. 

Vi søkte en hel rekke fond og legater i 

en årrekke. Så fikk vi 25 000 kroner fra 

Lyckefondet i Drammen, og i 2003 fikk vi 

Tips for en god søknad 

Husk at søknaden skal konkurrere om oppmerksomheten med mange andre 

gode prosjekter. Her er noen tips for en god søknad: 

w Beskriv bakgrunnen for og hensikten med tiltaket. Hvilket problem vil dere 

løse? Hva vil dere oppnå? Hvem er målgruppen for tiltaket? Hva er målgruppens 

problem eller behov? 

w Beskriv aktivitetene konkret. Tiltaket må være gjennomtenkt, beskrives 

detaljert og gi leserne av søknaden tro på at tiltaket kan gjennomføres 

w Ikke søk for store beløp. Gjennomsnittsbeløpet for prosjektene er 220 000 

kroner 

w Bruk enkelt språk 

Ved spørsmål, ta kontakt med prosjektkoordinator i N.K.S. 

75 000 kroner fra Helse og Rehabilitering 

gjennom N.K.S., forteller prosjektleder Elisabeth 

Pedersen. 

Lang prosess 

Hun kan fortelle om en lang prosess med 

endringer underveis. Opprinnelig hadde 

prosjektet som målsetting å montere en 

rullestolheis ned til toalettene i underetasjen. 

– I 2005 var vi i gang. Vi ringte 

leverandøren som kom for å ta produksjonsmål 

av rullestolheisen. Dette viste seg 

å være en dårlig løsning. Takhøyden i trappeløpet 

var for lav til at det var forsvarlig/ 

behagelig for en rullestolbruker å kjøre i 

rullestolsheis der. 

Siden det ble endring i bruken av prosjektmidlene 

søkte sanitetsforeningen Helse og 

Rehabilitering om å omdisponere midlene. 

Dette lot seg gjøre, så i stedet for rullestolheis 

ble det montert en utvendig rullestolrampe 

og et nytt handikaptoalett i 1. 

etasje.

Et stort pluss 

20. januar 2006 var rullestolrampen 

og handikaptoalettene 

ferdige. En stor porsjon 

frivillig arbeid er lagt ned, og 

det er hovedsakelig styret i 

Konnerud sanitetsforening 

som har organisert prosjektet. 

– Resultatet av prosjektet 

er blitt et stort, lyst og brukervennlig 

toalett, og en 

enkel, trygg og behagelig 

adkomst til våre lokaler for 

rullestolbrukere. I ettertid 

ser vi at den valgte løsning 

er bedre for brukerne. De 

er mer uavhengige, og det 

føles tryggere for mange å 

benytte en fastmontert rullestolrampe 

enn en mekanisk 

heis. I tillegg ble det et pluss 

for de av våre brukere som 

har vansker med å gå i trapper. 

De har nå ett lekkert, 

romslig og moderne toalett tilgjengelig i 1. 

etasje hvor festsalene er, så vår konklusjon 

er at vi har fått et meget godt prosjektresultat, 

sier Elisabeth og legger alvorlig til: 

– Men det hjelper ikke at tilbudet er der 

hvis folk ikke vet om det. Neste steg er å 

markedsføre tilbudet overfor målgruppen, 

først gjennom lokal presse, og deretter vil 

vi informere om tilbudet på våre hjemmesider. 

Det er også nødvendig å utvikle 

markedsføringsmateriell som sendes ut til 

ulike organisasjoner som har medlemmer 

fra vår målgruppe. 

Hvordan søke midler 

Ønsker din sanitetsforening å søke om 

midler fra Helse og Rehabilitering til et 

prosjekt, skal dere søke gjennom N.K.S. 

sentralt. Søknadsskjemaer for 2006 er 

tilgjengelige fra 1. april på Helse og Rehabiliterings 

nettside www.helseogrehabilitering.no 

og i sekretariatet i N.K.S. Prosjektet 

må være konkret og tidsavgrenset. 

Eksempel på tiltak som har fått midler tidligere 

er promenadesti for rullestolbrukere, 

oppussing av fiskebu til trimrom, innkjøp 

av apparater og tilrettelegging for utøvelse 

av motorsport for unge funksjonshemmede. 

Dette er konkrete prosjekter som er 

gjennomførbare og har en avslutning, men 

som har en bruksverdi etter at selve prosjektet 

er avsluttet. 

Søknadsfristen for Extra-midler fra Helse 

og Rehabilitering er 10. mai. 

Leder Marit Haslestad t.v. 

og kasserer og prosjektleder 

Elisabeth Pedersen i Konnerud 

sanitetsforening har fått et 

mer tilgjengelig sanitetshus 

med den splitter nye rullestolrampa. 

Fredrikke 2-2006 25

Foto: Martin Huseby Jensen / iBergen.no 

Omsorgsstafett i gang 

Nok en profilert mann har blitt sanitetskvinne. Da Chess-milliardæren Idar Vollvik 

fikk overlevert Beckhams fotballsko av generalsekretær Lillian Vilnes, klarte han 

ikke motstå fristelsen med å melde seg inn i N.K.S. 

Den nybakte sanitetskvinnen 

Idar Vollvik fikk Beckhams 

fotballsko og N.K.S. fikk enda 

en million. Pengene går til 

500 husbyggesett til jordskjelvofrene 

i Pakistan. 


I fjor innbrakte fotballskoene til David 

Beckham en million til Tsunamiofrene. 

I år er skoene solgt videre for nok en 

million, og disse pengene går til de jordskjelvrammede 

i Pakistan. Hva pengene 

for Beckhamskoene skal gå til neste gang, 

gjenstår bare å se. Generalsekretær Lillian 

Vilnes har lansert ideen om en omsorgsstafett, 

og det er Idar Vollvik som skal 

selge skoene neste gang. Hva de pengene 

skal gå til: – Det må jeg snakke med Lillian 

om, sier Idar, vår nye sanitetskvinne. 

Omsorgsstafett 

I tiden skoene er i Vollviks «eie» er tanken 

å sende dem på utstillingsturne til 

lokale fotballag, i sammenheng med innsamlingsaksjoner. 

Før skoene går videre. 

Skoene til David Beckham er ikke hovedsaken. 

De brukes for alt de er verdt. Når 

de selges for en million eller to, går pengene 

til et godt formål. Neste gang de 

selges går pengene til enda et godt formål. 

Dermed er stafetten i gang og skoene til 

fotballhelten får virkelig gjort nytte for seg. 

Denne gangen går pengene uavkortet til 

Flyktninghjelpens arbeid i jordskjelvrammede 

Pakistan. Etter jordskjelvet har tre 

millioner mennesker mistet hjemmene 

sine. 

– En oppriktig engasjert person som var 

svært glad for å hjelpe, er Lillian Vilnes 

sin karakteristikk av Idar Vollvik. – Han 

tok utfordringen om å melde seg inn i 

Norske Kvinners Sanitetsforening i kjent 

Vollvikstil, på strak arm, forteller hun. 

Det var under morgensendingen på TV2 

i mellomjula at Vollvik slo til med millionen 

for de sølvfargede skoene. Da hadde 

de vært i Norske Kvinners Sanitetsforenings 

eie i ett år. Skoene var en av flere 

effekter som ble auksjonert bort under 

idrettsaksjonen på Hamar 8. januar 2005. 

Her fikk N.K.S. tilslaget, og bidro da med 

en million kroner til tsunamiofrene i Sørøst-Asia.

Fylkesårsmøter 

Amathea tilbyr samtaler rundt valget mellom abort eller å bli foreldre til jenter, 

gutter og par som er blitt uplanlagt gravide. 

Tjenestene er gratis, og alle ansatte har taushetsplikt. 

Du kan være anonym hvis du ønsker det, og du kan få gratis tolk ved behov. 

Tjenestene kan variere noe fra kontor til kontor. 

Amatheas landskontor holder til i lokaler sentralt i Oslo. 

Her sitter sentraladministrasjonen som består av generalsekretær, 

ass. generalsekretær og to informasjonskonsulenter. 

Amathea 

Dronningensgate 8B 

0252 Oslo 

2006 

6.mai Oslo Vertskap: Tåsen/Nordberg sanitetsforening 

6. mai Aust-Agder på Evjemoen Vertskap: Evje sanitetsforening 

20. mai Østfold i Moss Vertskap: Sarpsborg sanitetsforening 

20. mai Buskerud i Drammen Vertskap: Skoger sanitetsforening 

20.-21.mai Telemark i Fyresdal Vertskap: Fyresdal sanitetsforening 

20.-21. mai Rogaland i Sandnes Vertskap: Sanneid, Sviland og Høle sanitetsforeninger 

20.-21. mai Hordaland i Kokstad Vertskap: Laksevåg sanitetsforening 

27.-28. mai Hedmark på Lundersæter Vertskap: Lundersæter sanitetsforening 

27.-28. mai Troms i Tromsø Vertskap: Larseng/Slåttnes og Tromsø sanitetsforeninger 

27.-28. mai Finnmark i Alta Vertskap: Rafsbotn sanitetsforening 

9.-10. juni Nord-Trøndelag i Namsos Vertskap: Klinga og Namsos sanitetsforening 

9.-11. juni Nordland i Stokmarknes Vertskap: Holmsnes/Sandnes og Stokmarknes sanitetsforeninger 

9.-11. juni Sogn og Fjordane i Askvoll Vertskap: Askvoll og Stongfjorden sanitetsforening 

10. juni Vest-Agder i Kvinesdal Vertskap: Kvinesdal sanitetsforening 

10.-11. juni Akershus i Drøbak Vertskap: Frogn sanitetsforening og fylkesstyret 

10.-11. juni Møre og Romsdal i Kristiansund Vertskap: Kristiansund sanitetsforening 

17.-18. juni Vestfold i Åsgårdstrand Vertskap: Borre sanitetsforening 

17.-18. juni Oppland på Gran Vertskap: Gran, Jaren, Brandbu, Ø. Tingelstad, V. Tingelstad 

og Tingelstadhøgda sanitetsforeninger 

17.-18. juni Sør-Trøndelag på Glåmos Vertskap: Viken sanitetsforening 

Rådgivningstjeneste for gravide 

Telefon: 22 47 80 10 

Fax: 22 47 80 23 

e-post: post@amathea.no 

Våre mange regionskontor fi nner du på: 

www.amathea.no

Nye navn og komiteer 

Siden N.K.S. har kvinnehelse som hovedsatsingsområde, er det opprettet en kvinnehelsekomité. 

Komiteene for barn og unge / psykisk helse og eldrekomiteen er slått sammen til en komité med 

navn Velferdskomiteen. Medlemmene i Hovedstyrets komiteer velges for landsmøteperiodene, og 

her er de nye medlemmene. 

Beredskapskomiteen f.v. Jorunn Sjølie, Randi Aasenhuus, Anne-Britt Hauge, 

Vilma Karin Andersen og Harrieth Olsen. 

Beredskapskomiteen 

Randi Aasenhuus Nord-Trøndelag 

Harrieth Olsen Finnmark 

Anne-Britt Hauge Buskerud 

Vilma Karin Andersen Rogaland 

Sekretær: Fagkonsulent Jorunn Sjølie 

Velferdskomiteen 

Anne Rigmor Gjertsen Sogn og Fjordane 

Kristin Stray Jacobsen Telemark 

Else Hartmann Akershus 

Solvor Svendsen Hedmark 

Sekretær: Fagkonsulent Hedvig Bjørnstad 

Informasjonskomiteen 

Ingrid H Ødegård Oppland 

Magnhild Opphaug Sør-Trøndelag 

Turid Wilhelmsen Hedmark 

Heidi G Ulstein Møre og Romsdal 

Sekretær: Informasjonssjef Mie Skarpaas 

Æresmerkeutvalget 

Sølvi Lundgaard Oppland 

Torill Grøttjord Hynne Sør-Trøndelag 

Ragna Frisvold Hedmark 

Vesla Thomassen Møre og Romsdal 

Anne Marie Jensen Nordland 

Sekretær: Generalsekretær Lillian Vilnes 


Kvinnehelsekomiteen f.v. Gerd Jorunn Bugge, Borgny Opsahl, Laila Fjeld, 

Audbjørg Langøy og Babill Stray-Pedersen. 

Kvinnehelsekomiteen 

Gerd Jorunn Bugge Nordland 

Babill Stray-Pedersen Oslo 

Laila Fjeld Vestfold 

Borgny Opsahl Rogaland 

Audbjørg Langøy Sogn og Fjordane 

Sekretær: Fagkonsulent Hilde Haukeland 

Fredrikkepriskomiteen 


Marianne Barth Østfold 

Monja Selvåg Leine Møre og Romsdal 

Eli Amundsen Finnmark 

Sekretær: Generalsekretær Lillian Vilnes 

Omfordelingskomiteen 


Vivi Funderud Buskerud 

Borgny Opsahl Rogaland 

Sekretær: Administrasjonssjef Inger R Laake

Vi gratulerer... 

50 år 

Bleikvassli sanitetsforening Nordland 15.4 

50år 

Haugset sanitetsforening Hedmark 4.4 

Kroken sanitetsforening Vestfold 30.4 

Berg sanitetsforening Vestfold 30.4 

75 år 

år 

Kvikne sanitetsforening Hedmark 5.4 

Lid sanitetsforening Møre og Romsdal 8.4 

Skåret sanitetsforening Hedmark 14.5 

Innset sanitetsforening Sør-Trøndelag 14.5 

90 år 

90 år 

Vartdal sanitetsforening Møre og Romsdal 26.3 

Tuft sanitetsforening Buskerud 1.4 

Gjesdal sanitetsforening Rogaland 9.4 

100 

Flesberg sanitetsforening 

år 

100 år 

Buskerud 24.4 

Ålen sanitetsforening Sør-Trøndelag 8.4 

Ny prisliste 

Produktkatalog 2006 med bilder 

av alle N.K.S.-varene er nå sendt 

ut til alle lokalforeninger. 

Det er flere måter å bestille varer 

på. Du kan ringe, sende e-post eller 

bestille direkte fra nettbutikken. 

Bestille på nett: 

Gå inn på fra hjemmesiden til N.K.S. 


Bestille på telefon: 

Artisti kundeservice – tel 22 60 15 45 

Bestille på e-post: 

kundeservice@artisti.no 

Husk å bestille varer til Sanitetens 

uke i tide. Det er lurt å gjøre 

det før 15. mai. 

Til bryllup 

og fest 

er bunad best. 

Nord-Trønderbunad 

Klær for livet 

Flere varianter, dame/herre 

Salg og utlån 

Sølv og sko 

Det originale sølvet får du 

hos oss. 

Produsert siden 1938 

7670 Inderøy 

Tlf.: 74 15 30 23 fax: 74 15 36 10 

e-post firmapost@bunadsaum.no 

hjemmeside www.bunadsaum.no 

To nye brosjyrer 

Vervebrosjyren inneholder kortfattet informasjon 

om N.K.S. og en innmeldingsslipp. Del gjerne ut 

vervebrosjyren sammen med informasjon om 

lokalforeningen og Fredrikke (hvis du har et å gi 

bort). Det kan stå om hvilke saker lokalforeningen 

arbeider med, hvilke tiltak foreningen støtter 

og hvor dere møtes. Vervebrosjyren kan bestilles 

fra Salgskontoret. Pris: kr 0,- + porto. 

Informasjonsbrosjyren «Hvem er vi – hva gjør vi» 

inneholder litt mer informasjon og egner seg til 

dem som er interessert i å vite litt mer om sanitetskvinnene. 

Informasjonsbrosjyren kan bestilles 

fra Salgskontoret. Pris: kr 100,- for 50 stk + porto. 

Langs Den Gyldne Omvei 

Fredrikke 2-2006 29

Tuppen og Lillemødrene 

Er det forskjell på kvinne- og mannskulturer? Spiller kjønn noen 

rolle for kommunikasjon? Hvordan kan vi forsterke de gode sidene 

ved kvinnekulturen? Hvor går N.K.S.? 


Dette var noen av spørsmålene som ble 

diskutert da Hovedstyret, Sentralstyret, 

medlemmer i komiteene og sekretariatet 

hadde en samling i februar for å tenke 

utvikling av organisasjonen. For å nyte 

godt av å være en kvinneorganisasjon, er 

det en fordel å være bevisst hva som kjennertegner 

sanitetskvinnene, hvilke fordeler 

vi har og hvilke feller vi kan falle i. Seminaret 

ble brukt til mye diskusjon omkring 

temaer som kommunikasjon, behov, status, 

spenninger i organisasjonen, endringer 

og stabilitet. 

Samarbeid 

Må kvinner være bestevenninner for å 

samarbeide? Tror vi at uenighet betyr 

uvennskap? Er vi så opptatt av å ikke såre 

noen, at vi ikke klarer å si at vi er uenige? 

Er det viktigere å være populær enn å ta 

Hva kjennetegner kvinnekulturen? F.v. Marianne Barth (Sentralstyret), 

Anne-Lise Retterholt (Aust-Agder) og Borgny Opsahl (Rogaland). 


vanskelige avgjørelser? Synes vi det er 

greit at folk stikker seg fram og tror de er 

noe? Er det en fare for at vi blir som Tuppen 

og Lillemor – enten enige venninner 

eller uvenner som ikke klarer å skille sak 

og person? Er janteloven noe vi må leve 

med – baksiden av medaljen? Er det kvinnediskriminerende 

å stille slike spørsmål? 

Det er generaliserende, men nedvurderer 

spørsmålene kvinners intelligens? 

Noen mener at kvinne- og mannskultur 

er ulik fordi menn er løsningsorientert, 

mens kvinner er prosessorientert. Makt 

for menn er å kunne ting, mens det for 

kvinner er å være til hjelp for andre. For 

menn er livet en kamp for uavhengighet, 

en kamp mot nederlag. For kvinner er 

livet samhørighet, en kamp for nærhet, 

en kamp mot isolasjon. Dette er selvfølge- 

Hvor går N.K.S.? Kreativ avslutning på seminaret. F.v. Edel Hilstad og 

Mie Skarpaas (sekretariatet) Nana Finnes (Vest-Agder), Anne Gamme 

(sekretariatet) og Borgny Opsahl (Rogaland).

lig også generaliseringer og må tas med 

en klype salt. Både kvinner og menn kan 

kjenne seg igjen i begge leirer. Når vi for 

eksempel ser hva en kvinneorganisasjon 

som N.K.S. har gjort i sin 110-årige historie, 

må vi vel kalle det løsningsorientert. 

Enighet i de store ting? 

Mottoet ble også grundig diskutert. Hva 

betyr det egentlig? I de små ting frihet. I 

de store ting enighet. I alle ting kjærlighet. 

Hvilke ting er små? Er det mulig for 

Enighet i de store ting? F.v. Audbjørg Langøy (Kvinnehelsekomiteen), 

Hilde Haukeland og Jorunn Sjølie (sekretariatet). 

95 000 sanitetskvinner å være enige i de 

store ting, eller betyr dette egentlig lojalitet 

til vedtak fattet på Landsmøtet? 

Diskuter kulturen 

Kanskje det kan være temaer for diskusjoner 

rundt om i lokalforeningene? Diskuter 

kulturen i foreningen. Hvordan er dere 

mot hverandre, og hvordan kommuniserer 

dere? Klarer dere å være uenige på en 

konstruktiv måte? Diskuter hva mottoet 

betyr. 

Mottet ble diskutert. Hva betyr egentlig mottoet. Hva er de 

små ting? Er sanitetskvinnene enige i de store ting? Går det an? 

Møteleder Hege Herø ledet seansen. 

Vi, vi tre er ikke Tuppen og Lillemor. 

F.v. Brit Sandvold (Oslo), 

Kristin Reiten (sekretariatet) 

og Solvor Svendsen (Velferdskomiteen). 

Fredrikke 2-2006 31

Fredrikkeprisen 2006 

Foajeen på Det norske teatret er rammen 

om Fredrikkeprisen, som er det største 

årlig arrangementet i regi av Norske Kvinners 

Sanitetsforening. 

Fredrikkeprisen går til en person, en 

gruppe eller organisasjon som på en fremragende 

måte tar opp og synliggjør saker 

innenfor helse, miljøberedskap og krise- og 

katastrofeberedskap. I 2006 er det er sjuende 

gang N.K.S. deler ut Fredrikkeprisen. 

Tidligere vinnere er kriseteamet på Sanderud 

sykehus for deres innsats i forbindelse 

med Åsta-ulykken, Stine Sofies stiftelse, 

Dissimilis, Åsne Seierstad, Gro Harlem 

Brundtland og i fjor Frederic Hauge. 

Hair 

N.K.S. reserverer teaterbilletter til kveldens 

forestilling på Det Norske Teatret i forbindelse 

med utdelingen. I år vises musikalen 

Hair på hovedscenen 14. oktober. 

Vinneren av Kløverlotteriet 

Bjørg Snekvik kjøpte vinnerloddet i år. Bjørg er sanitetskvinne 

fra Snekvik i Trøndelag. 

Premien er et reisegavekort på 25 000 kroner. 

B e r g e n s B r o d e r i s e r v i c e A S 

Vetrlidsalm. 7, 5014 Bergen Tlf 55 30 89 90 

bergens@broderiservice.no www.broderiservice.no 


Lørdag 14. oktober deles Fredrikkeprisen 2006 ut. Som tidligere år vil arrangementet 

finne sted på Det Norske Teatret. 

Vedtekter og handlingsplan 

ligger nå på nettet 

B E R G E N S 

S E R V I C E 

Hair handler om hippietiden og Flowerpower-generasjonen 

og deres holdning til 

krig og kjærlighet. Vi møter Claud Burkowsky, 

en ung mann fra Colorado som 

er kalt inn til militæret for å tjenestegjøre 

i Vietnam. Han drar til New York og på vei 

til sesjon havner han i Central Park hvor 

han treffer en gjeng hippier. Deres livsstil 

og politiske overbevisning fascinerer 

Claude, og det tvinger ham til å revurdere 

gamle verdier og holdninger. Han blir 

usikker på om det er riktig å gå ut i krigen. 

Hair ble skrevet i 1969, men er fortsatt en 

populær musikal. Mange av låtene i Hair 

har blitt klassikere, som Aquarius, Let the 

Sunshine og Good Morning Starshine. 

Program og invitasjon til Fredrikkeprisen 

vil bli sendt alle foreninger og underavdelinger 

gjennom nyhetsbrevet Nytt og Nyttig 

før sommeren. 


BUNAD - mote og 

tradisjon i samme 

plagg. 

Ta turen innom og se vårt 

store utvalg. 

Butikk Stavanger: 

Østervåg 19, tlf. 51 89 70 40 

Butikk Haugesund: 

Strandgt. 122, tlf. 52 72 49 07

Trygge ris 

Fjæra på fastelavnsrisene er 

helt trygge. Det er bekreftet 

av Mattilsynet og den danske 

importøren. 

Etter at fugleinfluensaen ble satt kraftig 

på dagsorden, fikk sanitetskvinnene 

spørsmål om fjærene på fastelavnsriset 

var trygge. Det er de. 

Bente Kopp i Ankerfjer i Danmark 

forteller at «våre» fjær, som kommer 

fra kalkuner, først blir desinfisert med 

40% formaldehyd og dyrlegekontrollert. 

Deretter blir de farget ved minimum 

75 grader celsius. De færreste vil overleve en slik 

behandling, heller ikke de mest standhaftige virus eller 

bakterier. 

Arne Krøvel i Mattilsynet kan fortelle at også de har 

fått spørsmål om det er trygt å kjøpe fastelavnsris, og 

han kan bekrefte at sanitetskvinnenes fastelavsris er 

helt ufarlige. 

I år er ikke dette lenger aktuelt, men det kan jo hende 

spørsmålet dukker opp neste fastelavn også. 

Vinnerhilsen fra Hurtigruta 

– Vi sender en liten hilsen og vil takke for en flott og minnerik 

tur som Odd Olaf vant. Det var helt utrolig. Vi hadde fint vær 

det meste av tiden i 11 dager. Turen gikk fra 14. til 25. juli med 

Midnatsol. En kjempefin båt, skriver Berit og Odd Olaf Haugen, 

vinnere av Kløverlotteriet i fjor. 

Vi minner også om spesialtilbudet til sanitetskvinner 

fra Hurtigruten på siste side i bladet. (Red.) 

Fredrikke 2-2006 33

Foto: Espen Storhaug,Trønder-Avisa 

O m s o r g i p r a k s i s 

Takk for alle bidrag. Innlegg som har kommet til redaksjonen før 17. februar er vurdert brukt i dette bladet. 

Rocker med saniteten 

Rocker med saniteten: – Vi støtter positiv ungdom, forteller Randi Rodum. 

F. v: Oddbjørg Hougen, Ole Adrian Heggli, Randi Rodum, Inger Fjærtoft og Arne Haugseth. 

Sponser miniknøttene 

– Ved opninga av 

Strandebarm idrettspark 

23. september 

2005 fekk miniknøttene 

nye fotballdrakter 

sponset av Strandebarm 

sanitetslag 

under motto «Gi 

barn like muligheter». 

På draktene er 

N.K.S. logo, og navnet 

Norske Kvinners 

Sanitetsforening. 

Som gjenytelse skal 

knøttene stille opp i 

drakter ved tilstellinger 

sanitetslaget skal 

ha, skriv fylkesleiar i 

N.K.S. Hordaland og 

medlem av Strandebarm 

sanitetslag Hild 

Berge. 


Etter ei hektisk helg i en 

svett og trang kjeller, fikk 12 

lokale band prøvd seg som 

studiomusikere. Med støtte 

fra Steinkjer sanitetsforening 

er plata «D bi´ e ja!» ferdig. 

Plata skal vise bredden i Steinkjers 

musikkmiljø. – Dette er 

en spesiell begivenhet. I tre 

dager har ungdommer prøvd 

seg i studio, sier Bjørn Gunnar 

Ericson fra Ungdomstjenesten 

i Steinkjer til Trønder-Avisa. 

Steinkjer sanitetsforening har 

støttet plateprosjektet. – Vi 

legger stor vekt på forebyggende 

arbeid for barn og ungdom. 

En gang tidligere trengte 

vi hjelp, og da dukket det opp 

en hel gjeng med positive 

ungdommer, forteller leder 

Randi Rodum i Steinkjer sanitetsforening 

til Trønder-Avisa. 

Knøttelaget sponset av Strandebarm sanitetslag: 1. rekke: Sondre, Finn Ove, Tor Ove, Jørgen, Cassandra, Embrik, Tor Andre. 

2. rekke: Nils Ove Berge (trenar), Remi Andre, Isak, Tage, Maria, Håkon, Tom Andre, Knut Are, Andreas. Bak: Arild Markhus 

(trenar) og leiar i Strandebarm sanitetslag Anne Christin Børsheim.

Påfyll og ros 

... det en er spørsmål totenambassadør 

om verv eller oppdrag. Sanitetskvin- 

Norske dre og finne Kvinners ut hva hver og Sanitetsforening, 

en er best til, skriver Berit 

Brenna. 

Østre Toten 

Totenambassadører 

Kolbu, Østre Toten og Balke Sanitetsforeninger 

Arbeidslaget Bikuben, Østre Toten Sanitetsforening, på Alfstad en av de siste krigsdagene i 1945. Foran fra venstre:Tora Prestesæter, Elsa Sørlie, Nanna Bjerke (vertinne), 

Guri Rognerud og Solveig Fodstad. Stående: Gunvor Hagen, Aagot Moen, Ingeborg Enger,Tora Gaarder, Astrid Johansen, Margit Rindal, Åse Haug (titter fram bak), Elvira Rognerud, 

Ruth Seierstad, Alfhild Lunde, Solveig Gaarder, Olaug Rust og Gunvor Prestesæter. Foto Bjarne Hagen 

Østre Toten kommune markerte 1905-2005 med å 

I 1947 kom den første sykebilen, de drev ambulansetjenesten til den ble 

sentralisert og tatt over av det offentlige rundt år 2000. 

presentere 10 totenambassadører Nordens første senilhjem og blant ble åpna på Lena dem (Petershagen) finner 

i 1957 med god hjelp 

av Sanitetsforeningen/Oppland Krets. 

vi sanitetsforeningene i kommunen. Helsestasjon for mor og barn, Her jordmor, er barnekontroll, utdrag hjemmesykepleie, fra 

skoleundersøkelser, kreftsaken, mental helse og eldreomsorg, fotpleie for eldre 

er andre merkesaker gjennom snart 100 år med sanitetsforeninger på Toten. 

kommunens begrunnelse: Sanitetsforeningene på Østre 

I dag er arbeidet hovedsakelig innsamling av penger, drift av eiendom, 

Toten starta kurs i førstehjelp arrangement og av sykepleieutdanning. 

ulike slag, gaver eller annen innsats der det trengs. 

Det er faste eldretreff en gang i året i de ulike lagene, disse har vært arrangert 

gjennom over 50 år. 

De skaffa mat og klær til trengende. Første helsesøs- 

Pengene blir brukt til lokale formål som støtte til rehabiliteringsavdeling ved 

Østre Toten Sykehjem, bygging og drift av mange eldreboliger/leiligheter 

ter kom i 1925 og under 2. verdenskrig og andre behov i samtida. arrangerte de 

ferieopphold for barn fra byen. I 2004 var De det 9 ulike bygde arbeidslag med 300 opp medlemmer, folkebad, 

av disse ca 100 aktive. 

De samles til «symøter» en gang i måneden. 

ambulansetjeneste, eldreboliger. Produserer og Videre selger fastelavensris, sto maiblomster de og lodd. for hel- 

De får inn ca 100 000 - 200 000 årlig som blir gitt bort til ulike formål 

sestasjon, hjemmesykepleie, skoleundersøkelser, kreft- 

De siste åra har det særlig vært lagt vekt på arbeid blant barn og unge: 

Ungdomshus, musikkverksted, var med og utviklet Godshuset på Lena for 

saken, mental helse og eldreomsorg. ungdom, var med og fikk De i gang Natteravn siste i Lena åra og har støttet har Kapp Horn de 

på Melkefabrikken, skoler, idrettslag og barnehager har fått støtte. 

særlig lagt vekt på arbeid blant I 90-årsgave barn ble det gitt og 100 000 unge. til innkjøp av ei ny Hoved- 

tråkke- og løypemaskin 

for Totenåsen. 

fokus har hele tiden vært på helseforebyggende tiltak i 

Hovedfokus har hele tiden vært på helseforebyggende tiltak i nærmiljøet 

nærmiljøet, skriver Torveig Dahl Merkesaker i dag: fra revmatisme, Mjøsmuseet. 

kreft, psykisk helse, osteoporose, kvinnemedisinsk 

«I de små ting frihet. I de store ting enighet. 

I alle ting kjærlighet» 

(Fredrikke Marie Quam) 

Det nasjonale laget ble stifta i 1896. 

De første oppgavene var å ordne syke- og nødmateriell i fall det skulle 

bli krig med svenskene. 

I Østre Toten er laget i Kolbu det eldste,Vestre Toten lag ble stifta i 1908 

og Kolbu ble skilt ut 25. januar 1939. Laget i Østre Toten ble stifta 19. april 1914 

og delt i to: Balke og Østre Toten lag i 1938. 

I annonseteksten til stiftelsesmøtet sto 

«for forsvarsinteresserte kvinder». 

I et Europa truet av krig var det store behov for sanitetsarbeid og andre 

helseforebyggende tiltak. 

Det gamle agrarsamfunnet var i ei overgangsfase, og bygdesamfunnet hadde ikke 

mekanismer for å fange opp alle nye behov, og det offentlige apparatet var enda 

ikke utvikla til å ta ansvar. 

De starta kurs i førstehjelp og sykepleieutdanning. 

Bekjempelse av tuberkulose var en viktig merkesak. 

Det var trange tider og mange trengte hjelp, sanitetsforeningene skaffet 

mat og klær til trengende, og sykehusene trengte mye klær og sengetøy 

for alle pasientene med tuberkulose og difteri med høy smittefare. 

Første helsesøster kom i 1925 i foreningens regi. 

På slutten av 1930-tallet økte revmatisme/giktsykdommer og difteri, og 

foreningen støttet sykehus og forskning. 

Under krigen ordnet de ferieopphold for barn fra Oslo og Bergen på Toten. 

De bygde opp Kolbu Folkebad, Lena Bad (1937) og Kapp Bad (1955) 

og etter hvert eldreboliger/leiligheter rundt i hele kommunen. 

F.v. Leder i Sør-Odal sanitetsforening 

Helene Ullerlien, 

fordragsholder Brita Hanssen 

og leder i Nord-Odal 

sanitetsforening Irene 

Sween. 

Styrene i Nord-Odal og Sør-Odal sanitetsforeninger 

syntes det var på tide med medlemspleie. – Medlemmene 

fortjente et løft i hverdagen. Derfor arrangerte vi 

en kveld med mat, underholdning og en foredragsholder 

som uten tvil økte motivasjonen for videre arbeid. 

18. januar dro 140 sanitetskvinner hjem inspirert til 

nye tak i sanitetsarbeidet etter en kveld i kulturhuset i 

Nord-Odal. En sprudlende foredragsholder, Brita Hanssen, 

fikk tilhørerne med fra første stund: «Alle er dere 

flinke til noe. Bruk det i det frivillige arbeidet. Gjem 

dere ikke unna ved å bøye dere ned og rote i veska når 

nene i Odalen kan være stolte av alt dere har fått til, 

og dere kan oppnå kjemperesultater hvis alle bruker 

sine ressurser». Hun oppfordret alle til å rose hveran- 

Arbeidslaget Bikuben, Østre Toten sanitetsforening, en av de siste 

krigsdagene i 1945. 

forskning, arbeid for eldre og barne/ungdomsarbeid. 

Totens Blad i 2001: «Er disse damene de siste entusiastene?» 

Vil du være med til Estland? 

– N.K.S. Nord-Trøndelag driver hjelpearbeid i Narva i 

Estland, og vi arrangerer turer til Estland hvor vi besøker 

våre hjelpemottakere (se bildet). I år er turen fra 7. 

til 16. juli. Vi kjører buss fra Snåsa, om Grong, Namsos 

og videre til Innherred og så over Storlien mot Stockholm. 

Derfra er det ferje til Tallin, rundtur i Estland før 

vi kommer til Narva hvor vi skal være tre netter. Turen 

arrangeres fortrinnsvis for sanitetsmedlemmer, men om 

det er plass får alle være med, skriver Martha Mo. 

Interesserte kan kontakte Estlandskomiteen: 

Bjørg Sivertsen, tel 74 21 82 32 / 91168216 

Petra Røtting, tel 74 32 13 57 / 97509792 

Martha Mo, tel 74 28 19 84 / 92096986 

Mannsbunad fra 

Gudbrandsdalen 

Enkelte øyeblikk føles 

større enn andre. 

Vi syr og leverer herrebunader 

til de fl este distrikter i Norge 

Mannsbunad 

fra Sogn 

Finn din nærmeste forhandler på www.solhjell.no


Husk at avisutklipp ikke kan brukes. Be journalisten/avisa sende bilde på e-post. De vil selvsagt bli kreditert. 

Æresmedlemmer 

Tone Pedersen (fra venstre), Marit Prestrud og Randi 

Tuft Lie ble utnevnt til æresmedlemmer i Garder sanitetsforening 

i Vestby sist høst. – Tone Pedersen hedres 

for innsatsen med å knytte sanitetsforeningens aktiviteter 

opp mot barn og unges beste, og for sitt engasjement 

med å etablere Garder grendesenter. Marit 

Prestrud hedres for sin innsats som leder i foreningen 

i mange år, og hennes innsats i fylkesstyret. Randi Tuft 

Lie hedres for sitt engasjement i styret for lokalforeningen 

gjennom mange perioder, spesielt som kasserer, 

skriver Mai-Lise Ø. Høymer i Garder sanitetsforening. 

Nissegleder 

Nissegleder fra Holman sanitetsforening. F.v. Anne-Grete Bækken, fylkesleder 

i N.K.S. Akershus Else Hartmann, leder i Holmen sanitetsforening 

Sølvi Hagen Mathiesen og sekretær Molli R. Rennemo. 

– Også i år har Holmen sanitetsforening vært på nissetur 

til sine fire faste institusjoner i nærmiljøet. Første 

stopp er barneavdelingen ved Statens senter for epilepsi. 

Deretter fulgte Blakstad sykehus, Brusetkollen 

barnevernsenter, ungdomsavdelingen ved Blakstad 

sykehus og tilslutt Varmestua i Asker. Dette har vi gjort 

i fem år, og i løpet av disse årene har Holmen sanitetsforening 

gitt ca. 120 000 kroner til disse institusjonene, 

skriver Målfrid R. Rennemo i Holmen sanitetsforening. 


Kristiansund 100 år 

Det ble utnevnt fire æresmedlemmer på jubileumsfesten. Det er Rigmor 

Grytli, Gunvor Williams, Hildur Kvalvaag og Dagrun Stålhand. 

Med taler, blomster, gjester, gaver og jubileumsbok ble 

Kristiansund sanitetsforening feiret i januar. Etter et 

besøk av Fredrikke Marie Qvam ble Kristiansund sanitetsforening 

stiftet 3. januar 1906 med kvinnesaksaktivisten 

Kitty Williamsen som første leder. Allerede etter 

fire måneders drift var medlemstallet oppe i 140. 

Jubileumsboka er skrevet av Johan Tømmervåg, og den 

beskriver en forening som det første året samlet de inn 

1115 kroner og 38 øre, og de fikk ansatt en sykepleier. 

De siste årene har foreningen investert mye i en helsestasjon 

for ungdom, de ga 100 000 kroner til varmtvannsbasseng 

på sykehuset. – Vi gir også ut litt penger 

i forbindelse med jubileet. Helsetjenesten får 50 000 

kroner og 15 000 kroner har gått til en massasjestol på 

Roligheten omsorgsbolig, skriver leder Jorunn Vedøy. 

Hølonda 100 år 

Foto: Harald Langås, Trønderbladet 

Fra venstre: Jubilerende sanitetskvinner: Karin Eid, Magnhild Estenstad, 

Astrid Grøthe, Solfrid Rønning, Inga Kulbrandstad, Helene Hammerås, 

Borghild Knubben Åmot og Guri Sunnset. 

– Jubileet ble feiret 23. september 2005 med medlemmer 

og gjester fra naboforeninger og kommune. Vi 

koste oss med god mat, underholdning og taler, noe 

som gjorde kvelden til et trivelig minne, skriver Guri 

Sunnset i Hølonda sanitetsforening.

Frihets-alarmen 

erher! 

Tradisjonelle trygghetsalarmer virker bare inne 

i boligen. Den nye, mobile personalarmen fra MPA 

virker overalt! 

Vi har fått livet tilbake! 

Angsten for et nytt hjerteinfarkt var så stor 

at familien ikke torde å la Øyvind gå ut alene. 

Derfor ble det færre turer og mindre trim. Noe 

som førte til at plagene hans ble enda større. 

Men nå har livet tatt en ny vending. Vi har fått 

friheten tilbake! Jeg er mindre bekymret og 

Øyvind er friskere enn på lenge. 

Med den nye, mobile personalarmen fra MPA, 

kommer han seg ut når han vil. Skulle noe skje, 

vet vi at hjelpen bare er et tastetrykk unna. 

Takk, MPA! 

Toril, Øyvind og Monica Ludvigsen 

Mobil Personalarm ® , Skreppestad Næringspark, 3261 Larvik, tlf 800 36 240, kundesenter@mpa.no, www.mpa.no 

Ja, takk! 

Jeg ønsker å høre mer om hvordan en mobil personalarm fra MPA kan gi 

meg et friere og friskere liv. 

Navn: ................................................................................................................................................................................................................. 

Adresse: ........................................................................................................................................................................................................... 

Postnummer/sted: .................................................................................................................................................................................... 

Tlf/mobil: .................................................................. 

Send inn kupongen eller ring oss idag. 

E-mail: ............................................................................................................. 

Mobil Personalarm AS 

Svarsending 6627 

0095 Oslo


Takk for alle bidrag. Innlegg som har kommet til redaksjonen før 17. februar er vurdert brukt i dette bladet. 

Etter basaren 

Her er arbeidslaget etter basaren. Frå 

høgre: Andrea Solberg Orre, Lulla 

Folkestad, Signy Landvik (leder), 

Ester Eriksen, Bjørg Melås 

(kasserer), Jorunn Grunvik, 

Anny Myrvang, Tordis Landvik 

og Sylvia Hansson. 

Bunadstovo 


BUNAD FRA VOSS 

Uttråg. 32 

5700 Voss 

Tlf. 56 51 26 30 

Sangkveld 

– Underavdelingen Tofta og Kilhus 

til Harstad og Trondenes sanitetsforening 

har jevnlig kaffekvelder 

på Bergseng bo og servicesenter i 

Harstad. 1. november spilte Knut 

Johnsen og ledet allsang. Knut 

hadde funnet fram sju kjente sanger 

som han hadde kopiert opp 

til et lite sanghefte. Beboerne var 

kjempefornøyde for de er glad i å 

synge. Det er rørende å registrere 

at man kan glemme ganske mye, 

men de kjente sangene sitter ennå, 

skriver Turi Bruun i Harstad og 

Trondenes sanitetsforening. 

– Sender eit bilete av medlemar av Fyresdal sanitetsforening. 

Foreninga har kvart år basar fyrste 

laurdagen i november. Eg hugser dette heilt frå 

barndomen, «alle» skulle på basar. Her vert det 

servert suppe, saft, kaffe og kaker. På basaren 

femte november kom det inn litt over 28 000 

kroner. Fyresdal sanitetsforening er skipa 21, 

mars 1914. Hurra for medlemane, dei har verkeleg 

gjort stor ein innsats i mange år, skriv Tordis 

Landvik.

Foto: Jorunn E. Steinsland - Jærbladet 

Saltes siste basar 

Salte basarforening – en del av Klepp sanitetsforening fra sin siste basar: Frå venstre: Klara 

Rosland, Målfrid Høyland, Anna Høyland, Martha Øgård, Maria Salte, Agna Salte, Brynhild 

Aase, Signe Stensland, Aslaug Salte og Marie Rimestad Salte. 

Meldte seg inn som 14-åring 

Øvre Surnadal sanitetsforening gir ut avisen «Sanitetsnytt» til sine 

medlemmer. I siste utgave er det bilde og intervju med æresmedlemmet 

Robert Harang som er 103 år. Robert kunne fortelle at han 

som ung gutt var på stiftelsesmøtet til Øvre Surnadal sanitetsforening. 

Da meldte han seg inn i foreningen og har siden vært det. – I 

år 2007 blir foreningen 90 år, så det har vært et langt medlemskap, 

skriver Jorunn Rindal, leder i Øvre Surnadal sanitetsforening. 

Da strømmen gikk 

Stemningsfullt og skumringsfylt da Holt sanitetsforening feiret at de hadde 

holdt på i 40 år og strømmen gikk fire ganger i løpet av kvelden. 

– Da Holt sanitetsforening hadde jubileumsfest gikk 

strømmen fire ganger. Først hadde foreningen årsmøte, 

og da gikk strømmen to ganger. – Senere på 

kvelden skulle vi feire oss selv med underholdning med 

sang og keyboard, kunne dama bare spille når vi hadde 

strøm. Det ble en skumringsfull aften med levende lys 

overalt, vi klappa i hendene hver gang strømmen kom, 

skriver Anne-Grete Weel Myrvang, som ble valgt til 

leder i Holt sanitetsforening denne dagen. Sanitetsforeningen 

holder til i Østre Hedrum i Vestfold og har 41 

medlemmer. 

Klepp sanitetsforening er ei av dei største i 

Rogaland. Foreningen har tre underavdelinger 

og seks aktive basargrupper. En av 

basargruppene er Salte basarforening, som 

hadde sin siste basar i november med lokalavisa 

Jærbladet til stede. Basarforeningen 

har siden de startet opp i 1947 gitt penger 

Robert i lag med Else og Gudlaug, som ordner med servering 

under hyggestunden i omsorgsboligen der Robert bor. 

Sølv til 

Tromsbunaden 

Kirkegata 14 - 9008 Tromsø 

Tlf 77 60 24 90 

www.gullsmedkristiansen.no

Bergen -Kirkenes -Bergen, 5. -16. september 2006 

Bli med på en spennende tur med Hurtigruten og Fredrikke! Det er nå landet er fylt av kontraster, både når det 

gjelder årstid og opplevelser, lys og landskap. Og fra Hurtigruten har du orkesterplass! Vi legger fra kai i Bergen 

og setter nesen nordover vår spennende kyst med Kirkenes som mål.Turen tar 11 dager. 

Velkommen om bord til en fantastisk opplevelse! 

Pris pr person fra kr 11.200,- Prisen inkl reisebillett, innvendig dbl. lugar og helpensjon på Hurtigruten som består av 

frokostbuffet, lunsjbuffet og tre retters middag hver dag. 

For mer informasjon og bestilling, kontakt oss på telefon 810 30 000 

Kode Fredrikke/DZL09 oppgis ved bestilling. For mer info om Hurtigruten: www.hurtigruten.com 

verdens vakreste sjøreise 

B-BLAD 

Gyldne øyeblikk 

Retur: 

Norske Kvinners Sanitetsforening, 

Munthes gt. 33, 0260 Oslo 

FREDRIKKE og Hurtigruten inviterer til lesertur med 

MS Nordkapp, Bergen - Kirkenes - Bergen i september

Chiku Ali - Norske Kvinners Sanitetsforening

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?