tømmervogn LPS - Skala Design

tømmervogn LPS 

Modellbyggesett 1:87 

SKALA DESIGN 

Spesialvogn for tømmertransport 

Fram til 1980 gikk tømmertransporten på 

vanlige stakevogner litra T3 og T4, men mot 

slutten av 70-årene økte tømmertrafi kken og 

NSB begynte å se etter mulige erstatninger 

for de gamle og slitne T-vognene. Kbps- og 

Rps-vogner ble satt inn sammen med T3 og 

T4 for å ta unna tømmeret, men de gamle 

stakevognene ville ikke vare så mye lengre. 

Spesialbygde tømmervogner ble bygget i 

1980, fordelen med disse var at da fi kk man 

ned egenvekten på vogna og dermed økt 

lasteevne. Disse spesialbygde vognene, Lps 

Type1, var ombygde Kbps-vogner og var forholdsvis 

enkelt ombygd. Det ble bygget 19 

slike vogner i tidsrommet 80-81. 

Nå begynte det å gå egne tømmertog for å få 

unna tømmeret. Disse Lps-vognene var ikke 

helt optimale for formålet, så man så på mulighetene 

for å lage helt nye vogner. 1981 kom 

to helt nybygde vogner den ene Lps Type2 og 

den andre Ls. Disse var ment som prototyper 

for kommende vogner. Begge disse vognene 

hadde 9 meter akselavstand i motsetning til 

Lps Type 1 med 8 meter. 

NSB fant ut at det var lite lønnsomt å 

bygge nye vogner i forhold til å bygge om 

vogner, men med Lps Type 2 hadde man 

funnet ut hvordan vognene burde være. Så 

1982 kom de første Lps Type 3-vognene, disse 

var ombygget fra Os-serien og var mye lik 

Lps Type2, men dog med akselavstand på 8 

meter. Med Type 3 fant NSB den foreløpige, 



endelige utførelsen og i årene 82-83 ble 119 

Os-vogner ombygget til Lps Type 3 

hos Strømmen Verksted. 

I 1984 ble ytterlige 87 vogner bygget om 

fra Os, men denne gangen hos Marienborg 

og Kronstad. Samme år ble også de 19 vognene 

fra Type 1 bygget om til Type 3. 

Behovet for tømmervogner bare økte, og 

etter en leveranse på 200 vogner av type 3 

i 1985, ble det nærmest utelukkende brukt 

Lps-vogner i tømmertog. Ytterligere 79 vogner 

ble levert i 1986. 

En nyere type, Type 4, ble levert i 1990 av 

Kronstad. Disse 10 vognene fi kk andre typer 

staker og 28 cm større lastebredde. 

Lps 412 8009 , slik vognen så ut som Type 1 før 

den ble ombygget. 

Foto: Thor Bjerke 

side 1

Fakta: 

UIC-litra og litrakode Lps 412 8 

Nummerserie Lps 412 8000 – 412 8399 

Antall vogner 1 nybygd (type 2), 399 ombygde 

Byggeår 1980-1990 

Ombygget fra Type 1,3 og 4 ombygget fra Kbps, Lbs og Os 

Ombygget til Lps 412 8000 – 412 8019 ombygget fra type 1 til 3 i 1984 

Merknader Vognene ombygget av verkstedene Marienborg, Kronstad og Grorud 



Lps 412 8157. Bildet er tatt i 1984 og man får et godt inntrykk av hvor røde vognene så ut kort tid etter ombygging. Foto: Thor Bjerke 

Nr. fra Nr. til Fabrikat Byggeår Merknader 

412 8000 412 8019 Type 1 omb. fra Kbps 1980/81. 1984 ombygget til type 3. 

412 8020 Strømmen 1981 Nybygd Lps type 2. 

412 8021 412 8120 

412 8121 412 8208 

Type 3 omb. fra Os serien 370 0200-0399 1982/83 

ved Strømmen Verksted. 

Type 3 omb. fra Os serien 370 0200-0399 1984 ved Marienborg og 

Kronstad med Kvalaberg som underleverandør. 

412 8209 412 8308 Type 3 omb. fra Os serien 370 0050-0199 / Lbs 411 3, i 1985 

412 8309 412 8388 Type 3 omb. fra Os i 1986 

412 8389 412 8399 Type 4 omb. fra Os i 1990 ved Kronstad 

Foto: Jan Haugen 

side 2



Lps 412 8005 på Hamar sommeren 2005. Foto: Magnus Ryen 

Lps 412 8004 i Koppang. Foto: Ole Martin Dahl 

Tekniske data: 

Lengde over buff ere: 13,96 m 

Lastlengde: 12,60 m 

Lastbredde: 2,82 m 

Vogngulvets høyde over skinnetopp: 1,38 m 

Vognstakenes høyde fra gulv: 2,44 m 

Hjuldiameter: 1,00 m 

Vognvekt: 10,00 t 

Største tillatte hastighet: 100 km/t 

KE – GP brems og parkeringsbremse. 

Nummeroppbygging 

42 76 412 8 001-6 

42 = Ikke RIV-merket 

76 = Eiendomsmerke (NSB) 

412 8 = Lps etter internasjonal litrering 

001 = Vognnr i serien 

-6 = Kontrollsiffer 

Kontrollsifferet fremkommer ved å først multiplisere nummerets 

sifre vekselvis med 2 og 1, der man starter bakfra. Deretter tar man 

tverrsummen av de sifferne som framkommer og trekker denne fra 

nærmeste større tall som er delelig med 10. Resultatet er kontrollsifferet. 

side 3

Byggebeskrivelse av tømmervogn Lps type 3 

Knekking av vognrammen 

Første oppgave er å løsne hoveddelen (del 1) 

av vogna fra etsearket. Bruk en liten skarp 

avbiter eller hobbykniv for å løsne delen. 

Med en liten fi l fi ler man ned og fjerner alle 

etsegrader og festenabber. 

Hovedrammen skal nå knekkes opp slik 

at den danner en ”U” med sidevegger, altså 

skal langsidene og kortsidene knekkes opp. 

Her kan det være en fordel å risse forsiktig 

med en kniv eller et skrujern i alle knekklinjene. 

Dette gjør at knekkingen av delene 

går lettere og man får en fi n og skarp kant. 

Pass på å ikke overdrive dette da metallet kan 

svekkes og resultere i at delen knekker av. 

Oppknekkingen av veggene kan gjøres på 

fl ere måter, og to metoder blir forklart her. 

Kortsidene knekkes opp 45 grader ved 

hjelp av en fl attang uten riller i kjeften. Med 

tangen klemmer man langs knekkanten – 

plassér tangen på bunnsiden av kortsiden. 

Nå kan kortsiden bøyes opp med tommelen, 

eller enda bedre, med en fl at gjenstand. 

Gjør dette i begge ender. Nå kan langsidene 

bøyes opp. Bruk fl attangen til å 

knekke opp langsiden ved alle plasser langsiden 

er festet i bunnen, og ta bøyingen steg 

for steg. Da får man tilslutt bøyd opp siden 

pent. 

En annen metode er å benytte seg av to 

stållinjaler med jevne skarpe kanter. Teip linjalene 

sammen slik at de ligger kant i kant. 

Kortsiden føres så inn mellom linjalene slik 

at den ligger helt beint med knekkanten. 

Plasser så modellen på et jevnt og plant underlag. 

Nå kan man forsiktig bøye kortenden 

opp i 45 grader. Pass på å bøye forsiktig og 



Lps Tømmervogn-byggesettet er det andre byggesettet fra Skala Design og vi har med dette forsøkt å gå et hakk videre i detaljering og konstruksjon. 

Lps tømmervogna har en veldig åpen konstruksjon og for å få nok tyngde i vogna har vi valgt å benytte oss av en endel støpte deler 

både i messing og i hvitmetall. Dette gir også en mer solid modell, samt at ferdige deler korter ned byggetiden. 

Mange av delene som er med i settet er ikke nødvendig for å få en fi n tømmervogn, men kan sette prikken over i-en på din modell. 

Modellen leveres med mulighet for å benytte seg av trådkobling eller nemsjakt. 

Det er også lagt ned litt arbeid i å kunne tilby et eget dedikert nummer til hvert byggesett som leveres, så på den måten vil din vogn være unik. 

Innhold i byggesettet: 

- Etset messingplate. 

- 2 stk lange messingprofi ler. 

- 4 stk messingstaker. 

- 2 stk håndtak i støpt messing. 

- 4 stk buffere i støpt messing. 

- 4 stk akselbokser i messing. 

- 1 stk tinntank. 

- 2 stk hjul. 

- 1 stk 1x1 mm messingprofi l. 

- Dekaler. 

- 0.5mm nysølvtråd. 



Begynn først med å sjekke at du har alle delene i settet og at det ikke er noe skader på delene. 

Messingplater har en tendens til å bli krummet der den er halvetset, så for å få et best mulig resultat av byggesettet bør dette rettes opp slik 

at de blir plane. 

med jevnt trykk over hele delen. Så knekker 

man langsidene opp i 90 grader. 

Gjør det samme med motsatt side slik at 

begge delene er bøyd og står i 90 grader. 

Med litt forsiktighet kan nå de to kortendene 

knekkes på plass slik at tappene på 

langsidene kommer godt inn i de tilpassende 

hullene. Hold et visst press med en fl at gjenstand 

på vognbunnen ved kortsiden og bruk 

så en annen fl at gjenstand til å knekke opp 

kortsiden til 90 grader. 

Skal man lage mange vogner, kan det være 

en fordel å lage seg en kloss med mål som 

passer oppi vogna som man kan legge i vogna 

og knekke sidene opp rundt. 

Nå er vognramma ferdig. Her er det 

viktig å være nøyaktig og passe på at denne 

side 4

amma er blitt bøyd / knekt likt på begge sider 

slik at det ikke er noen skjevheter eller 

vridninger i ramma. 

Underdel og bremsesko. 

På toppen av hoderamma er den tre plater. 

På midten av hver plate er det tre små tapper, 

den i midten på hver plate skal bøyes nedover 

i 90 grader. Dette gjøres enklest med en 

liten kniv eller et lite skrujern. 

Så løsner man underdelen (del 2) fra etseplaten 

og fi ler ned grader og festenabber. 

Denne delen skal festes på undersiden av 

hovedramma og skal forsterke vogna, samt 

gi vogna rett dimensjon på bjelkenettverket. 

Denne delen kan man kutte ut hvis man 

ønsker å utføre byggingen enklest mulig. 

Velger man å kutte ut denne delen så vil det 

oppstå et lite gap mellom hovedrammen og 

de 1 x 1 mm profi lene som blir forklart senere. 

Del X11 kan man da benytte for å bygge 

opp for å få mer støtte. 

Legg vogna med bunnen opp, så plasserer 

man underdelen oppi hoderammen og lar 

tappene styre delen til korrekt plassering – 

skulle det være noe tvil så skal den siden 

som er halvetset vende nedover når vogna 

står normalt. 

Er underdelen trang å få nedi kan man 

kutte litt på hver side med en vanlig saks 

Start med å lodde fast denne underdelen 

i en av endene av vognramma. Lodd der etter 

bortover på alle de tversgående stagene. Bruk 

loddevann eller fett slik at tinnet fl yter inn 

mellom platene. Pass hele tiden på at denne 

underdelen ligger kant i kant og riktig på 

vognramma. Man trenger ikke å bruke mye 

loddetinn her, bare punktlodd slik at delene 

sitter godt sammen, og pass på at det ikke 

blir noe mellomrom mellom de to lagene 

med langsgående og tversgående stag. Husk 

at jo mer loddetinn man bruker, jo mer fi learbeid 

blir det etterpå. 

Fil bort alt overskudd av loddetinn. 

NB! Ikke fi l bort de tre tappene som ble brukt 

til å styre underdelen til vognramma. 

Det er til sammen åtte bremsesko på 

vognramma. Disse delene er lett å komme 

borti og kan i verste fall falle av, så her bør en 

ikke risse i knekkanten. Start med å brette 

hver bremsesko ned i 90 grader, knekk innover 

mot ramma. Så knekker man den ytterste 

delen 90 grader tilbake igjen. I alle disse 

knekkene er det en fordel om man legger litt 

loddetinn. Dette forsterker den utsatte konstruksjonen. 

For å forsterke enda mer, gjør vi 

oss helt ferdig med bremseskoene før vi går 

videre. I hver bremsesko er det et hull, og 

med den medfølgende 0.4mm nysølvtråden 

trer man denne gjennom og over til bremseskoen 

på motsatt side slik at to og to henger 

sammen. Lodd fast tråden og fi l bort alt loddetinn 

slik at det blir jevnt og pent. 

Rammeforsterkning 

Den medfølgende 1 x 1 mm messingprofi len 

skal benyttes for å forsterke vognramma. 

Når man ser vognramma fra siden så 

ser man åtte fi rkantede hull. Før 1 x 1 mmprofi 

len tvers gjennom vognramma til den 



ligger kant i kant med kanten på motsatt 

side og lodd fast profi len på utsiden av selve 

vognramma. Lodd fast profi len på utsiden 

av selve ramma på motsatt side også. Ta en 

avbiter tang og klipp av profi len så langt inn 

mot ramma som du klarer. Dette gjøres med 

alle de resterende fi rkanthullene. Tilslutt fi ler 

du ned messingprofi len og loddetinn slik at 

utsidene på vognramma blir slette. Her kan 

med fordel en Dremel benyttes for å få fi lt 

vekk det groveste. 

Topplater 

På toppen av vognramma skal det være tre 

plater ( del 3, del 4 og del 5), ta disse løs og 

fi l dem rene. På hver plate er det to avlange 

hull, dette er styringshull som skal sørge for 

at platene kommer på rett plass. Ser man på 

vognramma så er det to tapper ved siden av 

tappene som ble bøyd ned for å feste underdelen, 

disse skal nå bøyes 90 oppover. Ved 

å bruke en kniv eller en spiss gjenstand får 

man lirket disse opp. Begynn med den store 

plata i midten og plasser denne i sporene, se 

side 5

etter at den kommer godt ned og står beint 

på vogna. Lodd fast platen fra oversiden, 

bruk rikelig med tinn så man får tettet godt 

rundt styrehullene. Gjør tilsvarende med de 

to mindre platene. Fil deretter bort loddetinnet 

slik at platene får en helt jevn og fi n 

overfl ate. 

Langsgående messingprofi ler 

For å lette byggingen har man fått støpt opp 

profi ler med detaljer, dette er lange og tynne 

deler som lett slår seg under produksjon. Så 

før man går i gang med å feste dem, bør man 

gå over dem og rette dem opp så godt man 

kan. Messing er mykt, så det går veldig greit 

å bruke fi ngrene og eventuelt en tang. Sørg 

også for å fi le vekk støperester på profi len. 

Profi lene er ulik i endene, ser man på de utstikkende 

delene i endene, så ser man at det 

er to hull i den ene enden og ingen i den 

andre. Den med hullene kaller vi B-enden og 

skal være i B-enden av vogna. Denne ustikkeren 

er også lengre innpå profi len en den i 

motsatt ende. B-enden av vogna er den siden 

som ikke har bremserattfeste. Pass også på 

at man får profi len rett vei, disse skrå klossene 

som stikker ut, skal være fl ate i bunn. 

Start med å lodde den ene profi len. Legg profi 

len slik at den ligger godt opp mot de tre 

topp-platene ( del 3, 4 og 5) og kant i kant 

med toppen på vognramma. Pass på at profi 

len ligger sentrert på vogna,slik at det er lik 

avstand på begge endene. Start med å lodde 

fast profi len i en ende og vær nøye med at 

profi len ligger rett og i riktig posisjon hele 

veien. Lodd på undersiden av vognramma 

slik at man fyller igjen den lille sprekken 

mellom vognramma og profi len med tinn. 

Vær forsiktig med å ikke bruke alt for mye 

loddetinn, da det vil bli mye å pusse ned et- 

terpå. 

Prøv å legg på et tynt, men dekkende lag 

med tinn slik at glipen mellom ramma og 

profi len blir fylt igjen. Legg på loddetinn etter 

behov slik at profi len ligger jevnt og inntil 

vognramma hele veien . 

Buff erbjelker og ferjekroker 

Det er to ulike bufferbjelker, en kort (del 6) 

og en lang (del 7), disse tas ut og fi les rene. 

Skal man benytte seg av trådkobling må 

hullene til dette bores opp nå, det samme 

gjelder om man vil ha bremseslange. Bremseslange 

er noe som ikke følger med i settet, 

men et hull er gjort klar for dette i bufferbjelken. 

På del 6 har det sneket seg inn noen feil, 

som er lette å fi kse opp i. Hullene til tråkoblingen 

er blitt etset igjennom, så disse må 

tettes om man ikke benytter disse. Ta på noe 

loddetinn og fi l jevnt. Den andre feilen på 

del 6 er hullet til rangerhåndtaket, dette borres 

opp når disse skal festes. Studer del 7 for 

å se forskjellen. 

Når delene er løsnet og fi lt, knekker man 

først den langsgående knekkanten, den lengste 

knekkanten 90 grader. Dette gjøres med 

en fl attang uten riller hvor man kniper kant 

i kant med knekkanten og bøyer opp. Eller 

man legger denne delen inn mellom to stållinjaler, 

presser delen som stikker ut mot et 

plant underlag med jevnt trykk helt til man 

har knekt denne delen 90 grader. Så knekker 

man sidene 90 grader slik at de ligger 

inntil den langsgående knekkanten. Fest 

hjørn ene med litt tinn. 

På kortsidene på vognramma så er det 

to små tapper som må brettes ut 90 grader. 

Dette gjøres med en liten kniv eller en tynn 

liten gjenstand. Den korte bufferbjelken (del 

6) skal i A-enden, mens den lange (del 7) 

skal i B-enden. 

Press bufferbjelkene på slik at tappene 

kommer inn i hullene, og sørg for at bufferbjelkene 

sitter godt inntil hoveramma. 

Lodd fast bufferbjelkene ved de små hullene 

i fronten og eventuelt i bunnen og lodd den 

fast til ustikkerne på den støpte profi len. 



side 6

Bufferbjelken vil nå stikke litt over vognramma 

på toppen. Fil vekk resten av tappene 

som stikker ut av bufferbjelken og overfl ødig 

tinn. 

Stigtrinnet bøyes til, det skal bøyes litt innover 

og trinnes skal knekkes opp til vannrett 

stilling. Litt tinn i knekken vil forsterke trinnet. 

Del X5 kan brukes for å forsterke stigtrinnet, 

da legges denne bak og loddes slik at vi får 

dobbel tykkelse. 

Ferjekrokene er del 8 og 9, en høyre- og en 

venstreside. Det er trengs to av hver, resten 

på plata er i reserve om uhellet skulle være 

ute. Disse knekkes til og skal festes i de 

sporene på siden av bufferbjelken. Pass på 

at kroken vender lengst inn mot senter av 

vogna. 

Buff ere og staker 

Bufferne med klossen skal i A-enden og de 

vanlige i B-enden. Av den vanlige typen buffere 

så fi nnes det en buet og en fl at buffer. 

Den fl ate skal monteres på venstre side. Bufferne 

med kloss er begge buede, så her må 

den som monteres på venstre side fi les litt 

ned etter montering. 

Puss gjerne litt rundt delen som skal inn 

i bufferbjelken for god heft til loddetinnet. 

Påfør loddevann/fett og lodd bufferne fast 

på baksiden av bufferbjelken. 

På undersiden av stakene er det to tapper, 

på disse er det også rester etter påfyllingen av 

messing. Fil/klipp vekk dette runde, så man 

står igjen med kun to tapper. Nå skal stakene 

settes i sporene på vogna (de fi re langsgående 

stagene på vognramma). Her må du 

kanskje fi le litt på tappene for at staken skal 

smette nedi. Ha godt med loddevann/fett 

mellom vogna og staken. Lodd fast stakene 

der tappene kommer ut på baksiden. 

Modellkoblinger 

Modellen er tilrette lagt for tre forskjellige 

typer koblinger, skalakobling, trådkobling og 

nem-sjakt. 

Skal man ha skalakobling så monteres 

denne i stede for fast krok i bufferbjelken. 

Benyttes trådkobling i stedet så festes bøylen 

på kjent måte i bufferbjelken og loddes på 

baksiden. 

Kroken bøyes til etter normen og her kan 

man bruke del 10 for feste av opplagringen 

av kroken. 

Den medfølgende 0.5 mm nysølvtråden 

tilpasses slik at den kan loddes i den halvrunde 

utsparingen til de tre tappene som ble 

brukt som styring av underdelen (del 2). Tråden 

loddes fast i disse tappene. 

Skal man derimot benytte seg av nem- 

koblinger, så kan den medfølgende nemsjakten 

benyttes som et alternativ til f.eks. 

Symoba kortkoblingskulisse. 

Nemsjakt 

Ta ut del 11 og del 12 av platen og fi l ren. Del 

11 bøyes til som en U, sidene på del 12 bøyes 

rundt og loddes sammen. Del 11 loddes fast 

med del 12, slik at del 11 stikker ut på motsatt 

side av der del 12 er loddet sammen. Den 

medfølgende 0.5mm nysølvtråden kappes i 



slik at den får plass inni vogna med litt klaring. 

Tre den ene nemsjakta innpå tråden og 

lodd denne fast helt i enden. Tre nå tråden 

inn under bremseskotrådene og tre den andre 

nemsjakta innpå. Også denne skal loddes 

fast helt ute i enden. Prøv så godt du kan å 

få disse to beine i forhold til hver andre. Lodd 

så tråden fast i disse tre halvrunde utsparingene 

i styringstappene til under delen (del 

2), pass samtidig på at minst en av nemsjaktene 

er beine. Nå kan eventuelle skjeve 

nem sjakter rettes opp med å lodde opp mellom 

tråd og sjakt. Sjekk at nem sjakten beveger 

seg fi nt. Del 13 kan brukes for å stive 

opp nem holderen i loddrett retning, dette er 

spesielt viktig ved bruk av Kadee-koblinger. 

Del 13 bøyes 90 grader i knekkene og loddes 

fast over den siste 1 x 1mm profi len før koblingen. 

Da med ”U”en rettet nedover. Ved å 

side 7

fl ytte del 13 enda lengre ut mot koblingen 

får du en enda stivere kobling, men husk 

å se etter at koblingen kan bevege seg fritt. 

Detaljer 

Akselboksene klippes løs for støperester og 

fi les rene. Det kan også være smart å fi le 

dem litt på baksiden også for å få god heft 

for loddetinn. Akselboksene fortinnes så 

på baksiden og på toppen av rammefestet. 

Ved å ha godt med loddevann/fett på ak- 

selgaffelen og holde boksen på plass med 

en tang, kan man ved å ha en helt ren loddebolt 

varme opp støpedelen så mye at tinnet 

smelter og akselboksen fester seg. Her 

kan man også bruke gass hvis man har. 

Bremsetanken limes under vogna på høyre 

side av den midterste platen. 

Rangerhåndtakene festes i hvert høyre 

hjørne på bufferbjelken. Her er det et hull 

som rangerhåndtaket skal festes i. På den 

korte bufferbjelken (del 6) har dette hullet 

blitt noe mindre en det i del 7, og må derfor 

bores opp eller utvides på andre måter. 

Hullet må være så stort at rangerhåndtaket 

smetter på plass. 

Sett rangerhåndtaket på plass og lodd fast 

tappen på baksiden. 

Ekstra detaljer 

Ekstradetaljene er deler som er med i byggesettet 

for å gjøre vogna enda bedre, enten i 

form av detaljer eller av styrke, Men ikke noe 



som man må benytte. 

Del X1 er en imitasjon av krokfeste og er 

en liten detalj som kan utelates. Delen plasseres 

med linjene på delen horisontal over 

hullet på bufferbjelkene. Ha på loddevann 

side 8

og lodd delen fast med MINIMALT med 

tinn. Det enkleste her er nok å påføre tinn på 

loddebolten, for deretter å rense bolten på en 

fuktig svamp eller klut. Nå er det så lite tinn 

at det resterende vil fl yte fra bolten til fi nt 

rundt delen ved kontakt med loddevannet. 

Krokene del X2, brettes i sammen og loddes 

fast i hullet på bufferbjelken. 

Et bremseratt del X3, festes på hver side 

av en 0.3mm tråd som tres inn i bremse rattholderen 

på vogna. Noen av vognene har et 

annet bremserattoppheng, delen for å lage 

dette er også tatt med( del x4), men helst 

ment som en kuriositet. 

Del X6 og X7 er forsterkninger av vognramma 

og skal loddes i bakkant av ramma. 

Del 6 er også et ”beskyttelseshus” og benytter 

man seg av dette så skal del X6 være på 

venstre side. ”Beskyttelseshuset” brettes 

rundt og opp, se fi gur X. Ønsker man ikke 

å benytte seg av dette ”beskyttelseshuset” så 

klippes bare dette av. 

For å få et mest mulig korrekt bremsesystem 

så kan man bruke del X8,X9 og X10 til 

dette. 

X8 og X9 brettes rundt og loddes oppå 

de akselgaffel holderne som vender mot 

midten på venstre side. En 0.3mm tråd skal 

gå fra det midterste hullet på den ene bremsesatsen 

gjennom ”beskyttelseshuset” til tilsvarende 

på den andre siden. Del X10 brettes 

rundt tråden og festes ved de to gjenværende 

hullene på bremsesatsen. 

Del 14 og 15 er litreringsskilt og kan festes 

på profi len. De kan enden loddes oppå de 

eksisterende litreringsskiltene som er støpt 

i profi len for å fremheve disse bedre, eller 

brukes som ekstra skilt. 

På den ene støpte profi len er det to bokser 

som henger ned. Dette er kjettingbokser 

og brukes for å oppbevare kjettingen når den 

ikke er i bruk. Studerer du toppen på denne 

boksen så er det en tynn tapp med hull 

i som stikker ut. For å få vogna enda mer 

virkelighetstro så kan man sette i en fjær her. 

En fjær fra Kadee med nummer # 662 kan 

benyttes. Dra litt i fjæren og fest enden i hullet 

med en dråpe lynlim. 

SKIFTETRAKTOR SKD 206 


Komplett byggesett med dekaler og ferdig drivverk. 

Fjær på kjettingboks. 

Foto: Lars Dahl 

- Medfølgende dekaler gir muligheten til å lage grønn eller rød utgave 

- Dekaler for nydesign og andre spesial versjoner fi nnes i handelen. 

- Vekselstrøms pakke for AC-drift fi nnes også. 



SKALA DESIGN 

side 9

Maling og dekalering 

Modellen vaskes grundig med Zalo og en 

tannbørste for å få bort tinnsøl og fl ussmiddel. 

Den kan så grunnes med en spraygrunning, 

f.eks Tamiyas “fi ne surface primer”. La 

dette tørke minst et døgn før du går videre. 

Vognene var røde ved levering men 

ble fort skitne. Så om man skal mod ellere 

en ny vogn kan Tamiya dull red benyttes. 

En mer korrekt farge for å modellere en 

vogn som har vært i trafi kk en stund er Tamiya 

red brown. Ellers kan man lakkere først 

med dull red, for deretter smusse over med 

red brown. De 4 skråklossene i tinn som er 

satt på vognen, er beskyttelse mot at kloa til 

hjullasteren ikke skal gripe tak i vogna, men 

skli på disse når den losser tømmer. Disse 

klossene var opprinnelig gule på, men dette 

er noe som er vanskelig å se på vognene som 

nå går i trafi kk. 

Husk at mange tynne lag er bedre enn ett 

tykt. 

Velger du en matt lakk, bør modellen få 

et lag med blank klarlakk før dekalene settes 

på. Dette for å få fi ne overganger mellom 

dekalene, fi lmen og lakken. 

La modellen tørke over natten før du 

begynner på dekalene. Dekalene er vanlige 

vanndekaler, men de har en stor bærefi lm, så 

dekalene må skjæres/klippes ut så nær trykket 

som mulig. Jobb med en dekal av gangen, 

da det er lett å ødelegge dem. Bløt dekalene 

i lunket vann, og ta dem opp av vannet når 

dekalen løsner litt fra arket i hjørnet når man 

pirker litt i den med en pinsett. Dekalen skal 

ikke fjernes fra arket. Plasser dekalen rett 

bortenfor ønsket plassering og skyv den av 

arket og bort på sin rette plass. Ha gjerne litt 

vann på modellen der dekalen skal være. En 

Q-tip brukes for å glatte ut dekalen og for å 

suge opp vann. Bruk gjerne dekalmykner for 

å få en enda fi nere overgang på dekalfi lmen. 

Når alle dekalene er på plass må dette tørke 

godt før man påfører det endelige laget med 

klarlakk. Her kan blank, halvblank eller matt 

klarlakk benyttes, alt etter hvor ”slitt” lakken 

på din modell skal fremstå som. Hoved saken 

med denne klarlakken er at den vil forsegle 

dekalene. Man kan også lage en glasur av 

mattlakk, white spirit og litt brun/gråsort 

maling. Denne lages så tynn at den kommer 

inn i alle krinkelkroker, og en får dermed et 

tynt lag med smuss over det hele. 

Modellen har ikke vondt av en skikkelig 

omgang med smussing – vognene som går i 

trafi kk er møkkete. 

Vi håper du har hatt glede av å bygge din- 

Lps tømmervogn, og håper den vil bli et fi nt 

innslag i din miniatyrverden! 

Svein R. Rasmussen 

Bergen 15/2-07 

Lars T. Dahl 

Trondheim 17/2-07 

Tømmertog i 1:87 



412 8382 på Formo. Foto: Vegard Aunan 

side 10



Ved reisens ende – tømmer fra Skövde losses av på Braksereidfoss, 2007. Foto: Jan Haugen 

Litreringsplasseringen varierer sterkt på vognene, så plasseringen på tegningen er ingen fasit, men gir et bilde av 

hvordan det kan gjøres. Tegningen som er i innledningen har en annen plassering og kan også være til hjelp. 

side 11

Sprengskisse 

 

 

 

 

 

 

 

 

Messingplate 

Dekaler 

 

 

 

 

 

© Skala Design 2007 

Formgiving: Arne Barlindhaug Ellingsen Foto: Svein R. Rasmussen 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Utvikling: 

 

 

SKALA DESIGN 

Org.nr.: 989 842 544 

 

 

www.skaladesign.no 

post@skaladesign.no 

Lyder Sagensgate 24A 

5008 Bergen 

 

 

 

 

 



 

 

 

 

 

Forhandler: 

Org.nr.: 979633289 MVA 

www.togbutikken.no 

post@togbutikken.no 

 

 

 

Reddalsveien 15 

4886 Grimstad 

 

 

side 12

tømmervogn LPS - Skala Design

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?