SKIFTETRAKTOR SKD 206 - Skala Design

SKIFTETRAKTOR SKD 206Modellbyggesett 1:87SKIFTETRAKTOR SKD 206Modellbyggesett 1:87SKALA DESIGNForbilde for modellenUtover i 1930-årene skjedde det mangenyvinninger på materiellsiden hos NSB.”Dovregubben” markerte senit for norskedamplok, Snøggtogsettene innevarslet en nytid vi ennå ikke har sett slutten på, ”Vi kanvognene”skulle revitalisere sidebanene, ogi hurtigtogene dukket de første stålvogneneopp. Gode førti år senere var de fleste prototypeneog nyvinningene fra denne gylnetiden for norsk materiellkonstruksjon entenborte eller videreutviklet. En materielltypeholdt imidlertid rimelig godt stand i stortantall - skiftetraktorene. De ruvet ikke særligi landskapet og påkalte seg ikke myeoppmerksomhet der de stod rundt omkringi avlåste traktorstaller, på utilgjengelige lokstallsporeller i beste fall under portalkranapå en eller annen landsens stasjon. Vår skiftetraktorSkd 206 fikk en lang arbeidsdag iNSBs tjeneste, men nå tilhører de et visueltbilde som definitivt er borte: Skifteaggregatpå små og mellomstore stasjoner hvor detvar en viss godstrafikk.Behovet for å kunne flytte vogner fra det enesporet til det andre på stasjonene er like gammeltsom jernbanen selv. På mindre banesystemermed begrenset trafikk ble skiftingenutført av toglokene både på endestasjonenog stasjonene underveis. Ettersom trafikkensteg, ble det imidlertid behov for egne skiftemaskinerpå de største stasjonene. Dette vari begynnelsen tunge og kraftige dampskiftelok,og på grunn av kostnadshensyn var detikke aktuelt å ha slike lok stasjonert rundtom på mellomstore landsstasjoner. Her bleheller skiftingen utført enten av togloket ellerav egne skiftelok som kjørte fra stasjon tilstasjon. Utover i mellomkrigstiden ble disseordningene sett på som lite rasjonelle. Godstogenefikk lange stasjonsopphold, og underveisskiftelokeneskiftet kun til bestemtetider på døgnet - tider som ikke alltid passetgodskundene.NSB begynte å se seg om etter andre løsninger.I Sverige hadde man skiftetraktorerdrevet av forbrenningsmotorer. Disse haddebåde høy yteevne, de var svært driftssikre ogvar enkle å betjene. Valget falt på denne løsningenogså hos NSB.De første traktorene med forbrenningsmotorhos NSB ble bygget i tre puljer henholdsvisav Strømmen 1936, Thune/Hamar1937-38 og Skabo 1939. De seks første traktorenefra Strømmen (nr 11- 16) har et noe annetutseende enn vår modell. Vårt byggesetter en modell av de øvrige traktorene (23 – 44og 49 – 57). De fleste traktorene ble opprinneligutstyrt med bensinmotor og hadde dalitra Skb 201.Etter gode tjue års innsats og utviltsomtintensiv bruk, var traktorene modne for engeneraloverhaling. Samtidig hadde ogsåjernbanemateriell drevet av bensinmotorutspilt sin rolle hos NSB. Ombyggingen i1960-årene bestod først og fremst i at det blemontert dieselmotor og at det elektriske anleggetble skiftet ut. Dieselmotoren var denvelkjente D7-motoren fra Scania-Vabis. Deter en firetaktsmotor med seks sylindere ogdirekteinnsprøytning av drivstoffet. Dennemotoren har en ytelse på 104 hk.Teksten er utdrag fra Dag Chr. Halvorsens artikkel i På Sporet nr. 98.side 1

SKIFTETRAKTOR SKD 206Modellbyggesett 1:87Skd206.41 Foto: NSBDesignTraktorenes første design var i rød godsvognmaling,der hjul, fjærer, ramme og beslagvar sort. Fra 1962 skulle toglok ikke lengermales i olivengrønn farge, men i rød fargemed gul stripe - det som i dag er kjent somgammeldesign. Fra samme år skulle imidlertidde rødmalte skiftetraktorene malesolivengrønne, og legenden sier at det var forå få brukt opp restlageret av olivengrønn maling.206-traktorene fikk nok sin broderligeandel olivengrønn farge all den tid de flesteav dem var på verksted da denne designenvar ny. Fra 1971 skulle traktorene igjen malesrøde og dette ble da resultatet for en delSkd206.29 ved Holmestrand i 1976 Foto: Erland Rastenav de grønnmalte 206-traktorene, selv ommange nok forble grønne hele sin levetid.Samtidig må vi regne med at en del traktoreraldri fikk den grønne fargen. Typen stodneppe fremst på sporet inn til lakkeringshallene.Noen traktorer opplevde også å få NSBs“nydesign” med gulmalte overbygninger ogrødt førerhus.Plassering og brukI 1939 var de siste traktorene ferdig byggetog overtatt av NSB. I løpet av tre år var detbygget 38 enheter, men NSB hadde aldri merenn 37 traktorer i drift samtidig. Skb 201 ogSkd206 var NSBs nest mest tallrike traktortyper,bare slått av Skd 220c som ble bygget i58 eksemplarer fra 1963 til 1973.Traktorene ble oprinnelig fordelt til distriktene som følger:Oslo 13Drammen 9Trondheim 6Hamar 4Bergen 3Kristiansand 2Da Stavanger distrikt ble lagt om til normalspori mai 1944, meldte det seg et behov fornormalsporede skiftetraktorer også der. Nr39 ankom distriktet i slutten av juli 1944,overført fra Åndalsnes. Et år senere ble nr 48overført fra Oslo distrikt.Traktorene ble brukt i forskjellig typetjeneste fra levering av. De fleste havnet påmellomstasjoner hvor de ble benyttet til denoppgaven de var bestemt for, godsvognskiftingog kipptogkjøring. Noen ble stasjonertved de store stasjonene og utgjorde der etsupplement til dampskiftelokene. Jernbaneverkstedenefikk også et par stykker for åivareta skiftingen på verkstedstomten. Inntilbane- og elektroavdelingene fikk sine egnetraktorer og første Robeltraller, var noen avdem disponert av bane- og ledningsmesterne.De fleste 206’ene ble brukt i aktiv tjenestefram til engang på 80-tallet, men flereoverlevde til ut på 90-tallet, og noen er faktiskfremdeles i bruk som interntraktorer ellersom museumsmateriell.side 2

SKIFTETRAKTOR SKD 206Modellbyggesett 1:87ByggebeskrivelseDette byggesettet gir mulighet til å bygge traktoren som ble levert fra Thune/Hamar og Skabo i rød eller grønn utførelse. Nydesign dekalerkan kjøpes separat og gir mulighet til å bygge 206.040 og 206.041. I tillegg kan også dekaler til Garnes og Figgjo-traktorene leveres.Før man begynner å bygge så er det en fordel å ha studert noen bilder av skiftetraktoren og gjerne ha funnet seg en man vil bygge. Bilder av206’en finnes i materielldatabasene på både www.jernbane.net og www.njk.no.Det kan også være en fordel å studere dekalarket da noen nummer er ferdig oppsatt og er enklere å benytte.Innhold i byggesettet:- Stor etset messingplate- Liten etset messingplate- Drivverk- Fire støpte messinglykter- Fire bufferter- Messingrør- Messingstang- Messingtråd- To 1mm messingskruer og muttere- Fire skinnespiker- DekalarkBegynn først med å sjekke at du har alle delene i settet og at det ikke er noe skader på delene.Messingplater har en tendens til å bli krummet der den er halvetset, så for å få et best mulig resultat av byggesettet bør dette bør rettes oppslik at de blir plane.Boring av hull til håndtakog vindusviskere.Første oppgave er å bore opp alle hull tilhåndtak og vindusviskere hvis man ønskerdisse (ikke alle traktorer hadde viskere). Allehull bores opp med 0.4mm bor.Du skal bare bore på den storemessingplaten, så start med å vende dennemed tekstsiden nedover på en trefjøl.De seks boreanvisningene i hver sideveggpå hytten (del 5*) bores opp, disse er tilhåndtak på hytten. Nærmest midten på hvertpanser (del 1) er det fire boreanvisninger,samt to helt framme ved knekkområdet tilpanseret. Disse er til håndtak på panseret.(de to håndtakene framme på pansereter kan med fordel bores høyere opp) Påvenstre side (når man ser fra baksiden) avmotorpanseret (den med grillen), så er detto boreanvisninger lenger nede. Dette er tilhåndtak for stigtrinnet.Ser man på fram- og bakveggene (del 6og 7) så er det fire boreanvisninger på hvervegg som er til vindusviskerne. Her er deten del variasjoner på forbildet fra traktor tiltraktor, så det kan lønne seg å studere littgamle bilder.Sammensetning av motorkåpenMotorkåpen (del 1) tas ut fra platen, denneer festet til platen på 12 punkter. En kjekksak man kan gjøre før platen løsnes er årisse forsiktig med et skarpt skrujern i alleknekklinjer. Dette gjør at knekkingen avdeler blir lettere og man får en fin og skarpkant. Pass på å ikke overdrive dette dametallet kan svekkes og resultere i at delenknekkes av. Bruk en liten, skarp avbiter elleren hobbykniv for å løsne delen. Med en litennålefil fjerner man så etsegrader og rester avfestenabber (gjøres med alle deler man tarut fra platen).Panserendene skal nå bøyes litt nedover.Dette gjøres ved å bruke en flattang utenriller. Med tangen klemmer man langskanten mellom halvetset og ikke etset vedpanserenden nærmest hytten. Man bøyer såned panseret. Legg press nærme tangen for åfå en fin knekk, bøy kun noen få millimeter.Man kan danne seg et bilde av hvor mye detteskal gjøres ved å ta en titt på sideprofilentil motorkassen. Ved å bruke et 2mm borkan man få til en fin bøy til panseret. Vedå legge dette boret på baksiden rett førknekklinjene og så holde det på plass medden ene hånden samtidig som du presserpanserfronten ned med tommelen, skal duende opp med en passende bøy. Kontrollmålhele tiden mens operasjonen utføres slik atknekken kommer på rett plass. En må ikkebøye rundt knekk linjene, men kun brukedisse som en orienterings hjelp. Om dubøyer for mye eller litt for lite så ordnes dettegreit senere. Det viktigste er at senteret påbøyen kommer på rett plass. En flattang kanogså godt brukes til å bøye med når senteretav bøyen er på rett plass. Vær litt obs på atde delene på panseret som er halvetset vilstrekke seg annerledes en de som ikke eretset, så sjekk også dette under bøyingen.Samme operasjonen utføres på den andrepanserenden.*Nummeroversikt på alle delene på messingplatene fi nner du på siste ark.side 3

SKIFTETRAKTOR SKD 206Modellbyggesett 1:87Nå skal sideveggene bøyes 90 graderopp. Har man risset godt nok i knekklinjeneog setter delen på et godt underlag så skal detgå greit å bøye disse opp. Ta tak i sideveggenog bøy denne opp samtidig som du presserden nedover mot underlaget.Panseret og sideveggene skal nå loddessammen, panseret skal ligge oppå sideveggene.Bufferplateutbyggingen skal passe iutsparingen ved bufferthullet.Begynn inne ved hytten og arbeide degutover når du lodder, og ta en sammenføyingetter den andre. Du vil sikkert oppleveat hullene til håndtakene blir loddet igjen,men disse er nå lette å borre opp fra oppsiden.Brukes messingtråder til håndtak kandisse med fordel loddes fast mens en jobberseg utover på kåpen. Brukes derimot pianotrådkan disse limes fast med aralditt når duer ferdig med kåpa (eller vent med dette tilden er ferdig lakkert). Del 18 på platen er enhåndtaksmal og er ment som et hjelpemiddelfor å bøye til håndtakene. Ved å finne riktigavstand mellom V-sporene som stemmeropp mot ønsket håndtak, kan du ved å bøyetråden ned i disse sporene, få håndtak somhar korrekt lengde.Finn frem skruene og mutrene og festdisse inn i hullet på de småflikene som ernede midt på motorkåpen. Mutteren skalvende innover i kåpen og skal så loddes fasther. Skru fast skruen og mutteren for å lettefestingen. Her må du være forsiktig så duikke søler tinn eller får det til å flyte tinn inni gjengene. Her anbefales det å ikke brukenoe flussmiddel og sparsomt med tinn, oglodd den kun fast med to punkter på sideneslik at det ikke kommer tinn inn i knekklinjen.Er du usikker på dette, kan mutterenalternativt limes med araldit. Disse to deleneknekkes så 90 grader ned.BuffertbjelkeBuffertbjelkene (del 2) kuttes ut av platen ogfiles rene. Start med å risse litt i knekklinjen,ta deretter en flattang og klem langs medknekklinjen slik at den minste fliken er innitangen. Knekk så opp 90grader. Delen mednaglene skal så bøyes rundt og loddes fastslik at naglene vender utover. Her er det lett åfå en del tinnsøl og ikke helt plane sammenføyninger.En anbefalt måte å gjøre dette påer som følger; Smør de to platene som skalloddes sammen inn med flussmiddel/loddevann.Påfør noe loddetinn på loddebolten, ogtørk dette av igjen på en bløt svamp (har duikke dette så bruk en klut), stryk så spissenlangs disse to aktuelle flatene og nærmest”mal” på tinnet som et tynt lag med maling.Bøy så delene sammen slik de skal være ogklem sammen med en flattang. Ved å benytteseg av en gassbrenner (f.eks Biltema art.nr. 19-714) varmer du opp delen slik at desammenføyes, begynn gjerne fra en side ogarbeid deg videre. Har du ikke gassbrennerkan du bruke loddebolten, pass da på at detikke er noe loddetinnrester igjen på bolten(tørk den flere ganger av på en svamp/klut). Legg så loddebolten oppå enden av delenemens du holder dem sammen med flattangenog arbeid deg videre bortover platen. Filså vekk de fire knekktappene på buffertbjelken.Skal trådkobling benyttes så må hullenetil disse borres opp før du går videre, det erallerede hull i den ene delen av bjelken tilTB. Bjelkene kan nå festes fast i motorkåpa,tappen på buffertbjelken skal inn i sporet påmotorkåpen og loddes på baksiden.Før kåpen settes bort, kan stigtrinnet påsiden monteres. Tappen uten trinn vries 90grader rundt, slik at den fortsatt peker nedover.Det samme gjøres med den andre tappen,men trinnet knekkes 90 grader slik atdisse to tappene danner stigen. Sammenføyingenloddes.HyttenHytten består i grove trekk av 4 deler; fram-,bakvegg, tak og sidevegge. Ta ut delene ogfil dem rene. Pass på så du ikke filer bortden lille tappen som stikker ut nede veddøren på sideveggen. Knekk ned sideveggene90 grader, her plasseres flattangen påsideveggdelen, ellers vil taktappene bli bøyd.Bakveggen plasseres så på tappene i ”innertaket”på dørenden. Bakveggen(del 6) er denveggen som er størst og har en list med etlite innhukk langs kanten. Lodd først tappenei ”innertaket” fra baksiden. Bruk heren del loddetinn slik at det flyter ut på framsiden,dette fordi en skal få en fin overflatenår en skal pusse vekk tappene. Lodd så fastendeveggen til sideveggen i det sporet heltnederst på listen. Bruk sparsomt med loddetinnog lodd sammen veggene, begynn i ethjørne og arbeid deg til neste.Framveggen (del 7) er ganske lik bakveggen,men her er det ikke noe spor for å hjelpetil med sammenføyingen i nedre hjørne. Festframveggen på samme måte som bakveggenog bruk godt med tinn på tappene. Hjørnether festes ved å holde delene sammen og påførelitt tinn helt nederst, da er det lettere åvarme opp hvis du ikke skulle treffe helt påførste forsøk. Ellers er framgangsmåten liksom på bakveggen.Når alle veggene er festet så files de firetappene som stikker ut på fram- og bakveggbort. Klipp av tappene slik at du ikke behøverå file så mye.Taket (del 8) formes rundt et rør pårundt 30-35mm diameter, ellers fungerer etmalingsglass fra Tamiya utmerket. Taket settespå de seks tappene på taket og loddes fastder, klipp av og fil ned tappene.side 4

SKIFTETRAKTOR SKD 206Modellbyggesett 1:87DrivverkDrivverket kommer fra produsenten med enannen akselavstand enn det som skal brukespå vår modell. Akselavstanden og en lett modifiseringmå utføres før det settes på plass.På drivverket er det en bunnplate som er festetmed to klips - en på hver side. Disse løsnesved å bruke et lite flatt skrujern (bilde 1).Sett hjul og bunnplate til side. Ved å brukeen avbiter så klippes de fire plastutstikkernesom er rett under motoren bort (bilde 2 og3). Tre så understellet nedpå drivverket, passpå at det blir klaring mellom strømopptak ogunderstellet (bilde 4). Sett hjulene på plass,men nå i de ytterste sporene og klips deretterpå bunnplaten (bilde 5). Del 14 trees så inn imidten på drivverket mellom motor og plastchassiset.Bremseklossene del 15 kan taes utav platen og bøyes til, er skal en være obs påat den ene av disse to delene må knekkes feilvei. Knekkhjørnene kan godt forsterkes medloddetinn. Bremsekloss delen settes så innmellom underdel (del 10) og del 14.De medfølgende 1mm skruene settes inn ihullene på understellet, bremseklossdeleneog del 14. Hele sammensetningen kan nåsettes inni motorkåpen og skrues fast. Det erogså verdt å merke seg på dette tidspunktetat understellet bør “kjøres inn” skikkelig forå få optimale gangegenskaper. Lag gjerne enliten rundbane og kjør rundt i høy fart noenminutter i hver retning.Sett så hytta ned på motorkåpen med dørenemot enden som ikke har grill i fronten.Nå er det bare detaljeringen og monteringav kobbelstenger på traktoren som gjenstår.Ikke lodd fast hytten da både vindusglass,vindusvisker og håndtak skal festes.135246side 6

SKIFTETRAKTOR SKD 206Modellbyggesett 1:87KobbelstengerEr underdelen skrudd fast til kåpa, er det enfordel å skille disse to nå. Hjulene demonteresså av drivverket, hjulene er kun festet ipress med plastforinger så de skal være veldigenkle å bare ”rive” av.De to runde delene (del 11) på det lille etsearketer maler og er identiske. De er boremalertil hjulene. Ta ut en, puss den ren, ogplassér den på et av hjulene. Bruk et 0.4mmbor til å lage en markering på hjulet mens duholder malen på plass. Gjenta operasjonenpå alle fire hjulene. Bor så opp alle hjulenemed et 0.7mm bor. Nå er turen kommettil å sette på ”hjulkapslene”. Ta disse ut avetsearket og fil dem rene. Plasser hjulet påen plan flate, ta 0.7mm boret og sett dette ihullet du boret. Testmontere hjulkapselen påhjulet, og fest med araldit og trekk ut boretså det ikke limes fast. Sett hjulene på drivverketigjen etter at limet har tørket. Ta såløs kobbelstengene fra etsearket. Hullene ikobbelstengene er ulike, men det har ikkenoe betydning med valg av retning ved montering.Fest den ene enden av stangen til detene hjulet med den medfølgende skinnespikeren.Skinnespikeren må kuttes en del såden ikke stikker for langt ut på andre sidenav hjulet. Bruk gjerne trelim til å feste spikerenmed, da oppnår man en viss fleksibilitetsamt en mulighet for å demontere det hele.Det andre hjulet vries slik at det passer medhullet på kobbelstangen og spikeren kan settesi. Prøvekjør understellet før du begynnerpå andre siden. På den andre siden skal kobelstengenmonteres 90 grader iforhold tilden første.DetaljeringSkaff noen bilder av traktoren, da ser dubedre hvordan ting skal være. Bilder kanfinnes på f.eks http://www.jernbane.net.Begynn med eksospipene, den minste pipatil Webastoen lages av den 1mm tykke messingstangen.Pipa skal gå litt over taket ogden skal loddes fast på innsiden av panseret.Eksosrøret til motoren består av to deler, et2mm rør og en 1mm messingstang. Messingrøretskal slutte litt nedenfor taket mensstangen skal gå like høyt opp som det andreeksosrøret. Her kan en med fordel forsterkelitt i under hullet på kåpen for å få en merrobust modellAlle håndtakene kan så loddes og fastmonteres.Ved å bruke malen som ligger vedpå platen kan lengden lettere bli lik på allehåndtakene. Ved å legge en messingplateunder håndtaktråden ved monteringen, fåren lik avstand fra kåpen. Vindusviskernemonteres og loddes samtidig med håndtakene.Buffertene limes fast med Araldit.De tre små delene (del 3) som er festeti utsparingen på motorkåpen er platen somer rundt kroken på buffertplaten (den tredjeer i reserve). Da dette er en del som ikke erså fremtredende, kan den fint kan droppesav mindre erfarne byggere. Den festes vedå ha på et tynt lag med tinn og plassere densentrert rundt hullet til kroken. Den skal såholdes fast med en tang og varmes opp meden gassbrenner eller loddebolt. Krokene (del4) brettes sammen og loddes fast i hullet.Bruker man bøylekobling kan en enkel kroklages og festes opp mellom kåpen og buffertbjelken,denne lages med en pianotråd oglimes fast. (Se bilde på siste side).De fire stigtrinnene(del 16) som skalvære på siden av hytten klippes løs og filesrene, to av stigtrinnene er i motorkåpen ogmå klippes løs derfra. Stigtrinnet skal værelitt buet og dette gjøres ved å forme dem etterneglen. Stigtrinnene må også tilpasseslitt i hjørnet som skal være inn mot hytten.Har du allerede loddet fast hytten så kanstigtrinnet loddes fast i begge ender. Hvisikke loddes det fast i hytteenden.Lyktehullene til panseret borres opp ogloddes fast på undersiden av panseret.Bremseklossimitasjonene er på det lilleetsearket, disse klippes løs og knekkes 90grader. Disse kan gjerne forsterkes ved å halitt loddetinn i knekken. Bremseklossdelenskal festes på samme skrue som underdelen,og når den er tilpasset kan den loddesfast til underdelen. Bremseklossen som errettvinklet skal være i dørenden/enden utengrill. Traktoren er nå ferdig og bare malingog dekaler gjenstår. Traktoren bør også vektesned en del for å få gode kjøreegenskaper.Bruk gjerne blyplater til dette. Disse er letteå forme og klippe i. Nå skal det bare være todeler igjen på etsearket, dette er innerveggertil hyttedøren (del 17). Disse delene er kunlagt ved som ekstrautstyr. Tanken bak er åhindre at man kan se direkte til bakveggenpå hytta når man kikker inn nede ved døren.Vi overlater det til deg om du velger å benyttedeg av disse. Andre detaljer man kan sette påtraktoren og som ikke er med i byggesettet ertakrenne og takrennerør. Takrenne kan lagesav en liten v-profil, bor hull i enden av profilender røret skal gå ned. Røret lages av passendemessingtråd. Mange av traktorene harikke markeringslykter fremme på traktoren,side 7

SKIFTETRAKTOR SKD 206Modellbyggesett 1:87og noen har faktisk bare to i hver ende. Dissekan files/slipes bort om ønskelig.MalingModellen vaskes grundig med Zalo og entannbørste for å få bort tinnsøl og flussmiddel.Den kan så grunnes med en spraygrunning,f.eks Tamiyas “fine surface primer”.La dette tørke godt før du går videre. Taketpå mange av traktorene er belagt med tjærepapp.Dette illuderes enkelt ved å benytteen slik hvitaktig plastertape man får på alleapotek. Hele modellen kan nå males i ønsketfarge. Ved nydesign lakkeres hele modellengul hvis hytten sitter fast. Lakk fraAgder Modell Teknikk anbefales da denneer lett og grei å jobbe med. Husk at mangetynne lag er bedre enn et tykt. På de grønneutgavene males bufferbjelken signalrød, påde røde kan den enten males signalrød ellerrødbrun. På nydesign skal den være gul medsvarte striper. Taket kan være alt fra svart tillysegrått avhengig av typen tjærepapp somble benyttet og hvor slitt den er. Velger duen matt lakk, bør modellen få et lag med blankklarlakk før dekalene settes på. Dette for å fåfine overganger mellom dekalene, filmen oglakken.La modellen tørke over natten før du begynnerpå dekalene. Dekalene er vanlige vanndekaler,men de har en stor bærefilm, så dekalenemå skjæres/klippes ut så nære trykketsom mulig. Jobb med en dekal av gangen,da det er lett å ødelegge dem. Bløt dekalenei lunket vann, og ta dem opp av vannet nårdekalen løsner litt fra arket i hjørnet når manpirker litt i den med en pinsett. Dekalen skalikke fjernes fra arket. Plasser dekalen rettbortenfor ønsket plassering og skyv den avarket og bort på sin rette plass. Ha gjerne littvann på modellen der dekalen skal være. EnQ-tips brukes for å glatte ut dekalen og for åsuge opp vann. Bruk gjerne dekalmykner forå få en enda finere overgang på dekalfilmen.Når alle dekalene er på plass må dette tørkegodt før man påfører det endelige laget medklarlakk. Her kan blank, halvblank eller mattklarlakk benyttes, alt etter hvor ”slitt” lakkenpå din modell skal fremstå som. Hovedsakenmed denne klarlakken er at den vil forsegledekalene. Man kan også lage en glasurav mattlakk, white spirit og litt brun/gråsortmaling. Denne lages så tynn at den kommerinn i alle krinkelkroker, og en får dermed ettynt lag med smuss over det hele.GodsvognsrødGrønnVi håper du har hatt glede av å bygge vår lilletraktor, og håper den vil bli en trofast sliter idin miniatyrverden!Svein R. RasmussenBergen 12/7-06Gammeldesign rødside 8

SKIFTETRAKTOR SKD 206Modellbyggesett 1:87Stor messingplate 1:13.50003.00003.00002.5000Liten messingplate 1:1Krok for Bøyle, forstørretDekaloversikt, forstørret.Utvikling:Forhandler:SKALA DESIGNOrg.nr.: 989 842 544www.skaladesign.nopost@skaladesign.noLyder Sagensgate 24A5008 BergenOrg.nr.: 979633289 MVAwww.togbutikken.nopost@togbutikken.noReddalsveien 154886 GrimstadSprengskisse© Skala Design 2006Formgiving: Arne Barlindhaug Ellingsen Foto: Svein R. Rasmussenside 9