You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
VERDENS NATUR - NR. 4 - <strong>2010</strong><br />
12<br />
En lysere<br />
naturfremtid<br />
Nagoya, Japan: På overtid, etter to ukers intense forhandlinger under FNs naturtoppmøte i<br />
oktober, ble 193 nasjoner enige om hvordan jordens genetiske ressurser skal fordeles på rettferdig<br />
måte. Til stående applaus, klemmer og tårer kunne den historiske avtalen se dagens lys.<br />
– Nå håper vi at det sterke engasjementet<br />
og løftene fra Nagoya blir tatt<br />
med videre til de enkelte landene og<br />
til klimaforhandlingene, sier rådgiver<br />
i <strong>WWF</strong>, Ingeborg Wessel Finstad,<br />
som var til stede i Japan som del av<br />
den norske delegasjonen.<br />
FN-møtet er det tiende i rekken<br />
som skal følge opp konvensjonen for<br />
biologisk mangfold. I tillegg til å få<br />
på plass en avtale om tilgang til og<br />
fordeling av genetiske ressurser, ble<br />
det vedtatt nye naturvernmål for det<br />
kommende tiåret. Det ble også satt<br />
opp en finansieringsplan som skal<br />
hjelpe u-landene med å nå de ambisiøse<br />
målene.<br />
Etterlengtet avtale<br />
Mange av jordas naturressurser finnes<br />
i verdens fattige land. Samtidig<br />
er det de rike landene som har teknologien<br />
og kompetansen til å utnytte<br />
u-landenes genetiske materiale til å<br />
utvikle for eksempel medisiner, kos-<br />
metikk og andre produkter. Dette er<br />
med andre ord stor industri for de<br />
rike landene, og ikke for u-landene<br />
som stadig tappes for sine naturressurser.<br />
Et av FN-konvensjonens hovedmål<br />
er nettopp rettferdig fordeling<br />
av jordas ressurser. Denne skjevfordelingen<br />
har fått leve i beste velgående<br />
i lang tid. Og til tross for at<br />
man har forhandlet om temaet over<br />
mange år, har man altså ikke klart å<br />
enes om hvordan tilgangen til naturressursene<br />
og utbyttet fra dem skal<br />
fordeles mellom nord og sør.<br />
Ikke før natt til 30.oktober, i FNs<br />
naturmangfoldår <strong>2010</strong>, da 193 nasjoner<br />
endelig kunne reise seg i stående<br />
applaus. Til tross for at mange land<br />
måtte fire på sine krav, vil denne juridisk<br />
bindende avtalen sikre at deler<br />
av verdiskapningen, ved utnyttelsen<br />
av genetiske ressurser, går tilbake til<br />
opprinnelseslandet, sier Finstad.<br />
Den nåværende avtalen, som for-<br />
ventes å tre i kraft om to år, danner<br />
det juridiske rammeverket som det<br />
enkelte land nå forplikter å følge opp<br />
i sitt nasjonale regelverk. I fremtiden<br />
må selskaper som ønsker å utnytte<br />
genetiske ressurser, inngå avtale<br />
med landet de henter ressursene fra<br />
og avklare hvordan utnyttelsen skal<br />
reguleres og hvordan utbyttet skal<br />
fordeles.<br />
Noen av punktene som skapte<br />
størst diskusjon under forhandlingene,<br />
handlet om hvordan produkter<br />
som er avledet av det genetiske materialet<br />
skal behandles, spørsmålet<br />
om tilbakevirkende kraft og hvordan<br />
avtaler mellom landene skal håndheves<br />
og overvåkes. Norge har vært et<br />
foregangsland på dette området og<br />
fungert som brobygger mellom de<br />
rike og de fattige, forteller Finstad.<br />
I tillegg ga den nye, norske naturmangfoldloven,<br />
Norge en særegen<br />
rolle under forhandlingene, siden<br />
den allerede krever at brukerland må<br />
følge lover og regler i opprinnelseslandet.<br />
Fortsatt kritisk for naturen<br />
Det er nesten ti år siden de 193<br />
partlandene ble enige om at tapet<br />
av biologisk mangfold skulle<br />
reduseres betydelig innen <strong>2010</strong>.<br />
De europeiske landene, inkludert<br />
Norge, gikk enda lengre og lovet<br />
å stoppe tapet. Men i det vi går ut<br />
av naturmangfoldåret, har fortsatt<br />
ikke ett eneste land oppfylt disse<br />
løftene. Det pekes på manglende<br />
politisk vilje til virkelig å gjennomføre<br />
nødvendige endringer.<br />
Samtidig advarer forskere fra hele<br />
verden mot at presset på naturens<br />
mangfold fortsatt er så stort at vi<br />
nærmer oss farlige vippepunkter<br />
der hele økosystemer kan kollapse.<br />
– Dersom det tipper over, vil<br />
det være ekstremt vanskelig å snu.<br />
Slike katastrofale endringer i naturen<br />
får ikke bare konsekvenser for<br />
mangfoldet av planter og dyr, det<br />
rammer også vårt eget livsgrunnlag,<br />
sier Finstad.<br />
Nye mål for 2020<br />
Et av hovedtemaene under FN-møtet<br />
var å få på plass en plan med målsetninger<br />
og tiltak som gjør landene i<br />
stand til å stanse det alvorlige naturtapet.<br />
Det var lange og harde dragkamper<br />
under noen av punktene, for<br />
eksempel under spørsmålet om hvor<br />
mye av naturen vi skal verne. Forslagene<br />
til vernemål på land varierte fra<br />
10 til 20%. Til havs var striden enda<br />
sterkere; Kina ønsket ikke mer enn<br />
6% vern frem til 2020, mens andre<br />
land gikk for 20. Norge støttet 20%<br />
på land og 10% til havs.<br />
Etter mange forhandlingsrunder<br />
forpliktet landene seg til slutt<br />
å verne 17 % av land- og ferskvannsområder<br />
innen 2020 og 10%<br />
av hav- og kystområder. 17 % er<br />
bare en moderat økning i forhold<br />
til dagens vernenivå på 12 %. 10%<br />
-målet til havs viderefører dagens<br />
målsetning, noe <strong>WWF</strong> mener er for<br />
lite ambisiøst, sier Finstad.<br />
Bla opp!<br />
En annen hovedutfordring under<br />
forhandlingene var å bli enige om<br />
en finansieringsplan. U-landene var<br />
klare på at dersom ikke i-landene<br />
stiller med penger, er de ikke villige<br />
til å vedta ambisiøse mål. Denne floken<br />
forble en uløselig knute frem til<br />
sluttforhandlingene, da avtalen om<br />
ge<strong>nr</strong>essurser kom på plass. Allikevel<br />
synes <strong>WWF</strong> det ble fremskaffet<br />
skuffende lave bidrag på finansieringsfronten.<br />
Vertslandet Japan<br />
lovet friske midler, 2 milliarder dollar<br />
de neste tre årene. – Men bortsett<br />
fra dette og noen andre, få initiativ,<br />
så det ut til at finanskrisen fortsatt<br />
skremmer mange i-land. Hovedargumentet<br />
fra deres side var imidlertid<br />
at man fremdeles ikke vet hva det vil<br />
koste å nå oppsatte mål, forteller Finstad.<br />
Til slutt ble landene ihvertfall<br />
enige om en prosess som skal beregne<br />
hva det vil koste å gjennomføre<br />
avtalen i tiden fram mot 2012.<br />
Hva nå?<br />
193 land har forlatt Nagoya med en<br />
avtale om en ny retning for hvordan<br />
vi skal sikre vårt livsgrunnlag.<br />
Nå er tiden kommet for virkelig å<br />
gjøre ord til handling. <strong>WWF</strong>-Norge<br />
vil arbeide for at norske myndigheter<br />
følger opp det de forpliktet<br />
seg til i Japan.<br />
I tiåret som kommer, må Norge<br />
øke de marine verneområdene drastisk,<br />
for på det området henger vi<br />
langt etter 10 % -målet. Dessuten er<br />
det på høy tid at myndighetene fjerner<br />
alle miljøfiendtlige subsidier i<br />
skogbruket, avslutter Finstad.<br />
På www.wwf.no kan du lese<br />
mer om avtalene som ble gjort på<br />
konferansen i Nagoya. n<br />
<strong>Natur</strong>vernere fra hele verden var samlet i Japan i oktober.<br />
alle foto: inGeborG Wessel finstad.<br />
FAKtA<br />
FNs konvensjon<br />
om naturmangfold<br />
FNs konvensjon om naturmangfold<br />
er en internasjonalt<br />
juridisk bindende avtale som<br />
har tre hovedmål: bevaring<br />
av naturmangfoldet,<br />
bærekraftig bruk av mangfoldsressursene<br />
og rettferdig<br />
fordeling av godene fra<br />
naturens genetiske ressurser.<br />
Målet er at alle land som har<br />
knyttet seg til konvensjonen,<br />
skal utvikle nasjonale<br />
strategier for bevaring og<br />
bærekraftig bruk av sin natur.<br />
<strong>2010</strong> har vært FNs offisielle<br />
naturmangfoldsår.<br />
VERDENS NATUR - NR. 4 - <strong>2010</strong><br />
13
Change language