Verdens Natur nr. 4, 2010 - WWF

VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010
8
Effektivt naturvern i 2010
WWF jobber hardt
for å bevare natu-
ren sammen med
menneskene i hele
verden. I et tilbake-
blikk på året som
har gått, er det
gledelig å se hvor
effektivt natur-
vernet vårt er!
Tekst: Nina Jensen,
fagsjef i WWF-Norge
WWF sikret null vekst
for oppdrettsnæringen!
Enda mer fisk i laksemerdene er det
samme som å be om større miljøproblemer.
Næringen har ettertrykkelig
vist at den ikke har kontroll med lakselus,
og det er fortsatt alvorlige problemer
med rømming og ikke minst skadene
det påfører villaksen og sjøørreten.
Vi har 1000 oppdrettslaks for hver
villaks, og det er tydelig at villaksen
ikke tåler dette. Det var derfor en skikkelig
gladnyhet da fiskeriministeren i
oktober frøs all vekst i oppdrettsnæringen
til lakselusmengden kommer
under kontroll.
Økt motstand mot tjæresand
WWF og Greenpeace har drevet en intens
kampanjevirksomhet for å få Statoil
til å trekke seg ut av tjæresandproduksjon
i Canada. Utvinning av tjæresand
er giftig, forurensende, klimaskadelig,
og ødeleggende både for naturen og for
Canadas urfolk. Under slagordet «Vi
eier Statoil» har storaksjonærer, enkeltpersoner,
partier og organisasjoner
blitt oppfordret til å støtte kravet om å
få Statoil ut av tjæresandproduksjon.
Til tross for at vi fremdeles ikke har
nådd helt frem med kravet, har vi klart
å tidoble motstanden siden generalforsamlingen
i fjor. Det er et stort skritt
i riktig retning, og det er trolig bare et
spørsmål om tid før Statoil vil måtte
trekke seg ut av dette skitne «industrieventyret».
Klimaengasjementet lever
Årets Earth Hour ble en gigantisk suksess.
Over hele verden viste folk sitt
engasjement for klimaet og slukket
lyset en symbolsk time. I Norge gikk
strømforbruket denne timen ned med
250 millioner watt, hvilket tilsvarer 6
millioner lyspærer. Rundt halvparten
av Norges befolkning deltok i markeringen
for å vise sitt klimaengasje-
ment. Alle pessimister som tror at folk
har sluttet å bry seg om klima må tenke
om igjen.
Norge er verdens største tilbyder
av miljømerket fisk med MSC
Om lag 75 prosent av alle fiskeriene i
Norge er nå miljøsertifisert. På verdensbasis
representerer dette om lag 25-30
prosent av alle MSC-sertifiserte fiskerier.
WWF etablerte MSC i sin tid, og
har vært en aktiv pådriver for å styrke
norsk fiskeriforvaltning og for å få norske
fiskerier inn i MSC-systemet. Med
slik sertifisering forplikter fiskerinæringen
seg til et bærekraftig fiske, og det
innebærer blant annet en fortsatt kamp
mot ulovlig fiske, forsvarlige kvoter,
full innsats for å begrense skadelige
fiskemetoder og tiltak for å hindre bifangst
av sjøfugl og småfisk. Norsk
vårgytende sild, nordsjøsild og makrell,
som er blant verdens største fiskerier, er
nå miljømerket. Sertifiseringen av norsk
vårgytende sild er et fantastisk eksempel
på at gjenoppbygging av fiskebestander
er mulig. Bestanden av norsk
vårgytende sild kollapset på 1970-tallet,
og har siden blitt gjenoppbygget
til en av verdens største fiskebestander.
MSC-sertifisering av norske fiskerier
har blant annet bidratt til etableringen
av en gjenoppbyggingsplan for kysttorsken,
krav om fullstendig bifangstdokumentasjon
i det norske seifisket,
og til kartlegging av effektene krillfisket
i Antarktis har på økosystemet.
Og snart kommer miljøsertifisering
for fiskeoppdrett
WWFs laksedialog «Salmon Aquaculture
Dialogue» lanserte det første utkastet
til en internasjonal miljøstandard for
oppdrettslaks i 2010. Det har tatt seks
år med dialog og hardt arbeid å komme
hit. I løpet av disse årene har forskere,
næring og ulike interesseorganisasjoner
møttes jevnlig for å komme frem
WWFs globale bevegelse jobber med effektivt naturvern over hele verden.
til målbare og troverdige miljøstandarder.
Flere enn 500 personer har deltatt i
denne prosessen og norske aktører som
Marine Harvest, Skretting og FHL har
vært med hele veien. Målet med standarden
og sertifiseringen, er å sikre at
laksenæringen får minimal virkning på
miljøet.
Et skritt tilbake
for bærekraftig skogbruk
Det ble dessverre brudd for miljøsertifisering
av skogbruk i 2010. WWF og
Samarbeidsrådet for biologisk mangfold
(SABIMA) har jobbet hardt og
forhandlet lenge med skognæringen om
miljøsertifisering. Vi har strukket oss
langt fordi vi mener samarbeid er bra for
norsk skognatur. Men skogeierne får aldri
vår støtte til næringsutvikling basert
på mer naturødeleggelse. Bruddet kom
som følge av at Skogeierforbundet og
Norskog krevde at sertifiseringsordningen
«Levende Skog» skal tillate massiv
nyplanting av gran på Vestlandet og i
Nord-Norge, og utenlandske treslag.
WWF mener at framtidig utvikling og
inntjening for skognæring må baseres
på kvalitet og innovasjon, ikke på økt
naturkonsum.
Milepæl for marine
verneområder
Marine verneområder er viktige for å
bevare naturverdier og økosystemer i
havet og langs kysten. I dag er bare 1
prosent av verdens åpne havområder
vernet. WWF mener at dette arbeidet
må trappes opp og arbeider for at 20
prosent av havmiljøet skal være vernet
innen 2020. Et viktig skritt på veien
var opprettelsen av fire internasjonale
marine verneområder gjennom OSPAR
(Oslo-Pariskonvensjonen om vern av
det marine miljø i Nordøst-Atlanteren).
Alle svært viktige områder for en rekke
fiskearter, koraller og marint liv generelt.
WWF har jobbet hardt for etable-
ring av marine verneområder, og ga
den prestisjetunge WWF-prisen «Gift
To The Earth» til OSPAR for denne
viktige milepælen.
Partnerskap med næringslivet
gir mer naturvern
WWF samarbeider bevisst med næringslivet
fordi vi er overbevist om at
vi skaper mer og bedre miljøvern gjennom
å jobbe sammen. Det gjelder også
for de selskapene som kan gjøre størst
forskjell, som Marine Harvest, Statkraft,
Elopak og Aker for å nevne noen.
Samarbeidet med Marine Harvest i
Norge har bidratt til flere konkrete resultater
i vårt oppdrettsarbeid, både nasjonalt
og internasjonalt. At regjeringen
har vedtatt en bærekraftstrategi for oppdrett
og vedtatt en nullrømningsvisjon,
at Marine Harvest foreslår strengere tiltak
for å hindre lusespredning og rømning
enn det regjeringen gjør og vil ha
ny produksjonsstruktur for næringen,
➤➤
VERDENS NATUR - NR. 4 - 2010
9