Misjonsfest i - DFEF

1983. – Dette fungerer. Jeg har ikke rørt
alkohol på 21 år. Det er lenge siden jeg
har røkt. Jeg har tatt til meg fra Jobs bok
at hvis jeg forliker meg med Gud skal
lykken bli min.
Jobb med grei sjef
– Fortell om jobben din.
– Jeg fikk en tjeneste av Gud for ni år
siden. Jeg ber for folk. Derfor sitter
jeg her på Storsenteret og ber for dem
som går inn og ut, og opp og ned
rulletrappen. Det står i Timoteus: Gjør
påkallelse og takksigelse for alle. Jeg
klarer ikke å be for alle. Men jeg gjør så
godt jeg kan, humrer Bjørn.
– Hvilken arbeidstid har du?
– Å (en lang å), du vet – Gud er ikke
streng. Men jeg sluntrer ikke unna. Han
er nøye med at man gjør den jobben
han har kalt deg til. Jeg kan sitte her en
stund, så flytter jeg på meg. Jeg vil jo
ikke irritere folk.
Bjørn lærer meg villig et
«forretningsknep»: Hvis noen har
forlatt et bord uten å rydde etter seg
setter Bjørn seg der og «overtar»
tomgodset. Da ser det ut som om han
har betalt og kan sitte lenger.
– Hvis jeg blir lei kan jeg gå en tur i
byen. Kanskje til Hollendergata, smiler
Bjørn. I Hollendergata holder Kirkens
Bymisjon til. De serverer gratis mat.
Abonnerer for å be
– Du leser 50 kapitler i Bibelen om dagen.
Leser du noe annet?
– Nei! Når jeg er hjemme hører jeg
kristen musikk og talevideoer. Jeg må
fylle meg med Guds ord hele tiden,
ellers kan det gå utforbakke. Men jeg
abonnerer både på Dagen og Det gode
budskap. Men jeg leser det aldri, bare
ber for dem som er på bildene. Jeg har
bedt for deg to ganger allerede i dag,
svarer Bjørn Knudsen.
Vi mener å forstå litt av Knudsens
ordbruk, hans hverdag og
overlevelsesstrategi. Og vi synes det er
rørende. Vi sitter på en kafé i Bergen
sammen med en engel. Riktignok
med et ytre som minner sterkt om en
rusmisbrukers. Men det indre kommer
litt og litt fram, mellom latter og kanskje
litt svulstige ord. Knudsen ber for meg.
Jeg får lyst til å sette mange bilder av
meg selv i Det gode budskap.
– I mai i 1976 ble jeg døpt i Skostredet
17, der de frie vennene holdt til da. Jeg
hadde hørt at dåpen var til døden. I min
vrangforestilling var jeg livredd at jeg
ikke skulle komme meg opp av vannet.
Men jeg kom opp, ba til Gud og gav ham
hjertet mitt – hele dritten! Jeg var syk på
sinnet, men Gud har en stor skuff med
all slags skruer i. Noen av dem passet til
meg, ler Bjørn rått.
God ordning
Nå er Gud, Bibelen, Jesus og
menigheten en uatskillelig del av Bjørns
liv. Men han er ikke fanatisk.
– Det står i Peters brev at vi skal bøye
oss for all menneskelig ordning. Det
nR 6 2012
poRTReTT
betyr i praksis at vi skal benytte de
ordninger som er gode for oss. Vi kan
bruke lege, forsikringsselskap, og
trygdeordninger. Men over der står Gud
– når alt det andre feiler, mener han.
– Fortell om bedriften din.
– Ja, jeg kaller det bedrift, men du finner
den ikke i Brønnøysundregisteret,
nøler Bjørn. – Den heter Flaskebjørn,
jeg samler tomflasker som jeg panter.
Det kan det bli penger av. De bruker jeg
litt på meg selv, jeg støtter misjonærer,
menigheten og betaler på Det gode
budskap og Dagen.
Bjørn har fått til en egen ordning der
han får betale for DGB og Dagen etter
hvert som han har penger. I løpet av
året blir det nok til et abonnement.
Men bedriften går dårlig for tiden,
medgir han. Bergen er full av rumenere
og andre som tråler busker og
søppelkasser, så det blir ikke mye igjen
til Flaskebjørn.
– Jeg kan ikke bli bitter for det. De
har det nok mye dårligere enn meg,
reflekterer han.
Et av ukens høydepunkt er
gudstjenesten i Fløenkirken. Møtet
begynner klokken 11, men Bjørn har
egen nøkkel og kan innfinne seg
allerede klokken syv på morgenen. Da
går han på kjøkkenet, koker seg kaffe og
ber og leser Bibelen.
– Alle burde lese Bibelen. Det er godt
med Guds ord på trengselens dag. Den
kommer for alle, mener en prøvet mann
i Bergen.
3