KirkeNytt - Tromsø kirkelige fellesråd

Kirkelig strutsepolitikk
Har du tenkt på det?
Redaktør Svenn A. Nielsen
Vi kan glede oss over mye av det som skjer i det
kirkelige landskapet – i sær her i Tromsø, hvor vi
endelig makter å ta vare på kirkebyggene våre. På
nasjonalt plan, og i forhold til det som skal skje
inni de hellige hus, virker kirken likevel for mange
uklar og uforståelig.
Det handler om kirkens langvarige mareritt –
forholdet til homofile og lesbiske. Nå er ekteskapsloven,
den nye som sidestiller homofile og heterofile
ekteskap, vedtatt av Stortinget. Det er bare en
hake ved det hele; kirkemøtet har ikke gitt loven
sin velsignelse, og heller ikke laget en liturgi som
passer. Noen prester bryr seg ikke mye om dette
og forretter vielser, slik vi hørte om for ikke lenge
siden i Oslo, med en liturgi som de selv har tilpasset.
Biskopene har stort sett lukket øynene.
Spørsmålet er om det nå er så nøye hvilken
liturgi prestene bruker. Er ikke det viktigste at de
to som skal gifte seg, homser, lesper eller hetero,
sier ja til hverandre?
Så enkelt er det ikke. Ekteskapet er ingen privatsak.
Tvert i mot er det samfunnets kanskje viktigste
institusjon. Det handler om familien, om
oppfostringen av våre barn, og om den økonomiske
hjørnesteinen i samfunnet. Ekteskapet er
instrumentet som skrur dette sammen, og som
også holder det sammen. Derfor kan man ikke
bare troppe opp hos hvem man vil og si ja.
Vigselsmannen/-kvinnen skal være godkjent, og
det er Staten som godkjenner.
I kirken er det slik at en prestestudent som under
studietiden vikarierer i menigheten kan for-
2 | KirkeNytt FOR TROMSØ
Foto: Yngve Olsen Sæbbe
rette dåp og nattverd, og vedkommende kan preke
og være sjelesørger, men vie? Nei, ikke tale om,
sier Staten. Det skal ikke overlates til ungdommer
som ikke er ordinerte prester, som ikke har avgitt
et løfte om å følge kirkens ordninger.
Så alvorlig er dette at når en prest bryter med
dette og lager et ”privat” rituale for en vielse, kan
det reises spørsmål i ettertid om ekteskapet er
gyldig eller ikke.
Dette gjør det derfor også viktig og vanskelig
for kirken. Kirken forvalter ordningen med inngåelse
av ekteskap på vegne av Staten, og her kan
ikke tilfeldighetene råde. Når kirkemøte nå lukker
øynene og later som om den nye ekteskapsloven
ikke finnes, ved ikke å ta spørsmålet opp til
debatt, er det alvorlig.
Det forteller selvsagt også at kirken i dette
spørsmålet er like splittet som i synet på samlevende
homofile i vigslede stillinger, og man skal
ikke være noen stor spåmann for å se at, satt på
spissen, kan kampen om ekteskapet ha større
kraft til å sprenge kirken enn spørsmålet om homofile
i vigslede stillinger.
På den annen side kan det være grunn til reise
spørsmål om ikke kirken burde være glad for utviklingen.
Mange av kirkens konservative menn
og kvinner klager over normoppløsningen i samfunnet.
Skilsmisser og derpå følgende samboerskap
med dine barn, mine barn og våre barn florerer.
Ekteskapet som institusjon står for fall,
klages det.
Den intense kampen de homofile har ført for
retten til å komme inn i ekteskapet, forteller det
motsatte – at ekteskapet som institusjon står
sterkt i hele samfunnet. Det skulle kirken kanskje
være glad for? Da burde man kanskje ikke stikke
hodet i sanden og late som om den nye ekteskapsloven
ikke finnes. Ett er i alle fall sikkert; den går
ikke over.
Så alvorlig er dette at når en prest bryter med dette og lager
et ”privat” rituale for en vielse, kan det reises spørsmål i
ettertid om ekteskapet er gyldig eller ikke.
Tromsø kirkelige fellesråd
ønsker alle Kirkenytts lesere en
god høsT!
Ny telefontid
10.00 – 14.00
mandag – fredag
tlf. 77 60 50 90
Geir Gunnar Jøran
Døgnvakt 776 41000
Stakkevollvn 49
www.harbeg.no