KirkeNytt - Tromsø kirkelige fellesråd

Kirkefestival
for tredje gang
Tromsø Internasjonale Kirkefestival,
TIK, er her for tredje gang. Dermed er
den etablert som en ordentlig festival.
Tromsø har mange festivaler, men bare
en kirkefestival! Festivalens initiativtaker
og entusiastiske leder er sokneprest
i Domkirken, Kjell Y. Riise, og det
er Tromsø kirkeakademi som er ansvarlig
for det hele.
- Vi hadde egentlig tenkt at festivalen skulle strekke
seg fra bots- og bededag til allehelgensdag.
Men i år har vi så mye program at vi må strekke
det ut en uke lenger, til søndag 9. november. Det
er jo et hyggelig problem som viser at kirkefestivalen
har sin berettigelse. Hvis vi skulle få plass til
alle de sjangere og kunstarter som festivalen opererer
innenfor, måtte det bli slik. Både malerkunst,
film og teater har sin berettigede plass innenfor
en kirkefestival. I tillegg til det alle forventer: Sang
og musikk av mange slag. Og, ikke å forglemme,
gudstjenester. gudstjenesten er i seg selv et viktig
kulturuttrykk.
Kjell Riise understreker at dette ikke er mulig å
få til uten samarbeid. - Festivalen har et minibudsjett
og er avhengig av at andre institusjoner bidrar.
Viktige samarbeidspartnere er filmfestivalen
– TIFF, Hålogaland teater, Høgskolen – Avdeling
for kunstfag (musikkonservatoriet), Tromsø symfoniorkester,
MIMAS og KUN – Kirkelig utdanningssenter
i nord. Jeg håper jeg ikke har glemt
noen. Støtte har vi fått fra kommunen og fylkeskommunen,
samt fra ”våre egne”, bispedømmerådet
og fellesrådet.
Under den første kirkefestivalen for to år siden
tok billedkunstneren Bente Elisabeth Endresen
kontakt og lurte på om hun ikke kunne få stille ut
bilder i Domkirken. Hun er fra Tromsø, men har
bodd hele sitt voksne liv på grønland og i Danmark.
Nå ville hun stille ut i kirken hvor hun var
døpt og konfirmert. Tanken var spennende, men
man måtte jo undersøke litt før man sa ja. Hun
6 | KirkeNytt FOR TROMSØ
Bente Elisabeth Endresen
viste seg å ha akademiutdanning og mange utstillinger
bak seg, både i Danmark og Norge. Derfor
tok kirkefestivalen sjansen og utfordret henne:
Mal bilder ut fra temaet skapelse. Tilpass dem kirkerommet
i Domkirken. Og det har hun gjort.
Bildene tar utgangspunkt, kanskje ikke i den bibelske
skapelsesberetning, men snarere litt new
age-aktig i en rekke forskjellige skapelsesmyter.
De fire elementer – jord, vann, luft og ild – har fått
hvert sitt triptyk. I tillegg kommer tre store bilder
som skal henge fremme i kirken, til høyre for koråpningen.
Det er første gang man i Tromsø arrangerer
en kunstutstilling i selve kirkerommet.
Forbildet kan kanskje være Håkon gullvågs utstilling
i Nidarosdomen for noen år siden! Åpningen
av utstillingen blir samtidig begynnelsen på
hele festivalen, og det er Ola Steinholt som vil
foreta den høytidelige åpning. Bildene blir bare
hengende under festivalen.
Musikkprogrammet på årets festival er mangfoldig,
og spenner fra en messe av Monteverdi fra
begynnelsen av 1600-tallet til en salmekveld med
eksempler fra forslaget til nye salmebøkene. Salmekvelden
vil by på både allsang og korsang. Orgelet
vil stå sentralt i festivalen, som det anstår seg
en kirkefestival. Tre orgelkonserter i tillegg til den
nå tradisjonsrike orgelsafari. Safarien foregår i
buss fra kirke til kirke med rute Domkirken –
Musikkonservatoriet – Tromsdalen – Kroken –
grønnåsen. Samt retur til byen. Ny organist på
hvert orgel. En god mulighet til å bli kjent med
byens organister og orgler.
Monteverdi, Bach, Brahms, Messiaen. TIK byr
på en sterk kirkemusikalsk kvartett; fire verker og
fire århundrer. Claudio Monteverdis (1567-1643)
Maria-messe Vespro della beata vergine ble første
gang oppført i 1610. Musikken har elementer fra
både gregoriansk sang, renessansen og den gryende
barokk. Fremførelsen forutsetter to kor og et
barokkorkester. Drøyt hundre år senere, palmesøndag
1714, ble Bachs (1685-1750) kantate Himmelskönig
sei willkommen fremført i slottskirken
i Weimar. Hele barokken spiller med i denne kantaten,
innledet av en fransk inspirert sonate for
solo fiolin og blokkfløyte. Enda et drøyt århundre
frem er Johannes Brahms’ (1833-1897) Ein
deutsches Requiem sentralt plassert i romantikkens
epoke. Den ble fremført første gang i 1868,
da uten det som nå er femte sats. For Brahms var
denne dødsmessen knyttet til morens bortgang.
Det er en sakral, men ikke en liturgisk messe.
Teksten er ikke den tradisjonelle latinske, men et
utvalg av bibeltekster, sunget på tysk. Derav navnet.
Selv ville Brahms like gjerne kalt verket for et
humant rekviem. Den annen verdenskrig er rammen
for forståelse av Olivier Messiaens (1908-
1992) Kvartett for tidenes ende, inspirert av en
tekst fra Johannes’ Åpenbaring. Det er i år 100 år
siden Messiaen ble født. Kvartetten ble skrevet og
oppført mens Messiaen satt i tysk fangenskap, og
den er skrevet for de instrumentene som da var
tilgjengelige: fiolin, cello, klarinett og piano. Messiaens
store kunnskaper om fuglesang og hans
opptatthet av farger spiller med i denne musikken.
Fremføringen blir farge- og lyssatt og ledsaget
av opplesning av Messiaens egne tekster. Dypt
forankret i det 20. århundrets erfaringer kan dette
verket tjene som en ”avslutning” på en kort vandring
gjennom fire århundrers kirkeinspirert musikk
(selv om Messiaen-konserten i festivalen
kommer først av de fire, søndag 26. oktober).
Europeisk drama har ett av sine utspring i den
kirkelige messe. En kirkefestival bør derfor inneholde
drama, både på teater og film. Festivalen
har teater på programmet, både for barn og for
voksne. Hålogaland teater har Tromsø-premiere
på Dr. Jekyll og Mr. Hyde, en dramatisering av
Robert Louis Stevensons roman. Etter denne sjelegrøsseren
vil skuespiller Jørn-Bjørn Fuller-gee
og prest Leif Bremer innlede til en diskusjon av
stykket, en samtale om skyld og soning. Barnestykket
Døpefonten som forsvant, spilt i Domkirken,
har vært vist tidligere i år. Det var såpass vellykket
at det blir tre nye forestillinger under
kirkefestivalen.
Jesu dramatiske liv har vært gjenstand for flere
filmatiseringer. TIK har valgt ut tre sentrale, men
meget ulike: Pasolinis Matteusevangeliet, Scorseses
Jesu siste fristelse og den kanadiske Jesus av
Montreal. Pier Paolo Pasolini var marxist, og han
går meget realistisk og tett på Matteus’ fremstilling
av Jesus. Scorseses film er basert på en roman
av Nikos Kazantzakis som fremstiller en svært
menneskelig Jesus. Jesus av Montreal handler om
en oppføring av et pasjonsspill hvor hovedrolleinnehaveren
etter hvert får vanskeligheter med å
skille mellom seg selv og rollefiguren, og som
derfor tar en uventet vending. I tillegg til disse tre
Jesus-filmene, vil det i Tromsdalen kirke bli vist
en stumfilm, ledsaget av orgelimprovisasjoner.
Kirkens eget sentrale kulturuttrykk er gudstjenesten.
Den kan ta mange skikkelser. Den avsluttende
søndagen blir en festgudstjeneste. Kvelden
før blir det en såkalt U2-messe, en gudstjeneste
basert på musikken og tekstene til den berømte
gruppen. gudstjenestens form og innhold vil
også bli diskutert i et seminar som
Kirkelig utdanningssenter i nord arrangerer med
den kjente svenske teologen Martin Modeus.
På festivalens program står også formiddagskonserter
i Domkirken med elever fra Musikkkonservatoriet,
en kveldskonsert med et Händelprogram,
festivalkro i Domkirken, konsert med
universitetskoret APZ fra Ljubljana, et kor toppklasse
som framfører et bredt program og gamle
nordnorske salmer i Elverhøy kirke. For
nærmere opplysning om hvem som fremfører
og hvor og når, se programmet på baksiden av
KirkeNytt.
SIgMUND NESSET