Samenes Venn - Norges Samemisjon

More documents

Recommendations

Info

2 • Samenes Venn nr 3 ‘10 Oppglødd Dagfinn Nese etter vinterstevnet i Kautokeino: Inspirerende å få være med! Ved Jon Amundal Foto: Ravdna Turi Henriksen Dagfinn Nese fra Erfjord i Ryfylke var en av talerne på årets vinterstevne i Kautokeino, og når vi ringer han for å høre hvordan det var, møter vi en som tydelig er oppglødd. Mange av Samenes Venns ledere kjenner jo til Dagfinn. Han var noen år barne- og ungdomsarbeider i Stavanger krets, og var også flere år kretssekretær i Sørlandet krets før han for noen år siden flyttet til hjemlige trakter i Ryfylke. Han jobber nå på et snekkeri, men har både vår og høst et par ukers virke i Finnmark. Jeg var med på stevnet i 10 dager, forteller Dagfinn. Den dagen jeg kom oppover (12.2) var det regn og surt i Tromsø, men vel framme i indre Finnmark var det fint vintervær. Etter hvert som dagene gikk,k ble det stadig kaldere, og den siste dagen jeg var der (21.2), var det ned mot 45 minusgrader. Da er det kaldt. Ikke minst er det en utfordring for bilene. Om en får startet de, er de stive og vanskelige å manøvrere. Men møtene gikk sin gang. Dagfinn tror at det var møteformen, husmøter, som gjorde at det var mulig å holde møter selv om det var så kaldt. Å fyre opp og få varme i store forsamlingshus ville vært en stor utfordring. Men i hjemmene der har en det jo gjerne varmt og godt likevel. Og husmøter er en fin ting, sier Dagfinn. Det fikk jeg oppleve på denne turen. Oppmøtet var godt overalt, på de fleste møter var vi samlet en 15 – 20 personer, ja, vi var faktisk oppe i 30 stk på enkelte møter. Familiebåndene er veldig sterke her, fortsetter Dagfinn, sterkere enn jeg opplever det lenger sør i landet, og det gjør at når en bestemor har møte, så kommer døtre m.fl. for å hjelpe til med bevertningen. Og skikkelig bevertning var det overalt. Folk er gjestfrie og setter sin ære i at vi skal ha det godt også på denne måten. Det at møtene har et visst familiepreg gjør at vi får en fin aldersspredning. Vi hadde ofte et spenn på fra 3 måneder til 90 år. Men om det er møter med familiepreg, er de ikke ”lukkede” møter. Naboer kommer det også, og i løpet av tre ukers vinterstevne i Kautokeino får vi møte et stort antall mennesker. Mange av disse finner vi ikke så ofte på samlinger i kirke og bedehus. Det var også tydelig at folk setter pris på disse møtene, sier Dagfinn. De som planlegger stevnet opplever at folk Dagfinn Nese, en av talerne på årets vinterstevne i Kautokeino vil ha møter, og jeg opplevde både takknemlighet og glede der jeg var på møte. En person som hadde vært med på flere møter, sa det slik etter møtet en kveld: ”Det blir så tomt når dere drar”. Det forteller om en åndelig hunger og tørst, og at vi ved å forkynne Guds ord nettopp får fylle denne ”tomheten”. Ellers opplever Dagfinn det som en utfordring å tale med tolk. For på alle møter her blir talen tolket til samisk om den skjer på norsk, og motsatt. Men dette har lang tradi- sjon, og folk er vant til at det skal være slik. Og under vinterstevnet blir de fleste møtene tatt opp på bånd, og sendt på Radio DSF noen dager etterpå. Slik har en enda større tilhørerskare enn de som er på møtet. Og møtekulturen er jo noe forskjellig fra det jeg er vant til sørfra, sier Dagfinn. Men jeg trives. Tror det er viktig å vise interesse for det folket her holder på med og er opptatt med. Ellers er det også viktig å ha en avslappet holdning og være seg selv. Jeg hadde svært fine dager under vinterstevnet i Kautokeino. Slik dette fungerer er det et veldig viktig arbeid. Om det ikke er så veldig mange storsamlinger, når vi veldig langt ut. Må vel tilføye at det var ikke bare husmøter. Det var samlinger i kirka både i Máze og Kautokeino, og også i Lappoluobbal kapell. Men det bærende i vinterstevnet her er husmøtene. Vi møter mange mennesker med Guds ord, og Ordet skal ikke vende tomt tilbake. avslutter Dagfinn. DET NYTTER!
I dette nr kan du LESE OM: Inspirerende å få være med! 2 Bønnesvar i storm 6 Din rette plass i livet 7 Tanker under biltur 8-9 Fastetid 10-11 Vinterstevnet i Kautokeino 12-13 Nytt fra Sapmi 14 Fin nattverds- stund 15 Kolafest 16 Forsidebildet er tatt av Thor Henrik With og viser flotte farger i berget og vidda i vinterskrud. På lederplass Overflødige i Russland? Samemisjonen begynte sitt arbeid i Russland midt på 90-tallet, i et tiår preget av store omveltninger og betydelige problemer hos vår nabo i øst. Behovet for hjelp utenfra var til stede, og både frivillige organisasjoner og den norske stat stilte opp. Vi ville hjelpe vår store nabo. I dag ser vi et annet bilde av Russland. Den russiske stat står igjen fram som en politisk stormakt. Økonomien har lenge vært i vekst, selv om bildet nå ikke er entydig positivt. Og mange så Russland glitre i en Melodi Grand Prix-finale som var dobbelt så stor og dobbelt så flott som noen finale tidligere. Hvorfor skal Samemisjonen fortsette sin virksomhet i Russland når forholdene i landet har blitt så mye bedre? For det første fordi vår viktigste oppgave ikke handler om velstand, men om kristenstand, om frelsen. For det andre fordi vi arbeider i blant folk som ikke får nevneverdig del i forbedringene. Gruvebyen Revda inne på Kolahalvøya, der Samemisjonen har en hoveddel av sin virksomhet, går en mørk tid i møte. Befolkningen er alle- rede halvert, etter gjentatte konkurser i gruveselskapet som byen er bygget opp rundt. I høst fikk arbeiderne utbetalt bare halv lønn i månedsvis. Og ved nyttårstider kunngjorde statsmini- ster Putin at byen skulle avvikles. Folk i Revda trekker på skuldrene, for slikt er blitt kunngjort før om andre byer, uten at noe har skjedd. Mange ville flyttet, om de bare fikk ny jobb et annet sted, og dermed flyttetillatelse. Men uten ny jobb i en annen by, er de låst til Revda, med lønnsstopp, arbeidsledighet, fattigdom og håpløshet. Om forholdene er et hakk bedre i nabobyen Lovozero, er det likevel bare tale om nyanser. Den russiske landsbygda har liten Samenes Venn nr 3 ‘10 • 3 eller ingen glede av velstandsutviklingen i de store byene. Og, påpeker russ- landskjenneren og NRK-journalisten Morten Jentoft, utover på den russiske landsbygda er det hele samfunn som er helt forfyllet, der ingen orker å jobbe lenger, og man overlever på de små jordlappene som de seige russiske bestemødre greier å dyrke. Det er sikkert riktig at hjelp fra den lille norske stat til den enorme russiske nå både er overflødig og latterlig, slik flere forskere på internasjonale forhold har påpekt i den senere tid. Vi vil imidlertid ikke gi dem rett i at frivillig innsats ikke behøves. Der- imot er det riktig at den hjelpen vi yter, skjer i et mest mulig jevnbyrdig samarbeid, der begge parter har sitt å bidra med, og begge parter skal stille opp med sin kunnskap og sine ferdigheter. Dersom den ene parten alltid skal gi, og den andre parten alltid skal være fattig mottaker, blir det som skal være en tjeneste til en bjørnetjeneste, slik vi tidligere har påpekt. Samemisjonens givere kommer aldri til å løse problemene på en russiske landsbygda. Det har de heller aldri tatt mål av seg til å gjøre. Men Samemisjonens givere kan gjøre disse årene betydelig bedre for mange familier i avglemte småbyer på Kolahalvøya, kan gi barn nok næringsrik mat så de blir sunne og kan ha utbytte av skolegangen, kan dempe lidelse eller gi helsa tilbake til enkeltmennes- ker som ellers ikke fikk tilstrekkelig helsehjelp. Om det ikke betyr noe for de store tall i Moskva, gjør det all verdens forskjell i Revda og Lovozero. Da er det verd det. Det er ikke overflødig. Mesteren sa jo: Gå du bort og gjør like så”. Thor Henrik With Assisterende generalsekretær
Page 1: Samenes Venn Organ for Norges Samem
Page 5 and 6: Andakt Den Andre Eva Tekst: Sverre
Page 7 and 8: Din rette plass i livet 1. Din rett
Page 9 and 10: de snøscooterturene som måtte til
Page 11 and 12: Seier gjennom døden Så tok de Jes
Page 13 and 14: TRØNDELAG KRETS: Velkommen på kre
Page 15 and 16: Samenes Venn nr 3 ‘10 • 15 Min

Samenes Venn - Norges Samemisjon

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?