Last ned PDF - Næringsforeningen i Stavanger-regionen

AV NINA ØSTHUS
Vi hjernevaskes av begreper som: innovasjon
- nytenkning - kreativitet - endringsledelse
- omstilling - paradigmer - nyvinninger
- kunnskap - kompetanse - prosesser
- strategier - visjon - human kapital
- kommunikasjon - nettverk - organisajonsutvikling
- reset the mind - tekniske
revolusjoner og design etc.
Paradokset oppstår når guruer som
futuristen John Naisbitt uttaler at det ikke
kommer til å bli produsert noen revolusjonerende
nyvinning de neste 50-100
årene. Er vi på kollisjonskurs med vår
egen kunnskap? Er Lisboa-erklæringen
fra 2000 (EU) sin målsetning om å bli verdens
mest dynamiske kunnskapsbaserte
økonomi tatt ut av en politisk desillusjon?
Etter å ha lest uttallige bøker, artikler
og rapporter som tar for seg det moderne
emnet: ”Nyskapning i næringslivet”, ser
jeg at de fleste peker på at vi trenger å
forandre måten vi tenker på, og at
næringslivet bør forandre sine arbeidsmetoder.
Hva betyr dette i ytterste konsekvens?
For her stopper det nemlig i de
fleste bøker, artikler og rapporter som
jeg har pløyd gjennom de siste fem årene.
Jeg tror vi står overfor flere utfordringer,
og den første er;
Hvordan forstår vi de opplistede begrepene?
Filosof Henri Bergson (1859-1941)
sier at dersom vi skal snakke om bevissthetsutvidelse
(les kunnskapsutvikling),
blir vi tvungne til å snu på den alminnelige
oppfatningen av begrepenes forestillingsinnhold.
Dette betyr i korthet at vi må
provosere og opponere mot bruken av
kunnskapen som ligger bak ordene. F.eks
når vi skal utforske det ukjente (UiS sin
velkjente visjon), hvilke kritiske spørsmål
stiller vi da som river ned de gamle forestillingene
om hva det kjente inneholder?
Hvorfor blir disse begrepene oppfattet
som produserte ord, uten at det ligger
noen ny forståelse i dem? Svar: - fordi det
ikke er foretatt et intellektuelt arbeid, en
refleksjon over kunnskapens betydning og
tidsaktualitet. Her ligger et av dagens
dilemmaer, næringslivets kunnskapsshopping
versus kunnskapsforståelse og
utvikling. Vi har aldri hatt større tilgang til
kunnskap, men kanskje vi ikke helt vet
hvordan vi skal videreutvikle den? Eller i
mangel på vilje til å ta konsekvensene av
å måtte forkaste gammel kunnskap, lar vi
oss henføre av guruer og markedstrender?
Paradokset fullfører seg selv når vi
ikke tror at vi evner å skape noe nytt og
tar det Naisbitt sier for god fisk. Det kan
bety at det er måten vi bruker kunnskapen
på som må forandre seg?
Kunnskapssystemer og systemtenkning
er relativt nye begreper både i akademia
og forretningsverdenen. Noe av
den mest spennende lesingen i de nyeste
rapportene, er nettopp fokuset på systemene.
Her snakkes det om innovativ
tenkning som oppstår som et resultat av
dynamikken i kompliserte prosesser.
Systemene har den mulighet i seg å
kunne forvalte mange kunnskaper på en
gang. Det vil bli vår andre utfordring å
styre denne forvaltningen slik at den fører
til en refleksjon over kunnskapens betydning
(semantikk). Hvordan oppstår kunnskapen?
Hvordan settes den sammen?
Hva brukes den til? Alle som leser
dagens aviser ser at dømmekraften bak
beslutningene som tas, ikke alltid er av
utsøkt kvalitet. Derfor må også systemene
ha i seg muligheten for å bestride
dømmekraft, og protestere over beslutningene
som tas. Det er tross alt beslutningene
som bestemmer hvilken kunnskap
som har forkjørsrett, og hvilke kriterier
som ligger til grunn for å tro på
kunnskapen - eller ikke.
Dette fører oss til den tredje utfordringen
– å tørre å oppdage mulighetene i
det ukjente. Kanskje en av de største
utfordringene, fordi vi ofte gjør det vi tror
er riktig, og som gir avkastning og sikkerhet
i øyeblikket. Med fokus på prestisjen i
å ha gjort det riktige, det som kan belønnes
og hedres på kort sikt, slik at vi kan
opprettholde vår posisjon og stilling. Når
INNSPILL FRA MEDLEMMENE 18
Å oppdage ny kunnskap innebærer
risiko
Hvem oppdager mulighetene, og hvordan kan næringslivet utnytte kunnskap
slik at de klarer å skape noe nytt og verdifullt?
vi ikke er villige til å rokke ved vår egen
posisjon, beveger vi oss ikke ut i det
ukjente. Kunnskapen er like mye koblet til
posisjon, som posisjon er til kunnskap.
Gjentagelse av kunnskap som hører til de
ulike fagområder er et velkjent fenomen.
Det kreves mot å rive seg løs fra flokken,
og gå i opposisjon mot den kunnskapen
du selv har vært en del av.
Vår fjerde utfordring er å omsette
kunnskap slik at den får direkte innvirkning
på hvordan vi jobber og bruker kunnskap
i næringslivets rutiner og organisasjonsmodeller.
Ivar Frønes har i sin bok
”På sporet av en ny tid”, skrevet: ”- at
historien og fremtiden ikke er på vei et
bestemt sted, men at vi kan gripe utviklingen,
fange og forstå den og slik se
dens mulige utfoldelse”. Slike fordypninger
i samfunn, næringsstrukturer og
trender, fordrer et utvidet kunnskapsgrunnlag
for å finne ut hva som kan
komme til å skje. Et slikt grunnlag er
basert på komplisert kunnskap og iverksetter
dyptgående refleksjon. Skal vi
utvikle et næringsliv med fokus på verdien
av kunnskap, må vi lage kunnskapsbaserte
forretningssystemer som åpner
for ny kunnskap.
Fra økonomisk resultattenkning til
ansvarlig kunnskapstenkning. Dersom
dagens ledere skal bidra til kunnskapsutvikling,
vil kravene til lederegenskaper
strekke seg langt utover titler og omsetningsrekorder.
Det vil stilles krav til kvaliteten
og innholdet i tenkeprosessene, og
evnen til å forstå hvordan nytenkning blir
omsatt. For å bevise dette må dagens
ledere plassere oppmerksomheten på
viktige refleksjoner, de som viser at de
bidrar med ny kunnskap og klokskap.
Verdien av ny kunnskap viser seg ikke i
kortsiktige perspektiver, og morgendagens
ledere vil bli tvunget til å kjempe for
noe de ikke helt vet utfallet av. Risikovilje
knyttet til nevnte utfordringer er det lite
av her i regionen