Last ned PDF - Næringsforeningen i Stavanger-regionen

More documents

Recommendations

Info

Regionens utfordringer og muligheter Rosenkilden stilte noen spørsmål til en del av våre ressursgrupper 1) Hva er de viktigste utfordringene/mulighetene innenfor ditt område/bransje i vår region? 2) Hva må til for at ditt område skal gå i positiv retning? 3) Hva tror du vil påvirke ditt område av utenforliggende faktorer? Egil skjæveland Anne Lise Falch Anfinsen Hanne Tømta Vilhelm Skjærpe Ina Eldøy Bygg og anleggsbransjen 1) Bygg og anleggsbransjen er preget av meget høy aktivitet, mangel på kvalifisert arbeidskraft, og i den senere tid klare signaler om mulig knapphet på ulike byggevarer. 2) Framover vil det i regionen komme flere store oppdrag innenfor samferdselssektoren og kultursektoren. Aktiviteten i forhold til næringsbygg og boligbygging vil fortsatt være høy. 3) Uttordringer som følge av endringer i enkelte sentrale forskrifter, innenfor miljø , energi, fagopplæring, forskning og utvikling vil være betydelige. Gründere og småbedrifter 1) Få tak i folk med riktig kompetanse og klare holde på sine ansatte. Har man et unikt konsept, fokus på service og god personlig oppfølging vil det bety mye. Et hett marked med mye kapital og investorlyst åpner opp for nye produktområder, både kjente og ukjente. 2) I en tid der det går godt, bør man også ha fokus på å investere i forsterkning og forankring av en god utvikling i selskapet. Oppnår man stabilitet, fornøyde kunder og gode leverandører, vil man kunne tilpasse seg markedsendringer bedre og være bedre rustet for å satse internasjonalt. 3) Gründerbedrifter har mulighet for rask endring og tilpassing, men er sårbare i forhold til tilgang på kompetanse og kapital. Kultur og næring 1) I Strategisk Næringsplan for Stavanger-regionen 2005-2020 er målsettingen at regionen skal bli en internasjonalt attraktiv og pulserende kultur- og opplevelsesregion. Videre har Stavanger2008 som ambisjon å fremme kunstnerisk kvalitet, nyskaping og mangfold, og bidra til å bygge varige kunstneriske og kulturelle nettverk og næringsmessig utvikling. Utgangspunktet er svært gunstig. Regionen har allerede en rekke årsverk inne de kulturelle næringene, men mangler en god del ledd i verdikjeden. Vi må derfor se på hvordan vi kan - legge forholdene til rette for utvikling av de kulturelle næringene og de kulturbaserte næringene - få utøverne til å utvikle gode forretningsmessige virksomheter - styrke og bevisstgjøre samarbeid mellom kulturlivet og det øvrige næringslivet 2) Et godt nettverk, samarbeid mellom ulike sektorer, gode rammevilkår, tilbud om kompetanseutvikling og interessante møteplasser. 3) Generell nedgang innen næringslivet i regionen – blir da brukt mindre tid og penger på kultur. Læring og kompetanse 1) Tilgang på kvalifisert arbeidskraft. De viktigste faktorene er tilgang på kompetanse samt evne til å tilpasse seg endrede rammebetingelser (nyskapning). Dette siste kan bl.a. dreie seg om deling av kompetanse mellom bedrifter – altså mer effektiv kompetanseutnyttelse. 2) Arbeid med å fremme regionen overfor kompetansen. Kultur for deling og samarbeid. 3) Kapitaltilgangen avhengig av vekstkraftige bransjer. Dessuten tilpasning til endringer. Reiseliv 1)Regionen vår trenger flere innbyggere, studenter, arbeidstakere og besøkende. Det er de samme kriteriene som legges til grunn når man vurderer hvor man vil leve, arbeide, studere og besøke. I forhold til konkurrerende regioner i Norge, er det for liten kunnskap om og kjennskap til regionen vår. Vi har også en etterspørselstruktur som gjør at presset på byen vår er stort midt i uken, moderat i helger og ferier. Vi må sikre jevnere etterspørsel, og slik et sikrere driftsgrunnlag innen reiselivbaserte næringer. Dette vil gi flere flyruter, hotellrom, opplevelsestilbud etc. og heve både kvalitet og forutsigbarhet for regionen. 2) Erkjennelse av sammenhengene - felles "stemme" utad - økt fokus på å skape kunnskap og kjennskap - koordinering av ressursene - bidrag fra alle interessenter: næringsliv, offentlige, universitet og innbyggere. 3) Konjunktursvingninger og investeringsvilje. Bransjen er generelt en svært makroøkonomisk avhengig næring. Mht. mikroøkonomiske faktorer vil utvikling av medarbeidere og deres kompetanse stå sentralt. Ryfylke 1) Infrastrukturen er utfordring nr. 1. Dette gjeld heile Ryfylke og utfordringane er stigande til lengre innover i Ryfylke ein kjem. 2) Først av alt: Det skjer mykje posititvt. Når det er sagt vil realisering av Ryfylkepakken utvilsomt vera dei tiltak som vil gjera mest for å snu retninga i positiv lei. Ryfylkepakken omhandlar: Ryfast, Sandsfjord bru, Ny Rv 520
Harald Løland Finn Egil Sørbø Ronny Knag Kurt Gjerde John Avaldsnes 28–29 Sauda - Etne, Ny forbindelse Forsand - Frafjord, utbetring av Rv 13. Finnfast er også ein del av pakken, men den er som kjent under bygging. Eit anna tiltak innan infrastrukturutvikling, som ville gitt næringslivet i heile regionen eit kjempeløft i positiv retning, er realisering av Haukelibanen. Det ville medført reisetid til f.eks. Stavanger, Bergen og Oslo som ein i dag berre drøymer om. 3) Infrastruktur (Ryfylkepakken) er nemnt i pkt 1 og 2. Elles er tilgang på kapital ein stor utfordring i mange tilfelle. Utfordringar når det gjeld rekruttering av arbeidskraft med rett kompetanse er stigande og heng nøye saman med utviklinga på infrastrukturen. Sandnes & Jæren 1) Utfordring nr.1 er tilgjengelighet . Gruppen har jobbet med infrastuktur –utvidelse av E39 – R44 – Bro over Gandsfjorden- ringvei rundt Sandnes – bybane . Trafikken står stille hver morgen og ettermiddag – samfunnet taper tid og store penger hver dag. 2) Vi må få utvidet E39 med fire felt til Ålgård snarest – opprusting av R44, bro over Gandsfjorden innen 2010/12. En må påbegynne arbeidet med bybane omgående, og senest rett etter dobbeltsporet mellom Sandnes og Stavanger er ferdig. 3) De bevilgende myndigheter ser ikke våre problem, og avsetter alt for lite midler til regionen. Det er vårt hovedproblem. Varehandel 1) Næringsforeningens ressursgruppe for varehandel jobber for å bedre rammebetingelsene for handels- og servicenæringen i Stavanger-regionen, samt synliggjøre varehandelens verdiskapning. Varehandelsbransjen representerer den største arbeidsplassen i landet og vokser mer enn noen annen næring. Dette betyr også at bransjen har behov for flere dyktige folk innen fagområdet salg og service, og bransjen må derfor synliggjøre muligheter og tilbud som finnes for å utvikle medarbeidere og lederne. 2) Vi må styrke arbeidet med å profilere en meget spennende bransje, synliggjøre mulighetene, og sikre en god rekruttering. Økt fokus på praksisplasser innen fagområdet salg og service ved informasjon til bedriftene om fordelene med å tilby lærlingplasser. Dette vil i tillegg styrke regionens verdiskapningsevne og konkurransekraft. 3) Det arbeider nærmere 16.000 mennesker innen detaljhandelen i Rogaland og næringen vokser raskt. Tilgang til dyktige medarbeidere vil være en flaskehals, og vi må derfor profilere oss og fremstå som en spennende næring med store personlige og faglige utviklingsmuligheter, for å sikre oss dyktige medarbeidere og ledere. Yrkeshemmede 1) I et marked med stort behov for arbeidskraft, representerer våre bedrifter en «ressurskilde». Gjennom bl.a. tiltak som Arbeid med bistand, har vi mange personer med ulik bakgrunn/interesse og som kan og vil være med og avhjelpe bemanningssituasjonen i det private næringslivet. Blant våre bedrifter i Stavanger/Jær-regionen, finnes ulik type produksjon. Én av våre utfordringer er å gjøre denne produksjonmuligheten bedre kjent for det lokale næringslivet. 2) For at våre bedrifter skal utvikle seg er det viktig at «alle» blir kjent med hvordan vi jobber, med kundene i fokus, opptatt av kvalitet og ikke minst, får avkreftet at våre bedrifter tar arbeid fra andre bedrifter ved å underby på pris. 3) Vi må øke kjennskapen til bedriftene våre, avstigmatisere menneskene og akseptere at våre bedrifter fyller en viktig funksjon, som både tilfredstiller våre kunders behov og ikke minst de menneskene som er involvert. Energi 1) Energiområdet spenner svært vidt. Utfordringer og mulighter er: a) Modningen av sokkelen(mer gass, mindre felt/mer subsea, aldringsproblemstillinger, fokus på fjerndrift, økt utvinningsgrad), behovet for økt aktivitsnivå og øke fokuset på teknologiutvikling innenfor oljeservice. b) Hvordan vi skal skape en 'bærekraftig' region som gir like store muligheter for næringsutvikling og vekst 'etter oljå'? Elementer knyttet til dette vil være å forfølge og identifisere økonomisk attraktive muligheter gjennom teknologi-, miljø- og forretningsutvikling i bred forstand c) Hvordan vi skal bruke vår regions unike posisjon som 'gasshub' til Europa, og som eneste region hvor gass er tatt i bruk i stor skala, til å søke nye markedsmuligheter, iverksette tiltak som løser de teknologiutfordringer vi står overfor, og ikke minst adressere de muligheter som ligger i internasjonalisering av teknologi som knyttes til gass- og gassteknologi . 2) Alle områdene over behøver ulik medisin, i ulike doser og til ulik tid. Det vesentligste for regionen på vei 'fra olje til energi' er å sørge for at vi ikke forsøker å løse alle problemstillinger eller prioritere alle mulighetsområder samtidig og med like stor kraft og innsats. Vi må fokusere og prioritere og være konsekvente i forhold til implementering av vår regions Strategiske Næringsplan. 3) De viktigste faktorene knytter seg til: tette og rette koblinger mellom næringslivet, forskningsinstitusjoner og utdanningsinstitusjoner, ha sterkt fokus på kompetanseområdet slik at vi klarer å tiltrekke oss, beholde og utvikle den kompetansen vi behøver for å videreutvikle regionen, samt jobbe aktivt med ressursforvaltningen
Page 1 and 2: Internasjonalisering - Det er en be
Page 3: ”Beine vegen” NÆRHET TIL DET F
Page 6 and 7: Sjef for Fellesoperativt hovedkvart
Page 8 and 9: - Det er ingen hemmelighet at vi i
Page 10 and 11: Europamester i Duty Free Selvfølge
Page 12 and 13: Møter i Næringsforeningen 8.mai -
Page 14 and 15: - Vi prøver å være lokale i de m
Page 16 and 17: AV JAN GJERDE I april er det 40 år
Page 18 and 19: AV NINA ØSTHUS Vi hjernevaskes av
Page 20 and 21: Lokal revolusjon med globalt marked
Page 22 and 23: Modeller av HiLOad er prøvd i bass
Page 24 and 25: Velkommen inn! IKKE MEDLEM? VIL DU
Page 26 and 27: Næringstreffet 2007 Sted: Atlantic
Page 30 and 31: Mexico ET SPENNENDE MARKED FOR NORS
Page 32 and 33: Godt fotfeste i Nord-Afrika Statoil
Page 34 and 35: Leveransebildet er ifølge Rekdal s
Page 36 and 37: Kunnskapseksport Faller du om i Bei
Page 38 and 39: I dag er dukkeproduksjonen blitt my
Page 41 and 42: 40-41 Fra arkeolog til vaskehjelp t
Page 43 and 44: Stavanger - Verden nå fi re ganger
Page 45 and 46: Pål Jacob Jacobsen Stavanger-regio
Page 47 and 48: Foto: GettyImages Share Benefi ts S
Page 49 and 50: KOMMUNIKATØREN 48-49 ”Ej he’ s
Page 51 and 52: David Ottesen STYRELEDERS SPALTE 50

Last ned PDF - Næringsforeningen i Stavanger-regionen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?