ST-nytt nr. 6, 2008 - Sykehuset Telemark

Nr. 6 25. mars 2008
Br Bruk Br uk uker uk er k kklipp
k lipp lippet lipp et snor snora snor a til til DPS DPS P PPors
P ors
grunns grunns flaggskip flaggskip til til 110 110 millioner
millioner
Som seg hør og bør var det en av
brukerne som fikk den store ære
å klippe den røde snora da STpsykiatriens
bygningsmessige
flagg skip i Porsgrunn ble
offisielt åpnet nylig. Marius
Hansen håpet at menneskene
inne i det flotte nybygget til 110
millioner kroner, ville gi ham og
hans likesinnede så god behandling
som mulig. - Takk til alle
som har bidratt til dette fantastiske
nybygget som er blitt vårt
Soria Moria. Det er fylt av
fantastisk kunst samtidig som
det er fleksibelt med hensyn til å
drive god behandling i fram-tida,
sa en strålende opplagt Hege
Holmern Lederen for DPS
Porsgrunn gledet seg over at et
Endelig Endelig sengepost sengepost for for unge unge
unge
som som debuterer debuterer med med psykose
psykose
Endelig har også ST åpnet en egen sengepost øremerket
for unge som
debuterer med en
psykose: -Dette er
viktig for en gruppe
som har et stort
lidelsestrykk, sier
enhetsleder Lars
Magne Glesnes.1 a
skal samarbeide tett
med TIP.
Mer på side 8
Pasientene får lyse og fine rom. Marius Hansen klipper snora
90-talls ansatte som har vært lokalisert på
tre ulike steder, nå er samlet under ett tak:
Pasientene kan glede seg over lyse og
smakfulle enerom med eget bad- og de
ansatte kan se fram til funksjonelle
fellesrom. -Denne bygningen må være noe
av det flotteste som er bygget i norsk
Ven en entetida en etida har har har økt økt på på på ST ST de de sist siste sist
månedene- månedene- Waage aage er er b bbek
b ek ekymr ek ymr ymret ymr et
Selv om ST fremdeles ligger lavt på ventetid i Helse Sør-
Øst, så har ventetida økt
markant siden november
ifjor. Det bekymrer leder
for Kirurgisk klinikk -Halfrid
Waage i en tid der Helse
Sør Øst skal i gang med å
fordele medisinske funksjoner
i de nye sykehusområdene.
Sykehuset Telemark HF er en del av foretaksgruppen
helsevesen, konstaterte
ST-direktør Arne Rui. ST har de
siste årene investert 250
millioner for å ruste opp
psykiatrien som tidligere var
i en kontinuerlig ressurskrise.
Les mer på side 3:
Mer på side 6:

Lubomir Chengarov ble tildelt
KAMs begeistringspris under et
seminar i konferansesenteret:- Jeg
ble så overrasket at jeg ikke klarte å
takke ordentlig, sier en rørt prisvinner.
.
Jørn Ertsaas
Assistentlegen som nå utdanner seg
til gastrospesialist i mage-tarm-seksjonener
var fortvilet over at han ikke fikk
takket skikkelig: Fordi han ble helt
himmelfallen da navnet hans ble ropt
opp:
2
NYHETER
NYHETER
ST-urologien har nesten ikke ventetid lenger
-Med unntak for robotoperasjoner
har ikke urologien ventelister
av betydning. Her er vi blant
sykehusene med lavest ventetid i
Norge, konstaterer Børre Olsen. Nå
jakter seksjonsoverlegen på pasienter
som ikke vil vente så lenge…
Jørn Ertsaas
I en pressemelding til mange fylkesog
lokalaviser frister han med noen av
de korteste ventelistene for alvorlige
og plagsomme urinveislidelser i Norge.
Til sammenligning er ventetida ved en
rekke sykehus i Helse Sør Øst på opptil
flere måneder for å få utredning og
behandling. Nå går Urologisk seksjon
aktivt ut for å få henvist pasienter som
står i kø ved andre sykehus..
Sammen med kollegene har seksjonsoverlegen
tatt kontakt med SiV og
helseforetakene i Østfold, Buskerud og
på Sørlandet: For å se om det er mulig å
få henvist pasienter som står på
ventelister derfra. Foreløpig er det
Chengarov ble tildelt KAMs BegeistRingspris
Rørt prisvinner takker alle
- Tusen takk til alle som støttet meg.
Men jeg fikk altfor mange godord, sier
den beskjedne vinneren som kom fra
Bulgaria til ST for åtte år siden. Etter den
tid har han jobbet i akuttmottaket, på
sengepost og på intensiven: - Å være
lege er først og fremst et team-arbeid.
Det hjelper ikke hva jeg gjør hvis ikke
alle andre også gjør sitt. Jeg er sikker på
at mange som klappet for meg, har
fortjent prisen minst like mye som meg,
sier den sympatiske ST-legen som stortrives
på sykehuset og med kollegene:-
Det er åpenbart på innspillene fra
sykepleierne på intensiven at Lubomir
henvist et ti-talls pasienter fra Buskerud.
Men ambisjonen er å få flere av
dem som står i ventekø til å nytte sin
rett til å velge et sykehus der ventetida
er kortere.
Alle har rett til å velge sykehus
Med medieutspillet håper de på å
gjøre flere klar over at de faktisk har
rett til å be fastlegen henvise dem til
sykehus med kortere ventetid. -Mange
pasienter er fremdeles ikke klar over
at de har fritt sykehusvalg. Alle er ikke i
stand til å finne fram til informasjon om
hvor det er kortest ventetid for det
inngrepet de skal ta,konstatererOlsen.
Hvis tilstanden pasienten lider av er
litt mer alvorlig, kan han slippe til på
operasjonsbordetallerede innen to-tre
uker. For andre inngrep som operasjon
av forstørret prostataog blærekreft etc.
er ventetida et sted mellom tre og seks
uker. De korte ventelistene har vært et
faktum helt siden desember i fjor.
har nettopp de egenskapene som
kvalifiserer for BegeistRingen konstaterer
klinikksjef Frank H vaal.10.april
var et 70-talls ansatte fra KAM-og
Kirurgisk klinikk på KAMs 8.marsarrangement
for å få med seg et seminar
med Karin Fevaag Larsen. Hun snakket
om hvordan man skal klare å gjøre det
beste ut av arbeidssituasjonen på
jobben:
Har evne til å skape miljø
-Chengarov har den evnen til å
skape begeistring og godt arbeidsmiljø
rundt seg som foredragsholderen
snakket om. I begrunnelsen fra en
kollega står det at han har stor entusiasme
for å lære og at han er meget
engasjert i forhold til faget og
pasientene. Han kjennetgnes også ved
at han ikke nøyer seg med enkle
løsninger, men går i dybden. På den
måten oppdager han ting hos pasientene
som andre sikkert hadde oversett,
forklarer KAM-sjefen basert på innspillene
han har fått. I begrunnelsen
for prisen får vinneren en omtale som
er få forunt: Han er tilgjengelig, med et
åpent smil, høflig, omtenksom, lyttende,
interessert, engasjert og ydmyk. 42-
Børre Olsen: Kort ventetid for alt unntatt roboten
-Det skyldes nok en kombinasjon
av at vi har jobbet mye for å få ned
ventetida, kombinert med at innsøkningen
av nye pasienter ikke har
vært så stor i det siste, sier seksjonsoverlegen.
Han understreker at de
fremdeles fyller operasjonsprogrammet
hver dag. Men de trenger litt flere
pasienter for å ha en rimelig planleggingshorisont
for operasjonene
som skal gjennomføres.
Frank Hvaal gratulerte Lubomir Chengarov
åringen må også leve med at han er
positiv, lett å spørre, flink til å veilede
og ikke minst god på å følge opp
kolleger og pasienter.-I år hadde vi 4-
5 veldig gode kandidater å velge
mellom. Chengarov er en meget
verdig vinner som føyer seg fint inn i
rekken, understreker Hvaal. Tidligere
har sykehusprest Terje Talseth Gundersen,
intensivsykepleier Hilde Frydenlund
og overlege Ørnulf Paulsen fått
prisen. I tillegg til hederen får ST -legen
, en symbolsk sølvring , en bok og
invitasjon til den årlige Begeistringskonferansen
på Brunstad konferansesenter
i juni i år.

oten
NYHETER
NYHETER
ST-psykiatriens storstue endelig offisielt innviet
Det var Marius Hansen- en av
brukerne av psykiatrien-som
klippet snora da ST-psykiatriens
storstue ble offisielt innviet 4.
mars.Han uttrykte sitt håp om at
menneskene inne i det flotte
nybygget til DPS Porsgrunn, ville
gi ham og hans likesinnede så
god behandling som mulig.
Jørn Ertsaas
-Takk til alle som har bidratt til
dette fantastiske nybygget som er
blitt vårt Sora Moria. Det er fyllt av
fantastisk kunst samtidig som det er
fleksibelt med hensyn til å drive god
behandling i forhold til framtidas
behov, fastslo en glad DPS-leder Hege
Holmern da nybygget til 110 millioner
kroner ble offisielt innviet . Åpningen
skjedde med flere ti-talls gjesterbåde
fra ST-styret, ST-psykiatrien, representanter
for entreprenørene og
Porsgrunns ordfører Øystein Beyer tilstede.
Med en generøs vintersol inn
gjennom det vakre glassmaleriet til
Kjell Nupen, kunne en minst like stolt
ST-direktør gi uttrykk for sin begeistring:
Arne Rui minnet om at STpsykiatrien
de siste årene har fått
nybygg for tilsammen 250 millioner
kroner. Først akuttbygget i Skien som
har vakt nasjonal oppsikt, så nybygget til
Ungdomspsykiatrisk seksjon- og nå DPS
Porsgrunns nybygg. Det tilbyr 4500
kvadratmeter fordelt på to fløyer med
henholdsvis tre og fire etasjer og plass til
et 90-talls ansatte:
-Noe av det flotteste i norsk helsevesen
-Denne bygningen må være noe av det
flotteste i norsk helsevesen. Før var de
ansatte spredt rundt omkring i byen og i
Bamble. Nå er de under ett tak i et
moderene nybygg med en flott arkitektonisk
utforming. Her har vi den tredje store
bygningsinvesteringen i psykiatrien etter
at opptrappingsplanen ble vedtatt. Det er
gledlig ikke minst når en husker tilbake til
all elendigheten i psykiatrien for noen år
tilbake, sa ST-direktøren. I tillegg til
allmennpsykiatriske funksjoner og en
barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk,
huser det nye DPSet 30 døgnplasser
som tar imot fra Porsgrunn,
Bamble, Kragerø og Drangedal.Også
den langveisfarende statsekretæren
-Kari Henriksen gratulerte:-I Telemark
har dere bygget opp likeverdige
tjenester av god kvalitet. Nå blir utfordringen
å samhandle med 1.linja og
samarbeide godt med brukerene og
pårørende, påpekte statssekretæren.Hun
framholdt også at opptrappingsplanen
som nybygget er en
del av har doblet behandlingskapasiteten
og ført til 10.000 nye ansatte
i det psykiske helsevernet i Norge.
-Har fått de beste rammer for pasientbehandling
Nybygget til 110 millioner har
en rekke spesialrom-b.la bibliotek
og eget aktivitetsrom. Etterhvert
skal også snekkerverkstedet og
keramikkverkstedet komme på
plass.
Jørn Ertsaas
- Før var vi spredt på Bamble
psykiatriske senter, Gamlevegen og i
St Olavsgate. Nå er vi samlet ett sted
med bedre muligheter for å gi en
mer helhetlig behandling uten
avbrudd mellom f. eks poliklinikk og
døgntjenester, oppsummerer Hege
Holmern.DPS-lederen ser for seg at
det også kan bli lettere å lokke flinke
fagfolk og utvikle behandlingsformene
i det fleksible lyse og
moderne nybygget som bugner av
kunst- og som tilbyr f. eks døgnpasientene
lyse og romslige enerom
med eget bad.
Hege Holmern med symbolsk nøkkelkort. Marius Hansen fikk æren av å klippe snora..
- Hva får dere for 110 millioner?
Optimale rammer for behandling
- Vi får først og fremst en fleksibel
bygning som skal kunne utnyttes av alle
ansatte. Ingen eier fellesrommene. De skal
kunne brukes av alle- når det passer slik. På
kveldstid skal f. eks døgnpasienter kunne
gå ned i aktivitetsrommet i underetasjen
og ha tilgang til ulike aktiviteter der . De
kan også benytte rom som team for
gruppeterapi benytter på dagtid- hvis de
ønsker det,svarer Holmern. Hun er glad for
at aktivitetsrommet ikke bare er avsatt til
trim og trening. Rommet skal også kunne
benyttes til undervisning av ansatte- også
fra somatiken , pasientgrupper og naturlig
nok av ulike terapeutiske grupper . - Nå har
vi fått de beste rammene for å drive god
pasientbehandling, understreker Holmern.
Fine fellesrom -og pasientrom i nybygget:
3

Fler ST-terapeuter trekker inn barna i kjølvannet
av 3-årig prosjekt- barn- av- psykisk- syke
Fremdeles er det langt til mål.
Men 1.4 millioner til å ta vare på
barna som har en mor eller far som
sliter psykisk har gitt målbare resultater,
mener Espen Halvorsen. I dag
gjennomfører f. eks langt flere terapeuter
familiesamtaler. Den lille
informasjonen kan lette byrden for
barna som har en mor eller far til
behandling.
Jørn Ertsaas
Men det er bare ett av mange store og
små tiltak ikjølvannet av prosjektet som
fikk penger i regi av Mental Helse for få år
siden og som ble avsluttet ved årsskiftet.
En 50-siders sluttrapport oppsummerer
hva som er oppnådd:-Vi kan se at f. eks
akutteamet har økt møtene med barn og
foreldre med 70 prosent. Enhet for
gruppeterapi har også hatt enstor
økning.Andre enheter har hatt en viss
framgang, men her varierer det mye. Uansett
gjelder det nå at vi tar vare på framgangen
og at vi ikke faller tilbake til gamle
synder igjen, sier Espen Halvorsen.
Sammen med Nina Midgaard Døli fra
barnevernet i Skien har han vært pådriver
for at ST-psykiatrien og gode krefter i
kommunen skulle bli bedre til å hjelpe
barn og unge til å klare hverdagen når
4
NYHETER
NYHETER
NYHETER
NYHETER
mor eller far f. eks må
legges inn med psykiske
problemer. Forskning
har vist at unge i
den situasjonen har
større risiko for å utvikle
psykiske problemer
seinere i livet. Myndighetene
har lenge prioritert
den innsatsen
høgt:For å unngå at
unge som sliter med
syke foreldre- selv blir
pasienter seinere-fordi
belastningen de ble påført, ble for stor.
Nettverk og ny innsikt
Prosjektpengene er brukt til en rekke
tiltak for tilsammen 50-talls nøkkelpersoner
fra kommunen og DPS-Skien. De
har fått påfyll av kunnskaper gjennom to
seminardager og fem veiledningsmøter.
Det har gitt en ekstragevinst ved at de har
blitt kjent med hverandre og fått større
forståelse for hverandres oppgaver: -Vi i
barnevernet merker f. eks at vi får flere
bekymringsmeldinger fra terapeuter på
ST. De er også blitt flinkere til å melde fra
til oss f. eks om en mamma ikke lenger
går til behandling. Det kan være nyttig for
oss å vite, sier Døli. Når de får en
melding, kan de utløse store og
små hjelpe-tiltak rundt f. eks en
jente som sliter fordi mor nok en
gang er innlagt på psykiatrisk. Litt
omsorg fra læreren eller en
miljøarbeider, kan gjøre hverdagen
littl ettere. I tillegg har
prosjektet ført til at det er dannet
en gruppe der barn og unge som
alle har en mor eller far i
psykiatrien, kan hjelpe hverandre:
- Det kan være mye hjelp i
å vite at en ikke er alene med å ha
enslik hjemmesituasjon
Hjelp til barna kan gi psykisk syke et positivt puff
Etter at terapeuten la et opplegg
for å hjelpe barna til den kvinnelige
pasienten, slapp mye av hennes
bekymringer taket. Snart ble tobarnsmoren
bortimot fri for symptomene
somførte til at hun gikk til
samtaler på poliklinikken...
Jørn Ertsaas
Den nydeligepasienthistorien viser
hvormye positiv kraft som ligger i å «se»
behovene til barna som går hjemme og
bekymrer seg mens mor eller far er innlagt
eller går til samtaler i ST-psykiatrien.-
Ungene er jo det kjæreste foreldrene har.
Når de ser at ungene deres får det bedre,
kan det bidra positivt i behandlingen, sier
Nina M Døli. Gjennom «prosjektbarn av
psykisk syke» har hun og prosjektleder
Espen Halvorsen sammen med et femti-
talls fagpersoner både i ST-psykiatrien og i
Skien kommune gjort sitt for å erstatte
gjensidig mistenksomhet med tillit og
samarbeid: Til beste både for psykisk syke
mødre og fedre- og selvsagt aller viktigst:
Barna deres...
Krav om å snakke med barna
Nye retningslinjer sier at terapeutene
skal innkalle også barna til en samtale der
hvor en mor eller far er pasient i psykiatrien.
Regelen som ble innført med full tyngde
ifjor høst, bidrar til å dytte i riktig retning.
Andre tiltak i samme lei erveiledning i
hvordan slike familiesamtaler best kan
gjennomføres og nye retnings-linjer
forhvordan samarbeidet mellom DPS et
og kommunen skal foregå til beste for
barna: Den psykiatriske polikinikken på ST
Nina Midgaard Døli og Espen Halvorsen
er i gang med veiledning for
foreldre med psykiske lidelser for
at de skal takle situasjonen bedre.
En gruppe ble ferdig før jul og nå
skal en ny gruppe avvikles før
våren...
I kommunen jobber
jordmødre og helsesøstre for å
oppdage gravide som står i fare
for å utvikle fødelsdepresjon slik
at de kan få hjelp før fødeselen.-
Det handler statitsisk om et 60talls
mødre hvert år i Skien, fastslår
Døli. Også det er et bidrag til å gi
de aller yngste en bedre start på
livet- og dermed kanskej
forebygge at de blir syke seinere
i livet.

ST-Bulletin-p
ST-Bulletin-por
ST-Bulletin-p or ortr or tr trett tr ett ettet ett et
Forskningens grand old lady går av etter 60
forskningsrapporter om alt fra kreft til babyvekt
Snart går Inger-Lise
Hansteen -ST-forskningens
grand old lady -stillferdig ut av
døra i bygg 6 for siste gang.
Samtidig forsvinner en
veteran som har vært med på
å bygge opp et forskningsmiljø
ved ST. Genetikeren var med
på forskningen som førte til
at Hydro stengte PVCfabrikken
på 70-tallet. 73åringen
har også vært med på
et 60-talls forskningsartikler
der hun bl.a har påvist at
babyer i industri-Grenland
hadde lavere fødselsvekt enn
de fra bygde-Telemark. Og nå
nylig fant hun ut at mobilstråling
ikke ser ut til å gi
genetiske skader.
Jørn Ertsaas
Da PVC-skandalen på Herøya
eksploderte i riksmediene i 1974
var hun ansatt som genetiker på
St. Joseph hospital. Overlege Leif
Hillestad var opptatt av sammenhengen
mellom arvestoffskader
og kreft. På oppdrag fra Hydro var
Hansteen med på å slå fast sammenhengen
mellom vinylklorid og
kromomskader som kunne føre til
kreft. Ektemannen jobbet på
samme tid ved Hydros forskningssenter.
Men hva ekteparet
snakket om ved frokostbordet da
det blåste som verst, sier ikke
historien noe om...
Medieomtalt forskning
Ett er sikkert: Inger-Lise
Hansteen har signert atskillige
medieomtalte og spennende
forskningsrapporter og -artikler på
mange områder: Om koblingen
mellom f. eks industri-Grenland
og fødselsvekt.Om sammenhengen
mellom arbeidere som
utsettes for kvikksølv og helseskader.
Og hun har konstatert at
lave løsemiddelverdier hos
Jotunarbeiderne faktisk ikke ga
arvestoffskader.Trass iat hun aldri
tok seg tid til å ta doktorgraden, er
hun en en av de få her i landet som er tildelt
professor-2-tittel:Fordi sensorene vurderte
forskningsarbeidenehennes til å kvalifisere
på professoralt nivå.Da ekteparet flyttet til
Grenland i 1971 hadde Inger-Lise allerede
tre års farstid fra et kreftforskningsinstitutt i
London og nesten fire års forskning ved
Rikshospitalet i Oslo. Da de flyttet inn i villaen
på Rødborge var det etter råd fra SFT. Der var
nemlig røyken minst plagsom på en tid da
ST-Bulletin-p
ST-Bulletin-por
ST-Bulletin-p or ortr or tr trett tr ett ettet ett et
Grenland virkelig var tungt forurenset:- Etter
at industrien ryddet opp på utslippsida, er
det like trygt å bo her som i enhver annen
norsk by, konstaterer den erfarne forskeren
som vet hva hun snakker om: Også det har
hun faktisk forsket på.
Kanskje er det turene i Grenlandsområdet
og alle fjellturene på hytta på Kvambekkheia
som forklarer at damen ser så
uforskammet ungdommelig ut? Når den
siste rapporten er levert før sommeren blir
det enda mer tid til friluftsliv- og til å
skjemme bort ni barnebarn..
Faglig engasjert
Inger-Lise fester blikket på veggen og
gestikulerer med begge hendernår hun blir
faglig ivrig. Hun vil gjerne formidle noe av
den dype kunnskapen hun har tilegnet seg:
Om et spennende mikokosmos bestående
av DNA, kromosomer og gener som ligger i
et utilgjengelig mørke for en lekmann uten
mikroskop og dybdekunnskap. Så ivrig har
hun vært at hun har pådratt seg enliten
yrkesskade etter mange og lange timer bøyd
over mikroskopet: Der har hun jaktet på svar
i kromosomene som fanget hennes interesse
allerede som realfagsstudent på 50tallet
iOslo.Fra hun begynte ved St. Josephs i
1971 har hun hatt et godt samarbeide- først
med barneavdelingen- seinere også med KK
og Fertilitetsklinikken. En halv stilling har hele
tida vært rettet mot kliniske problemstillinger
ved sykehuset.Hansteen var med da
Yrkesmedisinsk avdeling etablerte seg godt
støttet av fagbevegelsen i en ærverdig villa i
Porsgrunn på 70-tallet. I 1994 flyttet YMA inn
i Bygg 6 .Avdelingen har deltatt i store EUprosjekter,
men mye av innsatsen har gått
med til å jakte på oppdragsgivere som var
villig til å finansiere forskning basert på
spisskompetansen ved den lille forskningsenheten
som i dag er knyttet til Medisinsk
Inger-Lise Hansteen
Serviceklinikk.
-Hva er du mest stolt av?
-At sykehuset fortsatt vil satse
på genetikk og at vi har fått til et
forskningsmiljø på ST. Den linja
ST-ledelsen har lagt seg på de siste
årene med å satse på forskning er
veldig bra, mener Hansteen.
Spent på når kreftgåten er løst
I en fryser i Bygg 6 ligger et
genmateriale fra 600 personer.
Den tror hun vil bli en skattekiste å
øse av etterhvert som ny kunnskap
og tekonoligi gjør det mulig å jakte
på nye gåter.I et EU-prosjekt fant
de f. eks en kobling mellom
arvestoff-skader og kreftutvikling.
Genetikere har forlengst påvist at
visse gener forårsaker kreft. Og nå
forskes det internasjonalt for å
utvikle metoder som kan hindre at
kreftgenene blir aktivert. - Men
gen-terapi er vanskelig . Det er ikke
lett å putte gener inn i de riktige
cellene og det er trolig et godt
stykke fram til vi kan bekjempe
kreft, tror forskningveteranen om
framtida for eget fagfelt.
5

6
NYHETER
NYHETER
Ventelistene på ST har økt de siste månedene
Ventelistene for pasienter som har
ventet mer enn tre måneder har økt ved
ST de siste månedene.Ved utgangen av
februar var tallet 1761- det er en klar
økning i forhold til november ifjor da
ventelistene var på sitt laveste det året.
Jørn Ertsaas
Ventelistetallene har krøpet tydelig
oppover sammenlignet med utgangen av
november i fjor: Etter en merkbar ekstrainnsats
høsten 2007 var de på et lavmål
med 1253 pasienter som hadde ventet mer
enn tre måneder:
Flest venter på Ø-N-H og plastikk
Det er ingen nyhet at hovedtyngden av
ventelisteproblematikken fortsatt er knyttet
til pasienter som venter enten på plastikkkirurgi
eller øre-nese-hals-inngrep: -I mars i
fjor var 3-månedersventerne på plastikkkirurgien
nede i 216. Etter den tid har ventelistene
krøpet oppover -og ved utgangen av
februar var vi oppe i 533. På øre-nese-hals
klarte de å ta unna ganske mange ventelistepasienter
i fjor høst slik at de kom ned
mot 308 pasienter ved utgangen av november
2007. Men så har det økt på også der til 468
pasienter som har ventet mer enn tre
måneder ved utgangen av
ferbuar i år, opplyser rådgiver
Arne Larsen i STs økonomiavdeling.
Ventelistene for ortopedi-hovedsaklig
poliklinikk- lå
på 235 og gastro var på 183 ved
utgangen av februar.
ST på fjerdeplass i regionen
ST som har ligget lavt i Helse
Sør-Øst på gjennomsnittlig
ventetid- rykker nå litt ned- men
ligger fremdeles som 4.beste
sykehus på ventetid:
Ved utgangen av januar lå gjennomsnittlig
ventetid på 62 dager for
Sykehuset Innlandet som var klart best
på det punktet.Ahus kom på 2. plass
med 65- så kommer Østfold med69 på
tredje. ST ligger på fjerdeplass med sine
70 dagers ventetid. Bak ST kommer
Buskerud på 78- deretter Sørlandet
med 85, Ringerike på 88 og SiV på 96
dagers ventetid. Sist på lista av sykehus
det er greit å sammenligne seg med
kommer Asker og Bærum med 117
dagers gjennomsnittlig ventetid.
Bekymret for økt ventetid nå som Helse Sør Øst
skal i gang med å fordele medisinske funksjoner
Halfrid Waage er bekymret for at
ventelistene øker på ST akkurat nå: Det
passer dårlig i en tid der Helse Sør-Øst
er i gang med å fordele funksjoner
innenfor de nye sykehusområdene.
Jørn Ertsaas
Telemark og Vestfold kan som kjent bli
ett slikt område som skal fordele medisinske
funksjoner mellom sykehusene i det nye
nedslagsfeltet: - Her vil det være viktig for ST
å framstå som et sykehus som har korte
ventetider og som driver effektivt og godt.
I tillegg er det et faktum at pasientene
kan velge hvor de vil behandles - og mange
legger vekt på kort ventetid. Det ryktes fort
blant pasientene hvor ventetida er kort,
poengterer lederen for Kirurgisk klinikk.
Halfrid Waage ser ingen grunn til å gi opp
kampen for å få ned ventelistene som
fremdeles er ett av de viktigste strategiske
målene for Sykehuset Telemark i den nye
strategiperioden: - Vi ser at det er fullt mulig
Arne Larsen viser på skjemaet til høyre at ventetida kryper oppover igjen..
å få til noe. Se på urologien som
for ett år siden hadde ganske
lange ventelister. Nå er de nesten
borte. Seksjon for nevrologi har
hatt lange ventelister for et par
år siden, som nå er betydelig
lavere.Ifjor høst klarte øre-nesehals
å jobbe seg ned i ventelistene
som var nede på rundt
300 ved utgangen av november.
Det viser at det går an, understreker
Halfrid Waage.
- Hva må gjøres i 2008?
Må jobbe annerledes..
-Det er f. eks en kontinuerlig
jobb å rydde i ventelistene slik at
det ikke står pasienter der som
ikke har noe på ventelistene våre
å gjøre. Men den viktigste
utfordringen blir å få til endringer
i måten vi jobber på som kan
Halfrid Waage er bekymret...
bidra til at flere får behandling.Det å
korte ned ventelistene handler ikke
først og fremst om å løpe fortere, men
om å gjøre endringer i måten vi jobber
på. Det er f. eks fullt mulig å stille
spørsmålstegn ved hvorfor vi har så
mange kontroller av pasienter.Det er
ikke sikkert alle behøver å utføres av
oss. Her kan det være behandlingskapasitet
å vinne, tror Halfrid Waage.

NYHETER
NYHETER
Fritt fram for å bli med på den nye ST-revyen
- Det er mye godt revystoff å øse
av i Helse Norge akkurat nå. Tenk
bare på det som skjer i Helse Sør
Øst, konstaterer Olav Flemmen
med munter røst. Urologen med
bred revyerfaring gleder seg over
at en ny ST-revy er på beddingen...
Jørn Ertsaas
Nylig fikk Flemmen og en gjeng
revyildsjeler på ST beskjed fra direktøren
om at de får 300.000 kroner å
følge opp revysuksessen fra 2006
med.Flemmen har revyerfaring fra
gymnasdagene, fra Medisinerrevyen i
Bergen og som tekstforfatter i den
siste ST-revyen. Både han og kona som
også jobber på ST vil legge bredsida til
for en ny revy som være sceneklar en
helg i november.
Revyen sveiser sammen på tvers
- Mange er interessert i å være med.
Revyarbeid er fin avkobling og gir oss
som jobber i helsevesenet en fin
mulighet til å se på hverdagen i helse-
Norge med et humoristisk blikk. Dessuten
er det en usedvanlig fin måte å
bli kjent med hverandre på tvers- over
klinikk- og seksjonsgrensene, synes
Flemmen.Det synet tiltrer også sykehusprest
Terje Talseth Gundersen som
lover at Børre fra Bergsbygda ennå ikke
har sunget ut sin siste kraftsalve fra
Forsker slo ihel mange myter om seniorene...
Forsker Anna Inga Hilsen skal
evaluere STs senior-politikk. 6. mars
trakk hun 70 seniorer og ledere på
et seminar der hun avlivet myter om
eldre arbeidstakere som f. eks lite
effektive eller omstillingsdyktige...
Jørn Ertsaas
-Mange reagerte positivt på budskapet
hennes, fastslår Anlaug Botnen.
Med belegg i forskning ga Hilsen
tilhørerne tro på at de faktisk kan ha mye
å tilby i arbeidslivet- selv om de ikke er
helt unge lenger.
Innen utgangen av 2009 skal
Hilsenlegge fram en sluttrapport. Da vil
ST-ledelsen vite om ST har nådd mål ene
om å øke gjennomsnittlig tidligpensjonalder-
og at ansatte føler at sykehuset
har strukket seg for å få dem til å
stå lenger.Mange vil vite hva ST gjør i
seniorpolitikken. Anlaug Botnen har f.
Det blir revy på ST igjen: Her er nøkkelspillere under en opptreden på et landsmøte i
Skien: f.v: Morten Pedersen, Frode Johansen, Olav Flemmen, og Terje Talseth Gundersen.
scenekanten:- Vi er kjempefornøyd
med at vi har fått penger til en ny revy.
Jeg er som sirkushesten og gleder meg
allerede. Men nå trenger vi all den hjelp
vi kan få. Vi trenger skuespillere, tekstforfattere,
folk som kan sy kostymer,
sørge for sminke og f. eks hjelpe til
praktisk med kulissene, lyder oppfordringen
fra revypresten.
Torsdag 13. april ble han bønnhørt
da en gjeng ST-ansatte møtte fram i STkantina
i Skien for å være med på årets
store revydugnad.Mindre entusiastisk er
ikke KAM-sekretær Karianne Hansen.
Hun har en drøm om at den helga som
ST-revyen går av stabelen kan føre til at
sykehusets ulike seksjoner og klinikker
eks holdt innlegg på en nasjonal Spekterkonferanse.
Neste utfordring er
innlegg på en landsdekkende NAVkonferanse:
Botnen er glad for å ha fått
inn kompetansen til Hilsen som er i
ferd med å ta doktorgrad i seniorpolitikk:
Forskeren vil sørge for innspill til
evalueringen fra to fokusgrupper- en
med ledere og en som består av
seniorer fra ST.
ST får inn tung seniorkompetanse
-Til høsten vil hun vil legge fram
foreløpige evalueringsresultater for
ledere på ST. Fordelen er at hvis hun har
fått klar tilbakemelding om at det f. eks
er et virkemiddel som ikke fungerer, så
kan vi endre kursen - før prosjektet er
avsluttet, understreker seniorprosjektlederen.
Hun ser verdien i at ST
kan dra nytte av forskerens kunnskaper
samles og har det gøy sammen for
en gangs skyld.
Drømmer om fest for alle på ST
-Vi vet jo ikke om det lar seg
gjøre. Men vi vurderer å leie en sal
på Ibsenhuset. Og da hadde det jo
vært fantastisk om f. eks så mange
seksjoner og enheter som mulig f.
eks kunne legge julebordet til
Ibsenhuset. Tenk så OK det kunne
bli med full samhandling på tvers
av seksjoner, klinikker og profesjoner,sier
Karianne Hansen. Hun
tror ikke hun er alene om å ønske
seg en festkveld sammen for alle
som jobber på sykehuset...
Forsker slo ihel myter om seniorer...
om hva som virker- og ikke virker når
det gjelder seniorpolitikk. - Trenden
ute i arbeidslivet nå er at flere satser
på den linja ST har valgt: Individuell
tilnærming der en spør hva den
enkelte trenger for å bli lenger, sier
Botnen.
7

8
LIT LITT LIT T A AAV
A V HVER HVERT HVER
Endelig en sengepost for unge som får psykose
1. februar skiftet 1 A status fra
intermediær allmennpsykiati til en
åtte-sengerspost: Den er øremerket
for unge som debuterer med psykoseutbrudd.-
Nå kan vi endelig
spisse et tilbud til denne pasientgruppa,
konstaterer Lars Magne
Glesnes som allerede har en smekkfull
sengepost.
Jørn Ertsaas
I tett samarbeid med TIP som jobber
poliklinisk mot de samme pasientene,
ser han nå muligheter for å gi et bedre
tilbud til målgruppa: Pasienter mellom
18 og 35 som har fått konstatert gjennombrudd
av psykose. De vil få tilbud
om utredning og behandling innenfor
en liggetid som man regner med vil
ligge på rundt tre måneder i snitt.
Endelig egen sengepost
Enhetslederen mener det er på høg
tid at en gruppe som til nå har fått hjelp
på mange ulike avdelinger i ST-psykiatrien,
får en egen sengepost. Det er ti
år siden psykiatriplanen la opp til denne
endringen. Men først nå som DPS
Porsgrunn åpner i nye lokaler og overtar
allmennpsykiatrioppgavene, kan planen
settes ut i livet.-Pasientene har fått
hjelp før også. Men vi mener det fram
til nå har vært et «hull» i tiltakskjeden
vår. De fleste helseforetakene har hatt
en egen sengepost for nysyke. Nå får
ST det også.- Vi gjør mye under tre
«overskrifter». Vi kan tilby pasientene
Bulletin-vitsen: Den mannen blir stadig rikere
Hilde Johansson på Servicekontoret
bidrar stadig til humorstafetten.
Den dama har åpenbart
mange venner som forer henne
med små humorglimt i hverdagen:
En liten gutt snakker med pappa på
nudiststanda. Faren forklarer at de
fattige har en kort tiss- og de rike en
lang en: -Men se pappa! Mannen som
prater med mamma blir rikere og
Ny psykosepost: F.v Nina A. Knudsen, Lars Magne Glesnes, Liv Enstad og Inger Torvund Næs.
våre miljøterapi, individuell behandling og
den medisineringen de trenger. Mye av
innholdet går på struktur og egostyrking.
Det er også et uttalt mål å bli gode på å
avdekke kognitive svikt hos pasientene.
Dette er for mange et stort handicap i
hverdagen, forklarer Glesnes.
Tilbyr mer spisskompetanse
Han trekker fram som et klart pluss for
pasientene en svært erfaren stab : De aller
fleste- både sykepleiere, spesialsykepleiere
og spesialhjelpepleiere har SEPREP- en
videreutdanning nettopp i psykosebehandling.
For øyeblikket har 1A to psykologer.Men
fra sommeren vil de ha den
bemanningen de må ha - en psykolog og
en psykiater.Glesnes er glad for at STpsykiatrien
har sikret seg et bedre tilbud.
Fra før har ST TIP-en tidlig-intervensjonspoliklinikk
for de samme pasientene. Nå
rikere...Så enda en «søtis» :
«Eil lita jente satt og gomlet på en sukkerstang
mens frisøren klippet: -Unge dame.
Du kommer til å få få hår på godteriet ditt.-
Yepp, svarer jenta kjekt:-Og jeg kommer til
å få pupper også!...
Din tur neste gang...
«I bryllup pleide gamle tanter å dunke
meg i ryggen og si: -Det er din tur neste
Ansvarlig utgiver: Direktøren Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef Øivind Johannesen
Redaktør: Informasjonskonsulent Jørn Ertsaas
ST-Bulletin trykkes av Thure-Trykk og distribueres fra direktørens kontor i henhold til distribusjons
lister 1,2, 3 og 5 Adresse: Ulefossveien, 3710 Skien
Telefon: 35 00 35 00 / 35 00 35 89/35 00 37 41 Telefaks: 35 00 36 30 / 35 00 30 45
får de som ikke klarer seg med
samtaler på dagtid- en mulighet
til å bli innlagt. -Tilbudet er viktig
for en gruppe med stort lidelsestrykk.
Vi får nå mer spisskompetanse
til pasienter som har blitt
flyttet litt rundt i behandlingssystemet
vårt. For mange vil det
være viktig å ikke bli eksponert
for et postmiljø som kan påføre
dem negativt emosjonelt stress,
understreker Glesnes. I dag har
posten noe av det mest nedslitte
ST-psykiatrien rår over av lokaler.
Men nå øyner de 25 ansatte
berettiget håp om bedre tider. Et
forprosjekt er i gang med sikte på
å komme opp med en plan for å
modernisere 70-tallslokalene som
i dag er håpløst foreldet.
gang! De sluttet med det da jeg
begynte å gjøre det sammen med
dem i begravelser».
Ogs så en siste halvgrov en:
«Forskjellen mellom kvinnetrusen
i gamle dager mot i dag, er
at i gamle dager måtte man åpne
trusa for å finne rumpa. I dag må
man åpne rumpa for å finne trusa...
Tips
oss !