Hefte 5 2013 - Lovdata
Hefte 5 2013 - Lovdata
Hefte 5 2013 - Lovdata
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Nr. 5 – <strong>2013</strong><br />
Side 769–990<br />
NORSK LOVTIDEND<br />
Avd. I<br />
Lover og sentrale forskrifter mv.<br />
Nr. 5<br />
Utgitt 23. mai <strong>2013</strong>
Innhold<br />
Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet<br />
<strong>2013</strong><br />
April 5. Lov nr. 10 om endr. i skatteloven (om skatt av formue og inntekt)……………………………… 769<br />
April 5. Lov nr. 11 om endr. i sjøloven og luftfartsloven (gjennomføring av direktiv 2009/20/EF og<br />
April<br />
forordning 285/2010) .......................................................................................................................................................<br />
769<br />
5. Lov nr. 12 om endr. i vergemålsloven mv. ......................................................................................................................<br />
770<br />
April 12. Lov nr. 13 om det frie varebytte i EØS (EØS-vareloven) ................................................................................................<br />
784<br />
April 5. Ikrafts. av lov 27. juni 2008 nr. 66 om endringer i lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen<br />
informasjonssystem (SIS) (Nr. 337) ................................................................................................................................<br />
861<br />
April 5. Ikrafts. av lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven) (Nr. 338) .................................................................<br />
861<br />
April 5. Deleg. av myndighet etter vergemålsloven § 51 og § 54 og finansavtaleloven § 25 til<br />
Justis- og beredskapsdepartementet (Nr. 339) .................................................................................................................<br />
861<br />
April 5. Ikrafts. av lov 5. april <strong>2013</strong> nr. 11 om endringer i sjøloven og luftfartsloven<br />
(gjennomføring av direktiv 2009/20/EF og forordning 285/2010) (Nr. 341)...................................................................<br />
863<br />
April 5. Deleg. av myndighet etter pengespilloven § 3 tredje ledd og § 10 tredje ledd til<br />
Kulturdepartementet (Nr. 342) .........................................................................................................................................<br />
863<br />
Forskrifter<br />
<strong>2013</strong><br />
Mars 21. Forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet mv. (Nr. 315) ......................................................................................................<br />
819<br />
Jan. 28. Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen (Nr. 321) .......................................................<br />
837<br />
Mars 22. Forskrift om krav til datasystemer og rapportering til Bankenes sikringsfond (Nr. 330) ................................................<br />
848<br />
April 2. Forskrift om maksimalkvoter ved fiske etter tobis i <strong>2013</strong> (Nr. 331) ................................................................................<br />
850<br />
April 2. Forskrift om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i <strong>2013</strong> (Nr. 332) ................................................................................<br />
850<br />
Mars 7. Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger (Nr. 336) .......................................................................................<br />
853<br />
April 5. Forskrift om adgang og regulering av fangst av vågehval i <strong>2013</strong> (Nr. 340) ....................................................................<br />
861<br />
April 3. Forskrift om stønad til deltakere i forsøk med utvidet avklaring og oppfølging som tiltak i<br />
regi av Arbeids- og velferdsetaten (Nr. 350) ...................................................................................................................<br />
864<br />
April 9. Forskrift om medisinsk sertifisering av besetningsmedlemmer (Nr. 351) .......................................................................<br />
865<br />
Feb. 6. Forskrift for masterstudiet ved Bergen Arkitekthøgskole (Nr. 362) ................................................................................<br />
869<br />
Mars 12. Forskrift om studier og eksamen ved Lovisenberg diakonale høgskole AS (LDH) (Nr. 363) .........................................<br />
873<br />
April 11. Forskrift om eksamen ved Luftkrigsskolen (Nr. 366) ......................................................................................................<br />
885<br />
Mars 21. Forskrift om vin (vinforskriften) (Nr. 370) ......................................................................................................................<br />
892<br />
Endringsforskrifter<br />
<strong>2013</strong><br />
Mars 12. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende<br />
pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler mfl. (Nr. 313) ...................................................................................<br />
808<br />
Mars 20. Endr. i forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) (Nr. 314) ..........................................................<br />
819<br />
Mars 22. Endr. i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,<br />
næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) (Nr. 316)......................................................................<br />
831<br />
Mars 22. Endr. i forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr (Nr. 317) .............................................<br />
835<br />
Mars 22. Endr. i forskrift om vilkår for rett til ytelser etter lov om Statens pensjonskasse og etter<br />
enkelte andre lover når det foreligger rett til ytelser etter folketrygdloven (Nr. 318) ......................................................<br />
836<br />
Mars 22. Endr. i forskrift om fartøykvoter og maksimalkvoter ved fiske etter kolmule i <strong>2013</strong><br />
(Nr. 319) ..........................................................................................................................................................................<br />
836<br />
Mars 25. Endr. i forskrift om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for<br />
26° Ø mv. i 2012–<strong>2013</strong> (Nr. 320) ....................................................................................................................................<br />
837<br />
Mars 19. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her<br />
(utlendingsforskriften) (Nr. 322) ......................................................................................................................................<br />
845<br />
Mars 20. Endr. i forskrift om vaktvirksomhet (vaktvirksomhetsforskriften) (Nr. 323) ..................................................................<br />
846<br />
Mars 21. Endr. i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer (Nr. 324) ..................................................................................<br />
847<br />
Mars 26. Endr. i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges<br />
økonomiske sone i <strong>2013</strong> (Nr. 325) ...................................................................................................................................<br />
848<br />
April 2. Endr. i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser<br />
(klimakvoteforskriften) (Nr. 333) ....................................................................................................................................<br />
851<br />
Side
April 3. Endr. i forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran (Nr. 335) ............................................................................................<br />
851<br />
April 8. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i <strong>2013</strong><br />
(Nr. 343) ..........................................................................................................................................................................<br />
863<br />
Mars 18. Endr. i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen (Nr. 349) ............................................<br />
864<br />
April 9. Endr. i forskrift om fangstrapportering m.m. for norske fartøy som fisker på<br />
Midt-Atlanterhavsryggen (Nr. 352) .................................................................................................................................<br />
865<br />
April 10. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter hestmakrell i <strong>2013</strong> (Nr. 353) ....................................................................<br />
865<br />
April 11. Endr. i forskrift om minstestørrelser på forsikringssummer for passasjer- og<br />
tredjemannsansvaret (Nr. 354) .........................................................................................................................................<br />
866<br />
April 11. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i <strong>2013</strong><br />
(Nr. 355) ..........................................................................................................................................................................<br />
866<br />
April 11. Endr. i forskrift om sertifisering av fjørfevirksomheter (Nr. 357) ...................................................................................<br />
867<br />
April 12. Endr. i forskrift 24. juni 2011 nr. 644 om fordeling av overskudd fra utbetalingsautomater<br />
oppstilt i bingohaller (bingoterminaler) (Nr. 358) ...........................................................................................................<br />
867<br />
April 12. Endr. i forskrift 21. desember 2000 nr. 1366 om lotteritilsynet og lotteriregisteret m.m.<br />
(Nr. 359) ..........................................................................................................................................................................<br />
868<br />
April 12. Endr. i forskrift 16. mars 2007 nr. 277 om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen<br />
for Finnmark (Nr. 360) ....................................................................................................................................................<br />
868<br />
April 10. Endr. i forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring<br />
(utrykningsforskriften) (Nr. 364) .....................................................................................................................................<br />
881<br />
April 10. Endr. i forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier<br />
(REACH) (Nr. 365) .........................................................................................................................................................<br />
883<br />
April 12. Endr. i forskrift om fastsetting av kvotefaktor i fisket etter makrell i <strong>2013</strong> (Nr. 367) .....................................................<br />
891<br />
Diverse<br />
<strong>2013</strong><br />
April 2. Deleg. av myndighet til Statens landbruksforvaltning etter forskrift om skogfond o.a. § 14<br />
og § 15 (Nr. 334) ..............................................................................................................................................................<br />
851<br />
April 11. Opph. av forskrift om fangstrapportering m.m. for norske fartøy som fisker på<br />
Midt-Atlanterhavsryggen (Nr. 356) .................................................................................................................................<br />
866<br />
April 12. Opph. av forskrift 17. november 1995 nr. 892 om gjennomføring i norsk rett av<br />
EØS-avtalens vedlegg II, kap. XIX (rådsforordning (EØF) nr. 339/93) om kontroll av<br />
samsvar med reglene om produktsikkerhet ved innførsel av produkter fra land utenfor<br />
EØS-området (Nr. 361) ....................................................................................................................................................<br />
869<br />
April 12. Endr. i instruks fra det sentrale Mattilsynet til Debio og det lokale og regionale Mattilsynet<br />
for utøving av delegert myndighet etter økologiforskriften § 17 mv. (Nr. 368) ..............................................................<br />
891<br />
April 12. Endr. i delegering av myndighet fra det sentrale Mattilsynet til Debio og det lokale og<br />
regionale Mattilsynet etter økologiforskriften § 17 mv. (Nr. 369) ...................................................................................<br />
892<br />
Rettelser<br />
Nr. 14/1989 s. 701 (i forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven m.m.<br />
(inkassoforskriften)) .........................................................................................................................................................<br />
990<br />
Oversikt over rettelser ....................................................................................................................................................<br />
3. omslagsside<br />
Bestillinger, adresseendringer mv. .................................................................................................................................<br />
4. omslagsside
5. april. Lov nr. 11 <strong>2013</strong> 769 Norsk Lovtidend<br />
NORSK LOVTIDEND<br />
Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.<br />
Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.<br />
Utgitt 23. mai <strong>2013</strong> Nr. 5<br />
5. april. Lov nr. 10 <strong>2013</strong><br />
Lov om endringer i skatteloven (om skatt av formue og inntekt)<br />
Prop.70 L (2012–<strong>2013</strong>), Innst.242 L (2012–<strong>2013</strong>), Lovvedtak 40 (2012–<strong>2013</strong>). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 18. og 21. mars<br />
<strong>2013</strong>. Fremmet av Finansdepartementet. Kunngjort 5. april <strong>2013</strong> kl. 14.40.<br />
Endringer i følgende lov:<br />
Lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skattelovem).<br />
I<br />
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:<br />
§ 2–14 femte ledd skal lyde:<br />
(5) Barn som lignes sammen med foreldre etter reglene i første ledd og som har mottatt engangserstatning eller<br />
annen ytelse som omfattes av § 4–22, kan lignes særskilt for formue og avkastning av ytelsen. Departementet kan gi<br />
forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i første punktum.<br />
§ 4–22 skal lyde:<br />
§ 4–22. Skattefrihet for visse engangserstatnings- og forsikringsutbetalinger til barn<br />
(1) Skattyter som fyller 21 år eller mindre i inntektsåret, er fritatt for formuesskatt på:<br />
a. engangserstatning for personskade og tap av forsørger som i hovedsak utmåles etter prinsippene i<br />
skadeserstatningsloven kapittel 3 og yrkesskadeforsikringsloven.<br />
b. engangserstatning for personskade og tap av forsørger etter en annen stats erstatningsrett, så langt erstatningen<br />
er fastsatt etter hovedsakelig tilsvarende prinsipper som i norsk erstatningsrett.<br />
c. engangsutbetaling av ulykkes-, sykdoms- eller uføreforsikring ved skade, sykdom eller lyte.<br />
d. engangsutbetaling av ulykkesforsikring eller dødsfallsforsikring ved tap av forsørger.<br />
(2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.<br />
II<br />
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2012.<br />
5. april. Lov nr. 11 <strong>2013</strong><br />
Lov om endringer i sjøloven og luftfartsloven (gjennomføring av direktiv 2009/20/EF og forordning<br />
285/2010)<br />
Prop.12 L (2012–<strong>2013</strong>), Innst.186 L (2012–<strong>2013</strong>), Lovvedtak 38 (2012–<strong>2013</strong>). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 19. februar og 5.<br />
mars <strong>2013</strong>. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Jf. EØS-avtalens vedlegg XIII nr. 56w (direktiv 2009/20/EF) og nr. 66l (forordning<br />
(EF) nr. 785/2004). Kunngjort 5. april <strong>2013</strong> kl. 14.40.<br />
Endringer i følgende lover:<br />
1 Lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven).<br />
2 Lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven).<br />
I<br />
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten gjøres følgende endringer:
5. april. Lov nr. 12 <strong>2013</strong> 770 Norsk Lovtidend<br />
§ 91 annet ledd bokstav c skal lyde:<br />
c) arrest som begjæres etter at det foreligger tvangsgrunnlag for kravet som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 4–<br />
1 annet ledd,<br />
Overskriften til kapittel 9 skal lyde:<br />
Kapittel 9. Ansvarsbegrensning og forsikringsplikt<br />
I kapittel 9 skal nye §§ 182 a til 182 c lyde:<br />
§ 182 a. Forsikringsplikt, forsikringsbevis<br />
Rederen av et norsk skip på 300 bruttotonn eller mer plikter å ha forsikring eller annen sikkerhet som dekker ansvar<br />
som kan begrenses i medhold av den internasjonale konvensjon 19. november 1976 om begrensning av sjørettslige<br />
krav slik den er endret ved protokoll 2. mai 1996. Forsikringen skal dekke ansvaret opp til de konvensjonsfastsatte<br />
ansvarsgrensene.<br />
Forsikringsgiveren eller sikkerhetsstilleren skal utstede et sertifikat som bekrefter at det foreligger slik forsikring<br />
eller sikkerhet som nevnt i første ledd. Sertifikatet skal være om bord på skipet til enhver tid. Uten gyldig sertifikat<br />
kan skipet ikke seile under norsk flagg.<br />
Første ledd og annet ledd første og annet punktum gjelder tilsvarende for utenlandsk skip som anløper eller forlater<br />
havn eller annen laste- eller losseplass i Norge eller på den norske delen av kontinentalsokkelen eller utfører oppgaver<br />
i norsk territorialfarvann.<br />
Reglene i første til tredje ledd gjelder også for skip som eies eller brukes av den norske stat eller av annen stat,<br />
unntatt for krigsskip og andre skip som benyttes i statlig, ikke-kommersielt øyemed.<br />
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om forsikring og annen sikkerhet, herunder om hvilke vilkår<br />
forsikringen eller sikkerheten må oppfylle for å kunne godkjennes, krav til sertifikat og plikt til fremvisning av<br />
sertifikat.<br />
§ 182 b. Bortvisning og anløpsforbud<br />
Utenlandsk skip som ikke har slikt sertifikat som nevnt i § 182 a, kan bortvises fra norske havner. Blir et utenlandsk<br />
skip bortvist, skal vedkommende myndighet foreta notifikasjon om bortvisningen i henhold til direktiv 2009/20/EF.<br />
Utenlandsk skip som på grunn av manglende sertifikat er bortvist fra en havn i en EØS-stat i henhold til direktiv<br />
2009/20/EF, kan ikke anløpe norsk havn før skipet har gyldig sertifikat. Skip som nevnt i første punktum uten gyldig<br />
sertifikat, kan bortvises.<br />
§ 182 c. Sanksjoner ved forsømt forsikrings- og sertifikatplikt<br />
Reglene i § 199 gjelder tilsvarende når et norsk skip ikke har påbudt forsikring eller annen sikkerhet eller påbudt<br />
sertifikat for forsikring eller sikkerhet om bord etter reglene i § 182 a.<br />
II<br />
I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart gjøres følgende endringer:<br />
§ 10–38 a tredje ledd første punktum skal lyde:<br />
Departementet kan gi nærmere forskrifter om forsikringsplikten, herunder om størrelsen på forsikringen, om<br />
virkningen av at forsikringen ikke holdes i kraft, og om utfylling og gjennomføring av krav om forsikring for<br />
passasjerer, reisegods og gods som følger av EØS-avtalen på luftfartsområdet.<br />
§ 10–38 a fjerde ledd oppheves.<br />
§ 11–2 skal lyde:<br />
§ 11–2. Forsikringsplikt mv.<br />
Når ikke annet blir bestemt av departementet, skal det for fartøy som brukes til luftfart etter denne lov, foreligge<br />
godkjent forsikring eller annen sikkerhet til dekning av erstatningsplikt som nevnt i § 11–1.<br />
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om forsikring eller sikkerhetsstillelse, herunder om utfylling og<br />
gjennomføring av krav om forsikring for erstatning for skade på tredjeperson som følger av EØS-avtalen på<br />
luftfartsområdet, og om virkningen av at forsikringen eller sikkerheten ikke holdes i kraft.<br />
III<br />
Lovens del I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Del II trer i kraft straks.<br />
5. april. Lov nr. 12 <strong>2013</strong><br />
Lov om endringer i vergemålsloven mv.<br />
Prop.46 L (2012–<strong>2013</strong>), Innst.187 L (2012–<strong>2013</strong>), Lovvedtak 39 (2012–<strong>2013</strong>). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 19. februar og 5.<br />
mars <strong>2013</strong>. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 5. april <strong>2013</strong> kl. 14.40.
5. april. Lov nr. 12 <strong>2013</strong> 771 Norsk Lovtidend<br />
Følgende lover oppheves:<br />
1 Lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse.<br />
2 Lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige.<br />
Endringer i følgende lover:<br />
1 Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven) 22. mai 1902 nr. 10.<br />
2 Lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven).<br />
3 Lov 31. mai 1918 nr. 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer.<br />
4 Lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard.<br />
5 Lov 21. februar 1930 om skifte.<br />
6 Lov 17. februar 1939 nr. 1 om gjeldsbrev.<br />
7 Lov 23. mars 1961 nr. 1 om forsvunne personer m.v.<br />
8 Lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker.<br />
9 Lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker.<br />
10 Lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon m.v.<br />
11 Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (arveavgiftsloven).<br />
12 Lov 5. juni 1970 nr. 35 om utlevering for å få iverksatt vedtak om frihetsinngrep truffet av myndighet i annet nordisk land.<br />
13 Lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m.<br />
14 Lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer.<br />
15 Lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten.<br />
16 Lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd.<br />
17 Lov 3. juni 1977 nr. 57 om sterilisering.<br />
18 Lov 10. juni 1977 nr. 71 om anerkjennelse og fullbyrding av nordiske dommer på privatrettens område.<br />
19 Lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer (foreldelsesloven).<br />
20 Lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).<br />
21 Lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp.<br />
22 Lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova).<br />
23 Lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (Straffeprosessloven).<br />
24 Lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr.<br />
25 Lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven).<br />
26 Lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon.<br />
27 Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhetsloven).<br />
28 Lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler (forsikringsavtaleloven).<br />
29 Lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd (konfliktrådsloven).<br />
30 Lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap.<br />
31 Lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger.<br />
32 Lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene.<br />
33 Lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere.<br />
34 Lov 22. desember 1995 nr. 85 om europeiske økonomiske foretaksgrupper ved gjennomføring av EØS-avtalens vedlegg XXII nr. 10<br />
(rådsforordning (EØF) nr. 2137/85) (EØFG-loven).<br />
35 Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven).<br />
36 Lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eierseksjonsloven).<br />
37 Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven).<br />
38 Lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven).<br />
39 Lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass (passloven).<br />
40 Lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven).<br />
41 Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven).<br />
42 Lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven).<br />
43 Lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser (stiftelsesloven).<br />
44 Lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter (verdipapirregisterloven).<br />
45 Lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag (bustadbyggjelagslova).<br />
46 Lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv.<br />
47 Lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold (hundeloven).<br />
48 Lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven).<br />
49 Lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff (straffeloven).<br />
50 Lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister (tvisteloven).<br />
51 Lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven).<br />
52 Lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak (samvirkelova).<br />
53 Lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefaglig forskning (helseforskningsloven).<br />
54 Lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven).<br />
55 Lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven).<br />
56 Lov 20. januar 2012 nr. 6 om endringer i straffeloven, straffeprosessloven, straffegjennomføringsloven, konfliktrådsloven m.fl. (barn og<br />
straff).<br />
I<br />
I lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål gjøres følgende endringer:<br />
§ 26 skal lyde:<br />
§ 26. Faste verger<br />
Fylkesmannen kan engasjere faste verger. Den som engasjeres som fast verge, skal legge frem en politiattest.<br />
Opplysningene fra politiattesten skal inngå i egnethetsvurderingen etter § 28 første ledd første punktum. I attesten skal<br />
det anmerkes om personen er siktet, tiltalt, har vedtatt forelegg eller er dømt for overtredelse av straffebud om<br />
økonomisk kriminalitet og de straffebud som omfattes av barneomsorgsattesten etter politiregisterloven § 39 første<br />
ledd. Attesten skal være uttømmende i samsvar med politiregisterloven § 41 nr. 1. Kongen gir i forskrift nærmere
5. april. Lov nr. 12 <strong>2013</strong> 772 Norsk Lovtidend<br />
regler om kravet om politiattest, herunder hvilke straffebud om økonomisk kriminalitet som skal omfattes av attesten,<br />
og kan også gi regler om kvalifikasjonskrav, organisering og godtgjøring for faste verger.<br />
§ 28 annet ledd annet punktum skal lyde:<br />
Dette gjelder likevel ikke der nærstående som nevnt i § 94 annet ledd eller søsken oppnevnes som verge.<br />
§ 30 første ledd fjerde punktum skal lyde:<br />
Har han eller hun en inntekt og formue som er lavere enn de grenser som fastsettes av Kongen i forskrift, skal<br />
godtgjøringen og utgiftene likevel dekkes av fylkesmannen.<br />
§ 51 annet ledd annet punktum skal lyde:<br />
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om organiseringen av forvaltningen i bank, herunder regler om rett til å<br />
velge plassering av midlene.<br />
§ 54 første ledd skal lyde:<br />
Kongen kan i forskrift gi regler om at når en mindreårig eller en person som er fratatt den rettslige handleevnen,<br />
tilføres eiendeler, skal offentlige forvaltningsorganer, finansinstitusjoner, forsikringsselskaper, pensjonsforetak,<br />
fondsforvaltningsselskaper, verdipapirregistre og verge gi melding til fylkesmannen om dette.<br />
§ 54 tredje ledd skal lyde:<br />
Vergen og fylkesmannen har, uten hinder av taushetsplikt, rett til innsyn i opplysninger hos skattemyndighetene<br />
om personer under vergemål og om personer som er begjært satt under vergemål, når slikt innsyn er nødvendig for at<br />
vergen og fylkesmannen skal kunne ivareta sine oppgaver etter loven her. Skattemyndighetene skal gi melding til den<br />
sentrale vergemålsmyndigheten om mindreåriges finansielle eiendeler som skattemyndighetene har innhentet<br />
opplysninger om fra tredjepart, når disse eiendelenes verdi overstiger den grensen som følger av forskrift etter<br />
vergemålsloven § 49 første ledd første punktum. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av<br />
meldeplikten, herunder om meldepliktens omfang.<br />
§ 57 første ledd første punktum skal lyde:<br />
Må det antas at det er behov for vergemål for en person som er innlagt i institusjon, skal institusjonen melde fra til<br />
fylkesmannen.<br />
§ 67 skal lyde:<br />
§ 67. Vurdering av tvungen forvaltning<br />
I forbindelse med opprettelsen av vergemålet skal fylkesmannen vurdere om midler som er underlagt tvungen<br />
forvaltning i medhold av folketrygdloven § 22–4, folketrygdloven § 22–6 eller helse- og omsorgstjenesteloven § 12–<br />
4, i stedet skal forvaltes av vergen.<br />
§ 77 første ledd bokstav d og ny bokstav e skal lyde:<br />
d) Verdipapirsentralen,<br />
e) Folkeregisteret.<br />
§ 77 tredje ledd annet punktum skal lyde:<br />
Fratakelse av den rettslige handleevnen kan ikke gjøres gjeldende overfor den som i god tro har inngått avtale med<br />
vedkommende om eiendeler som nevnt i første ledd bokstav b før den påbudte meldingen er innført i dagbok eller<br />
register.<br />
§ 86 første ledd annet punktum skal lyde:<br />
Fullmektigen kan likevel gjennomføre disposisjoner etter §§ 87 og 88 og disposisjoner som fullmakten særskilt<br />
angir at fullmektigen skal kunne gjennomføre.<br />
§ 101 skal lyde:<br />
§ 101. Ikraftsetting. Overgangsregler<br />
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.<br />
2. Beslutning om opprettelse av hjelpevergemål etter lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige gjelder<br />
også etter ikrafttredelsen av loven her. Hjelpevergemålet regnes etter lovens ikrafttredelse som et vergemål uten<br />
fratakelse av den rettslige handleevnen etter reglene i loven her og med det innhold som er besluttet for<br />
hjelpevergemålet. Oppdraget som hjelpeverge fortsetter etter lovens ikrafttredelse som et oppdrag som verge<br />
etter reglene i loven her og med det innhold som er besluttet for hjelpevergemålet.<br />
3. Beslutning om umyndiggjøring etter lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse gjelder i tre år etter<br />
ikrafttredelsen av loven her. Beslutningen om umyndiggjøring regnes i denne perioden som et vergemål med<br />
full fratakelse av den rettslige handleevnen etter reglene i loven her. Oppdraget som verge fortsetter etter lovens<br />
ikrafttredelse som et oppdrag som verge etter reglene i loven her og med det innhold som gjelder for vergemål<br />
med full fratakelse av den rettslige handleevnen.
5. april. Lov nr. 12 <strong>2013</strong> 773 Norsk Lovtidend<br />
4. Finansielle eiendeler som ved ikrafttredelsen av loven her har vært forvaltet av overformynderiet etter lov 22.<br />
april 1927 nr. 3 kapittel 6, men som utgjør et beløp som er lavere enn beløpsgrensen som følger av forskrift etter<br />
§ 49 første ledd første punktum i loven her, skal forvaltes av fylkesmannen i ett år etter lovens ikrafttredelse.<br />
Dette gjelder likevel ikke hvis fylkesmannen i denne perioden beslutter at eiendelene ikke skal forvaltes av<br />
fylkesmannen.<br />
5. En fullmakt som oppfyller kravene til en fremtidsfullmakt etter lovens kapittel 10, men som er opprettet før<br />
loven her trer i kraft, skal fra lovens ikrafttredelse ha de rettsvirkninger som følger av loven her.<br />
6. Midlene i sikkerhetsfondene opparbeidet som en del av fellesmassene etter lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål<br />
for umyndige § 73 skal fra ikrafttredelsen av loven her utgjøre et nasjonalt sikkerhetsfond når fellesmassene er<br />
avviklet. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler for det nasjonale sikkerhetsfondet, herunder nærmere regler<br />
for organisering, tilsyn, avsetning og utdeling.<br />
7. Kongen kan i forskrift gi nærmere overgangsregler.<br />
§ 102 skal lyde:<br />
§ 102. Endringer i andre lover<br />
Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:<br />
1. Lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse oppheves.<br />
2. I Almindelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer:<br />
§ 78 første ledd skal lyde:<br />
For fornærmede som er under 18 år eller fratatt rettslig handleevne, gjelder reglene i straffeprosessloven § 93 g<br />
tilsvarende for adgangen til å begjære påtale. Er fornærmede over 15 år, kan det ikke mot hans uttalte vilje begjæres<br />
påtale i saker om legemsfornærmelse og ærekrenkelse.<br />
§ 216 første ledd skal lyde:<br />
Med fengsel inntil 3 år straffes den som bevirker eller medvirker til at en mindreårig ulovlig unndras eller holdes<br />
unndratt fra sine foreldres eller andre vedkommendes omsorg. På samme måte straffes den som tar en mindreårig ut<br />
av landet eller holder tilbake en mindreårig i utlandet og ved det ulovlig unndrar eller medvirker til å unndra den<br />
mindreårige fra noen som har foreldreansvar eller som har omsorgen etter barnevernloven.<br />
§ 300 første punktum skal lyde:<br />
Med Bøder straffes den, som ved Sagsanlæg eller ved Trusel derom eller om nogenslags Fortræd søger enten hos<br />
den anden Part selv eller hos nogen Tredjemand at inddrive et ugyldigt Krav, som han har erhvervet ved i vindesyg<br />
Hensigt at misbruge Letsind eller Uerfarenhed hos person under vergemål, eller som medvirker hertil.<br />
3. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene skal § 106 nr. 4 lyde:<br />
4. når han er verge for noen, som står i slikt forhold til saken som nevnt under nr. 1, eller har vært verge for en part,<br />
etter at saken begynte;<br />
4. I lov 31. mai 1918 nr. 4 om avslutning av avtaler, om fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer gjøres følgende<br />
endringer:<br />
§ 22 skal lyde:<br />
§ 22. Blir fullmaktsgiveren på grunn av sinnslidelse, herunder demens, eller alvorlig svekket helbred ute av stand til<br />
å inngå rettslig bindende disposisjoner, får en disposisjon fullmektigen deretter foretar, ikke annen virkning enn den<br />
ville ha hatt om fullmaktsgiveren selv hadde foretatt den, med mindre noe annet følger av reglene i vergemålsloven<br />
kapittel 10.<br />
Blir fullmaktsgiveren fratatt rettslig handleevne etter vergemålsloven § 22, får en disposisjon fullmektigen deretter<br />
foretar, ikke annen virkning enn den ville ha hatt om fullmaktsgiveren selv hadde foretatt den.<br />
Blir fullmaktsgiveren satt under vergemål, kan vergen innenfor sitt mandat kalle tilbake fullmakter.<br />
§ 24 skal lyde:<br />
§ 24. Selv om fullmaktsgiveren er i en tilstand eller situasjon som nevnt i § 22 første eller annet ledd eller hans bo<br />
som dødsbo eller konkursbo er kommet under offentlig skiftebehandling, kan fullmektigen likevel i kraft av fullmakten<br />
foreta de rettshandler, som er nødvendige for å beskytte vedkommende eller boet mot tap, inntil vergen eller bestyrelsen<br />
kan vareta deres tarv.<br />
5. I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard gjøres følgende endringer:<br />
§ 14 oppheves.<br />
§ 15 oppheves.
5. april. Lov nr. 12 <strong>2013</strong> 774 Norsk Lovtidend<br />
6. Lov 22. april 1927 nr. 3 om vergemål for umyndige oppheves.<br />
7. I lov 21. februar 1930 om skifte gjøres følgende endringer:<br />
§ 8 fjerde ledd skal lyde:<br />
Skifte av arvelodd som er tildelt en fraværende arving og forvaltes etter reglene i vergemålsloven, foretas av<br />
tingretten på det sted hvor arven først falt.<br />
§ 19 skal lyde:<br />
§ 19. Med hensyn til forvaltningen av boets eiendeler er retten bundet av loddeiernes beslutning forsåvidt de alle er<br />
enige og retten ikke finner at beslutningen strider mot fraværende arvingers eller mot kreditorenes tarv.<br />
§ 39 annet ledd første punktum skal lyde:<br />
Er det gitt utlegg til person under vergemål eller til noen hvis midler skal forvaltes som foreskrevet i § 19 i lov om<br />
forsvunne personer mv., og utlegget i verdi svarer til eller overstiger det beløp som er fastsatt i medhold av<br />
vergemålsloven § 49 første ledd, skal skifteforvalteren uoppholdelig sende utskrift av utloddingsprotokollen til<br />
fylkesmannen som forvaltningen av midlene hører under.<br />
§ 53 første ledd nr. 3 skal lyde:<br />
3. hvis noen av ektefellene er under atten år eller fratatt rettslig handleevne, med mindre vergen skriftlig samtykker<br />
i at boet skiftes privat,<br />
§ 61 annet ledd tredje punktum skal lyde:<br />
Retten skal påse at avgjørelsen ikke blir til skade for loddeier som er under vergemål, eller som er forhindra fra<br />
sjølv å gjøre sine ønsker gjeldende eller fra å være personlig til stede under skiftet.<br />
§ 65 annet ledd annet punktum skal lyde:<br />
Dersom det stilles fullgod sikkerhet, kan lodd til en person som er under 18 år eller fratatt rettslig handleevne, også<br />
i andre tilfeller legges ut ved en fordring på den som overtar eiendelen eller rettigheten.<br />
§ 79 skal lyde:<br />
§ 79. Er noen av loddeierne under 18 år, må vergen skriftlig samtykke i at boet blir skiftet privat. Det samme gjelder<br />
om noen av loddeierne er fratatt rettslig handleevne. Retten skal skriftlig varsle fylkesmannen om at boet skiftes privat.<br />
Person som nevnt i første og annet punktum representeres under skiftebehandlingen av vergen, og vergen har på dennes<br />
vegne de rettigheter som tilkommer en loddeier. Ved vergemål uten fratakelse av rettslig handleevne får vergen de<br />
samme rettighetene som nevnt i fjerde punktum hvis representasjon under skifte faller innenfor vergeoppdraget.<br />
Er alle loddeierne i en situasjon som nevnt i første ledd første og annet punktum, kan det skiftes privat hvis vergen<br />
overtar ansvaret for avdødes forpliktelser. Er det flere verger, hefter de fullt og solidarisk for gjelden. Regelen i første<br />
ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.<br />
§ 84 annet ledd skal lyde:<br />
Fylkesmannen og verge kan kreve offentlig skifte på vegne av en mindreårig loddeier eller loddeier som er fratatt<br />
rettslig handleevne. Fylkesmannen har rett til å kreve offentlig skifte selv om privat skifte er avsluttet, hvis<br />
fylkesmannen finner at størrelsen på arvelodd som tilkommer en person som nevnt i første punktum, ikke er<br />
tilfredsstillende.<br />
§ 87 skal lyde:<br />
§ 87. Boet skal skiftes offentlig hvis det er bestemt av arvelateren i gyldig testament, eller hvis arvelateren har<br />
bestemt at arv som tilfaller noen av arvingene, skal forvaltes etter reglene i vergemålsloven kapittel 7, og arven for den<br />
eller de arvinger det gjelder, antas å overstige grensen etter vergemålsloven § 49 første ledd første punktum.<br />
§ 98 annet ledd tredje punktum skal lyde:<br />
Hvis arvingene eller deres verger ikke vedtar denne oppgave, eller skifteforvalter på vegne av arving under<br />
vergemål finner særlig grunn til å dra oppgavens riktighet i tvil, kan de kreve nærmere opplysninger, og i fornødent<br />
fall registrering og takst.<br />
§ 123 skal lyde:<br />
§ 123. Med hensyn til vergemål under offentlig skifte for arvinger som er forsvunnet etter arvefallet eller hvis<br />
oppholdssted ikke kjennes, får vergemålsloven kapittel 5 og § 34 tilsvarende anvendelse.<br />
8. I lov 17. februar 1939 nr. 1 om gjeldsbrev skal § 17 lyde:<br />
§ 17. Utgjevaren kann likeins gjera gjeldande at gjeldsbrevet er falskt eller forfalska, underskrive på hans vegner<br />
utan fullmakt eller ugildt på grunn av grov tvang (§ 28 i avtalelova), manglande rettsleg handleevne eller sinnssjukdom,
5. april. Lov nr. 12 <strong>2013</strong> 775 Norsk Lovtidend<br />
at gjeldsbrevet er sagt maktlaust, eller at kravet er bortfalle eller brigda etter reglane om deponering, forelding,<br />
preklusjon eller tvangsakkord.<br />
9. I lov 23. mars 1961 nr. 1 om forsvunne personer m.v. gjøres følgende endringer:<br />
§ 3 første ledd annet punktum skal lyde:<br />
Midlene forvaltes etter reglene i vergemålsloven.<br />
§ 13 første punktum skal lyde:<br />
Er det gått 10 år siden siste tidspunkt da en vet at den forsvunne var i live, uten at midler som forvaltes etter reglene<br />
i vergemålsloven eller av verge eller fullmektig, er skiftet, skal den som har forvaltningen, gi melding til tingretten,<br />
som da behandler midlene som om den forsvunne var død.<br />
10. I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres følgende endringer:<br />
§ 13 annet ledd tredje punktum skal lyde:<br />
Heller ikke kan det velges noen som er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne, eller som står i samarbeids-,<br />
underordnings- eller avhengighetsforhold til eller er gift med eller i rett opp- eller nedstigende linje eller i første<br />
sidelinje er beslektet eller besvogret med styremedlem, varamedlem til styret, revisor eller overordnet tjenestemann i<br />
sparebanken.<br />
§ 35 første ledd skal lyde:<br />
Den som er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne, eller hvis bo er under konkursbehandling,<br />
akkordforhandling eller privat administrasjon, kan ikke være revisor.<br />
11. I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker skal § 13 første ledd lyde:<br />
En forretningsbank skal ha en kontrollkomité med minst tre medlemmer og minst ett varamedlem med en<br />
funksjonstid på to år. Medlemmer og varamedlemmer velges av generalforsamlingen. Et medlem av komiteen skal<br />
tilfredsstille de krav som stilles til dommere etter lov av 13. august 1915 nr. 5 om domstolene § 54 annet ledd. Valget<br />
av dette medlem skal godkjennes av Finanstilsynet. Finanstilsynet kan dispensere fra bestemmelsene i de to foregående<br />
punktum. Kontrollkomiteen velger selv sin formann og nestformann hvis ikke vedtektene legger denne myndighet til<br />
generalforsamlingen. Medlem av komiteen som skal velges av generalforsamlingen, må fylle vilkårene for valg til<br />
representantskapet. Representantskapets formann og nestformann, styremedlem, varamedlem til styre, revisor eller<br />
tjenestemann i banken kan ikke velges til medlem eller varamedlem av kontrollkomiteen. Heller ikke kan det velges<br />
noen som er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne, eller som står i samarbeids-, underordnings- eller<br />
avhengighetsforhold til eller er gift med eller i rett opp- eller nedstigende linje eller i første sidelinje er beslektet eller<br />
besvogret med styremedlem, varamedlem til styret, revisor eller overordnet tjenestemann i banken. Heller ikke kan det<br />
velges noen som er gått konkurs, har åpnet gjeldsforhandling eller er under privat administrasjon. Inntrer forhold som<br />
gjør at vedkommende ikke lenger er valgbar, trer han ut av kontrollkomiteen. Istedenfor medlem som trer ut, velges<br />
ved første anledning nytt medlem for resten av hans valgperiode. For avdelinger med eget styre kan velges lokale<br />
kontrollkomiteer for stedlig kontroll under tilsyn av hovedkomiteen.<br />
12. I lov 9. juni 1961 nr. 1 om skytevåpen og ammunisjon mv. skal § 7 femte ledd lyde:<br />
Søknad fra mindreårig eller person som er fratatt rettslig handleevne, må være tiltrådt av verge.<br />
13. I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endringer:<br />
§ 9 tredje ledd skal lyde:<br />
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene<br />
skal behandles etter reglene i vergemålsloven kapittel 7 eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenkning.<br />
§ 25 tredje ledd annet punktum skal lyde:<br />
For en person under vergemål er vergen meldepliktig.<br />
14. I lov 5. juni 1970 nr. 35 om utlevering for å få iverksatt vedtak om frihetsinngrep truffet av myndighet i annet<br />
nordisk land skal § 5 fjerde ledd lyde:<br />
Dersom hensynet til den som kreves utlevert tilsier det, skal det oppnevnes verge.<br />
15. I lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. gjøres følgende endringer:<br />
§ 9 annet ledd tredje punktum skal lyde:<br />
For arving som er mindreårig eller fråteken rettsleg handleevne på det økonomiske området, må vergen og også<br />
fylkesmannen samtykkje etter første punktum, og fylkesmannen må i tilfelle også samtykkje i avtale med arvingane<br />
som nemnd i andre punktum.
5. april. Lov nr. 12 <strong>2013</strong> 776 Norsk Lovtidend<br />
§ 10 annet og tredje punktum skal lyde:<br />
Er den særskilde livsarvingen mindreårig eller fråteken rettsleg handleevne på det økonomiske området, må vergen<br />
samtykkje, og det krevst også samtykkje frå fylkesmannen. Fylkesmannen bør som regel berre samtykkje når<br />
fylkesmannen meiner det vil være til gagn også for den særskilde livsarvingen at attlevande ektemake får rett til uskifte.<br />
§ 13 annet og tredje ledd skal lyde:<br />
Ektemake som er fråteken rettsleg handleevne på det økonomiske området, har ikkje rett til uskifte. Så langt det er<br />
nødvendig for at ektemaken og heimeverande barn kan få forsvarleg underhald og halde heimen oppe, kan retten<br />
likevel med samtykke frå fylkesmannen gjere vedtak om at ektemaken skal ta over buet eller ein del av det uskift.<br />
Ein mindreårig ektemake har berre rett til uskifte når fylkesmannen samtykkjer.<br />
§ 15 første punktum skal lyde:<br />
Er ein arving under verjemål og attlevande ektemake verja hans, skal retten syte for at det blir oppnemnt setteverje.<br />
§ 16 annet ledd skal lyde:<br />
Er attlevande ektemake eller nokon av arvingane under verjemål, skal retten sende fylkesmannen på staden der<br />
personen under verjemål bur, slik oppgåve, status eller registrering og verdsetjing som er nemnd i § 14.<br />
§ 21 første ledd annet punktum skal lyde:<br />
For arvingar som er mindreårige eller fråtekne rettsleg handleevne på det økonomiske området, må vergen og også<br />
fylkesmannen samtykkje.<br />
§ 22 første ledd annet punktum skal lyde:<br />
Trengst det for rett til uskifte samtykke frå arvingane, tar desse likevel arv utan omsyn til om dei lever på den tid<br />
som er nemnd.<br />
§ 23 annet ledd skal lyde:<br />
Det same gjeld når attlevande ektemake er fråteken rettsleg handleevne på det økonomiske området, likevel slik at<br />
føresegna i § 13 andre ledd andre punktum gjeld tilsvarande.<br />
§ 24 tredje og fjerde ledd skal lyde:<br />
Har attlevande ektemake overtatt buet uskift med førstavdødes særskilde livsarvingar og desse var mindreårige<br />
eller fråtekne rettsleg handleevne på det økonomiske området, kan desse krevje skifte for seg sjølve når dei er blitt<br />
myndige. Døyr ein slik livsarving, plikter ektemaken å skifte med livsarvingane hans dersom dei ikkje samtykkjer i at<br />
uskiftet held fram. § 10 andre og tredje punktum gjeld tilsvarande. Om ein særskilt livsarving kan krevje arveoppgjer<br />
etter desse føresegnene, fører ikkje det til at attlevande ektemake mister retten til å sitje i uskifte med resten av buet.<br />
Er ektemaken eller arvingen mindreårig eller fråteken rettsleg handleevne på det økonomiske området, er det verja<br />
som med samtykke frå fylkesmannen reiser krav om skifte.<br />
§ 32 annet ledd første punktum skal lyde:<br />
Etter slikt testament skal arven heilt eller delvis styrast etter reglane i vergemålsloven kapittel 7, eller på annan<br />
måte som gir god nok trygd og avkasting.<br />
§ 32 annet ledd femte punktum skal lyde:<br />
Dersom arven skal styrast etter reglane i vergemålsloven kapittel 7, kan det fastsetjast at tillitsmann ikkje skal<br />
oppnemnas.<br />
§ 45 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.<br />
§ 48 tredje ledd skal lyde:<br />
Er det vedteke verjemål for testator, bør erklæring frå lege om tilstanden til testator leggjast ved testamentet.<br />
§ 56 annet ledd annet punktum skal lyde:<br />
Vil nokon som er under verjemål gjere arvepakt, krevst dessutan samtykke frå fylkesmannen i den mon arvepakta<br />
gjeld midlar som personen ikkje rår over sjølv.<br />
§ 74 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.<br />
16. I lov 14. juni 1974 nr. 39 om eksplosive varer skal § 25 fjerde ledd tredje punktum lyde:<br />
Søknad fra person som er fratatt rettslig handleevne, må være tiltrådt av verge.<br />
17. I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten gjøres følgende endringer:<br />
§ 20 a overskriften skal lyde:<br />
§ 20 a. Frist og formkrav mv.
5. april. Lov nr. 12 <strong>2013</strong> 777 Norsk Lovtidend<br />
§ 20 a tredje ledd skal lyde:<br />
Er det mindreårige eller personar som heilt eller delvis manglar rettsleg handleevne mellom dei som det er aktuelt<br />
å gi eit slikt tilbod, skal tilbodet også sendast fylkesmannen.<br />
§ 74 annet ledd skal lyde:<br />
Føresegna i første stykket gjeld tilsvarande dersom saksøkjaren misser si rettslege handleevne før løysingssaka er<br />
sluttførd, og fylkesmannen fråfell saka på hans vegner.<br />
18. I lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd skal § 4 tredje ledd lyde:<br />
Er kvinnen uten verge i tilfelle som nevnt i første ledd tredje punktum eller annet ledd, skal fylkesmannen etter<br />
begjæring fra hennes lege eller nemnda (jfr. § 7) oppnevne verge.<br />
19. I lov 3. juni 1977 nr. 57 om sterilisering skal § 4 fjerde ledd lyde:<br />
Er en person uten verge i tilfelle som nevnt i annet eller tredje ledd, skal fylkesmannen etter begjæring fra<br />
vedkommende lege eller nemnda (jfr. § 6 annet ledd) eller rådet (jfr. § 6 første ledd), oppnevne verge.<br />
20. I lov 10. juni 1977 nr. 71 om anerkjennelse og fullbyrding av nordiske dommer på privatrettens område skal § 7<br />
nr. 1 bokstav a lyde:<br />
a) avgjørelse eller forlik om oppheving av formuesfellesskapet, separasjon, skilsmisse, omstøting av ekteskap,<br />
stiftelse eller oppheving av adopsjonsforhold, hel eller delvis fratakelse av rettslig handleevne eller endring av<br />
vedtak om dette, eller om deling av formue eller erstatning i forbindelse med separasjon, skilsmisse eller<br />
omstøting av ekteskap, for så vidt gjelder fullbyrding får loven dog anvendelse på avgjørelse som har bindende<br />
virkning her i landet etter artikkel 22 i konvensjon 6 februar 1931 mellom Danmark, Finland, Island, Norge og<br />
Sverige angående internasjonal-privatrettslige bestemmelser om ekteskap, adopsjon og vergemål,<br />
21. I lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer skal § 12 nr. 1 bokstav a lyde:<br />
a) person under vergemål mot verge, eller<br />
22. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning skal § 4–5 nr. 2 lyde:<br />
2. For skattyter som er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne, skal selvangivelse m.v. leveres av vergen. Dette<br />
gjelder ikke barn som har nådd den alder da det etter skatteloven anses som selvstendig skattyter og leverer<br />
selvangivelse selv.<br />
23. I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp skal § 16 første ledd lyde:<br />
Fri sakførsel innvilges uten behovsprøving i saker som nevnt i § 11 første ledd nr. 4, 5 og 7, samt i følgende tilfeller:<br />
1. for den vernepliktige i militærnektersaker etter lov 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av<br />
overbevisningsgrunner,<br />
2. for den et tvangstiltak retter seg mot i saker om overprøving av administrative tvangsvedtak i helse- og<br />
sosialsektoren etter tvisteloven kapittel 36,<br />
3. for den private part i saker hvor søksmål er anbefalt av Stortingets ombudsmann for forvaltningen,<br />
4. for utlending i tilfeller som nevnt i utlendingsloven § 92 tredje ledd annet punktum og fjerde ledd eller for den<br />
som har rett til fri sakførsel etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd annet punktum,<br />
5. til den som er begjært fratatt rettslig handleevne, eller som begjærer et vedtak om fratakelse av rettslig<br />
handleevne opphevet etter vergemålsloven,<br />
6. til den det oppnevnes advokat for i medhold av barneloven § 61 første ledd nr. 5.<br />
24. I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre gjøres følgende endringer:<br />
§ 6 annet punktum skal lyde:<br />
Er barnet mindreårig, vert saka reist av oppnemnd verje.<br />
§ 29 c skal lyde:<br />
§ 29 c. Stillinga til verja<br />
Verja kan ikkje reise slektskapssak for ein person under verjemål som har fylt 15 år, utan samtykke frå personen<br />
med mindre personen ikkje er i stand til å forstå kva eit samtykke fører med seg.<br />
§ 33 skal lyde:<br />
§ 33. Barnet sin sjølvråderett<br />
Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det fyller 18 år.
5. april. Lov nr. 12 <strong>2013</strong> 778 Norsk Lovtidend<br />
25. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:<br />
§ 83 skal lyde:<br />
§ 83. Er siktede under 18 år, har også hans verge partsrettigheter. Dersom vergen ikke kan eller vil vareta siktedes<br />
tarv i saken, skal fylkesmannen oppnevne en midlertidig verge som har partsrettigheter i stedet for den opprinnelige<br />
vergen.<br />
§ 84 annet ledd fjerde punktum skal lyde:<br />
Har han ikke verge, skal det oppnevnes verge.<br />
I kapittel 8 skal ny § 93 g lyde:<br />
§ 93 g. Rettigheter som etter loven her tilkommer fornærmede og etterlatte, utøves av vergen når den fornærmede<br />
eller etterlatte er under 18 år, med mindre noe annet følger av lov. Er vergene uenige seg imellom om utøvelsen av<br />
rettighetene, skal det oppnevnes en setteverge.<br />
En mindreårig som har fylt 15 år, kan på ethvert tidspunkt i saken selv utøve rettighetene som fornærmet eller<br />
etterlatt, med mindre den mindreårige er i en tilstand som beskrevet i vergemålsloven § 20.<br />
Rettigheter som nevnt i første ledd utøves av vergen når den fornærmede eller etterlatte fullt ut er fratatt den rettslige<br />
handleevnen. Det samme gjelder en fornærmet eller etterlatt som delvis er fratatt den rettslige handleevnen når<br />
fratakelsen av handleevnen må anses å omfatte det å utøve prosessuelle rettigheter.<br />
§ 409 tredje ledd skal lyde:<br />
Er fornærmede under 18 år, helt eller delvis fratatt den rettslige handleevnen, antas å være i en tilstand som nevnt<br />
i straffeloven § 44, eller er han død, gjelder reglene i straffeloven § 78.<br />
26. I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr skal § 10 første ledd nr. 7 lyde:<br />
7. sak om fratakelse av den rettslige handleevnen etter vergemålsloven,<br />
27. I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett gjøres følgende endringer:<br />
§ 3–4 første ledd første punktum skal lyde:<br />
Når en overdrager tar forbehold som nevnt i § 3–1 eller § 3–2, skal han oppnevne en bank, en advokat eller etter<br />
nærmere regler fylkesmannen som tillitsmann.<br />
§ 3–4 tredje ledd skal lyde:<br />
Kongen kan gi nærmere regler om fylkesmannens adgang og plikt til å være tillitsmann og om tillitsmannens<br />
forvaltning av beslagsfrie midler, derunder om den godtgjøring som tillitsmannen har krav på.<br />
§ 3–7 annet ledd annet punktum skal lyde:<br />
Slikt samtykke gis av fylkesmannen dersom fylkesmannen er tillitsmann, og ellers av Stiftelsestilsynet.<br />
§ 3–8 annet ledd skal lyde:<br />
Forvaltningsloven gjelder likevel for fylkesmannen som tillitsmann. For vedtak truffet av fylkesmannen er<br />
Stiftelsestilsynet klageinstans.<br />
28. I lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon gjøres følgende endringer:<br />
§ 4 skal lyde:<br />
§ 4. Personer som er fratatt rettslig handleevne på det personlige området, kan bare adoptere med samtykke fra sin<br />
verge.<br />
§ 8 skal lyde:<br />
§ 8 Personer som er fratatt rettslig handleevne på det personlige området, kan ikke adopteres uten samtykke fra<br />
vergen.<br />
29. I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner skal § 1–3 første ledd nr. 2 lyde:<br />
2. fylkesmannen ved forvaltning av finansielle eiendeler etter vergemålsloven og stiftelser som ikke har til formål<br />
å drive næringsvirksomhet<br />
30. I lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler gjøres følgende endringer:<br />
§ 17–1 femte ledd tredje punktum skal lyde:<br />
Tilsvarende gjelder dersom forsikringstakeren blir fratatt rettslig handleevne, jf. vergemålsloven § 77 første ledd<br />
bokstav b.
5. april. Lov nr. 12 <strong>2013</strong> 779 Norsk Lovtidend<br />
§ 17–6 annet punktum skal lyde:<br />
Dette gjelder likevel ikke dersom ugyldigheten skyldes falsk, forfalskning, sinnssykdom, grov tvang som nevnt i<br />
avtaleloven § 28, mindreårighet eller vergemål med fratakelse av rettslig handleevne.<br />
31. I lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd gjøres følgende endringer:<br />
§ 12 annet ledd annet punktum skal lyde:<br />
Dersom vergen ikke kan eller vil vareta partens tarv i saken, skal fylkesmannen oppnevne en midlertidig verge som<br />
skal opptre i stedet for den opprinnelige vergen under konfliktrådsbehandlingen.<br />
§ 13 tredje ledd skal lyde:<br />
Er en part mindreårig, eller er en part satt under vergemål og mangler rettslig handleevne til å inngå slik avtale, må<br />
avtalen godkjennes av vergen.<br />
32. I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende endringer:<br />
§ 2 skal lyde:<br />
§ 2. Adgangen til å inngå ekteskap for personer som er satt under vergemål<br />
Den som er satt under vergemål, må ha samtykke fra vergen for å inngå ekteskap dersom det faller innenfor vergens<br />
oppdrag å gi slikt samtykke. Nekter vergen, kan fylkesmannen likevel gi tillatelse hvis det ikke er rimelig grunn for<br />
nektelsen.<br />
§ 7 bokstav c skal lyde:<br />
c. Er noen av brudefolkene satt under vergemål og det faller innenfor vergens oppdrag å samtykke til ekteskap,<br />
skal det godtgjøres at det er gitt samtykke eller tillatelse til ekteskapet etter § 2 første punktum, jf. andre punktum.<br />
§ 8 fjerde ledd skal lyde:<br />
Erklæring som nevnt i første ledd kan ikke gis av noen som er under 18 år eller fratatt rettslig handleevne, hvis ikke<br />
vergen har gitt samtykke til privat skifte etter skifteloven § 53 første ledd nr. 3 eller § 79.<br />
§ 16 sjette ledd tredje punktum oppheves.<br />
§ 27 annet ledd bokstav c skal lyde:<br />
c. når sak om separasjon eller skilsmisse blir reist av vergen etter § 28.<br />
§ 28 skal lyde:<br />
§ 28. Partsrettigheter for ektefelle under vergemål mv.<br />
Sak for fylkesmannen om separasjon eller skilsmisse og ekteskapssak for domstolene reises av eller mot en<br />
ektefelle personlig også når han eller hun er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne etter vergemålsloven § 22. Når<br />
sak er reist, kan vergen opptre til støtte for denne ektefellen. Vergen skal varsles om saken av fylkesmannen. Er sak<br />
reist for domstolene, skal stevning også forkynnes for vergen.<br />
En verge kan fremme sak på vegne av en ektefelle som mangler rettslig handleevne, dersom det er påtrengende<br />
nødvendig av hensyn til denne ektefellen. Disse sakene behandles i alle tilfeller av domstolene, som også avgjør om<br />
det er grunnlag for saksanlegget.<br />
Dersom en ektefelle er satt under vergemål uten å være fratatt rettslig handleevne, og det faller innenfor vergens<br />
oppdrag å opptre i eller fremme sak om separasjon eller skilsmisse eller ekteskapssak, gjelder reglene i første og annet<br />
ledd tilsvarende for vergen.<br />
§ 47 skal lyde:<br />
§ 47. Personer med manglende rettslig handleevne<br />
En ektefelle som er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må ha samtykke av<br />
verge for å inngå avtaler i samsvar med reglene i §§ 42 til 46. Det samme gjelder en ektefelle som er satt under vergemål<br />
uten å være fratatt rettslig handleevne, dersom det faller innenfor vergens oppdrag å gi slikt samtykke.<br />
§ 54 første ledd femte punktum skal lyde:<br />
Kreves det for en ektefelle samtykke av verge, må dette samtykket gis på samme måte.<br />
§ 57 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde:<br />
Dersom ektefellen er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne på det økonomiske området, må vergen samtykke.<br />
33. I lov 19. juni 1992 nr. 59 om bygdeallmenninger skal § 4–2 tredje og fjerde ledd lyde:<br />
For person som er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne, utøves stemmeretten av vergen.<br />
Ingen kan avgi mer enn to stemmer. I tilfelle hvor både vergen og person som nevnt i tredje ledd har stemmerett,<br />
kan likevel vergen stemme både for seg selv og personen han eller hun er verge for.
5. april. Lov nr. 12 <strong>2013</strong> 780 Norsk Lovtidend<br />
34. I lov 19. juni 1992 nr. 60 om skogsdrift m.v. i statsallmenningene skal § 3–2 tredje og fjerde ledd lyde:<br />
For person som er mindreårig eller fratatt rettslig handleevne, utøves stemmeretten av vergen.<br />
Ingen kan avgi mer enn to stemmer. I tilfelle hvor både vergen og person som nevnt i tredje ledd har stemmerett,<br />
kan likevel vergen stemme både for seg selv og personen han eller hun er verge for.<br />
35. I lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere skal § 4 første ledd nr. 5 lyde:<br />
5. ikke være mindreårig eller fratatt rettslig handleevne etter vergemålsloven,<br />
36. I lov 22. desember 1995 nr. 85 om europeiske økonomiske foretaksgrupper ved gjennomføring av EØS-avtalens<br />
vedlegg XXII nr. 10 (rådsforordning (EØF) nr. 2137/85) skal § 3 lyde:<br />
§ 3 Ingen kan være forretningsfører i en foretaksgruppe når vedkommende er mindreårig eller fratatt rettslig<br />
handleevne, eller det inntrer slik hindring for vedkommende som nevnt i konkursloven § 142.<br />
37. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:<br />
§ 22–4 første ledd skal lyde:<br />
For den som er innlagt i en helseinstitusjon for langtidspasienter, og som ikke er i stand til å disponere ytelsen selv,<br />
skal ytelsen utbetales til institusjonen. Helseinstitusjonen skal forvalte midlene til beste for den som har rett til ytelsen.<br />
Reglene i vergemålsloven får ikke anvendelse på midler som institusjonen forvalter. Fylkesmannen skal ha kopi av<br />
vedtak etter første punktum. Hvis fylkesmannen treffer vedtak om vergemål for personen etter reglene i<br />
vergemålsloven, kan fylkesmannen beslutte at midlene i stedet skal forvaltes av vergen. Er personen allerede under<br />
vergemål, må vergen samtykke til vedtak som nevnt i første punktum hvis forvaltning av midlene hører under vergens<br />
mandat.<br />
I § 22–6 skal overskriften lyde:<br />
§ 22–6. Utbetaling til Nav-kontor o.a.<br />
§ 22–6 nytt tredje ledd skal lyde:<br />
Reglene i vergemålsloven får ikke anvendelse på ytelser det er truffet vedtak om etter første ledd. Fylkesmannen<br />
skal ha kopi av vedtaket. Hvis fylkesmannen treffer vedtak om vergemål for personen etter reglene i vergemålsloven,<br />
kan fylkesmannen beslutte at ytelsen i stedet skal forvaltes av vergen. Er personen allerede under vergemål, må vergen<br />
samtykke til vedtak som nevnt i første ledd hvis forvaltning av ytelsen hører under vergens mandat.<br />
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.<br />
38. I lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner skal § 38 annet ledd tredje punktum lyde:<br />
Bare myndige personer kan være styremedlemmer.<br />
39. I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper skal § 6–8 første ledd annet punktum lyde:<br />
Det samme gjelder hvis et styremedlem blir fratatt rettslig handleevne eller blir satt i konkurskarantene etter<br />
konkursloven §§ 142 og 143.<br />
40. I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper skal § 6–8 første ledd annet punktum lyde:<br />
Det samme gjelder hvis et styremedlem blir fratatt rettslig handleevne eller blir satt i konkurskarantene etter<br />
konkursloven §§ 142 og 143.<br />
41. I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass skal § 4 lyde:<br />
§ 4. Pass til mindreårige og personer som er fratatt rettslig handleevne<br />
Til barn under 18 år utstedes ikke pass uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Har foreldrene<br />
felles foreldreansvar, må begge samtykke. Pass kan likevel utstedes til barn med bare den ene av foreldrenes samtykke<br />
i tilfelle der vedkommende i henhold til barneloven har anledning til å ta med barnet ut av landet uten den annens<br />
samtykke. Dersom barneverntjenesten har overtatt omsorgen for barnet etter barnevernloven § 4–8 eller § 4–12, skal<br />
samtykke kun innhentes fra barneverntjenesten.<br />
Til person som er fratatt rettslig handleevne, utstedes ikke pass uten samtykke fra vergen.<br />
Pass kan i særlige tilfeller utstedes til person som nevnt i første og annet ledd uten samtykke dersom det er åpenbart<br />
ubetenkelig.<br />
42. I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag skal § 25 lyde:<br />
§ 25. Kontohaver under vergemål<br />
(1) En mindreårig som har fylt 15 år, kan inngå avtale om innskuddskonto for midler han eller hun har rett til å<br />
disponere over, jf. vergemålsloven § 12. Den mindreårige kan selv disponere over en slik konto, med mindre
5. april. Lov nr. 12 <strong>2013</strong> 781 Norsk Lovtidend<br />
institusjonen har fått melding fra fylkesmannen om at den mindreårige er fratatt rådigheten over midlene etter<br />
vergemålsloven § 12 tredje ledd.<br />
(2) Midler som etter vergemålsloven eller vedtak om vergemål bare kan disponeres av vergen eller fylkesmannen,<br />
skal ikke settes inn på konto som personen under vergemål har rett til å disponere over på egen hånd.<br />
(3) En verge kan inngå avtale om konto i den mindreåriges navn uten den andre vergens samtykke. Ved<br />
avtaleinngåelsen skal vergen opplyse om det finnes andre verger for den mindreårige. Dersom det finnes flere verger,<br />
skal institusjonen informere den andre vergen om opprettelsen av kontoen.<br />
(4) Har en kontohaver under vergemål flere verger, disponerer de kontoen i fellesskap med mindre de skriftlig<br />
har gitt melding om noe annet, fylkesmannen har besluttet at en av vergene skal disponere kontoen, jf. vergemålsloven<br />
§ 18 fjerde ledd, eller en gaveyter eller arvelater har besluttet at arven eller gaven skal forvaltes på en bestemt måte,<br />
jf. vergemålsloven § 95.<br />
(5) Opplysninger som institusjonen etter loven her skal meddele kontohaveren, skal gis verge med mindre<br />
opplysningene gjelder midler personen under vergemål har rett til å disponere over på egen hånd. Kongen kan i forskrift<br />
fastsette at de samme opplysningene også skal gis fylkesmannen, eller at fylkesmannen skal gis en kontoutskrift for<br />
disse kontoene ved årets slutt.<br />
43. I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter gjøres følgende endringer:<br />
§ 1–3 bokstav b annet punktum skal lyde:<br />
Dersom pasienten er ute av stand til å oppgi pårørende, skal nærmeste pårørende være den som i størst utstrekning<br />
har varig og løpende kontakt med pasienten, likevel slik at det tas utgangspunkt i følgende rekkefølge: ektefelle,<br />
registrert partner, personer som lever i ekteskapslignende eller partnerskapslignende samboerskap med pasienten, barn<br />
over 18 år, foreldre eller andre med foreldreansvaret, søsken over 18 år, besteforeldre, andre familiemedlemmer som<br />
står pasienten nær, verge eller fremtidsfullmektig med kompetanse på det personlige området.<br />
§ 4–3 første ledd skal lyde:<br />
Rett til å samtykke til helsehjelp har:<br />
a) personer over 18 år, med mindre annet følger av § 4–7 eller annen særlig lovbestemmelse, og<br />
b) personer mellom 16 og 18 år, med mindre annet følger av særlig lovbestemmelse eller av tiltakets art.<br />
§ 4–6 overskriften skal lyde:<br />
§ 4–6. Om pasienter over 18 år som ikke har samtykkekompetanse<br />
§ 4–6 første ledd skal lyde:<br />
Dersom en pasient over 18 år ikke har samtykkekompetanse etter § 4–3 annet ledd, kan den som yter helsehjelp, ta<br />
avgjørelse om helsehjelp som er av lite inngripende karakter med hensyn til omfang og varighet.<br />
§ 4–7 skal lyde:<br />
§ 4–7. Om pasienter som er fratatt rettslig handleevne på det personlige området<br />
Pasient som er fratatt rettslig handleevne på det personlige området etter vergemålsloven § 22 tredje ledd, skal i så<br />
stor utstrekning som mulig selv samtykke til helsehjelp. Dersom dette ikke er mulig, kan vergen samtykke på vegne<br />
av pasienten.<br />
§ 4–9 tredje ledd skal lyde:<br />
Helsepersonell må forsikre seg om at pasient som nevnt i første og annet ledd er over 18 år og ikke er fratatt rettslig<br />
handleevne på det personlige området, og at vedkommende er gitt tilfredsstillende informasjon og har forstått<br />
konsekvensene for egen helse ved behandlingsnektelsen.<br />
44. I lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt og angrerett mv. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted<br />
skal § 7 a tredje ledd annet punktum lyde:<br />
Det skal tas særskilt hensyn til behovet for beskyttelse av personer uten rettslig handleevne, som for eksempel<br />
mindreårige.<br />
45. I lov 15. juni 2001 nr. 59 om stiftelser gjøres følgende endringer:<br />
§ 21 annet ledd bokstav a skal lyde:<br />
a) eiendeler som etter vedtektene eller styrets beslutning forvaltes av fylkesmannen etter vergemålsloven § 97, og<br />
§ 27 første ledd annet punktum skal lyde:<br />
Det samme gjelder mindreårige, personer som er fratatt rettslig handleevne, og personer det har inntrådt slik<br />
hindring for som nevnt i konkursloven § 142.
5. april. Lov nr. 12 <strong>2013</strong> 782 Norsk Lovtidend<br />
46. I lov 5. juli 2002 nr. 64 om registrering av finansielle instrumenter skal § 8–2 nr. 3 første punktum lyde:<br />
Tingretten og namsmannen har rett til å få opplyst hvilke registrerte finansielle instrumenter som tilhører en<br />
saksøkt, en skyldner eller en person som er fratatt rettslig handleevne, og om det er øvrige begrensede rettigheter i<br />
disse.<br />
47. I lov 6. juni 2003 nr. 38 om bustadbyggjelag skal § 6–7 første ledd annet punktum lyde:<br />
Det same gjeld dersom ein styremedlem blir fråteken rettsleg handleevne eller blir sett i konkurskarantene etter<br />
konkursloven §§ 142 og 143.<br />
48. I lov 27. juni 2003 nr. 64 om alternativ behandling av sykdom mv. skal § 7 tredje ledd første punktum lyde:<br />
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke dersom behandlingen skjer i samarbeid eller samforståelse med pasientens<br />
lege, og pasienten har samtykkekompetanse etter pasient- og brukerrettighetsloven § 4–3 første og andre ledd.<br />
49. I lov 5. desember 2003 nr. 100 om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. gjøres følgende endringer:<br />
§ 2–5 annet ledd tredje punktum skal lyde:<br />
Bare personer over 18 år som ikke er fratatt rettslig handleevne på det personlige området, kan gi slikt samtykke.<br />
§ 2–9 første ledd første punktum skal lyde:<br />
En sædgiver skal være over 18 år og ikke fratatt rettslig handleevne på det personlige området.<br />
50. I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff skal § 261 første ledd lyde:<br />
Den som alvorlig eller gjentatte ganger unndrar en mindreårig eller holder denne unndratt fra noen som i henhold<br />
til lov, avtale eller rettsavgjørelse skal ha den mindreårige boende fast hos seg, eller som urettmessig unndrar den<br />
mindreårige fra noen som har omsorgen etter barnevernloven, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år. På samme måte<br />
straffes den som tar en mindreårig ut av landet eller holder tilbake en mindreårig i utlandet og ved det ulovlig unndrar<br />
den mindreårige fra noen som i henhold til lov, avtale eller rettsavgjørelse har foreldreansvar eller som har omsorgen<br />
etter barnevernloven.<br />
51. I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister gjøres følgende endringer:<br />
§ 2–2 tredje og fjerde ledd skal lyde:<br />
(3) Mindreårige er bare prosessdyktige når det følger av særlig lovbestemmelse. Personer som er fratatt rettslig<br />
handleevne etter vergemålsloven § 22, er bare prosessdyktige hvis saken gjelder eiendeler, disposisjoner eller forhold<br />
utenfor området for fratakelsen av handleevnen, med mindre noe annet følger av særlig lovbestemmelse.<br />
(4) En person som på grunn av sin psykiske helsetilstand ikke er i stand til å vareta sine egne interesser under<br />
saken, er ikke prosessdyktig. Har ikke personen verge, skal retten sørge for at det oppnevnes verge.<br />
§ 2–3 annet ledd skal lyde:<br />
(2) For personer som mangler prosessdyktighet etter § 2–2 fjerde ledd, er vergen stedfortreder.<br />
§ 2–4 skal lyde:<br />
§ 2–4. Stedfortreder for mindreårige og personer som er fratatt rettslig handleevne mv.<br />
(1) For personer som mangler prosessdyktighet etter § 2–2 tredje ledd, er vergen stedfortreder. Er en mindreårigs<br />
foreldre verge i fellesskap, får vergemålsloven § 18 anvendelse.<br />
(2) En mindreårig over 15 år skal varsles til rettsmøtene. Retten skal opplyse om at den mindreårige har rett, men<br />
ikke plikt, til å være til stede i rettsmøtet. Den mindreårige skal meddeles prosesskriv samtidig med vergen, hvis ikke<br />
den mindreårige selv har erklært at det er unødvendig. For mindreåriges rett til innsyn i dokumenter gjelder § 14–1<br />
første ledd.<br />
(3) Gjelder søksmålet midler som forvaltes av fylkesmannen etter vergemålsloven kapittel 7, skal stevningen<br />
forkynnes også for fylkesmannen. Fylkesmannen har rett til å tre inn i saken dersom personen mangler prosessdyktighet<br />
etter § 2–2 tredje ledd. Fylkesmannens prosesshandlinger kommer i så fall personen til gode selv om de strider mot<br />
personens egne prosesshandlinger.<br />
52. I lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift skal § 10 tredje ledd annet punktum lyde:<br />
Mindreårige barn hvis foreldre ikke lever sammen, har likevel adgang til å eie rein i siidaandel både hos fars slekt<br />
og hos mors slekt.<br />
53. I lov 29. juni 2007 nr. 81 om samvirkeforetak gjøres følgende endringer:<br />
§ 8 annet ledd annet punktum oppheves.
5. april. Lov nr. 12 <strong>2013</strong> 783 Norsk Lovtidend<br />
§ 72 første ledd annet punktum skal lyde:<br />
Det same gjeld dersom ein styremedlem blir fråteken rettsleg handleevne eller blir sett i konkurskarantene etter<br />
konkursloven §§ 142 og 143.<br />
54. I lov 20. juni 2008 nr. 44 om medisinsk og helsefaglig forskning gjøres følgende endringer:<br />
§ 17 første ledd skal lyde:<br />
Rett til å samtykke til deltakelse i medisinsk og helsefaglig forskning har:<br />
a) personer over 18 år, med mindre annet følger av sjette ledd, og<br />
b) personer mellom 16 og 18 år, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser eller av tiltakets art.<br />
§ 17 sjette ledd skal lyde:<br />
For personer som er fratatt rettslig handleevne på det personlige området, gjelder pasient- og brukerrettighetsloven<br />
§ 4–7 tilsvarende.<br />
55. I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. gjøres følgende endringer:<br />
§ 9–3 annet og tredje ledd skal lyde:<br />
Brukeren, pasienten, pårørende og verge skal høres før det treffes vedtak om bruk av tvang og makt etter reglene i<br />
kapitlet her og gis informasjon om adgangen til å uttale seg i saker som skal overprøves, klageadgang og adgangen til<br />
å bringe vedtaket inn for tilsynsmyndighet og tingretten.<br />
Dersom verge ikke allerede er oppnevnt der kommunen anser det aktuelt å fatte vedtak om bruk av tvang og makt<br />
etter reglene i kapitlet her, skal verge oppnevnes. Kommunen skal begjære oppnevning av verge dersom ikke<br />
oppnevning er begjært av andre som kan fremsette slik begjæring, jf. vergemålsloven § 56. Opplysninger om personlige<br />
forhold som vergen mottar, kan bare gis videre dersom det er nødvendig for å utføre vergeoppdraget.<br />
§ 9–7 første ledd fjerde punktum skal lyde:<br />
Det skal straks sendes melding om beslutningen til den faglig ansvarlige for tjenesten, Fylkesmannen, verge og<br />
pårørende, eller på den måten Fylkesmannen beslutter.<br />
§ 9–7 fjerde ledd annet punktum skal lyde:<br />
Vedtaket skal samtidig sendes spesialisthelsetjenesten, verge og pårørende som kan avgi uttalelse til<br />
Fylkesmannen.<br />
§ 9–8 annet ledd skal lyde:<br />
Fylkesmannen skal gi vergen og pårørende opplysning om klageadgangen etter § 9–11 andre ledd.<br />
§ 9–11 første ledd første punktum skal lyde:<br />
Beslutning etter § 9–5 tredje ledd bokstav a kan påklages av brukeren eller pasienten, verge og pårørende til<br />
Fylkesmannen.<br />
§ 9–11 annet ledd første punktum skal lyde:<br />
Vedtak etter § 9–5 tredje ledd bokstavene b og c som er overprøvd av Fylkesmannen etter § 9–8, kan påklages av<br />
brukeren eller pasienten, vergen og pårørende, til fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker.<br />
§ 9–12 annet ledd tredje punktum skal lyde:<br />
Søksmål kan også reises av pårørende eller verge.<br />
56. I lov 20. januar 2012 nr. 6 om endringer i straffeloven, straffeprosessloven, straffegjennomføringsloven,<br />
konfliktrådsloven m.fl. (barn og straff) skal endringen i loven del V av § 18 tredje ledd i lov 15. mars 1991 nr. 3 om<br />
megling i konfliktråd lyde:<br />
Under ungdomsstormøtet skal domfelte, domfeltes verger, samt representanter fra kriminalomsorgen og politiet<br />
være til stede. Dersom vergene ikke kan eller vil være til stede, skal fylkesmannen oppnevne en midlertidig verge som<br />
kan opptre i stedet for den opprinnelige vergen under ungdomsstormøtet. Fornærmede og fornærmedes verger har rett<br />
til å være til stede. Forsvarer og bistandsadvokat som er oppnevnt etter straffeprosessloven § 100 annet ledd og § 107<br />
a første ledd bokstav d, kan være til stede.<br />
II<br />
I lov 4. juli 2003 nr. 74 om hundehold gjøres følgende endringer:<br />
§ 1 tredje ledd skal lyde:<br />
For hundeholdet gjelder også bestemmelser i annen lovgivning, bl.a. de alminnelige reglene i lov om dyrevelferd<br />
og i granneloven, og dessuten særskilte regler om hundehold eller dyrehold f.eks. i husleieloven.<br />
§ 10 fjerde ledd skal lyde:<br />
Opptak og behandling av løse hunder etter paragrafen her skal skje i samsvar med reglene i lov om dyrevelferd.
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong> 784 Norsk Lovtidend<br />
§ 16 annet punktum skal lyde:<br />
Lov om dyrevelferd § 4, jf. § 12, om hjelp til dyret gjelder overfor den som har skadet dyret.<br />
§ 25 tredje ledd annet punktum skal lyde:<br />
Den skal foregå etter reglene i lov om dyrevelferd.<br />
Loven trer i kraft straks.<br />
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong><br />
III<br />
Lov om det frie varebytte i EØS (EØS-vareloven)<br />
Prop.17 L (2012–<strong>2013</strong>), Innst.178 L (2012–<strong>2013</strong>), Lovvedtak 36 (2012–<strong>2013</strong>). Stortingets første og andre gangs behandling hhv. 7. og 12. februar<br />
<strong>2013</strong>. Fremmet av Nærings- og handelsdepartementet. Jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 3b (forordning (EF) nr. 765/2008) og nr. 3f<br />
(forordning (EF) nr. 764/2008). Kunngjort 12. april <strong>2013</strong> kl. 15.30.<br />
Endring i følgende lov:<br />
Lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid.<br />
§ 1. Håndheving av tekniske regler på varer fra annen EØS-stat<br />
EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 3f (forordning (EF) nr. 764/2008) om fastsettelse av framgangsmåter for<br />
anvendelsen av visse nasjonale tekniske regler på varer som er lovlig markedsført i en annen EØS-stat, gjelder som<br />
lov med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.<br />
§ 2. Akkreditering og markedstilsyn<br />
EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 3b (forordning (EF) nr. 765/2008) om fastsettelse av krav til akkreditering og<br />
markedstilsyn for markedsføring av varer, gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1<br />
til avtalen og avtalen for øvrig.<br />
§ 3. Akkreditering<br />
Nasjonalt akkrediteringsorgan i Norge er Norsk akkreditering.<br />
Enkeltvedtak om akkreditering kan påklages til Norsk akkrediterings klageutvalg.<br />
Departementet kan gi forskrifter om utøvelse av akkrediteringsvirksomhet og om betaling for tjenester som utføres<br />
av Norsk akkreditering.<br />
§ 4. Virkeområde<br />
Loven gjelder ikke for Svalbard.<br />
§ 5. Ikrafttredelse m.m.<br />
Loven trer i kraft straks.<br />
I lov 26. januar 2007 nr. 4 om målenheter, måling og normaltid oppheves § 31 tredje ledd.<br />
Forordninger<br />
Forordning (EF) nr. 764/2008<br />
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 764/2008<br />
av 9. juli 2008<br />
om fastsettelse av framgangsmåter for anvendelsen av visse nasjonale tekniske forskrifter på produkter som er<br />
lovlig markedsført i en annen medlemsstat, og om oppheving av vedtak nr. 3052/95/EF<br />
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –<br />
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 37 og 95,<br />
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,<br />
under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité, 1<br />
etter samråd med Regionkomiteen,<br />
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 2 og<br />
ut fra følgende betraktninger:<br />
1) Det indre marked utgjør et område uten indre grenser, der fritt varebytte er sikret i henhold til traktaten, som<br />
forbyr tiltak som har tilsvarende virkning som kvantitative restriksjoner på import. Forbudet omfatter alle<br />
nasjonale tiltak som, direkte eller indirekte, faktisk eller potensielt, kan hindre varehandel innenfor Fellesskapet.<br />
2) Hindringer for det frie varebyttet mellom medlemsstatene kan være skapt ulovlig ved at medlemsstatenes<br />
vedkommende myndigheter, i mangel av harmonisert regelverk, anvender tekniske forskrifter med krav som<br />
disse produktene må oppfylle, som for eksempel regler for betegnelse, form, størrelse, vekt, sammensetning,<br />
presentasjon, merking og emballering, på produkter som er lovlig markedsført i andre medlemsstater.
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong> 785 Norsk Lovtidend<br />
Anvendelsen av slike regler på produkter som er lovlig markedsført i en annen medlemsstat, kan være i strid<br />
med traktatens artikkel 28 og 30, selv om de får anvendelse på alle produkter uten at det skilles mellom dem.<br />
3) Prinsippet om gjensidig anerkjennelse, som er utledet av rettspraksis ved De europeiske fellesskaps domstol, er<br />
et av midlene til å sikre fritt varebytte på det indre marked. Gjensidig anerkjennelse får anvendelse på produkter<br />
som ikke er underlagt Fellesskapets harmoniseringsregelverk, eller på sider ved produkter som faller utenfor<br />
virkeområdet for et slikt regelverk. I samsvar med nevnte prinsipp kan en medlemsstat ikke forby salg på sitt<br />
territorium av produkter som er lovlig markedsført i en annen medlemsstat, selv om de er produsert i samsvar<br />
med andre tekniske forskrifter enn dem som innenlandske produkter er underlagt. De eneste unntakene fra dette<br />
prinsippet er restriksjoner som er begrunnet med henvisning til traktatens artikkel 30, eller med andre tvingende<br />
allmenne hensyn, og som står i forhold til det mål som skal nås.<br />
4) Mange problemer gjenstår fortsatt med hensyn til medlemsstatenes riktige anvendelse av prinsippet om gjensidig<br />
anerkjennelse. Det er derfor nødvendig å fastsette framgangsmåter for å redusere muligheten for at tekniske<br />
forskrifter skaper ulovlige hindringer for fritt varebytte mellom medlemsstatene. Fraværet av slike<br />
framgangsmåter i medlemsstatene skaper ytterligere hindringer for det frie varebyttet, ettersom det ikke<br />
oppmuntrer foretak til å selge sine produkter, som er lovlig markedsført i en annen medlemsstat, på territoriet til<br />
den medlemsstaten som anvender slike tekniske forskrifter. Undersøkelser har vist at mange foretak, særlig små<br />
og mellomstore bedrifter (SMB), enten tilpasser sine produkter for å overholde medlemsstatenes tekniske<br />
forskrifter, eller lar være å markedsføre dem i disse medlemsstatene.<br />
5) Vedkommende myndigheter mangler også egnede framgangsmåter for anvendelse av sine tekniske forskrifter<br />
på bestemte produkter som er lovlig markedsført i en annen medlemsstat. Mangelen på slike framgangsmåter<br />
gjør det vanskelig for dem å vurdere produktenes samsvar i henhold til traktaten.<br />
6) I rådsresolusjon av 28. oktober 1999 om gjensidig anerkjennelse 3 ble det påpekt at markedsdeltakere og borgere<br />
ikke alltid fullt ut og på riktig måte benyttet seg av prinsippet om gjensidig anerkjennelse fordi de ikke var<br />
tilstrekkelig oppmerksomme på prinsippet og dets praktiske følger. I resolusjonen ble medlemsstatene<br />
oppfordret til å utvikle egnede tiltak for å gi markedsdeltakere og borgere en effektiv ramme for gjensidig<br />
anerkjennelse, blant annet ved effektivt å behandle anmodninger fra markedsdeltakere og borgere og svare raskt<br />
på slike anmodninger.<br />
7) Det europeiske råd understreket på sitt møte 8. og 9. mars 2007 betydningen av å sørge for en ny giv i det indre<br />
marked for varer ved å styrke gjensidig anerkjennelse og samtidig sikre et høyt nivå for sikkerhet og<br />
forbrukervern. Det europeiske råd understreket på sitt møte 21. og 22. juni 2007 at ytterligere styrking av de fire<br />
frihetene i det indre marked (fritt varebytte og fri bevegelighet for personer, tjenester og kapital) og en forbedring<br />
av det indre markeds virkemåte fortsatt er av største betydning for vekst, konkurranseevne og sysselsetting.<br />
8) For at det indre marked for varer skal virke på en tilfredsstillende måte, kreves tilstrekkelige og åpne<br />
framgangsmåter for å løse de problemene som følger av anvendelsen av en medlemsstats tekniske forskrifter på<br />
bestemte produkter som er lovlig markedsført i en annen medlemsstat.<br />
9) Denne forordning bør ikke være til hinder for ytterligere harmonisering av tekniske forskrifter, når det er<br />
hensiktsmessig, med sikte på å bedre det indre markeds virkemåte.<br />
10) Handelshindringer kan også være en følge av andre typer tiltak som faller inn under virkeområdet for traktatens<br />
artikkel 28 og 30. Slike tiltak kan for eksempel omfatte tekniske spesifikasjoner som er utarbeidet for<br />
framgangsmåter for offentlige innkjøp eller krav om å benytte offisielle språk i medlemsstatene. Slike tiltak bør<br />
imidlertid ikke utgjøre tekniske forskrifter i henhold til denne forordning og bør derfor ikke omfattes av dens<br />
virkeområde.<br />
11) Tekniske forskrifter i henhold til denne forordning blir noen ganger anvendt innenfor rammen av<br />
framgangsmåter for obligatorisk forhåndsgodkjenning, fastsatt i en medlemsstats lovgivning, der vedkommende<br />
myndighet i nevnte medlemsstat, før et produkt eller en produkttype kan bringes i omsetning i denne<br />
medlemsstaten eller i en del av den, etter søknad bør gi sin formelle godkjenning. At det finnes slike<br />
framgangsmåter vil i seg selv begrense det frie varebyttet. For å være berettiget etter det grunnleggende<br />
prinsippet om fritt varebytte i det indre marked, bør en framgangsmåte for obligatorisk forhåndsgodkjenning<br />
derfor forfølge et mål som er i offentlighetens interesse og anerkjent i fellesskapsretten, som ikke innebærer<br />
forskjellsbehandling og står i forhold til målet; det vil si at den bør være egnet til å sikre at det mål som forfølges,<br />
blir nådd, men ikke gå ut over det som er nødvendig for å nå dette målet. Hvorvidt en slik framgangsmåte er i<br />
samsvar med forholdsmessighetsprinsippet, bør vurderes i lys av de betraktninger som er gjort i Domstolens<br />
rettspraksis.<br />
12) Et krav om forhåndsgodkjenning for å bringe et produkt i omsetning, bør i seg selv ikke utgjøre en teknisk<br />
forskrift i henhold til denne forordning, slik at et vedtak om å utelukke eller fjerne et produkt fra markedet<br />
utelukkende av den grunn at det ikke har noen gyldig forhåndsgodkjenning, ikke bør utgjøre et vedtak som denne<br />
forordning får anvendelse på. Når en søknad om slik obligatorisk forhåndsgodkjenning av et produkt blir lagt<br />
fram, bør imidlertid et planlagt vedtak om å avslå søknaden på grunnlag av en teknisk forskrift gjøres i samsvar<br />
med denne forordning, slik at søkeren kan nyte godt av det prosedyremessige vernet som denne forordning gir.<br />
13) Avgjørelser ved nasjonale domstoler om lovligheten i tilfeller der produkter som, på grunnlag av anvendelsen<br />
av en teknisk forskrift, blir lovlig markedsført i én medlemsstat, ikke gis adgang til markedet i en annen<br />
medlemsstat, eller der det anvendes sanksjoner, bør ikke omfattes av denne forordnings virkeområde.
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong> 786 Norsk Lovtidend<br />
14) Våpen er produkter som kan utgjøre en alvorlig risiko for menneskers helse og sikkerhet og for den offentlige<br />
sikkerheten i medlemsstatene. Flere bestemte typer våpen som blir lovlig markedsført i én medlemsstat, kan av<br />
hensyn til vern av menneskers helse og sikkerhet og forebygging av kriminalitet, være underlagt restriktive tiltak<br />
i en annen medlemsstat. Slike tiltak kan bestå av særlige kontroller og godkjenninger før våpen som blir lovlig<br />
markedsført i én medlemsstat, blir brakt i omsetning i en annen medlemsstat. Medlemsstatene bør derfor tillates<br />
å hindre at våpen blir brakt i omsetning på deres marked inntil de nasjonale prosedyremessige kravene er helt<br />
oppfylt.<br />
15) I europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/95/EF av 3. desember 2001 om alminnelig produktsikkerhet 4 slås det<br />
fast at bare sikre produkter kan bringes i omsetning, og det fastsettes forpliktelser for produsenter og distributører<br />
med hensyn til produktsikkerheten. I henhold til direktivet kan myndighetene forby alle farlige produkter med<br />
umiddelbar virkning eller midlertidig forby et produkt som kan være farlig for det tidsrom som er nødvendig for<br />
å gjennomføre de ulike sikkerhetsvurderingene, undersøkelsene og kontrollene. I henhold til direktivet har<br />
myndighetene også rett til å treffe egnede tiltak som dem som er omhandlet i artikkel 8 nr. 1 bokstav b)–f) i<br />
nevnte direktiv, i tilfeller der produkter utgjør en alvorlig risiko. Tiltak som er truffet av vedkommende<br />
myndigheter i medlemsstatene i henhold til nasjonal lovgivning vedtatt ved gjennomføring av artikkel 8 nr. 1<br />
bokstav d)–f) og artikkel 8 nr. 3 i nevnte direktiv, bør ikke omfattes av denne forordnings virkeområde.<br />
16) Ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 178/2002 av 28. januar 2002 om fastsettelse av allmenne<br />
prinsipper og krav i næringsmiddelregelverket, om opprettelse av Den europeiske myndighet for<br />
næringsmiddeltrygghet og om fastsettelse av framgangsmåter i forbindelse med næringsmiddeltrygghet 5 ble det<br />
blant annet opprettet et hurtigvarslingssystem for melding om direkte eller indirekte helserisikoer for mennesker<br />
på grunn av næringsmidler eller fôr. Medlemsstatene pålegges umiddelbart å underrette Kommisjonen via<br />
hurtigvarslingssystemet om ethvert tiltak de vedtar for å begrense omsetningen av, trekke tilbake fra markedet<br />
eller tilbakekalle næringsmidler eller fôr for å verne menneskers helse, i de tilfellene der det er nødvendig å<br />
handle raskt. Tiltak som er truffet av vedkommende myndigheter i medlemsstatene i henhold til artikkel 50 nr.<br />
3 bokstav a) og artikkel 54 i nevnte forordning, bør derfor ikke omfattes av denne forordnings virkeområde.<br />
17) I europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at<br />
fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes 6 er det fastsatt<br />
alminnelige regler for offentlig kontroll for å sikre overholdelse av regler som særlig tar sikte på å forebygge<br />
eller fjerne risikoen for mennesker og dyr enten direkte eller gjennom miljøet, eller redusere den til et akseptabelt<br />
nivå, og garantere god forretningsskikk ved handel med fôrvarer og næringsmidler og verne forbrukernes<br />
interesser, herunder merking av fôrvarer og næringsmidler og andre former for forbrukeropplysning. I<br />
forordningen er det fastsatt en særlig framgangsmåte for å sikre at markedsdeltakere avhjelper en situasjon der<br />
fôrvare- og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd ikke overholdes. Tiltak<br />
som er truffet av vedkommende myndigheter i medlemsstatene i henhold til artikkel 54 i nevnte forordning, bør<br />
derfor ikke omfattes av denne forordnings virkeområde. Tiltak som er truffet eller planlagt av vedkommende<br />
myndigheter på grunnlag av nasjonale tekniske forskrifter, bør imidlertid være underlagt denne forordning, i den<br />
utstrekning de ikke berører målene fastsatt i forordning (EF) nr. 882/2004.<br />
18) I europaparlaments- og rådsdirektiv 2004/49/EF av 29. april 2004 om sikkerhet på Fellesskapets jernbaner<br />
(jernbanesikkerhetsdirektivet) 7 er det fastsatt en framgangsmåte for å gi tillatelse til ibruktaking av eksisterende<br />
rullende materiell, der det gis mulighet for anvendelse av visse nasjonale regler. Tiltak som er truffet av<br />
vedkommende myndigheter i henhold til artikkel 14 i nevnte direktiv, bør ikke omfattes av denne forordnings<br />
virkeområde.<br />
19) I rådsdirektiv 96/48/EF av 23. juli 1996 om samtrafikkevnen til det transeuropeiske jernbanesystem for<br />
høyhastighetstog 8 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/16/EF av 19. mars 2001 om samtrafikkevnen til<br />
det transeuropeiske jernbanesystem for konvensjonelle tog 9 er det fastsatt en gradvis harmonisering av systemer<br />
og drift gjennom en gradvis vedtakelse av tekniske spesifikasjoner for samtrafikkevne (TSI). Systemer og<br />
samtrafikkomponenter som faller inn under virkeområdet for de nevnte direktivene, bør derfor ikke omfattes av<br />
denne forordnings virkeområde.<br />
20) Ved europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 765/2008 av 9. juli 2008 om fastsettelse av kravene til<br />
akkreditering og markedstilsyn for markedsføring av produkter 10 innføres det en akkrediteringsordning som<br />
sikrer gjensidig godkjenning av kompetansenivået for samsvarsvurderingsorganer. Vedkommende myndigheter<br />
i medlemsstatene bør derfor ikke lenger avvise prøvingsrapporter og sertifikater utstedt av et akkreditert<br />
samsvarsvurderingsorgan av grunner knyttet til vedkommende organs kompetanse. Videre kan medlemsstatene<br />
også godta prøvingsrapporter og sertifikater utstedt av andre samsvarsvurderingsorganer i samsvar med<br />
fellesskapsretten.<br />
21) I henhold til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for<br />
standarder og tekniske forskrifter 11 er medlemsstatene forpliktet til å oversende Kommisjonen og de andre<br />
medlemsstatene alle forslag til tekniske forskrifter om ethvert produkt, herunder landbruks- og fiskerivarer, samt<br />
en melding om grunnene til at det er nødvendig å innføre en slik forskrift. Det er imidlertid nødvendig å sikre,<br />
etter vedtakelsen av en slik teknisk forskrift, at prinsippet om gjensidig anerkjennelse er anvendt riktig i<br />
enkelttilfeller på bestemte produkter. Ved denne forordning fastsettes det en framgangsmåte for anvendelsen av<br />
prinsippet om gjensidig anerkjennelse i enkelttilfeller, ved at vedkommende myndighet pålegges en plikt til å
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong> 787 Norsk Lovtidend<br />
angi de tekniske eller vitenskapelige grunnene til at det bestemte produktet i sin nåværende form ikke kan<br />
markedsføres i medlemsstaten, i samsvar med traktatens artikkel 28 og 30. I denne forordning bør<br />
dokumentasjon ikke forstås som rettslig bevis. Medlemsstatenes myndigheter er innenfor rammen av denne<br />
forordning ikke forpliktet til å begrunne selve den tekniske forskriften. De bør imidlertid begrunne, som fastsatt<br />
i denne forordning, en mulig anvendelse av den tekniske forskriften på et produkt som blir lovlig markedsført i<br />
en annen medlemsstat.<br />
22) I samsvar med prinsippet om gjensidig anerkjennelse bør framgangsmåten opprettet ved denne forordning<br />
fastsette at vedkommende myndigheter i hvert enkelt tilfelle på grunnlag av de relevante tekniske eller<br />
vitenskapelige elementene som er tilgjengelige, skal meddele markedsdeltakeren at tvingende allmenne hensyn<br />
tilsier at nasjonale tekniske forskrifter pålegges vedkommende produkt eller produkttype og at mindre restriktive<br />
tiltak ikke kan benyttes. Den skriftlige meldingen bør gi markedsdeltakeren mulighet til å kommentere alle<br />
relevante sider av det planlagte vedtaket om å begrense adgangen til markedet. Det er ingenting til hinder for at<br />
vedkommende myndighet treffer tiltak etter fristen for mottak av slike merknader, dersom markedsdeltakeren<br />
ikke har svart.<br />
23) Begrepet tvingende allmenne hensyn er utviklet gradvis av Domstolen i dens rettspraksis i tilknytning til<br />
traktatens artikkel 28 og 30. Begrepet omfatter blant annet effektiv skattekontroll, god forretningsskikk,<br />
forbrukervern, miljøvern, opprettholdelse av en mangfoldig presse og risikoen for alvorlig å undergrave den<br />
økonomiske stabiliteten i trygdeordningen. Slike tvingende allmenne hensyn kan begrunne at vedkommende<br />
myndigheter anvender tekniske forskrifter. En slik anvendelse bør imidlertid ikke være et middel til vilkårlig<br />
forskjellsbehandling eller en skjult handelshindring mellom medlemsstatene. Videre bør<br />
forholdsmessighetsprinsippet alltid overholdes, idet det tas hensyn til om vedkommende myndighet faktisk har<br />
valgt det minst restriktive tiltaket.<br />
24) Ved anvendelsen av framgangsmåten fastsatt i denne forordning bør vedkommende myndighet i en medlemsstat<br />
ikke trekke tilbake eller begrense omsetning av et produkt eller en produkttype som er lovlig markedsført i en<br />
annen medlemsstat. Det er imidlertid hensiktsmessig at vedkommende myndighet kan vedta midlertidige tiltak<br />
der det kreves rask innsats for å hindre at brukernes sikkerhet og helse settes i fare. Slike midlertidige tiltak kan<br />
også vedtas av vedkommende myndighet for å hindre omsetning av et produkt som er omfattet av et generelt<br />
forbud mot omsetning av hensyn til offentlig moral eller offentlig sikkerhet, herunder forebygging av<br />
kriminalitet. Medlemsstatene bør derfor på et hvilket som helst trinn i framgangsmåten fastsatt i denne<br />
forordning under slike omstendigheter kunne midlertidig forby markedsføring på sitt territorium av produkter<br />
eller produkttyper.<br />
25) I ethvert vedtak som denne forordning får anvendelse på, bør det angis hvilken klageadgang som er tilgjengelig,<br />
slik at en markedsdeltaker kan bringe inn saken for vedkommende nasjonale domstol.<br />
26) Det er hensiktsmessig at markedsdeltakeren også bli underrettet om at det foreligger utenrettslige ordninger for<br />
problemløsning, som for eksempel SOLVIT-systemet, for å hindre rettslig usikkerhet og kostnader ved<br />
rettssaker.<br />
27) Når vedkommende myndighet har gjort et vedtak om å utelukke et produkt på grunnlag av en teknisk forskrift i<br />
samsvar med de prosedyremessige kravene i denne forordning, bør ytterligere tiltak som treffes i tilknytning til<br />
dette produktet på grunnlag av dette vedtaket og samme tekniske forskrift, ikke være underlagt kravene i denne<br />
forordning.<br />
28) Det er viktig for det indre marked for varer at det sikres tilgjengelighet til nasjonale tekniske forskrifter, slik at<br />
foretak, og særlig små og mellomstore bedrifter, kan samle inn pålitelige og nøyaktige opplysninger om<br />
gjeldende lovgivning.<br />
29) Det er derfor nødvendig å gjennomføre prinsipper for administrativ forenkling, blant annet ved å opprette et<br />
system av produktkontaktpunkter. Systemet bør være utformet slik at det sikrer at foretak kan få tilgang til<br />
opplysninger på en åpen og korrekt måte, slik at forsinkelser, kostnader og avskrekkende virkninger som følger<br />
av nasjonale tekniske forskrifter, kan unngås.<br />
30) For å lette fritt varebytte bør produktkontaktpunktene kostnadsfritt gi opplysninger om sine nasjonale tekniske<br />
forskrifter og anvendelsen av prinsippet om gjensidig anerkjennelse når det gjelder produkter.<br />
Produktkontaktpunktene bør ha tilstrekkelig utstyr og tilstrekkelige ressurser og dessuten oppmuntres til å gjøre<br />
opplysninger tilgjengelige på et nettsted og på andre fellesskapsspråk. Produktkontaktpunktene kan også gi<br />
markedsdeltakerne tilleggsopplysninger eller synspunkter under framgangsmåten fastsatt i denne forordning.<br />
For slike tilleggsopplysninger kan produktkontaktpunktene kreve gebyrer som står i forhold til kostnadene ved<br />
disse opplysningene.<br />
31) Ettersom opprettelsen av produktkontaktpunkter ikke bør påvirke fordelingen av oppgaver mellom<br />
vedkommende myndigheter innenfor medlemsstatenes lovgivningssystemer, bør det være mulig for<br />
medlemsstatene å opprette produktkontaktpunkter i samsvar med regional eller lokal myndighet.<br />
Medlemsstatene bør kunne overlate rollen som produktkontaktpunkt til eksisterende kontaktpunkter opprettet i<br />
samsvar med andre fellesskapsordninger for å unngå altfor mange kontaktpunkter og for å forenkle<br />
administrative framgangsmåter. Medlemsstatene bør også kunne overlate rollen som produktkontaktpunkt ikke<br />
bare til eksisterende tjenester innenfor offentlig forvaltning, men også til nasjonale SOLVIT-sentre,
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong> 788 Norsk Lovtidend<br />
handelskamre, yrkesorganisasjoner og private organer, for ikke å øke administrative kostnader for foretak og<br />
vedkommende myndigheter.<br />
32) Medlemsstatene og Kommisjonen bør oppmuntres til å samarbeide tett for å lette opplæring av personalet ved<br />
produktkontaktpunkter.<br />
33) I lys av utviklingen og opprettelsen av en felleseuropeisk elektronisk offentlig tjeneste og underliggende<br />
samvirkende telematikknett, bør muligheten til å opprette et elektronisk system for informasjonsutveksling<br />
mellom produktkontaktpunktene undersøkes, i samsvar med europaparlaments- og rådsbeslutning 2004/387/EF<br />
av 21. april 2004 om samverkande yting av felleseuropeiske elektroniske offentlege tenester til offentlege<br />
forvaltingar, føretak og borgarar (IDABC). 12<br />
34) Pålitelige og effektive overvåkings- og vurderingsordninger bør opprettes for å skaffe opplysninger om<br />
anvendelsen av denne forordning, for å bedre kunnskapene om virkemåten til det indre marked for varer i<br />
sektorer som ikke er underlagt harmonisering, og for å sikre at prinsippet om gjensidig anerkjennelse blir behørig<br />
anvendt av vedkommende myndigheter i medlemsstatene. Slike ordninger bør ikke gå lenger enn det som er<br />
nødvendig for å oppnå disse målene.<br />
35) Denne forordning får anvendelse bare på produkter eller særlige kjennetegn ved produkter som ikke er underlagt<br />
Fellesskapets harmoniseringstiltak, som er ment å fjerne handelshindringer mellom medlemsstatene som skyldes<br />
forskjeller mellom nasjonale tekniske forskrifter. Bestemmelsene i slike harmoniseringstiltak er ofte<br />
uttømmende, slik at medlemsstatene ikke kan forby, begrense eller hindre at produkter som er i samsvar med<br />
disse tiltakene, bringes i omsetning på deres territorium. Noen av Fellesskapets harmoniseringstiltak gir<br />
imidlertid medlemsstatene mulighet til å fastsette ytterligere tekniske vilkår for omsetning av et produkt på deres<br />
marked. Slike tilleggsvilkår bør være underlagt traktatens artikkel 28 og 30 og bestemmelsene i denne<br />
forordning. Med sikte på en effektiv anvendelse av denne forordning er det derfor hensiktsmessig at<br />
Kommisjonen oppretter en veiledende og ikke-uttømmende liste over produkter som ikke er underlagt<br />
harmonisering på fellesskapsplan.<br />
36) Den overvåkingsordningen som ble opprettet ved europaparlaments- og rådsvedtak nr. 3052/95/EF av 13.<br />
desember 1995 om innføring av en framgangsmåte for utveksling av informasjon om nasjonale tiltak som<br />
fraviker prinsippet om fritt varebytte innen Fellesskapet, 13 har stort sett vist seg ikke å være vellykket ettersom<br />
gjennomføringen av vedtaket ikke har gitt Kommisjonen tilstrekkelig informasjon til å kunne utpeke sektorer<br />
der harmonisering ville vært hensiktsmessig. Den har heller ikke ført til rask løsning av visse problemer for det<br />
frie varebyttet. Vedtak nr. 3052/95/EF bør derfor oppheves.<br />
37) Det vil være hensiktsmessig å innføre en overgangsperiode for anvendelsen av denne forordning slik at<br />
vedkommende myndigheter kan tilpasse seg de krav som er fastsatt i forordningen.<br />
38) Ettersom målet for denne forordning, som er å fjerne tekniske hindringer for fritt varebytte mellom<br />
medlemsstatene, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på grunn av tiltakets omfang og<br />
virkninger bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som<br />
fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel går denne<br />
forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette målet.<br />
39) De tiltak som er nødvendige for å gjennomføre denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning<br />
1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet<br />
som er tillagt Kommisjonen 14 –<br />
1 EUT C 120 av 16.5.2008, s. 1.<br />
2 Europaparlamentsuttalelse av 21. februar 2008 (ennå ikke offentliggjort i Den europeiske unions tidende) og rådsbeslutning av 23. juni 2008.<br />
3 EFT C 141 av 19.5.2000, s. 5.<br />
4 EFT L 11 av 15.1.2002, s. 4.<br />
5 EFT L 31 av 1.2.2002, s. 1. Forordningen sist endret ved kommisjonsforordning (EF) nr. 202/2008 (EUT L 60 av 5.3.2008, s. 17).<br />
6 EUT L 165 av 30.4.2004. Rettet i EUT L 191 av 28.5.2004, s. 1. Forordningen endret ved rådsforordning (EF) nr. 1791/2006 (EUT L 363<br />
av 20.12.2006, s. 1).<br />
7 EUT L 164 av 30.4.2004, s. 44. Rettet i EUT L 220 av 21.6.2004, s. 16.<br />
8 EFT L 235 av 17.9.1996, s. 6. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2007/32/EF (EUT L 141 av 2.6.2007, s. 63).<br />
9 EFT L 110 av 20.4.2001, s. 1. Direktivet sist endret ved kommisjonsdirektiv 2007/32/EF.<br />
10 Se EUT L 218 av 13.8.2008, s. 30.<br />
11 EFT L 204 av 21.7.1998, s. 37. Direktivet sist endret ved rådsdirektiv 2006/96/EF (EUT L 363 av 20.12.2006, s. 81).<br />
12 EUT L 144 av 30.4.2004. Rettet i EUT L 181 av 18.5.2004, s. 25.<br />
13 EFT L 321 av 30.12.1995, s. 1.<br />
14 EFT L 184 av 17.7.1999, s. 23. Endret ved beslutning 2006/512/EF (EUT L 200 av 22.7.2006, s. 11).<br />
VEDTATT DENNE FORORDNING:<br />
Kapittel 1<br />
Formål og virkeområde<br />
Artikkel 1<br />
Formål<br />
1. Målet med denne forordning er å styrke det indre markeds virkemåte ved å bedre det frie varebyttet.
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong> 789 Norsk Lovtidend<br />
2. I denne forordning er det fastsatt regler og framgangsmåter som vedkommende myndigheter i en medlemsstat<br />
skal følge når de gjør eller har til hensikt å gjøre et vedtak som omhandlet i artikkel 2 nr. 1, som vil kunne hindre fritt<br />
bytte av et produkt som blir lovlig markedsført i en annen medlemsstat og er underlagt traktatens artikkel 28.<br />
3. I denne forordning er det også fastsatt at det skal opprettes produktkontaktpunkter i medlemsstatene for å<br />
bidra til å nå denne forordnings mål, som fastsatt i nr. 1.<br />
Artikkel 2<br />
Virkeområde<br />
1. Denne forordning får anvendelse på forvaltningsvedtak rettet til markedsdeltakere, enten vedtak som er gjort<br />
eller skal gjøres, på grunnlag av en teknisk forskrift som definert i nr. 2, med hensyn til alle produkter, herunder<br />
landbruks- og fiskerivarer, som blir lovlig markedsført i en annen medlemsstat, der den direkte eller indirekte<br />
virkningen av nevnte vedtak er<br />
a) et forbud mot at vedkommende produkt eller produkttype bringes i omsetning,<br />
b) en endring eller ytterligere prøving av vedkommende produkt eller produkttype før det kan bringes i omsetning<br />
første gang eller forbli på markedet,<br />
c) en tilbaketrekking av vedkommende produkt eller produkttype fra markedet.<br />
I første ledd bokstav b) menes med endring av produktet eller produkttypen enhver endring av en eller flere av<br />
egenskapene ved et produkt eller en produkttype, som oppført i nr. 2 bokstav b) i).<br />
2. I denne forordning menes med teknisk forskrift enhver bestemmelse i en medlemsstats lover og forskrifter<br />
a) som ikke er underlagt harmonisering på fellesskapsplan, og<br />
b) som forbyr markedsføring av et produkt eller en produkttype på denne medlemsstatens territorium, eller som det<br />
er obligatorisk å overholde når et produkt eller en produkttype blir markedsført på denne medlemsstatens<br />
territorium, og som fastsetter enten<br />
i) de egenskapene som kreves av produktet eller produkttypen, som f.eks. kvalitetsnivå, ytelse, sikkerhet<br />
eller dimensjoner, herunder krav til produktet eller produkttypen med hensyn til navnet det selges under,<br />
terminologi, symboler, prøving og prøvingsmetoder, emballering eller merking, eller<br />
ii) alle andre krav som pålegges produktet eller produkttypen med det formål å verne forbrukerne eller<br />
miljøet, og som påvirker produktets livssyklus etter at det er brakt i omsetning, som f.eks. vilkår for bruk,<br />
gjenvinning, ombruk eller disponering, der slike vilkår i betydelig grad kan påvirke produktets eller<br />
produkttypens sammensetning, art eller markedsføring.<br />
3. Denne forordning får ikke anvendelse på<br />
a) rettsavgjørelser truffet av nasjonale domstoler,<br />
b) rettsavgjørelser truffet av myndigheter med ansvar for håndheving av loven i forbindelse med etterforskning<br />
eller rettsforfølgning av et straffbart forhold som gjelder terminologi, symboler eller annen vesentlig henvisning<br />
til forfatningsstridige eller kriminelle organisasjoner eller straffbare forhold av rasistisk eller fremmedfiendtlig<br />
art.<br />
Artikkel 3<br />
Forholdet til andre bestemmelser i fellesskapsretten<br />
1. Denne forordning får ikke anvendelse på systemer eller samtrafikkomponenter som faller inn under<br />
virkeområdet for direktiv 96/48/EF og direktiv 2001/16/EF.<br />
2. Denne forordning får ikke anvendelse på tiltak truffet av myndighetene i medlemsstatene i henhold til<br />
a) artikkel 8 nr. 1 bokstav d)–f) og artikkel 8 nr. 3 i direktiv 2001/95/EF,<br />
b) artikkel 50 nr. 3 bokstav a) og artikkel 54 i forordning (EF) nr. 178/2002,<br />
c) artikkel 54 i forordning (EF) nr. 882/2004,<br />
d) artikkel 14 i direktiv 2004/49/EF.<br />
Kapittel 2<br />
Framgangsmåte for anvendelse av en teknisk forskrift<br />
Artikkel 4<br />
Opplysninger om produktet<br />
Når en vedkommende myndighet ønsker å vurdere et produkt eller en produkttype for å avgjøre om den skal gjøre<br />
et vedtak som omhandlet i artikkel 2 nr. 1, kan den, idet det tas behørig hensyn til forholdsmessighetsprinsippet,<br />
anmode markedsdeltakeren identifisert i samsvar med artikkel 8 særlig om følgende:<br />
a) relevant informasjon om vedkommende produkts eller produkttypes egenskaper,<br />
b) relevant og lett tilgjengelig informasjon om lovlig markedsføring av produktet i en annen medlemsstat.
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong> 790 Norsk Lovtidend<br />
Artikkel 5<br />
Gjensidig anerkjennelse av kompetansenivået til akkrediterte samsvarsvurderingsorganer<br />
Medlemsstatene skal ikke avvise sertifikater eller prøvingsrapporter utstedt av et samsvarsvurderingsorgan som er<br />
akkreditert for samsvarsvurderingsvirksomhet på det aktuelle området i samsvar med forordning (EF) nr. 765/2008 av<br />
grunner knyttet til vedkommende organs kompetanse.<br />
Artikkel 6<br />
Vurdering av behovet for å anvende en teknisk forskrift<br />
1. Når en vedkommende myndighet har til hensikt å gjøre et vedtak som omhandlet i artikkel 2 nr. 1, skal den<br />
sende markedsdeltakeren identifisert i samsvar med artikkel 8 en skriftlig melding om sin hensikt, der det angis hvilken<br />
teknisk forskrift vedtaket skal bygge på, samt teknisk eller vitenskapelig dokumentasjon som viser at<br />
a) det planlagte vedtaket er berettiget ut fra de allmenne hensyn som er fastsatt i traktatens artikkel 30, eller andre<br />
allmenne hensyn, og<br />
b) det planlagte vedtaket er hensiktsmessig for å nå det ønskede mål og ikke går lenger enn det som er nødvendig<br />
for å nå dette målet.<br />
Et planlagt vedtak skal gjøres på grunnlag av egenskapene til vedkommende produkt eller produkttype.<br />
Den berørte markedsdeltaker skal etter å ha mottatt en slik melding gis en frist på minst 20 virkedager til å komme<br />
med merknader. I meldingen skal fristen for framlegging av merknader angis.<br />
2. Et vedtak som omhandlet i artikkel 2 nr. 1 skal gjøres og meddeles vedkommende markedsdeltaker og<br />
Kommisjonen innen et tidsrom på 20 virkedager regnet fra utløpet av fristen for mottak av merknader fra<br />
markedsdeltakeren som omhandlet i nr. 1 i denne artikkel. Vedtaket skal ta behørig hensyn til disse merknadene og<br />
det skal gis en begrunnelse, herunder grunnene for å avvise eventuelle argumenter som framsettes av<br />
markedsdeltakeren, samt den tekniske eller vitenskapelige dokumentasjonen som er omhandlet i nr. 1 i denne artikkel.<br />
Vedkommende myndighet kan, når det er behørig begrunnet i sakens sammensatte natur, forlenge tidsrommet<br />
angitt i første ledd én gang med høyst 20 virkedager. Forlengelsen skal være behørig begrunnet og skal meddeles<br />
markedsdeltakeren før utløpet av den opprinnelige fristen.<br />
I et vedtak som omhandlet i artikkel 2 nr. 1 skal det også angis hvilken klageadgang som er tilgjengelig etter<br />
gjeldende lovgivning i vedkommende medlemsstat samt fristene for slik klageadgang. Et slikt vedtak kan bringes inn<br />
for nasjonale domstoler eller andre klageinstanser.<br />
3. Dersom vedkommende myndighet, etter å ha gitt skriftlig melding i samsvar med nr. 1, bestemmer seg for<br />
ikke å gjøre vedtak som omhandlet i artikkel 2 nr. 1, skal den umiddelbart underrette den berørte markedsdeltaker om<br />
dette.<br />
4. Dersom vedkommende myndighet unnlater å underrette markedsdeltakeren om et vedtak som omhandlet i<br />
artikkel 2 nr. 1 innenfor det tidsrom som er angitt i nr. 2 i denne artikkel, skal produktet anses som lovlig markedsført<br />
i vedkommende medlemsstat når det gjelder anvendelsen av den tekniske forskrift omhandlet i nr. 1 i denne artikkel.<br />
Artikkel 7<br />
Midlertidig forbud mot markedsføring av et produkt<br />
1. Vedkommende myndighet skal ikke midlertidig forby markedsføringen av vedkommende produkt eller<br />
produkttype under framgangsmåten fastsatt i dette kapittel, unntatt der<br />
a) vedkommende produkt eller produkttype under vanlige eller rimelig forutsigbare bruksvilkår utgjør en alvorlig<br />
risiko for brukerne sikkerhet og helse, eller<br />
b) markedsføringen av vedkommende produkt eller produkttype er omfattet av et generelt forbud i en medlemsstat<br />
av hensyn til offentlig moral eller offentlig sikkerhet.<br />
2. Vedkommende myndighet skal umiddelbart underrette markedsdeltakeren identifisert i samsvar med artikkel<br />
8 og Kommisjonen om et eventuelt midlertidig forbud som omhandlet i nr. 1 i denne artikkel. I de tilfeller som er<br />
omhandlet i nr. 1 bokstav a) i denne artikkel, skal meldingen følges av en teknisk eller vitenskapelig begrunnelse.<br />
3. Et midlertidig forbud mot markedsføring av et produkt i henhold til denne artikkel kan bringes inn for<br />
nasjonale eller andre klageinstanser.<br />
Artikkel 8<br />
Informasjon til markedsdeltakeren<br />
Henvisninger til markedsdeltakere i artikkel 4, 6 og 7 skal forstås som henvisninger<br />
a) til produsenten av produktet, dersom denne er etablert i Fellesskapet, eller den person som har brakt produktet i<br />
omsetning eller anmoder vedkommende myndighet om at produktet bringes i omsetning,<br />
b) dersom vedkommende myndighet ikke kan fastslå identiteten og kontaktopplysningene til noen av de<br />
markedsdeltakerne som er omhandlet i bokstav a), til produsentens representant, når produsenten ikke er etablert<br />
i Fellesskapet eller, dersom det ikke finnes en representant som er etablert i Fellesskapet, til importøren av<br />
produktet,<br />
c) dersom vedkommende myndighet ikke kan fastslå identiteten og kontaktopplysningene til noen av de<br />
markedsdeltakerne som er omhandlet i bokstav a) og b), til enhver yrkesutøver i omsetningskjeden hvis
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong> 791 Norsk Lovtidend<br />
virksomhet kan påvirke egenskaper ved produktet som er omfattet av den tekniske forskrift som anvendes på<br />
produktet,<br />
d) dersom vedkommende myndighet ikke kan fastslå identiteten og kontaktopplysningene til noen av de<br />
markedsdeltakerne som er omhandlet i bokstav a), b) og c), til enhver yrkesutøver i omsetningskjeden hvis<br />
virksomhet ikke påvirker egenskaper ved produktet som er omfattet av den tekniske forskrift som anvendes på<br />
produktet.<br />
Kapittel 3<br />
Produktkontaktpunkter<br />
Artikkel 9<br />
Opprettelse av produktkontaktpunkter<br />
1. Medlemsstatene skal utpeke produktkontaktpunkter på sitt territorium og oversende kontaktopplysninger for<br />
disse til de andre medlemsstatene og til Kommisjonen.<br />
2. Kommisjonen skal utarbeide og jevnlig ajourføre en liste over produktkontaktpunkter og offentliggjøre den i<br />
Den europeiske unions tidende. Kommisjonen skal også gjøre informasjonen tilgjengelig på et nettsted.<br />
Artikkel 10<br />
Oppgaver<br />
1. Produktkontaktpunkter skal på anmodning fra blant annet en markedsdeltaker eller vedkommende myndighet<br />
i en annen medlemsstat, gi følgende opplysninger:<br />
a) de tekniske forskrifter som får anvendelse på en bestemt produkttype på det territorium der disse<br />
produktkontaktpunktene er opprettet, og opplysninger om hvorvidt denne produkttypen er omfattet av et krav<br />
om forhåndsgodkjenning i henhold til lovgivningen i denne medlemsstaten, sammen med opplysninger om<br />
prinsippet om gjensidig anerkjennelse og anvendelsen av denne forordning på denne medlemsstatens territorium,<br />
b) kontaktopplysninger for vedkommende myndigheter i denne medlemsstaten slik at de kan kontaktes direkte,<br />
herunder nærmere opplysninger om hvilke myndigheter som har ansvar for tilsyn med gjennomføringen av de<br />
aktuelle tekniske forskriftene på denne medlemsstatens territorium,<br />
c) den klageadgang som generelt er tilgjengelig på denne medlemsstatens territorium i tilfelle av en tvist mellom<br />
vedkommende myndigheter og en markedsdeltaker.<br />
2. Produktkontaktpunktene skal svare på henvendelser innen 15 virkedager etter å ha mottatt en forespørsel som<br />
omhandlet i nr. 1.<br />
3. Produktkontaktpunkter i den medlemsstat der vedkommende markedsdeltaker lovlig har markedsført det<br />
aktuelle produktet, kan gi markedsdeltakeren eller vedkommende myndighet som omhandlet i artikkel 6, alle relevante<br />
opplysninger eller synspunkter.<br />
4. Produktkontaktpunktene skal ikke kreve gebyrer for å gi opplysninger som omhandlet i nr. 1.<br />
Artikkel 11<br />
Telematikknett<br />
Kommisjonen kan etter framgangsmåten med rådgivende komité omhandlet i artikkel 13 nr. 2 opprette et<br />
telematikknett for gjennomføring av bestemmelsene i denne forordning om informasjonsutveksling mellom<br />
produktkontaktpunkter og/eller vedkommende myndigheter i medlemsstatene.<br />
Kapittel 4<br />
Sluttbestemmelser<br />
Artikkel 12<br />
Rapporteringsplikt<br />
1. Hver medlemsstat skal hvert år sende Kommisjonen en rapport om anvendelsen av denne forordning.<br />
Rapporten skal minst inneholde følgende opplysninger:<br />
a) antall skriftlige meldinger som er sendt i henhold til artikkel 6 nr. 1, samt den berørte produkttypen,<br />
b) tilstrekkelige opplysninger om alle vedtak gjort i henhold til artikkel 6 nr. 2, herunder en begrunnelse for vedtaket<br />
samt den berørte produkttypen,<br />
c) antall vedtak som er gjort i henhold til artikkel 6 nr. 3, samt den berørte produkttypen.<br />
2. I lys av de opplysningene som legges fram av medlemsstatene i henhold til nr. 1, skal Kommisjonen analysere<br />
vedtakene som er gjort i henhold til artikkel 6 nr. 2, og vurdere begrunnelsen for dem.<br />
3. Kommisjonen skal senest 13. mai 2012 og deretter hvert femte år gjennomgå anvendelsen av denne forordning<br />
og framlegge en rapport om dette for Europaparlamentet og Rådet. Kommisjonen kan eventuelt vedlegge rapporten<br />
passende forslag til forbedring av det frie varebyttet.<br />
4. Kommisjonen skal utarbeide, offentliggjøre og jevnlig ajourføre en ikke-uttømmende liste over produkter<br />
som ikke er underlagt Fellesskapets harmoniseringsregelverk. Kommisjonen skal gjøre listen tilgjengelig på et nettsted.
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong> 792 Norsk Lovtidend<br />
Artikkel 13<br />
Komitéframgangsmåte<br />
1. Kommisjonen skal bistås av en komité sammensatt av representanter for medlemsstatene og ledet av en<br />
representant fra Kommisjonen.<br />
2. Når det vises til dette nummer, får framgangsmåten med rådgivende komité fastsatt i artikkel 3 i beslutning<br />
1999/468/EF anvendelse, i samsvar med beslutningens artikkel 7 nr. 3 og artikkel 8.<br />
Artikkel 14<br />
Oppheving<br />
Vedtak nr. 3052/95/EF oppheves med virkning fra 13. mai 2009.<br />
Artikkel 15<br />
Ikrafttredelse og anvendelse<br />
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.<br />
Den får anvendelse fra 13. mai 2009.<br />
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.<br />
Utferdiget i Strasbourg, 9. juli 2008.<br />
For Europaparlamentet For Rådet<br />
H.-G. PÖTTERING J.-P. JOUYET<br />
President Formann<br />
Forordning (EF) nr. 765/2008<br />
EUROPAPARLAMENTS- OG RÅDSFORORDNING (EF) nr. 765/2008<br />
av 9. juli 2008<br />
om fastsettelse av kravene til akkreditering og markedstilsyn for markedsføring av produkter, og om oppheving<br />
av forordning (EØF) nr. 339/93<br />
EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR –<br />
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 95 og 133,<br />
under henvisning til forslag fra Kommisjonen,<br />
under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komité, 1<br />
etter samråd med Regionkomiteen,<br />
etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 2 og<br />
ut fra følgende betraktninger:<br />
1) Det er nødvendig å sikre at produkter som er omfattet av det frie varebyttet i Fellesskapet, oppfyller krav som<br />
gir et høyt nivå for vern av offentlige interesser som helse og sikkerhet i alminnelighet, helse og sikkerhet på<br />
arbeidsplassen, forbrukervern, miljøvern og sikkerhet, og samtidig sikre at det frie varebyttet ikke begrenses mer<br />
enn det som er tillatt i henhold til Fellesskapets harmoniseringsregelverk eller andre relevante fellesskapsregler.<br />
Det bør derfor fastsettes regler for akkreditering, markedstilsyn, kontroll av produkter fra tredjestater og CEmerking.<br />
2) Det er nødvendig å opprette en helhetlig ramme for regler og prinsipper for akkreditering og markedstilsyn.<br />
Denne rammen bør ikke påvirke de materielle reglene i gjeldende regelverk for bestemmelser som skal følges<br />
for å verne offentlige interesser som helse, sikkerhet, forbrukervern og miljøvern, men bør ha som mål å bedre<br />
anvendelsen av dem.<br />
3) Denne forordning bør ses som en utfylling av europaparlaments- og rådsbeslutning nr. 768/2008/EF av 9. juli<br />
2008 om en felles ramme for markedsføring av produkter. 3<br />
4) Det er svært vanskelig å vedta fellesskapsregelverk for alle produkter som finnes, eller som kan bli utviklet. Det<br />
er behov for et omfattende regelverk av horisontal karakter for at slike produkter skal omfattes og for å tette<br />
igjen hullene, særlig i påvente av revisjonen av det eksisterende særlige regelverk, og for å utfylle bestemmelsene<br />
i nåværende eller framtidig særlig regelverk, særlig for å sikre et høyt nivå for vern av helse og sikkerhet samt<br />
miljøvern og forbrukervern i samsvar med traktatens artikkel 95.<br />
5) Rammen for markedstilsyn opprettet ved denne forordning bør utfylle og styrke gjeldende bestemmelser om<br />
markedstilsyn i Fellesskapets harmoniseringsregelverk eller håndhevingen av slike bestemmelser. I samsvar med<br />
lex specialis-prinsippet bør imidlertid denne forordning få anvendelse bare i den utstrekning det ikke finnes noen<br />
særbestemmelser med samme formål, av samme art eller med samme virkning i andre gjeldende eller framtidige<br />
bestemmelser i Fellesskapets harmoniseringsregelverk. Eksempler kan finnes på følgende områder:<br />
utgangsstoffer for narkotika, medisinsk utstyr, legemidler og veterinærpreparater, motorvogner og luftfart. De<br />
tilsvarende bestemmelsene i denne forordning bør derfor ikke få anvendelse på de områdene som omfattes av<br />
slike særbestemmelser.
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong> 793 Norsk Lovtidend<br />
6) I europaparlaments- og rådsdirektiv 2001/95/EF av 3. desember 2001 om alminnelig produktsikkerhet 4 er det<br />
fastsatt regler for å bedre forbruksvarers sikkerhet. Markedstilsynsmyndighetene bør ha mulighet til å treffe de<br />
særskilte tiltakene de har til rådighet i henhold til nevnte direktiv.<br />
7) For å oppnå et høyere sikkerhetsnivå for forbruksvarer bør imidlertid markedstilsynsordningene fastsatt i<br />
direktiv 2001/95/EF styrkes med hensyn til produkter som utgjør en alvorlig risiko, i samsvar med prinsippene<br />
fastsatt ved denne forordning. Direktiv 2001/95/EF bør derfor endres.<br />
8) Akkreditering er en del av et overordnet system som omfatter samsvarsvurdering og markedstilsyn, og som har<br />
som formål å vurdere og sikre at gjeldende krav oppfylles.<br />
9) Akkrediteringens særlige verdi ligger i det faktum at den er en autoritativ erklæring om den tekniske<br />
kompetansen til organer som har som oppgave å sikre at gjeldende krav oppfylles.<br />
10) Akkreditering anvendes i alle medlemsstater, men har hittil ikke vært omfattet av regler på fellesskapsplan.<br />
Mangelen på felles regler for slik virksomhet har ført til ulike tilnærmingsmåter og ordninger i Fellesskapet,<br />
med det resultat at medlemsstatene ikke har vært like strenge ved akkreditering. Det er derfor nødvendig å utvikle<br />
en omfattende ramme for akkreditering og på fellesskapsplan fastsette prinsipper for hvordan akkrediteringen<br />
skal gjennomføres og organiseres.<br />
11) Opprettelsen av et ensartet nasjonalt akkrediteringsorgan bør ikke berøre fordelingen av oppgaver innenfor<br />
medlemsstatene.<br />
12) Dersom det for gjennomføringen av Fellesskapets harmoniseringsregelverk er fastsatt at det skal utpekes<br />
samsvarsvurderingsorganer, bør de nasjonale offentlige myndigheter i Fellesskapet anse åpen akkreditering, som<br />
fastsatt i denne forordning, som sikrer den nødvendige tillit til samsvarssertifikater, som den foretrukne måten å<br />
vise disse organenes tekniske kompetanse på. Nasjonale myndigheter kan imidlertid mene at de selv har egnede<br />
måter å utføre denne vurderingen på. I slike tilfeller bør de nasjonale myndigheter, for å sikre at vurderinger<br />
utført av andre nasjonale myndigheter har den nødvendige troverdighet, legge fram for Kommisjonen og de<br />
andre medlemsstatene nødvendig dokumentasjon som viser at de vurderte samsvarsvurderingsorganene<br />
overholder relevante krav.<br />
13) En akkrediteringsordning som bygger på bindende regler, bidrar til å styrke den gjensidige tilliten mellom<br />
medlemsstatene når det gjelder kompetansen til samsvarsvurderingsorganer og følgelig også når det gjelder de<br />
sertifikater og prøvingsrapporter som de utsteder. Det styrker dermed prinsippet om gjensidig anerkjennelse, og<br />
derfor bør bestemmelsene om akkreditering i denne forordning få anvendelse på organer som utfører<br />
samsvarsvurderinger på områder der det er fastsatt regler, og på områder der det ikke er fastsatt regler. Det<br />
avgjørende er kvaliteten på sertifikatene og prøvingsrapportene, uansett om de faller inn under et område der det<br />
er fastsatt regler eller et område der det ikke er fastsatt regler, og det bør derfor ikke gjøres noe skille mellom<br />
disse områdene.<br />
14) I denne forordning bør det med nasjonale akkrediteringsorganers ideelle virksomhet menes en virksomhet som<br />
ikke har som formål å gi økonomisk fortjeneste som øker ressursene til organets eiere eller medlemmer. Selv<br />
om nasjonale akkrediteringsorganer ikke har som mål å øke fortjenesten mest mulig eller fordele fortjeneste, kan<br />
de yte tjenester mot betaling eller motta inntekter. All overskytende inntekt fra slike tjenester kan benyttes til<br />
investering for å utvikle organenes virksomhet ytterligere, så lenge dette er forenlig med deres hovedvirksomhet.<br />
Det bør derfor understrekes at det viktigste målet for nasjonale akkrediteringsorganer bør være å støtte eller<br />
aktivt utøve virksomhet som ikke er ment å gi fortjeneste.<br />
15) Ettersom formålet med akkreditering er å gi en autoritativ erklæring om et organs kompetanse til å utøve<br />
samsvarsvurderingsvirksomhet, bør medlemsstatene ikke ha flere enn ett nasjonalt akkrediteringsorgan og påse<br />
at dette organet er organisert på en slik måte at virksomheten er objektiv og upartisk. Slike nasjonale<br />
akkrediteringsorganer bør utøve sin virksomhet uavhengig av kommersiell samsvarsvurderingsvirksomhet. Det<br />
er derfor hensiktsmessig å fastsette at medlemsstatene sørger for at nasjonale akkrediteringsorganer, når de<br />
utfører sine oppgaver, anses for å utøve offentlig myndighet, uansett organenes rettslige status.<br />
16) For å kunne vurdere og føre løpende tilsyn med et samsvarsvurderingsorgans kompetanse, er det svært viktig å<br />
fastslå organets teknologiske kunnskaper og erfaring og dets evne til å utføre vurderinger. Det er derfor<br />
nødvendig at det nasjonale akkrediteringsorgan har den relevante kunnskap og kompetanse og de nødvendige<br />
midler til å kunne utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte.<br />
17) Akkreditering bør i prinsippet være en selvfinansierende virksomhet. Medlemsstatene bør sørge for at det gis<br />
økonomisk støtte til særlige oppgaver.<br />
18) I de tilfellene der det ikke er økonomisk meningsfylt eller holdbart for en medlemsstat å opprette et nasjonalt<br />
akkrediteringsorgan, bør vedkommende medlemsstat ha mulighet til å benytte det nasjonale akkrediteringsorgan<br />
i en annen medlemsstat og oppfordres til i størst mulig grad å bruke denne muligheten.<br />
19) Konkurranse mellom nasjonale akkrediteringsorganer vil kunne føre til en kommersialisering av deres<br />
virksomhet, noe som ikke vil være forenlig med deres rolle som det siste kontrollnivå i<br />
samsvarsvurderingskjeden. Formålet med denne forordning er å sikre at det innenfor Den europeiske union er<br />
tilstrekkelig med ett akkrediteringsbevis for hele Unionens territorium, og å unngå dobbeltakkrediteringer, som<br />
gir tilleggskostnader uten tilleggsverdi. Nasjonale akkrediteringsorganer kan konkurrere på tredjestaters<br />
markeder, men dette må ikke påvirke deres virksomhet innenfor Fellesskapet eller samarbeidet og<br />
fagfellevurderingen som organiseres av det organ som er anerkjent i henhold til denne forordning.
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong> 794 Norsk Lovtidend<br />
20) For å unngå dobbeltakkreditering, øke godtaking og godkjenning av akkrediteringsbeviser og føre effektivt tilsyn<br />
med akkrediterte samsvarsvurderingsorganer, bør organene søke om akkreditering hos det nasjonale<br />
akkrediteringsorgan i den medlemsstat der de er etablert. Det er likevel nødvendig å sikre at et<br />
samsvarsvurderingsorgan har mulighet til å søke om akkreditering i en annen medlemsstat i tilfeller der det i<br />
organets egen medlemsstat ikke finnes noe nasjonalt akkrediteringsorgan, eller der et slikt organ ikke er<br />
kompetent til å yte de akkrediteringstjenestene det anmodes om. I slike tilfeller bør de nasjonale<br />
samsvarsvurderingsorganene samarbeide og utveksle informasjon.<br />
21) For å sikre at nasjonale akkrediteringsorganer oppfyller kravene og forpliktelsene fastsatt i denne forordning, er<br />
det viktig at medlemsstatene bidrar til at akkrediteringsordningen virker på en tilfredsstillende måte, fører<br />
regelmessig tilsyn med sine nasjonale akkrediteringsorganer og innen rimelig tid treffer hensiktsmessige<br />
korrigerende tiltak når det er nødvendig.<br />
22) For å sikre at samsvarsvurderingsorganer har et likeverdig kompetansenivå, lette gjensidig anerkjennelse og<br />
fremme generell godtaking av akkrediteringsbeviser og samsvarsvurderingsresultater utstedt av akkrediterte<br />
organer, er det nødvendig at nasjonale akkrediteringsorganer har en streng og åpen fagfellevurderingsordning<br />
og regelmessig underkaster seg slik vurdering.<br />
23) Denne forordning bør inneholde bestemmelser om anerkjennelse av en enkelt organisasjon på EU-plan med<br />
hensyn til visse oppgaver på akkrediteringsområdet. Det europeiske samarbeidet for akkreditering (EA), som<br />
har som hovedoppgave å fremme en åpen og kvalitetsstyrt ordning for vurdering av kompetansen til<br />
samsvarsvurderingsorganer i hele Europa, forvalter en fagfellevurderingsordning som omfatter nasjonale<br />
akkrediteringsorganer fra medlemsstatene og andre europeiske stater. Ordningen har vist seg å være effektiv og<br />
bidrar til gjensidig tillit. EA bør derfor være det første organ som anerkjennes i henhold til denne forordning, og<br />
medlemsstatene bør sikre at deres nasjonale akkrediteringsorganer søker om og beholder medlemskap i EA så<br />
lenge EA er anerkjent. Samtidig bør det fastsettes en mulighet for å endre det berørte organ som er anerkjent i<br />
henhold til denne forordning, i tilfeller der det er behov for dette i framtiden.<br />
24) Effektivt samarbeid mellom nasjonale akkrediteringsorganer er nødvendig for at fagfellevurdering og<br />
akkreditering over landegrensene skal kunne gjennomføres på en hensiktsmessig måte. Av hensyn til åpenhet er<br />
det derfor nødvendig med en forpliktelse for nasjonale akkrediteringsorganer til å utveksle informasjon og til å<br />
gi nasjonale myndigheter og Kommisjonen relevant informasjon. Ajourført og nøyaktig informasjon om<br />
tilgjengeligheten av akkrediteringstjenester som tilbys av nasjonale akkrediteringsorganer, bør også<br />
offentliggjøres og dermed gjøres tilgjengelig, særlig for samsvarsvurderingsorganer.<br />
25) De sektorvise akkrediteringsordningene bør omfatte de virksomhetsområder der alminnelige krav til<br />
samsvarsvurderingsorganers kompetanse ikke er tilstrekkelig til å sikre det nødvendige vernenivå når det stilles<br />
særlig detaljerte krav til teknologi eller helse og sikkerhet. Ettersom EA har omfattende teknisk sakkunnskap til<br />
rådighet, bør organet anmodes om å utvikle slike ordninger, særlig på områder som omfattes av Fellesskapets<br />
regelverk.<br />
26) For å sikre en likeverdig og ensartet håndheving av Fellesskapets harmoniseringsregelverk, innføres det ved<br />
denne forordning en fellesskapsramme for markedstilsyn, der det fastsettes minstekrav på bakgrunn av de målene<br />
som skal nås av medlemsstatene, og en ramme for administrativt samarbeid, herunder utveksling av informasjon<br />
mellom medlemsstatene.<br />
27) I tilfeller der markedsdeltakere har prøvingsrapporter eller sertifikater som bekrefter samsvar og er utstedt av et<br />
akkreditert samsvarsvurderingsorgan, og der Fellesskapets gjeldende harmoniseringsregelverk ikke krever slike<br />
rapporter eller sertifikater, bør markedstilsynsmyndighetene ta behørig hensyn til dem når de kontrollerer<br />
produktegenskaper.<br />
28) Samarbeid mellom vedkommende myndigheter på nasjonalt plan og over landegrensene om utveksling av<br />
informasjon, undersøkelse av overtredelser og tiltak for å bringe dem til opphør, selv før farlige produkter<br />
bringes i omsetning, ved å styrke tiltak for å identifisere dem, særlig i havner, er avgjørende for vernet av helse<br />
og sikkerhet og for at det indre marked skal virke på en tilfredsstillende måte. Nasjonale<br />
forbrukervernmyndigheter bør på nasjonalt plan samarbeide med nasjonale markedstilsynsmyndigheter og<br />
utveksle informasjon med dem om produkter som de mener kan utgjøre en risiko.<br />
29) Risikovurderingen bør ta hensyn til alle relevante opplysninger, herunder opplysninger om risiko som har<br />
oppstått med hensyn til vedkommende produkt, dersom slike opplysninger foreligger. Det bør også tas hensyn<br />
til alle tiltak som de berørte markedsdeltakerne måtte ha truffet for å redusere denne risikoen.<br />
30) Situasjoner der et produkt utgjør en alvorlig risiko krever at det gripes inn raskt, noe som kan føre til at produktet<br />
trekkes tilbake fra markedet, tilbakekalles eller at det forbys å gjøre produktet tilgjengelig på markedet. I slike<br />
situasjoner er det nødvendig å ha tilgang til et system for rask utveksling av informasjon mellom medlemsstatene<br />
og Kommisjonen. Systemet omhandlet i artikkel 12 i direktiv 2001/95/EF har vist seg å være effektivt og<br />
virkningsfullt for forbruksvarer. For å unngå unødvendig overlapping bør det nevnte systemet benyttes for denne<br />
forordnings formål. Et ensartet markedstilsyn i hele Fellesskapet krever omfattende utveksling av informasjon<br />
om nasjonal virksomhet i denne sammenheng, som går lenger enn dette systemet.<br />
31) Informasjon som utveksles mellom vedkommende myndigheter, bør være underlagt de strengeste garantier for<br />
fortrolighet og taushetsplikt og behandles i samsvar med fortrolighetsregler i gjeldende nasjonal lovgivning eller,<br />
når det gjelder Kommisjonen, europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong> 795 Norsk Lovtidend<br />
offentlig tilgang til Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens dokumenter, 5 for å sikre at undersøkelsene<br />
ikke vanskeliggjøres og at markedsdeltakernes omdømme ikke skades. Europaparlaments- og rådsdirektiv<br />
95/46/EF av 24. oktober 1995 om vern av fysiske personer i forbindelse med behandling av personopplysninger<br />
og om fri utveksling av slike opplysninger 6 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 45/2001 av 18.<br />
desember 2000 om personvern i forbindelse med behandling av personopplysninger i Fellesskapets institusjoner<br />
og organer og om fri utveksling av slike opplysninger 7 får anvendelse innenfor rammen av denne forordning.<br />
32) I Fellesskapets harmoniseringsregelverk er det fastsatt særlige framgangsmåter for å fastslå om et nasjonalt tiltak<br />
som begrenser fritt varebytte, er berettiget eller ikke (framgangsmåter for beskyttelsesklausuler). Disse<br />
framgangsmåtene får anvendelse etter en rask utveksling av informasjon om produkter som utgjør en alvorlig<br />
risiko.<br />
33) Innførselssteder ved de ytre grensene er godt egnet til å oppdage farlige produkter som ikke oppfyller kravene,<br />
eller produkter med uriktig eller villedende CE-merking, før de bringes i omsetning. En forpliktelse for<br />
myndigheter med ansvar for å utføre kontroll av produkter som innføres på fellesskapsmarkedet, til å utføre<br />
kontroller i tilstrekkelig stort omfang, kan derfor bidra til et sikrere marked. For å gjøre kontrollene mer effektive<br />
bør disse myndighetene i god tid få alle nødvendige opplysninger fra markedsmyndighetene om farlige produkter<br />
som ikke oppfyller kravene.<br />
34) I rådsforordning (EØF) nr. 339/93 av 8. februar 1993 om kontroll av samsvar med reglene om produktsikkerhet<br />
ved innførsel av produkter fra tredjestater 8 er det fastsatt regler for tollmyndigheters utsettelse av frigivelse av<br />
produkter, og det er fastsatt ytterligere tiltak, herunder å trekke inn markedstilsynsmyndighetene. Det er derfor<br />
hensiktsmessig at disse bestemmelsene, herunder det å trekke inn markedstilsynsmyndighetene, blir innarbeidet<br />
i denne forordning.<br />
35) Erfaring har vist at produkter som ikke frigis, ofte blir gjenutført og deretter kommer inn på fellesskapsmarkedet<br />
på andre innførselssteder, og dermed undergraver tollmyndighetenes arbeid. Markedstilsynsmyndighetene bør<br />
derfor gis midler til å destruere produkter dersom de anser det som hensiktsmessig.<br />
36) Innen ett år etter kunngjøring av denne forordning i Den europeiske unions tidende bør Kommisjonen legge fram<br />
en dyptgående analyse på området forbrukersikkerhetsmerking, fulgt av forslag til regelverk der dette er<br />
nødvendig.<br />
37) CE-merking, som viser at et produkt er i samsvar med kravene, er det synlige resultat av en hel prosess som<br />
omfatter samsvarsvurdering i vid betydning. Allmenne prinsipper for CE-merkingen bør fastsettes i denne<br />
forordning, slik at de kan anvendes umiddelbart og dermed forenkle framtidig regelverk.<br />
38) CE-merkingen bør være den eneste formen for samsvarsmerking som viser at et produkt er i samsvar med<br />
Fellesskapets harmoniseringsregelverk. Andre former for merking kan imidlertid benyttes så lenge de bidrar til<br />
å bedre forbrukervernet og ikke omfattes av Fellesskapets harmoniseringsregelverk.<br />
39) Medlemsstatene må sørge for egnede muligheter til å klage til vedkommende domstoler på tiltak truffet av<br />
vedkommende myndigheter som begrenser omsetningen av et produkt, eller krever at produktet trekkes tilbake<br />
eller tilbakekalles.<br />
40) Medlemsstatene kan finne det nyttig å opprette et samarbeid med berørte parter, herunder sektorvise<br />
yrkesorganisasjoner og forbrukerorganisasjoner, for å dra fordel av tilgjengelig markedskunnskap når de<br />
oppretter, gjennomfører og ajourfører markedstilsynsprogrammer.<br />
41) Medlemsstatene bør fastsette regler for sanksjoner som skal anvendes ved overtredelse av bestemmelsene i<br />
denne forordning og sikre at de blir gjennomført. Disse sanksjonene bør være virkningsfulle, stå i forhold til<br />
overtredelsen og virke avskrekkende og kan skjerpes dersom den berørte markedsdeltaker tidligere har begått<br />
en lignende overtredelse av bestemmelsene i denne forordning.<br />
42) For å nå denne forordnings mål er det nødvendig at Fellesskapet bidrar til finansiering av den virksomhet som<br />
kreves for å gjennomføre Fellesskapets politikk på området akkreditering og markedstilsyn. Finansiering bør<br />
skje enten i form av tilskudd til det organ som er anerkjent i henhold til denne forordning uten forslagsinnbydelse,<br />
i form av tilskudd etter forslagsinnbydelse eller ved å tildele kontrakter til dette eller andre organer, avhengig av<br />
arten av den virksomhet som skal finansieres og i samsvar med rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av<br />
25. juni 2002 om finansreglementet som får anvendelse på De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett 9<br />
(«finansreglementet»).<br />
43) For visse spesialiserte oppgaver, f.eks. utarbeiding og revisjon av sektorvise akkrediteringsordninger, og for<br />
andre oppgaver knyttet til kontroll av laboratoriers samt sertifiserings- eller inspeksjonsorganers tekniske<br />
kompetanse og utstyr, bør EA i utgangspunktet være berettiget til fellesskapsfinansiering, ettersom det er godt<br />
egnet til å sørge for den tekniske sakkunnskap som er nødvendig for dette.<br />
44) I betraktning av rollen til det organ som er anerkjent i henhold til denne forordning i forbindelse med<br />
fagfellevurdering av akkrediteringsorganer, og dets evne til å bistå medlemsstatene med forvaltning av slik<br />
vurdering, bør Kommisjonen kunne gi tilskudd til driften av sekretariatet til det organ som er anerkjent i henhold<br />
til denne forordning, som bør gi løpende støtte til akkrediteringsvirksomhet på fellesskapsplan.<br />
45) Det bør i samsvar med bestemmelsene i finansreglementet inngås en partnerskapsavtale mellom Kommisjonen<br />
og det organ som er anerkjent i henhold til denne forordning, for å fastsette de administrative og finansielle<br />
bestemmelsene om finansiering av akkrediteringsvirksomhet.
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong> 796 Norsk Lovtidend<br />
46) I tillegg bør finansiering også være tilgjengelig for andre organer enn det organ som er anerkjent i henhold til<br />
denne forordning, til annen virksomhet på området samsvarsvurdering, metrologi, akkreditering og<br />
markedstilsyn, f.eks. utarbeiding og ajourføring av retningslinjer, sammenlignende virksomhet knyttet til<br />
gjennomføringen av sikkerhetsklausuler, forberedende virksomhet eller tilleggsvirksomhet i forbindelse med<br />
gjennomføringen av Fellesskapets regelverk på de nevnte områdene samt programmer for teknisk bistand og<br />
samarbeid med tredjestater og en forbedring av politikken på de nevnte områdene på fellesskapsplan og på<br />
internasjonalt plan.<br />
47) Denne forordning er forenlig med de grunnleggende rettigheter og de prinsipper som er anerkjent særlig i Den<br />
europeiske unions pakt om grunnleggende rettigheter.<br />
48) Ettersom målet for denne forordning, som er å sikre at produkter på det marked som omfattes av Fellesskapets<br />
regelverk, oppfyller krav om et høyt nivå for vern av helse og sikkerhet og andre offentlige interesser, og<br />
samtidig sikre at det indre marked virker på en tilfredsstillende måte ved å fastsette en ramme for<br />
akkrediteringsvirksomhet og markedstilsyn, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene og derfor på<br />
grunn av tiltakets omfang og virkninger bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar<br />
med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i<br />
nevnte artikkel, går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå dette mål –<br />
1 EUT C 120 av 16.5.2008, s. 1.<br />
2 Europaparlamentsuttalelse av 21. februar 2008 (ennå ikke offentliggjort i Den europeiske unions tidende) og rådsbeslutning av 23. juni 2008.<br />
3 Se EUT L 218 av 13.8.2008, s. 82.<br />
4 EFT L 11 av 15.1.2002, s. 4.<br />
5 EFT L 145 av 31.5.2001, s. 43.<br />
6 EFT L 281 av 23.11.1995, s. 31. Direktivet endret ved forordning (EF) nr. 1882/2003 (EUT L 284 av 31.10.2003, s. 1).<br />
7 EFT L 8 av 12.1.2001, s. 1.<br />
8 EFT L 40 av 17.2.1993, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1791/2006 (EUT L 363 av 20.12.2006, s. 1).<br />
9 EFT L 248 av 16.9.2002, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1525/2007 (EUT L 343 av 27.12.2007, s. 9).<br />
VEDTATT DENNE FORORDNING:<br />
Kapittel I<br />
Alminnelige bestemmelser<br />
Artikkel 1<br />
Formål og virkeområde<br />
1. I denne forordning fastsettes regler for organisering og gjennomføring av akkreditering av<br />
samsvarsvurderingsorganer som utøver samsvarsvurderingsvirksomhet.<br />
2. I denne forordning fastsettes en ramme for markedstilsyn med produkter for å sikre at disse produktene<br />
oppfyller krav som gir et høyt nivå for vern av offentlige interesser som helse og sikkerhet i alminnelighet, helse og<br />
sikkerhet på arbeidsplassen, forbrukervern, miljøvern og sikkerhet.<br />
3. I denne forordning fastsettes en ramme for kontroll med produkter fra tredjestater.<br />
4. I denne forordning fastsettes de allmenne prinsippene for CE-merking.<br />
Artikkel 2<br />
Definisjoner<br />
I denne forordning menes med:<br />
1. «gjøre tilgjengelig på markedet» enhver levering av et produkt for distribusjon, forbruk eller bruk på<br />
fellesskapsmarkedet i forbindelse med kommersiell virksomhet, mot betaling eller vederlagsfritt,<br />
2. «bringe i omsetning» gjøre et produkt tilgjengelig på fellesskapsmarkedet for første gang,<br />
3. «produsent» enhver fysisk eller juridisk person som produserer et produkt, eller som får et produkt konstruert<br />
eller produsert, og som markedsfører produktet under sitt navn eller varemerke,<br />
4. «representant» enhver fysisk eller juridisk person etablert i Fellesskapet som har fått skriftlig fullmakt fra en<br />
produsent til å opptre på dennes vegne i forbindelse med nærmere angitte oppgaver med hensyn til sistnevntes<br />
forpliktelser i henhold til gjeldende fellesskapsregelverk,<br />
5. «importør» enhver fysisk eller juridisk person etablert i Fellesskapet som bringer et produkt fra en tredjestat i<br />
omsetning i Fellesskapet,<br />
6. «distributør» enhver fysisk eller juridisk person i omsetningskjeden, utenom produsenten eller importøren, som<br />
gjør et produkt tilgjengelig på markedet,<br />
7. «markedsdeltakere» produsenten, representanten, importøren og distributøren,<br />
8. «teknisk spesifikasjon» et dokument der det er fastsatt hvilke tekniske krav som skal oppfylles av et produkt, en<br />
prosess eller en tjeneste,<br />
9. «harmonisert standard» en standard vedtatt av et av de europeiske standardiseringsorganene oppført i vedlegg I<br />
til europaparlaments- og rådsdirektiv 98/34/EF av 22. juni 1998 om en informasjonsprosedyre for standarder og<br />
tekniske forskrifter1 på grunnlag av en anmodning fra Kommisjonen i samsvar med artikkel 6 i nevnte direktiv,
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong> 797 Norsk Lovtidend<br />
10. «akkreditering» en attestering fra et nasjonalt akkrediteringsorgan om at et samsvarsvurderingsorgan oppfyller<br />
kravene fastsatt i harmoniserte standarder og, der det er relevant, eventuelle tilleggskrav, herunder dem som er<br />
fastsatt i relevante sektorordninger, til å utøve en bestemt samsvarsvurderingsvirksomhet,<br />
11. «nasjonalt akkrediteringsorgan» det eneste organ i en medlemsstat som utfører akkreditering på oppdrag fra<br />
staten,<br />
12. «samsvarsvurdering» en prosess for å fastslå om nærmere angitte krav til et produkt, en prosess, en tjeneste, et<br />
system, en person eller et organ er oppfylt,<br />
13. «samsvarsvurderingsorgan» et organ som utøver samsvarsvurderingsvirksomhet, herunder kalibrering, prøving,<br />
sertifisering og inspeksjon,<br />
14. «tilbakekalling» ethvert tiltak med sikte på tilbakelevering av et produkt som allerede er gjort tilgjengelig for<br />
sluttbrukeren,<br />
15. «tilbaketrekking» ethvert tiltak med sikte på å hindre at et produkt i omsetningskjeden blir gjort tilgjengelig på<br />
markedet,<br />
16. «fagfellevurdering» en prosess der et nasjonalt akkrediteringsorgan vurderes av andre nasjonale<br />
akkrediteringsorganer i samsvar med kravene i denne forordning og, der det er relevant, ytterligere sektorvise<br />
tekniske spesifikasjoner,<br />
17. «markedstilsyn» virksomhet som utøves og tiltak som treffes av offentlige myndigheter for å sikre at produkter<br />
oppfyller kravene i Fellesskapets gjeldende harmoniseringsregelverk og ikke setter helse, sikkerhet eller andre<br />
sider ved vernet av offentlige interesser i fare,<br />
18. «markedstilsynsmyndighet» en myndighet i en medlemsstat med ansvar for å utføre markedstilsyn på<br />
medlemsstatens territorium,<br />
19. «frigivelse for fri omsetning» framgangsmåten fastsatt i artikkel 79 i rådsforordning (EØF) nr. 2913/92 av 12.<br />
oktober 1992 om innføring av Fellesskapets tollkodeks, 2<br />
20. «CE-merking» merking der produsenten angir at produktet oppfyller gjeldende krav fastsatt i Fellesskapets<br />
harmoniseringsregelverk for slik merking,<br />
21. «Fellesskapets harmoniseringsregelverk» alt fellesskapsregelverk som harmoniserer vilkårene for<br />
markedsføring av produkter.<br />
1 EFT L 204 av 21.7.1998, s. 37. Direktivet sist endret ved rådsdirektiv 2006/96/EF (EUT L 363 av 20.12.2006, s. 81).<br />
2 EFT L 302 av 19.10.1992, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF) nr. 1791/2006 (EUT L 363 av 20.12.2006, s. 1).<br />
Kapittel II<br />
Akkreditering<br />
Artikkel 3<br />
Virkeområde<br />
Dette kapittel får anvendelse på akkreditering, på obligatorisk eller frivillig grunnlag, i forbindelse med<br />
samsvarsvurdering, enten denne vurderingen er obligatorisk eller ikke, og uansett hvilken rettslig status det organ som<br />
utfører akkrediteringen, har.<br />
Artikkel 4<br />
Allmenne prinsipper<br />
1. Hver medlemsstat skal utpeke ett nasjonalt akkrediteringsorgan.<br />
2. Dersom en medlemsstat anser at det ikke er økonomisk meningsfylt eller holdbart å ha et nasjonalt<br />
akkrediteringsorgan eller å yte visse akkrediteringstjenester, skal medlemsstaten så langt det er mulig benytte det<br />
nasjonale akkrediteringsorgan i en annen medlemsstat.<br />
3. En medlemsstat skal underrette Kommisjonen og de andre medlemsstatene dersom den i samsvar med nr. 2<br />
benytter det nasjonale akkrediteringsorgan i en annen medlemsstat.<br />
4. På grunnlag av opplysningene nevnt i nr. 3 og i artikkel 12 skal Kommisjonen utarbeide, ajourføre og<br />
offentliggjøre en liste over nasjonale akkrediteringsorganer.<br />
5. Når akkrediteringen ikke utføres direkte av de offentlige myndighetene selv, skal en medlemsstat overlate<br />
gjennomføringen av akkrediteringen til sitt nasjonale akkrediteringsorgan som en offentlig myndighetsutøvelse og gi<br />
det formell anerkjennelse.<br />
6. Det nasjonale akkrediteringsorgans ansvar og oppgaver skal være klart atskilt fra ansvaret og oppgavene til<br />
andre nasjonale myndigheter.<br />
7. Det nasjonale akkrediteringsorgan skal utøve sin virksomhet på ideelt grunnlag.<br />
8. Det nasjonale akkrediteringsorgan skal ikke drive virksomhet eller yte tjenester som<br />
samsvarsvurderingsorganer tilbyr, og skal ikke yte rådgivningstjenester, eie andeler i eller på annen måte ha økonomisk<br />
interesse eller ledelsesansvar i et samsvarsvurderingsorgan.<br />
9. Hver medlemsstat skal sikre at dens nasjonale akkrediteringsorgan har egnede økonomiske og menneskelige<br />
ressurser til å utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte, herunder til å utføre særlige oppgaver som for eksempel<br />
virksomhet for europeisk og internasjonalt akkrediteringssamarbeid og virksomhet som er nødvendig for å støtte<br />
offentlig politikk og som ikke er selvfinansierende.<br />
10. Det nasjonale akkrediteringsorgan skal være medlem av det organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14.
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong> 798 Norsk Lovtidend<br />
11. Nasjonale akkrediteringsorganer skal opprette og opprettholde egnede strukturer for å sikre en effektiv og<br />
balansert deltaking fra alle berørte parter både innenfor sine organisasjoner og innenfor det organ som er anerkjent i<br />
henhold til artikkel 14.<br />
Artikkel 5<br />
Akkreditering<br />
1. Et nasjonalt akkrediteringsorgan skal på anmodning fra et samsvarsvurderingsorgan vurdere om dette<br />
samsvarsvurderingsorganet er kompetent til å utøve en bestemt samsvarsvurderingsvirksomhet. Dersom det er tilfellet,<br />
skal det nasjonale akkrediteringsorgan utstede et akkrediteringsbevis.<br />
2. Når en medlemsstat beslutter ikke å benytte akkreditering, skal den gi Kommisjonen og de andre<br />
medlemsstatene all den dokumentasjonen som er nødvendig for å kontrollere kompetansen til de<br />
samsvarsvurderingsorganer den velger ut for gjennomføring av Fellesskapets gjeldende harmoniseringsregelverk.<br />
3. Nasjonale akkrediteringsorganer skal føre tilsyn med de samsvarsvurderingsorganene som de har utstedt<br />
akkrediteringsbevis til.<br />
4. Dersom et nasjonalt akkrediteringsorgan fastslår at et samsvarsvurderingsorgan som har mottatt et<br />
akkrediteringsbevis, ikke lenger er kompetent til å utøve en bestemt samsvarsvurderingsvirksomhet eller på en alvorlig<br />
måte har unnlatt å oppfylle sine forpliktelser, skal akkrediteringsorganet innen en rimelig frist treffe alle egnede tiltak<br />
for å begrense, midlertidig oppheve eller trekke tilbake akkrediteringsbeviset.<br />
5. Medlemsstatene skal fastsette framgangsmåter for å behandle klager, herunder klageadgang i forbindelse med<br />
akkrediteringsavgjørelser eller manglende akkrediteringsavgjørelser, der det er hensiktsmessig.<br />
Artikkel 6<br />
Prinsippet om forbud mot konkurrerende virksomhet<br />
1. Nasjonale akkrediteringsorganer skal ikke konkurrere med samsvarsvurderingsorganer.<br />
2. Nasjonale akkrediteringsorganer skal ikke konkurrere med andre nasjonale akkrediteringsorganer.<br />
3. Nasjonale akkrediteringsorganer kan drive sin virksomhet over landegrensene, innenfor territoriet til en annen<br />
medlemsstat, enten på anmodning fra et samsvarsvurderingsorgan under de omstendigheter som er angitt i artikkel 7<br />
nr. 1, eller, dersom de anmodes om dette av et nasjonalt akkrediteringsorgan i samsvar med artikkel 7 nr. 3, i samarbeid<br />
med det nasjonale akkrediteringsorgan i nevnte medlemsstat.<br />
Artikkel 7<br />
Akkreditering over landegrensene<br />
1. Når et samsvarsvurderingsorgan anmoder om akkreditering, skal det gjøre dette hos det nasjonale<br />
akkrediteringsorgan i den medlemsstat der det er etablert, eller hos det nasjonale akkrediteringsorgan som<br />
vedkommende medlemsstat har benyttet i samsvar med artikkel 4 nr. 2.<br />
Et samsvarsvurderingsorgan kan imidlertid søke om akkreditering hos et annet nasjonalt akkrediteringsorgan enn<br />
dem som er omhandlet i første ledd, i følgende situasjoner:<br />
a) når medlemsstaten der organet er etablert, har besluttet ikke å opprette et nasjonalt akkrediteringsorgan og ikke<br />
har benyttet et nasjonalt akkrediteringsorgan i en annen medlemsstat i samsvar med artikkel 4 nr. 2,<br />
b) når de nasjonale akkrediteringsorganene omhandlet i første ledd ikke utfører akkreditering for den type<br />
samsvarsvurderingsvirksomhet som det anmodes om akkreditering for,<br />
c) når de nasjonale akkrediteringsorganene omhandlet i første ledd ikke har oppfylt de krav som stilles ved<br />
fagfellevurderingen i henhold til artikkel 10 for den type samsvarsvurderingsvirksomhet som det anmodes om<br />
akkreditering for.<br />
2. Når et nasjonalt akkrediteringsorgan mottar en anmodning i henhold til nr. 1 bokstav b) eller c), skal det<br />
underrette det nasjonale akkrediteringsorgan i den medlemsstat der det anmodende samsvarsvurderingsorganet er<br />
etablert. I slike tilfeller kan det nasjonale akkrediteringsorgan i den medlemsstat der det anmodende<br />
samsvarsvurderingsorganet er etablert, delta som observatør.<br />
3. Et nasjonalt akkrediteringsorgan kan anmode et annet nasjonalt akkrediteringsorgan om å utføre en del av<br />
vurderingsvirksomheten. I et slikt tilfelle skal akkrediteringsbeviset utstedes av det anmodende organet.<br />
Artikkel 8<br />
Krav til nasjonale akkrediteringsorganer<br />
Et nasjonalt akkrediteringsorgan skal oppfylle følgende krav:<br />
1. Det skal være organisert på en slik måte at det er uavhengig av de samsvarsvurderingsorganer det vurderer og<br />
av kommersielt påtrykk, og slik at det sikres at det ikke forekommer interessekonflikter med<br />
samsvarsvurderingsorganer.<br />
2. Det skal være organisert og drives slik at virksomheten er objektiv og upartisk.<br />
3. Det skal påse at enhver beslutning om attestering av kompetanse blir tatt av andre kompetente personer enn dem<br />
som utførte vurderingen.<br />
4. Det skal ha egnede ordninger for å sikre fortrolig behandling av den informasjonen det mottar.
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong> 799 Norsk Lovtidend<br />
5. Det skal kartlegge hvilken samsvarsvurderingsvirksomhet det er kompetent til å utføre akkreditering for, og, der<br />
det er hensiktsmessig, vise til relevant fellesskapsregelverk eller nasjonal lovgivning og nasjonale standarder.<br />
6. Det skal innføre framgangsmåter som er nødvendige for å sikre effektiv forvaltning og egnet internkontroll.<br />
7. Det skal ha et tilstrekkelig stort kvalifisert personale til å kunne utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte.<br />
8. Det skal dokumentere forpliktelsene, ansvaret og myndigheten til det personalet som vil kunne påvirke kvaliteten<br />
på vurderingen og attesteringen av kompetanse.<br />
9. Det skal innføre, gjennomføre og opprettholde framgangsmåter for å føre tilsyn med det berørte personalets<br />
arbeidsinnsats og kompetanse.<br />
10. Det skal kontrollere at samsvarsvurderinger blir gjennomført på en egnet måte, slik at foretak ikke pålegges<br />
unødvendige byrder og at det tas behørig hensyn til foretakenes størrelse, i hvilken sektor de driver sin<br />
virksomhet, deres struktur, hvor kompleks det aktuelle produktets teknologi er samt produksjonsprosessens<br />
karakter av masse- eller serieproduksjon.<br />
11. Det skal offentliggjøre reviderte årsregnskaper utarbeidet i samsvar med alminnelig anerkjente<br />
regnskapsprinsipper.<br />
Artikkel 9<br />
Overholdelse av krav<br />
1. Dersom et nasjonalt akkrediteringsorgan ikke oppfyller kravene i denne forordning, eller unnlater å oppfylle<br />
sine forpliktelser i henhold til denne forordning, skal den berørte medlemsstat treffe egnede korrigerende tiltak eller<br />
sikre at slike korrigerende tiltak treffes, og underrette Kommisjonen om dette.<br />
2. Medlemsstatene skal føre regelmessig tilsyn med sine nasjonale akkrediteringsorganer for å sikre at de<br />
løpende oppfyller kravene i artikkel 8.<br />
3. Medlemsstatene skal i størst mulig grad ta hensyn til resultatene av fagfellevurderingen i henhold til artikkel<br />
10 når de utfører tilsynet omhandlet i nr. 2 i denne artikkel.<br />
4. Nasjonale akkrediteringsorganer skal ha innført de nødvendige framgangsmåtene for å behandle klager mot<br />
de samsvarsvurderingsorganene de har akkreditert.<br />
Artikkel 10<br />
Fagfellevurdering<br />
1. Nasjonale akkrediteringsorganer skal underkaste seg en fagfellevurdering organisert av det organ som er<br />
anerkjent i henhold til artikkel 14.<br />
2. Berørte parter skal ha rett til å delta i den ordningen som er innført for tilsyn med fagfellevurdering, men ikke<br />
i individuelle framgangsmåter for fagfellevurdering.<br />
3. Medlemsstatene skal sikre at deres nasjonale akkrediteringsorganer regelmessig gjennomgår en<br />
fagfellevurdering i henhold til kravet i nr. 1.<br />
4. Fagfellevurderingen skal foretas på grunnlag av forsvarlige og åpne vurderingskriterier og -framgangsmåter,<br />
særlig når det gjelder strukturelle krav, krav til menneskelige ressurser og prosesser samt fortrolighet og klager. Det<br />
skal fastsettes egnede framgangsmåter ved klage mot beslutninger som er tatt som resultat av vurderingen.<br />
5. Fagfellevurderingen skal fastslå om de nasjonale akkrediteringsorganene oppfyller kravene i artikkel 8, idet<br />
det tas hensyn til den relevante harmoniserte standard omhandlet i artikkel 11.<br />
6. Organet som er anerkjent i henhold til artikkel 14, skal offentliggjøre resultatet av fagfellevurderingen og<br />
oversende det til alle medlemsstatene og til Kommisjonen.<br />
7. Kommisjonen skal i samarbeid med medlemsstatene føre tilsyn med reglene og med at<br />
fagfellevurderingsordningen virker på en tilfredsstillende måte.<br />
Artikkel 11<br />
Samsvarsformodning for nasjonale akkrediteringsorganer<br />
1. Nasjonale akkrediteringsorganer som viser at de oppfyller kriteriene fastsatt i den relevante harmoniserte<br />
standarden som det er offentliggjort en henvisning til i Den europeiske unions tidende, ved å oppfylle de krav som<br />
stilles ved fagfellevurderingen i henhold til artikkel 10, skal formodes å oppfylle kravene i artikkel 8.<br />
2. Nasjonale myndigheter skal anerkjenne likeverdigheten til de tjenester som ytes av de akkrediteringsorganene<br />
som har oppfylt de krav som stilles ved fagfellevurderingen i henhold til artikkel 10, og dermed på grunnlag av<br />
formodningen omhandlet i nr. 1 i denne artikkel godta akkrediteringsbevisene fra disse organene og attesteringene<br />
utstedt av de samsvarsvurderingsorganene som er akkreditert av dem.<br />
Artikkel 12<br />
Opplysningsplikt<br />
1. Hvert nasjonalt akkrediteringsorgan skal underrette de andre nasjonale akkrediteringsorganene om den<br />
samsvarsvurderingsvirksomhet som det tilbyr akkreditering for, og om eventuelle endringer av virksomheten.<br />
2. Hver medlemsstat skal underrette Kommisjonen og det organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14, om<br />
identiteten til sitt nasjonale akkrediteringsorgan og om all samsvarsvurderingsvirksomhet som dette organet tilbyr<br />
akkreditering for til støtte for Fellesskapets harmoniseringsregelverk samt om eventuelle endringer.
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong> 800 Norsk Lovtidend<br />
3. Hvert nasjonalt akkrediteringsorgan skal regelmessig offentliggjøre informasjon om resultatene av sin<br />
fagfellevurdering, om den samsvarsvurderingsvirksomhet som det tilbyr akkreditering for samt om eventuelle<br />
endringer.<br />
Artikkel 13<br />
Anmodninger til det organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14<br />
1. Kommisjonen kan, etter samråd med komiteen nedsatt i henhold til artikkel 5 i direktiv 98/34/EF, anmode det<br />
organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14, om å bidra til utvikling, opprettholdelse og gjennomføring av<br />
akkreditering i Fellesskapet.<br />
2. Kommisjonen kan også etter framgangsmåten fastsatt i nr. 1<br />
a) anmode det organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14 om å fastsette vurderingskriterier og -<br />
framgangsmåter for fagfellevurdering og å utvikle sektorvise akkrediteringsordninger,<br />
b) godta alle eksisterende ordninger som allerede omfatter vurderingskriterier og -framgangsmåter for<br />
fagfellevurdering.<br />
3. Kommisjonen skal påse at sektorvise ordninger kartlegger de tekniske spesifikasjonene som er nødvendige<br />
for å oppnå det kompetansenivå som kreves i Fellesskapets harmoniseringsregelverk på områder med særlige krav til<br />
teknologi, helse og sikkerhet eller miljøkrav eller andre sider ved vernet av offentlige interesser.<br />
Artikkel 14<br />
Europeisk infrastruktur for akkreditering<br />
1. Kommisjonen skal etter samråd med medlemsstatene anerkjenne et organ som oppfyller kravene i vedlegg I<br />
til denne forordning.<br />
2. Et organ som skal anerkjennes i henhold til nr. 1, skal inngå en avtale med Kommisjonen. Avtalen skal blant<br />
annet inneholde en detaljert beskrivelse av organets oppgaver, finansieringsbestemmelser og bestemmelser om tilsyn<br />
med organet. Både Kommisjonen og organet skal kunne si opp avtalen uten å angi noen grunn ved utløpet av en rimelig<br />
frist som skal fastsettes i avtalen.<br />
3. Kommisjonen og organet skal offentliggjøre avtalen.<br />
4. Kommisjonen skal underrette medlemsstatene og nasjonale akkrediteringsorganer om anerkjennelsen av et<br />
organ i henhold til nr. 1.<br />
5. Kommisjonen kan ikke anerkjenne flere enn ett organ om gangen.<br />
6. Det første organ som anerkjennes i henhold til denne forordning, skal være Det europeiske samarbeidet for<br />
akkreditering, forutsatt at det har inngått en avtale i henhold til nr. 2.<br />
Kapittel III<br />
Fellesskapsramme for markedstilsyn og kontroll med produkter som innføres på fellesskapsmarkedet<br />
Avsnitt 1<br />
Alminnelige bestemmelser<br />
Artikkel 15<br />
Virkeområde<br />
1. Artikkel 16–26 får anvendelse på produkter som omfattes av Fellesskapets harmoniseringsregelverk.<br />
2. Alle bestemmelser i artikkel 16–26 får anvendelse i den utstrekning det ikke finnes særlige bestemmelser med<br />
samme formål i Fellesskapets harmoniseringsregelverk.<br />
3. Anvendelsen av denne forordning skal ikke hindre markedstilsynsmyndighetene i å treffe særskilte tiltak som<br />
fastsatt i direktiv 2001/95/EF.<br />
4. I artikkel 16–26 menes med «produkt» et stoff, en stoffblanding eller en vare framstilt ved en<br />
produksjonsprosess, bortsett fra næringsmidler, fôr, levende planter og dyr, produkter som skriver seg fra mennesker<br />
og produkter av planter og dyr som er direkte knyttet til deres framtidige reproduksjon.<br />
5. Artikkel 27, 28 og 29 får anvendelse på alle produkter som omfattes av Fellesskapets regelverk i den<br />
utstrekning annet fellesskapsregelverk ikke inneholder særlige bestemmelser om organiseringen av grensekontroll.<br />
Artikkel 16<br />
Alminnelige krav<br />
1. Medlemsstatene skal organisere og gjennomføre markedstilsyn som fastsatt i dette kapittel.<br />
2. Markedstilsyn skal sikre at produkter som omfattes av Fellesskapets harmoniseringsregelverk, som, når de<br />
brukes i samsvar med sitt tilsiktede formål eller under forhold som med rimelighet kan forutses, og når de er riktig<br />
installert og vedlikeholdt, vil kunne skade helsen eller sikkerheten til brukere, eller som ellers ikke er i samsvar med<br />
gjeldende krav fastsatt i Fellesskapets harmoniseringsregelverk, trekkes tilbake, forbys eller gjøres tilgjengelige på<br />
markedet bare i begrenset omfang, og at offentligheten, Kommisjonen og de andre medlemsstatene blir informert om<br />
dette.
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong> 801 Norsk Lovtidend<br />
3. De nasjonale infrastrukturer og programmer for markedstilsyn skal sikre at det kan treffes effektive tiltak for<br />
enhver produktkategori som er omfattet av Fellesskapets harmoniseringsregelverk.<br />
4. Markedstilsyn skal omfatte produkter som er montert eller produsert til produsentens eget bruk når det i<br />
Fellesskapets harmoniseringsregelverk er fastsatt at dets bestemmelser får anvendelse på slike produkter.<br />
Avsnitt 2<br />
Fellesskapsramme for markedstilsyn<br />
Artikkel 17<br />
Opplysningsplikt<br />
1. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om sine markedstilsynsmyndigheter og deres ansvarsområder.<br />
Kommisjonen skal oversende disse opplysningene til de andre medlemsstatene.<br />
2. Medlemsstatene skal påse at offentligheten er klar over de nasjonale markedsmyndighetenes eksistens,<br />
ansvarsområder og identitet samt hvordan de kan kontaktes.<br />
Artikkel 18<br />
Medlemsstatenes forpliktelser med hensyn til organisering<br />
1. Medlemsstatene skal innføre egnede ordninger for kommunikasjon og samordning mellom sine<br />
markedstilsynsmyndigheter.<br />
2. Medlemsstatene skal fastsette egnede framgangsmåter for å<br />
a) følge opp klager eller rapporter om risikoer forbundet med produkter som er underlagt Fellesskapets<br />
harmoniseringsregelverk,<br />
b) overvåke ulykker og helseskader som det er mistanke om at disse produktene kan ha forårsaket,<br />
c) kontrollere at korrigerende tiltak er truffet og<br />
d) følge opp vitenskapelig og teknisk kunnskap om sikkerhetsspørsmål.<br />
3. Medlemsstatene skal gi markedstilsynsmyndighetene den myndighet, de ressurser og de kunnskaper som<br />
kreves for at de skal kunne utføre sine oppgaver på en tilfredsstillende måte.<br />
4. Medlemsstatene skal påse at markedstilsynsmyndighetene utøver sin myndighet i samsvar med<br />
forholdsmessighetsprinsippet.<br />
5. Medlemsstatene skal opprette, gjennomføre og regelmessig ajourføre sine markedstilsynsprogrammer.<br />
Medlemsstatene skal utarbeide enten et generelt markedstilsynsprogram eller sektorvise programmer for sektorer der<br />
de utfører markedstilsyn, underrette de andre medlemsstatene og Kommisjonen om disse programmene og gjøre dem<br />
offentlig tilgjengelige elektronisk samt, der det er hensiktsmessig, på andre måter.<br />
Den første underretningen av denne typen skal skje innen 1. januar 2010. Senere ajourføringer av programmene<br />
skal offentliggjøres på samme måte. Medlemsstatene kan samarbeide med alle berørte parter for dette formål.<br />
6. Medlemsstatene skal regelmessig revidere og vurdere sin tilsynsvirksomhet. Slike revisjoner og vurderinger<br />
skal utføres minst hvert fjerde år, og resultatene skal meddeles de andre medlemsstatene og Kommisjonen og gjøres<br />
offentlig tilgjengelige elektronisk samt, der det er hensiktsmessig, på andre måter.<br />
Artikkel 19<br />
Markedstilsynstiltak<br />
1. Markedstilsynsmyndighetene skal i tilstrekkelig omfang utføre egnede kontroller av produkters egenskaper<br />
ved dokumentkontroll og, der det er hensiktsmessig, fysisk kontroll og laboratorieundersøkelser på grunnlag av<br />
passende stikkprøver. I den forbindelse skal de ta hensyn til gjeldende prinsipper for risikovurdering, klager og annen<br />
informasjon.<br />
Markedstilsynsmyndighetene kan kreve at markedsdeltakerne gjør den dokumentasjon og informasjon tilgjengelig<br />
som myndighetene anser som nødvendig for at de skal kunne utføre sin virksomhet, samt, når det er nødvendig og<br />
berettiget, å få adgang til markedsdeltakernes lokaler og rett til å ta nødvendige stikkprøver av produktene. De kan<br />
destruere eller på annen måte gjøre ubrukelige produkter som utgjør en alvorlig risiko, dersom de anser det som<br />
nødvendig.<br />
Dersom markedsdeltakerne legger fram prøvingsrapporter eller sertifikater som bekrefter samsvar og som er utstedt<br />
av et akkreditert samsvarsvurderingsorgan, skal markedstilsynsmyndighetene ta behørig hensyn til slike rapporter eller<br />
sertifikater.<br />
2. Markedstilsynsmyndighetene skal innen en rimelig frist treffe egnede tiltak for å varsle brukere på sitt<br />
territorium om farer de har oppdaget i tilknytning til et produkt, slik at risikoen for personskader eller annen skade<br />
reduseres.<br />
De skal samarbeide med markedsdeltakerne om tiltak som kan hindre eller redusere risiko som skyldes produkter<br />
som disse markedsdeltakerne har gjort tilgjengelige.<br />
3. Dersom markedstilsynsmyndighetene i én medlemsstat beslutter å trekke tilbake et produkt produsert i en<br />
annen medlemsstat, skal de underrette den berørte markedsdeltaker på den adressen som er angitt på det berørte<br />
produktet eller i dokumentasjonen som følger produktet.<br />
4. Markedstilsynsmyndighetene skal oppfylle sine forpliktelser på en uavhengig, upartisk og objektiv måte.
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong> 802 Norsk Lovtidend<br />
5. Markedstilsynsmyndighetene skal ivareta fortrolighet der dette er nødvendig for å verne<br />
forretningshemmeligheter eller personopplysninger i henhold til nasjonal lovgivning, men med forbehold for kravet<br />
om at informasjonen skal offentliggjøres i henhold til denne forordning i den utstrekning det er nødvendig for å verne<br />
brukernes interesser i Fellesskapet.<br />
Artikkel 20<br />
Produkter som utgjør en alvorlig risiko<br />
1. Medlemsstatene skal sikre at produkter som utgjør en alvorlig risiko som krever at det gripes inn raskt,<br />
herunder en alvorlig risiko som ikke har umiddelbare virkninger, blir tilbakekalt eller trukket tilbake fra markedet,<br />
eller at det blir forbudt å gjøre dem tilgjengelige på markedet, og at Kommisjonen omgående underrettes om dette i<br />
samsvar med artikkel 22.<br />
2. Beslutningen om hvorvidt et produkt utgjør en alvorlig risiko, skal bygge på en egnet risikovurdering som tar<br />
hensyn til farens art og sannsynligheten for at den inntreffer. Muligheten for å oppnå et høyere sikkerhetsnivå eller<br />
skaffe andre produkter som medfører mindre risiko, skal ikke være tilstrekkelig grunn til at et produkt skal anses for å<br />
utgjøre en alvorlig risiko.<br />
Artikkel 21<br />
Restriktive tiltak<br />
1. Medlemsstatene skal sikre at alle tiltak som treffes i henhold til Fellesskapets gjeldende<br />
harmoniseringsregelverk, med sikte på å forby eller begrense tilgjengeligheten av et produkt på markedet, trekke det<br />
tilbake fra markedet eller tilbakekalle det, står i forhold til formålet, og at grunnene for tiltaket angis nøyaktig.<br />
2. Slike tiltak skal umiddelbart meddeles den relevante markedsdeltakeren, som samtidig skal underrettes om<br />
hvilken klageadgang som er tilgjengelig i henhold til vedkommende medlemsstats lovgivning og hvilke frister som<br />
gjelder for slik klageadgang.<br />
3. Før et tiltak som omhandlet i nr. 1 treffes, skal den berørte markedsdeltaker innen et egnet tidsrom på minst<br />
ti dager gis mulighet til å uttale seg, med mindre slikt samråd ikke er mulig fordi tiltaket haster på bakgrunn av helse-<br />
eller sikkerhetskrav eller av andre årsaker knyttet til offentlige interesser som er omfattet av Fellesskapets gjeldende<br />
harmoniseringsregelverk. Dersom et tiltak er truffet uten at markedsdeltakeren har fått uttale seg, skal<br />
markedsdeltakeren gis mulighet til å uttale seg så snart som mulig, og det tiltak som er truffet, skal deretter raskt tas<br />
opp til vurdering.<br />
4. Alle tiltak omhandlet i nr. 1 skal raskt trekkes tilbake eller endres dersom markedsdeltakeren har godtgjort at<br />
det er truffet effektive tiltak.<br />
Artikkel 22<br />
Utveksling av informasjon – Fellesskapets system for rask utveksling av opplysninger<br />
1. Dersom en medlemsstat treffer eller har til hensikt å treffe tiltak i samsvar med artikkel 20 og anser at<br />
grunnene til tiltaket eller tiltakets virkninger går ut over vedkommende medlemsstats territorium, skal den umiddelbart<br />
underrette Kommisjonen om slike tiltak i samsvar med nr. 4 i denne artikkel. Medlemsstaten skal også omgående<br />
underrette Kommisjonen om endring eller oppheving av slike tiltak.<br />
2. Dersom et produkt som utgjør en alvorlig risiko, er gjort tilgjengelig på markedet, skal medlemsstatene<br />
underrette Kommisjonen om eventuelle frivillige tiltak som en markedsdeltaker har truffet og underrettet om.<br />
3. De opplysningene som gis i henhold til nr. 1 og 2, skal inneholde alle tilgjengelige detaljopplysninger, særlig<br />
de som er nødvendige for å identifisere produktet, produktets opprinnelse og omsetningskjede, tilknyttet risiko, arten<br />
og varigheten av nasjonale tiltak som er truffet, samt eventuelle frivillige tiltak som er truffet av markedsdeltakerne.<br />
4. Med hensyn til nr. 1, 2 og 3 skal det system for markedstilsyn og informasjonsutveksling som er fastsatt i<br />
artikkel 12 i direktiv 2001/95/EF, benyttes. Nr. 2, 3 og 4 i artikkel 12 i nevnte direktiv får tilsvarende anvendelse.<br />
Artikkel 23<br />
Generelt informasjonssystem<br />
1. Kommisjonen skal utvikle og vedlikeholde et generelt elektronisk system for arkivering og utveksling av<br />
informasjon om spørsmål knyttet til markedstilsynsvirksomhet, programmer og tilknyttet informasjon om manglende<br />
overholdelse av Fellesskapets harmoniseringsregelverk. Systemet skal på egnet måte gjenspeile de meldinger og<br />
opplysninger som er gitt i henhold til artikkel 22.<br />
2. Med hensyn til nr. 1 skal medlemsstatene legge fram for Kommisjonen informasjon som de har til rådighet<br />
og som de ikke allerede har gitt i henhold til artikkel 22, om produkter som utgjør en risiko, særlig om identifisering<br />
av risiko, resultater av utførte prøvinger, midlertidige restriktive tiltak, kontakter med berørte markedsdeltakere og<br />
begrunnelsen for at tiltak er truffet eller ikke er truffet.<br />
3. Uten at det berører artikkel 19 nr. 5 eller nasjonal lovgivning om fortrolighet, skal fortrolig behandling av<br />
informasjonsinnholdet sikres. Hensynet til fortrolighet skal ikke hindre formidling til markedstilsynsmyndighetene av<br />
informasjon som er viktig for å sikre et effektivt markedstilsyn.
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong> 803 Norsk Lovtidend<br />
Artikkel 24<br />
Prinsipper for samarbeid mellom medlemsstatene og Kommisjonen<br />
1. Medlemsstatene skal sikre effektivt samarbeid og utveksling av informasjon mellom sine egne<br />
markedstilsynsmyndigheter og markedstilsynsmyndigheter i de andre medlemsstatene, og mellom sine egne<br />
myndigheter og Kommisjonen og relevante fellesskapsorganer, om sine markedstilsynsprogrammer og om alle<br />
spørsmål som gjelder produkter som utgjør en risiko.<br />
2. Med hensyn til nr. 1 skal markedstilsynsmyndighetene i én medlemsstat i passende omfang bistå<br />
markedstilsynsmyndigheter i andre medlemsstater ved å skaffe dem informasjon eller dokumentasjon, ved å utføre<br />
egnede undersøkelser eller treffe andre egnede tiltak og ved å delta i undersøkelser innledet i andre medlemsstater.<br />
3. Kommisjonen skal samle inn og organisere de opplysningene om nasjonale markedstilsynstiltak som gjør det<br />
mulig for den å oppfylle sine forpliktelser.<br />
4. Alle opplysninger som gis av en markedsdeltaker i henhold til artikkel 21 nr. 3 eller på annen måte, skal tas<br />
med når innberettende medlemsstat underretter andre medlemsstater og Kommisjonen om sine resultater og tiltak. Alle<br />
nyere opplysninger skal klart identifiseres som tilknyttet de opplysningene som allerede er gitt.<br />
Artikkel 25<br />
Deling av ressurser<br />
1. Kommisjonen eller de berørte medlemsstatene kan ta markedstilsynsinitiativ som har som formål å dele<br />
ressurser og sakkunnskap mellom vedkommende myndigheter i medlemsstatene. Slike initiativer skal samordnes av<br />
Kommisjonen.<br />
2. Med hensyn til nr. 1 skal Kommisjonen, i samarbeid med medlemsstatene,<br />
a) utvikle og organisere opplæringsprogrammer og utveksling av nasjonale tjenestemenn,<br />
b) utvikle, organisere og opprette programmer for utveksling av erfaring, informasjon og beste praksis, programmer<br />
og tiltak for felles prosjekter, informasjonskampanjer, felles besøksprogrammer og deling av ressurser.<br />
3. Medlemsstatene skal sikre at deres vedkommende myndigheter deltar fullt ut i den virksomhet som er<br />
omhandlet i nr. 2, når det er hensiktsmessig.<br />
Artikkel 26<br />
Samarbeid med vedkommende myndigheter i tredjestater<br />
1. Markedstilsynsmyndighetene kan samarbeide med vedkommende myndigheter i tredjestater med sikte på å<br />
utveksle informasjon og teknisk bistand, fremme og lette tilgang til europeiske ordninger og fremme virksomhet i<br />
forbindelse med samsvarsvurdering, markedstilsyn og akkreditering.<br />
Kommisjonen skal i samarbeid med medlemsstatene utvikle egnede programmer for dette formål.<br />
2. Samarbeid med vedkommende myndigheter i tredjestater kan blant annet skje i form av virksomhet som<br />
omhandlet i artikkel 25 nr. 2. Medlemsstatene skal påse at deres vedkommende myndigheter deltar fullt ut i denne<br />
virksomheten.<br />
Avsnitt 3<br />
Kontroll med produkter som innføres på fellesskapsmarkedet<br />
Artikkel 27<br />
Kontroll med produkter som innføres på fellesskapsmarkedet<br />
1. Medlemsstatenes myndigheter med ansvar for kontroll med produkter som innføres på fellesskapsmarkedet,<br />
skal ha den myndighet og de ressurser som er nødvendige for at de skal kunne utføre sine oppgaver på en<br />
tilfredsstillende måte. De skal i tilstrekkelig omfang utføre egnede kontroller av produkters egenskaper i samsvar med<br />
prinsippene i artikkel 19 nr. 1, før disse produktene frigis for fri omsetning.<br />
2. Når det i en medlemsstat er flere myndigheter som har ansvar for markedstilsyn eller kontroll med ytre<br />
grenser, skal disse myndighetene samarbeide med hverandre ved å utveksle opplysninger som er nødvendige for at de<br />
skal kunne utføre sine oppgaver, og på andre måter ved behov.<br />
3. Myndighetene med ansvar for kontroll med ytre grenser skal utsette frigivelse av et produkt for fri omsetning<br />
på fellesskapsmarkedet dersom de ved kontrollene omhandlet i nr. 1 fastslår følgende:<br />
a) Produktet viser egenskaper som gir grunn til å tro at produktet, når det er riktig installert, vedlikeholdt og brukt,<br />
utgjør en alvorlig risiko for helse, sikkerhet, miljøet eller andre offentlige interesser som omhandlet i artikkel 1.<br />
b) Produktet følges ikke av den skriftlige eller elektroniske dokumentasjonen som kreves i henhold til Fellesskapets<br />
gjeldende harmoniseringsregelverk, eller er ikke merket i samsvar med slikt regelverk.<br />
c) CE-merkingen er påført produktet på en uriktig eller villedende måte.<br />
Myndighetene med ansvar for kontroll med ytre grenser skal umiddelbart underrette markedstilsynsmyndighetene<br />
om slik utsettelse av frigivelsen.<br />
4. Dersom det dreier seg om lett bedervelige produkter, skal myndighetene med ansvar for kontroll med ytre<br />
grenser så langt det er mulig sørge for at alle krav som de eventuelt pålegger med hensyn til lagring av produkter eller<br />
parkering av transportkjøretøyer, er forenlige med produktenes holdbarhet.
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong> 804 Norsk Lovtidend<br />
5. Med hensyn til dette avsnitt får artikkel 24 anvendelse på myndigheter med ansvar for kontroll med ytre<br />
grenser, uten at det berører anvendelsen av bestemmelser i fellesskapsretten om mer spesifikke ordninger for samarbeid<br />
mellom disse myndighetene.<br />
Artikkel 28<br />
Frigivelse av produkter<br />
1. Et produkt hvis frigivelse er midlertidig utsatt av myndighetene med ansvar for kontroll med ytre grenser i<br />
henhold til artikkel 27, skal frigis dersom disse myndighetene innen tre virkedager etter utsettelsen av frigivelsen ikke<br />
er blitt underrettet om eventuelle tiltak truffet av markedstilsynsmyndighetene, og forutsatt at alle andre krav og<br />
formaliteter med hensyn til slik frigivelse er oppfylt.<br />
2. Dersom markedstilsynsmyndighetene fastslår at vedkommende produkt ikke utgjør noen alvorlig risiko for<br />
helse og sikkerhet eller ikke kan anses for å være i strid med Fellesskapets harmoniseringsregelverk, skal produktet<br />
frigis, forutsatt at alle andre krav og formaliteter med hensyn til slik frigivelse er oppfylt.<br />
Artikkel 29<br />
Nasjonale tiltak<br />
1. Dersom ansvarlige markedstilsynsmyndigheter fastslår at et produkt utgjør en alvorlig risiko, skal de treffe<br />
tiltak for å forby omsetning av produktet og kreve at myndighetene med ansvar for kontroll med ytre grenser merker<br />
fakturaen som følger produktet, og alle andre relevante følgedokumenter eller, dersom databehandlingen skjer<br />
elektronisk, selve databehandlingssystemet, på følgende måte:<br />
«Farlig produkt – frigivelse for fri omsetning ikke tillatt – forordning (EF) nr. 765/2008».<br />
2. Dersom markedstilsynsmyndighetene fastslår at et produkt ikke er i samsvar med Fellesskapets<br />
harmoniseringsregelverk, skal de treffe egnede tiltak som om nødvendig kan omfatte forbud mot at produktet blir brakt<br />
i omsetning.<br />
Dersom det blir forbudt å bringe et produkt i omsetning i henhold til første ledd, skal markedstilsynsmyndighetene<br />
kreve at myndighetene med ansvar for kontroll med ytre grenser ikke frigir produktet for fri omsetning og at de merker<br />
fakturaen som følger produktet, og alle andre relevante følgedokumenter eller, der databehandlingen skjer elektronisk,<br />
selve databehandlingssystemet, på følgende måte:<br />
«Produktet oppfyller ikke gjeldende krav – frigivelse for fri omsetning ikke tillatt – forordning (EF) nr.<br />
765/2008».<br />
3. Dersom vedkommende produkt senere klareres for en annen tollprosedyre enn frigivelse for fri omsetning, og<br />
forutsatt at markedstilsynsmyndighetene ikke gjør innsigelser, skal påtegningene nevnt i nr. 1 og 2 på samme vilkår<br />
påføres de dokumenter som benyttes i forbindelse med vedkommende framgangsmåte.<br />
4. Medlemsstatenes myndigheter kan destruere eller på annen måte gjøre ubrukelige produkter som utgjør en<br />
alvorlig risiko, dersom de anser det som nødvendig og rimelig.<br />
5. Markedstilsynsmyndighetene skal gi myndigheter med ansvar for kontroll med ytre grenser opplysninger om<br />
produktkategorier som det er fastslått utgjør en alvorlig risiko eller ikke oppfyller gjeldende krav i henhold til nr. 1 og<br />
2.<br />
Kapittel IV<br />
CE-merking<br />
Artikkel 30<br />
Allmenne prinsipper for CE-merkingen<br />
1. CE-merkingen skal påføres bare av produsenten eller dennes representant.<br />
2. CE-merkingen som vist i vedlegg II skal påføres produkter bare dersom det i Fellesskapets<br />
harmoniseringsregelverk er fastsatt særlige bestemmelser om at produktet skal påføres CE-merking, og skal ikke<br />
påføres noe annet produkt.<br />
3. Ved å påføre eller få påført CE-merkingen viser produsenten at vedkommende påtar seg ansvaret for at<br />
produktet er i samsvar med alle gjeldende krav fastsatt i Fellesskapets gjeldende harmoniseringsregelverk for slik<br />
påføring.<br />
4. CE-merkingen skal være den eneste merkingen som bekrefter at produktet er i samsvar med gjeldende krav<br />
fastsatt i Fellesskapets gjeldende harmoniseringsregelverk for slik påføring.<br />
5. Det er forbudt å påføre et produkt merking, tegn eller inskripsjoner som kan villede tredjemann med hensyn<br />
til CE-merkingens betydning eller grafiske utforming. Annen merking kan påføres produktet, forutsatt at den ikke gjør<br />
CE-merkingen mindre synlig eller lesbar eller endrer dens betydning.<br />
6. Uten at det berører artikkel 41 skal medlemsstatene sikre riktig gjennomføring av bestemmelsene om CEmerking<br />
og treffe egnede tiltak i tilfelle av urettmessig bruk av merkingen. Medlemsstatene skal også fastsette<br />
sanksjoner for overtredelser, som kan omfatte strafferettslige sanksjoner for alvorlige overtredelser. Disse sanksjonene<br />
skal stå i forhold til overtredelsens alvor og effektivt forebygge urettmessig bruk.
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong> 805 Norsk Lovtidend<br />
Kapittel V<br />
Fellesskapsfinansiering<br />
Artikkel 31<br />
Organer som arbeider for et mål av allmenn europeisk interesse<br />
Det organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14, skal anses som et organ som arbeider for et mål av allmenn<br />
europeisk interesse i henhold til artikkel 162 i kommisjonsforordning (EF, Euratom) nr. 2342/2002 av 23. desember<br />
2002 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002. 1<br />
1 EFT L 357 av 31.12.2002, s. 1. Forordningen sist endret ved forordning (EF, Euratom) nr. 478/2007 (EUT L 111 av 28.4.2007, s. 13).<br />
Artikkel 32<br />
Virksomhet som er berettiget til fellesskapsfinansiering<br />
1. Fellesskapet kan finansiere følgende virksomhet i forbindelse med anvendelsen av denne forordning:<br />
a) utarbeiding og revisjon av sektorvise akkrediteringsordninger omhandlet i artikkel 13 nr. 3,<br />
b) virksomheten til sekretariatet til det organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14, som for eksempel<br />
samordning av akkrediteringsvirksomhet, tekniske arbeidsoppgaver knyttet til driften av ordningen for<br />
fagfellevurdering, informasjonsformidling til berørte parter og organets deltaking i internasjonale organisasjoner<br />
på området akkreditering,<br />
c) utarbeiding og ajourføring av bidrag til retningslinjer på områdene akkreditering, melding til Kommisjonen av<br />
samsvarsvurderingsorganer, samsvarsvurdering og markedstilsyn,<br />
d) sammenlignende virksomhet knyttet til gjennomføringen av sikkerhetsklausuler,<br />
e) tilgjengeliggjøring av teknisk sakkunnskap for Kommisjonen for å bistå den i dens gjennomføring av det<br />
administrative samarbeid om markedstilsyn, herunder finansiering av administrative samarbeidsgrupper,<br />
beslutninger om markedstilsyn og saker som gjelder sikkerhetsklausuler,<br />
f) utførelse av forberedende arbeid eller tilleggsarbeid i forbindelse med gjennomføringen av<br />
samsvarsvurderingen, metrologi, akkreditering og markedstilsyn knyttet til gjennomføringen av Fellesskapets<br />
regelverk, som for eksempel undersøkelser, programmer, vurderinger, retningslinjer, sammenlignende analyser,<br />
gjensidige felles besøk, forskningsarbeid, utvikling og vedlikehold av databaser, opplæringsvirksomhet,<br />
laboratoriearbeid, egnethetsprøving, sammenlignende laboratorieprøvinger og samsvarsvurderingsarbeid samt<br />
europeiske markedstilsynskampanjer og lignende virksomhet,<br />
g) virksomhet innenfor rammen av programmer for teknisk bistand, samarbeid med tredjestater og fremming og<br />
forbedring av europeiske prinsipper og ordninger for samsvarsvurdering, markedstilsyn og akkreditering blant<br />
berørte parter i Fellesskapet og på internasjonalt plan.<br />
2. Den virksomhet som er omhandlet i nr. 1 bokstav a), skal være berettiget til fellesskapsfinansiering bare<br />
dersom komiteen nedsatt ved artikkel 5 i direktiv 98/34/EF er rådspurt om anmodningene som skal legges fram for det<br />
organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14 i denne forordning.<br />
Artikkel 33<br />
Organer som er berettiget til fellesskapsfinansiering<br />
Fellesskapsfinansiering kan gis til det organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14, for gjennomføring av<br />
virksomhet som oppført i artikkel 32.<br />
Fellesskapsfinansiering kan imidlertid også gis til andre organer for virksomhet som fastsatt i artikkel 32, med<br />
unntak av den virksomhet som er nevnt i nr. 1 bokstav a) og b) i nevnte artikkel.<br />
Artikkel 34<br />
Finansiering<br />
Bevilgningene til den virksomhet som omhandles i denne forordning, skal fastsettes hvert år av<br />
budsjettmyndigheten innenfor den gjeldende finansielle rammen.<br />
Artikkel 35<br />
Finansieringsordninger<br />
1. Fellesskapsfinansiering skal gis<br />
a) uten forslagsinnbydelse, til det organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14, for å utøve den virksomhet som<br />
er omhandlet i artikkel 32 nr. 1 bokstav a)–g), som det kan gis tilskudd til i samsvar med finansreglementet,<br />
b) i form av tilskudd etter forslagsinnbydelse, eller ved offentlige innkjøp, til andre organer for å utøve den<br />
virksomhet som er omhandlet i artikkel 32 nr. 1 bokstav c)–g).<br />
2. Virksomheten til sekretariatet til det organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14 og omhandlet i artikkel<br />
32 nr. 1 bokstav b), kan finansieres på grunnlag av driftstilskudd. Ved fornyelse skal driftstilskuddet ikke nedsettes<br />
automatisk.<br />
3. I tilskuddsavtaler kan det tillates faste bidrag til dekning av mottakerens alminnelige faste kostnader opptil<br />
høyst 10 % av samlede direkte støtteberettigede kostnader for tiltak, bortsett fra i tilfeller der mottakerens indirekte<br />
kostnader dekkes ved et driftstilskudd finansiert over fellesskapsbudsjettet.
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong> 806 Norsk Lovtidend<br />
4. De felles mål for samarbeidet og de administrative og finansielle vilkårene for tilskuddene som gis til det<br />
organ som er anerkjent i henhold til artikkel 14, kan defineres i en rammeavtale om partnerskap undertegnet av<br />
Kommisjonen og nevnte organ, i samsvar med finansreglementet og forordning (EF, Euratom) nr. 2342/2002.<br />
Europaparlamentet og Rådet skal underrettes om inngåelse av slike avtaler.<br />
Artikkel 36<br />
Forvaltning og oppfølging<br />
1. De bevilgningene som fastsettes av budsjettmyndigheten til finansiering av samsvarsvurdering, akkreditering<br />
og markedstilsyn, kan også dekke administrative utgifter knyttet til forberedelse, oppfølging, inspeksjon, revisjon og<br />
vurdering som er direkte nødvendig for å nå målene i denne forordning, og særlig undersøkelser, møter, informasjon<br />
og offentliggjøring, utgifter knyttet til informasjonsnett for utveksling av informasjon samt andre utgifter til<br />
administrativ og teknisk bistand som Kommisjonen kan benytte i forbindelse med samsvarsvurderings- og<br />
akkrediteringsvirksomhet.<br />
2. Kommisjonen skal vurdere om den samsvarsvurderings-, akkrediterings- og markedstilsynsvirksomhet som<br />
mottar fellesskapsfinansiering, er relevant i lys av kravene i Fellesskapets prinsipper og regelverk, og underrette<br />
Europaparlamentet og Rådet om resultatet av denne vurderingen innen 1. januar <strong>2013</strong> og deretter hvert femte år.<br />
Artikkel 37<br />
Vern av Fellesskapets økonomiske interesser<br />
1. Kommisjonen skal ved gjennomføring av virksomhet finansiert i henhold til denne forordning sikre vern av<br />
Fellesskapets økonomiske interesser gjennom forebyggende tiltak mot bedrageri, korrupsjon og annen ulovlig<br />
virksomhet, gjennom effektiv kontroll og inndrivelse av beløp som er urettmessig utbetalt, og dersom det oppdages<br />
uregelmessigheter, gjennom sanksjoner som er virkningsfulle, står i forhold til overtredelsen og er avskrekkende, i<br />
samsvar med rådsforordning (EF, Euratom) nr. 2988/95 av 18. desember 1995 om vern av De europeiske fellesskaps<br />
økonomiske interesser, 1 rådsforordning (Euratom, EF) nr. 2185/96 av 11. november 1996 om kontroll og inspeksjon<br />
på stedet som foretas av Kommisjonen for å verne De europeiske fellesskaps økonomiske interesser mot bedrageri og<br />
andre uregelmessigheter 2 og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1073/1999 av 25. mai 1999 om<br />
undersøkelser som foretas av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF). 3<br />
2. For den fellesskapsvirksomhet som finansieres i henhold til denne forordning, menes med begrepet<br />
uregelmessighet omhandlet i artikkel 1 nr. 2 i forordning (EF, Euratom) nr. 2988/95 enhver overtredelse av en<br />
bestemmelse i fellesskapsretten eller ethvert brudd på en avtaleforpliktelse som følge av en markedsdeltakers handling<br />
eller unnlatelse, som skader eller vil kunne skade Den europeiske unions alminnelige budsjett eller budsjetter som den<br />
forvalter, som følge av en urettmessig utgiftspost.<br />
3. Avtaler og kontrakter som følger av denne forordning, skal inneholde bestemmelser om oppfølging og<br />
finansiell kontroll som skal ivaretas av Kommisjonen eller en bemyndiget representant for Kommisjonen, og om<br />
revisjon som foretas av Revisjonsretten, om nødvendig på stedet.<br />
1 EFT L 312 av 23.12.1995, s. 1.<br />
2 EFT L 292 av 15.11.1996, s. 2.<br />
3 EFT L 136 av 31.5.1999, s. 1.<br />
Kapittel VI<br />
Sluttbestemmelser<br />
Artikkel 38<br />
Tekniske retningslinjer<br />
For å lette gjennomføringen av denne forordning skal Kommisjonen utarbeide ikke-bindende retningslinjer i<br />
samråd med de berørte parter.<br />
Artikkel 39<br />
Overgangsbestemmelser<br />
Akkrediteringsbeviser utstedt før 1. januar 2010 kan fortsatt være gyldige fram til de utløper, men senest fram til<br />
31. desember 2014. Denne forordning får imidlertid anvendelse i tilfelle forlengelse eller fornyelse av slike<br />
akkrediteringsbeviser.<br />
Artikkel 40<br />
Revisjonsklausul og rapportering<br />
Kommisjonen skal senest 2. september <strong>2013</strong> legge fram for Europaparlamentet og Rådet en rapport om<br />
anvendelsen av denne forordning, av direktiv 2001/95/EF og av andre gjeldende fellesskapsrettsakter om<br />
markedstilsyn. Denne rapporten skal særlig inneholde en analyse av sammenhengen i fellesskapsreglene på området<br />
markedstilsyn. Dersom det er hensiktsmessig, skal rapporten følges av forslag om å endre og/eller konsolidere de<br />
berørte rettsaktene med sikte på å oppnå et bedre regelverk og forenkling. Rapporten skal inneholde en vurdering av<br />
utvidelsen av virkeområdet for kapittel III i denne forordning til å omfatte alle produkter.
12. april. Lov nr. 13 <strong>2013</strong> 807 Norsk Lovtidend<br />
Senest 1. januar <strong>2013</strong> og deretter hvert femte år skal Kommisjonen, i samarbeid med medlemsstatene, utarbeide og<br />
oversende til Europaparlamentet og Rådet en rapport om gjennomføringen av denne forordning.<br />
Artikkel 41<br />
Sanksjoner<br />
Medlemsstatene skal fastsette regler for sanksjoner mot markedsdeltakere, herunder strafferettslige sanksjoner for<br />
alvorlige overtredelser, som får anvendelse på overtredelser av bestemmelsene i denne forordning, og skal treffe alle<br />
nødvendige tiltak for å sikre at de blir gjennomført. Sanksjonene som fastsettes, skal være virkningsfulle, stå i forhold<br />
til overtredelsen og virke avskrekkende og kan skjerpes dersom vedkommende markedsdeltaker tidligere har begått en<br />
tilsvarende overtredelse av bestemmelsene i denne forordning. Medlemsstatene skal innen 1. januar 2010 underrette<br />
Kommisjonen om disse bestemmelsene og umiddelbart underrette den om eventuelle senere endringer.<br />
Artikkel 42<br />
Endring av direktiv 2001/95/EF<br />
Ny artikkel 8 nr. 3 i direktiv 2001/95/EF skal lyde:<br />
«3. I tilfelle av produkter som utgjør en alvorlig risiko, skal vedkommende myndigheter raskt treffe egnede tiltak<br />
som omhandlet i nr. 1 bokstav b)–f). Hvorvidt det foreligger en alvorlig risiko skal avgjøres av medlemsstatene, som<br />
skal vurdere hvert enkelt tilfelle, idet det tas hensyn til retningslinjene omhandlet i vedlegg II nr. 8.»<br />
Artikkel 43<br />
Oppheving<br />
Forordning (EØF) nr. 339/93 oppheves med virkning fra 1. januar 2010.<br />
Henvisninger til den opphevede forordningen skal forstås som henvisninger til denne forordning.<br />
Artikkel 44<br />
Ikrafttredelse<br />
Denne forordning trer i kraft den 20. dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.<br />
Den får anvendelse fra 1. januar 2010.<br />
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.<br />
Utferdiget i Strasbourg, 9. juli 2008.<br />
For Europaparlamentet For Rådet<br />
H.-G. PÖTTERING J.-P. JOUYET<br />
President Formann<br />
Vedlegg I<br />
Krav til det organ som anerkjennes i henhold til artikkel 14<br />
1. Det organ som anerkjennes i henhold til artikkel 14 i denne forordning (organet), skal opprettes i Fellesskapet.<br />
2. I henhold til organets vedtekter skal nasjonale akkrediteringsorganer fra Fellesskapet ha rett til å bli medlem<br />
av organet, forutsatt at de opptrer i samsvar med organets regler og mål og med de andre vilkårene som er fastsatt i<br />
denne forordning, og som avtalt med Kommisjonen i rammeavtalen.<br />
3. Organet skal rådføre seg med alle relevante berørte parter.<br />
4. Organet skal tilby sine medlemmer fagfellevurderingstjenester som oppfyller kravene i artikkel 10 og 11.<br />
5. Organet skal samarbeide med Kommisjonen i samsvar med denne forordning.<br />
Vedlegg II<br />
CE-merking<br />
1. CE-merkingen skal bestå av bokstavene «CE» i følgende grafiske utforming:
12. mars Nr. 313 <strong>2013</strong> 808 Norsk Lovtidend<br />
2. Dersom CE-merkingen blir forminsket eller forstørret, skal størrelsesforholdet slik det framgår av figuren i<br />
nr. 1, overholdes.<br />
3. Dersom det ikke i noen rettsakt er fastsatt særskilte mål, skal CE-merkingen være minst 5 mm høy.<br />
12. mars Nr. 313 <strong>2013</strong><br />
Forskrift om endring i forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende<br />
pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler mfl.<br />
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 12. mars <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)<br />
§ 23 tredje ledd jf. § 12, § 15 og § 19.<br />
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I (forordning (EU) nr. 139/<strong>2013</strong>). Kunngjort 26. mars <strong>2013</strong> kl. 13.40.<br />
I<br />
I forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr,<br />
fugler, reptiler, amfibier, bier og humler gjøres følgende endringer:<br />
I EØS-henvisningsfeltet erstattes<br />
(forordning (EF) nr. 318/2007 endret ved forordning (EF) nr. 1278/2007, forordning (EF) nr. 86/2008, forordning (EF)<br />
nr. 311/2008, forordning (EF) nr. 607/2008, forordning (EF) nr. 754/2008, forordning (EF) nr. 1219/2008, forordning<br />
(EF) nr. 1294/2008, forordning (EF) nr. 201/2009, forordning (EF) nr. 555/2009, forordning (EF) nr. 1118/2009,<br />
forordning (EU) nr. 239/2010, forordning (EU) nr. 66/2012 og forordning (EU) nr. 390/2012),<br />
med<br />
(forordning (EU) nr. 139/<strong>2013</strong>).<br />
§ 20 skal lyde:<br />
§ 20. Forordning (EU) nr. 139/<strong>2013</strong><br />
EØS-avtalens vedlegg I kapittel I innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr. 139/<strong>2013</strong> om fastsettelse av krav til<br />
dyrehelse ved import av visse fugler til Fellesskapet og karantenevilkår for disse gjelder som forskrift med de<br />
tilpasninger som følger av vedlegg I kapittel I, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.<br />
II<br />
I forskrift 23. januar 2006 nr. 66 om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med aviær influensa ved import av<br />
burfugl i privat eie fra visse tredjeland gjøres følgende endring:<br />
I § 4 andre ledd nr. 2) erstattes henvisning til forordning (EF) nr. 318/2007 artikkel 6 (1) med forordning (EU) nr.<br />
139/<strong>2013</strong>, artikkel 6 (1).<br />
III<br />
I forskrift 16. september 2008 nr. 1022 om særskilte beskyttelsestiltak i forbindelse med aviær influensa i Kroatia<br />
og Sveits gjøres følgende endring:<br />
I § 2 bokstav c) erstattes henvisning til forordning (EF) nr. 318/2007 artikkel 3a) med forordning (EU) nr. 139/<strong>2013</strong><br />
artikkel 3a).<br />
Denne forskrift trer i kraft straks.<br />
Forordninger<br />
IV<br />
Under overskriften «Forordninger» i forskrift 20. februar 2004 nr. 464 om dyrehelsemessige betingelser for import og<br />
eksport av levende pattedyr, fugler, reptiler, amfibier, bier og humler gjøres følgende endringer i informasjonsdelen:<br />
Innledningsteksten skal lyde:<br />
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel I innledende del nr. 7 (forordning (EU) nr.<br />
139/<strong>2013</strong>).<br />
Forordning (EU) nr. 139/<strong>2013</strong> settes inn:<br />
Forordning (EU) nr. 139/<strong>2013</strong><br />
Dansk versjon
12. mars Nr. 313 <strong>2013</strong> 809 Norsk Lovtidend<br />
KOMMISSIONENS GENNEMFØRELSESFORORDNING (EU) Nr. 139/<strong>2013</strong><br />
af 7. januar <strong>2013</strong><br />
om dyresundhedsmæssige betingelser for import af visse fugle til Unionen samt<br />
karantænebetingelser herfor<br />
(kodifikation)<br />
(EØS-relevant tekst)<br />
EUROPA KOMMISSIONEN HAR –<br />
under henvisning til traktaten om Den Europæiske Unions funktionsmåde,<br />
under henvisning til Rådets direktiv 91/496/EØF af 15. juli 1991 om fastsættelse af principperne for tilrettelæggelse<br />
af veterinærkontrollen for dyr, der føres ind i Fællesskabet fra tredje lande, og om ændring af direktiv 89/662/EØF,<br />
90/425/EØF og 90/675/EØF, 1 særlig artikel 10, stk. 3, andet afsnit, og artikel 10, stk. 4, andet afsnit, litra b),<br />
under henvisning til Rådets direktiv 92/65/EØF af 13. juli 1992 om dyresundhedsmæssige betingelser for<br />
samhandel med og indførsel til Fællesskabet af dyr samt sæd, æg og embryoner, der for så vidt angår disse betingelser<br />
ikke er underlagt specifikke fællesskabsbetingelser som omhandlet i bilag A, del I, til direktiv 90/425/EØF, 2 særlig<br />
artikel 17, stk. 2, litra b), artikel 17, stk. 3, og artikel 18, stk. 1, første og fjerde led, og<br />
ud fra følgende betragtninger:<br />
(1) Kommissionens forordning (EF) nr. 318/2007 af 23. marts 2007 om dyresundhedsmæssige betingelser for<br />
import af visse fugle til Fællesskabet samt karantænebetingelser herfor 3 er blevet ændret væsentligt ved flere<br />
lejligheder. 4 Forordningen bør af klarheds- og rationaliseringshensyn kodificeres.<br />
(2) Som reaktion på udbruddene af den højpatogene asiatiske aviær influenza-virusstamme i Sydøstasien i 2004<br />
vedtog Kommissionen en række beslutninger, som forbød import af blandt andet fugle, bortset fra fjerkræ, fra<br />
sygdomsramte tredjelande.<br />
(3) Med henblik på at få opstillet en oversigt over risikoen ved import af fugle i fangenskab anmodede<br />
Kommissionen den 13. april 2005 Den Europæiske Fødevaresik kerhedsautoritet (EFSA) om at afgive en<br />
videnskabelig udtalelse om risikoen ved import af fugle indfanget i naturen og fugle avlet i fangenskab fra<br />
tredjelande.<br />
(4) Som svar på denne anmodning afgav 'EFSA's Ekspert panel for Dyrs Sundhed og Velfærd på sit møde den 26.<br />
og 27. oktober 2006 en videnskabelig udtalelse om dyresundheds- og dyrevelfærdsrisici i forbindelse med import<br />
af vilde fugle, bortset fra fjerkræ, til Unionen. I denne videnskabelige udtalelse beskrives mulige redskaber og<br />
løsningsmodeller til nedbringelse af påviste dyresundhedsrisici ved import af fugle, bortset fra fjerkræ.<br />
(5) En af anbefalingerne i 'EFSA's videnskabelige udtalelse vedrører kontrol i de tredjelande, der eksporterer fugle,<br />
bortset fra fjerkræ, til Unionen. Forbedringer på eksportstedet burde have den største effekt med hensyn til at<br />
reducere sandsynligheden for, at inficerede fugle forevises med henblik på indførsel i Unionen. Af samme grund<br />
bør der ved denne forordning fastsættes importbetingelser, der indebærer, at de pågældende fugle kun kan<br />
importeres fra tredjelande, der er godkendt til import heraf til Unionen.<br />
(6) En anden af EFSA's anbefalinger vedrører import af fugle indfanget i naturen. I den videnskabelige udtalelse<br />
beskrives risikoen ved sådanne fugle, der kan være inficeret ved lateral spredning fra andre, inficerede vilde<br />
fugle og fra det kontaminerede miljø samt spredning fra inficeret fjerkræ. I betragtning af, i hvilket omfang vilde<br />
trækfugle var med til at sprede aviær influenza fra Asien til Europa i 2005 og 2006, bør importen af fugle, bo<br />
fra fjerkræ, begrænses til fugle avlet i fangenskab.<br />
(7) Det er sjældent muligt at skelne med sikkerhed mellem fugle, der er indfanget i naturen, og fugle avlet i<br />
fangenskab. Der kan anvendes mærkningsmetoder for begge typer fugle, som ikke gør det muligt at skelne disse<br />
fra hinanden. Importen af fugle, bortset fra fjerkræ, bør derfor begrænses til kun at omfatte avls- og<br />
formeringsvirksomheder, der er godkendt af det eksporterende tredjelands kompetente myndighed, ligesom der<br />
bør fast sættes visse minimumsbetingelser for en sådan godkendelse.<br />
(8) De importerede fugle skal transporteres direkte til en godkendt karantænefacilitet eller et godkendt<br />
karantænecenter i en medlemsstat, hvor de skal forblive, indtil infektion med aviær influenza eller Newcastle<br />
disease kan udelukkes.<br />
(9) For at udelukke andre årsager til sygdomssymptomer bør man, ved mistanke om aviær influenza eller Newcastle<br />
disease i en godkendt karantænefacilitet eller i en enhed i et godkendt karantænecenter, vente med at påbegynde<br />
aflivning og destruktion af fuglene de pågældende steder, indtil mistanken er bekræftet.<br />
(10) Rådets direktiv 2005/94/EF af 20. december 2005 om fællesskabsforanstaltninger til bekæmpelse af aviær<br />
influenza og om ophævelse af direktiv 92/40/EØF 5 blev vedtaget for at udnytte erfaringerne med bekæmpelse<br />
af aviær influenza. På grundlag af dette direktiv vedtog Kommissionen beslutning 2006/437/EF af 4. august<br />
2006 om godkendelse af en diagnosticeringsmanual for aviær influenza, jf. Rådets direktiv 2005/94/EF, 6<br />
(diagnosticeringsmanualen), idet der ved beslutningen fast sættes diagnosticeringsprocedurer,<br />
prøveudtagningsmetoder og kriterier for evaluering af resultaterne af laboratorieundersøgelser til bekræftelse af<br />
udbrud af aviær influenza på EU-plan. Der bør tages hensyn til nævnte beslutning for så vidt angår ordninger<br />
for aviær influenza-analyser i godkendte karantænefaciliteter og -centre.
12. mars Nr. 313 <strong>2013</strong> 810 Norsk Lovtidend<br />
(11) Der bør fastlægges supplerende importprocedurer for transporten fra grænsekontrolstedet til de godkendte<br />
karantænefaciliteter eller -centre efter indførslen i Unionen, så det sikres, at de importerede fugle ankommer til<br />
den eller det udpegede godkendte karantænefacilitet eller -center inden for et rimeligt tidsrum.<br />
(12) Godkendte karantænefaciliteter og -centre, som medlemsstaterne skal offentliggøre en liste over, bør opfylde<br />
visse minimumsbetingelser.<br />
(13) Visse former for import af fugle er omfattet af anden EU-lovgivning. De bør derfor ikke være omfattet af denne<br />
forordnings anvendelsesområde.<br />
(14) Dyresundhedsrisikoen ved brevduer, der føres ind i Unionen og sættes fri, så de kan flyve tilbage til deres<br />
oprindelsessted, ligger på et niveau, der gør, at disse ikke bør være omfattet af denne forordnings<br />
anvendelsesområde.<br />
(15) Dertil kommer, at de dyresundhedsmæssige forhold i visse tredjelande er på højde med, hvad der kræves i EUlovgivningen.<br />
Import af fugle fra de pågældende lande bør derfor ikke være omfattet af denne forordnings<br />
anvendelsesområde.<br />
(16) Der bør også overvejes visse dispensationsmuligheder for fugle, hos hvilke der påvises infektion med lavpatogen<br />
aviær influenza og Newcastle disease i en godkendt karantænefacilitet eller et godkendt karantænecenter, og<br />
hvor forekomsten af sygdommen ikke udgør en risiko for Unionens dyresundhedsstatus.<br />
(17) Foranstaltningerne i denne forordning er i overensstemmelse med udtalelse fra Den Stående Komité for<br />
Fødevarekæden og Dyresundhed –<br />
1 EFT L 268 af 24.9.1991, s. 56.<br />
2 EFT L 268 af 14.9.1992, s. 54.<br />
3 EUT L 84 af 24.3.2007, s. 7.<br />
4 Se bilag VI.<br />
5 EUT L 10 af 14.1.2006, s. 16.<br />
6 EUT L 237 af 31.8.2006, s. 1.<br />
VEDTAGET DENNE FORORDNING:<br />
Artikel 1<br />
Genstand<br />
Ved denne forordning fastsættes der dyresundhedsmæssige betingelser for import af visse fugle til Unionen fra de<br />
i bilag I omhandlede tredjelande og dele af tredjelande samt karantænebetingelser for sådan import.<br />
Artikel 2<br />
Anvendelsesområde<br />
Denne forordning finder anvendelse på dyr af fuglearter.<br />
Den gælder dog ikke for:<br />
a) fjerkræ<br />
b) fugle, der importeres til bevaringsprogrammer godkendt af bestemmelsesmedlemsstatens kompetente<br />
myndighed<br />
c) selskabsdyr, jf. artikel 1, stk. 3, i direktiv 92/65/EØF, der ledsager deres ejer<br />
d) fugle bestemt til zoologiske haver, cirkusser, forlystelsesparker eller forsøg<br />
e) fugle, der som bestemmelsessted har organer, institutter eller centre, der er godkendt i henhold til artikel 13 i<br />
direktiv 92/65/EØF<br />
f) brevduer, der føres ind på Unionens område fra et tilgræn sende tredjeland, som er dyrenes normale opholdssted,<br />
og umiddelbart derefter sættes fri med den forventning, at de vil flyve tilbage til det pågældende tredjeland<br />
g) fugle, der importeres fra Andorra, Lichtenstein, Monaco, Norge, San Marino, Schweiz og Vatikanstaten.<br />
Artikel 3<br />
Definitioner<br />
I denne forordning anvendes definitionerne i direktiv 2005/94/EF, undtagen definitionen af fjerkræ i direktivets<br />
artikel 2, stk. 4. I denne forordning forstås ved «fjerkræ» høns, kalkuner, perlehøns, ænder, gæs, vagtler, duer, fasaner,<br />
agerhøns og strudsefugle (Ratitae), der opdrættes eller holdes i fangenskab med henblik på avl, produktion af kød eller<br />
konsumæg eller udsætning som fjervildt.<br />
Endvidere forstås ved:<br />
a) «fugle»: dyr af fuglearter bortset fra de i artikel 2, stk. 2 omhandlede<br />
b) «godkendt avls- og formeringsvirksomhed»:<br />
i) en virksomhed, der udelukkende beskæftiger sig med fugleavl og -formering, og<br />
ii) som er blevet kontrolleret og godkendt af det eksporterende tredjelands kompetente myndighed i<br />
overensstemmelse med betingelserne i artikel 4 og bilag II<br />
c) «fugle avlet i fangenskab»: fugle, der ikke er indfanget i naturen, men er født og opdrættet i fangenskab og<br />
kommer af forældre, der har parret sig eller på anden måde overført gameter i fangenskab<br />
d) «sømløst lukket fodring»: en ring eller et bånd i en kontinuerlig cirkel uden afbrydelser eller sammenføjninger,<br />
som ikke på nogen måde er blevet ændret, af en sådan størrelse, at den ikke kan fjernes fra fuglen, når dens ben
12. mars Nr. 313 <strong>2013</strong> 811 Norsk Lovtidend<br />
er fuldt udvokset, efter at være blevet anbragt en af de første dage af fuglens liv, og som er kommercielt<br />
fremstillet til dette formål<br />
e) «godkendt karantænefacilitet»: lokaler, der ikke er karantænecentre, og:<br />
i) hvor importerede fugle anbringes i karantæne<br />
ii) som er blevet kontrolleret og godkendt af den kompetente myndighed i overensstemmelse med<br />
minimumsbetingelserne i artikel 6 og bilag IV<br />
f) «godkendt karantænecenter»: lokaler:<br />
i) hvor importerede fugle anbringes i karantæne<br />
ii) som består af en række enheder, der operationelt og fysisk er adskilt fra hinanden, og hvor hver enhed kun<br />
indeholder fugle fra samme sending, som har samme sundhedsstatus og derfor udgør en epidemiologisk<br />
enhed<br />
iii) som er blevet kontrolleret og godkendt af den kompetente myndighed i overensstemmelse med<br />
minimumsbetingelserne i artikel 6 og bilag IV<br />
g) «kontrolfugle»: fjerkræ, der skal benyttes som et diagnostisk hjælpemiddel i karantæneperioden<br />
h) «diagnosticeringsmanualen»: diagnosticeringsmanualen for aviær influenza i bilaget til beslutning 2006/437/EF.<br />
Artikel 4<br />
Godkendte avls- og formeringsvirksomheder<br />
Godkendte avls- og formeringsvirksomheder skal opfylde følgende betingelser:<br />
a) Avls- og formeringsvirksomheden skal være godkendt af den kompetente myndighed i overensstemmelse med<br />
betingelserne i bilag II og skal have fået tildelt et godkendelsesnummer.<br />
b) Den kompetente myndighed skal have meddelt Kommissionen godkendelsesnummeret.<br />
c) Avls- og formeringsvirksomhedens navn og godkendelses nummer skal figurere på en liste over avls- og<br />
formeringsvirksomheder opstillet af Kommissionen.<br />
d) Den kompetente myndighed skal omgående tilbagekalde eller suspendere godkendelsen af avls- og<br />
formeringsvirksomheden, hvis betingelserne i bilag II ikke længere er opfyldt, og Kommissionen skal omgående<br />
oplyses herom.<br />
Artikel 5<br />
Importbetingelser<br />
Import af fugle tillades kun, hvis fuglene opfylder følgende betingelser:<br />
a) Fuglene skal være avlet i fangenskab.<br />
b) Fuglene skal komme fra tredjelande eller dele af tredjelande, der er opført i bilag I.<br />
c) Fuglene skal komme fra godkendte avls- og formeringsvirksomheder, der opfylder betingelserne i artikel 4.<br />
d) Fuglene skal 7–14 dage inden afsendelsen være blevet underkastet en laboratorietest til påvisning af virus med<br />
negative resultater for aviær influenza- og Newcastle disease-virus.<br />
e) Fuglene må ikke være blevet vaccineret mod aviær influenza.<br />
f) Fuglene skal ledsages af et dyresundhedscertifikat, der er i overensstemmelse med modellen i bilag III (herefter<br />
benævnt «dyresundhedscertifikatet»).<br />
g) Fuglene skal være identificeret med et individuelt identifikationsnummer ved hjælp af en entydigt mærket<br />
sømløst lukket fodring eller en mikrochip, jf. artikel 66, stk. 2, i Kommissionens forordning (EF) nr. 865/2006. 1<br />
h) Det i litra g) omhandlede individuelle identifikationsnummer i fodringe eller mikrochips skal som et minimum<br />
indeholde følgende:<br />
– ISO-koden for det eksporterende tredjeland, der foretager identifikationen<br />
– et entydigt løbenummer.<br />
i) Det i litra g) omhandlede individuelle identifikationsnummer skal være registreret i dyresundhedscertifikatet.<br />
j) Fuglene skal transporteres i nye beholdere, som udenpå er individuelt identificeret med et identifikationsnummer<br />
svarende til det, der er angivet i dyresundhedscertifikatet.<br />
1 EUT L 166 af 19.6.2006, s. 1.<br />
Artikel 6<br />
Godkendte karantænefaciliteter og -centre<br />
Godkendte karantænefaciliteter og -centre skal opfylde minimumsbetingelserne i bilag IV.<br />
Hver medlemsstat udarbejder og ajourfører en liste over godkendte karantænefaciliteter og -centre og deres<br />
godkendelsesnumre og gør listen tilgængelig for Kommissionen, for de øvrige medlemsstater og for offentligheden.<br />
Artikel 7<br />
Direkte transport af fugle til godkendte karantænefaciliteter eller -centre<br />
Fugle skal transporteres direkte fra grænsekontrolstedet til en godkendt karantænefacilitet eller et godkendt<br />
karantænecenter i bure eller kasser.<br />
Transporten fra grænsekontrolstedet til karantænefaciliteten eller -centret må under normale omstændigheder ikke<br />
vare mere end ni timer i alt.
12. mars Nr. 313 <strong>2013</strong> 812 Norsk Lovtidend<br />
Anvendes der køretøjer til transporten, skal disse være forseglet af de kompetente myndigheder med<br />
garantiforsegling.<br />
Artikel 8<br />
Erklæring<br />
Importører eller disses agenter skal afgive en skriftlig erklæring udfærdiget på et i indgangsmedlemsstaten officielt<br />
sprog og underskrevet af den ansvarlige for karantænefaciliteten eller -centret, hvori det attesteres, at fuglene vil blive<br />
accepteret til karantæne.<br />
Erklæringen skal:<br />
a) indeholde en tydelig angivelse af karantænefacilitetens eller -centrets navn, adresse og godkendelsesnummer<br />
b) være grænsekontrolstedet i hænde pr. e-mail eller fax, inden sendingen ankommer til grænsekontrolstedet, eller<br />
forelægges af importøren eller dennes agent, inden fuglene forlader grænsekontrolstedet.<br />
Artikel 9<br />
Transit af fugle i Unionen<br />
Såfremt fugle føres ind i Unionen via en anden medlemsstat end bestemmelsesmedlemsstaten, træffes alle<br />
foranstaltninger for at sikre, at sendingen når frem til bestemmelsesmedlemsstaten.<br />
Artikel 10<br />
Overvågning af transporten af fugle<br />
1. I den udstrækning EU-lovgivningen indeholder bestemmelser om overvågning af fugle fra<br />
grænsekontrolstedet til den godkendte karantænefacilitet eller det godkendte karantænecenter på bestemmelsesstedet,<br />
udveksles følgende oplysninger:<br />
a) Den ansvarlige embedsdyrlæge på grænsekontrolstedet oplyser via Traces den kompetente myndighed, der er<br />
ansvarlig for den godkendte karantænefacilitet eller det godkendte karantænecenter på sendingens<br />
bestemmelsessted, om fuglenes oprindelses- og bestemmelsessted.<br />
b) Den ansvarlige for den godkendte karantænefacilitet eller det godkendte karantænecenter på bestemmelsesstedet<br />
meddeler senest én arbejdsdag efter sendingens ankomst til karantænefaciliteten eller -centret pr. e-mail eller fax<br />
den ansvarlige embedsdyrlæge på den godkendte karantænefacilitet eller det godkendte karantænecenter på<br />
bestemmelsesstedet, at sendingen er ankommet til bestemmelsesstedet.<br />
c) Den ansvarlige embedsdyrlæge på den godkendte karantænefacilitet eller det godkendte karantænecenter på<br />
sendingens bestemmelsessted meddeler via Traces senest tre arbejdsdage efter sendingens ankomst til<br />
karantænefaciliteten eller -centret den ansvarlige embedsdyrlæge på det grænsekontrolsted, der underrettede<br />
ham om afsendelsen af sendingen, at sendingen er ankommet til bestemmelsesstedet.<br />
2. Godtgøres det over for den kompetente myndighed på grænsekontrolstedet, at fuglene, der er deklareret som<br />
værende bestemt til en godkendt karantænefacilitet eller et godkendt karantænecenter, ikke er nået frem til<br />
bestemmelsesstedet inden for tre arbejdsdage efter den forventede dato for sendingens ankomst til karantænefaciliteten<br />
eller -centret, træffer den kompetente myndighed de nødvendige foranstaltninger over for den ansvarlige for sendingen.<br />
Artikel 11<br />
Karantæne<br />
1. Fuglene skal holdes i karantæne i mindst 30 dage i en godkendt karantænefacilitet eller et godkendt<br />
karantænecenter (herefter benævnt «karantænen»).<br />
2. Embedsdyrlægen inspicerer som minimum ved begyndelsen og afslutningen af karantænen for hver sending<br />
karantæneforholdene, hvilket skal omfatte en undersøgelse af dødelig hedstallet og en klinisk undersøgelse af fuglene<br />
i den godkendte karantænefacilitet eller i hver enhed i det godkendte karantæne center.<br />
Embedsdyrlægen skal dog foretage denne kontrol hyppigere, hvis sygdomssituationen kræver det.<br />
Artikel 12<br />
Undersøgelse, udtagning af prøver og analyse af sendinger i karantæne<br />
1. Undersøgelser, prøveudtagning og analyser for aviær influenza og Newcastle disease foretages som beskrevet<br />
i bilag V, efter at fuglene er anbragt i karantæne.<br />
2. Benyttes der kontrolfugle, skal der bruges mindst ti kontrolfugle i den godkendte karantænefacilitet eller i<br />
hver enhed i det godkendte karantænecenter.<br />
3. Kontrolfugle, der benyttes til undersøgelser, prøveudtag ning og analyser, skal opfylde følgende betingelser:<br />
a) De skal være mindst tre uger gamle og må kun benyttes én gang til dette formål.<br />
b) De skal være mærket med fodring med henblik på identifikation eller mærket med anden form for identifikation,<br />
der ikke kan fjernes.<br />
c) De skal være uvaccinerede og skal højst 14 dage før karantæneperiodens begyndelse være fundet seronegative<br />
for aviær influenza og Newcastle disease.
12. mars Nr. 313 <strong>2013</strong> 813 Norsk Lovtidend<br />
d) De skal være anbragt i den godkendte karantænefacilitet eller i en enhed i det godkendte karantænecenter før<br />
fuglenes ankomst og skal være anbragt, så de deler luftmængde med og er anbragt så nært som muligt ved<br />
fuglene, sådan at nærkontakt mellem kontrolfuglene og ekskrementer fra fuglene i karantæne er sikret.<br />
Artikel 13<br />
Foranstaltninger ved mistanke om sygdom i en godkendt karantænefacilitet eller et godkendt<br />
karantænecenter<br />
1. Hvis en eller flere fugle og/eller kontrolfugle i en godkendt karantænefacilitet under karantænen mistænkes<br />
for at være inficeret med aviær influenza eller Newcastle disease, træffes følgende foranstaltninger:<br />
a) Den kompetente myndighed sætter den godkendte karantænefacilitet under officielt tilsyn.<br />
b) Der udtages prøver fra de pågældende fugle og kontrolfugle med henblik på virologisk undersøgelse som<br />
beskrevet i bilag V, punkt 2, og disse analyseres.<br />
c) Ingen fugle må tilføres eller forlade den godkendte karantænefacilitet, før mistanken er afkræftet.<br />
2. Hvis mistanken om aviær influenza eller Newcastle disease i den pågældende godkendte karantænefacilitet,<br />
jf. stk. 1, bekræftes, træffes der følgende foranstaltninger:<br />
a) Alle fugle og kontrolfugle i den godkendte karantænefacilitet aflives og destrueres.<br />
b) Den godkendte karantænefacilitet rengøres og desinficeres.<br />
c) Den godkendte karantænefacilitet tilføres ikke fugle, før der er gået 21 dage efter den endelige rengøring og<br />
desinfektion.<br />
3. Hvis en eller flere fugle og/eller kontrolfugle i en enhed i et godkendt karantænecenter under karantænen<br />
mistænkes for at være inficeret med aviær influenza eller Newcastle disease, træffes følgende foranstaltninger:<br />
a) Den kompetente myndighed sætter det godkendte karantænecenter under officielt tilsyn.<br />
b) Der udtages prøver fra de pågældende fugle og kontrolfugle med henblik på virologisk undersøgelse som<br />
beskrevet i bilag V, punkt 2, og disse analyseres.<br />
c) Ingen fugle må tilføres eller forlade det godkendte karantænecenter, før mistanken er afkræftet.<br />
4. Hvis mistanken om aviær influenza eller Newcastle disease i den pågældende enhed i det godkendte<br />
karantænecenter, jf. stk. 3, bekræftes, træffes der følgende foranstaltninger:<br />
a) Alle fugle og kontrolfugle i den pågældende enhed i det godkendte karantænecenter aflives og destrueres.<br />
b) Den pågældende enhed rengøres og desinficeres.<br />
c) Der udtages følgende prøver:<br />
i) Hvis der benyttes kontrolfugle, udtages der mindst 21 dage efter den endelige rengøring og desinfektion<br />
af den pågældende enhed prøver fra kontrolfugle i de øvrige karantæneenheder med henblik på serologisk<br />
undersøgelse som beskrevet i bilag V, eller<br />
ii) hvis der ikke benyttes kontrolfugle, udtages der i 7–15 dage efter den endelige rengøring og desinfektion<br />
prøver fra fugle i de øvrige karantæneenheder med henblik på virologisk undersøgelse som beskrevet i<br />
bilag V, punkt 2.<br />
d) Ingen fugle må forlade det godkendte karantænecenter, før resultaterne af prøveudtagningen i henhold til litra c)<br />
er bekræftet negative.<br />
5. Medlemsstaterne underretter Kommissionen om alle foranstaltninger, der træffes i henhold til denne artikel.<br />
Artikel 14<br />
Dispensation i forbindelse med positive fund af lavpatogen aviær influenza eller Newcastle disease i<br />
godkendte karantænefaciliteter eller -centre<br />
1. Hvis der påvises infektion med lavpatogen aviær influenza (LPAI) eller Newcastle disease hos en eller flere<br />
fugle og/eller kontrolfugle under karantænen, kan den kompetente myndighed på grundlag af en risikovurdering<br />
dispensere fra de i artikel 13, stk. 2, litra a), og stk. 4, litra a), fastsatte foranstaltninger, forudsat at en sådan dispensation<br />
ikke bringer sygdomsbekæmpelsesindsatsen i fare (herefter benævnt «dispensation»).<br />
Medlemsstaterne underretter omgående Kommissionen om sådanne dispensationer.<br />
2. Påviser en embedsdyrlæge, der inspicerer en godkendt karantænefacilitet eller et godkendt karantænecenter,<br />
der har fået dispensation, LPAI eller Newcastle disease hos en eller flere fugle og/eller kontrolfugle, skal der træffes<br />
de i stk. 3–7 omhandlede foranstaltninger.<br />
Medlemsstaterne underretter omgående Kommissionen om sådanne foranstaltninger.<br />
3. I tilfælde af et positivt fund af LPAI udtages i stedet for standardprøverne i henhold til<br />
diagnosticeringsmanualen følgende prøver til laboratorieundersøgelse 21 dage efter det seneste positive fund af LPAI<br />
i den godkendte karantænefacilitet eller fra hver enhed i det godkendte karantænecenter og derefter med intervaller på<br />
21 dage:<br />
a) prøver af alle kontrolfugle og alle andre fugle, der findes døde på prøveudtagningstidspunktet<br />
b) svaberprøver fra luftrør/svælg og kloak fra mindst 60 fugle eller fra alle fugle, hvis der er mindre end 60 fugle i<br />
den godkendte karantænefacilitet eller den pågældende enhed i det godkendte karantænecenter; alternativt<br />
indsamles der, hvis fuglene er små, eksotiske og ikke vant til at blive håndteret, eller hvis det ville være farligt<br />
for mennesker at håndtere dem, frisk fækalt materiale; prøveudtagning og laboratorieundersøgelse af prøverne
12. mars Nr. 313 <strong>2013</strong> 814 Norsk Lovtidend<br />
skal fortsætte, indtil der opnås to på hinanden følgende negative laboratorieresultater med mindst 21 dages<br />
interval.<br />
Den kompetente myndighed kan dog på grundlag af en risikovurdering dispensere fra prøvestørrelsen som fastsat<br />
i dette stykke.<br />
4. I tilfælde af et positivt fund af Newcastle disease kan den kompetente myndighed kun give dispensation, hvis<br />
der i 30 dage efter det sidste tilfældes død eller kliniske helbredelse med negative resultater er foretaget prøveudtagning<br />
i overensstemmelse med bilag V, punkt 1 og 2, uden hensyntagen til den deri specificerede tidsperiode.<br />
5. Fuglene må ikke frigives fra karantæne, før i det mindste laboratorieundersøgelsesperioden som omhandlet i<br />
stk. 3 er til ende.<br />
6. Den godkendte karantænefacilitet eller den pågældende enhed i det godkendte karantænecenter rengøres og<br />
desinficeres, efter at fuglene er fjernet. Alt materiale eller affald, der kan formodes at være inficeret, samt alt det affald,<br />
der er indsamlet i løbet af laboratorieundersøgelsesperioden som omhandlet i stk. 3, skal fjernes på en måde, der sikrer,<br />
at patogenet ikke spredes, og destrueres på en sådan måde, at der er garanti for, at eventuel tilstedeværende LPAI- eller<br />
Newcastle disease-virus destrueres.<br />
7. Genindsættelse af fugle i den godkendte karantænefacilitet eller det godkendte karantænecenter må ikke finde<br />
sted de første 21 dage efter, at den endelige rengøring og desinfektion i henhold til stk. 6 er afsluttet.<br />
Artikel 15<br />
Foranstaltninger i tilfælde af mistanke om chlamydiainfektion<br />
Hvis der under karantænen i en godkendt karantænefacilitet eller et godkendt karantænecenter er mistanke om,<br />
eller hvis det konstateres, at papegøjefugle er inficeret med Chlamydophilapsittaci, skal alle fuglene i sendingen<br />
behandles efter en metode, der er godkendt af den kompetente myndighed, og karantænen forlænges med mindst to<br />
måneder efter datoen for registrering af det seneste tilfælde.<br />
Artikel 16<br />
Frigivelse fra karantæne<br />
Fuglene kan kun frigives fra karantæne i en godkendt karantænefacilitet eller et godkendt karantænecenter, hvis en<br />
embedsdyrlæge har givet skriftlig tilladelse dertil.<br />
Artikel 17<br />
Indberetnings- og rapporteringskrav<br />
1. Medlemsstaterne indberetter inden for 24 timer ethvert tilfælde af aviær influenza eller Newcastle disease,<br />
der påvises i en godkendt karantænefacilitet eller et godkendt karantænecenter, til Kommissionen.<br />
2. Medlemsstaterne meddeler hvert år Kommissionen følgende:<br />
a) antallet af fugle, der er importeret via godkendte karantæne faciliteter og -centre, fordelt på henholdsvis arter og<br />
de godkendte avls- og formeringsvirksomheder, de kommer fra<br />
b) oplysninger om dødeligheden for importerede fugle fra tidspunktet for udstedelse af dyresundhedscertifikat i<br />
oprindelseslandet til karantæneperiodens afslutning<br />
c) antallet af positive fund af aviær influenza, Newcastle disease og Chlamydophilapsittaci i godkendte<br />
karantænefaciliteter eller -centre.<br />
Artikel 18<br />
Udgifter til karantæne<br />
Alle udgifter til karantæne som følge af anvendelsen af denne forordning afholdes af importøren.<br />
Artikel 19<br />
Ophævelse<br />
Forordning (EF) nr. 318/2007 ophæves.<br />
Henvisninger til den ophævede forordning gælder som henvisninger til nærværende forordning og læses efter<br />
sammenligningstabellen i bilag VII.<br />
Artikel 20<br />
Ikrafttræden<br />
Denne forordning træder i kraft på tyvendedagen efter offentliggørelsen i Den Europæiske Unions Tidende.<br />
Denne forordning er bindende i alle enkeltheder og gælder umiddelbart i hver medlemsstat.<br />
Udfærdiget i Bruxelles, den 7. januar <strong>2013</strong>.<br />
På Kommissionens vegne<br />
José Manuel BARROSO<br />
Formand
12. mars Nr. 313 <strong>2013</strong> 815 Norsk Lovtidend<br />
Bilag I<br />
Liste over tredjelande, fra hvilke import af fugle avlet i fangenskab er tilladt<br />
1. Tredjelande og dele af tredjelande, der er opført i kolonne 1 og 3 i skemaet i del 1 i bilag I til Kommissionens<br />
forordning (EF) nr. 798/2008, 1 hvis der i kolonne 4 i det pågældende skema er angivet et<br />
standardveterinærcertifikat for avls- og brugsfjerkræ, bortset fra strudsefugle (BPP).<br />
2. Argentina.<br />
3. Filippinerne: National Capital Region.<br />
1 EUT L 226 af 23.8.2008, s. 1.<br />
Bilag II<br />
Betingelser for godkendelse af avls- og formeringsvirksomheder i oprindelsestredjelandet, jf. artikel 4<br />
Kapitel 1<br />
Godkendelse af avls- og formeringsvirksomheder<br />
For at en avls- og formeringsvirksomhed kan godkendes i henhold til artikel 4, skal den opfylde de i dette kapitel<br />
fastsatte betingelser.<br />
1. Avls- og formeringsvirksomheden skal være klart afgrænset og adskilt fra sine omgivelser, eller dyrene skal<br />
være indespærret og placeret således, at de ikke udgør nogen sundhedsrisiko for bedrifter med dyr, hvis<br />
sundhedsstatus kunne bringes i fare.<br />
2. Virksomheden skal råde over passende midler til at indfange, indespærre og isolere dyr samt passende,<br />
godkendte karantænefaciliteter og godkendte procedurer for dyr, der kommer fra ikke-godkendte virksomheder.<br />
3. Den person, der er ansvarlig for avls- og formeringsvirksomheden, skal have den fornødne erfaring med fugleavl.<br />
4. Avls- og formeringsvirksomheden skal være fri for aviær influenza, Newcastle disease og<br />
Chlamydophilapsittaci; for at virksomheden kan erklæres fri for disse sygdomme, skal den kompetente<br />
myndighed vurdere de registrerede oplysninger om dyrenes sundhedsstatus for mindst de seneste tre år inden<br />
givelsen af ansøgningen om godkendelse samt resultaterne af de kliniske undersøgelser og<br />
laboratorieundersøgelser, er foretaget af dyrene på virksomheden. Nye avls- og formeringsvirksomheder<br />
godkendes dog udelukkende på grundlag resultaterne af de kliniske undersøgelser og laboratorieundersøgelser,<br />
der er foretaget af dyrene i de pågældende virksomheder.<br />
5. Virksomheden skal føre ajourførte registre med oplysninger om:<br />
a) antallet af dyr af hver art i avls- og formeringsvirksomheden og deres identitet (alder, køn, art og<br />
individuelt identifikationsnummer, hvis det er muligt)<br />
b) antallet af dyr, der ankommer til eller forlader avls- og formeringsvirksomheden, og deres identitet (alder,<br />
køn, art og individuelt identifikationsnummer, hvis det er muligt) tillige med oplysninger om deres<br />
oprindelse eller bestemmelsessted, transporten fra eller til avls- og formeringsvirksomheden og dyrenes<br />
sundhedsstatus<br />
c) resultaterne af blodprøver og alle andre diagnosticeringsprocedurer<br />
d) sygdomstilfælde og den eventuelle behandling deraf<br />
e) resultaterne af post mortem-undersøgelser af dyr, der er døde i avls- og formeringsvirksomheden, herunder<br />
dødfødte dyr<br />
f) de iagttagelser, der er gjort i løbet af en eventuel isolations- eller karantæneperiode.<br />
6. Avls- og formeringsvirksomheden skal enten have en aftale med et kompetent laboratorium om udførelse af post<br />
mortem-undersøgelser eller have et eller flere egnede lokaler, hvor sådanne undersøgelser kan udføres af en<br />
kompetent person, som arbejder under den godkendte dyrlæge.<br />
7. Avls- og formeringsvirksomheden skal enten have hensigtsmæssige ordninger eller faciliteter på stedet til<br />
bortskaffelse af kadavere af dyr, der dør af en sygdom eller aflives.<br />
8. Avls- og formeringsvirksomheden skal ved kontrakt eller et andet retligt instrument sikre, at det har tilknyttet<br />
en dyrlæge, der er godkendt og under tilsyn af det eksporterende tredjelands kompetente myndighed, og som:<br />
a) sørger for, at den fornødne sygdomsovervågning og de fornødne kontrolforanstaltninger på baggrund af<br />
sygdomssituationen i det pågældende land godkendes af den kompetente myndighed og gennemføres i<br />
avls- og formerings virksomheden. Foranstaltningerne skal omfatte følgende:<br />
i) en årlig sygdomsovervågningsplan, der omfatter behørig kontrol af dyrene for zoonoser<br />
ii) klinisk undersøgelse, laboratorieundersøgelse og post mortem-undersøgelse af dyr, der mistænkes<br />
for at være ramt af overførbare sygdomme<br />
iii) vaccination af modtagelige dyr mod smitsomme sygdomme, hvor det er relevant, i<br />
overensstemmelse med Manual of Diagnostic Tests and Vaccines for Terrestrial Animals fra<br />
Verdensorganisationen for Dyresundhed (OIE)<br />
b) sikrer, at mistænkelige dødsfald eller symptomer, der tyder på, at dyr har pådraget sig aviær influenza,<br />
Newcastle disease eller Chlamydophilapsittaci, omgående indberettes til tredjelandets kompetente<br />
myndighed
12. mars Nr. 313 <strong>2013</strong> 816 Norsk Lovtidend<br />
c) sikrer sig, at dyr, der indsættes på avls- og formeringsvirksomheden, om nødvendigt er blevet isoleret i<br />
overensstemmelse med kravene i denne forordning og eventuelle instrukser fra den kompetente<br />
myndighed<br />
d) er ansvarlig for den daglige overholdelse af dyresundhedskravene i denne forordning og i EUlovgivningen<br />
om dyrs velfærd under transport.<br />
9. Såfremt avls- og formeringsvirksomheden avler dyr bestemt til forsøgslaboratorier, skal dyrenes almindelige<br />
pasning og de forhold, hvorunder de anbringes, opfylde kravene i artikel 33 i Europa-Parlamentets og Rådets<br />
direktiv 2010/63/EU. 1<br />
1 EUT L 276 af 20.10.2010, s. 33.<br />
Kapitel 2<br />
Opretholdelse af godkendelser af avls- og formeringsvirksomheder<br />
Avls- og formeringsvirksomheder kan kun bevare deres status som godkendt, hvis de opfylder de i dette kapitel<br />
fastsatte betingelser.<br />
1. Virksomheden er under tilsyn af en af den kompetente myndighed udpeget embedsdyrlæge, som:<br />
a) sikrer, at virksomheden opfylder de i denne forordning fastsatte betingelser<br />
b) aflægger besøg på avls- og formeringsvirksomheden mindst én gang om året<br />
c) kontrollerer den godkendte dyrlæges arbejde og gennemførelsen af den årlige sygdomsovervågningsplan<br />
d) kontrollerer, at der ved de kliniske undersøgelser, post mortem-undersøgelserne og<br />
laboratorieundersøgelserne af dyrene ikke er påvist aviær influenza, Newcastle disease eller<br />
Chlamydophila psittaci.<br />
2. Virksomheden tilføres udelukkende dyr fra andre godkendte avls- og formeringsvirksomheder i<br />
overensstemmelse med betingelserne i denne forordning.<br />
3. Avls- og formeringsvirksomheden opbevarer de i kapitel 1, punkt 5, omhandlede registre i mindst ti år, efter at<br />
godkendelsen er givet.<br />
Kapitel 3<br />
Anbringelse i karantæne af fugle, der tilføres fra andre kilder end godkendte avls- og formeringsvirksomheder<br />
Uanset kapitel 2, punkt 2, kan fugle, der ikke kommer fra en godkendt avls- og formeringsvirksomhed, bringes ind<br />
i en avls- og formeringsvirksomhed, hvis den kompetente myndighed har givet tilladelse hertil, og hvis dyrene<br />
anbringes i karantæne i overensstemmelse med den kompetente myndigheds instrukser, inden de tilføres bestanden.<br />
Karantæneperioden skal være på mindst 30 dage.<br />
Kapitel 4<br />
Suspension, tilbagekaldelse eller genudstedelse af godkendelser af avls- og formeringsvirksomheder<br />
Procedurerne for delvis eller fuldstændig suspension, tilbagekaldelse eller genudstedelse af godkendelser af avls-<br />
og formeringsvirksomheder skal være i overensstemmelse med betingelserne i dette kapitel.<br />
1. Hvis den kompetente myndighed konstaterer, at en avls- og formeringsvirksomhed ikke længere opfylder<br />
betingelserne i kapitel 1 og 2, eller hvis der er sket et skift i virksomhedens aktiviteter, så den ikke længere<br />
udelukkende beskæftiger sig med fugleavl, suspenderer eller tilbagekalder den kompetente myndighed<br />
godkendelsen af virksomheden.<br />
2. Er der til den kompetente myndighed indberettet mistanke om aviær influenza, Newcastle disease eller<br />
Chlamydophila psittaci, suspenderer den kompetente myndighed godkendelsen af avls-<br />
formeringsvirksomheden, indtil mistanken er officielt afkræftet. Den kompetente myndighed sikrer, at der<br />
træffes nødvendige foranstaltninger til at bekræfte eller afkræfte mistanken og til at undgå spredning af<br />
sygdommen i overensstemmelse med EU-lovgivningen om foranstaltninger, der skal træffes vedrørende den<br />
pågældende sygdom og handelen med dyr.<br />
3. Hvis den sygdom, der er mistanke om, bekræftes, kan avls- og formeringsvirksomheden først godkendes af den<br />
kompetente myndighed igen i overensstemmelse med kapitel 1, når:<br />
a) sygdommen er udryddet og smittekilden fjernet i avls- og formeringsvirksomheden<br />
b) avls- og formeringsvirksomheden er behørigt rengjort og desinficeret<br />
c) betingelserne i kapitel 1, bortset fra punkt 4, er opfyldt.<br />
4. Den kompetente myndighed underretter omgående Kommissionen om enhver suspension, tilbagekaldelse eller<br />
genudstedelse af en godkendelse af en avls- og formeringsvirksomhed.<br />
Bilag III finnes i PDF her:<br />
Bilag III<br />
Bilag IV<br />
Minimumskrav til godkendte karantænefaciliteter og -centre for fugle, jf. artikel 6 Godkendte karantænefaciliteter<br />
og -centre skal opfylde betingelserne i kapitel 1 og 2.
12. mars Nr. 313 <strong>2013</strong> 817 Norsk Lovtidend<br />
Kapitel 1<br />
Karantænefacilitetens/-centrets konstruktion og udstyr<br />
1. Karantænefaciliteten eller -centret skal være en eller flere separate bygninger, som er adskilt fra andre<br />
fjerkræbedrifter og fuglebedrifter med en afstand, der fastsættes af den kompetente myndighed på grundlag af<br />
en risikovurdering, hvori der tages hensyn til de epidemiologiske karakteristika ved aviær influenza og<br />
Newcastle disease. Ind- og udgangsdøre skal kunne låses og skal have skilte med følgende påskrift:<br />
«KARANTÆNE – Ingen adgang for uved kommende».<br />
2. Hver karantæneenhed i karantænecentret skal have en særskilt luftmængde.<br />
3. Karantænefaciliteten eller -centret skal være sikret mod fugle, fluer og skadedyr samt kunne tillukkes, så der kan<br />
foretages desinfektion med røg/gasning.<br />
4. Den godkendte karantænefacilitet og enhver enhed i et godkendt karantænecenter skal have faciliteter til<br />
håndvask.<br />
5. Ind- og udgangsdøre til den godkendte karantænefacilitet og enhver enhed i et godkendt karantænecenter skal<br />
være todørssystemer.<br />
6. Der skal være installeret hygiejnebarrierer ved alle indgange/udgange til den godkendte karantænefacilitet og de<br />
forskellige enheder i et godkendt karantænecenter.<br />
7. Alt udstyr skal være således konstrueret, at det kan rengøres og desinficeres.<br />
8. Foderlageret skal være sikret mod fugle, gnavere og insekter.<br />
9. Der skal være en beholder, hvori strøelse kan opbevares. Den skal være sikret mod fugle og gnavere.<br />
10. Der skal være et køleskab til opbevaring af kadavere.<br />
Kapitel 2<br />
Driftsmæssige krav<br />
1. Godkendte karantænefaciliteter og -centre skal:<br />
a) have et effektivt kontrolsystem, så der sikres en passende overvågning af dyrene<br />
b) være underlagt embedsdyrlægens kontrol og ansvar<br />
c) rengøres og desinficeres i overensstemmelse med et program, der er godkendt af den kompetente<br />
myndighed, hvorefter der i en passende periode ikke må indsættes dyr; de desinficeringsmidler, der<br />
anvendes, skal være godkendt til formålet af den kompetente myndighed.<br />
2. Følgende gælder for hver enkelt sending fugle i karantæne:<br />
a) Den godkendte karantænefacilitet eller enheden i et godkendt karantænecenter skal rengøres og<br />
desinficeres og derefter holdes fri for fugle i mindst syv dage, inden de importerede fugle indsættes.<br />
b) Sendingen af fugle skal komme fra en og samme godkendte avls- og formeringsvirksomhed i<br />
oprindelsestredjelandet og skal indsættes over en periode på højst 48 timer.<br />
c) Karantæneperioden skal regnes fra det tidspunkt, hvor den sidste fugl indsættes.<br />
d) Den godkendte karantænefacilitet eller enheden i et godkendt karantænecenter skal tømmes for fugle,<br />
rengøres og desinficeres ved karantæneperiodens afslutning.<br />
3. Der træffes forholdsregler for at forhindre krydsinfektion mellem indgående og udgående sendinger.<br />
4. Uvedkommende har ikke adgang til den godkendte karantænefacilitet eller det godkendte karantænecenter.<br />
5. Personer, der kommer ind i den godkendte karantænefacilitet eller det godkendte karantænecenter, skal være<br />
iført beskyttelsestøj, herunder fodtøj.<br />
6. Det sikres, at der ikke finder personkontakt sted, som kan være årsag til forurening godkendte<br />
karantænefaciliteter eller enheder i godkendte karantænecentre imellem.<br />
7. Der skal være det nødvendige udstyr til rengøring og desinfektion.<br />
8. Hvis identifikationen sker ved hjælp af en mikrochip, skal der være en egnet mikrochiplæser til rådighed i den<br />
godkendte karantænefacilitet eller det godkendte karantænecenter.<br />
9. Rengøring og desinfektion af bure og kasser, der anvendes til transport, foretages på den godkendte<br />
karantænefacilitet eller det godkendte karantænecenter, medmindre de destrueres. Hvis de genanvendes, skal de<br />
være lavet af et materiale, der muliggør en effektiv rengøring og desinfektion. Bure og kasser destrueres på en<br />
sådan måde, at der undgås spredning af smitstoffer.<br />
10. Strøelse og affaldsmaterialer indsamles regelmæssigt, opbevares i strøelsesbeholderen og behandles derefter på<br />
en sådan måde, at der undgås spredning af smitstoffer.<br />
11. Døde fugle undersøges i et officielt laboratorium, der udpeges af den kompetente myndighed.<br />
12. De nødvendige analyser og behandlinger af fugle foretages i samråd med embedsdyrlægen og under dennes<br />
tilsyn.<br />
13. Embedsdyrlægen underrettes om sygdomme og dødsfald blandt fugle og/eller kontrolfugle i karantæneperioden.<br />
14. Lederen af den godkendte karantænefacilitet eller det godkendte karantænecenter skal føre registre med:<br />
a) oplysninger om dato, antal og arten af de fugle, der ankommer til og forlader centret med hver sending<br />
b) kopier af dyresundhedscertifikater og det fælles veterinærdokument til brug ved import, som ledsager de<br />
importerede fugle<br />
c) de importerede fugles individuelle identifikationsnumre samt, hvis fuglene er identificeret ved hjælp af en<br />
mikrochip, oplysninger om, hvilken type mikrochip og mikrochiplæser der er anvendt
12. mars Nr. 313 <strong>2013</strong> 818 Norsk Lovtidend<br />
d) hvis der benyttes kontrolfugle i karantænefaciliteten eller -centret, kontrolfuglenes antal og placering i<br />
karantænefaciliteten eller -centret<br />
e) alle væsentlige konstateringer: sygdomstilfælde og antal dødsfald om dagen<br />
f) datoer for og resultater af undersøgelser<br />
g) behandlingstyper og datoer herfor<br />
h) personer, der kommer ind i og forlader karantænefaciliteten eller -centret.<br />
15. De i punkt 14 omhandlede registre opbevares i mindst ti år.<br />
Kapitel 3<br />
Suspension, tilbagekaldelse eller genudstedelse af godkendelser af karantænefaciliteter og -centre<br />
Procedurerne for delvis eller fuldstændig suspension, tilbagekaldelse eller genudstedelse af godkendelser af<br />
karantænefaciliteter og -centre skal være i overensstemmelse med betingelserne i dette kapitel.<br />
1. Hvis den kompetente myndighed konstaterer, at en karantænefacilitet eller et karantænecenter ikke længere<br />
opfylder betingelserne i kapitel 1 og 2, eller hvis der er sket et skift i virksomhedens aktiviteter, så den ikke<br />
længere falder ind under artikel 3, litra e) og f), underretter den Kommissionen herom. Sådanne<br />
karantænefaciliteter eller -centre benyttes ikke til import i henhold til denne forordning.<br />
2. En karantænefacilitet eller et karantænecenter kan først godkendes på ny, når betingelserne i kapitel 1 og 2 igen<br />
er opfyldt.<br />
Bilag V<br />
Undersøgelser, prøveudtagning og analyser for aviær influenza og Newcastle disease<br />
1. I karantæneperioden underkastes kontrolfuglene eller, hvis der ikke anvendes kontrolfugle, de importerede fugle<br />
følgende procedurer:<br />
a) Med anvendelse af kontrolfugle:<br />
i) Med henblik på serologisk undersøgelse tages blodprøver fra alle kontrolfugle mindst 21 dage efter,<br />
at de er anbragt i karantæne, og mindst tre dage før karantænens afslutning.<br />
ii) Hvis de i nr. i) omhandlede prøver fra kontrolfuglene giver positive eller inkonklusive serologiske<br />
resultater, underkastes de importerede fugle en virologisk undersøgelse. Svaberprøver fra kloak<br />
(eller fæcesprøver) samt svaberprøver fra luftrør/svælg tages fra mindst 60 fugle eller fra alle fugle,<br />
hvis der er mindre end 60 fugle i sendingen.<br />
b) Anvendes der ikke kontrolfugle, skal importerede fugle undersøges virologisk (serologisk kontrol er ikke<br />
relevant). Svaberprøver fra luftrør/svælg og/eller kloak (eller fæcesprøver) tages fra mindst 60 fugle eller<br />
fra alle fugle, hvis der er mindre end 60 fugle i sendingen, i de første 7 til 15 dage af karantæneperioden.<br />
2. Ud over de undersøgelser, der er fastsat i punkt 1, tages følgende prøver med henblik på virologisk undersøgelse:<br />
a) svaberprøver fra kloak (eller fæcesprøver) og om muligt svaberprøver fra luftrør/svælg fra klinisk syge<br />
fugle eller syge kontrolfugle<br />
b) prøver fra tarmindhold, hjerne, luftrør, lunger, lever, milt, nyrer og andre tydeligt angrebne organer så<br />
hurtigt som muligt efter dødstidspunktet fra enten:<br />
i) døde kontrolfugle og alle fugle, der er døde ved ankomsten, og fugle, der dør under karantænen,<br />
eller<br />
ii) i tilfælde af høj dødelighed blandt små fugle i store sendinger mindst 10 % af de døde fugle.<br />
3. Alle virologiske og serologiske analyser af prøver, der er taget under karantænen, skal foretages i officielle<br />
laboratorier, der udpeges af den kompetente myndighed, idet der skal anvendes diagnostiske procedurer i<br />
overensstemmelse med diagnosticeringsmanualen for aviær influenza og Manual of Diagnostic Tests and<br />
Vaccines for Terrestrial Animals fra OIE for Newcastle disease. Når der anvendes samleprøver ved virologiske<br />
undersøgelser, må der højst indgå fem prøver af individuelle fugle i hver samleprøve. Fæcesprøver skal indgå i<br />
andre samleprøver end andre organ- og vævsprøver.<br />
4. Isolater af virus indsendes til det nationale referencelaboratorium.<br />
Bilag VI<br />
Ophævet forordning med oversigt over ændringer<br />
Kommissionens forordning (EF) nr. 318/2007 (EUT L 84 af 24.3.2007, s. 7)<br />
Kommissionens forordning (EF) nr. 1278/2007 (EUT L 284 af 30.10.2007, s. 20)<br />
Kommissionens forordning (EF) nr. 86/2008 (EUT L 27 af 31.1.2008, s. 8)<br />
Kommissionens forordning (EF) nr. 311/2008 (EUT L 93 af 4.4.2008, s. 3)<br />
Kommissionens forordning (EF) nr. 607/2008 (EUT L 166 af 27.6.2008, s. 18)<br />
Kommissionens forordning (EF) nr. 754/2008 (EUT L 205 af 1.8.2008, s. 6)<br />
Kommissionens forordning (EF) nr. 1219/2008 (EUT L 330 af 9.12.2008, s. 4)<br />
Kommissionens forordning (EF) nr. 1294/2008 (EUT L 340 af 19.12.2008, s. 41)<br />
Kommissionens forordning (EF) nr. 201/2009 (EUT L 71 af 17.3.2009, s. 3)<br />
Kommissionens forordning (EF) nr. 555/2009 (EUT L 164 af 26.6.2009, s. 37)
21. mars Nr. 315 <strong>2013</strong> 819 Norsk Lovtidend<br />
Kommissionens forordning (EF) nr. 1118/2009 (EUT L 307 af 21.11.2009, s. 3)<br />
Kommissionens forordning (EU) nr. 239/2010 (EUT L 75 af 23.3.2010, s. 18)<br />
Kommissionens gennemførelsesforordning (EU) nr. 66/2012 (EUT L 23 af 26.1.2012, s. 1)<br />
Kommissionens gennemførelsesforordning (EU) nr. 390/2012 (EUT L 121 af 8.5.2012, s. 18)<br />
Bilag VII<br />
Sammenligningstabel<br />
Forordning (EF) nr. 318/2007 Nærværende forordning<br />
Artikel 1 og 2 Artikel 1 og 2<br />
Artikel 3, stk. 1 Artikel 3, stk. 1<br />
Artikel 3, stk. 2, litra a) til h) Artikel 3, stk. 2, litra a) til h)<br />
Artikel 3, stk. 2, nr. i) –<br />
Artikel 4 Artikel 4<br />
Artikel 5, indledende tekst Artikel 5, indledende tekst<br />
Artikel 5, litra a) Artikel 5, litra a)<br />
Artikel 5, litra b) Artikel 5, litra b)<br />
Artikel 5, litra ba) Artikel 5, litra c)<br />
Artikel 5, litra c) Artikel 5, litra d)<br />
Artikel 5, litra d) Artikel 5, litra e)<br />
Artikel 5, litra e) Artikel 5, litra f)<br />
Artikel 5, litra f) Artikel 5, litra g)<br />
Artikel 5, litra g) Artikel 5, litra h)<br />
Artikel 5, litra h) Artikel 5, litra i)<br />
Artikel 5, litra i) Artikel 5, litra j)<br />
Artikel 6 til 18 Artikel 6 til 18<br />
Artikel 19 –<br />
– Artikel 19<br />
Artikel 20, stk. 1 Artikel 20<br />
Artikel 20, stk. 2 –<br />
Bilag I til IV Bilag I til IV<br />
Bilag VI Bilag V<br />
– Bilag VI<br />
– Bilag VII<br />
20. mars Nr. 314 <strong>2013</strong><br />
Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift)<br />
Hjemmel: Fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 20. mars <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og<br />
byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) § 29–5 fjerde ledd. Kunngjort 26. mars <strong>2013</strong> kl. 13.40.<br />
I<br />
I forskrift 26. mars 2010 nr. 489 om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) gjøres følgende endring:<br />
§ 1–2 nytt sjuende ledd skal lyde:<br />
(7) Unntaket i sjette ledd bokstav a og b gjelder også for andre studentboliger under forutsetning av at det tinglyses<br />
en heftelse på eiendommen om at boligen skal benyttes til utleie for studenter i minimum 20 år fra ferdigattest eller<br />
midlertidig brukstillatelse gis. Tinglyst dokument som kommunen godtar må fremlegges før igangsettingstillatelse gis.<br />
Departementet er rettighetshaver til heftelsen.<br />
II<br />
Endringen trer i kraft 1. april <strong>2013</strong>. Søknader innkommet kommunen før 1. april <strong>2013</strong> kan utføres etter de nye<br />
reglene i denne forskriften eller etter reglene som gjaldt før forskriftsendringen.<br />
21. mars Nr. 315 <strong>2013</strong><br />
Forskrift om gebyr til Luftfartstilsynet mv.<br />
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 21. mars <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 3–1 og § 13–<br />
8. Kunngjort 26. mars <strong>2013</strong> kl. 13.40.
21. mars Nr. 315 <strong>2013</strong> 820 Norsk Lovtidend<br />
Kapittel I. Innledende og generelle gebyrbestemmelser<br />
§ 1. Virkeområde<br />
Forskriften fastsetter gebyr for Luftfartstilsynets arbeid med myndighetshandlinger etter luftfartsloven. For arbeid<br />
utført av Det europeiske flysikkerhetsbyrået (EASA) gjelder forskrift 26. februar <strong>2013</strong> nr. 219 om felleseuropeiske<br />
sikkerhetsregler for sivil luftfart og om etablering av et europeisk flysikkerhetsbyrå (EASA-forskriften), jf. forordning<br />
(EF) nr. 593/2007 om avgifter og gebyrer pålagt av Det europeiske flysikkerhetsbyrået.<br />
§ 2. Definisjoner<br />
I forskriften menes med<br />
a) tillatelse: enhver tillatelse, godkjenning, konsesjon, lisens, sertifikat mv. etter luftfartsloven eller forskrift gitt<br />
med hjemmel i luftfartsloven<br />
b) vekt i kg: maksimal tillatt startvekt (MTOW Maximum Take-off Weight)<br />
c) antall ansatte: antall personer ansatt i virksomheten.<br />
§ 3. Gebyr for søknad om tillatelse<br />
(1) For søknad om tillatelse skal det enten betales et fast gebyr eller gebyr etter regning etter bestemmelsene i<br />
denne forskriften. Det skal betales gebyr selv om søknaden avslås eller trekkes etter at Luftfartstilsynet har påbegynt<br />
saksbehandlingen.<br />
(2) Dersom en tillatelse blir tilbakekalt av Luftfartstilsynet eller utløper av andre grunner, skal det ved ny søknad<br />
om tillatelse betales gebyr som for første gangs utstedelse.<br />
(3) Luftfartstilsynet kan i særlige tilfeller beslutte helt eller delvis bortfall av gebyr i forbindelse med søknad om<br />
tillatelse. Det skal blant annet legges vekt på om det har inntrådt spesielle omstendigheter etter søknadstidspunktet som<br />
søker ikke kan lastes for og som det vil være urimelig at søker bærer risikoen for.<br />
§ 4. Nærmere om gebyr etter regning<br />
(1) Gebyr etter regning fastsettes på grunnlag av faktisk timeforbruk og direkte utgifter til reise, opphold, diett,<br />
materialer mv. som har vært nødvendig for utførelse av myndighetshandlingen. Ved gebyr etter regning benyttes en<br />
timesats på kr 1 130 per time.<br />
(2) Luftfartstilsynet kan i særlige tilfeller bestemme at forskudd skal innbetales på søknadstidspunktet eller<br />
senere. Forskuddet skal ikke være større enn det totale gebyret som antas å påløpe.<br />
§ 5. Gebyr for virksomhetstilsyn (årsgebyr)<br />
(1) Innehaver av tillatelse skal betale årsgebyr etter bestemmelsene i denne forskrift. Årsgebyret dekker<br />
Luftfartstilsynets kostnader med rutinemessige inspeksjoner, fornyelse av tillatelsen, forespørsler fra innehaveren og<br />
annet arbeid Luftfartstilsynet har med administrasjon og oppfølging.<br />
(2) Årsgebyret dekker en periode på tolv måneder fra kalenderårets begynnelse. Årsgebyr betales etter de<br />
rettigheter som er registrert i Luftfartstilsynet og Norges luftfartøyregister per 1. januar og etter gebyrsatser som fastsatt<br />
i denne forskrift.<br />
(3) Ved første gangs betaling av årsgebyr skal gebyret<br />
a) ved utstedelse i første kvartal være 4/4 av årsgebyret<br />
b) ved utstedelse i annet kvartal være 3/4 av årsgebyret<br />
c) ved utstedelse i tredje kvartal være 2/4 av årsgebyret<br />
d) ved utstedelse i fjerde kvartal være 1/4 av årsgebyret.<br />
(4) Ved forandringer i gitt tillatelse som medfører høyere årsgebyr, skal årsgebyr betales i henhold til endret<br />
tillatelse fra og med det kvartal endringen skjer.<br />
(5) Plikten til å betale årsgebyr faller bort når en godkjenning eller tillatelse ikke fornyes eller på annen måte<br />
utgår.<br />
(6) Luftfartstilsynet kan i særlige tilfeller beslutte delvis bortfall av årsgebyr. Det skal blant annet legges vekt på<br />
om det har inntrådt spesielle omstendigheter som innebærer at det er klart urimelig at fullt årsgebyr skal påløpe.<br />
§ 6. Gebyr for aksept eller godkjenning av ledende personell mv.<br />
(1) Hvor Luftfartstilsynet skal godkjenne ledende personell betales gebyr kr 3 560 per godkjenning. Hvor<br />
Luftfartstilsynet skal akseptere ledende personell betales gebyr kr 3 230 per aksept. For godkjenning av Airworthiness<br />
Review Staff betales imidlertid gebyr etter regning med minimumsbeløp kr 13 850, jf. § 4.<br />
(2) For prøve som ledende personell skal avlegge for Luftfartstilsynet betales gebyr kr 3 560 per prøve. For<br />
avlegging av e-eksamen i regi av Luftfartstilsynet betales gebyr kr 740.<br />
§ 7. Gebyr for særskilte inspeksjoner og tjenester mv.<br />
(1) Når Luftfartstilsynet finner det påkrevd med særskilt inspeksjon eller besiktigelse ut over rutinemessige<br />
inspeksjoner eller besiktigelser, betales gebyr etter regning, jf. § 4.<br />
(2) For Luftfartstilsynets arbeid med andre verifikasjoner, godkjenninger eller dispensasjoner som nevnt i<br />
forskriften her, betales gebyr etter regning, jf. § 4.<br />
(3) For Luftfartstilsynets arbeid med eller deltagelse i prosjekter knyttet til organisasjoner, produkter, systemer,<br />
prosedyrer, installasjoner mv. som ikke kommer inn under andre bestemmelser i denne forskrift, betales gebyr etter<br />
regning, jf. § 4.
21. mars Nr. 315 <strong>2013</strong> 821 Norsk Lovtidend<br />
§ 8. Betalingsbetingelser<br />
(1) Fast gebyr, gebyr etter regning og årsgebyr faktureres av Luftfartstilsynet. Årsgebyr for luftfartøy faktureres<br />
til operatør eller registrert eier i Norges luftfartøyregister per 1. januar.<br />
(2) Gebyr for tillatelse til privatperson med arbeidssted i Norge, kan faktureres til arbeidsgiver.<br />
(3) Gebyr angis i norske kroner.<br />
§ 9. Virkning av manglende betaling<br />
(1) Søknad om tillatelse vil ikke bli behandlet før søkeren har betalt alle tidligere forfalte ikke omtvistede<br />
gebyrkrav.<br />
(2) Hvis årsgebyr for fartøy eller organisasjon ikke er betalt ved forfall, vil saksbehandling som dekkes av<br />
årsgebyret ikke bli utført.<br />
§ 10. Tilbakebetaling av gebyr<br />
Ved forandringer i gitt tillatelse skal årsgebyr betales til og med det kvartal tillatelsen endres eller bortfaller.<br />
Virksomheten kan søke om tilbakebetaling av årsgebyr for gjenstående kvartal av året.<br />
Kapittel II. Luftfartøy<br />
§ 11. Om gebyr for registrering av luftfartøy m.m. i Norges luftfartøyregister<br />
(1) Gebyr for registrering av luftfartøy m.m. i Norges luftfartøyregister dekker kostnader for arbeid ved<br />
gjennomgåelse av dokumentasjon, registrering av rettigheter i luftfartøy og utstedelse av attester og bevis.<br />
(2) Gebyr fastsettes ut fra fartøyets vekt eller pantedokuments pålydende. Gebyr betales per<br />
registreringsforretning. Det må betales ett gebyr for hver registerenhet en attest eller bevis omfatter.<br />
(3) For kunngjøring etter luftfartsloven § 3–4 annet ledd og § 3–35 annet ledd betales gebyr kr 4 100 samt<br />
annonseringskostnader. For attestert registerutskrift betales gebyr kr 530. For duplikat av registreringsbevis eller<br />
tinglyst dokument betales gebyr kr 530. For forhåndsvurdering av dokumentasjon betales gebyr kr 1 370 per dokument.<br />
(4) Gebyr betales ikke for tinglysing, registrering eller anmerkning av<br />
a) hjemmelsovergang på grunnlag av uskiftebevilling<br />
b) melding som tingretten, gjeldsnemnda eller bostyrer foretar i medhold av konkursloven eller panteloven<br />
c) utleggsforretning, arrestforretning og midlertidig forføyning<br />
d) erklæring fra retten om at det er besluttet gjennomføring av tvangsdekning i et realregistrert formuesgode.<br />
§ 12. Gebyr for registrering av luftfartøy m.m.<br />
For registrering av luftfartøy, registrering av eierskifte, registrering av leieavtale og andre heftelser samt<br />
registrering av påtegning på slike betales<br />
a) kr 3 050 for seilfly, motorseilfly og ballong<br />
b) kr 4 040 for motordrevet luftfartøy t.o.m. 2 000 kg<br />
c) kr 6 050 for motordrevet luftfartøy fra 2 001 til 5 700 kg<br />
d) kr 10 550 for motordrevet luftfartøy fra 5 701 til 10 000 kg<br />
e) kr 14 860 for motordrevet luftfartøy fra 10 001 kg.<br />
§ 13. Gebyr for registrering av pantedokument og andre rettigheter<br />
For registrering av pantedokument, registrering av påtegning på pantedokument og re-registrering av<br />
pantedokument betales<br />
a) kr 2 580 for pantedokument pålydende t.o.m. kr 500 000<br />
b) kr 4 760 for pantedokument pålydende over kr 500 000 t.o.m. kr 10 000 000<br />
c) kr 8 820 for pantedokument pålydende over kr 10 000 000 t.o.m. kr 100 000 000<br />
d) kr 16 300 for pantedokument pålydende over kr 100 000 000.<br />
§ 14. Gebyr for utstedelse av luftdyktighetsbevis/Permit to Fly for ikke-ervervsmessige luftfartøy som nevnt i EASAforskriften,<br />
forordning (EF) nr. 1592/2002 artikkel 4.2, jf. vedlegg II (Annex II-fartøy)<br />
(1) Gebyr for utstedelse av luftdyktighetsbevis/Permit to fly for ikke-ervervsmessige luftfartøy som nevnt i<br />
EASA-forskriften, jf. forordning (EF) nr. 1592/2002 artikkel 4.2, jf. vedlegg II (Annex II-fartøy), dekker kostnader<br />
ved blant annet gjennomgåelse av luftfartøyets tekniske dokumentasjon. Dokumentasjonen kan omfatte typesertifikat,<br />
vedlikehold, modifikasjoner og reparasjoner.<br />
(2) For utstedelse av luftdyktighetsbevis/Permit to fly for ikke-ervervsmessige luftfartøy som nevnt i EASAforskriften,<br />
jf. forordning (EF) nr. 1592/2002 artikkel 4.2, jf. vedlegg II betales gebyr etter følgende satser:<br />
Utstedelse<br />
a) seilfly, motorseilfly,<br />
ballong<br />
4 100<br />
b) motordrevet luftfartøy 1) opp til 1 200 kg 5 300<br />
2) fra 1 201–2 000 kg 7 500<br />
3) fra 2 001–5 700 kg 12 000<br />
4) fra 5 701–12 000 kg 30 000<br />
5) over 12 001 kg 50 000
21. mars Nr. 315 <strong>2013</strong> 822 Norsk Lovtidend<br />
Utstedelse<br />
c) selvbygde luftfartøy 5 300<br />
d) historisk luftfartøy 5 300<br />
(3) I tillegg til gebyr etter andre ledd, påløper gebyr etter regning, jf. § 4, for kostnader til besiktigelse og<br />
prøveflyging. For særskilt flygetillatelse i forbindelse med prøveflyging av selvbygde luftfartøy betales gebyr etter<br />
regning, jf. § 4.<br />
(4) Luftfartstilsynet avgjør etter en konkret helhetsvurdering om et fartøy i henhold til denne forskrift skal<br />
klassifiseres som historisk luftfartøy. Som historisk luftfartøy regnes<br />
a) ikke-komplekse luftfartøy hvor<br />
1. opprinnelig konstruksjon er utformet før 1. januar 1955, og<br />
2. produksjon opphørte før 1. januar 1975,<br />
eller<br />
b) luftfartøy med klar historisk relevans knyttet til<br />
1. deltakelse i en betydningsfull historisk begivenhet, eller<br />
2. et viktig skritt i utviklingen av luftfarten, eller<br />
3. en viktig rolle i Norges væpnede styrker.<br />
§ 15. Gebyr for utstedelse av Airworthiness Review Certificate (ARC)<br />
(1) Gebyr for utstedelse av ARC dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse av luftfartøyets tekniske<br />
dokumentasjon vedrørende typesertifikat, vedlikehold, modifikasjoner og reparasjoner. Gebyret dekker også utgifter<br />
ved besiktigelse, prøveflyging og andre utgifter i forbindelse med Airworthiness Review samt utstedelse av<br />
luftdyktighetsbevis.<br />
(2) For nye luftfartøy hvor ARC utstedes på grunnlag av Statement of Conformity, betales gebyr kr 2 560.<br />
(3) For utstedelse av ARC basert på anbefaling (recommendation) betales gebyr<br />
a) kr 1 430 for seilfly, motorseilfly og ballong<br />
b) kr 2 560 for motordrevet luftfartøy t.o.m. 2 000 kg<br />
c) kr 3 700 for motordrevet luftfartøy over 2 000 kg.<br />
(4) For validering av ARC betales kr 1 430.<br />
(5) For utstedelse av ARC i andre tilfeller enn andre og tredje ledd, betales gebyr etter regning, jf. § 4.<br />
(6) Når gebyr for utstedelse av ARC er et fast gebyr, skal det likevel betales gebyr etter regning, jf. § 4, dersom<br />
luftfartsmyndighetens arbeid blir særlig omfattende på grunn av luftfartøyets tilstand, eller fordi eier/operatør ikke<br />
stiller nødvendig dokumentasjon til rådighet eller andre særlige omstendigheter foreligger.<br />
§ 16. Årsgebyr for luftfartøy med luftdyktighetsbevis/Permit to Fly/Airworthiness Review Certificate (ARC)<br />
(1) For luftfartøy med luftdyktighetsbevis/Permit to fly/Airworthiness Review Certificate betales årsgebyr etter<br />
følgende satser:<br />
Årsgebyr<br />
a) Seilfly, motorseilfly, ballong 1 660<br />
b) Motordrevet luftfartøy t.o.m. 1 000 kg 4 500<br />
c) Motordrevet luftfartøy fra 1 001–2 000 kg 5 500<br />
d) Motordrevet luftfartøy fra 2 001–5 700 kg 9 500<br />
e) Motordrevet luftfartøy fra 5 701–10 000 kg 35 000<br />
f) Motordrevet luftfartøy fra 10 001–30 000 kg 48 000<br />
g) Motordrevet luftfartøy fra 30 001–50 000 kg 65 000<br />
h) Motordrevet luftfartøy fra 50 001–100 000 kg 92 000<br />
i) Motordrevet luftfartøy over 100 001 kg 150 000<br />
j) Selvbygde luftfartøy 3 240<br />
k) Historiske luftfartøy 3 240<br />
(2) Når Luftfartstilsynet etter avtale med annet lands luftfartsmyndighet har påtatt seg tilsynsansvar for et<br />
utenlandskregistrert luftfartøy, kan det innkreves årsgebyr etter første ledd.<br />
§ 17. Gebyr for typeakseptering, typesertifisering og modifikasjons- og reparasjonsgranskning av luftfartøy og annet<br />
flymateriell<br />
For typeakseptering, typesertifisering og modifikasjons- og reparasjonsgransking av luftfartøy og annet flymateriell<br />
som ikke har eller vil få EASA-typesertifikat eller annen EASA-godkjenning (annex II-luftfartøy), betales gebyr etter<br />
regning, jf. § 4 for<br />
a) gjennomgåelse og godkjenning av tegninger og beregninger mot relevant byggekode, besiktigelse av endringer<br />
på luftfartøy eller flymateriell og testflyging<br />
b) besiktigelse av skader av betydning for luftdyktigheten, godkjenning av reparasjonsunderlag og besiktigelse ved<br />
godkjenning av reparasjoner
21. mars Nr. 315 <strong>2013</strong> 823 Norsk Lovtidend<br />
c) gjennomgåelse og godkjenning av tegninger og beregninger for nye konstruksjoner, besiktigelse og kontroll av<br />
luftfartøy eller flymateriell, testflyging og annet arbeid i forbindelse med typesertifisering eller typeakseptering.<br />
§ 18. Gebyr for andre tekniske godkjenninger mv.<br />
(1) For tillatelse til selvbygging av luftfartøy betales gebyr kr 2 750. For fornyelse eller gjenutstedelse av tillatelse<br />
betales gebyr kr 950.<br />
(2) For utstedelse av spesielt luftdyktighetsbevis for eksport, type «Not valid for Flight», betales gebyr etter<br />
regning, jf. § 4.<br />
(3) For utstedelse av tillatelse (Permit to fly) for enkeltflyginger betales gebyr kr 3 540. For duplikat av<br />
reisedagbok betales gebyr kr 740.<br />
(4) For utstedelse av miljøbevis betales gebyr kr 1 900.<br />
Kapittel III. CAMO og flyverksted mv.<br />
§ 19. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av organisasjon som administrerer luftfartøy og vedlikehold av disse<br />
(CAMO)<br />
(1) Gebyr for godkjenning av CAMO dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse og godkjenning av<br />
driftshåndbøker, tekniske standarder og organisasjon og inspeksjon før godkjenning gis.<br />
(2) For godkjenning av CAMO betales gebyr og årsgebyr etter følgende satser:<br />
Første gangs godkjenning Årsgebyr<br />
a) grunngebyr og 10 500 6 500<br />
b) tillegg for hver luftfartøymodell/variant med<br />
MTOW t.o.m. 2 500 kg<br />
13 500 9 200<br />
c) tillegg for hver luftfartøymodell/variant med<br />
MTOW fra 2 501–5 700 kg<br />
27 700 16 400<br />
d) tillegg for hver luftfartøymodell/variant med<br />
MTOW over 5 701 kg<br />
44 100 25 200<br />
(3) For endring av gitt godkjenning som følge av nytt vedlikeholdsprogram, betales gebyr per<br />
vedlikeholdsprogram ut fra vekt for luftfartøymodellen/varianten, jf. andre ledd bokstav b–d. For søknad om<br />
godkjenning av Sub Part I rettighet (Airworthiness Review), betales ett tillegg som nevnt i andre ledd bokstav b–d, ut<br />
fra den tyngste vektkategorien rettigheten skal omfatte. For søknad om endring av gitt godkjenning i andre tilfeller,<br />
betales gebyr etter regning, jf. § 4.<br />
(4) For virksomhetstilsyn med organisasjoner som har inngått avtale om subkontrahering av oppgaver, betales<br />
gebyr etter regning, jf. § 4.<br />
§ 20. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av flyverksteder som utfører vedlikehold, modifisering og reparasjon av<br />
flymateriell (Part-145/Part M subpart F)<br />
(1) Gebyr for godkjenning av flyverksteder dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse og godkjenning av<br />
driftshåndbøker, tekniske standarder og organisasjon og inspeksjon før godkjenning gis.<br />
(2) For godkjenning av flyverksteder betales gebyr etter regning, jf. § 4, med minstebeløp som angitt i tabellen,<br />
og årsgebyr etter følgende satser:<br />
Første gangs godkjenning Årsgebyr<br />
a) 1–10 ansatte 17 250 12 500<br />
b) 11–25 ansatte 31 200 23 600<br />
c) 26–50 ansatte 47 250 37 000<br />
d) 51–100 ansatte 73 600 57 600<br />
e) 101–200 ansatte 105 060 82 000<br />
f) 201–400 ansatte 141 860 110 200<br />
g) 401–600 ansatte 183 900 141 200<br />
h) over 600 ansatte 231 100 177 200<br />
(3) For godkjenning av flyverksted som ikke har ansatte, betales gebyr for første gangs godkjenning kr 4 300 og<br />
årsgebyr kr 2 400.<br />
(4) For virksomhetstilsyn med faste eller midlertidige baser som har vedlikeholdsrettigheter i eller utenfor Norge,<br />
ut over hovedbase, betales gebyr etter regning, jf. § 4. For virksomhetstilsyn med organisasjoner som har inngått avtale<br />
om subkontrahering av oppgaver, betales gebyr etter regning, jf. § 4.<br />
(5) For søknad om opprettelse av fast eller midlertidig base etter at godkjenning av<br />
vedlikeholdsorganisasjon/flyverksted er utstedt, betales gebyr etter regning, jf. § 4.<br />
(6) For søknad om endring av gitt godkjenning betales gebyr etter regning, jf. § 4.
21. mars Nr. 315 <strong>2013</strong> 824 Norsk Lovtidend<br />
§ 21. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av andre tekniske organisasjoner eller personell<br />
(1) For godkjenning av Part 66 Stand Alone Airworthiness Review Staff betales gebyr kr 13 850. For innehaver<br />
av godkjenning påløper årsgebyr kr 6 100.<br />
(2) For godkjenning av Stand Alone CAMO betales gebyr kr 6 100. For godkjent Stand Alone CAMO påløper<br />
årsgebyr kr 4 500. For endring av gitt godkjenning som følge av nytt vedlikeholdsprogram betales gebyr kr 1 000,<br />
likevel slik at hvis medgått tid utgjør mer enn to timer påløper gebyr etter regning, jf. § 4. For søknad om endring av<br />
gitt godkjenning i andre tilfeller, betales gebyr etter regning, jf. § 4.<br />
§ 22. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av organisasjon som designer flymateriell<br />
(1) Gebyr for godkjenning av organisasjon som designer luftfartøy (annex II-luftfartøy) eller annet flymateriell<br />
som ikke har EASA-typesertifikat eller annen EASA-godkjenning dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse og<br />
godkjenning av driftshåndbøker, organisasjon, tekniske standarder og inspeksjon før godkjenning gis.<br />
(2) For første gangs godkjenning av organisasjon som designer flymateriell betales gebyr etter regning, jf. § 4,<br />
med minimumsbeløp<br />
a) kr 17 200 for organisasjon med 1–5 ansatte<br />
b) kr 23 800 for organisasjon med over 5 ansatte.<br />
(3) For søknad om endring av gitt godkjenning betales gebyr etter regning, jf. § 4.<br />
(4) For organisasjon som designer flymateriell betales årsgebyr med<br />
a) kr 10 900 for organisasjon med 1–5 ansatte<br />
b) kr 16 200 for organisasjon med over 5 ansatte.<br />
§ 23. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av organisasjon som produserer flymateriell<br />
(1) Gebyr for godkjenning av organisasjon som produserer flymateriell dekker kostnader ved blant annet<br />
gjennomgåelse og godkjenning av driftshåndbøker, organisasjon, tekniske standarder og inspeksjon før godkjenning<br />
gis.<br />
(2) For godkjenning av organisasjon som produserer flymateriell betales gebyr etter regning, jf. § 4, med<br />
minstebeløp som angitt i tabellen, og årsgebyr etter følgende satser:<br />
Første gangs godkjenning Årsgebyr<br />
a) 1–10 ansatte 26 900 19 800<br />
b) 11–25 ansatte 43 000 32 300<br />
c) 26–50 ansatte 63 000 49 600<br />
d) 51–100 ansatte 84 100 68 000<br />
e) 101–200 ansatte 115 600 91 700<br />
f) 201–400 ansatte 152 300 123 900<br />
g) 401–600 ansatte 210 100 167 200<br />
h) over 600 ansatte 288 900 232 800<br />
(3) For søknad om endring av gitt godkjenning betales gebyr etter regning, jf. § 4.<br />
(4) For virksomhetstilsyn med faste eller midlertidige baser i eller utenfor Norge, ut over hovedbase, betales<br />
gebyr etter regning, jf. § 4. For virksomhetstilsyn med organisasjoner som har inngått avtale om subkontrahering av<br />
oppgaver, betales gebyr etter regning, jf. § 4.<br />
Kapittel IV. Luftfartsselskap mv.<br />
§ 24. Årsgebyr og gebyr for lisens/Air Operator's Certificate (AOC) og driftstillatelse til ervervsmessig<br />
luftfartsvirksomhet<br />
(1) Gebyr for godkjenning og utstedelse av lisens/AOC og driftstillatelse til ervervsmessig luftfartsvirksomhet,<br />
dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse og godkjenning av dokumentasjon av forretningsplan, økonomi og<br />
finansiering, organisasjon, vedlikeholdsordning, tekniske og operative standarder, utredning og inspeksjon før lisens<br />
eller driftstillatelse gis.<br />
(2) For første gangs godkjenning og utstedelse av lisens/AOC eller driftstillatelse til ervervsmessig<br />
luftfartsvirksomhet betales gebyr etter regning, jf. § 4 og årsgebyr etter følgende satser:<br />
Fartøy, kategori og vektklasse Årsgebyr for AOC/lisens Årsgebyr for driftstillatelse<br />
a) VFR, opptil 2 000 kg 43 600 15 200<br />
b) VFR, 2 001–5 700kg 65 400 23 000<br />
c) VFR, 5 701–10 000 kg 91 200 30 600<br />
d) IFR, opptil 2 000 kg 141 600 45 600<br />
e) IFR, 2 001–5 700kg 184 800 91 400<br />
f) IFR, 5 701–10 000 kg 283 300 100 700<br />
g) IFR, 10 001–30 000 kg, under 10 fartøy 593 800 167 900<br />
h) IFR, 10 001–30 000 kg, 10 til og med 19 fartøy 1 453 000 224 000<br />
i) IFR, 10 001–30 000 kg, 20 fartøy eller flere 1 885 000<br />
j) IFR, 30 001 kg eller tyngre, under 10 fartøy fartøy 1 885 000
21. mars Nr. 315 <strong>2013</strong> 825 Norsk Lovtidend<br />
Fartøy, kategori og vektklasse Årsgebyr for AOC/lisens Årsgebyr for driftstillatelse<br />
k) IFR, 30 001 kg eller tyngre, 10 til og med 29<br />
fartøy med 29 fartøy<br />
3 423 000<br />
l) IFR, 30 001 kg eller tyngre, 30 fartøy eller flere<br />
eller flere<br />
4 885 000<br />
(3) AOC/lisens og driftstillatelse gjelder bare for den operatør den er utstedt til. Gebyret beregnes ut fra totalt<br />
antall fartøy samt vekten til tyngste fartøy. For selskaper som har både AOC/lisens og driftstillatelse, betales bare gebyr<br />
for AOC/lisens.<br />
§ 25. Nærmere om gebyr for lisens/AOC og driftstillatelse til ervervsmessig luftfartsvirksomhet<br />
(1) Dersom det samtidig søkes om godkjenning for flere av kategoriene i § 24 andre ledd, betales kun gebyr etter<br />
den kategori som gir høyest gebyr.<br />
(2) For søknad om endring i en gitt godkjenning eller tillatelse betales gebyr etter regning, jf. § 4. Det betales<br />
likevel ikke gebyr når et selskap foretar utskifting av et fartøy til et annet av samme type. For søknad om endring som<br />
innebærer overgang til ny kategori eller vektklasse, betales gebyr etter regning, jf. § 4. Ved overgang til ny kategori<br />
eller vektklasse må det betales årsgebyr etter ny kategori eller vektklasse fra og med det kvartal endringen skjer.<br />
(3) For søknad om endring av gitt driftstillatelse til nye driftsarter betales gebyr etter regning, jf. § 4.<br />
(4) For virksomhetstilsyn med sekundærbaser samt faste eller midlertidige baser i eller utenfor Norge, ut over<br />
hovedbase, betales gebyr etter regning, jf. § 4. For godkjenning av nye sekundærbaser, eller faste eller midlertidige<br />
baser ut over hovedbase, etter at lisens/AOC eller driftstillatelse er utstedt, betales gebyr etter regning, jf. § 4.<br />
(5) For tillatelse til transport av farlig gods betales gebyr kr 5 380. Enkeltsøknad om dispensasjon fra<br />
bestemmelsene om transport av farlig gods inngår i selskapets årsgebyr.<br />
§ 26. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av operativ organisasjon for ikke-regelbunden luftfart<br />
(1) For godkjenning av operativ organisasjon for ikke-regelbunden luftfart med fartøy fra 5 700 kg (IFR) som<br />
ikke omfattes av lisens/AOC eller driftstillatelse, betales gebyr etter regning, jf. § 4. For slik godkjent operativ<br />
organisasjon betales årsgebyr kr 257 700.<br />
(2) For godkjenning av operativ organisasjon for ikke-regelbunden luftfart med fartøy under 5 700 kg (IFR) som<br />
ikke omfattes av lisens/AOC eller driftstillatelse, betales gebyr etter regning, jf. § 4. For slik godkjent operativ<br />
organisasjon betales årsgebyr kr 144 900.<br />
§ 27. Gebyr for godkjenning av leie av luftfartøy mv.<br />
(1) For godkjenning av avtale om leie av luftfartøy betales gebyr kr 18 450 per fartøy. For godkjenning av<br />
forlengelse av leieavtale for luftfartøy betales gebyr kr 11 100 per fartøy. For godkjenning av eierskifte betales gebyr<br />
kr 11 100 per fartøy. For godkjenning av avtale om wet-lease av luftfartøy betales gebyr kr 12 300 per fartøy.<br />
(2) For arbeid i forbindelse med avtale om utleie av norskregistrert luftfartøy betales gebyr kr 12 300 per fartøy.<br />
For arbeid i forbindelse med forlengelse av slik avtale om utleie, betales gebyr etter regning, jf.§ 4.<br />
(3) For godkjenning av White List betales gebyr kr 12 900.<br />
§ 28. Gebyr for andre operative tillatelser<br />
(1) For søknad fra utenlandske luftfartsselskaper om tillatelse til Aerial Work eller lufttransport i Norge utenfor<br />
landingsplass til allmenn bruk, betales gebyr kr 2 100 per tillatelse.<br />
(2) For søknad om tillatelse til privatflyging med utenlandskregistrert luftfartøy i Norge, betales gebyr kr 2 000.<br />
(3) For søknad om tillatelse til flygeoppvisning betales gebyr kr 2 000. For søknad om tillatelse til enkeltstående<br />
flygeoppvisning betales gebyr kr 1 000.<br />
§ 29. Gebyr for tillatelse til CAT II- eller CAT III-operasjoner<br />
For søknad fra utenlandske luftfartsselskaper om tillatelse til CAT II- eller CAT III-operasjoner, betales gebyr etter<br />
regning, jf. § 4.<br />
§ 30. Gebyr for tillatelse til flyging i restriksjonsområde<br />
For søknad om tillatelse til flyging i restriksjonsområde betales gebyr kr 4 950.<br />
Kapittel V. Sertifikat mv.<br />
§ 31. Generelle bestemmelser om gebyr for luftfartssertifikat og luftfartsbevis<br />
(1) Gebyr for luftfartssertifikat og luftfartsbevis dekker Luftfartstilsynets kostnader til prøver og utstedelse.<br />
(2) Hvor det er fastsatt gebyr for ulike sertifikattyper, omfatter dette alle kategorier innenfor typen.<br />
(3) For overføring av sertifikat fra annet JAA-land betales gebyr kr 2 930. For bytte fra BSL C-sertifikat til JAR<br />
FCL-sertifikat betales gebyr kr 1 190. For validering av utenlandsk sertifikat betales gebyr kr 6 300. For bekreftelse<br />
av utstedt sertifikat betales gebyr kr 720.<br />
(4) For utstedelse av særskilt tillatelse i tilknytning til sertifikat eller rettighet, betales gebyr kr 1 850.<br />
(5) Dersom en prøve eller eksamen ikke er bestått eller ikke gjennomført på grunn av forhold hos kandidaten, må<br />
nytt gebyr betales ved senere oppmelding. Det samme gjelder hvis kandidaten ikke møter til oppmeldt prøve eller<br />
eksamen og ikke har trukket seg før fastsatt trekkfrist.
21. mars Nr. 315 <strong>2013</strong> 826 Norsk Lovtidend<br />
(6) For test av språkferdighet som ikke inngår som del av ferdighetskontroll, ferdighetsprøve eller praktisk prøve<br />
til flytelefonistsertifikat, betales gebyr kr 900.<br />
§ 32. Gebyr for teoriprøver – piloter<br />
For teoriprøver betales gebyr etter følgende satser:<br />
LAPL PPL CPL ATPL IR(A/H)<br />
a) teoriprøve, full prøve 2 400 2 400 6 500 9 250 5 300<br />
b) teoriprøve, enkeltfag/per fag 920 920 920 920 920<br />
§ 33. Gebyr for ferdighetsprøve (skill test) – piloter<br />
(1) For ferdighetsprøver betales gebyr etter følgende satser:<br />
a) første gangs utstedelse av<br />
sertifikat; ferdighetsprøve, avlagt<br />
for norsk eller utenlandsk<br />
kontrollant<br />
b) klasserettighet SEP (land/sea).<br />
Nyutstedelse eller gjenutstedelse<br />
c) klasse/typerettighet<br />
énpilot/flerpilots operert fly eller<br />
helikopter<br />
LAPL PPL CPL ATPL IR(A/H)<br />
3 400 3 400 8 150 9 080 6 050<br />
3 050 3 050 3 050<br />
3 050 6 050 6 050<br />
(2) Gebyr for ferdighetsprøve dekker ikke utgifter til å fremskaffe luftdyktig og behørig utrustet og bemannet<br />
luftfartøy eller syntetisk flygetrener, eller nødvendig verktøy og materialer. Søker må selv sørge for slikt utstyr og<br />
betaling for dette. Gebyret dekker ikke reisekostnader mv. for kontrollant.<br />
(3) For kombinert prøve betales bare det høyeste gebyret.<br />
§ 34. Gebyr for ferdighetskontroll (rettighetsforlengelse) – piloter<br />
(1) For ferdighetskontroll betales gebyr etter følgende satser:<br />
PPL CPL/ATPL<br />
a) ferdighetskontroll (rettighetsforlengelse) 1 250 3 800<br />
b) ferdighetskontroll (rettighetsforlengelse) klasserettighet SEP (land/sea) eller MEP<br />
(land)<br />
1 250<br />
c) for hver ferdighetskontroll (rettighetsforlengelse) per kalenderår ut over de første<br />
ferdighetskontrollene som nevnt i bokstav a og b, betales gebyr per<br />
ferdighetskontroll.<br />
580 580<br />
d) for hver ferdighetskontroll IR (A/H) som ikke inngår i kombinert prøve 580 580<br />
(2) Gebyr for ferdighetskontroll dekker eventuell utstedelse av duplikat, gebyr for mørkeflyging samt øvrig<br />
saksarbeid som innebærer utskrift av nytt sertifikat, bevis eller rettighet.<br />
(3) For ferdighetskontroll avlagt for utenlandsk kontrollant betales gebyr for dokumentutstedelse kr 570 i tillegg<br />
til gebyr for rettighetsforlengelsen. Når Luftfartstilsynet foretar kontroll av timekrav for SEP (land/sea) etter 12timersregelen,<br />
betales gebyr kr 570 i tillegg til gebyr for rettighetsforlengelsen.<br />
§ 35. Gebyr for flytelefonistsertifikat og sertifikat eller bevis til kabinbesetningsmedlem<br />
(1) For ferdighetsprøve (skill test) for flytelefonistsertifikat RT betales gebyr kr 1 370. For forlengelse eller<br />
duplikat av flytelefonistsertifikat RT betales gebyr kr 570.<br />
(2) For nyutstedelse, forlengelse, gjenutstedelse eller duplikat av sertifikat eller bevis til kabinbesetningsmedlem<br />
betales gebyr kr 570.<br />
§ 36. Gebyr for instruktør- og kontrollantrettighet for piloter<br />
(1) For prøve til og utstedelse av instruktørrettighet for FI, CRI, IRI eller akro, betales gebyr kr 5 040. For<br />
forlengelse, gjenutstedelse eller utvidelse betales gebyr kr 2 400.<br />
(2) For nyutstedelse av instruktørrettighet TRI, og autorisasjon SFI, MCCI, STI og FTI, betales gebyr kr 4 580.<br />
For forlengelse, gjenutstedelse eller utvidelse betales gebyr kr 2 400.<br />
(3) For utstedelse av instruktørrettighet basert på nasjonalt instruktørbevis for seilfly og ballong, betales gebyr kr<br />
2 400.<br />
(4) For EAAT og utstedelse av kontrollantrettighet, betales gebyr kr 5 040.<br />
§ 37. Gebyr for sertifikat eller kompetansebevis til flyteknisk personell<br />
(1) For sertifikat eller kompetansebevis til flyteknisk personell betales gebyr<br />
a) kr 5 920 for utstedelse eller utvidelse av Part-66 AML eller tilsvarende nasjonal rettighet
21. mars Nr. 315 <strong>2013</strong> 827 Norsk Lovtidend<br />
b) kr 960 for Part 66 vedlikeholdssertifikat uten flytype (Basic AML)<br />
c) kr 1 820 for spesialtillatelse for vedlikeholdsarbeid på luftfartøy (SPS/SPM)<br />
d) kr 960 for fornyelse av sertifikat eller kompetansebevis eller øvrig saksarbeid som fører til nytt sertifikat, bevis,<br />
rettighet eller duplikat.<br />
(2) Gebyr for teoretisk/praktisk prøve til flyteknikersertifikat dekker ikke utgifter til å fremskaffe luftdyktig og<br />
behørig utrustet og bemannet luftfartøy eller syntetisk flygetrener, eller nødvendig verktøy og materialer. Søker må<br />
selv sørge for slikt utstyr og betaling for dette. For prøve som avlegges utenfor Norge betales gebyr etter regning,<br />
jf. § 4.<br />
(3) For grunnutdanning, enkeltfag betales gebyr kr 800 per prøve. For teoretisk prøve som ønskes avlagt utenom<br />
fastsatt tid, betales gebyr kr 2 400 per prøve.<br />
(4) For arbeid med validering som nevnt i forskrift 24. mai 2005 nr. 462 om kontinuerlig luftdyktighet for<br />
luftfartøyer og luftfartøyprodukter, -deler og -utstyr og om godkjenning av organisasjoner og personell som deltar i<br />
disse oppgaver, jf. forordning (EF) nr. 2042/2003 vedlegg III (Part-66 Subpart A) punkt 66.A.25, betales gebyr etter<br />
regning, jf. § 4.<br />
§ 38. Gebyr for sertifikat til flygeledere og flygelederelever og autorisasjonsbevis til AFIS/HFIS-fullmektiger<br />
(1) For sertifikat til flygeleder betales gebyr etter følgende satser<br />
a) kr 6 600 for sertifiseringsprøve<br />
b) kr 3 300 for rettighetsprøve<br />
c) kr 3 300 for enhetsprøve.<br />
(2) For innehaver av sertifikat til flygeleder påløper årsgebyr kr 1 200. Årsgebyret dekker påtegning i sertifikatet<br />
ved fornyelse og for nye rettigheter.<br />
(3) For dokumentutstedelse betales gebyr etter følgende satser:<br />
a) kr 6 600 for konvertering av flygeledersertifikat fra EØS-land<br />
b) kr 8 800 for første gangs autorisasjon av AFIS/HFIS-fullmektig<br />
c) kr 3 300 for flygeleder elevsertifikat<br />
d) kr 630 for duplikat av sertifikat eller autorisasjonsbevis.<br />
(4) For øvrig saksarbeid som fører til nytt sertifikat, bevis eller ny rettighet og som ikke dekkes av tredje ledd,<br />
betales gebyr etter regning, jf. § 4.<br />
§ 39. Gebyr for utstedelse av legeattest, medisinske tjenester mv.<br />
(1) Gebyr for utstedelse av legeattest mv. dekker Luftfartstilsynets kostnader ved utstedelsen. Gebyret dekker<br />
ikke den medisinske undersøkelsen.<br />
(2) For første gangs godkjenning av flylege betales gebyr etter regning, jf. § 4. For godkjent flylege påløper<br />
årsgebyr kr 4 000 samt et tillegg på kr 500 pr. gjennomført undersøkelse. For første gangs godkjenning av flymedisinsk<br />
senter betales gebyr etter regning, jf. § 4. For godkjent flymedisinsk senter påløper årsgebyr kr 50 000 samt et tillegg<br />
på kr 500 pr. gjennomført undersøkelse. Tillegget beregnes på bakgrunn av antall gjennomførte flymedisinske<br />
undersøkelser pr. 1. november <strong>2013</strong>.<br />
(3) Hvor Luftfartstilsynet foretar utstedelse av legeattest og utlevering av journal mv. betales gebyr etter følgende<br />
satser:<br />
a) kr 600 for søknad om legeattest (alle kategorier), inkludert dispensasjonssøknad<br />
b) kr 1 150 for legeerklæring ved vurdering av helsemessig skikkethet<br />
c) kr 1 020 for utlevering av redigert journalutskrift<br />
d) kr 520 for utlevering av fullstendig journal<br />
e) kr 520 for kopi av legeattest<br />
f) kr 560 for endring av utstederland (State of Licence Issue).<br />
§ 40. Årsgebyr og gebyr for utdannings- og skoletillatelser mv.<br />
(1) Gebyr for utdannings- og skoletillatelser dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse av dokumentasjon<br />
av faginnhold og sammensetning, studieplan og eventuell inspeksjon før godkjenning gis.<br />
(2) For utdannings- og skoletillatelser betales gebyr og årsgebyr etter følgende satser:<br />
Utdannings- og skoletillatelser<br />
a) registrert lærested (RF): ikke ervervsmessig, PPL<br />
og flytelefonisertifikat (R/T); og ikke<br />
ervervsmessig luftfartsskole (FTO) med<br />
Første gangs godkjenning Årsgebyr<br />
godkjenning begrenset til LAPL<br />
b) flytreningsorganisasjon (FTO) – ervervsmessig<br />
luftfartskole: PPL-A, PPL-H, flytelefonisertifikat<br />
(R/T), CPL-A, CPL-H, Instrumentrettighet (IR) og<br />
Instrumentrettighet (FI)<br />
c) flygetreningsorganisasjon (FTO) – ervervmessig<br />
luftfartskole: Nye utdanningsprogram<br />
6 100<br />
64 200<br />
12 850<br />
7 100<br />
84 600
21. mars Nr. 315 <strong>2013</strong> 828 Norsk Lovtidend<br />
Utdannings- og skoletillatelser<br />
d) teoretisk eller praktisk kurs i flytelefoni uten<br />
Første gangs godkjenning Årsgebyr<br />
tilknytning til RF eller FTO<br />
e) typetreningsorganisasjon (TRTO) – ervervmessig<br />
4 600<br />
luftfartskole: Type- og klasserettigheter<br />
f) typetreningsorganisasjon (TRTO) – ervervmessig<br />
luftfartskole: Nye type- og klasserettigheter eller<br />
64 200<br />
84 600<br />
MCC-kurs<br />
g) teorikurs til trafikkflygersertifikat: ATPL-A og<br />
12 850<br />
ATPL-H<br />
h) godkjenning av klasse/-typeutdanning for<br />
12 850<br />
utvidelse av flygersertifikat<br />
i) undervisningsprogram hvor syntetisk flygetrener<br />
på lavere nivå enn JAR-STD 1A/H og JAR-STD<br />
2A/H inngår ved godskriving av<br />
12 850<br />
instrumentbakketid<br />
j) treningsorganisasjon for kabinbesetning:<br />
godkjenning av hele, eller deler av,<br />
etter regning, jf. § 4 etter regning, jf. § 4<br />
utdanningsprogram<br />
38 500<br />
52 000<br />
k) flyteknisk skole. Part-147<br />
l) utvidelse, flyteknisk typekurs og<br />
faggruppeutdannelse.<br />
64 200 84 600<br />
Part-147. Gjelder per flytype eller kategori<br />
m) flyteknisk typekurs og faggruppeutdannelse. Ikke<br />
12 850<br />
Part-147. Gjelder per flytype eller kategori<br />
n) utdanningsorganisasjon for flygeledere og<br />
12 850<br />
AFIS/HFIS – institusjonell utdanning<br />
64 200<br />
42 300<br />
o) sertifiseringsenhet for flygeledere og AFIS/HFIS<br />
p) nye treningsprogram for allerede godkjente<br />
utdanningsorganisasjoner for utdanning av<br />
64 200 38 500<br />
flygeledere og AFIS/HFIS<br />
12 850<br />
(3) For godkjenning etter andre ledd bokstav b og c samt fra bokstav e til og med p, betales gebyr etter regning,<br />
jf. § 4, med minimumsbeløp som framgår av tabellen.<br />
(4) For søknad om endring av gjeldende godkjenning til et høyere kvalifikasjonsnivå og/eller nytt område, betales<br />
gebyr etter regning, jf. § 4.<br />
(5) For virksomhetstilsyn med utdanningsorganisasjon som krever reise utenfor Norge, eller reise til annet sted<br />
enn organisasjonens faste undervisningssted, betales gebyr etter regning jf. § 4.<br />
§ 41. Årsgebyr og gebyr for godkjenning av syntetisk flygetrener<br />
(1) Gebyr for godkjenning av syntetisk flygetrener dekker blant annet kostnader ved gjennomgang av<br />
dokumentasjon, gjennomføring av tester samt evaluering. Som syntetisk flygetrener forstås både flysimulator og<br />
variant av flysimulator.<br />
(2) For godkjenning av syntetisk flygetrener kategori FFS, FTD eller FNPT betales gebyr etter regning, jf. § 4.<br />
For godkjent syntetisk flygetrener kategori FFS eller FTD betales årsgebyr kr 72 400 per enhet. For godkjent syntetisk<br />
flygetrener kategori FNPT betales årsgebyr kr 63 800 for hovedenheten og kr 22 000 per variant av denne forutsatt at<br />
inspeksjonen gjøres samlet. Hvis inspeksjon av variant ikke gjøres sammen med hovedenheten, påløper gebyr etter<br />
regning for varianten, jf. § 4.<br />
(3) For utstedelse av brukergodkjenning for syntetisk treningsinnretning betales gebyr etter regning, jf. § 4.<br />
Kapittel VI. Flyplass, flysikring og security<br />
§ 42. Gebyr for konsesjon for flyplass<br />
(1) Gebyr for konsesjon til å anlegge, drive og inneha flyplass og for søknad om dispensasjon fra krav om<br />
konsesjon, dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse av dokumentasjon før vedtak eller godkjenning. Gebyr<br />
for fornyelse av konsesjon dekker kostnader ved blant annet gjennomgang av dokumentasjon.<br />
(2) For første gangs utstedelse og for fornyelse av konsesjon betales gebyr etter følgende satser:<br />
Første gangs utstedelse Fornyelse<br />
a) konsesjon for flyplass til offentlig bruk 134 100 60 300<br />
b) konsesjon for flyplass til privat bruk 33 200 14 700
21. mars Nr. 315 <strong>2013</strong> 829 Norsk Lovtidend<br />
(3) For søknad om utvidelse av gitt konsesjon for landingsplass til privat bruk til å gjelde konsesjon for<br />
landingsplass til offentlig bruk, betales gebyr som for ny søknad om konsesjon. Ved skifte av konsesjonshaver betales<br />
gebyr kr 6 000.<br />
(4) For søknad om dispensasjon fra krav om konsesjon betales gebyr kr 6 600. For søknad om endring av<br />
konsesjonsvilkår betales gebyr etter regning med minimumsbeløp kr 6 440, jf. § 4. For søknad om dispensasjon fra<br />
konsesjonsvilkår betales gebyr kr 3 300.<br />
§ 43. Årsgebyr og gebyr for teknisk/operativ godkjenning av flyplasser mv.<br />
(1) Gebyr for teknisk/operativ godkjenning av flyplass dekker kostnader ved blant annet gjennomgåelse av<br />
dokumentasjon og inspeksjon før godkjenning gis.<br />
(2) For teknisk/operativ godkjenning av flyplass betales gebyr etter regning, jf. § 4, med minimumsbeløp etter<br />
følgende satser:<br />
Første gangs godkjenning Årsgebyr<br />
a) flyplass som har minst én rullebane med<br />
instrumentlandingssystem i kategori II eller III<br />
b) flyplass som har minst én rullebane med<br />
1 472 000<br />
750 000<br />
instrumentlandingssystem i kategori I<br />
c) flyplass som ikke kommer inn under andre ledd<br />
bokstav a eller b, og som enten har trafikk med<br />
luftfartøy med største tillatte startvekt (MTOW)<br />
5 700 kg eller over, eller er godkjent for 10<br />
passasjerer eller flere<br />
490 800<br />
122 700<br />
241 500<br />
56 400<br />
d) flyplass som ikke kommer inn under andre ledd<br />
bokstav a, b eller c og har minst en av følgende<br />
aktiviteter:<br />
1) flyging i samsvar med instrumentflygereglene<br />
2) luftrutetrafikk<br />
3) flyging med landfly med betalende passasjerer<br />
4) hoved- eller sekundærbase for ervervsmessig<br />
luftfartsforetak med landfly eller helikopter<br />
61 400<br />
13 000<br />
e) flyplass for flyging på kontinentalsokkelen<br />
f) flyplass som ikke kommer inn under andre ledd<br />
etter regning, jf. § 4 etter regning, jf. § 4<br />
bokstav a, b, c, d eller e<br />
7 700<br />
1 100<br />
(3) For søknad om endret teknisk/operativ godkjenning til en annen gebyrgruppe betales gebyr etter regning,<br />
jf. § 4.<br />
(4) For flyplass med teknisk/operativ godkjenning betales årsgebyr etter satsene i andre ledd.<br />
(5) For godkjenning av flyplassjef betales gebyr kr 6 130. Fornyelse av godkjenning av flyplassjef som ikke<br />
innebærer ny godkjenningssamtale, inngår i årsgebyret.<br />
(6) For godkjenning av annen merking av luftfartshinder betales gebyr etter regning, jf. § 4.<br />
§ 44. Godkjenning av innflygingsprosedyrer mv.<br />
For godkjenning av innflygingsprosedyrer og andre PANS OPS-prosedyrer, betales gebyr etter regning, jf. § 4.<br />
§ 45. Gebyr for sertifisering og godkjenning av tjenesteyter på flysikringsområdet mv.<br />
For sertifisering og godkjenning av tjenesteyter på flysikringsområdet betales gebyr etter regning, jf. § 4. For<br />
godkjenning av kontrollflyorganisasjon betales gebyr etter regning med minimumsbeløp kr 48 300.<br />
§ 46. Årsgebyr for tjenesteytere på flysikringsområdet<br />
(1) Årsgebyr dekker, i tillegg til kostnader som nevnt i § 5 første ledd, re-sertifisering av tjenesteyter, jf. § 44, og<br />
endringshåndtering.<br />
(2) For lufttrafikktjeneste, tjeneste for styring av luftrom og flykontrolltjeneste betales årsgebyr kr 315 200 med<br />
tillegg av<br />
a) kr 231 100 for hvert kontrolltårn<br />
b) kr 231 100 for hver enhet for innflygingskontroll<br />
c) kr 315 200 for hver kontrollsentral (underveistjeneste)<br />
d) kr 84 600 for hver enhet for flygeinformasjonstjeneste AFIS/HFIS.<br />
Hvor kontrolltårn og enhet for innflygingskontroll ikke er separate enheter, betales gebyr kun for kontrolltårn. For<br />
kontrollsentral som også omfatter innflygingskontroll, betales kun gebyr for kontrollsentral.<br />
(3) For tjenesteyter som kun yter flygeinformasjonstjeneste AFIS/HFIS betales ikke gebyr etter andre ledd. For<br />
slik flygeinformasjonstjeneste betales årsgebyr kr 127 000 for hver enhet.<br />
(4) For flynavigasjonstjeneste betales årsgebyr kr 420 200 med tillegg for hvert sted som yter<br />
flynavigasjonstjeneste med<br />
a) kr 525 300 for flyplass med instrumentlandingssystem i kategori II eller III
21. mars Nr. 315 <strong>2013</strong> 830 Norsk Lovtidend<br />
b) kr 173 300 for flyplass med instrumentlandingssystem i kategori I<br />
c) kr 104 000 for flyplass med ikke-presisjons instrumentlandingssystem.<br />
(5) For organisasjon sertifisert for MET-tjeneste betales årsgebyr kr 231 000.<br />
(6) For organisasjon sertifisert for Aeronautical Information Management betales årsgebyr kr 231 000.<br />
(7) For kontrollflyorganisasjon betales årsgebyr kr 39 400.<br />
§ 47. Sikkerhetsgodkjenning av leverandør av forsyninger til flyging, fraktleverandør,<br />
sikkerhetsopplæringsorganisasjon, kjent avsender og andre aktører<br />
(1) Gebyr for sikkerhetsgodkjenning av aktører innen sivil luftfart dekker kostnader ved blant annet<br />
gjennomgåelse av dokumentasjon og inspeksjon før godkjenning gis.<br />
(2) For sikkerhetsgodkjenning betales gebyr etter regning, jf. § 4, med minimumsbeløp<br />
a) kr 85 700 for fraktleverandør med 10 kontorer/sted eller flere<br />
b) kr 66 150 for fraktleverandør med 3 t.o.m. 9 kontorer/sted b) kr 52 920 for fraktleverandør med 2 kontorer/sted<br />
c) kr 26 450 for fraktleverandør med 1 kontor/sted<br />
d) kr 66 150 for sikkerhetsopplæringsorganisasjon<br />
e) kr 10 000 for kjent avsender.<br />
(3) For sikkerhetsgodkjenning av leverandør av forsyninger til flyging betales gebyr etter regning, jf. § 4, med<br />
minimumsbeløp<br />
a) kr 60 700 for leverandør med 10 kontorer/sted eller flere<br />
b) kr 47 200 for leverandør med 3 t.o.m. 9 kontorer/sted<br />
c) kr 33 700 for leverandør med 2 kontorer/sted<br />
d) kr 13 500 for leverandør med 1 kontor/sted.<br />
(4) For godkjenning av nytt underkontor for allerede sikkerhetsgodkjent fraktleverandør eller leverandør av<br />
forsyninger, betales gebyr kr 13 500. For endring i godkjenningsvilkår for sikkerhetsgodkjent fraktleverandør eller<br />
leverandør av forsyninger som krever inspeksjon, betales gebyr kr 13 500.<br />
(5) For sertifisering eller resertifisering, av enkeltperson som sikkerhetskontrollør betales gebyr kr 1 030.<br />
(6) For bakgrunnssjekk av enkeltperson før utstedelse av ID-kort til lufthavn eller crew betales gebyr kr 510.<br />
(7) For godkjenning av kurs betales gebyr kr 3 500 per kurs.<br />
(8) For andre sikkerhetsgodkjenninger enn som nevnt i første til femte ledd, betales gebyr etter regning.<br />
§ 48. Årsgebyr for lufthavner, luftfartsselskaper og sikkerhetsopplæringsorganisasjon<br />
(1) For lufthavn betales årsgebyr<br />
a) kr 333 300 for lufthavn med mer enn 10 millioner passasjerer<br />
b) kr 166 500 for lufthavn med 2–10 millioner passasjerer<br />
c) kr 66 700 for lufthavn med færre enn 2 millioner passasjerer.<br />
(2) For luftfartsselskap betales årsgebyr<br />
a) kr 139 400 for selskap med luftfartøy over 19 seter, eller luftfartøy over 15 tonn MTOW<br />
b) kr 66 700 for selskap med luftfartøy til og med 19 seter<br />
c) kr 26 700 for selskap med rene fraktfly (all cargo) over 15 tonn MTOW.<br />
(3) For sikkerhetsopplæringsorganisasjon betales årsgebyr kr 66 700.<br />
§ 49. Årsgebyr for sikkerhetsgodkjent fraktleverandør, leverandør av forsyninger og kjent avsender<br />
(1) For sikkerhetsgodkjente fraktleverandører betales årsgebyr<br />
a) kr 76 200 hvor fraktleverandøren har 10 kontorer/sted eller mer<br />
b) kr 57 200 hvor fraktleverandøren har 3–9 kontorer/sted<br />
c) kr 45 700 hvor fraktleverandøren har 2 kontorer/sted<br />
d) kr 22 900 hvor fraktleverandøren har 1 kontor/sted.<br />
(2) For sikkerhetsgodkjent fraktleverandør som er ansvarlig for fysisk sikkerhetskontroll, betales tillegg til<br />
årsgebyr med kr 5 000 per sted med slik fysisk sikkerhetskontroll.<br />
(3) For sikkerhetsgodkjent leverandør av forsyninger til flyging betales årsgebyr<br />
a) kr 40 500 hvor leverandøren har 10 kontorer/sted eller mer<br />
b) kr 20 300 hvor leverandøren har 3–9 kontorer/sted<br />
c) kr 13 500 hvor leverandøren har 2 kontorer/sted<br />
d) kr 6 800 hvor leverandøren har 1 kontor/sted.<br />
(4) For kjent avsender betales årsgebyr kr 1 200.<br />
Kapittel VII. Overgangsbestemmelse og ikrafttredelse<br />
§ 50. Overgangsbestemmelse<br />
Er en komplett søknad innkommet før 21. mars <strong>2013</strong>, betales gebyr etter forskrift 5. juni 2012 nr. 516 om gebyr til<br />
Luftfartstilsynet mv. Det samme gjelder dersom en prøve er avlagt før 21. mars <strong>2013</strong>.<br />
§ 51. Ikrafttredelse<br />
(1) Forskriften trer i kraft straks.<br />
(2) Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 5. juni 2012 nr. 516 om gebyr til Luftfartstilsynet mv.
22. mars Nr. 316 <strong>2013</strong> 831 Norsk Lovtidend<br />
22. mars Nr. 316 <strong>2013</strong><br />
Forskrift om endring i forskrift om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,<br />
næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften)<br />
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 22. mars <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)<br />
§ 23 tredje ledd, jf. § 16 og § 17.<br />
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 270/<strong>2013</strong>).<br />
Kunngjort 26. mars <strong>2013</strong> kl. 13.40.<br />
I<br />
I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,<br />
næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer:<br />
EØS-henvisningsfeltet skal lyde:<br />
EØS-avtalen vedlegg I kap. I del 1.1 nr. 11, kap. II nr. 31j, nr. 31o (forordning (EF) nr. 152/2009), nr. 47, vedlegg II<br />
kap. XII nr. 54zzzi (forordning (EF) nr. 882/2004 endret ved forordning (EF) nr. 776/2006, forordning (EF) nr.<br />
180/2008, forordning (EF) nr. 301/2008, forordning (EF) nr. 737/2008, forordning (EF) nr. 1029/2008, forordning<br />
(EU) nr. 87/2011 og forordning (EU) nr. 208/2011), nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved<br />
forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr.<br />
187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning<br />
(EU) nr. 294/2012), vedlegg I kap. I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU)<br />
nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr. 91/<strong>2013</strong> og<br />
forordning (EU) nr. 270/<strong>2013</strong>).<br />
§ 3 skal lyde:<br />
EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo (forordning (EF) nr. 669/2009 som<br />
endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning (EU) nr. 1099/2010, forordning<br />
(EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011, forordning (EU) nr. 1277/2011 og<br />
forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc<br />
(forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr. 1235/2012, forordning (EU) nr.<br />
91/<strong>2013</strong> og forordning (EU) nr. 270/<strong>2013</strong>) om gjennomføring av europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr.<br />
882/2004 med hensyn til strengere offentlig kontroll ved import av visse fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk<br />
opprinnelse, og om endring av vedtak 2006/504/EF gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg I<br />
og II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.<br />
Endringene trer i kraft 1. april <strong>2013</strong>.<br />
II<br />
Forordninger<br />
I forskrift 22. desember 2008 nr. 1621 om offentlig kontroll med etterlevelse av regelverk om fôrvarer,<br />
næringsmidler og helse og velferd hos dyr (kontrollforskriften) gjøres følgende endringer i den konsoliderte versjonen<br />
av forordning (EF) nr. 669/2009:<br />
Innledningsteksten skal lyde:<br />
Nedenfor gjengis til informasjon EØS-avtalen vedlegg I kapittel II nr. 47 og vedlegg II kapittel XII nr. 54zzzzo<br />
(forordning (EF) nr. 669/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 212/2010, forordning (EU) nr. 878/2010, forordning<br />
(EU) nr. 1099/2010, forordning (EU) nr. 187/2011, forordning (EU) nr. 433/2011, forordning (EU) nr. 799/2011,<br />
forordning (EU) nr. 1277/2011 og forordning (EU) nr. 294/2012), vedlegg I kapittel I del 7.1 nr. 13, kap. II nr. 41 og<br />
vedlegg II kap. XII nr. 54zzzc (forordning (EU) nr. 514/2012, forordning (EU) nr. 889/2012, forordning (EU) nr.<br />
1235/2012, forordning (EU) nr. 91/<strong>2013</strong> og forordning (EU) nr. 270/<strong>2013</strong>) med de endringer og tillegg som følger av<br />
EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med vedlegg I og II til EØS-avtalen.<br />
Forordning (EF) nr. 669/2009 er konsolidert til og med endringer gjennomført ved forordning (EU) nr. 270/<strong>2013</strong>.<br />
I konsolideringsoversikten tilføyes følgende:<br />
► M13 Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 270/<strong>2013</strong> av 21. mars <strong>2013</strong>.<br />
Vedlegg I skal lyde:<br />
► M1<br />
► M2<br />
► M3<br />
► M4<br />
Vedlegg I
22. mars Nr. 316 <strong>2013</strong> 832 Norsk Lovtidend<br />
► M5<br />
► M6<br />
► M7<br />
► M8<br />
► M9<br />
► M10<br />
► M11<br />
► M12<br />
► M13<br />
Fôrvarer og næringsmidler av ikke-animalsk opprinnelse som skal underkastes en strengere kontroll på det utpekte<br />
innførselssted<br />
Fôrvarer og næringsmidler<br />
(tiltenkt bruk)<br />
KN-kode 1 Norske<br />
varenummer<br />
Opprinnelsesstat Risiko Hyppighet av fysiske<br />
kontroller og<br />
identitets-<br />
kontroller (%)<br />
Tørkede druer (vindruer) 0806 20 08.06.2000 Afghanistan Okratoksin A 50<br />
(Næringsmidler)<br />
Hasselnøtter, med skall 0802 2100 08.02.2100 Aserbajdsjan Aflatoksiner 10<br />
Hasselnøtter, uten skall 0802 2200 08.02.2200<br />
(Fôrvarer og næringsmidler)<br />
Vannmelon 0807 11 00 08.07.1100 Brasil Salmonella 10<br />
(Næringsmidler)<br />
Jordnøtter (peanøtter), med<br />
1202 41 00 12.02.4110; Brasil Aflatoksiner 10<br />
skall<br />
12.02.4190<br />
Jordnøtter (peanøtter), uten 1202 42 00 12.02.4210;<br />
skall<br />
12.02.4290<br />
Peanøttsmør 2008 11 10 20.08.1110<br />
Jordnøtter (peanøtter), 2008 11 91; 20.08.1180;<br />
tilberedt/konservert på annen 2008 11 96; 20.08.1191<br />
måte<br />
2008 11 98<br />
(Fôrvarer og næringsmidler)<br />
Jordbær<br />
(Næringsmidler – fryste)<br />
0811 10 08.11.1001;<br />
08.11.1009<br />
Kina Norovirus & Hepatitt A 5<br />
Brassicaoleracea (annet<br />
spiselig kål, kinesisk<br />
brokkoli) 13<br />
ex 0704 90 90 ex 07.04.9099 Kina Rester av plantevernmidler,<br />
analysert ved<br />
multirestmetoder basert på<br />
GC-MS og LC-MS eller<br />
ved singelrestmetoder14 10<br />
(Næringsmidler – friske eller<br />
kjølte)<br />
Tørkede nudler ex 1902 11 00; ex 19.02.1100; Kina Aluminium 10<br />
ex 1902 19 10; ex 19.02.1900;<br />
ex 1902 19 90; ex 19.02.2010;<br />
ex 1902 20 10; ex 19.02.2091;<br />
ex 1902 20 30; ex 19.02.2099;<br />
ex 1902 20 91; ex 19.02.3001;<br />
(Næringsmidler)<br />
ex 1902 20 99;<br />
ex 1902 30 10<br />
ex 19.02.3009<br />
Pomelos ex 0805 40 00 ex 08.05.4090 Kina Rester av plantevernmidler,<br />
analysert ved<br />
multirestmetoder basert på<br />
GC-MS og LC-MS eller<br />
ved singelrestmetoder 11<br />
(Næringsmidler – friske)<br />
20<br />
Te, også tilsatt smaksstoffer 0902 09.02 Kina Rester av plantevernmidler,<br />
analysert ved<br />
multirestmetoder basert på<br />
GC-MS og LC-MS eller<br />
ved singelrestmetoder10 (Næringsmidler)<br />
10<br />
Auberginer 0709 30 00; 07.09.3000; Den dominikanske Rester av plantevernex<br />
0710 80 95 ex 07.10.8099 republikk midler, analysert ved<br />
multirestmetoder basert på<br />
GC-MS og LC-MS eller<br />
ved singelrestmetoder3 10<br />
Bitter melon<br />
ex 0709 99 90; ex 07.09.9990;<br />
(Momordicacharantia)<br />
(Næringsmidler – friske, kjølte<br />
eller fryste grønnsaker)<br />
ex 0710 80 95 ex 07.10.8099
22. mars Nr. 316 <strong>2013</strong> 833 Norsk Lovtidend<br />
Fôrvarer og næringsmidler<br />
(tiltenkt bruk)<br />
Langbønner (Vignaunguiculata ex 0708 20 00;<br />
spp. sesquipedalis)<br />
ex 0710 22 00<br />
Pepperfrukter (søte og annet)<br />
(Capsicum spp.)<br />
KN-kode 1 Norske<br />
varenummer<br />
0709 60 10;<br />
ex 0709 60 99;<br />
0710 80 51;<br />
ex 0710 80 59<br />
(Næringsmidler – friske, kjølte<br />
eller fryste grønnsaker)<br />
Appelsiner (friske eller tørkede) 0805 10 20;<br />
0805 10 80<br />
ex 07.08.2009;<br />
ex 07.10.2209<br />
07.09.6010;<br />
07.09.6020;<br />
ex 07.09.6090;<br />
07.10.8095;<br />
ex 07.10.8099<br />
Granatepler ex 0810 90 75 ex 08.10.9090<br />
Jordbær 0810 10 00 08.10.1011;<br />
08.10.1023;<br />
08.10.1024;<br />
08.10.1025;<br />
08.10.1030;<br />
08.10.1040<br />
(Næringsmidler – friske<br />
frukter)<br />
Pepperfrukter (søte og annet)<br />
(Capsicum spp.)<br />
(Næringsmidler – friske, kjølte<br />
eller fryste)<br />
Pepperfrukter (søte), hele<br />
0709 60 10;<br />
ex 0709 60 99;<br />
0710 80 51;<br />
ex 0710 80 59<br />
Opprinnelsesstat Risiko Hyppighet av fysiske<br />
kontroller og<br />
identitets-<br />
Den dominikanske<br />
republikk<br />
Rester av plantevernmidler,<br />
analysert ved<br />
multirestmetoder basert på<br />
GC-MS og LC-MS eller<br />
ved singelrestmetoder3 20<br />
08.05.1090 Egypt Rester av plantevern-<br />
midler, analysert ved<br />
multirestmetoder basert på<br />
GC-MS og LC-MS eller<br />
07.09.6010;<br />
07.09.6020;<br />
ex 07.09.6090;<br />
07.10.8095;<br />
ex 07.10.8099<br />
ved singelrestmetoder 7<br />
10<br />
Egypt Rester av plantevernmidler,<br />
analysert ved<br />
multirestmetoder basert på<br />
GC-MS og LC-MS eller<br />
ved singelrestmetoder12 10<br />
0904 21 10 ex 09.04.2100 India Aflatoksiner 10<br />
(Capsicumannuum)<br />
Pepperfrukter (søte og annet),<br />
knust eller malt<br />
(Capsicumannuum)<br />
ex 0904 22 00 ex 09.04.2200<br />
Pepperfrukter (annet enn søte), 0904 21 90<br />
hele Capsicumannuum)<br />
ex 09.04.2100<br />
Karri (Chiliprodukter) 0910 91 05 09.10.9101<br />
Muskat (Myristicafragrans) 0908 11 00; 09.08.1100;<br />
0908 12 00 09.08.1200<br />
Muskatblomme<br />
0908 21 00; 09.08.2100;<br />
(Myristicafragrans) 0908 22 00 09.08.2200<br />
Ingefær (Zingiberofficinale) 0910 11 00; 09.10.1100;<br />
0910 12 00 09.10.1200<br />
Gurkemeie (kurkuma)<br />
(Næringsmidler – tørkede<br />
krydder)<br />
0910 30 00 09.10.3000<br />
Muskat (Myristicafragrans) 0908 11 00; 09.08.1100; Indonesia Aflatoksiner 20<br />
0908 1200 09.08.1200<br />
Muskatblomme<br />
0908 21 00; 09.08.2100;<br />
(Myristicafragrans)<br />
Næringsmidler – tørkede<br />
krydder)<br />
0908 22 00 09.08.2200<br />
Erter m/belg (uskallede) ex 0708 10 00 ex 0708 10 00 Kenya Rester av plantevernmidler,<br />
analysert ved<br />
multirestmetoder basert på<br />
GC-MS og LC-MS eller<br />
ved singelrestmetoder16 10<br />
Bønner m/belg (uskallede)<br />
(Næringsmidler – friske eller<br />
kjølte)<br />
ex 0708 20 00 ex 0708 20 01<br />
Mynte ex 1211 90 86 ex 12.11.9000 Marokko Rester av plantevernmidler,<br />
analysert ved<br />
multirestmetoder basert på<br />
GC-MS og LC-MS eller<br />
ved singelrestmetoder17 10<br />
(Næringsmidler – friske urter)<br />
Vannmelon (egusi, Citrullus ex 1207 70 00; ex 12.07.7090; Sierra Leone Aflatoksiner 50<br />
lanatus) frø og produkter ex 1106 30 90; ex 11.06.3090;<br />
framstilt av dette<br />
ex 2008 99 99 ex 20.08.9909<br />
kontroller (%)
22. mars Nr. 316 <strong>2013</strong> 834 Norsk Lovtidend<br />
Fôrvarer og næringsmidler<br />
(tiltenkt bruk)<br />
(Næringsmidler)<br />
Jordnøtter (peanøtter), med<br />
skall<br />
Jordnøtter (peanøtter), uten<br />
skall<br />
KN-kode 1 Norske<br />
varenummer<br />
Opprinnelsesstat Risiko Hyppighet av fysiske<br />
kontroller og<br />
identitets-<br />
kontroller (%)<br />
1202 41 00 12.02.4110;<br />
12.02.4190<br />
Sør-Afrika Aflatoksiner 10<br />
1202 42 00 12.02.4210;<br />
12.02.4290<br />
Peanøttsmør 2008 11 10 20.08.1110<br />
Jordnøtter (peanøtter), tilberedt/ 2008 11 91; 20.08.1180;<br />
konservert på annen måte 2008 11 96;<br />
2008 11 98<br />
20.08.1191<br />
(Fôrvarer og næringsmidler)<br />
Pepperfrukter (annet enn søte) ex 0709 60 99 ex 07.09.6090 Thailand Rester av plantevern-<br />
(Capsicum spp.)<br />
midler, analysert ved<br />
multirestmetoder basert på<br />
GC-MS og LC-MS eller<br />
ved singelrestmetoder9 10<br />
(Næringsmidler – friske)<br />
Korianderblader ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Thailand Salmonella6 10<br />
Basilikum (holy, sweet) ex 1211 90 86 ex 12.11.9000<br />
Mynte ex 1211 90 86 ex 12.11.9000<br />
(Næringsmidler – friske urter)<br />
Korianderblader ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Thailand Rester av plantevernmidler,<br />
analysert ved<br />
multirestmetoder basert på<br />
GC-MS og LC-MS eller<br />
ved singelrestmetoder4 10<br />
Basilikum (holy, sweet) ex 1211 90 86 ex 12.11.9000<br />
(Næringsmidler – friske urter)<br />
Langbønner (Vignaunguiculata ex 0708 20 00; ex 07.08.2009; Thailand Rester av plantevern-<br />
spp. sesquipedalis)<br />
ex 0710 22 00 ex 07.10.2209<br />
midler, analysert ved<br />
multirestmetoder basert på<br />
GC-MS og LC-MS eller<br />
ved singelrestmetoder4 20<br />
Auberginer 0709 30 00; 07.09.3000;<br />
ex 0710 80 95 ex 07.10.8099<br />
Kålgrønnsaker 0704;<br />
07.04;<br />
(Næringsmidler – friske, kjølte<br />
eller fryste grønnsaker)<br />
ex 0710 80 95 07.10.8020;<br />
07.10.8094;<br />
ex 07.10.8099<br />
Pepperfrukter (søte) 0709 60 10; 07.09.6010; Tyrkia Rester av plantevern-<br />
(Capsicumannuum) 0710 80 51 07.09.6020;<br />
midler, analysert ved<br />
07.10.8095<br />
multirestmetoder basert på<br />
GC-MS og LC-MS eller<br />
ved singelrestmetoder8 10<br />
Tomater 0702 00 00; 07.02;<br />
(Næringsmidler – friske, kjølte<br />
eller fryste grønnsaker)<br />
0710 80 70 ex 07.10.8099<br />
Tørkede druer (vindruer)<br />
(Næringsmidler)<br />
0806 20 08.06.2000 Usbekistan Okratoksin A 50<br />
Korianderblader ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Vietnam Rester av plantevernmidler,<br />
analysert ved<br />
multirestmetoder basert på<br />
GC-MS og LC-MS eller<br />
ved singelrestmetoder15 20<br />
Basilikum (holy, sweet) ex 1211 90 86 ex 12.11.9000<br />
Mynte ex 1211 90 86 ex 12.11.9000<br />
Persille ex 0709 99 90 07.09.9920;<br />
ex 07.09.9990<br />
(Næringsmidler – friske urter)<br />
Okra ex 0709 99 90 ex 07.09.9990 Vietnam Rester av plantevernmidler,<br />
analysert ved<br />
multirestmetoder basert på<br />
GC-MS og LC-MS eller<br />
ved singelrestmetoder15 20<br />
Pepperfrukter (annet enn søte) ex 0709 60 99<br />
(Capsicum spp.)<br />
(Næringsmidler – friske)<br />
ex 07.09.6090<br />
1 Når bare visse produkter i en underposisjon skal undersøkes, og det ikke finnes noen særskilt varenummer i tolltariffen, står det «ex» foran<br />
underposisjonen. KN-koden samsvarer med forordning (EU) nr. 927/2012 (EU-tolltariffen).
22. mars Nr. 317 <strong>2013</strong> 835 Norsk Lovtidend<br />
3 Særlig rester av: amitraz, acefat, aldikarb, benomyl, karbendazim, klorfenapyr, klorpyrifos, CS2 (ditiokarbamater), diafentiuron, diazinon,<br />
diklorvos, dikofol, dimetoat, endosulfan, fenamidon, imidakloprid, malation, metamidofos, metiokarb, metomyl, monokrotofos, ometoat,<br />
oksamyl, profenofos, propikonazol, tiabendazol, tiakloprid.<br />
4 Særlig rester av: acefat, karbaryl, karbendazim, karbofuran, klorpyrifos, klorpyrifos-metyl, dimetoat, etion, malation, metalaksyl,<br />
metamidofos, metomyl, monokrotofos, ometoat, profenofos, protiofos, kvinalfos, triadimefon, triazofos, dikrotofos, EPN, triforin.<br />
6 Referansemetode EN/ISO 6579 eller annen sertifisert metode som er vurdert mot denne i henhold til artikkel 5 i forordning (EF) nr.<br />
2073/2005.<br />
7 Særlig rester av: karbendazim, cyflutrin, cyprodinil, diazinon, dimetoat, etion, fenitrotion, fenpropatrin, fludioksonil, hexaflumuron, lambdacyhalotrin,<br />
metiokarb, metomyl, ometoat, oksamyl, fentoat, tiofanatmetyl.<br />
8 Særlig rester av: metomyl, oksamyl, karbendazim, klofentezin, diafentiuron, dimetoat, formetanat, malation, procymidon, tetradifon,<br />
tiofanatmetyl.<br />
9 Særlig rester av: karbofuran, metomyl, ometoat, dimetoat, triazofos, malation, profenofos, protiofos, etion, karbendazim, triforin,<br />
procymidon, formetanat.<br />
10 Særlig rester av: buprofezin, imidakloprid, fenvalerat og esfenvalerat (summen av RS & SR isomerer), profenofos, trifluralin, triazofos,<br />
triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol), cypermetrin (cypermetrin inkludert andre isomerblandinger (summen<br />
av isomerer)).<br />
11 Særlig rester av: triazofos, triadimefon og triadimenol (summen av triadimefon og triadimenol), paration-metyl, fentoat, metidation.<br />
12 Særlig rester av: karbofuran (sum), klorpyrifos, cypermetrin (sum), cyprokonazol, dikofol (sum), difenokonazol, dinotefuran, etion,<br />
flusilazol, folpet, prokloraz, profenofos, propikonazol, tiofanatmetyl, triforin.<br />
13 Arter av Brassica oleracea L. convar. Botrytis (L) Alef var. Italica Plenck, cultivar alboglabra. Også kjent som «Kai Lan», «Gai Lan»,<br />
«Gailan», «Kailan», «Chinese bare Jielan».<br />
14 Særlig rester av: klorfenapyr, fipronil, karbendazim, acetamiprid, dimetomorf, propikonazol.<br />
15 Særlig rester av: karbofuran, karbendazim (sum), klorpyrifos, profenofos, permetrin, heksakonazol, difenokonazol, propikonazol, fipronil,<br />
propargit, flusilazol, fentoat, cypermetrin, metomyl, kvinalfos, pencykuron, metidation, dimetoat (sum), fenbukonazol.<br />
16 Særlig rester av: dimetoat (sum), klorpyrifos, acefat, metamidofos, metomyl, diafentiuron, indoksakarb.<br />
17 Særlig rester av: klorpyrifos, cypermetrin, dimetoat (sum), endosulfan (sum), heksakonazol, paration-metyl (sum), metomyl, flutriafol,<br />
karbendazim (sum), flubendiamid, myklobutanil, malation (sum).<br />
◄ M2<br />
◄ M3<br />
◄ M4<br />
◄ M5<br />
◄ M6<br />
◄ M7<br />
◄ M8<br />
◄ M9<br />
◄ M10<br />
◄ M11<br />
◄ M12<br />
◄ M13<br />
22. mars Nr. 317 <strong>2013</strong><br />
Forskrift om endring i forskrift om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr<br />
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 22. mars <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)<br />
§ 16, jf. delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.<br />
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIII nr. 13 (forordning (EU) nr. 436/2012 og forordning (EU) nr. 466/2012). Kunngjort 26. mars<br />
<strong>2013</strong> kl. 13.40.<br />
I<br />
I forskrift 30. mai 2012 nr. 512 om grenseverdier for legemiddelrester i næringsmidler fra dyr gjøres følgende<br />
endringer:<br />
I EØS-henvisningen skal følgende tilføyes etter forordning (EU) nr. 222/2012:<br />
forordning (EU) nr. 436/2012 og forordning (EU) nr. 466/2012.<br />
§ 3 nye bokstaver r og s skal lyde:<br />
r) forordning (EU) nr. 436/2012<br />
s) forordning (EU) nr. 466/2012<br />
Forskriften trer i kraft straks.<br />
Forordninger<br />
Konsolidert forordning (EU) nr. 37/2010<br />
I tabellen med tillatte stoffer i konsolidert oversettelse av forordning (EU) nr. 37/2010 gjøres følgende endringer:<br />
II
22. mars Nr. 319 <strong>2013</strong> 836 Norsk Lovtidend<br />
Tekst om azametifos erstattes med følgende tekst:<br />
Azametifos Ikke relevant Fisk Ikke krav om MRL Ikke relevant Ingen angivelse Antiparasittære<br />
legemidler/midler<br />
mot ektoparasitter<br />
Tekst om klorsulon erstattes med følgende tekst:<br />
Klorsulon Klorsulon Storfe 35 μg/kg<br />
100 μg/kg<br />
200 μg/kg<br />
22. mars Nr. 318 <strong>2013</strong><br />
Muskel<br />
Lever<br />
Nyre<br />
16 μg/kg Melk Den midlertidige<br />
MRL for melk<br />
utløper 1. januar<br />
2014<br />
Antiparasittære<br />
legemidler/midler<br />
mot endoparasitter<br />
Forordning (EU)<br />
nr. 37/2010,<br />
endret ved<br />
forordning (EU)<br />
nr. 436/2012<br />
Forordning (EU)<br />
nr. 37/2010,<br />
endret ved<br />
forordning (EU)<br />
nr. 466/2012<br />
Forskrift om endring i forskrift om vilkår for rett til ytelser etter lov om Statens pensjonskasse og<br />
etter enkelte andre lover når det foreligger rett til ytelser etter folketrygdloven<br />
Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 22. mars <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 44 tiende ledd, lov<br />
26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 26, lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere § 36 tredje<br />
ledd og lov 16. desember 2011 nr. 60 om pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og<br />
regjeringspensjonsloven) § 8–5 femte ledd. Kunngjort 26. mars <strong>2013</strong> kl. 13.40.<br />
I<br />
I forskrift 20. desember 2010 nr. 1711 om vilkår for rett til ytelser etter lov om Statens pensjonskasse og etter<br />
enkelte andre lover når det foreligger rett til ytelser etter folketrygdloven gjøres følgende endring:<br />
Hjemmelsfeltet (endret) skal lyde:<br />
Fastsatt av Arbeidsdepartementet 20. desember 2010 med hjemmel i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens<br />
pensjonskasse § 44 tiende ledd, lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 26, lov 22.<br />
juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere § 36 tredje ledd og lov 16. desember 2011 nr. 60 om<br />
pensjonsordning for stortingsrepresentanter og regjeringsmedlemmer (stortings- og regjeringspensjonsloven) § 8–5<br />
femte ledd.<br />
Forskriften trer i kraft straks.<br />
22. mars Nr. 319 <strong>2013</strong><br />
II<br />
Forskrift om endring i forskrift om fartøykvoter og maksimalkvoter ved fiske etter kolmule i <strong>2013</strong><br />
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 22. mars <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar<br />
(havressurslova) § 11 og § 12, jf. forskrift 19. desember 2012 nr. 1370 om regulering av fisket etter kolmule i <strong>2013</strong> § 6, § 7 og § 12 andre ledd og<br />
forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2–8 og § 2–12.<br />
Kunngjort 26. mars <strong>2013</strong> kl. 13.40.<br />
I<br />
I forskrift 30. januar <strong>2013</strong> nr. 123 om fartøykvoter og maksimalkvoter ved fiske etter kolmule i <strong>2013</strong> gjøres<br />
følgende endringer:<br />
§ 1 andre ledd (endret) skal lyde:<br />
Kvotefleksibilitetsgrunnlag for beregning av overføring av kvoter mellom år på fartøynivå i fisket etter kolmule<br />
for fartøy med kolmuletråltillatelse beregnes på grunnlag av en kvoteenhet fastsatt til 2557 tonn. Kvantumet kan fiskes<br />
utover kvotene fastsatt i første ledd.<br />
§ 2 andre ledd (endret) skal lyde:<br />
Kvotefleksibilitetsgrunnlag for beregning av overføring av kvoter mellom år på fartøynivå i fisket etter kolmule<br />
for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse beregnes på grunnlag av en faktor fastsatt til 1,19.<br />
Kvantumet kan fiskes utover kvotene fastsatt i første ledd.
28. jan. Nr. 321 <strong>2013</strong> 837 Norsk Lovtidend<br />
Denne forskrift trer i kraft straks.<br />
25. mars Nr. 320 <strong>2013</strong><br />
II<br />
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst<br />
for 26° Ø mv. i 2012–<strong>2013</strong><br />
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 25. mars <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar<br />
(havressurslova) § 16, jf. forskrift 29. juni 2012 nr. 707 om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø mv.<br />
i 2012–<strong>2013</strong> § 18 andre ledd. Kunngjort 26. mars <strong>2013</strong> kl. 13.40.<br />
I<br />
I forskrift 29. juni 2012 nr. 707 om regulering av fangst av kongekrabbe i kvoteregulert område øst for 26° Ø mv.<br />
i 2012–<strong>2013</strong> gjøres følgende endring:<br />
§ 14 første ledd (endret) skal lyde:<br />
Ved fiske med bunngarn eller bunnline med fartøy registrert i merkeregisteret, og hvor eier av fartøyet og<br />
høvedsmannen er ført i fiskermanntallet, er det uten hinder av § 2 adgang til å ha inntil 1 % bifangst av kongekrabbe i<br />
de enkelte fangster og per landing. Bifangst regnes av fangstens samlede vekt, inkludert vekten av kongekrabbe.<br />
Denne forskriften trer i kraft straks.<br />
28. jan. Nr. 321 <strong>2013</strong><br />
II<br />
Forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen<br />
Hjemmel: Fastsatt av styret for Høgskolen i Bergen 28. januar <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler<br />
(universitets- og høyskoleloven) § 3–3 og § 3–9. Kunngjort 2. april <strong>2013</strong> kl. 13.30.<br />
Del I. Innledende bestemmelser<br />
§ 1. Virkeområde<br />
Forskriften gjelder all utdanning som fører frem til graden philosophiae doctor (ph.d.). Forskriften gir regler om<br />
opptak til, gjennomføring og avslutning av ph.d.-utdanningen, herunder fellesgrader og cotutelle.<br />
§ 2. Målsetting, omfang og innhold for ph.d.-utdanningen<br />
§ 2–1. Målsetting<br />
Ph.d.-utdanningen skal kvalifisere for forskningsvirksomhet av internasjonal standard og for annet arbeid i<br />
samfunnet hvor det stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig<br />
skikk og forskningsetiske standarder. Ph.d.-utdanningen skal gi kandidaten kunnskap, ferdigheter og kompetanse i tråd<br />
med det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.<br />
§ 2–2. Omfang og innhold<br />
Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier og inkluderer en opplæringsdel av minimum 30<br />
studiepoengs omfang.<br />
Ph.d.-utdanningens viktigste komponent er et selvstendig forskningsarbeid som gjennomføres under aktiv<br />
veiledning.<br />
§ 2–3. Ph.d.-graden<br />
Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:<br />
– Godkjent vitenskapelig avhandling<br />
– Godkjent gjennomføring av kursdelen, eventuelt annen godkjent faglig skolering eller kompetanse<br />
– Godkjent prøveforelesning over oppgitt emne<br />
– Godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).<br />
§ 3. Ansvaret for ph.d-utdanningen<br />
Styret ved Høgskolen i Bergen har det overordnede ansvaret for ph.d.-utdanningen.<br />
Dekan har det faglige og administrative ansvaret knyttet til gjennomføring av ph.d.-utdanningen.<br />
Styret oppretter for hvert akkreditert ph.d.-studium et ph.d.-utvalg forankret i en avdeling (heretter kalt<br />
programutvalg). Programutvalget har ansvar for opptak til studiet.<br />
Styret oppnevner i tillegg et sentralt ph.d.-utvalg ved Høgskolen i Bergen som handler på fullmakt fra<br />
høgskolestyret.
28. jan. Nr. 321 <strong>2013</strong> 838 Norsk Lovtidend<br />
Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter studieplaner og emneplaner for ph.d.-studier, oppretter komiteer for<br />
bedømmelse av avhandling og disputas etter innstilling fra programutvalget og behandler policy og klager.<br />
§ 4. Kvalitetssikring<br />
Ph.d.-utdanningen omfattes av kvalitetssystemet ved Høgskolen i Bergen.<br />
Del II. Opptak<br />
§ 5. Opptak<br />
§ 5–1. Vilkår for opptak<br />
For opptak til ph.d.-utdanningen må søkeren normalt ha en femårig mastergrad, jamfør beskrivelsene i<br />
kvalifikasjonsrammeverkets andre syklus. Programutvalget vedtar hvilke utdanningsområder som godkjennes som<br />
grunnlag for opptak til det aktuelle studiet. Programutvalget kan etter særskilt vurdering godkjenne annen likeverdig<br />
utdanning som grunnlag for opptak. Programutvalget kan stille ytterligere krav til kvalifikasjoner for det aktuelle ph.d.studiet<br />
etter kriterier som er åpent tilgjengelig og i tråd med høgskolens rekrutteringspolitikk og faglige profil.<br />
Søknaden skal inneholde:<br />
– Dokumentasjon for den utdanning som skal ligge til grunn for opptaket.<br />
– Prosjektbeskrivelse som omfatter:<br />
– faglig redegjørelse for prosjektet<br />
– fremdriftsplan<br />
– dokumentasjon på finansiering<br />
– dokumentasjon av spesielle behov for faglige og materielle ressurser<br />
– eventuelle planer for opphold ved annen institusjon<br />
– plan for faglig formidling<br />
– opplysninger om eventuelle immaterialrettslige restriksjoner for å beskytte andres rettigheter.<br />
– Plan for opplæringsdelen.<br />
– Liste over relevante publikasjoner.<br />
– Forslag på minst én veileder, samt angivelse av tilknytning til aktivt forskningsmiljø.<br />
– Søknad om å få benytte annet språk enn engelsk eller norsk i avhandling, prøveforelesning og disputas, der dette<br />
er aktuelt.<br />
– Redegjørelse for eventuelle rettslige og etiske problemstillinger som prosjektet reiser og hvordan disse kan<br />
avklares. Det skal fremgå av søknaden om prosjektet er avhengig av tillatelse fra forskningsetiske komiteer eller<br />
andre myndigheter eller fra private (informanter, pasienter, foreldre etc.). Slike tillatelser bør om mulig være<br />
innhentet og legges ved søknaden.<br />
Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter søknadsskjema.<br />
Programutvalget kan fastsette krav til ytterligere dokumentasjon.<br />
Prosjektbeskrivelse skal utarbeides i samarbeid med hovedveileder. Prosjektbeskrivelse skal gjøre rede for tema,<br />
problemstillinger samt valg av teori og metode. Kandidat og hovedveileder skal raskest mulig og senest innen tre (3)<br />
måneder etter opptak sammen gå igjennom prosjektbeskrivelsen og vurdere eventuelle behov for justeringer.<br />
Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter krav om residensplikt.<br />
Det skal normalt søkes om opptak til ph.d.-utdanning innen tre (3) måneder etter oppstart av det<br />
forskningsprosjektet som skal lede frem til ph.d.-graden. Dersom det gjenstår mindre enn ett (1) års fulltidsarbeid med<br />
forskningsprosjektet ved søknadstidspunkt, skal søkeren avvises, jf. § 5–3.<br />
§ 5–2. Infrastruktur<br />
Kandidaten skal ha til disposisjon nødvendig infrastruktur for gjennomføring av forskningsprosjektet. Avgjørelsen<br />
av hva som anses som nødvendig infrastruktur for gjennomføring, tas av dekan. For kandidater med ekstern<br />
finansiering eller arbeidsplass inngås det avtale mellom dekan og ekstern part i forbindelse med det enkelte<br />
forskningsprosjekt. Slik avtale skal som hovedregel foreligge på det tidspunkt opptaksvedtaket for den aktuelle<br />
kandidaten fattes, eller umiddelbart etterpå.<br />
§ 5–3. Opptaksvedtak<br />
Vedtak om opptak treffes av programutvalget og baseres på en samlet vurdering av søknaden. Det sentrale ph.d.utvalget<br />
kan fastsette kriterier for rangering mellom kvalifiserte søkere når antallet søkere overstiger<br />
opptakskapasiteten.<br />
I vedtaket skal minst én veileder oppnevnes, ansvaret for håndtering av andre behov som er skissert i søknaden<br />
plasseres, og avtaleperioden fastsettes med startdato og sluttdato. Startdato settes lik startdato for finansiering.<br />
Eventuell forlengelse av avtaleperioden må relateres til rettighet som arbeidstaker eller avklares spesielt i forhold til<br />
kandidatens finansieringsgrunnlag.<br />
Opptak skal nektes dersom:<br />
– avtaler med ekstern tredjepart er til hinder for offentliggjøring og offentlig forsvar av avhandlingen.<br />
– de immaterialrettslige avtaler som er inngått er så urimelige at Høgskolen i Bergen ikke bør medvirke i<br />
prosjektet.
28. jan. Nr. 321 <strong>2013</strong> 839 Norsk Lovtidend<br />
– søkeren ikke vil kunne oppfylle kravet om at minimum ett år av prosjektet skal gjennomføres etter at<br />
vedkommende er tatt opp til ph.d.-utdanningen, jf. § 5–1.<br />
§ 5–4. Avtaleperiode<br />
Ph.d.-utdanningen er normert til tre (3) års fulltidsstudier.<br />
Maksimaltid for gjennomføring utenom lovfestede permisjoner og pliktarbeid er 6 år fra startdato til disputas.<br />
Ved lovhjemlede avbrudd forlenges avtaleperioden tilsvarende.<br />
Programutvalget kan forlenge avtaleperioden etter begrunnet søknad. Ved innvilget forlengelse kan<br />
programutvalget sette ytterligere betingelser.<br />
Etter opptaksperiodens utløp opphører partenes rettigheter og plikter i henhold til ph.d.-avtalen, slik at ph.d.kandidaten<br />
kan miste sin rett til veiledning, kursdeltakelse og tilgang til høgskolens infrastruktur. Kandidaten kan<br />
likevel søke om å få levere inn avhandlingen til bedømmelse for ph.d.-graden.<br />
§ 5–5. Avslutning før avtalt tid<br />
Frivillig avslutning:<br />
Kandidaten og høgskolen kan avtale at ph.d.-utdanningen avsluttes før avtalt tid. Ved slik avslutning av ph.d.utdanningen<br />
skal det fastsettes skriftlig hvordan spørsmål knyttet til eventuelle tilsettingsforhold, finansiering,<br />
rettigheter til resultater mv. skal ordnes.<br />
Ved frivillig avslutning som skyldes kandidatens ønske om å skifte prosjekt eller overgang til annet program, skal<br />
kandidaten søke nytt opptak på grunnlag av det nye prosjektet.<br />
Tvungen avslutning:<br />
Høgskolen kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanningen før avtalt tid. Slik avslutning kan besluttes hvis ett<br />
eller flere av følgende forhold foreligger:<br />
– Vesentlig forsinkelse i gjennomføringen av opplæringsdelen, grunnet forhold som kandidaten selv rår over.<br />
– Gjentatte eller vesentlige brudd fra kandidatens side på informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt,<br />
herunder unnlatt innsendelse av fremdriftsrapport, jf. § 9.<br />
– Forsinkelse i fremdriften av forskningsprosjektet som er av en slik art at det skaper begrunnet tvil om kandidaten<br />
vil kunne fullføre prosjektet innenfor avtalt tid. For å danne grunnlag for tvungen avslutning må forsinkelsen<br />
skyldes forhold som kandidaten selv rår over.<br />
– Brudd på de forskningsetiske retningslinjer som gjelder for fagområdet, herunder fusk som rammes av reglene i<br />
lov om universiteter og høyskoler, § 4–7.<br />
– Opptreden fra en kandidat bryter med den tillit som må foreligge mellom universitet og kandidat under<br />
gjennomføringen, herunder straffbare forhold knyttet til gjennomføringen av ph.d.-utdanningen.<br />
Vedtak om tvungen avslutning fattes av det sentrale ph.d.-utvalget.<br />
Ph.d.-kandidater kan sies opp fra sin stilling når det er saklig grunn i virksomhetens eller tjenestemannens forhold,<br />
jf. lov om statens tjenestemenn. § 9 og 10, eller avskjediges i henhold til § 15.<br />
§ 6. Ph.d.-avtalen<br />
Opptak til høgskolens ph.d.-utdanning formaliseres ved at skriftlig avtale underskrives av ph.d.-kandidat,<br />
veileder(e) og dekan. Avtalen regulerer partenes rettigheter og plikter i opptaksperioden og skal sikre at kandidaten<br />
deltar regelmessig i et aktivt forskermiljø og legge til rette for at ph.d.-utdanningen skal kunne gjennomføres til avtalt<br />
tid. Det sentrale ph.d.-utvalget fastsetter avtaleskjema.<br />
For ph.d.-kandidater med finansiering fra, tilsetting hos eller andre bidrag fra en ekstern part, skal det, i tråd med<br />
fastsatte retningslinjer, inngås egen avtale mellom kandidaten, institusjonen og den eksterne part.<br />
I tilfeller hvor ph.d.-kandidaten skal ha tilknytning til utenlandske institusjoner, må høgskolens retningslinjer for<br />
slikt samarbeid følges, og egne avtaler inngås på fastsatte skjema. Avtalen skal normalt foreligge sammen med<br />
opptaksavtalen.<br />
Betydelige endringer i avtalen, som vil påvirke gjennomføringen av forskningsprosjektet eller opplæringsdelen,<br />
må godkjennes av programutvalget.<br />
Del III. Gjennomføring<br />
§ 7. Veiledning<br />
Arbeidet med doktoravhandlingen skal foregå under individuell veiledning. Dekan og veilederne skal sammen<br />
sikre at ph.d.-kandidaten deltar i et aktivt forskningsmiljø.<br />
§ 7–1. Oppnevning av veiledere<br />
Ph.d.-kandidaten skal som hovedregel ha to veiledere, hvor én oppnevnes som hovedveileder. Hovedveileder bør<br />
være oppnevnt på opptakstidspunktet.<br />
Hovedveilederen har det faglige hovedansvaret for kandidaten. Dersom programutvalget oppnevner ekstern<br />
hovedveileder, skal det oppnevnes medveileder fra Høgskolen i Bergen.<br />
Medveiledere er fagpersoner som gir veiledning og som deler det faglige ansvaret for kandidaten med<br />
hovedveileder.
28. jan. Nr. 321 <strong>2013</strong> 840 Norsk Lovtidend<br />
Habilitetsreglene i forvaltningslovens andre kapittel «Om ugildhet» (§ 6–10) gjelder for veilederne.<br />
Alle veiledere skal ha doktorgrad eller tilsvarende kompetanse innenfor fagfeltet og være aktive forskere. Minst én<br />
av de oppnevnte veilederne bør ha tidligere erfaring fra eller opplæring som veileder av ph.d.-kandidater.<br />
Ph.d.-kandidat og veileder kan be høgskolen oppnevne ny veileder for kandidaten. Veileder kan ikke fratre før ny<br />
veileder er oppnevnt. Tvister om veileders og kandidats faglige rettigheter og plikter kan bringes inn av partene til<br />
behandling og avgjørelse i programutvalget.<br />
§ 7–2. Veiledningens innhold<br />
Kandidat og veiledere skal ha jevnlig kontakt. Kontakthyppigheten skal fremgå av den årlige<br />
fremdriftsrapporteringen, jf. § 9.<br />
Veilederne plikter å holde seg orientert om fremdriften i kandidatens arbeid og vurdere den i forhold til<br />
prosjektbeskrivelsens fremdriftsplan, jf. § 5–1.<br />
Veilederne plikter å følge opp faglige forhold som kan medføre forsinket gjennomføring av forskerutdanningen,<br />
slik at denne kan fullføres innenfor normert tid.<br />
Veilederne skal gi råd om formulering og avgrensning av tema og problemstillinger, drøfte og vurdere hypoteser<br />
og metoder, drøfte resultater og tolkningen av disse, drøfte opplegg og gjennomføring av fremstillingen, herunder<br />
disposisjon, språklig form, dokumentasjon mv., og gi hjelp til orientering i faglitteratur og datagrunnlag i forhold til<br />
bibliotek, arkiv, etc. Videre skal veilederne gi kandidaten veiledning i forskningsetiske spørsmål knyttet til<br />
avhandlingen.<br />
§ 8. Opplæringsdel<br />
§ 8–1. Formål, innhold og omfang<br />
Ph.d.-utdanningen skal være lagt opp slik at den skal kunne fullføres innenfor normert tidsramme.<br />
Dekan har ansvar for at opplæringsdelen, sammen med avhandlingsarbeidet, gir utdanning på høyt faglig nivå og i<br />
henhold til internasjonal standard, med gjennomføring av et vitenskapelig arbeid, trening i faglig formidling og<br />
innføring i forskningsetikk, vitenskapsteori og vitenskapsmetode. Opplæringen skal sammen med forskningsarbeidet<br />
bidra til oppnåelse av forventet læringsutbytte i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket.<br />
Dersom høgskolen ikke selv arrangerer hele opplæringsdelen, skal forholdene legges til rette for at kandidaten får<br />
tilsvarende opplæring ved andre institusjoner.<br />
Opplæringsdelen skal tilsvare minst 30 studiepoeng, hvorav minst 20 studiepoeng skal avlegges etter opptak.<br />
Elementer som skal inngå i opplæringsdelen, bør ikke være eldre enn to (2) år ved opptaksdato.<br />
Kurs på doktorgradsnivå ved annen institusjon skal godkjennes i samsvar med reglene i lov om universiteter og<br />
høyskoler, § 3–5 første ledd.<br />
Avdelingen bør tilby ph.d.-kandidaten veiledning om fremtidige yrkesmuligheter i og utenfor akademia, herunder<br />
bevisstgjøring om den kompetansen som kandidaten har oppnådd gjennom forskningsarbeidet.<br />
§ 8–2. Kandidatens rettigheter ved permisjon<br />
Ph.d.-kandidater som har foreldrepermisjon fra ph.d.-utdanningen, kan likevel følge undervisning og avlegge<br />
eksamener i emner og kurs som skal inngå som en del av kandidatens opplæringsdel under permisjonstiden, i tråd med<br />
lov om folketrygd (folketrygdloven), kapittel 14, § 14–10, fjerde ledd og NAVs rundskriv til § 14–10, fjerde ledd av<br />
18. desember 2006, sist endret 30. juni 2009.<br />
§ 8–3. Annet regelverk<br />
Bestemmelser om eksamen og fusk i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Bergen gjelder for arbeider<br />
som inngår i ph.d.-programmets opplæringsdel.<br />
§ 9. Rapportering<br />
Høgskolens system for kvalitetssikring av ph.d.-utdanningen skal omfatte tiltak for å avdekke manglende<br />
progresjon i avhandlingsarbeidet og kursdel og mangler ved veiledningen, samt rutiner for å følge opp avdekkede<br />
mangler. Systemet skal omfatte årlig og separat rapportering fra ph.d.-kandidat og veileder, og utformes slik at<br />
dobbeltrapportering unngås.<br />
Kandidat og veileder har et likeverdig ansvar for rapportering til programutvalget. Manglende eller mangelfull<br />
fremdriftsrapportering fra kandidaten kan medføre tvungen avslutning av forskerutdanningen før opptaksperiodens<br />
utløp, jf. § 5–5. Veiledere som unnlater å følge opp rapporteringsplikten kan bli fratatt veilederansvaret.<br />
Høgskolen kan ved behov kreve særskilt rapportering.<br />
§ 10. Ph.d.-avhandlingen<br />
§ 10–1. Krav til avhandlingen<br />
Avhandlingen skal være et selvstendig, vitenskapelig arbeid som oppfyller internasjonale standarder med hensyn<br />
til etiske krav, faglig nivå og metode innen fagområdet.<br />
Avhandlingen skal bidra til å utvikle ny faglig kunnskap og ligge på et nivå som tilsier at den vil kunne publiseres<br />
som en del av fagets vitenskapelige litteratur.
28. jan. Nr. 321 <strong>2013</strong> 841 Norsk Lovtidend<br />
Avhandlingen kan bestå av en monografi eller en sammenstilling av flere mindre arbeider. Dersom avhandlingen<br />
består av flere mindre arbeider, skal det redegjøres for sammenhengen mellom dem.<br />
Dersom et skriftlig arbeid er blitt til i samarbeid med andre forfattere, skal ph.d.-kandidaten følge de normer for<br />
medforfatterskap som er allment akseptert i fagmiljøet og i henhold til internasjonale standarder. Dersom avhandlingen<br />
hovedsakelig består av artikler, skal kandidaten normalt være førsteforfatter på minst halvparten av artiklene.<br />
I avhandlinger hvor det inngår arbeider med flere forfattere, skal det følge en underskrevet erklæring som beskriver<br />
kandidatens innsats i hvert enkelt arbeid.<br />
Programutvalget bestemmer hvilke språk som kan benyttes i en avhandling, jf. § 5–1.<br />
§ 10–2. Arbeider som ikke godtas<br />
Arbeider eller deler av et arbeid som har vært godtatt som grunnlag for tidligere avlagte eksamener eller grader,<br />
kan ikke antas til bedømmelse med mindre arbeidet inngår som en mindre del av en avhandling som består av flere<br />
sammenhengende arbeider. Data, analyser eller metoder fra tidligere grader kan likevel benyttes som grunnlag for<br />
arbeid med ph.d.-prosjektet.<br />
Ved bruk av publiserte arbeider kan disse ikke godtas som del av avhandlingen hvis de ved opptakstidspunkt er<br />
eldre enn fem (5) år fra publiseringsdato. Det sentrale ph.d.-utvalget kan dispensere fra dette kravet dersom helt<br />
ekstraordinære forhold tilsier det.<br />
Avhandlingen kan innleveres for bedømmelse ved kun ett lærested, jf. § 13–1.<br />
§ 11. Meldeplikt om arbeidsresultater som har potensial for næringsmessig utnyttelse<br />
Regulering av rettigheter mellom samarbeidende institusjoner må reguleres i avtale.<br />
Det til enhver tid gjeldende regelverk ved Høgskolen i Bergen skal danne utgangspunkt for hvilken meldeplikt<br />
ph.d.-kandidater med tilsetting ved høgskolen har for arbeidsresultater med næringsmessig potensial som gjøres i<br />
arbeidsforholdet.<br />
For ph.d.-kandidater med ekstern arbeidsgiver skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i avtale mellom Høgskolen i<br />
Bergen, ph.d.-kandidaten og den eksterne arbeidsgiver.<br />
For ph.d.-kandidater uten arbeidsgiver, skal tilsvarende meldeplikt nedfelles i opptaksavtalen mellom Høgskolen i<br />
Bergen og ph.d.-kandidaten.<br />
Del IV. Fullføring<br />
§ 12. Bedømmelse<br />
§ 12–1. Grunnlag for bedømmelse<br />
Ph.d.-graden tildeles på grunnlag av:<br />
– godkjent vitenskapelig avhandling<br />
– godkjent gjennomføring av opplæringsdelen, evt. annen godkjent faglig skolering eller kompetanse<br />
– godkjent prøveforelesning over oppgitt emne<br />
– godkjent offentlig forsvar av avhandlingen (disputas).<br />
§ 12–2. Tidsbruk fra innlevering til disputas<br />
Det skal normalt ikke gå mer enn fem (5) måneder fra innlevering til disputas.<br />
Det er hovedveileders ansvar å gjøre ansvarlig instans ved høgskolen oppmerksom på at innlevering er nært<br />
forestående, slik at nødvendige forberedelser kan starte.<br />
§ 13. Innlevering<br />
§ 13–1. Innlevering av avhandlingen<br />
Søknad om å få avhandlingen bedømt kan først leveres når opplæringsdelen er godkjent.<br />
Som vedlegg til søknaden skal følge:<br />
– Avhandlingen i godkjent format og i henhold til høgskolens bestemmelser i den form og det antall eksemplarer<br />
det sentrale ph.d.-utvalget har bestemt.<br />
– Dokumentasjon av nødvendige tillatelser, jf. § 5–1.<br />
– Medforfattererklæringer hvor dette er påkrevd i henhold til § 10–1.<br />
– Erklæring om doktorgradsarbeidet leveres inn til bedømmelse for første eller andre gang.<br />
– Erklæring om at doktorgradsarbeidet ikke er levert inn til bedømmelse ved annen institusjon.<br />
Programutvalget kan på selvstendig grunnlag avvise søknad om å få avhandlingen bedømt dersom det er åpenbart<br />
at avhandlingen ikke holder høy nok vitenskapelig kvalitet og vil bli underkjent av en komité.<br />
Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to uker før disputas, jf. § 18–1.<br />
§ 13–2. Behandling av søknaden<br />
Programutvalget behandler søknad om å få avhandlingen bedømt. Søknad som ikke fyller kravene i § 13–1 skal<br />
avvises.
28. jan. Nr. 321 <strong>2013</strong> 842 Norsk Lovtidend<br />
§ 14. Oppnevning av bedømmelseskomité<br />
Når programutvalget har godkjent søknad om å få avhandlingen bedømt, oppnevner det sentrale ph.d.-utvalget en<br />
sakkyndig komité på minst tre medlemmer som skal bedømme avhandlingen og disputasen. Programutvalget innstiller<br />
medlemmer til komité. Habilitetsreglene i forvaltningslovens § 6 gjelder for komiteens medlemmer.<br />
Komiteens sammensetning bør normalt være klarlagt ved innleveringstidspunkt.<br />
Bedømmelseskomiteen skal normalt settes sammen slik at:<br />
– begge kjønn er representert<br />
– minst ett av medlemmene er uten tilknytning til Høgskolen i Bergen<br />
– minst ett av medlemmene har hovedstilling ved en utenlandsk institusjon<br />
– alle medlemmene har doktorgrad eller tilsvarende kompetanse<br />
– flertallet i bedømmelseskomiteen er eksterne medlemmer.<br />
Dersom kriteriene fravikes, skal dette begrunnes særskilt.<br />
Styret fastsetter prosedyre for oppnevning. Komiteens sammensetning skal begrunnes og vise hvordan den samlet<br />
dekker avhandlingens fagfelt. Det sentrale ph.d.-utvalget utpeker en leder blant komiteens medlemmer eller i tillegg<br />
til komiteens medlemmer.<br />
Oppnevnte veiledere og andre som har bidratt til avhandlingen, kan ikke være medlem av bedømmelseskomiteen<br />
eller administrere den.<br />
Det sentrale ph.d.-utvalget kan, når det er påkrevd, oppnevne et settemedlem til bedømmelseskomiteen.<br />
Kandidaten skal underrettes om forslaget til sammensetning av komité og har anledning til å innlevere skriftlige<br />
merknader, senest innen én uke etter at forslaget til sammensetning er gjort kjent for kandidaten.<br />
§ 15. Bedømmelseskomiteens arbeid<br />
§ 15–1. Innhenting av supplerende opplysninger<br />
Bedømmelseskomiteen kan kreve fremlagt ph.d.-kandidatens grunnlagsmateriale og utfyllende eller oppklarende<br />
tilleggsinformasjon.<br />
Bedømmelseskomiteen kan be veileder om å gjøre rede for veiledningen og arbeidet med avhandlingen.<br />
§ 15–2. Omarbeiding av innlevert avhandling<br />
Bedømmelseskomiteen kan på grunnlag av den innleverte avhandlingen og eventuelt tilleggsmateriale, jf. § 15–1,<br />
anbefale at programutvalget gir tillatelse til mindre omarbeiding før endelig innstilling foreligger. Komiteen skal gi en<br />
konkret oversikt over hva kandidaten må omarbeide i skriftlig form.<br />
Tillater programutvalget en mindre omarbeiding av avhandlingen, skal det gis en frist for slik omarbeiding som<br />
normalt ikke skal være lengre enn tre (3) måneder. Det skal også fastsettes en ny frist for oversendelse av komiteens<br />
endelige innstilling. Institusjonens vedtak etter denne paragrafen kan ikke påklages av ph.d.-kandidaten.<br />
Dersom komiteen finner at dyptgripende endringer vedrørende teori, hypotese, materiale eller metode er<br />
nødvendige for at arbeidet skal kunne anbefales til disputas, skal komiteen underkjenne avhandlingen.<br />
§ 15–3. Bedømmelseskomiteens innstilling<br />
Bedømmelseskomiteen avgir innstilling om hvorvidt arbeidet er verdig til å forsvares for ph.d.-graden. Innstilling<br />
og eventuelle dissenser skal begrunnes.<br />
Bedømmelseskomiteens innstilling skal foreligge senest innen tre (3) måneder etter at komiteen har mottatt<br />
avhandlingen. Tillater komiteen omarbeiding av avhandlingen, løper ny frist fra den dato avhandlingen leveres på nytt.<br />
Bedømmelseskomiteens innstilling oversendes programutvalget som forelegger denne for ph.d.-kandidaten.<br />
Kandidaten gis en frist på ti (10) arbeidsdager til å fremme skriftlige merknader til innstillingen. Hvis kandidaten ikke<br />
ønsker å fremme merknader, skal programutvalget snarest underrettes skriftlig om dette.<br />
Ph.d.-kandidatens eventuelle merknader skal sendes det sentrale ph.d.-utvalget. Det sentrale ph.d.-utvalget fatter<br />
vedtak i saken i samsvar med § 16.<br />
§ 15–4. Retting av formelle feil i avhandlingen<br />
Et innlevert arbeid kan ikke trekkes tilbake før det er endelig avgjort om det er verdig til å forsvares for ph.d.graden.<br />
Ph.d.-kandidaten kan etter innlevering søke om tillatelse til å rette formelle feil i avhandlingen. Søknaden skal<br />
vedlegges en fullstendig oversikt over de feil (errata) som ønskes rettet. Søknad om retting av formelle feil må leveres<br />
inn senest fire (4) uker før komiteens frist for avlevering av innstilling og kan bare skje én gang.<br />
§ 16. Institusjonens behandling av bedømmelseskomiteens innstilling<br />
Det sentrale ph.d.-utvalget fatter, på grunnlag av bedømmelseskomiteens innstilling, vedtak om ph.d.-avhandlingen<br />
er verdig til å forsvares.<br />
Enstemmig innstilling<br />
Dersom komiteen avgir enstemmig innstilling og det sentrale ph.d.-utvalget finner å legge den enstemmige<br />
innstillingen til grunn for sitt vedtak, fatter det sentrale ph.d.-utvalget vedtak i samsvar med den enstemmige<br />
innstillingen.
28. jan. Nr. 321 <strong>2013</strong> 843 Norsk Lovtidend<br />
Dersom det sentrale ph.d.-utvalget finner at det foreligger begrunnet tvil om hvorvidt komiteens enstemmige<br />
innstilling skal legges til grunn, skal det sentrale ph.d.-utvalget selv søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen<br />
og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller<br />
individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.-kandidaten, som gis anledning til å komme med merknader.<br />
Det sentrale ph.d.-utvalget fatter vedtak i saken på grunnlag av innstillingen og de innhentede uttalelsene.<br />
Delt innstilling<br />
Dersom komiteen avgir delt innstilling og det sentrale ph.d.-utvalget finner å legge flertallets uttalelser til grunn<br />
for sitt vedtak, fatter institusjonen vedtak i samsvar med flertallets innstilling. Dersom komiteen avgir delt innstilling<br />
og det sentrale ph.d.-utvalget vurderer å legge mindretallets uttalelser til grunn for sitt vedtak, kan det sentrale ph.d.utvalget<br />
søke nærmere avklaring fra bedømmelseskomiteen og/eller oppnevne to nye sakkyndige som avgir<br />
individuelle uttalelser om avhandlingen. Slike tilleggsuttalelser eller individuelle uttalelser skal forelegges ph.d.kandidaten,<br />
som gis anledning til å komme med merknader. Dersom begge de nye sakkyndige slutter seg til flertallets<br />
innstilling i den opprinnelige komitéinnstillingen, skal denne innstillingen følges.<br />
Kandidaten skal underrettes om utfallet etter behandling av uttalelser fra nye sakkyndige.<br />
§ 17. Ny innlevering<br />
En ph.d.-avhandling som ikke er funnet verdig til forsvar, kan bedømmes i omarbeidet utgave først seks (6)<br />
måneder etter at det sentrale ph.d.-utvalget har fattet sitt vedtak. Ny bedømmelse kan bare finne sted én gang.<br />
Ph.d.-kandidaten skal ved ny innlevering opplyse om at arbeidet tidligere har vært bedømt og ikke blitt funnet<br />
verdig til å forsvares.<br />
§ 18. Offentliggjøring av avhandlingen<br />
§ 18–1. Krav til den trykte avhandlingen<br />
Når avhandlingen er funnet verdig til å forsvares, skal ph.d.-kandidaten levere avhandlingen til høgskolen i<br />
godkjent format og i henhold til høgskolens bestemmelser, jf. § 13–1.<br />
Ph.d.-kandidaten skal levere et kortfattet sammendrag av avhandlingen på engelsk og norsk. Dersom avhandlingen<br />
hverken er skrevet på engelsk eller norsk, skal det i tillegg leveres et sammendrag på avhandlingens språk.<br />
Sammendraget skal, i likhet med selve avhandlingen, publiseres offentlig.<br />
§ 18–2. Offentliggjøring<br />
Avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig senest to (2) uker før dato for offentlig forsvar. Avhandlingen gjøres<br />
tilgjengelig i den form den ble innlevert til bedømmelse, eventuelt etter omarbeiding på grunnlag av komiteens<br />
foreløpige kommentarer, jf. § 15–2.<br />
Det kan ikke legges restriksjoner på offentliggjøring av en doktorgradsavhandling med unntak av en på forhånd<br />
avtalt utsettelse av datoen for offentliggjøring. Slik utsettelse kan finne sted for at høgskolen og eventuelt ekstern part<br />
som helt eller delvis har finansiert ph.d.-utdanningen, skal kunne ta stilling til eventuell patentering. Ekstern part kan<br />
ikke stille krav om at hele eller deler av ph.d.-avhandlingen ikke skal kunne offentliggjøres, jf. § 5–3.<br />
Ved publisering av avhandlingen skal kandidater følge gjeldende retningslinjer for kreditering av institusjoner.<br />
Hovedregelen er at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon dersom den har gitt et nødvendig og<br />
vesentlig bidrag til eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Samme forfatter skal oppgi<br />
også andre institusjoner som adresse dersom disse i hvert enkelt tilfelle tilfredsstiller kravet til medvirkning.<br />
§ 19. Doktorgradsprøve<br />
§ 19–1. Prøveforelesning<br />
Etter at avhandlingen er innlevert til bedømmelse jf. § 15, skal ph.d.-kandidaten holde en prøveforelesning.<br />
Prøveforelesningen er en selvstendig del av doktorgradsprøven og skal være over oppgitt emne. Hensikten er å prøve<br />
kandidatens evne til å tilegne seg kunnskaper utover avhandlingens tema og evnen til å formidle disse i en<br />
forelesningssituasjon.<br />
Tittel for prøveforelesning kunngjøres for ph.d.-kandidaten ti (10) arbeidsdager før forelesningen. Emnet for<br />
forelesningen skal ikke stå i direkte forbindelse med temaet for avhandlingen.<br />
Prøveforelesningen avholdes i forbindelse med disputas, og bedømmelseskomiteen oppgir tema for<br />
prøveforelesning og forestår selv bedømmingen.<br />
Prøveforelesningen skal skje på avhandlingsspråket med mindre det sentrale ph.d.-utvalget godkjenner et annet<br />
språk.<br />
Bedømmelseskomiteen avgjør om prøveforelesningen er bestått eller ikke bestått. Det skal begrunnes dersom<br />
prøveforelesningen anbefales ikke bestått.<br />
Prøveforelesningen skal være bestått før disputas kan avholdes.<br />
Dersom bedømmelseskomiteen ikke godkjenner prøveforelesningen, må det avholdes ny prøveforelesning. Ny<br />
prøveforelesning må holdes over nytt emne og ikke senere enn seks (6) måneder etter første forsøk. Ny<br />
prøveforelesning kan bare holdes én gang. Forelesningen bedømmes normalt av den samme komité som den<br />
opprinnelige.
28. jan. Nr. 321 <strong>2013</strong> 844 Norsk Lovtidend<br />
§ 19–2. Offentlig forsvar av avhandlingen (disputas)<br />
Offentlig forsvar av avhandlingen skal finne sted etter at prøveforelesningen er avholdt og godkjent, og innen to<br />
(2) måneder etter at høgskolen har funnet avhandlingen verdig til å forsvares.<br />
Tid og sted for det offentlige forsvaret skal kunngjøres minst ti (10) arbeidsdager før det avholdes.<br />
Den komiteen som opprinnelig har bedømt avhandlingen, bedømmer også det offentlige forsvaret. Det offentlige<br />
forsvaret skjer på avhandlingsspråket med mindre det sentrale ph.d.-utvalget, etter forslag fra bedømmelseskomiteen,<br />
godkjenner et annet språk.<br />
Det skal normalt være to opponenter. De to opponentene skal være medlemmer av bedømmelseskomiteen og<br />
utpekes av det sentrale ph.d.-utvalget.<br />
Disputasen ledes av dekan eller den dekan bemyndiger. Den som leder disputasen, gjør kort rede for innlevering<br />
og bedømmelse av avhandlingen, og for prøveforelesningen. Deretter redegjør doktoranden for hensikten med, og<br />
resultater av, den vitenskapelige undersøkelsen. Førsteopponenten innleder opposisjonen andreopponenten avslutter<br />
opposisjonen. Etter at begge opponenter har avsluttet sin opposisjon, gis de øvrige tilstedeværende anledning til å<br />
kommentere ex auditorio. En av opponentene avslutter opposisjonen, og disputasleder avslutter disputasen.<br />
Det sentrale ph.d.-utvalget kan eventuelt fastsette en annen oppgavefordeling.<br />
Bedømmelseskomiteen avgir innstilling til det sentrale ph.d.-utvalget, der den gjør rede for hvordan den har vurdert<br />
forsvaret av avhandlingen. Innstillingen skal konkludere med om disputasen er godkjent eller ikke godkjent.<br />
Innstillingen skal begrunnes dersom disputasen anbefales ikke godkjent.<br />
§ 20. Godkjenning av doktorgradsprøve<br />
Det sentrale ph.d.-utvalget fatter vedtak om godkjenning av doktorgradsprøven på grunnlag av<br />
bedømmelseskomiteens innstilling.<br />
Dersom det sentrale ph.d.-utvalget ikke godkjenner disputasen, kan ph.d.-kandidaten forsvare avhandlingen på nytt<br />
én gang. Ny disputas kan tidligst avholdes etter seks (6) måneder og bedømmes så vidt mulig av den samme komité<br />
som den opprinnelige.<br />
§ 21. Kreering og vitnemål<br />
På grunnlag av det sentrale ph.d.-utvalget innberetning om at opplæringsdelen, avhandlingen og doktorgradsprøven<br />
er godkjent, kreerer høgskolestyret kandidaten til philosophiae doctor.<br />
Vitnemål utstedes av Høgskolen i Bergen. I vitnemålet skal det gis opplysninger om den faglige opplæringen<br />
kandidaten har deltatt i. Høgskolen fastsetter hvilke ytterligere opplysninger som skal inngå i vitnemålet.<br />
§ 22. Vedlegg til vitnemål (Diploma Supplement)<br />
Høgskolen i Bergen utsteder vedlegg til doktorgradsdiplomet i tråd med gjeldende retningslinjer for Diploma<br />
Supplement.<br />
Del V. Klage, utfyllende bestemmelser og ikrafttredelse<br />
§ 23. Klage<br />
§ 23–1. Klage over avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett, klage over avslag på søknad om<br />
godkjenning av elementer i opplæringsdelen<br />
Avslag på søknad om opptak, vedtak om opphør av studierett og klage på søknad om godkjenning av elementer i<br />
opplæringsdelen kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes det sentrale ph.d.utvalget.<br />
Blir avslaget opprettholdt, sendes klagen til Klagenemnda ved Høgskolen i Bergen til endelig avgjørelse.<br />
§ 23–2. Klage over eksamen i opplæringsdelen<br />
Eksamener som er avlagt under opplæringsdelen, kan påklages etter lov om universiteter og høyskoler 1. april<br />
2005, § 5–3 «Klage over karakterfastsetting» og § 5–2 «Klage over formelle feil ved eksamen».<br />
Behandling av mistanke om plagiat eller fusk eller forsøk på fusk følger Høgskolen i Bergens fastsatte retningslinjer<br />
for plagiat og fusk.<br />
§ 23–3. Klage over avslag på søknad om bedømmelse, ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller forsvar<br />
Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller<br />
forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes det sentrale ph.d.-utvalget. Det<br />
sentrale ph.d.-utvalget kan oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen begrunnet. Dersom det sentrale ph.d.utvalget<br />
ikke tar klagen til følge, sendes klagen til høgskolestyret til avgjørelse i tråd med reglene i forvaltningslovens<br />
§ 28 flg. Klageinstansen kan prøve alle sider ved det påklagde vedtak.<br />
Dersom klageinstans finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering<br />
av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig<br />
vurdering.
19. mars Nr. 322 <strong>2013</strong> 845 Norsk Lovtidend<br />
§ 24. Retningslinjer og utfyllende bestemmelser<br />
Høgskolestyret kan fastsette retningslinjer og utfyllende bestemmelser innenfor rammen av denne forskrift, og i<br />
overensstemmelse med forslag fra det relevante programutvalget.<br />
§ 25. Fellesgrader og cotutelle-avtaler<br />
§ 25–1. Fellesgrader og cotutelle-avtaler<br />
Høgskolen kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av<br />
fellesgrader eller cotutelle-avtaler.<br />
I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i forskriften,<br />
dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både<br />
enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige.<br />
§ 25–2. Fellesgrader<br />
Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak,<br />
veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet organiseres normalt i et<br />
konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av:<br />
a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en<br />
kombinasjon av a) og b).<br />
Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom Høgskolen<br />
i Bergen og minst en av de andre konsortiedeltakerne. Høgskolestyret vedtar nærmere retningslinjer for<br />
fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler jf. første ledd.<br />
§ 25–3. Cotutelle-avtaler<br />
Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d.-kandidater.<br />
Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid.<br />
§ 25–4. Krav ved fellesgrader og cotutelle<br />
Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig disputas<br />
med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.<br />
§ 26. Ikrafttredelse<br />
Denne forskrift trer i kraft 1. april <strong>2013</strong>.<br />
19. mars Nr. 322 <strong>2013</strong><br />
Forskrift om endring i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her<br />
(utlendingsforskriften)<br />
Hjemmel: Fastsatt av Utlendingsdirektoratet 19. mars <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold<br />
her (utlendingsloven) § 9, jf. delegeringsvedtak 9. oktober 2009 nr. 1260 og delegeringsvedtak 16. desember 2009 nr. 1586. Kunngjort 2. april <strong>2013</strong><br />
kl. 13.30.<br />
I<br />
I forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften)<br />
gjøres følgende endring:<br />
Vedlegg 6 skal lyde:<br />
Følgende stater er parter i Den europeiske overenskomst av 20. april 1959 nr. 4 om opphevelse av visumtvangen<br />
for flyktninger, pr. 1. januar 2010, jf. § 3–1 første ledd bokstav f:<br />
Belgia<br />
Danmark<br />
Finland<br />
Irland<br />
Island<br />
Italia<br />
Liechtenstein<br />
Luxembourg<br />
Malta<br />
Nederland<br />
Norge<br />
Polen<br />
Portugal<br />
Romania<br />
Slovakia
20. mars Nr. 323 <strong>2013</strong> 846 Norsk Lovtidend<br />
Spania<br />
Sveits<br />
Sverige<br />
Tsjekkia<br />
Tyskland<br />
Ungarn.<br />
Endringen trer i kraft umiddelbart.<br />
20. mars Nr. 323 <strong>2013</strong><br />
II<br />
Forskrift om endring i forskrift om vaktvirksomhet (vaktvirksomhetsforskriften)<br />
Hjemmel: Fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet 20. mars <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 5. januar 2001 nr. 1 om vaktvirksomhet<br />
(vaktvirksomhetsloven) § 19. Kunngjort 2. april <strong>2013</strong> kl. 13.30.<br />
I<br />
I forskrift 28. mars 2011 nr. 337 om vaktvirksomhet (vaktvirksomhetsforskriften) gjøres følgende endringer:<br />
§ 7 nytt tredje ledd skal lyde:<br />
Politidirektoratet nedsetter en faggruppe og utpeker faggruppens leder. Faggruppen skal gi råd til politiet, ajourføre<br />
læreplaner og pensum, utarbeide eksamensoppgaver og avgjøre klager over eksamen.<br />
§ 8 nytt tredje ledd skal lyde:<br />
Ordensvakter kan gjennomføre begrenset teoretisk grunnkurs til bruk i egenvakthold etter særlig læreplan fastsatt<br />
av Politidirektoratet. Begrenset teoretisk grunnkurs oppfyller ikke kravet til teoretisk opplæring for vekterutdanningens<br />
grunndel.<br />
§ 9 annet ledd skal lyde:<br />
Ordensvakter kan gjennomføre begrenset praksisopplæring til bruk i egenvakthold etter særlig læreplan fastsatt av<br />
Politidirektoratet. Begrenset praksisopplæring oppfyller ikke kravet til praksisopplæring for vekterutdanningens<br />
grunndel.<br />
§ 10 annet ledd og nytt tredje ledd skal lyde:<br />
Vekterutdanningens grunndel avsluttes med en eksamen som skal omfatte teoretiske og praktiske oppgaver og være<br />
avlagt innen 6 måneder etter at utdanningen ble påbegynt. Politidirektoratet bestemmer hvordan eksamen skal avlegges<br />
og dokumenteres. Eksamen skal være bestått før det kan utføres ansvarlig vakttjeneste.<br />
Klage over eksamensresultat fremsettes til Politidirektoratet innen 3 uker. Klagen behandles og avgjøres av minst<br />
to av faggruppens medlemmer.<br />
§ 12 første ledd skal lyde:<br />
Utførelse av verditransporttjeneste og ledsagertjeneste krever tilleggsopplæring. Tilleggsopplæringen skal følge<br />
læreplan fastsatt av Politidirektoratet og regodkjennes ved avlagt og bestått regodkjenningsprøve hvert fjerde år.<br />
Eksamen for grunndelen skal være bestått før tilleggsopplæring påbegynnes.<br />
§ 18 første ledd første setning skal lyde:<br />
Instruktører i vekterfag skal ha instruktøropplæring og oppdatert faglig kompetanse, ha fagbrev som vekter fra<br />
videregående skole eller minst fire års relevant erfaring som vekter og være ansatt som vekter eller instruktør i<br />
virksomhet med tillatelse etter vaktvirksomhetsloven.<br />
§ 18 annet ledd skal lyde:<br />
Praksisinstruktører skal ha minst fire års relevant erfaring som vekter og være ansatt som vekter eller instruktør i<br />
virksomhet med tillatelse etter vaktvirksomhetsloven.<br />
I § 51 første ledd gjøres følgende endringer:<br />
Bokstavene a, d, e og f oppheves.<br />
Bokstav b blir bokstav a, og skal lyde:<br />
For vektere som har vekterutdanning fra før § 7 til § 15 trådte i kraft gjelder bare krav om regodkjenning etter § 11<br />
og § 12.<br />
Bokstav b skal lyde:<br />
For ordensvakter som har ordensvaktkurs og vekterkurs trinn 1 og 3 fra før § 7 til § 15 trådte i kraft gjelder bare<br />
krav om regodkjenning etter § 11.
21. mars Nr. 324 <strong>2013</strong> 847 Norsk Lovtidend<br />
Bokstav c skal lyde:<br />
Ordensvakter skal ha gjennomført utdanningskravene i § 8 til § 10 innen seks måneder etter ikrafttredelsen. For<br />
ordensvakter som har godkjenning fra politiet er fristen seks måneder etter at godkjenningen utløper.<br />
Bokstav g blir bokstav d.<br />
II<br />
Ikrafttredelse<br />
Endringene trer i kraft når departementet bestemmer.<br />
21. mars Nr. 324 <strong>2013</strong><br />
Forskrift om endring i forskrift om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer<br />
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 21. mars. <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)<br />
§ 9 første ledd, § 16 og § 17 jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884.<br />
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg I kap. II (forordning (EU) nr. 269/2012, forordning (EU) nr. 840/2012, forordning (EU) nr. 841/2012,<br />
forordning (EU) nr. 842/2012, forordning (EU) nr. 849/2012, forordning (EU) nr. 868/2012 og forordning (EU) nr. 869/2012). Kunngjort 2. april<br />
<strong>2013</strong> kl. 13.30.<br />
I<br />
I forskrift 12. april 2005 nr. 319 om tilsetningsstoffer til bruk i fôrvarer gjøres følgende endringer:<br />
I hjemmelsfeltets henvisning til EØS-avtalen tilføyes:<br />
(forordning (EU) nr. 269/2012, forordning (EU) nr. 840/2012, forordning (EU) nr. 841/2012, forordning (EU) nr.<br />
842/2012, forordning (EU) nr. 849/2012, forordning (EU) nr. 868/2012, forordning (EU) nr. 869/2012).<br />
I § 3 første ledd tilføyes følgende:<br />
– forordning (EU) nr. 269/2012,<br />
– forordning (EU) nr. 840/2012,<br />
– forordning (EU) nr. 841/2012,<br />
– forordning (EU) nr. 842/2012,<br />
– forordning (EU) nr. 849/2012,<br />
– forordning (EU) nr. 868/2012 og<br />
– forordning (EU) nr. 869/2012.<br />
Denne forskrift trer i kraft straks.<br />
Forordninger<br />
Endringer som gjøres under avsnittet «Forordninger»:<br />
Følgende rettsakter tilføyes:<br />
Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 269/2012:<br />
Uoffisiell oversettelse.<br />
Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 840/2012:<br />
Dansk oversettelse.<br />
Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 841/2012:<br />
Uoffisiell oversettelse.<br />
Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 842/2012:<br />
Uoffisiell oversettelse.<br />
Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 849/2012:<br />
Uoffisiell oversettelse.<br />
II
22. mars Nr. 330 <strong>2013</strong> 848 Norsk Lovtidend<br />
Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 868/2012:<br />
Uoffisiell oversettelse.<br />
Nedenfor gjengis forordning (EU) nr. 869/2012:<br />
Uoffisiell oversettelse.<br />
Tabeller<br />
Endringer som gjøres under avsnittet «Tabeller»:<br />
Tabell nr. 2 over godkjente tilsetningsstoffer i fôrvarer etter forordning (EF) nr. 1831/2003 erstattes med<br />
konsolidert tabell:<br />
For å lese tabellen se her:<br />
26. mars Nr. 325 <strong>2013</strong><br />
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i<br />
Norges økonomiske sone i <strong>2013</strong><br />
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 26. mars <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 4 og § 6,<br />
forskrift 13. mai 1977 nr. 2 om utlendingers fiske og fangst mv. i Norges økonomiske sone og landinger til norsk havn § 14 og delegeringsvedtak<br />
16. oktober 2001 nr. 4686. Kunngjort 2. april <strong>2013</strong> kl. 13.30.<br />
I<br />
I forskrift 25. januar <strong>2013</strong> nr. 112 om regulering av fisket for fartøy som fører grønlandsk flagg i Norges<br />
økonomiske sone i <strong>2013</strong> gjøres følgende endring:<br />
§ 3 (endret) skal lyde:<br />
§ 3. Kvoter tildelt av Russland<br />
Uten hensyn til forbudet i § 1 har fartøy som fører grønlandsk flagg adgang til å fiske følgende kvanta tildelt<br />
Grønland fra Russland i Norges økonomiske sone nord for 62° N:<br />
a) 5 900 tonn nordøstarktisk torsk<br />
b) 530 tonn nordøstarktisk hyse.<br />
Denne forskriften trer i kraft straks.<br />
22. mars Nr. 330 <strong>2013</strong><br />
II<br />
Forskrift om krav til datasystemer og rapportering til Bankenes sikringsfond<br />
Hjemmel: Fastsatt av Finanstilsynet 22. mars <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet med finansinstitusjoner mv.<br />
(finanstilsynsloven) § 4 nr. 1, 2 og 3. Kunngjort 5. april <strong>2013</strong> kl. 14.40.<br />
§ 1. Systemkrav<br />
(1) Medlemmer av Bankenes sikringsfond skal ha systemer som til enhver tid kan:<br />
a) produsere elektronisk lesbare saldolister som viser enhver kundes bokførte brutto- og nettoposisjon på<br />
administrasjonstidspunktet innen utløpet av første virkedag etter dato for offentlig administrasjon,<br />
b) produsere elektronisk lesbare saldolister som viser enhver kundes bokførte brutto- og nettoposisjon på<br />
administrasjonstidspunktet oppdatert med transaksjoner som var utført før banken ble satt under offentlig<br />
administrasjon, men som ikke var bokført på administrasjonstidspunktet, senest innen fire virkedager,<br />
c) produsere elektronisk lesbare utbetalingslister, jf. § 4, som leveres senest innen fire virkedager etter tidspunktet<br />
for offentlig administrasjon,<br />
d) produsere elektronisk lesbare transaksjonslister som leveres innen fire virkedager etter administrasjonspunktet.<br />
Transaksjonslistene skal spesifisere forskjellen mellom listene etter bokstav a) og bokstav b),<br />
e) vise en reskontro over hvilke krav som er dekket ved utbetaling av midler skaffet til veie fra Bankenes<br />
sikringsfond og markere at sikringsfondet har trådt inn i den opprinnelige innskyters krav mot banken, og<br />
f) avslutte renteberegning for innlån og sikre fortsatt renteberegning av utlån.<br />
(2) Kravene nevnt i § 1 gjelder også etter at det er fattet vedtak om offentlig administrasjon jf. lov 6. desember<br />
1996 nr. 75 (banksikringsloven) § 4–5 første ledd, eventuelt iverksatt tilsvarende tiltak i annen stat.
22. mars Nr. 330 <strong>2013</strong> 849 Norsk Lovtidend<br />
§ 2. Struktur<br />
(1) Saldolister nevnt i § 1 bokstav a–c skal struktureres alfabetisk gruppert som følger:<br />
a) fil med alle kunder definert som ikke-finansielle foretak (sektorkoden 11100 t.o.m. sektorkoden 25000)<br />
b) fil med alle kunder definert som norske kredittinstitusjoner (sektorkoden 31000 t.o.m. sektorkoden 57000)<br />
c) fil med alle kunder definert som Stats- og trygdeforvaltningen, kommuneforvaltningen, ideelle organisasjoner,<br />
personlig næringsdrivende samt borettslag o.l. (sektorkoden 61000 t.o.m. sektorkoden 83000)<br />
d) fil med alle kunder definert som lønnstakere, pensjonister, trygdede, studenter o.a. (sektorkoden 85000)<br />
e) fil med alle kunder definert som ufordelt (sektorkoden 08000) og utenlandske sektorer i alt (sektorkoden 90000).<br />
§ 3. Saldolister<br />
(1) Saldolister nevnt i § 1 bokstav a–c skal minimum inneholde:<br />
a) sektorkode<br />
b) kundenummer (personnummer, organisasjonsnummer, D-nummer mv.)<br />
c) navn<br />
d) adresse (felt 1)<br />
e) adresse (felt 2)<br />
f) postnummer<br />
g) poststed<br />
h) land<br />
i) kontonummer (alle kontonummer skal spesifiseres per kunde og valutakontoer skal inkluderes)<br />
j) kontotype<br />
k) valutakode slik som spesifisert i ISO 4217<br />
l) eierandel<br />
m) debetsaldo<br />
n) debetrenter<br />
o) debetsaldo inkludert renter<br />
p) kreditsaldo<br />
q) kreditrenter<br />
r) kreditsaldo inkludert renter<br />
s) restanse<br />
t) aktuell for motregning (J/N)<br />
u) kreditsaldo til utbetaling ≤ 2 millioner. Beløpet vises på egen sumlinje per kunde<br />
v) kontoer med disposisjonsbegrensning (J/N)<br />
w) kreditsaldo til umiddelbar utbetaling. Beløpet vises på egen sumlinje per kunde.<br />
(2) Alle beløp skal angis i den valuta innskuddet lyder på.<br />
(3) Kontoer som er, eller antas å være, bundet eller beheftet (ikke kan utbetales direkte til kunden) skal markeres<br />
særskilt.<br />
Eksempler på slike kontoer (ikke uttømmende):<br />
a) skattetrekkskontoer<br />
b) depositumskontoer for husleie eller lignende<br />
c) pantsatte kontoer<br />
d) kontoer der det er tatt arrest eller begjært utlegg<br />
e) kontoer der banken påstår motregningsrett<br />
f) kontoer for «Boligsparing For Ungdom»<br />
g) kontoer tilhørende kunder med avkastningsgaranterte innskudd<br />
h) kontoer tilhørende kunder med indekserte innskuddsprodukter<br />
i) kontoer tilhørende kunder med øvrige begrensninger på uttak.<br />
§ 4. Utbetalingslister<br />
(1) Utbetalingslister som nevnt i § 1 første ledd bokstav c skal minimum inneholde følgende:<br />
a) sektorkode<br />
b) kundenummer (personnummer, organisasjonsnummer, D-nummer mv.)<br />
c) navn<br />
d) adresse (felt 1)<br />
e) adresse (felt 2)<br />
f) postnummer<br />
g) poststed<br />
h) land<br />
i) valutakode slik som spesifisert i ISO 4217<br />
j) debetsaldo<br />
k) debetrenter<br />
l) debetsaldo inkludert renter<br />
m) kreditsaldo
2. april Nr. 332 <strong>2013</strong> 850 Norsk Lovtidend<br />
n) kreditrenter<br />
o) kreditsaldo inkludert renter<br />
p) restanse<br />
q) aktuell for motregning (J/N)<br />
r) kreditsaldo til utbetaling ≤ NOK 2 000 000. Kreditsaldo til utbetaling som gjelder kunder i filialer av norske<br />
banker i utlandet ≤ € 100 000<br />
s) beløp med disposisjonsbegrensning (J/N), jf. § 3 tredje ledd<br />
t) kreditsaldo til umiddelbar utbetaling.<br />
(2) Kunder eller kontoer som krever særskilt behandling, eller hvor tilgodehavende ikke automatisk og umiddelbart<br />
lar seg kalkulere, skal markeres særskilt jf. § 3 tredje ledd bokstav a–i.<br />
§ 5. Datafiler<br />
(1) Datafiler som oversendes Bankenes Sikringsfond skal<br />
a) ikke inneholde formler<br />
b) oversendes i excel-format eller som en kommaseparert tekstfil hvor hvert enkelt informasjonselement<br />
fremkommer i et unikt felt<br />
c) være beskyttet av en krypteringsløsning godkjent av Bankenes sikringsfond dersom filene oversendes<br />
elektronisk.<br />
§ 6. Ikrafttredelse<br />
Forskriften trer i kraft 1. juli <strong>2013</strong>. Fra samme tid opphører forskrift 19. mai 2010 nr. 706 om krav til innretning av<br />
datasystemer for medlemmer av Bankenes sikringsfond.<br />
2. april Nr. 331 <strong>2013</strong><br />
Forskrift om maksimalkvoter ved fiske etter tobis i <strong>2013</strong><br />
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 2. april <strong>2013</strong> med hjemmel i forskrift 10. desember 2012 nr. 1190 om regulering av fisket etter tobis i <strong>2013</strong><br />
§ 2 tredje ledd, § 3 andre ledd og § 7 andre ledd og forskrift av 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske<br />
og fangst (konsesjonsforskriften) § 2–8 og § 2–12. Kunngjort 5. april <strong>2013</strong> kl. 14.40.<br />
§ 1. Maksimalkvoter i fisket etter tobis<br />
Maksimalkvoter for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse i fisket etter tobis i Norges<br />
økonomiske sone beregnes ved å bruke faktoren 0,7, jf. forskrift 10. desember 2012 nr. 1190 om regulering av fisket<br />
etter tobis i <strong>2013</strong> § 2.<br />
Maksimalkvoter for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse i fisket etter tobis i EU-sonen<br />
beregnes ved å bruke faktoren 0,75, jf. forskrift 10. desember 2012 nr. 1190 om regulering av fisket etter tobis i <strong>2013</strong><br />
§ 3.<br />
Fartøyets kvoter beregnes ved å multiplisere fartøyets basiskvote med faktorene angitt i første og andre ledd.<br />
§ 2. Faktisk lastekapasitet<br />
Fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse kan i fisket etter tobis ta om bord og levere fangst per<br />
tur lik fartøyets faktiske lastekapasitet, dog ikke utover størrelsesbegrensning angitt i § 2–7 og § 2–11 i forskrift 13.<br />
oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften).<br />
§ 3. Ikrafttredelse<br />
Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember <strong>2013</strong>.<br />
2. april Nr. 332 <strong>2013</strong><br />
Forskrift om maksimalkvoter i fisket etter øyepål i <strong>2013</strong><br />
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 2. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar<br />
(havressurslova) § 11, § 12 og § 16, jf. forskrift 17. desember 2012 nr. 1272 om regulering av fisket etter øyepål i <strong>2013</strong> § 2 andre ledd og § 7 første<br />
ledd og forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2–8 og §<br />
2–12. Kunngjort 5. april <strong>2013</strong> kl. 14.40.<br />
§ 1. Maksimalkvoter i fisket etter øyepål<br />
Maksimalkvoter for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse i fisket etter øyepål i Norges<br />
økonomiske sone beregnes ved å bruke faktoren 6,0.<br />
Maksimalkvoter for fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse i fisket etter øyepål i EU-sonen<br />
beregnes ved å bruke faktoren 0,8.<br />
Fartøyets kvoter beregnes ved å multiplisere fartøyets basiskvote med faktorene angitt i første og andre ledd.<br />
§ 2. Faktisk lastekapasitet<br />
Fartøy med pelagisk tråltillatelse eller nordsjøtråltillatelse kan i fisket etter øyepål ta om bord og levere fangst per<br />
tur lik fartøyets faktiske lastekapasitet, dog ikke utover størrelsesbegrensning angitt i konsesjonsforskriften § 2–7 og<br />
§ 2–11.
3. april Nr. 335 <strong>2013</strong> 851 Norsk Lovtidend<br />
§ 3. Ikrafttredelse<br />
Denne forskriften trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember <strong>2013</strong>.<br />
2. april Nr. 333 <strong>2013</strong><br />
Forskrift om endring i forskrift om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser<br />
(klimakvoteforskriften)<br />
Hjemmel: Fastsatt av Miljøverndepartementet 2. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 17. desember 2004 nr. 99 om kvoteplikt og handel med kvoter for<br />
utslipp av klimagasser (klimakvoteloven) § 12, jf. delegeringsvedtak 25. mai 2012 nr. 459.<br />
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XX kap. III nr. 21al (direktiv 2003/87/EF som endret ved direktiv 2004/101/EF, direktiv 2008/101/EF<br />
og direktiv 2009/29/EF). Kunngjort 5. april <strong>2013</strong> kl. 14.40.<br />
I<br />
I forskrift 23. desember 2004 nr. 1851 om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser<br />
(klimakvoteforskriften) gjøres følgende endring:<br />
§ 7–12 første ledd skal lyde:<br />
For virksomheter omfattet av første del i forskriften, er retten til å levere utslippsenheter fra de prosjektbaserte<br />
Kyoto-mekanismene i perioden 2008–2012 begrenset til 15,72 prosent av bedriftens samlede innlevering av kvoter<br />
hvert utslippsår.<br />
Forskriften trer i kraft straks.<br />
2. april Nr. 334 <strong>2013</strong><br />
II<br />
Delegering av myndighet til Statens landbruksforvaltning etter forskrift om skogfond o.a. § 14 og<br />
§ 15<br />
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 2. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 27. mai 2005 nr. 31 om skogbruk (skogbrukslova) § 3 og<br />
§ 16, jf. delegeringsvedtak 27. mai 2005 nr. 488. Kunngjort 5. april <strong>2013</strong> kl. 14.40.<br />
Landbruks- og matdepartementets myndighet etter forskrift 3. juli 2006 nr. 881 om skogfond o.a § 14 og § 15<br />
legges til Statens landbruksforvaltning. Delegeringen skjer med virkning fra 1. mai <strong>2013</strong>.<br />
3. april Nr. 335 <strong>2013</strong><br />
Forskrift om endring i forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran<br />
Hjemmel: Fastsatt av Utenriksdepartementet 3. april <strong>2013</strong> med hjemmel i forskrift 9. februar 2007 nr. 149 om sanksjoner og tiltak mot Iran § 45.<br />
Kunngjort 5. april <strong>2013</strong> kl. 14.40.<br />
I<br />
I forskrift 9. februar 2007 nr. 149 om sanksjoner og tiltak mot Iran gjøres følgende endringer:<br />
§ 10d skal lyde:<br />
1. Det er forbudt å selge, levere, overføre eller eksportere programvare som er oppført i vedlegg VIIA, direkte eller<br />
indirekte, til iranske personer, enheter eller organer til bruk i Iran.<br />
2. Vedlegg VIIA omfatter programvare for integrering av industriprosesser som kan benyttes i industri som<br />
kontrolleres direkte eller indirekte av Den islamske revolusjonsgarden, eller som kan benyttes i Irans<br />
kjernefysiske eller militære program eller i programmet for ballistiske missiler.<br />
Vedlegg XI bokstav D (ny) skal lyde:<br />
D. Liste over personer og enheter omtalt i § 23 nr. 3, jf. rådsforordning (EU) nr. 206/<strong>2013</strong> av 11. mars<br />
<strong>2013</strong><br />
Personer<br />
1. | RASHIDI AGHDAM, Ali Ashraf | | Head of Evin Prison, appointed around June/July 2012. Since his<br />
appointment, conditions in the prison deteriorated and reports referenced intensified ill-treatment of prisoners.<br />
In October 2012, nine female prisoners went on hunger strike in protest of the violation of their rights and violent<br />
treatment by prison guards. | 12.3.<strong>2013</strong> |<br />
2. | KIASATI Morteza | | Judge of the Ahwaz Revolutionary Court, Branch 4, imposed death sentences on four<br />
Arab political prisoners, Taha Heidarian, Abbas Heidarian, Abd al-Rahman Heidarian (three brothers) and Ali
3. april Nr. 335 <strong>2013</strong> 852 Norsk Lovtidend<br />
Sharifi. They were arrested, tortured and hanged without due process. These cases and the lack of due process<br />
were referenced in a report dated 13/09/12 by the UN Special Rapporteur on human rights in Iran, the UN<br />
Secretary General's report on Iran of 22/08/12, and by various NGOs. | 12.3.<strong>2013</strong> |<br />
3. | MOUSSAVI, Seyed Mohammad Bagher | | Ahwaz Revolutionary Court judge, Branch 2, imposed death<br />
sentences on five Ahwazi Arabs, Mohammad Ali Amouri, Hashem Sha'bani Amouri, Hadi Rashedi, Sayed Jaber<br />
Alboshoka, Sayed Mokhtar Alboshoka, on 17/3/12 for «activities against national security» and «enmity against<br />
God». The sentences were upheld by Iran's Supreme Court on 9/01/13. The five were reported by NGOs to have<br />
been arrested without charge for over a year, tortured and sentenced without due process. | 12.3.<strong>2013</strong> |<br />
4. | SARAFRAZ, Mohammad (Dr.) (aka: Haj-agha Sarafraz) | Date of Birth: appr. 1963 Place of Birth: Tehran<br />
Place of Residence: Tehran Place of Work: IRIB and Press TV HQ, Tehran | Head of IRIB World Service and<br />
Press TV, responsible for all programming decisions. Closely associated with the state security apparatus. Under<br />
his direction Press TV, along with IRIB, has worked with the Iranian security services and prosecutors to<br />
broadcast forced confessions of detainees, including that of Iranian-Canadian journalist and film-maker Maziar<br />
Bahari, in the weekly programme «Iran Today». Independent broadcast regulator OFCOM fined Press TV in the<br />
UK GBP 100,000 for broadcasting Bahari's confession in 2011, which was filmed in prison whilst Bahari was<br />
under duress. Sarafraz therefore is associated with violating the right to due process and fair trial. | 12.3.<strong>2013</strong> |<br />
5. | JAFARI, Asadollah | | Prosecutor of Mazandaran Province, reported by NGOs to be responsible for illegal<br />
arrests and violations of the rights of Baha'i detainees from initial arrest to keeping them in solitary confinement<br />
in the Intelligence Detention Centre. Six concrete examples of cases where due process was violated are<br />
documented by NGOs, including in 2011 and 2012. | 12.3.<strong>2013</strong> |<br />
6. | EMADI, Hamid Reza (aka: Hamidreza Emadi) | Date of Birth: appr. 1973 Place of Birth: Hamedan Place of<br />
residence: Tehran Place of work: Press TV HQ, Tehran | Press TV Newsroom Director. Responsible for<br />
producing and broadcasting the forced confessions of detainees, including journalists, political activists, persons<br />
belonging to Kurdish and Arab minorities, violating internationally recognised rights to a fair trial and due<br />
process. Independent broadcast regulator OFCOM fined Press TV in the UK GBP 100,000 for broadcasting the<br />
forced confession of Iranian-Canadian journalist and film-maker Maziar Bahari in 2011, which was filmed in<br />
prison whilst Bahari was under duress. NGOs have reported further instances of forced televised confessions by<br />
Press TV. Emadi is therefore associated with violating the right to due process and fair trial. | 12.3.<strong>2013</strong> |<br />
7. | HAMLBAR, Rahim | | Judge of Branch 1 of Tabriz Revolutionary Court. Responsible for heavy sentences<br />
against journalists and Azeri ethnic minority and workers' rights activists, accusing them of spying, acts against<br />
national security, propaganda against the Iranian regime and insulting the leader of Iran. His judgments<br />
reportedly did not follow due process on many occasions and detainees were forced into false confessions. A<br />
high profile case involved 20 volunteer earthquake relief workers (following an earthquake in Iran in August<br />
2012) to whom he gave prison sentences for their attempts to assist earthquake victims. The court found the<br />
workers guilty of «collaboration in assembly and collusion to commit crimes against national security». |<br />
12.3.<strong>2013</strong> |<br />
8. | MUSAVI-TABAR, Seyyed Reza | | Head of the Revolutionary Prosecution of Shiraz. Responsible for illegal<br />
arrests and ill treatment of political activists, journalists, human rights defenders, Baha'is and prisoners of<br />
conscience, who were harassed, tortured, interrogated and denied access to lawyers and due process. NGOs<br />
reported that Musavi-Tabar signed judicial orders in the notorious No 100 Detention Centre (a male prison),<br />
including an order to detain female Baha'i prisoner Raha Sabet for three years in solitary confinement. | 12.3.<strong>2013</strong><br />
|<br />
9. | KHORAMABADI, Abdolsamad | Head of «Commission to Determine the Instances of Criminal Content». |<br />
Abdolsamad Khoramabadi is Head of the «Commission to Determine the Instances of Criminal Content», a<br />
governmental organization in charge of online censorship and cyber crime. Under his leadership the Commission<br />
defined «cybercrime» by a number of vague categories that criminalize creation and publication of content<br />
deemed inappropriate by the regime. He is responsible for repression and the blocking of numerous opposition<br />
sites, electronic newspapers, blogs, sites of human rights NGOs and of Google and Gmail since September 2012.<br />
He and the Commission actively contributed to the death in detention of the blogger Sattar Beheshti in November<br />
2012. Thus the Commission he is heading is directly responsible for systemic violations of human rights, in<br />
particular by banning and filtering websites to the general public, and occasionally disabling Internet access<br />
altogether. | 12.3.<strong>2013</strong> |<br />
Enheter<br />
1. | Center to Investigate Organized Crime (aka: Cyber Crime Office or Cyber Police) | Location: Tehran, Iran<br />
Website: http://www.cyberpolice.ir | The Iranian Cyber Police is a unit of the Islamic Republic of Iran Police,<br />
founded in January 2011, which is headed by Esmail Ahmadi-Moqaddam (listed). According to press reports<br />
police chief Ahmadi-Moqaddam underlined that the Cyber Police would take on anti-revolutionary and dissident<br />
groups who used Internet-based social networks in 2009 to trigger protests against the re-election of President<br />
Mahmoud Ahmadinejad. In January 2012, the Cyber Police issued new guidelines for Internet cafés, requiring<br />
users to provide personal information that would be kept by café owners for six months, as well as a record of<br />
the websites they visited. The rules also require café owners to install closed-circuit television cameras and
7. mars Nr. 336 <strong>2013</strong> 853 Norsk Lovtidend<br />
maintain the recordings for six months. These new rules may create a logbook that authorities can use to track<br />
down activists or whomever is deemed a threat to national security. In June 2012, Iranian media reported that<br />
the Cyber Police would be launching a crack down on virtual private networks (VPNs). On October 30, 2012,<br />
the Cyber Police arrested the blogger Sattar Beheshti (reportedly without a warrant) for «actions against national<br />
security on social networks and Facebook». Beheshti had criticized the Iranian government in his blog. Beheshti<br />
was found dead in his prison cell on November 3, and is believed to have been tortured to death by the Cyber<br />
Police authorities. | 12.3.<strong>2013</strong> |<br />
Endringene trer i kraft straks.<br />
7. mars Nr. 336 <strong>2013</strong><br />
II<br />
Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger<br />
Hjemmel: Fastsatt av styret ved Universitetet i Stavanger 7. mars <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler<br />
(universitets- og høyskoleloven) § 3–9 og § 3–10. Kunngjort 8. april <strong>2013</strong> kl. 16.00.<br />
§ 1. Virkeområde og formål<br />
Forskrift om eksamen omfatter all prøving, herunder eksamener, prøver, bedømmelser av fremsyninger, praktiske<br />
øvelser, fremføringer, veiledet/vurdert praksis og oppgaver eller annen vurdering som beskrevet i emnebeskrivelse,<br />
fagplan, studieplan eller rammeplan, når resultatet danner grunnlag for å kunne avlegge annen prøve/eksamen, inngår<br />
på vitnemålet, eller innregnes i karakteren for vedkommende studium. Forskriften gjelder alle emner, emnegrupper<br />
eller fag som inngår i godkjente studier ved Universitetet i Stavanger.<br />
§ 2. Definisjoner<br />
a) Emne<br />
Den minste studiepoengberegnede lærings-/undervisningsenhet som inngår i et fag, studieprogram eller en<br />
emnegruppe. Et emne skal ikke utgjøre mer enn 30 studiepoeng, og antall studiepoeng for et emne skal være<br />
delelig med 5. For masteroppgaver kan det benyttes emnestørrelse på opptil 60 studiepoeng. Normalt omfang<br />
på et emne skal være mellom 10 og 30 studiepoeng. For emner på doktorgradsnivå eller som inngår i<br />
samarbeidsprogram med utenlandske institusjoner, kan det benyttes emnestørrelser som avviker fra denne<br />
bestemmelsen.<br />
b) Emnegruppe<br />
Integrert samling emner fra ett eller flere fag som gjennom en studie- eller fagplan er definert til å utgjøre en<br />
samlet enhet.<br />
c) Fag<br />
Samling av nært beslektede emner og/eller emnegrupper under en felles fagbetegnelse.<br />
d) Prøving<br />
Formell prøving av studentenes kunnskaper og ferdigheter, underveis og/eller ved slutten av de enkelte<br />
undervisnings- eller læringsenheter, slik som beskrevet i § 1.<br />
e) Studiepoeng<br />
Mål på arbeidsvolumet i de enkelte enheter i et studieprogram. 60 studiepoeng tilsvarer ett års studium på<br />
fulltid.<br />
f) Utdanningsplan<br />
Gjensidig forpliktende avtale om plan for progresjon mellom institusjonen og den enkelte student, med sikte<br />
på at studenten skal kunne nå sitt læringsmål på normert tid, jf. § 4.<br />
g) Studieplan<br />
En beskrivelse av form og innhold i et studieprogram.<br />
h) Fagplan<br />
En beskrivelse av form og innhold i et studieprogram, og der planen er en lokal tilpasning av en rammeplan<br />
fastsatt av departementet.<br />
i) Grad<br />
Utdanning med et bestemt omfang og en bestemt sammensetning som gir rett til å bruke en bestemt tittel.<br />
Graden dokumenteres i et vitnemål, jf. § 20.<br />
j) Studium<br />
Brukes i forskriften som en fellesbetegnelse på ethvert kurs, emne, emnegruppe, fag eller samling av disse,<br />
eller studieprogram som tilbys ved universitetet.<br />
k) Vurdering<br />
Enhver fastsetting av karakter, bestått/ikke bestått, godkjent/ikke godkjent eller lignende i forbindelse med<br />
formell prøving.
7. mars Nr. 336 <strong>2013</strong> 854 Norsk Lovtidend<br />
§ 3. Registrering – semesteravgift<br />
En student må innen fastsatte frister betale semesteravgift, kopinoravgift og utgifter til undervisningsmateriell samt<br />
registrere seg hvert semester for å opprettholde sin studentstatus. Studenter som ikke har opprettholdt sin studentstatus,<br />
må søke om nytt opptak ved universitetet, med mindre studenten etter søknad eller avtale med universitetet er innvilget<br />
permisjon, eller har fått overført studieplassen til et senere semester. Studenter som er registrert og har betalt<br />
semesteravgift inneværende semester, kan melde seg opp til prøving ved universitetet som bestemt i § 5.<br />
§ 4. Utdanningsplan<br />
Alle studenter som blir tatt opp til studier med omfang av 60 studiepoeng eller mer, skal ha en utdanningsplan.<br />
Utdanningsplanen er en gjensidig forpliktende avtale mellom Universitetet i Stavanger og den enkelte student, og er<br />
en plan for at studenten skal nå sine læringsmål på normert tid. Utdanningsplanen må bekreftes av studenten innen<br />
fastsatte frister hvert semester. Studentens manglende oppfyllelse av utdanningsplanen kan medføre tap av studierett<br />
slik som bestemt i § 5 nr. 6. Dekan kan innvilge endring av utdanningsplanen etter søknad fra studenten.<br />
§ 5. Rett til prøving – studierett – permisjon<br />
1. Studenter som er tatt opp til et definert studium ved universitetet, har rett til prøving som inngår i studiet.<br />
2. Andre som oppfyller de generelle og eventuelt spesielle opptakskrav, og ev. andre fastsatte krav for å bli<br />
prøvet, har rett til prøving etter nærmere regler. Styret gir nærmere regler om adgang til prøving uten å være opptatt<br />
som student (privatist), jf. forskrift 6. desember 2005 nr. 1402 om adgang til å gå opp til eksamen mv. som privatist<br />
ved Universitetet i Stavanger, samt lov om universiteter og høyskoler § 3–10 nr. 1 og 4.<br />
3. Utdanningsutvalget fastsetter gjennom godkjenning av fag- og studieplaner særskilte krav til forkunnskaper,<br />
obligatorisk undervisning, praksis eller andre krav som må være fullført før prøving i bestemte emner, emnegrupper<br />
eller fag kan gjøres. Opplysninger om dette skal fremgå av emnebeskrivelse, samt av fagplan eller studieplan.<br />
4. Kandidater som ikke oppfyller de fastsatte arbeidskrav, herunder innleveringer, laboratorieøvinger o.l.,<br />
prøver, eksamener, eller som ikke har fulgt obligatorisk undervisning eller gjennomført obligatorisk praksis, skal<br />
nektes adgang til prøving.<br />
5. Retten til å fortsette ved et studium kan være regulert ved særskilte krav for hvert enkelt studium. Slike krav<br />
skal framgå av emnebeskrivelse, og/eller fag- eller studieplan.<br />
6. For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på 3 år, tildeles en studierett på inntil<br />
4 år.<br />
For studenter som tas opp til et masterstudium på 90 eller 120 studiepoeng, tildeles en studierett på inntil 3 år.<br />
For studenter som tas opp til en videreutdanning på 90 studiepoeng på fulltid, tildeles en studierett på inntil 3 år.<br />
For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på 5 år, tildeles en studierett på inntil 6 år.<br />
For studenter som er tatt opp på definerte deltidsstudier, tildeles en studierett på inntil ett år utover det som allerede<br />
følger av at studiet tas på deltid.<br />
For studenter som ved utgangen av et høstsemester står til rest med 30 studiepoeng eller mer, skal fakultetet snarest<br />
mulig ta kontakt med studenten og varsle at den gjeldende utdanningsplanen ikke lenger kan legges til grunn for videre<br />
studier. Varsel skal sendes senest 15. mars. Fakultetet og studenten skal deretter i fellesskap komme frem til hvilke<br />
endringer som må gjøres i utdanningsplanen for at den skal gjelde fremover. Her skal det også vurderes en ev. overgang<br />
fra heltids til deltidsstudent. Ved enkelte studier kan det i tillegg til dette også være fastsatt særskilte progresjonskrav.<br />
Dekan kan etter søknad innvilge forlengelse av studieretten i inntil et år dersom studiet nærmer seg fullførelse, eller<br />
det foreligger særlige omstendigheter.<br />
Det kan ved innvilgelse av utvidet studierett settes krav om at studiet helt eller delvis fullføres etter den<br />
fagplanen/studieplanen som gjelder på det tidspunkt søknaden innvilges. Studenten skal dokumentere de forhold som<br />
ligger til grunn for søknaden.<br />
Studieretten opphører:<br />
– Dersom studenten melder at han eller hun ønsker å avslutte studiet.<br />
– Dersom studenten unnlater å oppfylle sine plikter etter denne forskriften § 3 eller § 4, og eventuelt ikke har søkt<br />
permisjon fra studiet. Fakultetet kan fastsette tidsfrist for å fremme søknad om permisjon.<br />
– Dersom studenten oppnår studierett ved et annet studium ved Universitetet i Stavanger, med mindre det er<br />
forutsatt at også den tidligere studieretten skal bestå.<br />
– Dersom studenten i to semester på rad ikke oppnår noen studiepoeng.<br />
– Studieretten opphører når studiet er fullført, med mindre studenten før vitnemålet er utstedt skriftlig har bedt om<br />
og fått innvilget at studieretten opprettholdes i henhold til opprinnelig tildelt studierett. I slike tilfeller vil<br />
vitnemål ikke bli utstedt før studenten fremsetter krav om dette. Vitnemål utstedes kun en gang. Dette innebærer<br />
at ev. eksamensresultater som er oppnådd etter at vitnemål er utstedt, ikke vil bli dokumentert på vitnemål men<br />
kun ved karakterutskrift.<br />
7. Studenter kan innvilges inntil ett års permisjon. Innvilget permisjon innebærer at tildelt studietid forlenges<br />
tilsvarende. Dekan kan fastsette nærmere regler og vilkår for å kunne innvilge permisjon fra studiet.<br />
§ 6. Prøving – former<br />
1. Prøveform fastsettes av Utdanningsutvalget gjennom godkjenning av fag og studieplaner. Disse skal fremgå<br />
av emnebeskrivelser og/eller fag-/studieplan. Ved universitetet kan det prøves på emne-, emnegruppe- eller fagnivå.
7. mars Nr. 336 <strong>2013</strong> 855 Norsk Lovtidend<br />
Hvilke prøver som gir grunnlag for grad eller inngår i studieprogram, er fastsatt i egne fag- og studieplaner.<br />
Prøveformer kan ikke endres i studieåret.<br />
2. Som prøving regnes f.eks.:<br />
– skriftlig og/eller muntlig prøve/eksamen<br />
– kandidatoppgaver, bacheloroppgaver, masteroppgaver o.l. (individuelt eller som gruppearbeid)<br />
– obligatorisk praksis<br />
– hjemmeeksamen (eksamen som ikke gjennomføres i et eksamenslokale under kontroll av eksamensinspektører)<br />
– fremføringer som f.eks. konserter o.a.<br />
– løpende vurdering/mappevurdering<br />
– laboratoriearbeid, prosjektarbeid, praksisrapport, seminararbeid, eller andre arbeidskrav som er omtalt i<br />
emnebeskrivelse eller fag/studieplan, og som inngår i sluttvurderingen for et fag, emne eller emnegruppe, og<br />
som helt eller delvis danner grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter på vitnemålet eller utgjør et vilkår<br />
for å kunne avlegge eksamen eller annen prøve.<br />
3. Prøving skal normalt skje i form av individuell prøving som skal utgjøre minst halvparten av<br />
vurderingsgrunnlaget i det enkelte studieår i organiserte studier og studieprogram.<br />
4. Dersom en prøve arrangeres som hjemmeeksamen, og det forutsettes at dette skal være en individuell prøve<br />
uten samarbeid mellom kandidatene, skal dette angis i oppgaveteksten og ev. retningslinjer for oppgaven.<br />
5. Dersom vurderingsgrunnlaget i emne/emnegruppe/fag består av mer enn en komponent, skal vektingen av de<br />
enkelte komponenter ved fastsetting av endelig karakter framgå av emnebeskrivelsen og/eller fag-/studieplanen. Det<br />
er ikke anledning å tildele et obligatorisk arbeidskrav studiepoeng utover det som fremgår av emnebeskrivelse eller<br />
fag-/studieplan.<br />
6. Frister for innlevering av obligatoriske arbeidskrav skal kunngjøres på itslearning og ev. ved oppslag på<br />
fakultetet innen 3 uker etter semesterstart, men likevel senest 2 uker før den aktuelle prøven begynner. Dersom en<br />
prøvedato endres i løpet av semesteret, skal ny frist likevel varsles senest 2 uker før prøvedato.<br />
7. Tidspunkter for deltakelse i obligatoriske aktiviteter skal kunngjøres på itslearning og ev. ved oppslag på<br />
fakultetet innen 3 uker etter semesterstart, men likevel senest 2 uker før den obligatoriske aktiviteten skal påbegynnes.<br />
8. Frist for innlevering av bacheloroppgaver skal være kunngjort på itslearning og ev. ved oppslag på fakultetet<br />
innen semesterstart det semesteret arbeidet med oppgaven skal påbegynnes. Frist for innlevering av masteroppgaver<br />
skal være kunngjort på itslearning og ev. ved oppslag på fakultetet senest to semester før innlevering.<br />
§ 7. Antall forsøk<br />
1. En student har rett til å fremstille seg til prøving i samme fag, emne eller emnegruppe tre ganger.<br />
Bestemmelsen gjelder ved én institusjon. For veiledet praksis er det bare anledning til å fremstille seg to ganger. En<br />
kandidat-, bachelor- eller masteroppgave kan som hovedregel bare leveres inn en gang, se likevel § 8 nr. 2, g). Dekan<br />
selv kan innvilge et andre forsøk dersom en student ønsker å forbedre karakteren. I slike tilfeller kan studenten ikke<br />
gis anledning til å bearbeide en tidligere innlevert besvarelse, men må skrive en ny besvarelse på et nytt grunnlag.<br />
2. Begrunnet søknad om dispensasjon for et 4./for praksis 3. forsøk kan innvilges dersom særlige forhold tilsier<br />
det. Slike forhold kan være langvarig sykdom eller annet gyldig fravær i ett eller flere semestre, situasjoner hvor trekk<br />
fra prøving ikke lot seg gjennomføre i rett tid (ulykker, pålagt arbeid, etc.). De forhold som anføres som grunn for<br />
dispensasjon må dokumenteres. Det kan stilles krav om at studenten må følge deler av undervisningsopplegget på nytt.<br />
Dispensasjon for et 5. forsøk kan ikke gis. Dette gjelder selv om studenten har fått nytt opptak ved universitetet.<br />
3. Dekan ved det fakultet som har ansvaret for vedkommende emne/emnegruppe/fag, behandler og avgjør<br />
dispensasjonssøknader og fastsetter hvilke krav som eventuelt skal stilles. Siste frist for å søke om dispensasjon er den<br />
samme som fristen for oppmelding til prøving.<br />
§ 8. Prøving – gjennomføring<br />
1. Ordinær eksamen eller prøve<br />
a) Ordinær eksamen avvikles normalt i slutten av det semesteret undervisningen i faget, emnet eller kurset avsluttes,<br />
og innenfor den fastsatte eksamensperioden. Foreløpig dato for eksamen fastsettes av universitetet, og<br />
kunngjøres ved oppslag og/eller StudentWeb.<br />
b) Det utarbeides en eksamensplan for hvert semester. Eksamensplanen inneholder de fag/emner som skal avsluttes<br />
i semesteret med eksamen, prøve e.l. Endelig dato for avvikling av eksamen, prøve, e.l. skal kunngjøres senest<br />
3 uker før eksamen eller prøven skal avholdes. Det tilstrebes å ha en foreløpig eksamensplan klar før<br />
semesterstart. Opplysning om tidspunkt og sted kunngjøres senest en uke før eksamen. Kandidaten er selv<br />
ansvarlig for å orientere seg om tid og sted for eksamen eller prøve. Dette gjelder også kandidater som blir<br />
automatisk oppmeldt til eksamen. Eksamensplanen legges opp etter de fag som er lagt til det enkelte semester i<br />
henhold til det studieprogram studenten er tatt opp til. Universitetet er derfor ikke ansvarlig for kollisjoner<br />
mellom eksamener for studenter som velger et annet løp enn det ordinære.<br />
2. Utsatt/ny avsluttende eksamen eller prøve<br />
a) Kandidater som hadde gyldig fravær ved siste ordinære eksamen, har krav på utsatt eksamen. Som gyldig fravær<br />
regnes sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn. For at kandidaten skal ha krav på utsatt eksamen, må<br />
legeattest eller annen dokumentasjon for gyldig fravær leveres studentekspedisjonen innen 5 dager etter<br />
eksamen. Universitetet behandler og avgjør i hvert tilfelle hva som kan godkjennes som gyldig fravær. Dersom
7. mars Nr. 336 <strong>2013</strong> 856 Norsk Lovtidend<br />
gyldig dokumentasjon ikke er levert administrasjonen innen fastsatt frist, vil kandidaten bli registrert med et<br />
eksamensforsøk.<br />
b) Kandidater som ikke bestod siste ordinære eksamen har krav på ny eksamen. En kandidat har ikke bestått<br />
eksamen eller prøven når det er gitt karakteren «F» eller «ikke bestått».<br />
c) Kandidater som trakk seg under siste ordinære eksamen, har krav på ny eksamen. Trekk under eksamen regnes<br />
som forsøk.<br />
d) Ny/utsatt eksamen skal arrangeres senest innen utgangen av første påfølgende semester etter ordinær eksamen,<br />
og fortrinnsvis i august for høsten og i februar for våren. Senest en uke etter at sensuren er kunngjort, vil det bli<br />
kunngjort hvilke fag, emner eller kurs det kan bli arrangert utsatt/ny eksamen i. Alle kandidater med ikke bestått,<br />
gyldig fravær eller trekk under siste ordinære eksamen, har rett til å melde seg opp til førstkommende ny/utsatt<br />
eksamen. Kandidater som vil trekke seg fra ny/utsatt eksamen må gjøre dette i henhold til reglene i § 9 nr. 3.<br />
e) Andre studenter enn de som oppfyller vilkårene i pkt. a til b, har ikke adgang til ny/utsatt eksamen.<br />
f) En kandidat som ikke gjennomfører ny/utsatt eksamen, har ikke krav på ny eksamen før ved neste ordinære<br />
eksamen.<br />
g) Utsatt frist på innlevering av bachelor-, kandidat- og masteroppgave kan søkes på samme vilkår som utsatt<br />
eksamen, jf. § 8 nr. 2 a. For bachelor- eller fordypningsoppgaver kan det ikke innvilges lenger frist enn 2 uker.<br />
For masteroppgaver kan det ikke innvilges lenger frist enn 4 uker. En bachelor-, kandidat- og masteroppgave<br />
som er vurdert til ikke bestått, kan bare leveres inn i bearbeidet form en gang. Denne skal da leveres innen<br />
fastsatt frist, og blir tellende som et nytt eksamensforsøk.<br />
3. Ekstraordinær eksamen<br />
a) Ekstraordinær eksamen arrangeres ved behov når det går mer enn ett år mellom to ordinære eksamener, eller når<br />
et fag, emne eller emnegruppe opphører. For adgang til slik eksamen gjelder reglene som ved ordinær eksamen.<br />
b) Når et fag, emne eller emnegruppe opphører, gjelder følgende: Dersom det er kandidater som ikke har bestått<br />
eksamen, og som ønsker det, skal det arrangeres en tredje og siste eksamen etter at vedtaket om opphør er<br />
kunngjort. Denne eksamen skal arrangeres innen ett år etter siste ordinære eksamen. Dersom slik eksamen<br />
arrangeres, gjelder de samme regler for oppmelding som ved ordinær eksamen.<br />
c) Tidspunkt for ekstraordinær eksamen fastsettes etter reglene i pkt. 1 b. Kandidatene må selv holde seg orientert<br />
om når emner/emnegrupper eller fag blir lagt ned. Løpende endringer av pensum gir ikke grunnlag for<br />
ekstraordinær eksamen.<br />
4. Løpende vurdering<br />
a) Løpende vurdering er en prøveform der endelig karakter i et emne eller fag fastsettes på bakgrunn av flere<br />
prøver/delprøver som arrangeres i løpet av semesteret. Løpende vurdering kan gjennomføres som selvstendig<br />
vurderingsform, eller i kombinasjon med avsluttende eksamen som nevnt i § 8 nr. 1 a.<br />
b) Tidspunktet for de enkelte delprøve skal kunngjøres senest to uker før prøven begynner.<br />
c) Studentene har ikke krav på ny/utsatt prøve som omtalt i forskriften § 8 pkt. 2 for de enkelte delprøver eller<br />
innleveringer som arrangeres i løpet av semesteret. Dekan selv skal fastsette regler som regulerer muligheten for<br />
studenter som ikke består eller trekker seg fra slik delprøve til å få avlegge ny prøve, og bestemmer også til<br />
hvilket tidspunkt denne eventuelt skal arrangeres. Dekan skal videre gi regler om studenter som har gyldig fravær<br />
ved vurdering/prøving etter dette punktet, skal få adgang til å avlegge slik prøve på et senere tidspunkt eller skal<br />
kunne innvilges utsatt innleveringsfrist, og skal bestemme når slik prøve eventuelt skal arrangeres. Kravene til<br />
utsatt frist og dokumentasjon skal være de samme som bestemt i forskriften § 8 nr. 2 a). Det kan til vanlig ikke<br />
innvilges utsatt innlevering utover følgende:<br />
For eksamen/prøve med normert varighet på 1 uke: inntil ett døgn.<br />
For eksamen/prøve med normert varighet på 2 eller 3 uker: inntil 2 døgn.<br />
For eksamen/prøve med normert varighet på 4 til 7 uker: inntil 1 uke.<br />
For bachelor- og masteroppgaver, se § 8 nr. 2 g).<br />
Avvik fra dette kan godkjennes av dekan.<br />
Trekk fra delprøve som er en del av løpende vurdering, gir ikke rett på ny prøve eller utsatt prøve. Studenter<br />
som ikke får avlegge ny eller utsatt prøve etter dette punktet, har ikke adgang til å bli prøvet på nytt før neste<br />
gang det undervises og arrangeres prøving i emnet. Det samme gjelder studenter som avlegger slik ny eller utsatt<br />
prøve, men ikke består. De øvrige bestemmelser i forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger gjelder<br />
også for løpende vurdering.<br />
5. Mappevurdering<br />
Mappevurdering er en vurderingsform der flere oppgaver/arbeidskrav leveres i løpet av semesteret, men der disse<br />
deretter vurderes samlet og gis en felles karakter. Det gis ikke karakter før alle arbeidene er innlevert og mappen som<br />
helhet sensureres.<br />
6. Faglig ansvarlig for emnet eller annen person oppnevnt av denne, skal besøke eksamenslokalet minst en gang<br />
eller være tilgjengelig på annen måte, for å svare på spørsmål knyttet til oppgaven under gjennomføring av eksamen.<br />
§ 9. Oppmelding til prøving – trekk<br />
1. Kandidatene er selv ansvarlig for å melde seg opp til prøving innen de frister som er fastsatt. Oppmelding til<br />
eksamen gjøres på StudentWeb. Studentene skal selv kontrollere at de er oppmeldt til eksamen, og må melde fra til<br />
fakultetsadministrasjonen dersom eksamensoppmeldingen er ikke er korrekt. Etter skriftlig og begrunnet søknad fra
7. mars Nr. 336 <strong>2013</strong> 857 Norsk Lovtidend<br />
studenten, kan dekan innvilge betaling av semesteravgift, oppmelding til prøving og registrering i inntil 1 uke etter at<br />
oppmeldingsfristen er gått ut. Etter dette tidspunktet skal søknader om forsinket betaling, registrering eller oppmelding<br />
til prøving kun unntaksvis innvilges, og da i helt spesielle tilfeller. Forholdet som ligger til grunn for søknaden, skal<br />
dokumenteres.<br />
2. Hvis en kandidat fremstiller seg til ny ordinær prøving, gjelder det pensum og den eksamensform som er<br />
fastsatt for den aktuelle prøvingen. I særlige tilfelle kan dekan etter søknad gi tillatelse til at kandidaten benytter samme<br />
pensum som ved forrige ordinære prøving. Søknad om dette skal foreligge senest samtidig med kandidatens<br />
eksamensoppmelding.<br />
3. En student har anledning til å trekke seg fra ordinær prøving senest 1. april for vårsemesteret og senest 1.<br />
november for høstsemesteret uten at det blir registrert som forsøk. For ny/utsatt prøving er trekkfristen senest 1 uke<br />
før prøvedato. For den enkelte delprøve som arrangeres utenom den ordinære eksamensperiode er trekkfristen senest<br />
10 virkedager før prøvedato. Muntlig melding om trekk er ikke gyldig. Dersom en kandidat som har meldt seg opp til<br />
prøving trekker seg etter fastsatt frist eller ikke møter til prøving uten gyldig grunn, regnes det som fremstilt til prøving.<br />
Studenten er selv ansvarlig for å dokumentere at trekk før prøving er foretatt innen fastsatt tidsfrist.<br />
4. Det kan ikke fastsettes mer enn ett innleveringstidspunkt pr. semester for bachelor- og masteroppgaver.<br />
Tidsfrist for innlevering fastsettes av dekan. En student har anledning til å trekke seg fra innlevering av bachelor eller<br />
masteroppgave senest 1. april eller 1. november det semesteret studenten har meldt seg opp/tatt ut oppgaven. Dekan<br />
kan fastsette andre trekkfrister for innlevering av bachelor- eller masteroppgave enn de ordinært gjeldende frister.<br />
§ 10. Hjelpemidler ved prøving<br />
1. Det fakultet som har ansvar for emnet/faget, avgjør hvilke hjelpemidler som er tillatt ved den enkelte prøve.<br />
Hjelpemidler til skriftlige eksamener eller prøver kan omfatte skrevne og trykte hjelpemidler, kalkulator, tegneutstyr<br />
og annet hjelpeutstyr. Detaljert oversikt over tillatte hjelpemidler ved de ulike eksamener skal fremgå av<br />
emnebeskrivelser og/eller fag- og studieplaner. Det skal videre fremgå klart av oppgaveteksten hvilke hjelpemidler<br />
som er tillatt, dette gjelder også bruk av kalkulator. Hjelpemidler som ikke er oppført i oppgaveteksten, vil bli inndratt,<br />
og forholdet vil bli betraktet som fusk eller forsøk på fusk. Under avvikling av prøve/eksamen er det enkelte fakultet<br />
pliktig å ha en person tilgjengelig som kan avklare spørsmål fra inspektørene vedrørende bruk av hjelpemidler.<br />
2. Dersom kalkulator tillates brukt, skal den utgjøre en enkelt gjenstand. Det tillates ikke utstyr for tilkobling til<br />
lysnett, magnetkort, bånd/utskriftsenheter eller andre kalkulatorer. Bruk av PC er ikke tillatt med mindre dette fremgår<br />
spesifikt, eller er innvilget som særordning. Kalkulatoren må ikke avgi støy. Programmerbar kalkulator er ikke tillatt<br />
med mindre dette er spesifikt angitt i oppgaveteksten. Det kan settes andre begrensninger for bruk av kalkulator enn<br />
de som fremgår av dette punktet. Overtredelse av bestemmelsene i dette punktet betraktes som fusk eller forsøk på<br />
fusk.<br />
§ 11. Særordninger ved prøving<br />
1. Kandidater som av medisinske eller andre grunner har behov for spesielle ordninger ved den praktiske<br />
gjennomføringen av prøving, må søke om dette innen angitte frister. Særordninger kan gis i form av spesiell fysisk<br />
tilrettelegging, spesielle hjelpemidler og/eller utvidet tid til prøving. Behovet må dokumenteres med legeattest eller<br />
attest fra andre sakkyndige (f.eks. psykolog, logoped). Søknader som ikke er tilstrekkelig dokumentert, vil ikke bli<br />
behandlet. Det er universitetet som avgjør hvilke særordninger som innvilges. Attesten må inneholde en spesifikasjon<br />
av behovet for særordning i prøvesituasjonen.<br />
2. Det kan kun dispenseres fra søknadsfristen dersom behovet for særskilt tilrettelegging ved prøving oppstår<br />
etter fristens utløp. Dette skal dokumenteres ved attest. Kandidaten skal i slike tilfeller snarest ta kontakt med<br />
universitetet. Tidspress kan gjøre at ønsket om spesielle ordninger ikke kan imøtekommes.<br />
3. Søknad om særordninger skal leveres for hvert semester. Attest som dokumenterer behovet skal vedlegges<br />
hver søknad. For kandidater med kroniske lidelser eller annet varig grunnlag for innvilgelse av særordning, kan det<br />
gjøres unntak fra bestemmelsen i dette punktet. Søknadsfristen er den samme som frist for semesterregistrering.<br />
4. Det kan innvilges inntil 15 minutter ekstra på prøver/eksamener med varighet til og med 2 timer, ½ time ekstra<br />
på prøver/eksamener med varighet til og med 4 timer, og inntil 1 time ekstra på eksamener over 4 timer. I helt spesielle<br />
tilfeller kan det innvilges utvidet tid utover dette. Dersom utvidet tid er gitt som «hviletid», skal denne tiden brukes<br />
utenfor eksamenslokalet.<br />
5. Studenter med lese- og skrivevansker kan gis tillatelse til å bruke rettskrivningsordbøker eller PC med<br />
retteprogram, såfremt ikke annet fremgår av emnebeskrivelse, fagplan eller studieplan. Etter eget ønske kan kandidater<br />
med lese- og skrivevansker også få vedlagt sine besvarelser en attest som bekrefter dette.<br />
6. Kandidater som har fått opptak på grunnlag av bestått Bergenstest eller tilsvarende kan etter søknad gis adgang<br />
til å bruke 2-språklige ordbøker og/eller norsk ordbok. Kandidatene kan etter eget ønske få anledning til å legge ved<br />
sine besvarelser en attest som bekrefter at de har annet morsmål enn norsk. I særskilte tilfelle kan en kandidat etter<br />
søknad få oppgaveteksten på engelsk og tillatelse til å besvare oppgaven på engelsk. Slik søknad behandles av dekan.<br />
Annet morsmål enn norsk gir i seg selv ikke grunnlag for andre særordninger.<br />
7. Alternative prøveformer kan benyttes for kandidater som pga. kroniske lidelser eller sterke<br />
funksjonshemninger ikke kan gjennomføre prøving på ordinær måte. Avgjørelsen treffes av den dekan som har faglig<br />
ansvar for faget/emnet. Forutsetning for å kunne innvilge alternativ prøveform eller bruk av annet språk enn norsk, er<br />
at dette tilfredsstiller de krav til mestring som stilles i rammeplan og krav om mestring i fremtidig yrke.
7. mars Nr. 336 <strong>2013</strong> 858 Norsk Lovtidend<br />
§ 12. Sensur<br />
1. Prøvingen skal kvalitetssikres gjennom ekstern deltakelse, enten ved den enkelte prøving eller ved evaluering<br />
av prøveordningene. Dersom det ikke benyttes ekstern sensor ved den enkelte prøving, skal kvalitetssikringen skje<br />
gjennom en eller flere av følgende ordninger:<br />
– Ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av prøvekriterier.<br />
– Ekstern stikkprøvekontroll (etter avsluttet sensur) av sensurering foretatt av intern sensor.<br />
– Ekstern evaluering av prøvingene som regnes inn i endelig karakter. Den som bidrar eksternt i slikt arbeid skal<br />
oppfylle de samme kravene som stilles til ekstern sensor, jf. nr. 5.<br />
2. Dekan oppnevner sensor ved prøving når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for<br />
vedkommende studium. Dette gjelder også når det er faglærer som er sensor. Sensor kan være faglærer, annen intern<br />
sensor, eller ekstern sensor. Oppnevning av sensor skal gjøres skriftlig.<br />
3. Det skal være to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av kandidatenes selvstendige arbeid i<br />
høyere grad, og ved bedømmelsen av bacheloroppgaver eller tilsvarende. Det skal være to sensorer ved bedømmelsen<br />
av muntlig prøve/eksamen, og ved prøving i emner som er større enn 20 studiepoeng. Det skal i løpet av alle<br />
programmer være benyttet ekstern sensor i minst ett av emnene.<br />
4. Ved ny sensurering etter § 15 og § 16 benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern.<br />
5. Dekan oppnevner eksterne sensorer. Sensorene oppnevnes normalt for en periode på tre år. Eksterne sensorer<br />
kan ikke være ansatt ved Universitetet i Stavanger eller ha ansvar for undervisning ved universitetet. Ekstern sensor<br />
må ha minst en av følgende kvalifikasjoner:<br />
– være ansatt på universitetslektor/høgskolelektor/amanuensisnivå eller høyere ved universitet, høgskole eller<br />
annen forskningsinstitusjon.<br />
– på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå.<br />
– ha erfaring som sensor i vedkommende fag/emne ved universitet/høgskole.<br />
– gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag/emne.<br />
6. Ved bruk av flere sensorer, skal disse så vidt mulig gjennomgå forslag til eksamensoppgaver før oppgavenes<br />
endelige utforming. Sensor er medansvarlig for at sensureringen ligger på et faglig forsvarlig nivå.<br />
7. Ved bruk av medsensor, fastsettes karakterene i fellesskap. Ved uenighet avgjør ekstern sensor. Dersom det<br />
benyttes to interne sensorer og en av disse er faglærer i det aktuelle emnet, avgjør den som ikke er faglærer.<br />
8. Sensur skal foreligge innen 3 uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Styret selv<br />
kan gjøre unntak for enkelteksamener, og kan i midlertidig forskrift etter lov om universiteter og høyskoler § 3–9 nr.<br />
4 fastsette en lengre frist når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er nødvendig for å avvikle<br />
sensuren på 3 uker. Styret selv kan i forskrift etter lov om universiteter og høgskoler § 3–9 nr. 4, fastsette lengre frist<br />
for avhandlinger og tilsvarende større skriftlige arbeider. Dersom endelig karakter fastsettes etter justering ved muntlig<br />
høring, skal foreløpig karakter på den skriftlige delen senest kunngjøres 24 timer før tidspunktet for muntlig høring.<br />
9. Sensur skal være universitetet i hende senest to dager før sensurfristen. Det er dekan ved det enkelte fakultet<br />
som er hovedansvarlig for at fristen for sensur overholdes. Dersom sensurfristen ikke kan overholdes (jf. pkt. 9), skal<br />
fakultetet informere de berørte studentene om dette, samt opplyse hvilken dato sensuren vil bli kunngjort. Det skal<br />
videre gis skriftlig melding om det samme til fakultetets ekspedisjon, og til den sentrale studentinformasjonen.<br />
10. Universitetet kan kreve å få eksamensbesvarelsene tilbake fra sensor og/eller faglærer slik at sensurering kan<br />
foretas av andre, om bestemmelsene nevnt ovenfor ikke overholdes.<br />
11. Sensurfristen for bacheloroppgaver, prosjektoppgaver eller større seminaroppgaver på mer enn 15<br />
studiepoeng er 6 uker fra innleveringsfristens utløp. For oppgaver som har et omfang på 30 studiepoeng eller mer, er<br />
sensurfristen 12 uker.<br />
12. Ved vurdering av besvarelser skal anonymitetsprinsippet gjelde så langt som mulig.<br />
13. Sensuren kunngjøres på StudentWeb.<br />
14. Når en kandidat har avlagt ny prøve, eksamen eller lignende, gjelder den beste karakteren.<br />
§ 13. Fastsetting av endelig karakter<br />
1. Det skal fastsettes i emnebeskrivelse samt fag- og/eller studieplaner hvordan endelig karakter beregnes, samt<br />
hvordan den enkelte delprøve skal vektes.<br />
2. I fag/emner hvor endelig karakter fastsettes på grunnlag av flere delkarakterer, skal det fremgå av fag- og<br />
emnebeskrivelsen eller studie-/fagplanen hvordan endelig karakter beregnes.<br />
3. Fag/emner der en har kombinert prøving (endelig karakter fastsettes på bakgrunn av flere delprøver) med ulik<br />
prøveform, eller samme prøveform adskilt i tid gjelder følgende:<br />
a. Hvis alle delprøvene under pkt. 2 er bestått, men kandidaten ikke består avsluttende prøving, kan delkarakterer<br />
inngå i ny avsluttende eksamen/prøve forutsatt at det ikke skjer endringer i pensum eller prøveform.<br />
4. Dersom et fag eller emne har muntlig avsluttende eksamen som justerer karakteren, må all tidligere prøving<br />
være bestått før studenten kan gå opp til muntlig avsluttende eksamen. Eventuell ny muntlig eksamen som justerer<br />
karakteren for en kandidat som har bestått prøving i faget/emnet, arrangeres bare dersom kandidaten har avlagt ny<br />
prøve i minst en av de skriftlige prøvene som faget eller emnet består av, og kandidaten har forbedret karakteren.<br />
5. Når det er behov for beregning av gjennomsnittet av bokstavkarakterer, jf. § 14, må disse ha en tallverdi som<br />
ikke kan forveksles med tallkarakterer tilhørende de tidligere karaktersystemer ved Universitetet i Stavanger.<br />
Gjeldende tallverdier er:
7. mars Nr. 336 <strong>2013</strong> 859 Norsk Lovtidend<br />
Karakter Tallverdi<br />
A 5<br />
B 4<br />
C 3<br />
D 2<br />
E 1<br />
F 0<br />
§ 14. Vurderingsskala<br />
Vurderingsuttrykket ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering skal være bestått/ikke<br />
bestått eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.<br />
Fremgangsmåten ved karakterfastsetting, herunder bl.a. innbyrdes vekting av delprøver og lignende skal fremgå<br />
av emnebeskrivelse og fag-/studieplanen.<br />
§ 15. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting<br />
1. Begrunnelse<br />
a) Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner. Ved muntlig<br />
eksamen/prøve eller bedømmelse av praktiske ferdigheter må krav om slik begrunnelse framsettes<br />
umiddelbart etter at karakteren er meddelt. Ved annen bedømmelse må krav om begrunnelse fremsettes<br />
innen en uke fra kandidaten fikk kjennskap til karakteren, likevel aldri mer enn tre uker etter at karakteren<br />
ble kunngjort.<br />
b) Begrunnelsen skal normalt være gitt innen to uker etter at kandidaten har bedt om dette. I begrunnelsen<br />
skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen<br />
av kandidatens prestasjon. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg.<br />
c) Hvis det er gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal disse være tilgjengelige for studentene etter<br />
at karakter er fastsatt.<br />
2. Klage<br />
a) En student kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at<br />
eksamensresultatet er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Er krav om begrunnelse for<br />
karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller<br />
gjennomføring av sensurering fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra studenten har fått<br />
begrunnelsen, eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Dersom endelig karakter fastsettes på<br />
bakgrunn av flere prøver/delprøver/løpende vurdering, kan klage først fremsettes når endelig resultat for<br />
emne, emnegruppe eller fag er kunngjort. Studenter kan klage individuelt på karakteren ved<br />
gruppeeksamen. Eventuell endring i karakter etter klagesensur får bare virkning for studenter som har<br />
underskrevet skriftlig klage.<br />
b) Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke<br />
lar seg etterprøve, kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått.<br />
c) Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf er endelig gjeldende, og kan ikke påklages.<br />
d) Ved ny sensurering etter denne bestemmelse skal det benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en<br />
ekstern.<br />
e) Sensurfristen ved klage er i samsvar med fristene som er fastsatt i § 12 nr. 8 og § 12 nr. 11.<br />
§ 16. Klage over formelle feil ved eksamen<br />
1. Den som har vært oppe til prøving, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er eller<br />
burde være kjent med det forhold som begrunner klagen. Slik klage avgjøres av styret selv eller av styrets klagenemnd.<br />
2. Hvis det er begått feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller bedømmelsen av denne, skal<br />
sensurvedtaket oppheves. Hvis feilen kan rettes opp ved ny sensur av innleverte arbeider, foretas ny sensurering. Ved<br />
ny sensurering etter denne bestemmelse skal det benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern. I motsatt fall<br />
holdes ny eksamen eller prøve med nye sensorer. Karakterfastsetting ved ny sensurering etter denne paragraf kan<br />
påklages etter reglene i § 15.<br />
3. Er krav om begrunnelse for eller klage over karakterfastsettingen fremsatt, løper klagefristen etter denne<br />
paragraf fra studenten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger.<br />
4. Finner styret eller styrets klagenemnd at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt<br />
betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas<br />
ny sensurering eller holdes ny eksamen eller prøve.<br />
5. Klager over formelle feil leveres eller sendes til styrets klagenemnd.<br />
§ 17. Annullering av eksamen eller prøve – utestenging<br />
1. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere eksamen eller prøve, eller godkjenning av kurs hvis<br />
studenten:<br />
a) ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig opptreden har skaffet seg adgang til å gå opp til<br />
vedkommende eksamen eller prøve, eller til å delta i vedkommende kurs, eller
7. mars Nr. 336 <strong>2013</strong> 860 Norsk Lovtidend<br />
b) har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av, eller forut for endelig<br />
sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføringen av vedkommende kurs.<br />
2. Styret selv eller styrets klagenemnd kan annullere godskriving eller godkjenning av utdanning, eller fritak for<br />
eksamen eller prøve, hvis studenten har oppnådd dette ved hjelp av falskt vitnemål eller annen form for uredelig<br />
opptreden.<br />
3. En student som har opptrådt slik som beskrevet i forskriften § 17 pkt. 1 eller 2 kan ved vedtak av styret selv<br />
eller styrets klagenemnd utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved universitetet og ved<br />
andre institusjoner under lov om universiteter og høgskoler i inntil ett år.<br />
§ 18. Fritak fra eksamen eller prøve/godskriving av tidligere avlagt prøve/eksamen<br />
1. Fritak for eksamen eller prøve skal gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved<br />
samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av annen velegnet eksamen eller prøve.<br />
Dokumentasjon av realkompetanse kan også gi grunnlag for fritak.<br />
2. Dekan behandler søknad om dispensasjon fra oppsatt fag- eller studieplan og avgjør søknad om fritak fra<br />
eksamen eller prøve og/eller godskriving av fag/emner avlagt ved universitetet eller ved andre institusjoner under<br />
loven. Det er en forutsetning at studenten er tatt opp til det studiet som godkjenningen skal inngå i, og at faget/emnet<br />
i omfang og innhold dekker ett eller flere fag/emner i studieplanen som studenten følger.<br />
3. Dekan kan vedta at eksamen eller prøve i enkelte emner/fag ved universitetet gir fritak fra eksamen eller prøve<br />
i bestemte studium. Dersom det foreligger et generelt vedtak om fritak/godskriving skal opplysninger om dette fremgå<br />
av emnebeskrivelsen.<br />
4. Utdanningsutvalget kan gi retningslinjer for behandling av søknader om godskriving og fritak fra eksamen<br />
eller prøve. En eksamen eller prøve kan ikke godskrives med flere studiepoeng enn det den opprinnelig er godkjent til.<br />
Omfanget av et emne som det søkes godkjenning for kan ikke utvides ved at det arrangeres og gis uttelling for en<br />
særskilt prøve.<br />
5. Eksamener som inngår i opptaksgrunnlaget for grunnstudium, f.eks. eksamen fra videregående skoler, blir<br />
ikke godskrevet.<br />
6. Deleksamener uten bestått avsluttende eksamen gir ikke fritak for fag/emner ved universitetet.<br />
7. Student som ønsker å ta emner, emnegrupper eller fag ved andre institusjoner, og som ønsker å innpasse dette<br />
i et studieprogram ved Universitetet i Stavanger, er selv ansvarlig for å søke om ev. forhåndsgodkjenning av dette.<br />
§ 19. Emner som helt eller delvis dekker hverandre<br />
Studenter som har avlagt eksamen i emner/emnegrupper som faglig helt eller delvis dekker hverandre, vil få sin<br />
samlede poengsum for disse emnene redusert. Overlapping i faginnhold mellom fag, emner eller emnegrupper som<br />
inngår i grunnlaget for grad kan ikke utgjøre mer enn 10 studiepoeng totalt. Dekanus gjør vedtak om reduksjon.<br />
§ 20. Vitnemål<br />
1. Institusjonen utferdiger vitnemål om fullført utdanning. Samtidig skal det utferdiges Diploma Supplement.<br />
2. Den som ikke har avsluttet utdanning, skal på anmodning gis karakterutskrift for de eksamener og prøver som<br />
han eller hun har bestått.<br />
3. For en kandidat som går opp til eksamen etter lov om universiteter og høgskoler § 3–10. første ledd 2.<br />
punktum, skal det angis på vitnemål eller karakterutskrift dersom kandidatens kunnskaper og ferdigheter er prøvet på<br />
en annen måte enn for studenter som tatt opp ved studiet.<br />
4. Det skal fremgå av vitnemålet dersom utdanninga er gitt i samarbeid med andre institusjoner.<br />
5. Institusjonen skal tildele autorisasjon for helsepersonell, i forbindelse med utstedelse av vitnemål, i den<br />
utstrekning det er fastsatt i forskrift gitt i medhold av lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v.<br />
6. For hvert studium skal det foreligge en fagplan eller studieplan som angir hvilke krav som må tilfredsstilles<br />
før vitnemål kan tildeles. Det skal fremgå av vitnemålet dersom utdanningen er gitt i samarbeid med andre institusjoner.<br />
Minst 60 av studiepoengene som gir grunnlag for vitnemål må være avlagt ved Universitetet i Stavanger. Rektor kan<br />
gjøre unntak fra dette kravet.<br />
7. Vitnemål skal gi opplysninger om:<br />
– hvilken utdanning eller studieprogram som er gjennomført<br />
– hvilken tittel/grad som eventuelt er oppnådd<br />
– navn og studiepoeng for de fag/emner som inngår i studiet med avsluttende prøve<br />
– tidspunkt for avlagt eksamen for de enkelte fag/emner som inngår i studiet<br />
– tidspunkt for fullført utdanning<br />
– undervisningsspråk, ved studieprogram hvor all undervisning foregår på annet språk enn norsk<br />
– hvilke fag/emner fra universitetet som inngår i grunnlag for vitnemål og hvilke fag/emner fra andre studier eller<br />
utdanningsinstitusjoner som har gitt grunnlag for fritak/godskriving av tidligere avlagte prøver/eksamener<br />
– tittel på større skriftlige oppgaver (kandidat-, bachelor-, masteroppgave osv.)<br />
– karaktersystemet som er benyttet<br />
– normert studietid<br />
– hvilket fakultet utdanningen er gjennomført ved.<br />
8. Vitnemål for studenter som fullfører på normert tid utstedes automatisk og normalt innen en måned etter at<br />
studenten har fullført det studiet han/hun er opptatt på.
5. april Nr. 340 <strong>2013</strong> 861 Norsk Lovtidend<br />
9. Hvis en student etter at han/hun har fullført et studium og fått vitnemål, avlegger ny eksamen i<br />
fag/emner/emnegrupper som inngår i vedkommende fageksamen eller grad, skrives det ut karakterutskrift som viser<br />
de nye resultatene. Det skrives ikke ut nytt vitnemål.<br />
§ 21. Utfyllende bestemmelser/informasjon<br />
1. Universitetet kan utarbeide instruks/retningslinjer for eksamenskandidater, eksamensinspektører og for andre<br />
som har ansvar for prøving og sensurering.<br />
2. I saker der vedtaksmyndighet ikke er lagt til styret, utdanningsutvalget eller dekan, treffes avgjørelser i<br />
henhold til disse utfyllende regler av rektor eller den denne gir fullmakt.<br />
3. Saker som avgjøres av utdanningsutvalget eller dekan kan påklages til styret ved Universitetet i Stavanger,<br />
eller til styrets klagenemnd i saker der nemnda har myndighet.<br />
4. Styret ved Universitetet i Stavanger kan vedta utfyllende regler til denne forskriften.<br />
5. Informasjon som er gitt i en eller flere av følgende former anses gitt til den enkelte student:<br />
– informasjon på universitetets nettsider/StudentWeb/itslearning<br />
– informasjon i form av oppslag i studentinformasjonen eller på det enkelte fakultet<br />
– informasjon gitt på universitetets monitorer.<br />
§ 22. Andre bestemmelser<br />
– Lov om universiteter og høyskoler<br />
– forskrift om adgang til å gå opp til eksamen som privatist ved Universitetet i Stavanger<br />
– forskrift for graden bachelor ved Universitetet i Stavanger<br />
– forskrift om krav til mastergrad.<br />
§ 23. Ikrafttredelse<br />
Forskriften trer i kraft fra 7. mars <strong>2013</strong>.<br />
Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 9. juni 2011 nr. 698 om eksamen ved Universitetet i Stavanger.<br />
5. april Nr. 337 <strong>2013</strong><br />
Ikraftsetting av lov 27. juni 2008 nr. 66 om endringer i lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen<br />
informasjonssystem (SIS)<br />
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 5. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 27. juni 2008 nr. 66 om endringer i lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen<br />
informasjonssystem (SIS) del II. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 8. april <strong>2013</strong> kl. 16.00.<br />
Lov 27. juni 2008 nr. 66 om endringer i lov 16. juli 1999 nr. 66 om Schengen informasjonssystem § 1, § 2, § 6,<br />
§ 8, § 9A, § 12 og § 20, gjelder fra 9. april <strong>2013</strong>.<br />
5. april Nr. 338 <strong>2013</strong><br />
Ikraftsetting av lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven)<br />
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 5. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 26. mars 2010 nr. 9 § 101. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet.<br />
Kunngjort 8. april <strong>2013</strong> kl. 16.00.<br />
Delt ikraftsetting av lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål. Loven trer i kraft 1. juli <strong>2013</strong> med unntak av § 51 annet<br />
ledd, § 54 tredje ledd, § 65 og § 66 som trer i kraft straks.<br />
5. april Nr. 339 <strong>2013</strong><br />
Delegering av myndighet etter vergemålsloven § 51 og § 54 og finansavtaleloven § 25 til Justis- og<br />
beredskapsdepartementet<br />
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 5. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål (vergemålsloven) § 51 og § 54 og lov 25. juni<br />
1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) § 25. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 8. april <strong>2013</strong><br />
kl. 16.00.<br />
Delegering av Kongens myndighet etter lov 26. mars 2010 nr. 9 om vergemål § 51 annet ledd annet punktum, § 54<br />
tredje ledd tredje punktum og finansavtaleloven § 25 femte ledd annet punktum til Justis- og beredskapsdepartementet.<br />
5. april Nr. 340 <strong>2013</strong><br />
Forskrift om adgang og regulering av fangst av vågehval i <strong>2013</strong><br />
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 5. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst<br />
(deltakerloven) § 12, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar<br />
(havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 34, § 36 og § 47. Kunngjort 9. april <strong>2013</strong> kl. 14.00.
5. april Nr. 340 <strong>2013</strong> 862 Norsk Lovtidend<br />
Kapittel I. Adgangsbestemmelser<br />
§ 1. Generelt forbud<br />
Det er forbudt å drive fangst av hval i <strong>2013</strong>.<br />
§ 2. Kvote<br />
Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy som har fått tillatelse hos Fiskeridirektoratet til å delta, fangste til<br />
sammen 1286 vågehval i Norges økonomiske sone, i fiskevernsonen ved Svalbard, i fiskerisonen ved Jan Mayen og i<br />
internasjonalt farvann innenfor IWC-områdene ESB, EW, EN og CM.<br />
Det kan drives fri fangst innenfor totalkvoten på 1286 vågehval.<br />
§ 3. Vilkår for tildeling av tillatelse<br />
Fiskeridirektoratet kan gi tillatelse til å drive fangst av vågehval når følgende vilkår er oppfylt:<br />
a) fartøyet må være registrert i merkeregisteret<br />
b) søker må være ført på blad B i fiskermanntallet<br />
c) søker må eie minst 50 % av eierandelene i omsøkte fartøy<br />
d) søker må ha deltatt i fangst av vågehval med det omsøkte fartøyet i minst ett av de seks siste årene<br />
e) søker må sende skriftlig søknad til Fiskeridirektoratet om deltakelse i fangsten.<br />
Søknad om tillatelse etter første ledd kan avslås dersom fartøyeieren eller andre som har drevet fartøyet, grovt eller<br />
gjentatte ganger har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av deltakerloven eller annen fiskerilovgivning.<br />
For å kunne delta i fangst av vågehval må søker og skytter gjennomgå de kursene, herunder skyteprøve, som<br />
Fiskeridirektoratet bestemmer. Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller dispensere fra denne bestemmelsen.<br />
Det er et vilkår for tildeling av tillatelse til å drive fangst av vågehval at det tas slike prøver av fangsten som<br />
Fiskeridirektoratet bestemmer. Prøver av fangsten skal innen 8 dager etter avsluttet fangst være sendt<br />
Havforskningsinstituttet.<br />
§ 4. Unntak<br />
Fiskeridirektoratet kan dispensere fra vilkåret i § 3 første ledd bokstav c for partsrederi eller aksjeselskap.<br />
Fiskeridirektoratet kan dispensere fra vilkåret i § 3 første ledd bokstav d når søker har vært forhindret fra å drive<br />
hvalfangst på grunn av politiske verv.<br />
Søker som har anskaffet nytt fartøy til erstatning for fartøy som nevnt i § 3 bokstav d, kan gis adgang til å delta<br />
med dette fartøyet.<br />
§ 5. Rekruttering<br />
Den som fyller vilkårene i § 3, med unntak av § 3 bokstav d, kan gis tillatelse til å delta i fangst.<br />
Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis, skal det legges vekt på de faglige og tekniske forutsetningene for å drive<br />
hvalfangst. Det kan stilles vilkår om at en eller flere av mannskapet skal ha erfaring fra hvalfangst.<br />
Tillatelsen kan begrenses til å gjelde bestemte områder.<br />
§ 6. Stedfortreder<br />
Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller etter skriftlig søknad gi den som er gitt tillatelse til å drive fangst av<br />
vågehval adgang til å benytte stedfortreder på følgende vilkår:<br />
a) stedfortreder må være ført på blad B i fiskermanntallet<br />
b) stedfortreder må ha deltatt i fangst av vågehval i minst to av de tre siste årene<br />
c) stedfortreder må ha gjennomgått de kursene som Fiskeridirektoratet bestemmer.<br />
Fiskeridirektoratet kan dispensere fra vilkåret i første ledd bokstav b dersom det er nødvendig for at fartøyet skal<br />
kunne gjennomføre fangsten.<br />
§ 7. Leiefartøy<br />
Fiskeridirektoratet kan i særlige tilfeller som medfører vesentlig driftsavbrudd, gi midlertidig tillatelse til å delta i<br />
vågehvalfangst med annet fartøy.<br />
Kapittel II. Reguleringsbestemmelser<br />
§ 8. Fangststart<br />
Fangst av vågehval kan starte 1. april.<br />
Fiskeridirektoratet stopper fangsten når forholdene tilsier det.<br />
§ 9. Ferdskriver/inspektør/observatør<br />
Fartøy som deltar i fangst av vågehval skal ha installert ferdskriver. Ferdskriver skal være godkjent av<br />
Fiskeridirektoratet og installert av installatør godkjent av Fiskeridirektoratet.<br />
Fiskeridirektoratet kan pålegge fartøyene å ha inspektør eller observatør om bord under fangsten.<br />
§ 10. Oppgaveplikt<br />
Fartøy som ikke omfattes av plikten til elektronisk fangstrapportering, skal føre fangstdagbok utgitt av<br />
Fiskeridirektoratet. Fangstdagboken skal føres fortløpende.<br />
Fangstdagboken skal innen åtte dager etter avsluttet fangstsesong være sendt eller overlevert Fiskeridirektoratet.<br />
Fiskeridirektoratet kan fastsette nærmere bestemmelser om innhenting av data fra ferdskriver.
8. april Nr. 343 <strong>2013</strong> 863 Norsk Lovtidend<br />
§ 11. Bemyndigelse<br />
Fiskeridirektoratet kan endre denne forskriften og fastsette nærmere bestemmelser som er nødvendige for å oppnå<br />
en rasjonell og hensiktsmessig gjennomføring av fangsten.<br />
§ 12. Straff<br />
Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes i henhold<br />
til lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 31 og lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av<br />
viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 60, § 61, § 62, § 64 og § 65. På samme måte straffes medvirkning og<br />
forsøk.<br />
§ 13. Ikrafttredelse<br />
Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember <strong>2013</strong>.<br />
5. april Nr. 341 <strong>2013</strong><br />
Ikraftsetting lov 5. april <strong>2013</strong> nr. 11 om endringer i sjøloven og luftfartsloven (gjennomføring av<br />
direktiv 2009/20/EF og forordning 285/2010)<br />
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 5. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 5. april <strong>2013</strong> nr. 11 om endringer i sjøloven og luftfartsloven (gjennomføring av<br />
direktiv 2009/20/EF og forordning 285/2010) del III. Fremmet av Justis- og beredskapsdepartementet. Kunngjort 9. april <strong>2013</strong> kl. 14.00.<br />
Lovens del I trer i kraft 1. juli <strong>2013</strong>.<br />
5. april Nr. 342 <strong>2013</strong><br />
Delegering av myndighet etter pengespilloven § 3 tredje ledd og § 10 tredje ledd til<br />
Kulturdepartementet<br />
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 5. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. (pengespilloven) § 3 tredje ledd og<br />
§ 10 tredje ledd. Fremmet av Kulturdepartementet. Kunngjort 9. april <strong>2013</strong> kl. 14.00.<br />
1. Delegering av Kongens myndighet til å fastsette vedtekter for Norsk Tipping etter lov 28. august 1992 nr. 103<br />
om pengespill m.v. § 3 tredje ledd til Kulturdepartementet.<br />
2. Delegering av Kongens myndighet til å fastsette nærmere regler for fordeling av overskuddet fra bingoterminaler<br />
etter lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. § 10 tredje ledd til Kulturdepartementet.<br />
3. Oppheving av kongelig resolusjon 17. februar 2006 nr. 224 om delegering av Kongens myndighet etter lov 28.<br />
august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. § 10 annet ledd til Kultur- og kirkedepartementet.<br />
8. april Nr. 343 <strong>2013</strong><br />
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i <strong>2013</strong><br />
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 8. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine<br />
ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 22, § 27, § 36, § 37 og § 39 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst<br />
(deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 9. april <strong>2013</strong> kl. 14.00.<br />
I<br />
I forskrift 18. desember 2012 nr. 1297 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i <strong>2013</strong> gjøres<br />
følgende endringer:<br />
§ 2 (endret) skal lyde:<br />
Uten hinder av forbudet i § 1 kan norske fartøy som har adgang til å delta i fisket etter torsk, hyse og sei fiske og<br />
lande inntil:<br />
1) 454 740 tonn torsk i området nord for 62° N,<br />
2) 95 854 tonn hyse i området nord for 62° N, og<br />
3) 119 000 tonn sei i Norges indre farvann, sjøterritorium og økonomiske sone nord for 62° N.<br />
I tillegg er det avsatt 7000 tonn torsk, 2000 tonn hyse og 1275 tonn sei til forsknings- og undervisningsformål,<br />
7000 tonn torsk, 300 tonn hyse og 2000 tonn sei til dekning av fangst innenfor ungdomsfiskeordningen og<br />
rekreasjonsfiske (fritids- og turistfiske), 3000 tonn torsk til oppfølging av kystfiskeutvalget for Finnmark og 350 tonn<br />
sei til agnformål. I tillegg avsettes 600 tonn til innblanding av torsk i fisket etter lodde. Av torskekvantumet i første<br />
ledd nr. 1 er det avsatt 1000 tonn torsk til dekning av kvotebonus ved levendefangst.<br />
Alle kvanta i denne forskrift angis i rund vekt.
3. april Nr. 350 <strong>2013</strong> 864 Norsk Lovtidend<br />
§ 30 bokstav c) andre ledd (endret) skal lyde:<br />
Ved samfiske med egne fartøy, må eieren ha hatt adgang til å delta i fisket med to fartøy i 2011 eller 2012, og levert<br />
minimumskvantum av torsk i henhold til tabellen ovenfor med to fartøy i ett av årene. Adgangen til samfiske for fartøy<br />
med samme eier gjelder bare for fartøy med samme eier før 22. mars <strong>2013</strong>.<br />
Denne forskrift trer i kraft straks.<br />
18. mars Nr. 349 <strong>2013</strong><br />
II<br />
Forskrift om endring i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen<br />
Hjemmel: Fastsatt av styret for Høgskolen i Bergen ved rektor 18. mars <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høgskoler<br />
(universitets- og høyskoleloven) § 3–3 og § 3–9. Kunngjort 12. april <strong>2013</strong> kl. 15.30.<br />
I<br />
I forskrift 28. januar <strong>2013</strong> nr. 321 om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Høgskolen i Bergen gjøres følgende<br />
endringer:<br />
§ 23–3 skal lyde:<br />
Avslag på søknad om å få avhandlingen bedømt og vedtak om ikke godkjent avhandling, prøveforelesning eller<br />
forsvar kan påklages etter reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Grunngitt klage sendes det sentrale ph.d.-utvalget. Det<br />
sentrale ph.d.-utvalget kan oppheve eller endre vedtaket hvis det finner klagen begrunnet. Dersom det sentrale ph.d.utvalget<br />
ikke tar klagen til følge, sendes klagen til Klagenemnda ved Høgskolen i Bergen til avgjørelse i tråd med<br />
reglene i forvaltningslovens § 28 flg. Klageinstansen kan prøve alle sider ved det påklagde vedtak.<br />
Dersom klageinstans finner grunn til det, kan det oppnevnes enkeltpersoner eller et utvalg til å foreta en vurdering<br />
av den foretatte bedømmelsen og de kriteriene denne bygger på, eller til å foreta en ny eller supplerende sakkyndig<br />
vurdering.<br />
§ 25 skal nummereres som følger:<br />
§ 25–1. Fellesgrader og cotutelle-avtaler<br />
Høgskolen kan inngå samarbeid med en eller flere norske eller utenlandske institusjoner om samarbeid i form av<br />
fellesgrader eller cotutelle-avtaler.<br />
I avtaler om fellesgradssamarbeid og cotutelle kan det gjøres unntak for de øvrige bestemmelsene i forskriften,<br />
dersom det er nødvendig av hensyn til regelverket ved de samarbeidende institusjonene. Slike unntak skal, både<br />
enkeltvis og samlet, fremstå som fullt ut forsvarlige.<br />
§ 25–2. Fellesgrader<br />
Med fellesgrader menes et samarbeid mellom flere institusjoner, der alle i fellesskap har ansvar for opptak,<br />
veiledning, gradstildeling og annet som er beskrevet i denne forskriften. Samarbeidet organiseres normalt i et<br />
konsortium og reguleres i avtale mellom konsortiedeltakerne. For fullført fellesgrad utstedes felles vitnemål i form av:<br />
a) et vitnemålsdokument utstedt av alle konsortiemedlemmene, b) et vitnemål fra hver av konsortiedeltakerne, eller en<br />
kombinasjon av a) og b).<br />
Fellesgrader skal normalt bare inngås dersom det fra før er et etablert, stabilt faglig samarbeid mellom Høgskolen<br />
i Bergen og minst en av de andre konsortiedeltakerne. Høgskolestyret vedtar nærmere retningslinjer for<br />
fellesgradssamarbeid, herunder mal for samarbeidsavtaler jf. første ledd.<br />
§ 25–3. Cotutelle-avtaler<br />
Med cotutelle-avtaler menes felles veiledning av ph.d.-kandidater og samarbeid om utdanning av ph.d.-kandidater.<br />
Cotutelle-avtalen inngås for hver enkelt kandidat og bør bygges på et stabilt, faglig institusjonelt samarbeid.<br />
§ 25–4. Krav ved fellesgrader og cotutelle<br />
Kvalifikasjonskrav for opptak, krav om at avhandlingen skal være offentlig tilgjengelig, krav om offentlig disputas<br />
med en habil bedømmelseskomité kan ikke fravikes.<br />
Endringene trer i kraft straks.<br />
3. april Nr. 350 <strong>2013</strong><br />
II<br />
Forskrift om stønad til deltakere i forsøk med utvidet avklaring og oppfølging som tiltak i regi av<br />
Arbeids- og velferdsetaten<br />
Hjemmel: Fastsatt av Arbeidsdepartementet 3. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 10. desember 2004 nr. 76 om arbeidsmarkedstjenester<br />
(arbeidsmarkedsloven) § 13. Kunngjort 12. april <strong>2013</strong> kl. 15.30.
10. april Nr. 353 <strong>2013</strong> 865 Norsk Lovtidend<br />
§ 1. Personer som deltar i forsøksordning med utvidet avklaring og oppfølging som tiltak i regi av Arbeids- og<br />
velferdsetaten, Stortingsvedtak om statsbudsjettet for 2012, jf. Prop.1 S (2011–2012) og retningslinjer gitt av<br />
Arbeidsdepartementet, kan motta stønader etter kapittel 10 i forskrift 20. desember 2001 nr. 1544 om<br />
arbeidsmarkedstiltak, under deltakelse i forsøket, på de vilkår som følger av forskriften.<br />
§ 2. Deltakere som har lønn eller andre ytelser som følge av deltakelse i annet arbeidsrettet tiltak, kan ikke motta<br />
stønader etter § 1.<br />
§ 3. Forskriften trer i kraft straks.<br />
9. april Nr. 351 <strong>2013</strong><br />
Forskrift om medisinsk sertifisering av besetningsmedlemmer<br />
Hjemmel: Fastsatt av Luftfartstilsynet 9. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 5–1, § 5–3 og § 15–4,<br />
jf. delegeringsvedtak 10. desember 1999 nr. 1273. Kunngjort 12. april <strong>2013</strong> kl. 15.30.<br />
§ 1. Nasjonal gjennomføring<br />
Forordning (EU) nr. 1178/2011 artikkel 2, 5, 11 og Annex IV, samt forordning (EU) nr. 290/2012 artikkel 10c og<br />
Annex VII Subpart GEN og Subpart AeMC, gjelder som norsk rett innenfor norsk område, herunder på Svalbard.<br />
§ 2. Kompetent myndighet<br />
Luftfartstilsynet er kompetent myndighet.<br />
§ 3. Ikrafttredelse<br />
Forskriften trer i kraft straks.<br />
9. april Nr. 352 <strong>2013</strong><br />
Forskrift om endring i forskrift om fangstrapportering m.m. for norske fartøy som fisker på Midt-<br />
Atlanterhavsryggen<br />
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 9. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine<br />
ressursar (havressurslova) § 35 og § 36. Kunngjort 12. april <strong>2013</strong> kl. 15.30.<br />
I<br />
I forskrift 28. mai 1997 nr. 532 om fangstrapportering m.m. for norske fartøy som fisker på Midt-<br />
Atlanterhavsryggen gjøres følgende endringer:<br />
Hjemmelshenvisningen (endret) skal lyde:<br />
Fastsatt av Fiskeridepartementet 28. mai 1997 med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande<br />
marine ressursar (havressurslova) § 35 og § 36.<br />
§ 5 (endret) skal lyde:<br />
§ 5. Straff<br />
Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne forskrift straffes i henhold til lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning<br />
av viltlevande marine ressursar (havressurslova) § 62, § 64 og § 65.<br />
Denne forskriften trer i kraft straks.<br />
10. april Nr. 353 <strong>2013</strong><br />
II<br />
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter hestmakrell i <strong>2013</strong><br />
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 10. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar<br />
(havressurslova) § 11, jf. forskrift 17. desember 2012 nr. 1251 om regulering av fisket etter hestmakrell i <strong>2013</strong> § 5 andre ledd. Kunngjort 12. april<br />
<strong>2013</strong> kl. 15.30.<br />
I<br />
I forskrift 17. desember 2012 nr. 1251 om regulering av fisket etter hestmakrell i <strong>2013</strong> gjøres følgende endring:<br />
§ 2 andre ledd (nytt) skal lyde:<br />
Norske fartøy kan fiske inntil 3550 tonn hestmakrell i EU-sonen i ICES' statistikkområde IV.<br />
Denne forskrift trer i kraft straks.<br />
II
11. april Nr. 356 <strong>2013</strong> 866 Norsk Lovtidend<br />
11. april Nr. 354 <strong>2013</strong><br />
Forskrift om endring i forskrift om minstestørrelser på forsikringssummer for passasjer- og<br />
tredjemannsansvaret<br />
Hjemmel: Fastsatt av Samferdselsdepartementet 11. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart (luftfartsloven) § 10–38a tredje<br />
ledd og § 11–2 annet ledd, jf. delegeringsvedtak 25. juni 2004 nr. 989.<br />
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66l (forordning (EF) nr. 785/2004, som endret ved kommisjonsforordning (EU) nr. 285/2010).<br />
Kunngjort 12. april <strong>2013</strong> kl. 15.30.<br />
I<br />
I forskrift 6. juli 2004 nr. 1101 om minstestørrelser på forsikringssummer for passasjer- og tredjemannsansvaret<br />
gjøres følgende endringer:<br />
§ 1 annet ledd skal lyde:<br />
Med unntak av § 7 gjelder denne forskrift ikke innenfor virkeområdet til europaparlaments- og rådsforordning (EF)<br />
nr. 785/2004, som endret ved kommisjonsforordning (EU) nr. 285/2010, om forsikringskrav for luftfartsselskaper og<br />
luftfartøyoperatører.<br />
Ny § 7 skal lyde:<br />
§ 7. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 785/2004 i norsk rett<br />
EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66l (europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 785/2004, som endret ved<br />
kommisjonsforordning (EU) nr. 285/2010) om forsikringskrav for luftfartsselskaper og luftfartøyoperatører) gjelder<br />
som forskrift, med den EØS-tilpasning som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.<br />
Forordningen nevnt i første punktum gjelder også for befordring uten vederlag.<br />
Nåværende § 7 blir ny § 8.<br />
Forskriften trer i kraft straks.<br />
11. april Nr. 355 <strong>2013</strong><br />
II<br />
Forskrift om endring i forskrift om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i <strong>2013</strong><br />
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 11. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine<br />
ressursar (havressurslova) § 11, § 12, § 16, § 22, § 27, § 36, § 37 og § 39 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst<br />
(deltakerloven) § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99. Kunngjort 12. april <strong>2013</strong> kl. 15.30.<br />
I<br />
I forskrift 18. desember 2012 nr. 1297 om regulering av fisket etter torsk, hyse og sei nord for 62° N i <strong>2013</strong> gjøres<br />
følgende endring:<br />
§ 31 Tiltak for vern av kysttorsk (tredje ledd endret) skal lyde:<br />
Det er forbudt for fartøy over 21 meter største lengde å fiske torsk med konvensjonelle redskap innenfor grunnlinjen<br />
nord for 62° N. Fra og med 1. januar til og med 30. juni er det likevel tillatt å fiske inn til fjordlinjene i statistikkområde<br />
03 og 04. Fra og med 1. januar til og med 19. april er det tillatt å fiske inn til fjordlinjene i statistikkområde 00. Fra og<br />
med 1. januar til og med 10. april er det tillatt å fiske inn til fjordlinjene i statistikkområde 05, 06 og 07. Det er videre<br />
tillatt å fiske inn til fjordlinjene i Lofoten oppsynsdistrikt i den perioden og i de områdene Lofotoppsynet er satt.<br />
Denne forskrift trer i kraft straks.<br />
11. april Nr. 356 <strong>2013</strong><br />
II<br />
Forskrift om oppheving av forskrift om fangstrapportering m.m. for norske fartøy som fisker på<br />
Midt-Atlanterhavsryggen<br />
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 11. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine<br />
ressursar (havressurslova) § 35 og § 36. Kunngjort 12. april <strong>2013</strong> kl. 15.30.<br />
I<br />
Forskrift 28. mai 1997 nr. 532 om fangstrapportering m.m. for norske fartøy som fisker på Midt-<br />
Atlanterhavsryggen oppheves.
12. april Nr. 358 <strong>2013</strong> 867 Norsk Lovtidend<br />
Denne forskriften trer i kraft straks.<br />
11. april Nr. 357 <strong>2013</strong><br />
II<br />
Forskrift om endring i forskrift om sertifisering av fjørfevirksomheter<br />
Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet 11. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven)<br />
§ 7 annet ledd og § 19 tredje ledd, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790 og delegeringsvedtak 5. mai 2004 nr. 884. Kunngjort 12. april<br />
<strong>2013</strong> kl. 15.30.<br />
I<br />
I forskrift 18. november 1994 nr. 1020 om sertifisering av fjørfevirksomheter gjøres følgende endring:<br />
Forskriftens bilag A punkt I skal lyde:<br />
Bilag A. Vilkår for sertifisering av virksomheter for fjørfe<br />
I. Rutiner for saksbehandling ved søknad om sertifisering<br />
Søknad om sertifisering sendes Mattilsynet.<br />
Før søknaden sendes må:<br />
1. Mattilsynet ha inspisert besetningen,<br />
2. det foreligge analysesvar på blodprøver, og<br />
3. det foreligge analysesvar på prøver uttatt med hensyn på salmonellainfeksjon.<br />
Eieren er ansvarlig for:<br />
1. å avtale tid for inspeksjon med Mattilsynet,<br />
2. at søknaden er riktig utfylt, og<br />
3. at nødvendige analysesvar er vedlagt søknaden.<br />
Mattilsynet skal ved inspeksjon i forbindelse med søknad om sertifisering og ved det årlige tilsynet, jf. del III, fylle<br />
ut fastsatt inspeksjonsskjema.<br />
Endringen trer i kraft straks.<br />
12. april Nr. 358 <strong>2013</strong><br />
II<br />
Forskrift om endring i forskrift 24. juni 2011 nr. 644 om fordeling av overskudd fra<br />
utbetalingsautomater oppstilt i bingohaller (bingoterminaler)<br />
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. (pengespilloven) § 10 tredje ledd.<br />
Fremmet av Kulturdepartementet. Kunngjort 12. april <strong>2013</strong> kl. 15.30.<br />
I<br />
I forskrift 24. juni 2011 nr. 644 om fordeling av overskudd fra utbetalingsautomater oppstilt i bingohaller<br />
(bingoterminaler) gjøres følgende endringer:<br />
§ 2 skal lyde:<br />
§ 2. Fordeling av overskudd<br />
Overskuddet fra utbetalingsautomater skal fordeles slik at 25 % av overskuddet tilfaller organisasjoner og<br />
foreninger (formålene), 35 % av overskuddet tilfaller bingoentreprenør og 40 % av overskuddet tilfaller Norsk Tipping<br />
AS.<br />
Med overskudd menes brutto omsetning etter fradrag for gevinster.<br />
Ny § 3 skal lyde:<br />
§ 3. Nærmere om gjennomføringen<br />
Norsk Tipping AS skal overføre bingoentreprenørs del av overskuddet til bingoentreprenør minimum én gang pr.<br />
måned. I tillegg skal Norsk Tipping AS overføre den del av overskuddet som tilfaller formålene til bingoentreprenør<br />
én gang per halvår.<br />
Lotteritilsynet kan i særlige tilfeller instruere Norsk Tipping AS om å overføre andel av overskudd direkte til<br />
formålene.<br />
Nåværende § 3 blir § 4.
12. april Nr. 360 <strong>2013</strong> 868 Norsk Lovtidend<br />
Endringene trer i kraft 1. juli <strong>2013</strong>.<br />
12. april Nr. 359 <strong>2013</strong><br />
II<br />
Forskrift om endring i forskrift 21. desember 2000 nr. 1366 om lotteritilsynet og lotteriregisteret<br />
m.m.<br />
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. (lotteriloven) § 3. Fremmet av<br />
Kulturdepartementet. Kunngjort 12. april <strong>2013</strong> kl. 15.30.<br />
I<br />
I forskrift 21. desember 2000 nr. 1366 om lotteritilsynet og lotteriregisteret m.m. gjøres følgende endring:<br />
§ 5–1 første ledd skal lyde:<br />
§ 5–1. Forhånds- og etterhåndstrukne lotterier med omsetning inntil kr 200 000<br />
Organisasjoner som i sin virksomhet ivaretar formål som nevnt i lotteriloven § 5 første ledd, kan uten tillatelse<br />
avholde forhånds- og etterhåndstrukne lotteri med omsetning inntil kr 200 000 per kalenderår. Gjennomføring av<br />
lotteriet kan ikke overlates til medhjelper mot betaling.<br />
Endringen trer i kraft 1. juli <strong>2013</strong>.<br />
12. april Nr. 360 <strong>2013</strong><br />
II<br />
Forskrift om endring i forskrift 16. mars 2007 nr. 277 om Finnmarkskommisjonen og<br />
Utmarksdomstolen for Finnmark<br />
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 85 om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i<br />
Finnmark fylke (finnmarksloven) § 47 og lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) § 33d og § 55b. Fremmet av Justis- og<br />
beredskapsdepartementet. Kunngjort 12. april <strong>2013</strong> kl. 15.30.<br />
I<br />
I forskrift 16. mars 2007 nr. 277 om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark gjøres følgende<br />
endringer:<br />
§ 4 overskriften skal lyde:<br />
Kommisjonens medlemmer og personale<br />
§ 4 første ledd annet punktum oppheves.<br />
Ny § 4a skal lyde:<br />
§ 4a. Oppnevning av utmarksdomstolens medlemmer<br />
Utmarksdomstolens medlemmer konstitueres som embetsmenn etter lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn<br />
m.m. § 3 nr. 1 bokstav a.<br />
Domstoladministrasjonen kunngjør konstitusjonene. Innstillingsrådet for dommere avgir innstilling. Domstolloven<br />
§ 55a til § 55c gjelder så langt det passer. Innstillingen skal første gang omfatte alle medlemmene av utmarksdomstolen<br />
samt varamedlemmene.<br />
Innstillingsrådet skal gi Sametinget, Finnmark fylkeskommune og ulike brukerrepresentanter anledning til å uttale<br />
seg om sammensetningen før innstilling avgis. Innstillingsrådets primære innstilling kan ikke fravikes uten at<br />
departementet har rådført seg med Sametinget og Finnmark fylkeskommune.<br />
Forskriften trer i kraft straks.<br />
II
6. feb. Nr. 362 <strong>2013</strong> 869 Norsk Lovtidend<br />
12. april Nr. 361 <strong>2013</strong><br />
Forskrift om oppheving av forskrift 17. november 1995 nr. 892 om gjennomføring i norsk rett av<br />
EØS-avtalens vedlegg II, kap. XIX (rådsforordning (EØF) nr. 339/93) om kontroll av samsvar med<br />
reglene om produktsikkerhet ved innførsel av produkter fra land utenfor EØS-området<br />
Hjemmel: Fastsatt ved kgl.res. 12. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester<br />
(produktkontrolloven) § 15. Fremmet av Nærings- og handelsdepartementet.<br />
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XIX nr. 3b (forordning (EF) nr. 765/2008). Kunngjort 12. april <strong>2013</strong> kl. 15.30.<br />
I<br />
Forskrift 17. november 1995 nr. 892 om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalens vedlegg II, kap. XIX<br />
(rådsforordning (EØF) nr. 339/93) om kontroll av samsvar med reglene om produktsikkerhet ved innførsel av<br />
produkter fra land utenfor EØS-området oppheves.<br />
Forskriften trer i kraft straks.<br />
6. feb. Nr. 362 <strong>2013</strong><br />
II<br />
Forskrift for masterstudiet ved Bergen Arkitekthøgskole<br />
Heimel: Fastsett av styret for stiftinga Bergen Arkitekthøgskole 6. februar <strong>2013</strong> med heimel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler<br />
(universitets- og høyskoleloven) § 3–3, § 3–11, § 4–2, § 4–7, § 4–8, § 5–1 og § 5–3, forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad § 2<br />
og forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning § 4–4. Kunngjort 16. april <strong>2013</strong> kl. 14.15.<br />
Kapittel 1: Generelle vedtak<br />
§ 1–1. Verkeområde<br />
1. Forskrifta gjeld for alle studentar opptatt ved masterstudie ved Bergen Arkitekthøgskole.<br />
2. Forskrifta gjev reglar om opptak til studiet, organisering av studiet og eksamen og studenten og høgskulens<br />
pliktar og rettar.<br />
§ 1–2. Definisjonar<br />
Student: Student er den som er tatt opp til studiet ved BAS på grunnlag av dei opptakskrav som BAS stiller og som har<br />
betalt studieavgift for gjeldande semester.<br />
Studieprogram: BAS sitt studieprogram er basert på eit femårig studieløp etter modellen 3+2 år som gir totalt 300<br />
studiepoeng.<br />
Studiepoeng: Mål på arbeidsomfang i studiet: 60 studiepoeng tilsvarar eitt års studium på full tid.<br />
Fagområde/emneområde: BAS-studiet er organisert i fire hovudfagområde:<br />
APP/LAPP – arkitektur, planlegging og prosjektering<br />
TTA/LATTA – teknologi, teknikk, økonomi og administrasjon<br />
DAV – «den andre verda» – utvikling av frie uttrykk, kunstnarlege fag<br />
KTF – kompletterande teorifag/universitetsfag.<br />
Gjennomgang og evaluering: Kurs vert avslutta med felles gjennomgang der kvar student presenterer<br />
prosjektet/arbeidet sitt for klassen, hovudlærar, ev. gjestelærarar og konsulentar, for å drøfte – og få konstruktiv<br />
tilbakemelding på sitt arbeid i plenum. På lengre kurs vert det også halde mellomgjennomgang undervegs. Hovudlærar<br />
gjev bestått/ikkje bestått ev. bestått med supplering etter avslutta kurs.<br />
Eksamen: Studiet har tre hovudeksamenar. Ein i 2. klasse, ein i 3. klasse; som kvalifiserer for å studera vidare ved BAS<br />
og diplomarbeidet som avsluttande og kvalifiserande hovudarbeid med eksamen etter diplomsemesteret. Bestått<br />
diplomeksamen etter dei to siste åra gjev tittelen master i arkitektur.<br />
§ 1–3. Studentens undersøkings- og opplysningsplikt<br />
Einkvar student pliktar å sette seg inn i den til ein kvar tid gjeldande forskrift for masterstudiet ved Bergen<br />
Arkitekthøgskole. Vidare pliktar studenten å sette seg inn i studieplanar, kursbeskrivingar, eksamensplanar,<br />
ordensreglement og anna informasjon om studiet som ligg på BAS si heimeside på http://www.bas.org.<br />
§ 1–4. Bortvisning og utestenging<br />
Ein student som tross skriftleg advarsel frå rektor (etter fullmakt frå styret), gjentekne gonger opptrer på ein måte<br />
som verker grovt forstyrrande for medstudentar sitt arbeid eller for verksemda ved institusjonen elles, kan etter vedtak<br />
frå styret sjølv eller institusjonen si klagenemnd, visast bort frå nærare bestemte område ved institusjonen for inntil eit<br />
år. Dersom ein student etter skriftleg advarsel frå styret, ikkje respekterer slik bortvising, kan styret sjølv eller<br />
institusjonen si klagenemnd utestenge han eller henne frå studiet i inntil eit år.<br />
Vedtak om bortvising eller utestenging vert treft etter styrevedtak med minst to tredjedels fleirtal. Vedtak om slik<br />
reaksjon kan påklagast av studenten etter reglane i forvaltningslova. Vedtak om bortvising kan påklagast til<br />
departementets særskilte klageorgan, jf. lov om universitet og høyskoler § 4–8 (4).
6. feb. Nr. 362 <strong>2013</strong> 870 Norsk Lovtidend<br />
Kapittel 2: Opptak<br />
§ 2–1. Opptaksrammer<br />
Styret fastset opptaksramme for det einskilde studieprogrammet.<br />
Bergen Arkitekthøgskole tek normalt opp studentar for studiestart i haustsemesteret.<br />
§ 2–2. Opptakskapasitet<br />
Det vert tatt opp inntil 30 studentar årleg til masterstudiet i arkitektur.<br />
For opptak til 2. avdeling, sjå § 2–10.<br />
§ 2–3. Generelle opptakskrav<br />
(1) For opptak til mastergradsstudiet ved BAS vert det stilt krav om generell studiekompetanse eller<br />
realkompetanse i høve til forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til høyere utdanning § 3–1, skriftleg søknad og<br />
intervju gjennomført etter nærare reglar fastsett av institusjonen.<br />
(2) Søkjarar til første år med utdanning frå land utanfor Norden må dokumentere tilfredsstillande norskkunnskap.<br />
§ 2–4. Organisering av opptak<br />
(1) Bergen Arkitekthøgskole er ikkje med i Samordna opptak. BAS står sjølv for opptaket til høgskulen. Opptak<br />
skjer etter at søkjar har fulgt BAS sin prosedyre:<br />
I) Interessemelding (sende eit personleg og skriftleg brev til skulen, der ein ber om å få tilsendt søknadskjema),<br />
II) søknad på eige skjema innan søknadsfrist og<br />
III) intervju (for dei som vert invitert av skulen etter gjennomgang av innkomne søknader på eige skjema).<br />
(2) BAS har ein opptakskomité beståande av lærarrepresentantar og studentrepresentantar som gjennomfører<br />
opptaket. Dei ulike partane vel sjølv kandidatar til opptakskomiteen.<br />
(3) Poenggjeving og rangering skjer etter regler fastsett av institusjonen. Poeng vert gitt i høve til kriteria<br />
spesifisert i opptaksprosedyre og basert på skriftleg søknad og intervju, jf. forskrift 31. januar 2007 nr. 173 § 4–4.<br />
§ 2–5. Søknadsfrist<br />
Frist for å søkja opptak ved masterstudiet på BAS er 15. april. Søkjarar som avsluttar utdanning eller tek påkrevd<br />
eksamen etter søknadsfristen, må og søkje innan fristen. Vitnemål må ettersendast så snart det ligg føre.<br />
Opptakskomiteen er ikkje pliktig til å vurdere søknader som er poststempla etter søknadsfristen.<br />
§ 2–6. Søknadsskjema<br />
Søknad om opptak skal skrivast på eige skjema som ein får tilsendt frå BAS etter først å ha sendt ei skriftleg<br />
interessemelding med førespurnad om å få tilsendt søknadsskjema.<br />
§ 2–7. Svar på søknad<br />
Alle søkjarar får skriftleg svar på søknaden.<br />
§ 2–8. Stadfesting av studieplass<br />
Dei som vert tatt opp må innan dato nemnt i BAS sitt svarbrev, returnere signert studiekontrakt og betale inn<br />
studieavgift fastsett av høgskulerådet til BAS sin konto oppgitt i svarbrevet.<br />
§ 2–9. Klage<br />
Eventuell klage på avgjerd i opptaksspørsmål skal i første omgang rettast til BAS v/opptakskomiteen. Dersom<br />
vedtaket ikkje vert omgjort har søkjar høve til å oppretthalde klagen. Klagen vert då avgjort av skulen si klagenemnd.<br />
§ 2–10. Andre søkjarar<br />
Søknader frå søkjarar til 2. avdeling vert handsama av utvekslingskomiteen. Søknadsfrist er 15. april. Søknad og<br />
opptak på grunnlag av portofolio og i høve til gjeldande prosedyre for andre søkjarar. Talet på<br />
utvekslingsplassar/regulære plassar i 2. avdeling vert regulert i høve til BAS sin kapasitet og inngåtte avtalar.<br />
(1) Utvekslingsstudentar<br />
BAS tar opp utvekslingsstudentar gjennom programma Nordplus og Erasmus. I tillegg har BAS bilaterale<br />
avtalar med einskildinstitusjonar utanfor Europa. Rektor godkjenner utvekslingsavtalar mellom BAS og andre<br />
universitet og høgskular.<br />
Talet på utvekslingsplassar vert regulert i høve til BAS sin kapasitet og inngåtte avtalar. Studentar i 4. og 5.<br />
år vert føretrekt ved utveksling. Utvekslingsstudentar føljer ordinære kurs 1–2 semester, men får ikkje avlegge<br />
diplomeksamen. Innkomande utvekslingsstudentar betaler ikkje studieavgift til BAS.<br />
(2) Eksterne søkjarar til masternivå<br />
BAS kan ta opp studentar til 2. avdeling på grunnlag av fullført minimum 3 års utdanning ved tilsvarande<br />
institusjon. Årleg opptakstal vert regulert i høve til kapasitet. Søkjarar som tas opp som regulær student i 2.<br />
avdeling, må dokumentere tilfredstillande engelskkunnskap.<br />
Eksterne søkjarar som skal ta mastergrad i arkitektur ved BAS må følgje eit fast, første kurs i 2. avdeling<br />
som gir introduksjon til studieplanen ved BAS og grunnlag for å fortsette som regulær student på BAS<br />
masterstudiet. Kurset skal sikre at studenten har grunnleggande innhald og metode og har fokus på å utvikle<br />
personen/subjektet i høve til det å lage arkitektur – fysiske omgjevnader for subjekt/individ.
6. feb. Nr. 362 <strong>2013</strong> 871 Norsk Lovtidend<br />
(3) Kvoteordning<br />
BAS tar inn kvotestudentar etter tildelingskvoter frå Senter for internasjonalisering av høgre utdanning<br />
(SIU).<br />
Kapittel 3: Studieplan og studiegjennomføring<br />
§ 3–1. Studieplan<br />
Studieplanen ligg til grunn for masterstudiet og inneheld målsetjing og organisering av studiet med beskriving av<br />
dei ulike fagområda. Styret vedtar studieplan for studietilbod i samband med etablering av nytt studietilbod som skal<br />
godkjennast av NOKUT. Studiekvalitetsutvalet (SKU) vedtar endringar i studieplanen så framt desse ikkje medfører<br />
vesentlege endringar i studiets målsetjing, innhald og ressursrammer. SKU skal rådføre seg med lærarråd.<br />
§ 3–2. Semesterplan/kursbeskriving<br />
Det skal utarbeidast semesterplan til kvart semester. På 1. avdeling vert det laga semesterplan for kvar klasse medan<br />
2. avdeling skal ha plan/kursbeskriving for kvart kurs. I tillegg kursbeskrivingar med mål og innhald i høve til kriteria<br />
for nasjonalt og europeisk kvalifikasjonsrammeverk.<br />
§ 3–3. Opphavsrett<br />
Eit prosjekt-, ein diplom eller masteroppgåve kan ikkje nyttast i konkurransar eller liknande som medfører<br />
bedømming, eller på annan måte offentleggjering før sensur er gjennomført av BAS med mindre dette er spesifisert og<br />
godkjent gjennom oppgåva sitt program.<br />
Ein student har opphavsretten til dei åndsverk han eller ho skaper i overeinsstemming med lov om opphavsrett.<br />
Åndsverk omfattar litterære, vitskaplege eller kunstnarlege verk av einkvar art og uansett uttrykksmåte og<br />
uttrykksform. BAS føreheld seg retten til å gjere bruk av studentarbeid til utstillingar og undervisningsføremål i skulen<br />
sin regi. I slike tilfelle skal studenten sitt namn oppgis. BAS kan publisere studentoppgåver eller studentarbeid på<br />
internett så fremt studenten har gitt sitt samtykke. BAS sine rettleiarar har ikkje stilling som medforfattar til<br />
studentoppgåver, men namn på rettleiarar skal gjevast opp ved offentleg bruk av diplomoppgåver. BAS eig 50 % i<br />
studenten sitt studentarbeid/prosjekt gjort på skulen.<br />
Studenten er sjølv ansvarleg for å innhente ev. patentrettar i sine oppgåver. Dette gjeld og i høve til<br />
samarbeidsbedrifter.<br />
Ein samarbeidsbedrift kan krevje teieplikt frå studenten i samband med ei studentoppgåve. Denne teieplikta må<br />
ikkje være til hinder for sensorane i deira arbeid med bedømming av oppgåva.<br />
§ 3–4. Studierett<br />
1. Den som har stadfesta aksept av studieplass gjennom signert studiekontrakt, betalt studieavgift til skulen og<br />
betalt semesteravgift til SIB får studierett til Bergen Arkitekthøgskole. Studieretten gjev rett til undervisning, rettleiing,<br />
tilgong til bibliotek, verkstad og studieadministrative tenester.<br />
2. Studieretten opphøyrar når:<br />
a) Studenten har fullført studiet eller<br />
b) BAS får melding om at studenten seier frå seg studieplassen eller<br />
c) studenten i løpet av eit år ikkje har dokumentert aktivitet gjennom betalt studieavgift eller søkt permisjon eller<br />
d) studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen jamfør § 4–3 i denne forskrifta eller<br />
e) når ein aktiv student ikkje har produsert studiepoeng i løpet av dei to siste åra. Styret fattar vedtak om tap av<br />
studierett. Vedtak kan jf. § 5–1 påklagast. Vedtaket gjeld frå og med neste semester.<br />
§ 3–5. Utdanningsplan<br />
Alle studentar som vert tatt opp til eit studie på 60 studiepoeng eller meir skal ha ein utdanningsplan, ref. lov om<br />
universiteter og høyskoler § 4–2. Utdanningsplanen er ein gjensidig avtale mellom studenten og BAS om plikter og<br />
ansvar begge partar har for studenten sitt studie og plikter og ansvar studenten har overfor sine medstudentar.<br />
Utdanningsplanen gjev innhaldet og progresjonen i studenten si planlagde utdanning.<br />
§ 3–6. Permisjon<br />
Studentar kan søkje permisjon frå studiet for eitt eller fleire semester. Søknaden må være administrasjonen i hende<br />
innan fastsett frist for å oppnå fritak frå å betale studieavgift.<br />
§ 3–7. Studieåret<br />
Studieåret er delt i to semester. Haustsemestret varer frå medio august til 20. desember. Vårsemestret varer frå<br />
primo januar til primo juni. Diplomsemesteret går fram til 30. juni.<br />
Kapittel 4: Eksamen<br />
§ 4–1. Eksamen og eksamensformer<br />
Masterstudiet er 5-årig og organisert i to avdelingar, 3 år + 2 år. Studiet har tre hovudeksamenar. Ein i 2. klasse,<br />
ein i 3. klasse som kvalifiserer for å studera vidare ved BAS og diplomarbeidet som avsluttande og kvalifiserande<br />
hovudarbeid med eksamen etter diplomsemesteret. Kvart kurs i 2. avdeling vert og vurdert til bestått/ikkje bestått. I<br />
tillegg kjem eksamen/prøver i teorifag (KTF).
6. feb. Nr. 362 <strong>2013</strong> 872 Norsk Lovtidend<br />
Styret ved Bergen Arkitekthøgskole fastset prøveforma for den einskilde eksamen. Eksamen kan omfatte<br />
prosjektarbeid, skriftleg og/eller munnleg prøve, gjennomføring av øvingar, deltaking i seminar, ekskursjonar o.a.<br />
Opplysningar om prøveform for den einskilde eksamen tas inn i studieplanen.<br />
Eksamen er ei heilskapleg vurdering av haldning, innsats og resultat – underlagt dei følgjande 3 evalueringskriteria:<br />
1. Kunnskap – studenten sin viste kunnskap.<br />
2. Ferdigheiter – studenten si tilnærming til oppgåvene og arbeidsmetodane gjennom sjølvstendig, systematisk og<br />
kritisk resonnement.<br />
3. Generell kompetanse – studenten si faglege haldning og innstilling til arkitektur og arkitekten sin praksis i<br />
samfunn.<br />
§ 4–2. Vilkår for å gå opp til eksamen<br />
1. For å kunne gå opp til eksamen må studenten ha betalt studieavgift for gjeldande semester og elles ha gjort<br />
opp alle økonomiske høve med skulen så langt.<br />
2. For å kunne gå opp til eksamen i 3. klasse må studenten ha bestått alle kurs.<br />
3. For å kunne gå opp til diplomeksamen må studenten være klarert for eksamen av BAS.<br />
§ 4–3. Eksamensforsøk<br />
Det er høve til å ta ny prøve berre ein gong til etter «ikkje bestått» eksamen i første avdeling eller diplom. Det kan<br />
søkjast om dispensasjon til eit tredje forsøk.<br />
§ 4–4. Forfall til eksamen<br />
Forfall til eksamen må meldast studieadministrasjonen og dokumenterast med legeattest eller annan gyldig<br />
dokumentasjon før eksamen tar til, for at oppmelding ikkje skal reknast som eksamensforsøk.<br />
Kandidatar som har levert materiale til bedømming kan ikkje unndra seg sensur. Avlagt prøve kan ikkje annullerast.<br />
§ 4–5. Ny eksamen<br />
Ein student som er vurdert til ikkje bestått eller hadde gyldig fråvær ved ordinær eksamen har rett til å gå opp til<br />
ny eksamen.<br />
Ny eksamen kan haldast ved neste ordinære gjennomføring av den aktuelle eksamen eller i samband med annan<br />
tilsvarande eksamen.<br />
§ 4–6. Særleg tilrettelegging av eksamen<br />
1. Ein student som har fysiske eller psykiske problem med å gjennomføre eksamen på vanleg måte kan søke om<br />
særordningar ved eksamen. Særordninga skal ha som føremål å vege opp for dei ulemper som funksjonshemminga<br />
medfører, samstundes som det i størst mogleg grad skal sikrast at studentane vert prøvd likt. Søknad sendast til BAS<br />
studieadministrasjonen.<br />
2. Eksempel på særordningar kan være:<br />
– Utvida eksamenstid<br />
– Høve til lengre pausar, eventuelt høve til å kvile<br />
– Skriftleg eksamen i staden for munnleg<br />
– Munnleg eksamen i staden for skriftleg<br />
– Eige eksamenslokale med eigen eksamensvakt<br />
– Bruk av skrivemaskin, pc og andre tekniske hjelpemidlar<br />
– Skrivehjelp, døvetolk og annan praktisk hjelp<br />
– Overføring av oppgåvene til punktskrift eller forstørra skrift<br />
– Høgtlesing av oppgåveteksten.<br />
Frist for å søke særordningar er 8 veker før eksamen. Behovet for særordning må dokumenterast med legeattest<br />
eller attest frå annan sakkunnig person. Er funksjonshemminga oppstått etter fristens utløp, eller dersom andre særlege<br />
grunnar tilseier det kan skulen fråvike denne fristen. Studentar med dyskalkuli, dysleksi eller andre lese- og<br />
skrivevanskar må ha attest frå logoped eller annan spesialist som beskriver kva for særordningar det er behov for.<br />
§ 4–7. Fritak frå eksamen<br />
Ein student kan få fritak frå eksamen, prøve eller obligatorisk undervisning når det kan dokumenterast at tilsvarande<br />
eksamen/prøve er bestått ved annan institusjon. Fritak kan og verte gitt på grunnlag av annan relevant eksamen/prøve<br />
på tilsvarande nivå. Søknad sendast studieadministrasjonen. Med søknaden skal det vedleggast attestert kopi av<br />
vitnemål eller karakterutskrift og studieplan eller tilsvarande inkludert pensumliste frå det kurs som ligg til grunn for<br />
søknaden om fritak.<br />
§ 4–8. Karaktersystem<br />
For kvar eksamen eller prøve gis karakterar:<br />
1. Etter skalaen Bestått/Ikkje bestått. Med høve til å gi utmerking i tillegg til bestått.<br />
2. Etter skala frå A til F der A er beste karakter og F er stryk.<br />
§ 4–9. Fusk<br />
Dersom det under eksamen oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal studenten straks bli gjort merksam<br />
på at han/ho vil bli rapportert. Studenten kan då velje om han/ho vil avbryte eksamen.
12. mars Nr. 363 <strong>2013</strong> 873 Norsk Lovtidend<br />
Konsekvensen for studenten ved fusk/forsøk på fusk er annullering av eksamen og inntil eitt års utestenging frå<br />
alle høgre utdanningsinstitusjonar, jf. lov om universiteter og høyskoler § 4–7 (1) og § 4–8 (3). Sensurresultatet skal<br />
setjast til «ikkje bestått» der det er dokumentert fusk eller forsøk på fusk. Alle saker der det er avdekka fusk eller forsøk<br />
på fusk skal oversendast Styret for endeleg vedtak. Styret etterprøver bevismaterialet og annullerer eksamen dersom<br />
dette er haldbart, og fattar vedtak om utestenging av studenten som følgje av fusk/forsøk på fusk ved eksamen. Vedtak<br />
i styret om utestenging kan påklagast til departementet sitt særskilde nasjonale klageorgan, jf. lov om universiteter og<br />
høyskoler § 4–8 (5).<br />
§ 4–10. Klage over formelle feil ved eksamen<br />
Ein student som har vore oppe til eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil innan tre veker etter at ho/han<br />
burde vore kjent med det forhold som ligg til grunn for klagen, jf. lov om universiteter og høyskoler § 5–2.<br />
Klage over formelle feil skal framsetjast skriftleg til BAS sin studieadministrasjon.<br />
§ 4–11. Klage over karakterfastsetjing – rett til grunngjeving<br />
Ein student har rett til å få ein grunngjeving for karakterfastsetjinga av sine prestasjonar, jf. lov om universiteter<br />
og høyskoler § 5–3.<br />
Krav om grunngjeving for karakterfastsetjing og klage over karakterfastsetjing må framsetjast skriftleg til<br />
studieadministrasjonen seinast tre veker etter sensur. Ved klage på karakterfastsetjing på gruppearbeid-/eksamen må<br />
alle dei som er bedømt samla, samtykke i og skrive under på klagen.<br />
Grunngjeving skal normalt gjevast innan to veker etter at kandidaten har bedt om dette.<br />
Ved klage over karakter har studenten rett på ny sensurering av nye sensorar.<br />
Karakterfastsetjing ved ny sensurering kan ikkje påklagast.<br />
§ 4–12. Vitnemål<br />
Vitnemål vert utstedt på norsk for studieprogram der undervisningsspråket er norsk. Eit eige vitnemålstillegg,<br />
Diploma Supplement, gjev ein nærare beskriving på engelsk av kandidaten si utdanning i det norske<br />
utdanningssystemet.<br />
Det vert berre utstedt eitt vitnemål for oppnådd grad.<br />
Rektor fastset utforminga av vitnemål og Diploma Supplement.<br />
Kapittel 5: Andre vedtak<br />
§ 5–1. Klager<br />
Klage på vedtak i enkeltsaker rettast i første omgang til den/det organ som har gjort vedtaket. Dersom vedtaket vert<br />
oppretthalde kan klage rettast til BAS si klagenemnd.<br />
§ 5–2. Endringar<br />
a) Bergen Arkitekthøgskole har rett til å setje i verk endringar i vedtak som gjeld for institusjonen, her under rett<br />
til å endre studieopplegg, tid og stad for undervisning, lærekrefter, studieavgift m.m.<br />
b) Endring av studieavgift skal godkjennast av Styret for Bergen Arkitekthøgskole.<br />
c) Styret fastset etter drøfting og vedtak i lærarråd/SKU dei forskrifter og instruksar som gjeld ved Bergen<br />
Arkitekthøgskole og kan gje utfyllande reglar innanfor ramma av denne forskrift.<br />
d) Endringar i studieplanar skal godkjennast av styret eller det organ som styret gjev mynde.<br />
e) Endringar skal gjerast kjent for studentane så raskt som mogeleg og på hensiktsmessig vis.<br />
§ 5–3. Atterhald<br />
Bergen Arkitekthøgskole tek atterhald om eventuelle trykkfeil i studieinformasjon, kursbeskrivingar, eksamensplan<br />
og annan dokumentasjon som gjeld for det einskilde studiet.<br />
§ 5–4. Ikrafttreing<br />
Forskrifta trer i kraft straks.<br />
Samstundes vert forskrift 26. august 2008 nr. 1205 for masterstudiet ved Bergen Arkitekt Skole oppheva.<br />
12. mars Nr. 363 <strong>2013</strong><br />
Forskrift om studier og eksamen ved Lovisenberg diakonale høgskole AS (LDH)<br />
Hjemmel: Fastsatt av styret for Lovisenberg diakonale høgskole (LDH) 12. mars <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og<br />
høyskoler (universitets- og høyskoleloven) § 3–3, § 3–4, § 3–5, § 3–8, § 3–9, § 3–10, § 3–11, § 4–2, § 4–5, § 4–7, § 4–8, § 4–9, § 4–10, § 4–11,<br />
§ 5–1, § 5–2 og § 5–3. Kunngjort 16. april <strong>2013</strong> kl. 14.15.<br />
Kapittel 1. Generelle bestemmelser<br />
§ 1. Virkeområde<br />
1.1 Forskriften gjelder for studier og eksamen ved Lovisenberg diakonale høgskole.<br />
1.2 Forskriften gir regler om studier og eksamen, samt krav for tildeling av grad.
12. mars Nr. 363 <strong>2013</strong> 874 Norsk Lovtidend<br />
1.3 Dersom bestemmelsene i denne forskrift ikke er i samsvar med gjeldende nasjonal rammeplan for en<br />
utdanning eller lov om universiteter og høyskoler, er det den nasjonale rammeplanenes bestemmelser og<br />
loven som gjelder.<br />
§ 2. Definisjoner<br />
Student<br />
Som student regnes i denne forskrift en person som er tatt opp til et av LDHs studier på grunnlag av de krav<br />
gjeldende lover og forskrifter for opptak setter for studiet.<br />
Studierett<br />
Rettigheter knyttet til det å være tatt opp ved et studium og inneha studentstatus. Det innebærer rett til å delta i all<br />
undervisning og veiledning tilknyttet studiet, samt retten til å fremstille seg til eksamen.<br />
Rammeplan<br />
En plan for et studium der departementet har fastsatt nasjonale rammer for mål, innhold og vurdering i studiet.<br />
Fagplan<br />
LDHs konkretisering av læringsutbytter, innhold, organisering og vurdering i studier regulert av nasjonal<br />
rammeplan.<br />
Studieplan<br />
LDHs konkretisering av læringsutbytter, innhold, organisering og vurdering av utdanninger som ikke er regulert<br />
av nasjonal rammeplan.<br />
Studiepoeng<br />
Mål på omfanget av et studium der et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.<br />
Utdanningsplan<br />
En individuell plan som skal utarbeides mellom LDH og den enkelte student for gjennomføring av et studium av<br />
60 studiepoengs omfang eller mer. Utdanningsplan kan også utarbeides for studier av 30 studiepoengs varighet. Planen<br />
inneholder bestemmelser om høgskolens ansvar og forpliktelser overfor studenten og studentens forpliktelser overfor<br />
LDH og medstudenter. Studenten må godkjenne utdanningsplanen hvert semester for å få gå opp til eksamen.<br />
Eksamen<br />
Eksamen er betegnelse på en prøve eller vurdering når resultatet skal inngå på vitnemålet eller innregnes i en<br />
karakter på vitnemålet.<br />
Ordinær eksamen<br />
Ordinær eksamen er den prøve som arrangeres for studenter som følger normal studieprogresjon.<br />
Utsatt eksamen<br />
Utsatt eksamen er den prøve som arrangeres for studenter som har levert legeerklæring eller har hatt annet<br />
dokumentert gyldig fravær ved ordinær eksamen.<br />
Ny eksamen<br />
Ny eksamen er den prøve som arrangeres for studenter som har gjennomført, men ikke bestått ordinær eksamen.<br />
Kandidat<br />
Student som er oppe til eksamen.<br />
Privatist<br />
Person som går opp til eksamen etter lov om universiteter og høyskoler § 3–10, uten å være opptatt ved studiet.<br />
Kapittel 2. Generelle faglige bestemmelser<br />
§ 3. Grader og videreutdanninger<br />
Lovisenberg diakonale høgskole kan tildele følgende grader og videreutdanninger/etterutdanninger:<br />
3.1 Bachelor i sykepleie 180 studiepoeng.<br />
3.2 Mastergrader 120 studiepoeng, også i samarbeid med annen utdanningsinstitusjon.<br />
3.3 Akkrediterte videreutdanninger som bygger på bachelorgrad, inntil 90 studiepoeng.<br />
3.4 Videreutdanninger/etterutdanninger som bygger på bachelorgrad, omfang inntil 60 studiepoeng.<br />
3.5 Dersom grader eller videreutdanninger utgår, må det sikres rimelige overgangsordninger.<br />
Overgangsordninger skal fremgå av fag- eller studieplan.<br />
§ 4. Fastsetting av fagplan/studieplan<br />
Det skal fastsettes fag- eller studieplan for alle studier som tilbys ved LDH og som gir uttelling i studiepoeng.<br />
4.1 Høgskolestyret fastsetter fagplaner og studieplaner. Her beskrives innholdet i studiet:<br />
a) Studiets læringsutbytte, varighet, omfang og nivå
12. mars Nr. 363 <strong>2013</strong> 875 Norsk Lovtidend<br />
b) Studiets faginnhold, oppbygging og organisering<br />
c) Ev. særlige vilkår for å kunne avlegge eksamen; som deltagelse i obligatoriske<br />
undervisningsenheter, obligatoriske skriftlige oppgaver m.m.<br />
d) Eksamens- og vurderingsordninger.<br />
4.2 Høgskolestyret er akkrediteringsorgan for studier med omfang mellom 15 og 60 studiepoeng.<br />
4.3 Rektor har delegert myndighet til å akkreditere studier//kurs med omfang inntil 15 studiepoeng.<br />
4.4 Studietilbud ut over bachelornivå, akkrediteres av NOKUT i tråd med forskrift om standarder og kriterier<br />
for akkreditering av studietilbud.<br />
§ 5. Generelle bestemmelser knyttet til fagplan/studieplan<br />
5.1 Det skal framgå av fag- eller studieplanen hvilke vurderinger underveis i studieløpet som skal inngå på<br />
vitnemålet eller regnes inn i karakter på vitnemål eller karakterutskrift, samt hvilke vurderingsuttrykk som<br />
benyttes.<br />
5.2 Studentene skal hvert semester kunne avlegge eksamener tilsvarende 30 studiepoeng for fulltidsstudier<br />
innen det studieprogram de er tatt opp på. Avlagte eksamener gir adgang til karakterutskrift.<br />
5.3 Endringer i fag- eller studieplan skal ikke tre i kraft før ved starten av nytt studieår. Mindre endringer i<br />
pensum kan foretas underveis i studiet.<br />
§ 6. Godskriving av annen utdanning. Innpass<br />
6.1 Høyskolestyret eller det organ de oppnevner, avgjør om søknader om godkjenning av utdanning fra andre<br />
institusjoner under lov om universiteter og høyskoler skal godskrives studenten med samme antall<br />
studiepoeng ved LDH.<br />
6.2 Høyskolestyret eller det organ de oppnevner, avgjør søknader fra enkeltstudenter om godkjenning av<br />
utdanning fra utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon eller norsk utdanningsinstitusjon som ikke går inn<br />
under lov om universiteter og høyskoler som faglig jevngod med utdanning som tilbys ved LDH.<br />
6.3 Høyskolestyret eller det organ de oppnevner, kan etter søknad frita en student for eksamen, prøve eller<br />
obligatorisk undervisning når det kan dokumenteres at vedkommende har bestått tilsvarende<br />
eksamen/prøve eller gjennomført obligatorisk undervisning ved samme eller annen institusjon. Dette<br />
registreres som innpass på studentens vitnemål/karakterutskrift. Det kan også innvilges innpass på<br />
grunnlag av annen relevant eksamen/prøve på tilsvarende nivå. Søknad om fritak fra eksamen eller prøve<br />
må være fremsatt senest 8 uker etter at studieåret er påbegynt.<br />
6.4 Søknad om fritak fra eksamen eller prøve blir ikke behandlet før studenten er tatt opp ved LDH.<br />
6.5 Høgskolestyret kan fastsette utfyllende bestemmelser om saksbehandling og krav til dokumentasjon ved<br />
søknader om godskriving/godkjenning av norsk og utenlandsk utdanning og søknader om fritak for<br />
eksamen eller prøve, herunder bestemmelser om slikt fritak på grunnlag av realkompetanse.<br />
Kapittel 3. Studierett, utdanningsplaner, permisjoner, studieår<br />
§ 7. Studierett<br />
7.1 Den som har akseptert tilbud om studieplass har studierett til det studiet vedkommende er tatt opp til.<br />
7.2 Studieretten beholdes i henhold til normert studietid for studiet vedkommende er tatt opp til. Studieretten<br />
kan normalt beholdes to år i tillegg, dersom studenten er forsinket i sine studier. I tidsberegningen på to<br />
år inngår ikke utsatt studiestart, midlertidig utestengelse fra høgskolen og permisjoner etter punkt 10.1 og<br />
10.2 i denne forskrift.<br />
7.3 Studenten må semesterregistrere seg på studentweb, betale semester- og studieavgift, samt godkjenne sin<br />
utdanningsplan hvert semester innen gjeldende frister, for å beholde studieretten.<br />
7.4 Studenten vil normalt miste studieretten i følgende tilfeller:<br />
a) studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperiode som beskrevet i<br />
fagplan/studieplan og denne forskrift.<br />
b) studenten har overskredet den fastsatte grensen på 2 år utover normert studietid<br />
c) studenten har ikke avlagt og bestått eksamen i løpet av de to siste studieår og har ikke permisjon.<br />
7.5 Studieretten opphører når:<br />
a) studenten selv skriftlig bekrefter at han/hun trekker seg fra studiet.<br />
b) studiene er fullført og vitnemål/karakterutskrift er utstedt.<br />
7.6 Den som har mistet studieretten etter punkt 7.4 i denne forskrift, kan søke nytt opptak til studiet ved LDH<br />
etter tre år, såfremt overordnede bestemmelser gir anledning til dette.<br />
§ 8. Krav til selvstendig arbeid<br />
8.1 I bachelorgraden skal det inngå et selvstendig arbeid av et omfang på minimum 12 studiepoeng.<br />
8.2 I mastergraden skal det inngå et selvstendig arbeid av et omfang på minimum 30 studiepoeng. Omfanget<br />
av det selvstendige arbeidet skal ikke overskride 60 studiepoeng.
12. mars Nr. 363 <strong>2013</strong> 876 Norsk Lovtidend<br />
§ 9. Utdanningsplan<br />
9.1 Det skal utarbeides en utdanningsplan mellom høgskolen og student som tas opp til studier av 30<br />
studiepoengs omfang eller mer. Utdanningsplanen beskriver hvilke elementer av studiet studenten skal<br />
gjennomføre i de ulike semestrene studiet varer.<br />
9. 2 Utdanningsplanen skal være satt opp slik at studenten skal kunne gjennomføre planlagt studium på<br />
normert tid.<br />
9.3 Studenten må godkjenne utdanningsplanen hvert semester.<br />
9.4 Utdanningsplanen kan endres etter avtale mellom høgskole og student.<br />
§ 10. Permisjon<br />
10.1 En student som får barn under studiene, har rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg<br />
for barn, jf. lov om universiteter og høyskoler.<br />
10.2 Permisjon gis ved førstegangstjeneste, sykdom og andre tungtveiende grunner. Søknaden må<br />
dokumenteres.<br />
10.3 Søknad om permisjon av andre grunner enn de som er nevnt ovenfor, blir ikke nødvendigvis innvilget.<br />
10.4 En student som søker permisjon av andre grunner enn svangerskap, omsorg for barn, førstegangstjeneste<br />
eller sykdom, er ikke garantert studieplass på etterfølgende kull.<br />
10.5 Det kan normalt gis permisjon inntil ett år.<br />
10.6 Permisjon innvilges normalt ikke før studenten har gjennomført minst et halvt års studier.<br />
10.7 Høyskolestyret eller det organ de oppnevner avgjør søknader om permisjon.<br />
§ 11. Studieår<br />
Studieåret er normalt 10 måneder. Et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng.<br />
Kapittel 4. Oppmelding og vilkår for eksamen<br />
§ 12. Vilkår for oppmelding til eksamen<br />
12.1 I fagplan/studieplan skal det gis utfyllende opplysninger om arbeidskrav/studiekrav, obligatoriske<br />
oppgaver, krav om avlagte eksamener eller prøver, obligatorisk deltakelse eller kliniske studier som må<br />
være gjennomført for at studenten skal ha adgang til å fremstille seg til eksamen eller få fortsette studiene.<br />
12.2 For å kunne gå opp til eksamen må studenten, innen fastsatt frist, ha godkjent sin utdanningsplan og betalt<br />
semesteravgift etter lov 14. desember 2007 nr. 116 om studentsamskipnader og forskrift 22. juli 2008 nr.<br />
828 om studentsamskipnader.<br />
§ 13. Oppmelding<br />
13.1 Studenter som følger normal studieprogresjon blir automatisk oppmeldt til ordinære eksamener. Dette<br />
skjer når studenten har bekreftet sin utdanningsplan.<br />
13.2 Studenter som tar ny eller utsatt eksamen, må selv melde seg opp via høgskolens web-baserte<br />
oppmeldingssystem innen fastsatt frist.<br />
13.3 Studenter som har forsinket studieprogresjon eller ønsker å forbedre karakter, må selv melde seg opp innen<br />
fastsatt frist.<br />
13.4 Studenten er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.<br />
§ 14. Avmelding<br />
14.1 Det er ikke anledning til å melde seg av ordinær eksamen.<br />
14.2 Studenter som skal opp til ny/utsatt eksamen har anledning til å melde seg av eksamen innen fastsatt frist.<br />
§ 15. Privatister<br />
15.1 Privatisters rettigheter er begrenset til adgang til å delta i offentlige forelesninger og adgang til å gå opp<br />
til eksamen. De må sende skriftlig søknad til LDH.<br />
15.2 Privatister skal i tillegg til semesteravgift til Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) betale et<br />
eksamensgebyr fastsatt av styret.<br />
15.3 Privatister må melde seg opp til eksamen innen fastsatte frister. Dokumentasjon av generell og eventuell<br />
spesiell studiekompetanse må vedlegges oppmeldingen.<br />
15.4 Høyskolestyret eller det organ de oppnevner avgjør om vilkårene for oppmelding er oppfylt, og kan etter<br />
søknad lempe på krav om studiekompetanse dersom det er sannsynliggjort at søkeren har de nødvendige<br />
kunnskaper.<br />
15.5 Reglement for eksamen gjelder også for privatister så lenge bestemmelsene ikke strider mot innholdet i<br />
dette punkt.<br />
§ 16. Antall eksamensforsøk<br />
En student har ikke rett til å framstille seg til eksamen i samme fag mer enn tre ganger. Høgskolestyret eller et<br />
utvalg nedsatt av høgskolestyret kan i særlige tilfelle gi dispensasjon for et fjerde og siste eksamensforsøk.
12. mars Nr. 363 <strong>2013</strong> 877 Norsk Lovtidend<br />
Kapittel 5. Gjennomføring av eksamen og veiledet praksis<br />
§ 17. Ordinær eksamen<br />
Ordinær eksamen gjennomføres med den vurderingsform og i det semester som er angitt i studie- eller fagplanen.<br />
§ 18. Ny og utsatt eksamen<br />
18.1 Ny og utsatt eksamen arrangeres normalt sammen og skal gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær<br />
eksamen.<br />
18.2 En student som har gyldig fravær fra ordinær eksamen har rett til utsatt eksamen. Som gyldig fravær<br />
regnes sykdom eller annen dokumentert tvingende fraværsgrunn.<br />
18.3 Studenter som på grunn av utvekslingsopphold i utlandet ikke har kunnet gå opp til ordinær eksamen, har<br />
rett til utsatt eksamen.<br />
18.4 Studenter som har fått karakteren «ikke bestått» ved ordinær eksamen har rett til å gå opp til ny eksamen.<br />
18.5 Dersom det arrangeres ny/utsatt eksamen for studenter som nevnt over, gis også studenter som har hatt<br />
fravær uten gyldig grunn mulighet til å gå opp til ny/utsatt eksamen.<br />
18.6 Studenter som ønsker å forbedre karakter, skal normalt gjøre det ved neste ordinære eksamen.<br />
18.7 En student som mistenkes for fusk eller forsøk på fusk har ikke rett til å fremstille seg til ny eksamen så<br />
lenge saken er under behandling. Dersom høgskolens klagenemd kommer frem til at det ikke foreligger<br />
fusk, og besvarelsen da blir vurdert til «ikke bestått», har studenten rett til ny eksamen.<br />
18.8 Studenter som ikke gjennomfører eller består ny eller utsatt eksamen, har ikke rett til å få gå opp til<br />
eksamen på nytt før ved neste ordinære eksamen. Dette gjelder også studenter som har hatt gyldig fravær<br />
ved ny og utsatt eksamen.<br />
18.9 Ved større endringer i fag- og studieplaner eller pensum, har studenter rett til å fremstille seg til ny eller<br />
utsatt eksamen etter gammel ordning. Slik eksamen skal arrangeres innen ett år etter at siste ordinære<br />
eksamen ble arrangert.<br />
18.10 For fag, kurs eller emner som opphører gjelder følgende: Dersom det etter siste ordinære eksamen og en<br />
ny eller utsatt eksamen fortsatt gjenstår studenter som ikke har bestått eller hatt gyldig fravær, kan det<br />
etter søknad arrangeres en tredje og siste eksamen. Slik tredje eksamen skal arrangeres innen ett år etter<br />
siste ordinære eksamen.<br />
18.11 Bestemmelsene om ny og utsatt eksamen gjelder også hjemmeeksamen og lignende vurderingsformer så<br />
lang dette er mulig. Høgskolestyret kan fastsette andre ordninger for gjennomføring av ny- og utsatt<br />
eksamen i slike tilfeller.<br />
§ 19. Fravær fra eksamen under tilsyn, trekk fra eksamen eller blank besvarelse<br />
19.1 En kandidat som ønsker å trekke seg fra eksamen, må gjøre det via høgskolens webbaserte<br />
oppmeldingsmodul, innen fastsatt frist. Det er ikke anledning til å trekke seg fra ordinær eksamen.<br />
19.2 En kandidat som ikke møter til eksamen til fastsatt tid uten godkjent forfallsgrunn, og som ikke har trukket<br />
seg fra eksamen jf. punkt 19.1, blir registrert som «ikke møtt». «Ikke møtt» teller som eksamensforsøk,<br />
og kandidaten har ikke krav på å framstille seg på nytt før ved neste ordinære eksamen.<br />
19.3 Dersom en kandidat ikke kan møte til eksamen på grunn av sykdom eller blir syk under eksamen, slik at<br />
eksamen ikke kan fullføres, må kandidaten levere legeerklæring som gjelder eksamensdagen innen 48<br />
timer etter leveringsfrist. Legeattesten skal inneholde opplysninger om hvilket tidsrom den gjelder for.<br />
Det skal fremgå av attesten at sykdom er vurdert i forhold til kandidatens mulighet til å gjennomføre<br />
eksamen. Blir legeattest ikke innlevert innen de overnevnte frister, anses forholdet som «ikke møtt» uten<br />
godkjent forfallsgrunn. Ved annen tvingende fraværsgrunn enn sykdom, avgjør høyskolestyret eller det<br />
organ de oppnevner, om fraværet skal kjennes gyldig.<br />
19.4 En kandidat som velger å avbryte eksamen uten å levere besvarelse, skal undertegne skjema hos<br />
hovedinspektør. Oppgaven og alt utlevert materiale skal leveres tilbake. Trekk fra eksamen regnes som et<br />
eksamensforsøk. En besvarelse er å anse for trukket når kandidaten har undertegnet på skjema for trekk.<br />
19.5 For kandidater som leverer blankt, blir oppgavebesvarelsen behandlet som trekk fra eksamen og<br />
kandidaten har da brukt ett eksamensforsøk.<br />
19.6 En kandidat som har levert besvarelse kan ikke unndra seg sensur.<br />
19.7 En kandidat får registrert karakteren «ikke bestått» når eksamen avbrytes uten at det skyldes sykdom.<br />
§ 20. Fravær fra skriftlig eksamen uten tilsyn, eksempelvis hjemmeeksamen, bacheloroppgave, masteroppgave eller<br />
fordypningsoppgave<br />
20.1 En kandidat som ikke leverer besvarelsen innen fristen, registreres som ikke møtt. Dette registreres som<br />
ett eksamensforsøk.<br />
20.2 Dersom sykdom forhindrer kandidaten i å levere besvarelsen innen fristen, må det leveres legeerklæring<br />
for hele eller deler av eksamensperioden for at det skal være gyldig fravær. Legeerklæring gjeldende deler<br />
av eksamensperioden må leveres innen 48 timer etter fristen for innlevering av eksamen. I så fall blir det<br />
ikke regnet som et eksamensforsøk. Det kan gis inntil 48 timer utsatt innleveringsfrist. Utsatt innlevering<br />
avgjøres av rektor eller den som rektor bemyndiger.
12. mars Nr. 363 <strong>2013</strong> 878 Norsk Lovtidend<br />
20.3 Dersom det oppstår sykdom eller annen tvingende fraværsgrunn i løpet av 3–5 dagers hjemmeeksamen,<br />
må eksamen tas som ny/utsatt prøve. Det innvilges ikke utsatt innleveringsfrist.<br />
§ 21. Hjelpemidler<br />
Høgskolestyret eller det organ de oppnevner, fastsetter hvilke hjelpemidler som er tillatt ved eksamen i et fag/emne.<br />
Hjelpemidler kan omfatte skriftlige og tekniske hjelpemidler. Det skal fremgå av fag-/studieplaner og/eller<br />
studiehåndbøker hvilke hjelpemidler som er tillatt, herunder hvilke som utleveres fra høgskolen og hvilke kandidaten<br />
selv har ansvar for å medbringe.<br />
§ 22. Tilrettelagt eksamen og alternative vurderingsformer<br />
22.1 Kandidater som av medisinske eller andre tungtveiende grunner har behov for å avlegge eksamen under<br />
særskilte vilkår, må sende søknad til studieadministrasjonen innen oppmeldingsfristen. Behovet må<br />
dokumenteres med legeerklæring eller erklæring fra annen sakkyndig. Erklæringen må inneholde en<br />
nærmere begrunnelse for hvorfor det er behov for særordning i eksamenssituasjonen. Dokumentasjonen<br />
skal være av nyere dato, normalt ikke eldre enn 2 år. En kandidat som etter fristens utløp søker om å<br />
avlegge eksamen under særskilte vilkår, har rett til å få sin sak behandlet, dersom vedkommende godtgjør<br />
at grunnlaget for søknaden er kommet opp etter at ordinær søknadsfrist er utløpt. Dersom behovet for<br />
særordning er permanent, kan det søkes om å få godkjent særordningene for hele studieperioden.<br />
Særordninger høgskolen legger til rette for, er eksempelvis:<br />
a) Utvidet tid.<br />
b) Bruk av ordbøker.<br />
c) Bruk av PC på eksamen under tilsyn.<br />
22.2 Det kan gis tillatelse til at alternative vurderingsformer benyttes for kandidat som på grunn av varige<br />
lidelser eller funksjonshemninger, eller av andre særskilte grunner ikke kan gå opp til eksamen med<br />
ordinær vurderingsform. Høgskolestyret eller det organ de oppnevner, kan innvilge at en kandidat får<br />
avvikende eksamensform. Søknaden må være begrunnet med dokumentasjon fra sakkyndig instans.<br />
22.3 Dersom tungtveiende grunner foreligger, kan høgskolestyret eller det organ de oppnevner, godkjenne at<br />
eksamen avvikles utenfor institusjonen, dersom dette kan skje under betryggende kontroll. Kandidaten må<br />
sende skriftlig begrunnet søknad og dekke alle utgifter selv.<br />
§ 23. Gjennomføring av skriftlig eksamen under tilsyn<br />
23.1 Kandidaten har ikke adgang til eksamenslokalet før eksamensinspektørene er på plass.<br />
23.2 Ved adgang til eksamenslokalet må vesker og yttertøy plasseres på anvist sted. Bare skrivesaker og tillatte<br />
hjelpemidler tas med til anvist plass. Det er kandidatens eget ansvar å sørge for å skaffe seg de tillatte<br />
hjelpemidlene. Lån av hjelpemidler fra andre kandidater er ikke tillatt.<br />
23.3 Kandidaten må være på plass i eksamenslokalet senest 15 minutter før eksamen starter. Kandidater som<br />
kommer for sent til eksamen må henvende seg til eksamensansvarlig i studieadministrasjonen eller<br />
hans/hennes stedfortreder for ev. å få tillatelse til å gå opp til eksamen. Kandidater som møter mer enn 30<br />
minutter for sent, får bare adgang dersom ingen andre kandidater har forlatt eksamenslokalet. Kandidaten<br />
får ikke tillegg i tiden.<br />
23.4 Kandidaten skal vise studentlegitimasjon eller annen gyldig legitimasjon med foto og signere kandidatliste<br />
samtidig som kandidatnummer blir tildelt. Kandidater som ikke kan legitimere seg får ikke adgang til<br />
eksamen og må forlate eksamenslokalet.<br />
23.5 Kandidater som har fått utlevert eksamensoppgave kan ikke trekke seg fra eksamen eller forlate<br />
eksamenslokalet før tidligst etter 30 minutter.<br />
23.6 Det er ikke tillatt å benytte mobiltelefon eller andre kommunikasjonsmedier under eksamen, og heller ikke<br />
bringe disse med til anvist plass.<br />
23.7 Etter at kandidatene har inntatt anvist plass i eksamenslokalet, kan de ikke forlate plassen uten tillatelse<br />
fra inspektør. Lufteturer skjer i følge med inspektør. Disse bør være av kortest mulig varighet av hensyn<br />
til andre som ønsker å gå ut. Mobiltelefon eller andre kommunikasjonsmedier kan ikke benyttes under<br />
lufteturer.<br />
23.8 Kandidatene skal ta hensyn til hverandre i eksamenslokalet slik at det ikke oppstår forstyrrelser. Ved<br />
alvorlige ordensbrudd kan en kandidat bli bortvist fra eksamenslokalet.<br />
23.9 Under eksamen er enhver henvendelse mellom kandidatene forbudt. Alle spørsmål under eksamen rettes<br />
til en av inspektørene.<br />
23.10 Inspektøren gir beskjed når det er 10 minutter igjen. Det gis 15 minutter ekstra tid til å ordne papirene.<br />
23.11 Høgskolen bruker selvkopierende eksamensark. Besvarelsen må derfor skrives med kulepenn.<br />
Kandidatnummer skal påføres alle arkene i besvarelsen. Arkene skal nummereres. Kandidaten har ansvar<br />
for å skille kopiene fra originalen. Originalen og første kopi (gul) stiftes og leveres inn, men siste kopi<br />
(blå) beholdes av studenten. Kladdeark kan ikke leveres.<br />
23.12 Kandidaten gir tegn til inspektøren når hun/han vil levere sin besvarelse. Kandidaten blir sittende på sin<br />
plass til eksamensoppgaven er levert og kontrollert, og forlater deretter eksamenslokale umiddelbart.<br />
Innleverte besvarelser kan ikke leveres tilbake, uansett hvilken grunn som anføres.<br />
23.13 Blir en kandidat syk under eksamen, skal hovedinspektøren varsles. Se punkt 19.3.
12. mars Nr. 363 <strong>2013</strong> 879 Norsk Lovtidend<br />
§ 24. Innlevering av besvarelser ved eksempelvis hjemmeeksamen, bacheloroppgave, masteroppgave eller<br />
fordypningsoppgave<br />
24.1 Besvarelsen skal være innlevert eksamensansvarlige i den form og innenfor de frister som er bestemt for<br />
gjeldende eksamen. Aktuelle bestemmelser skal normalt fremgå av fagplan/studieplan. For sen<br />
innlevering medfører at oppgaven ikke blir sensurert og kandidaten blir registret som «ikke møtt». Dette<br />
registreres som ett eksamensforsøk.<br />
24.2 Ved levering i papirutgave skal besvarelsen leveres i det antall eksemplarer som er fastsatt i retningslinjer<br />
for eksamen. Besvarelsen skal påføres kandidatnummer. Kandidaten må selv sørge for å ha en kopi<br />
(elektronisk eller papirkopi).<br />
24.3 Ved krav om innlevering i papirutgave skal kandidaten vise gyldig legitimasjon, semesterkort og selv<br />
signere ved innlevering av besvarelsen. Det er ikke anledning til å levere inn eventuelt glemt materiale<br />
etter at det er signert for innlevering.<br />
24.4 En oppgave som er levert inn og signert for, leveres ikke tilbake til studenten for gjennomsyn eller i noen<br />
annen hensikt.<br />
24.5 Kandidater som har studieadresse mer enn 10 mil fra høgskolen og hvor det er krav om innlevering i<br />
papirutgave, kan postlegge besvarelsen. Kandidaten må sende skriftlig søknad om dette til<br />
studieadministrasjonen senest 4 uker før innleveringsfristen. Besvarelsen må være poststemplet innen<br />
innleveringsfristen og sendes rekommandert. Studenten har plikt til å fremvise dokumentasjon fra<br />
postverket på forespørsel fra studieadministrasjonen.<br />
24.6 Ved krav om elektronisk innlevering skal kandidaten levere denne i henhold til bestemmelser beskrevet i<br />
fag-/studieplan.<br />
24.7 Sammen med besvarelsen leveres «Erklæring om selvstendig arbeid».<br />
24.8 Kandidater har ikke krav på å få returnert eventuelle vedlegg til sine eksamensbesvarelser.<br />
24.9 Kandidater kan ikke påregne utsatt innleveringsfrist på grunn av tekniske problemer med datautstyr.<br />
§ 25. Eksamen på annet språk enn norsk<br />
Høgskolestyret, eller etter delegering rektor, kan fastsette at enkelte eksamener kan avholdes på annet språk enn<br />
nordisk. Bestemmelser om dette skal fremgå av fag- eller studieplanen. Aktuell studieleder kan avgjøre om<br />
enkeltkandidater etter søknad kan besvare eksamen på annet språk enn norsk, dersom fag- og studieplanen gir<br />
anledning til dette.<br />
§ 26. Vurdering av veiledet praksis<br />
For de utdanninger der gjennomføringen av praksis er gjenstand for faglig vurdering gjelder følgende:<br />
26.1 For hver praksisperiode skal det foretas en avsluttende vurdering i forhold til læringsutbyttene/målene for<br />
praksisperioden. Vurderingen skal bygge på vurdering underveis og eventuelle praktiske prøver.<br />
Vurderingsresultatet og beskrivelse av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, representant<br />
fra høgskolen og veileder/representant fra praksisstedet. Studenten skal ha kopi av den skriftlige<br />
vurderingen.<br />
26.2 Studenten har rett til veiledning og tilbakemelding, slik at han/hun er orientert om hvordan han/hun<br />
fungerer i forhold til læringsutbyttene/målene for praksisperioden. Dersom det på et tidspunkt i en veiledet<br />
praksisperiode kan være tvil om studenten vil kunne oppfylle målene og få bestått vurderingsresultat, skal<br />
studenten få skriftlig varsel om dette. Det innkalles til møte der studenten får en skriftlig begrunnelse for<br />
at varsel om «Fare for ikke beståtte praktiske studier» gis, hva studenten må gjøre for å nå målene innen<br />
utløpet av praksisperioden og hvilken veiledning som vil gis. Melding om «Fare for ikke beståtte praktiske<br />
studier» skal gis senest 3 uker før praksisperiodens avslutning.<br />
26.3 Dersom det er reist tvil om en student vil bestå en praksisperiode, må studenten vise tilfredsstillende<br />
fremgang den siste del av praksisperioden for å bestå.<br />
26.4 Dersom en student i løpet av de siste tre ukene av en praksisperiode viser handling/atferd som åpenbart<br />
ikke gir grunnlag for å bestå praksis, kan studenten likevel få «ikke bestått» praksis, selv om varsel om<br />
«Fare for ikke beståtte praktiske studier» ikke er gitt.<br />
26.5 Dersom en student avbryter en praksisperiode uten dokumentert grunn blir praksisperioden vurdert til<br />
«ikke bestått».<br />
26.6 Får en student vurdert en praksisperiode til «ikke bestått», må praksisperioden tas om igjen, normalt med<br />
neste studentkull, før studenten kan gå videre i studiet. Får studenten vurdert samme praksisperiode til<br />
«ikke bestått» to ganger, må studiet normalt avbrytes.<br />
26.7 Dersom særskilte grunner foreligger kan studenten søke høgskolestyret, eller organ nedsatt av styret, om<br />
å få tilrettelagt en tredje praksisperiode.<br />
Kapittel 6. Sensur, klage, fusk, utestengning, vitnemål<br />
§ 27. Sensur<br />
27.1 Høgskolestyret skal sikre at studentenes kunnskaper, ferdigheter og generelle kompetanse blir prøvd og<br />
vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte.
12. mars Nr. 363 <strong>2013</strong> 880 Norsk Lovtidend<br />
27.2 Høgskolestyret eller det organ de oppnevner, fastsetter vurderingsformer for det enkelte<br />
studieprogram/fag.<br />
27.3 Det skal være ekstern vurdering av vurdering eller vurderingsordninger.<br />
27.4 Det skal fremgå av fag-/studieplan hvilke vurderinger som inngår i den endelige karakter og hvilke<br />
vurderinger som har status som intern prøve.<br />
27.5 Ved eksamen eller prøve som inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for vedkommende studium,<br />
oppnevner høgskolestyret, eller etter delegering rektor, sensorer etter forslag fra studielederne.<br />
27.6 Det oppnevnes minst én sensor til alle eksamener som inngår på vitnemålet. Det oppnevnes minst to<br />
sensorer, hvorav minst én ekstern, ved bedømmelse av studenters selvstendige arbeid i høyere grad.<br />
27.7 Dersom de to sensorene ikke blir enige, skal det oppnevnes en ny sensor som avgjør saken.<br />
27.8 Høgskolestyret eller det organ de oppnevner, fastsetter omfang av ekstern sensur på eksamener innenfor<br />
rammer gitt i lov om universiteter og høyskoler § 3–9.<br />
27.9 Sensur skal i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 3–9 fjerde ledd normalt foreligge innen tre<br />
uker hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid.<br />
27.10 Dersom en kandidat har fremstilt seg til samme eksamen mer enn en gang, blir beste karakter stående.<br />
§ 28. Begrunnelse for og klage over karakterfastsetting<br />
28.1 Studenten har rett til å få en begrunnelse for karakterfastsettingen av sine prestasjoner i henhold til de til<br />
enhver tid gjeldende bestemmelser i lov om universiteter og høyskoler, § 5–3 første til sjette ledd. Krav<br />
om begrunnelse må fremsettes skriftlig innen 1 uke etter at sensuren er falt.<br />
28.2 Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved oppgavegivning,<br />
eksamensavvikling eller gjennomføring framsatt, gjelder klagefristen som angitt i lov om universiteter og<br />
høyskoler § 5–2, første og tredje ledd og § 5–3 fjerde ledd.<br />
28.3 Ved ny sensurering etter klage, benyttes to nye sensorer hvorav minst en er ekstern. Klagesensorer får<br />
ingen opplysninger om kandidatens opprinnelige eksamenskarakter.<br />
28.4 Karakterfastsetting ved ny sensurering etter klage kan ikke påklages, se lov om universiteter og høyskoler<br />
§ 5–3 sjette ledd.<br />
28.5 Bedømmelse av muntlig prestasjon og vurdering av praksisopplæring eller lignende som etter sin art ikke<br />
lar seg etterprøve vurderes i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 5–3 femte ledd.<br />
§ 29. Klage over formelle feil ved eksamen<br />
29.1 Den som har gjennomført eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil i henhold til lov om<br />
universiteter og høyskoler § 5–2 første til fjerde ledd.<br />
29.2 Klager over formelle feil behandles av LDHs klagenemd som første instans.<br />
§ 30. Fusk og forsøk på fusk. Utestengning fra LDH<br />
30.1 Konsekvenser av fusk eller forsøk på fusk reguleres av de til enhver tid gjeldende bestemmelser i lov om<br />
universiteter og høyskoler.<br />
30.2 Besittelse eller bruk av ikke tillatte hjelpemidler etter at eksamen er igangsatt, betraktes som forsøk på<br />
fusk ved eksamen under tilsyn. Fusk eller forsøk på fusk ved hjemmeeksamen kan være kopiering eller<br />
avskrift av litteratur uten henvisninger. Det betraktes også som fusk dersom besvarelsen er svært lik andre<br />
besvarelser eller fordi besvarelsen åpenbart er utført av andre enn studenten.<br />
30.3 Dersom det under eksamen eller sensurering oppstår mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal<br />
kandidaten straks gjøres oppmerksom på at han/hun vil bli rapportert. Dette gjelder også for kandidat som<br />
eventuelt yter hjelp. Ved skriftlig eksamen under tilsyn kan kandidaten velge om han/hun vil fortsette eller<br />
avbryte eksamen/prøven.<br />
30.4 Høgskolestyret eller høgskolens klagenemnd fastsetter reaksjonsform ved fusk eller forsøk på fusk i<br />
henhold til lov om universiteter og høyskoler § 4–7 og § 4–8 tredje, fjerde og femte ledd.<br />
Annullering av eksamen eller prøve teller som ett forsøk til eksamen eller prøve.<br />
30.5 Utestengning fra LDH og andre institusjoner reguleres av de til enhver tid gjeldende bestemmelser i lov<br />
om universiteter og høyskoler, jf. § 4–8, § 4–9, § 4–10 og § 4–11.<br />
§ 31. Vitnemål og karakterutskrift<br />
31.1 Vitnemål skal utstedes etter avsluttet bachelor- eller mastergrad. Gradens faglige innhold beskrives i<br />
vitnemålet. For å kunne tildeles bachelor- eller mastergrad med vitnemål fra LDH må studenten ha avlagt<br />
minst 60 studiepoeng ved høgskolen. Andre regler for avlagte studiepoeng gjelder ved mastergrader som<br />
tildeles i samarbeid med andre utdanningsinstitusjoner. Det skal fremgå av vitnemålet at det er tildelt i<br />
samarbeid med andre.<br />
31.2 Diploma Supplement utferdiges til studenter som får utstedt vitnemål.<br />
31.3 Karakterutskrift skal utstedes etter avsluttet videreutdanning.<br />
31.4 Enkeltemner, kortere kurs eller ikke fullførte grader eller videreutdanninger dokumenteres ved<br />
karakterutskrift.
10. april Nr. 364 <strong>2013</strong> 881 Norsk Lovtidend<br />
31.5 På vitnemål og karakterutskrift skal det angis i hvilket semester eksamen er avlagt. Hvis en student etter<br />
fullført videreutdanning eller grad på nytt avlegger eksamen i emne eller fag som inngår i vedkommende<br />
grad eller videreutdanning, utstedes ny karakterutskrift.<br />
31.6 Dersom en student har fått innpass for eksamen etter punkt 6.3 i denne forskrift, skal det framgå av<br />
vitnemålet.<br />
Kapittel 7. Utfyllende bestemmelser og ikrafttredelse<br />
§ 32. Utfyllende bestemmelser<br />
Høgskolestyret kan gi utfyllende regler innenfor rammen av denne forskrift.<br />
§ 33. Ikrafttredelse<br />
Forskriften trer i kraft fra 12. mars <strong>2013</strong> og avløser forskrift 12. juni 2012 nr. 678 om studier og eksamen ved<br />
Lovisenberg diakonale høgskole AS (LDH).<br />
10. april Nr. 364 <strong>2013</strong><br />
Forskrift om endring i forskrift om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring<br />
(utrykningsforskriften)<br />
Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 10. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk (vegtrafikkloven) § 24, § 26, § 27, § 28,<br />
§ 42, § 43 og § 43a, jf. delegeringsvedtak 29. september 2003 nr. 1196 og delegeringsvedtak 20. august 2009 nr. 1530. Kunngjort 16. april <strong>2013</strong><br />
kl. 14.15.<br />
I<br />
I forskrift 12. juni 2009 nr. 637 om krav til opplæring, prøve og kompetanse for utrykningskjøring<br />
(utrykningsforskriften) gjøres følgende endringer:<br />
§ 1 skal lyde:<br />
Forskriften gjelder krav til fører av utrykningskjøretøy under utrykning, opplæring og prøve. Den regulerer også<br />
krav til kompetansebevis for utrykningskompetanse og vedlikehold av denne.<br />
Ny § 1a skal lyde:<br />
§ 1a. Definisjoner<br />
I denne forskriften forstås med:<br />
a) Kompetansebevis: bevis for å ha gjennomgått utrykningsopplæring og bestått utrykningsprøve for å kunne kjøre<br />
utrykning.<br />
b) Kursarrangør: virksomhet som er godkjent for å kunne tilby utrykningsopplæring etter kapittel 6.<br />
c) Kurs: organisert opplæring i samsvar med undervisningsplan.<br />
d) Undervisningstime: undervisningsperiode på 45 minutter.<br />
e) Undervisningsplan: plan som viser hvordan kursarrangør oppfyller forskriftens krav med de ressurser den har<br />
til rådighet. Planen skal også gi opplysninger om hvordan kursarrangør gjør bruk av undervisningspersonell,<br />
kjøretøy, undervisningsmateriell, arbeidsmåter og øvingsområder for å nå målene i læreplanen.<br />
f) Undervisningspersonell: godkjente utrykningsinstruktører og godkjent undervisningsansvarlig.<br />
g) Undervisningsansvarlig: godkjent person med faglig, administrativt og pedagogisk ansvar hos en kursarrangør.<br />
§ 5 første ledd skal lyde:<br />
For de forhold som fremgår av § 9, § 10 første ledd bokstav b og c, § 14 til § 16 samt kapittel 5 har Politihøgskolen<br />
ansvaret for at reglene oppfylles.<br />
§ 6 skal lyde:<br />
Den som skal erverve kompetansebevis for utrykningskjøring må før opplæringen starter<br />
a) dokumentere at helsekrav for førerett i klasse D er oppfylt gjennom skjema NA0202<br />
b) ha fylt 20 år<br />
c) ha hatt førerett for klasse B uavbrutt i de siste 2 år<br />
d) dokumentere arbeidsforhold eller frivillig arbeid som betinger utrykningskjøring eller være under eller ha<br />
gjennomført utdanning hvor erverv av kompetanse i utrykningskjøring er relevant. Dokumentasjonen skal ikke<br />
være eldre enn 6 måneder.<br />
Helsekravene, jf. første ledd bokstav a og § 8 bokstav b, er inntatt i forskrift 19. januar 2004 nr. 298 om førerkort<br />
m.m. vedlegg 1 § 2 til § 5.<br />
Den som skal ha utstedt kompetansebevis for utrykningskjøring må i tillegg til å oppfylle kravene i første ledd<br />
a) ha gjennomført all obligatorisk opplæring for utrykningssjåfører<br />
b) ha bestått teoretisk og praktisk utrykningsprøve etter reglene i § 30 og § 31<br />
c) ikke ha fylt 65 år ved første gangs utstedelse.
10. april Nr. 364 <strong>2013</strong> 882 Norsk Lovtidend<br />
§ 8 skal lyde:<br />
Den som skal fornye kompetansebevis må<br />
a) ikke ha fylt 70 år<br />
b) dokumentere at helsekrav for førerett i klasse D er oppfylt gjennom skjema NA0202, jf. § 6 første ledd bokstav<br />
a<br />
c) dokumentere arbeidsforhold eller frivillig arbeid som innebærer utrykningskjøring. Dokumentasjonen skal ikke<br />
være eldre enn 6 måneder.<br />
Utgått bevis kan fornyes etter første ledd innen ett år etter utløp. Fornyelse senere enn ett år etter utløp kan foretas<br />
etter bestått praktisk prøve. Ved fornyelse senere enn 3 år etter utløp må vedkommende gjennomgå minst 4 timer<br />
opplæring med utgangspunkt i målene for opplæringens trinn 3 slik disse framgår av § 27 andre ledd bokstav f, g og<br />
h, hvorav den første timen brukes til å kartlegge ferdighetsnivå og behov for repetisjon, samt opplæring i trinn 4 før<br />
praktisk prøve avlegges.<br />
§ 9 andre, tredje og femte ledd skal lyde:<br />
Kursarrangør som tilbyr opplæring etter denne forskrift skal være godkjent av regionvegkontoret. Godkjenning gis<br />
for 5 år etter skriftlig og dokumentert søknad.<br />
Søknaden skal inneholde<br />
a) undervisningsplan<br />
b) dokumentasjon for godkjent undervisningsansvarlig og godkjente utrykningsinstruktører<br />
c) informasjon om organisasjonsnummer, kontoradresse, postadresse, telefonnummer og e-postadresse, samt hvor<br />
opplæringen skal foregå og de utrykningskjøretøy som skal benyttes i opplæringen.<br />
Godkjenningen registreres i Statens vegvesen sitt elektroniske register.<br />
§ 10 første ledd og nytt andre og tredje ledd skal lyde:<br />
Kursarrangør skal<br />
a) disponere godkjent utrykningskjøretøy, velegnet undervisningslokale og ha tilgjengelige områder som er<br />
nødvendig for å gjennomføre undervisningen<br />
b) ha godkjent undervisningsansvarlig, jf. § 15<br />
c) innen 14 dager melde fra skriftlig om endringer i undervisningspersonell, kjøretøy eller andre forhold som er av<br />
betydning for godkjenningen. Endring av adresse eller undervisningslokale skal meldes før flytting til ny adresse<br />
d) melde fra til regionvegkontoret og berørte politidistrikt innen åtte uker før oppstart av opplæring. Meldingen<br />
skal inneholde informasjon om sted, dato og varighet for opplæringen, samt hvilke kjøretøy som skal benyttes.<br />
Endringer skal meldes senest 14 dager før oppstart.<br />
Opplæringskort for elever som har avsluttet opplæringen, elevfortegnelse og undervisningsplan skal oppbevares<br />
på kursarrangørens kontoradresse. Dokumentene skal oppbevares i minst fem år etter at opplæringen er avsluttet. Det<br />
samme gjelder etter at opplæringsvirksomheten er avviklet eller godkjenning som kursarrangør er utløpt eller<br />
tilbakekalt.<br />
Kursarrangør har ansvar for å kontrollere og oppbevare dokumentasjon som følger av § 6 første ledd.<br />
Dokumentasjon som ikke er unntatt fra offentligheten skal arkiveres sammen med elevfortegnelsen.<br />
§ 12 andre, tredje, nytt fjerde og femte ledd skal lyde:<br />
Elevopplysninger skal registreres i fortegnelsen med fortløpende tildelt elevnummer straks opplæringen starter.<br />
Fortegnelsen skal ajourføres umiddelbart etter at eleven har sluttet.<br />
Manuell føring av elevfortegnelse skal gjøres innbundet eller heftet i bok med forhåndsnummererte sider.<br />
Dersom elevfortegnelsen er ført elektronisk skal det tas sikkerhetskopi hver måned som dateres og undertegnes av<br />
undervisningsansvarlig.<br />
§ 13 andre ledd skal lyde:<br />
Utrykningsinstruktøren skal etter hver undervisningsdag attestere på opplæringskortet for de deler av<br />
undervisningen som er gjennomført, med påføring av dato, antall elever og varighet i henhold til rubrikker i fastsatt<br />
modell for opplæringskort.<br />
§ 13 femte ledd oppheves.<br />
§ 16 skal lyde:<br />
Den undervisningsansvarlige har ansvar for at utrykningskursene gjennomføres i samsvar med gjeldende regelverk<br />
og plikter blant annet å<br />
a) sørge for utarbeidelse, gjennomføring og vedlikehold av undervisningsopplegget<br />
b) foreta evaluering av undervisningen og veilede og kontrollere utrykningsinstruktører i alle deler av opplæringen<br />
de gir undervisning<br />
c) påse at bare kvalifiserte utrykningsinstruktører gir undervisning og sørge for at de gjennomgår nødvendig faglig<br />
oppdatering<br />
d) delta i teoretisk og praktisk opplæring<br />
e) være kursarrangørs kontaktperson mot Statens vegvesen
10. april Nr. 365 <strong>2013</strong> 883 Norsk Lovtidend<br />
f) melde til Statens vegvesen sitt elektroniske register opplysninger om obligatorisk opplæring eleven har<br />
gjennomført innen 14 dager etter fullført opplæring og senest en dag før praktisk prøve<br />
g) utarbeide årlig plan for evaluering, veiledning og kontroll, samt dokumentere gjennomført veiledning.<br />
§ 18 tredje ledd andre punktum oppheves.<br />
§ 22 skal lyde:<br />
Under opplæring til erverv av kompetansebevis som betinger utrykningskjøring anses instruktøren, eller person<br />
som er under instruktøropplæring, som fører av motorvognen. Bestemmelsene i eller i medhold av vegtrafikkloven<br />
kapittel II og § 21, § 22 og § 22a, gjelder likevel også for eleven så langt de passer.<br />
§ 31 syvende ledd skal lyde:<br />
Ved gjennomføring av praktisk prøve anses kandidaten som fører av motorvognen.<br />
§ 34 andre og fjerde ledd skal lyde<br />
Kjøretøy til bruk i opplæring etter denne forskrift, skal være personbil med tillatt totalvekt ikke over 3500 kg,<br />
bredde på minst 1,5 m og minst fire sitteplasser som sikrer gode opplæringsvilkår for alle elevene. Kjøretøyet skal ha<br />
gul farge lik basisfargen som benyttes på utrykningskjøretøy brukt av brannvesen eller ambulanse. Alternativt kan<br />
kjøretøyet ha den aktuelle etats farge som kursarrangøren tilhører. Kjøretøyet skal ha en konstruktiv hastighet på minst<br />
150 km/t og være utstyrt med dobbel betjeningsinnretning for brems.<br />
Kjøretøy benyttet til opplæring som ikke medfører utrykningskjøring eller til demonstrasjon der godkjent<br />
utrykningsinstruktør selv kjører, er fritatt fra krav om dobbel betjeningsinnretning for brems, og trenger ikke<br />
godkjenning som lærevogn fra Statens vegvesen.<br />
§ 39 skal lyde:<br />
Regionvegkontoret kan godkjenne fører av utrykningskjøretøy, utrykningsinstruktør og undervisningsansvarlig<br />
som har tilegnet seg yrkeskvalifikasjoner i annen EØS-stat gjennom utdanning eller yrkeserfaring. Dette er nærmere<br />
regulert i forskrift 6. august 2012 nr. 795 om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner fra annen EØS-stat på<br />
vegtrafikklovens område.<br />
§ 44 skal lyde:<br />
Kravene i § 34 andre ledd må være oppfylt innen 1. juli 2014.<br />
Endringene trer i kraft 1. juli <strong>2013</strong>.<br />
10. april Nr. 365 <strong>2013</strong><br />
II<br />
Forskrift om endring i forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av<br />
kjemikalier (REACH)<br />
Hjemmel: Fastsatt av Miljøverndepartementet, Arbeidsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet 10. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 11.<br />
juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, § 5 og § 8a, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om<br />
gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730, lov 13. mars 1981 nr. 6 om<br />
vern mot forurensninger og om avfall (Forurensningsloven) § 9, § 49, § 51 og § 78, lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og<br />
stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) § 1–4 første ledd, § 3–1 tredje ledd, § 4–5 sjette ledd og syvende ledd og § 5–4 tredje ledd og fjerde ledd og<br />
lov 14. juni 2002 nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og<br />
eksplosjonsvernloven) § 26 tredje ledd, § 27, § 43 a) og b).<br />
EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12zc (forordning (EU) nr. 453/2010 og forordning (EU) nr. 125/2012). Kunngjort 16. april<br />
<strong>2013</strong> kl. 14.15.<br />
I<br />
I forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH)<br />
gjøres følgende endringer:<br />
EØS-henvisningen i hjemmelsfeltet skal lyde:<br />
EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12zc (forordning (EF) nr. 1907/2006 som endret ved forordning (EF) nr.<br />
1354/2007, forordning (EF) nr. 987/2008, forordning (EF) nr. 134/2009, forordning (EF) nr. 552/2009, forordning<br />
(EU) nr. 276/2010, forordning (EU) nr. 143/2011 med senere korrigering, forordning (EU) nr. 253/2011, forordning<br />
(EU) nr. 453/2010 og forordning (EU) nr. 125/2012), nr. 12zca (forordning (EF) nr. 1238/2007), nr. 12zf (forordning<br />
(EF) nr. 340/2008), nr. 12zs (forordning (EF) nr. 771/2008) og nr. 12zza (forordning (EF) nr. 440/2008).<br />
Forskriftens tittel skal lyde:<br />
Forskrift om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften)
10. april Nr. 365 <strong>2013</strong> 884 Norsk Lovtidend<br />
§ 1 skal lyde:<br />
§ 1. REACH-forordningen<br />
EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12zc (forordning (EF) nr. 1907/2006 som endret ved forordning (EF) nr.<br />
1354/2007, forordning (EF) 987/2008, forordning (EF) nr. 134/2009, forordning (EF) nr. 552/2009, forordning (EU)<br />
nr. 276/2010, forordning (EU) nr. 143/2011 med senere korrigering, forordning (EU) nr. 253/2011, forordning (EU)<br />
nr. 453/2010 og forordning (EU) nr. 125/2012) om registrering, vurdering og godkjenning av samt begrensninger for<br />
kjemikalier (REACH) gjelder som forskrift med de endringer og tillegg som følger av vedlegg II kapittel XV, protokoll<br />
1 til avtalen og avtalen for øvrig.<br />
Endringene trer i kraft straks.<br />
Forordninger<br />
II<br />
Forskriftens vedheng skal lyde:<br />
Nedenfor gjengis EØS-avtalen vedlegg II kapittel XV nr. 12zc (forordning (EF) nr. 1907/2006 om registrering,<br />
vurdering, og godkjenning av samt begrensninger for kjemikalier, forordning (EF) nr. 1354/2007 om tilpasning av<br />
forordning (EF) nr. 1907/2006 som følge av Bulgarias og Romanias tiltredelse, forordning (EF) nr. 987/2008 om<br />
endring av vedlegg IV og V til forordning (EF) nr. 1907/2006, forordning (EF) nr. 134/2009 om endring av vedlegg<br />
XI til forordning (EF) nr. 1907/2006, forordning (EF) nr. 552/2009 om endring av vedlegg XVII til forordning (EF)<br />
nr. 1907/2006, forordning (EU) nr. 276/2010 om endring av vedlegg XVII til forordning (EF) nr. 1907/2006,<br />
forordning (EU) nr. 143/2011 om endring av vedlegg XIV til forordning (EF) nr. 1907/2006, forordning (EU) nr.<br />
253/2011 om endring av vedlegg XIII til forordning (EF) nr. 1907/2006, forordning (EU) nr. 453/2010 om endring av<br />
vedlegg II til forordning (EF) nr. 1907/2006 og forordning (EU) nr. 125/2012 om endring av vedlegg XIV til forordning<br />
(EF) nr. 1907/2006), nr. 12zca (forordning (EF) nr. 1238/2007) om de kvalifikasjoner som kreves av medlemmene av<br />
Det europeiske kjemikaliebyrås klageinstans, nr. 12zs (forordning (EF) nr. 771/2008) om fastsettelse av regler for<br />
organisering av og saksbehandling ved Det europeiske kjemikaliebyråets klageinstans og nr. 12zf (forordning (EF) nr.<br />
340/2008) om gebyrer og avgifter til Det europeiske kjemikaliebyrået i henhold til forordning (EF) nr. 1907/2006 og<br />
nr. 12zza (forordning (EF) nr. 440/2008) om forsøksmetoder som skal brukes i forbindelse med forordning (EF) nr.<br />
1907/2006 slik Miljøverndepartementet tolker denne delen av EØS-avtalen med de endringer og tillegg som følger av<br />
EØS-tilpasningen av rettsaktene i samsvar med vedlegg II kapittel XV, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.<br />
For å lese forordning (EF) nr. 1907/2006 se her:<br />
For å lese forordning (EF) nr. 1354/2007 se her:<br />
For å lese forordning (EF) nr. 987/2008 se her:<br />
For å lese forordning (EF) nr. 134/2009 se her:<br />
For å lese forordning (EF) nr. 552/2009 se her:<br />
For å lese forordning (EU) nr. 276/2010 se her:<br />
For å lese forordning (EU) nr. 143/2011 se her:<br />
For å lese korrigendum til forordning (EU) nr. 143/2011 se her:<br />
For å lese forordning (EU) nr. 253/2011 se her:<br />
For å lese forordning (EU) nr. 453/2010 se her:
11. april Nr. 366 <strong>2013</strong> 885 Norsk Lovtidend<br />
For å lese forordning (EU) nr. 125/2012 se her:<br />
For å lese forordning (EF) nr. 1238/2007 se her:<br />
For å lese forordning (EF) nr. 340/2008 se her:<br />
For å lese forordning (EF) nr. 771/2008 se her:<br />
For å lese forordning (EF) nr. 440/2008 se her:<br />
11. april Nr. 366 <strong>2013</strong><br />
Forskrift om eksamen ved Luftkrigsskolen<br />
Hjemmel: Fastsatt av Skolesjefen ved Luftkrigsskolen 11. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler<br />
(universitets- og høyskoleloven) § 3–9 syvende ledd og forskrift 16. desember 2005 nr. 1575 om delvis innlemming av Forsvarets høyskoler under<br />
lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. Kunngjort 16. april <strong>2013</strong> kl. 14.15.<br />
§ 1. Virkeområde<br />
Denne forskriften gjelder for utdanningen ved Luftkrigsskolen (LKSK). Forskriften omfatter alle eksamener,<br />
prøver, bedømmelser, vurderinger og lignende innenfor alle fag, emner, delemner og kurs når resultatet fremgår på,<br />
eller inngår som beregningsgrunnlag for karakterutskrift eller vitnemål for bachelorgradsutdanningen eller deler av<br />
den.<br />
I bestemmelser om Rett til å fortsette i studiet, § 12, gjelder også kravene til obligatoriske oppgaver som en<br />
forutsetning for å kunne gå opp til eksamen/deleksamen. Vurderingene og karakteren i militært forhold (skikkethet som<br />
militær leder) kommer i tillegg til karakterene som inngår i bachelorgraden og den er en forutsetning for å få<br />
bachelorgraden.<br />
Eksamen i fag som ikke inngår i bachelorgraden, eller emner på dette nivået, reguleres også av denne forskrift,<br />
Forsvarets utdanningsdirektiver og Luftkrigsskolens skolereglement.<br />
Denne forskriften gjelder i tillegg til lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og<br />
høyskoleloven) og i tillegg til bestemmelser om eksamen og vurdering i rammeplaner for studiene på Luftkrigsskolen.<br />
Der det ikke er fullt samsvar mellom Forsvarets utdanningsdirektiver og universitets- og høyskoleloven (UHloven),<br />
skal intensjonen i UH-loven følges på områder som fremgår av forskrift 16. desember 2005 nr. 1575 om delvis<br />
innlemming av Forsvarets høyskoler under lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler. På samme måte skal<br />
bestemmelser om eksamen og sensur i nasjonale rammeplaner gå foran bestemmelser i denne forskriften.<br />
Forskriften gjelder ikke for eksamener som Luftkrigsskolens kadetter tar ved andre høgskoler. I slike tilfeller<br />
gjelder vedkommende høyskoles eksamensbestemmelser.<br />
§ 2. Definisjoner<br />
1. Eksamen<br />
Med eksamen menes i denne forskriften skriftlig og/eller muntlig individuell eller gruppevis prøve i et emne eller<br />
en del av et emne, presentasjon av praktisk oppgave, semesteroppgave, bacheloroppgave, demonstrasjon av<br />
egenferdighet eller innlevert rapport om utført laboratorie- eller prosjektarbeid som inngår i sluttvurderingen av et<br />
emne eller som gir grunnlag for fastsettelse av selvstendig karakter på vitnemålet. Begrepet skriftlig eksamen omfatter<br />
også eksamener der det benyttes datamaskin. Eksamen skal normalt avlegges i form av individuell prøving.<br />
Gruppeeksamen kan benyttes for mindre deler av studiet.<br />
2. Mappevurdering<br />
Mappevurdering er vurdering av en samling tekster som er produsert i en viss periode, og som skal danne grunnlag<br />
for sluttvurdering med fastsettelse av endelig karakter. Prosess for utvelgelse av hvilke kadettarbeid som mappen skal<br />
bestå av i sluttvurderingen, skal gå fram av fagplanen. Luftkrigsskolens faglige styre kan fastsette utfyllende regler for<br />
mappeevaluering.<br />
3. Ordinær eksamen<br />
Ordinær eksamen er den eksamenen som holdes i et fag, emne eller delemne første gang.<br />
4. Utsatt eksamen<br />
Eksamen for kadetter som hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen.
11. april Nr. 366 <strong>2013</strong> 886 Norsk Lovtidend<br />
5. Ny eksamen<br />
Eksamen for kadetter som ikke bestod ved siste ordinære eksamen (kontinuasjon).<br />
6. Deleksamen<br />
Noen emner omfatter deleksamener som er fastsatt i fagplanen. Også delemner med egen karakter på vitnemålet<br />
kan ha deleksamener fastsatt i fagplanen. Karakteren i emnet/delemnet blir fastsatt på grunnlag av karakterene i<br />
deleksamenene (jf. § 9). Opplysninger om hvordan slike sammensatte karakterer beregnes, skal gå klart frem av<br />
fagplanen.<br />
7. Prøveeksamen<br />
Det kan gis forskjellige prøver i tillegg til dem som har innflytelse på endelig karakterer på vitnemålet. Det kan<br />
være prøveeksamener, tentamener, innleveringer, forprøver og andre betegnelser. Slike vurderingsformer skal omtales<br />
i fagplanen senest fra studieårets begynnelse hvis resultatet også kan være avgjørende for kadettenes adgang til å gå<br />
opp til ordinær eksamen.<br />
8. Rammeplan<br />
Planer for studier der overordnet myndighet har fastsatt nasjonale rammer for innholdet i studiene. Studiene er<br />
nærmere konkretisert i studieprogram og fagplaner.<br />
9. Studieprogram<br />
Beskriver hvilke fag og moduler graden består av, samt omfanget av disse.<br />
10. Fagplan<br />
Med utgangspunkt i en godkjent rammeplan gir fagplanen en nærmere konkretisering av faglig innhold i alle<br />
emnene i et studieprogram og beskriver organiseringen av studiet, studieprogresjon, arbeids- og undervisningsformer,<br />
eventuelle praksisformer og forholdet mellom teori og praksis og vurderingsordningene.<br />
11. Emnebeskrivelse<br />
Betegnelsen på den detaljerte delen av en fagplan som gjelder et avsluttende emne/delemne. Emnebeskrivelsen er<br />
en konkretisering av emnet, og gir opplysninger om emnets mål, innhold, arbeids- og undervisningsformer og om<br />
eksamens-/vurderingsordningen i emnet. Hvis det er flere deleksamener i et emne, skal den innbyrdes vektingen eller<br />
sammenhengen mellom deleksamenene oppgis.<br />
12. Studiepoeng<br />
Omfanget av et fag, emne eller kurs i universitets- og høgskolesystemet måles i studiepoeng. 60 studiepoeng<br />
tilsvarer ett års normal arbeidsinnsats på heltid for en kadett.<br />
13. Kandidatnummer<br />
Alle kandidatene som er meldt opp til en eksamen, uansett type eksamen, får tildelt et tilfeldig valgt<br />
kandidatnummer for hver eksamen. Kandidatnummeret tildeles før eksamensoppgaven deles ut.<br />
14. Eksamensråd<br />
Ved Luftkrigsskolen skal Eksamensrådet være et rådgivende organ for skolesjefen. Eksamensrådet behandler<br />
spørsmål om eksamen, sensur og klager hvor løsningen ikke følger direkte av forskriften. Eksamensrådet består av<br />
dekan (leder), kullsjef, tillitsvalgt for kadettene og tiltredende medlemmer etter behov. Eksamensrådet delegeres<br />
beslutningsmyndighet i enkeltsaker som angår utsettelse av eksamen, fritak for fag/eksamener og tilsvarende saker av<br />
rutinemessig karakter.<br />
15. Skoleråd<br />
Ved Luftkrigsskolen skal Skolerådet være et rådgivende organ for skolesjefen i saker som angår alle skolemessige<br />
forhold vedrørende kadetter som ikke behandles av eksamensrådet. Det er Sjef for Luftkrigsskolen som har<br />
avgjørelsesmyndighet i de saker som Skoleråd behandler.<br />
Skolerådet ved Luftkrigsskolen skal bestå av 4 faste personer:<br />
– Sjef Skolestab (leder)<br />
– Gjeldende kullsjef<br />
– En sivil ansatt i undervisningsstilling/vitenskapelig stilling<br />
– Sekretær.<br />
Øvrige fagpersoner kalles inn til Skoleråd ved behov for å gi innspill/uttalelser som Skoleråd trenger. Skolerådet<br />
skal legge frem sin anbefaling for Skolesjef som tar den endelige avgjørelsen.<br />
§ 3. Beskrivelse av eksamen<br />
En eksamen kan omfatte et emne, ett eller flere delemner slik det er beskrevet i fagplanen. Av fagplanen skal det<br />
fremgå om det brukes gradert karakterskala eller karakterene bestått eller ikke bestått, eksamenenes omfang målt i<br />
studiepoeng og hvordan eksamenen inngår i karakteren på vitnemålet.<br />
Følgende opplysninger må gis senest 3 uker før eksamensperioden begynner eller 3 uker før eksamensdagen<br />
(gjelder eksamensdager utenom eksamensperioder):
11. april Nr. 366 <strong>2013</strong> 887 Norsk Lovtidend<br />
– eksamensform (skriftlig, muntlig, ev. kombinasjon av flere eksamensformer)<br />
– varighet av eksamen<br />
– individuell- eller gruppevis eksamen<br />
– tillatelse til å bruke hjelpemidler, i tilfelle hvilke.<br />
Ved gruppeeksamener kan det fastsettes at karakterene skal gis individuelt på grunnlag av resultatet av<br />
gruppeeksamenen justert med resultatet etter individuell muntlig eksamen. Slike ordninger må fremgå av fagplanen.<br />
§ 4. Oppmelding til eksamen<br />
Kadettene blir kollektivt oppmeldt til ordinær eksamen i obligatoriske emner. Oppmelding til utsatt eksamen (§ 2<br />
pkt. 4) og ny eksamen (kontinuasjon) (§ 2 pkt. 5) skjer automatisk første gang, med mindre kadetten skriftlig søker om<br />
utsettelse. Ved mer enn to stryk vises det til § 12 Rett til å fortsette studiet. Hvis behandlingen i Skoleråd gir adgang<br />
til nytt forsøk, avtaler kadetten oppmelding med administrasjonen. Kadettene har selv ansvaret for at de er meldt opp<br />
til eksamen i andre tilfeller enn ordinær eksamen og første gangs ny eller utsatt eksamen.<br />
§ 5. Gjennomføring av skriftlig eksamen<br />
På skriftlige eksamensoppgaver skal følgende opplysninger alltid angis: emnets/delemnets navn og eventuelt<br />
nummer/emnekode, eksamensdato, varigheten av eksamen, hvilke hjelpemidler kadettene kan ha ved eksamen og hvor<br />
mange studiepoeng eksamenen dekker. Dette skal være i samsvar med det som står i emnebeskrivelsen.<br />
Ved skriftlige individuelle eksamener skal faglærer/fagansvarlig utarbeide 2 ulike sett med eksamensoppgaver til<br />
eksamensdagen. Disse leveres til skolens eksamensansvarlig/eksamenssekretær. Eksamensansvarlig avklarer med<br />
sensor om hvilket sett som skal benyttes. Eksamensansvarlig sørger for at det eksamenssettet som sensor har valgt,<br />
trykkes opp i tilstrekkelig antall og forsegles i en konvolutt. Det andre settet oppbevares i egen forseglet konvolutt.<br />
Ved alle skriftlige eksamener skal det lages en standard omslagsside for å sikre ensartet informasjon om oppgaven,<br />
hvilke hjelpemidler som er tillatt og tidsfrist for innlevering. Minimumskravene til en slik omslagsside er beskrevet i<br />
Luftkrigsskolens skolereglement.<br />
Ved skriftlig individuell eksamen skal faglærer være tilgjengelig for spørsmål under hele eksamen.<br />
1. Ordensregler for individuell skriftlig skoleeksamen:<br />
– Kadettene skal møte i god tid før kunngjort starttidspunkt. Kadetter som møter for sent, gis anledning til å<br />
avlegge eksamen med sluttidspunkt som bestemt for de øvrige, forutsatt at oppmøte skjer innen 1 time etter<br />
starttidspunkt. Dette medfører at ingen får avslutte sin eksamen og forlate eksamenslokalet uten ledsager, før<br />
tidligst 1 time etter starttidspunktet. Oppmøte senere enn en time etter kunngjort starttid regnes som «ikke møtt»,<br />
(dvs. ikke bestått eksamen). Kadetten(e)s nærmeste militære foresatte skal i tilfelle fravær/for sent oppmøte<br />
informeres om forholdet.<br />
– Når kadettene er på plass i eksamenslokalet, skal en ansvarshavende inspektør kontrollere tillatte hjelpemidler,<br />
kadettenes bord, matpakker og lignende. De skal påse at alt som ikke er tillatt å ha på, ved eller under bordene<br />
blir innlevert/plassert foran eller bak i eksamenslokalet. Dette gjelder også skolevesker og poser. Kadettene skal<br />
selv undersøke og fjerne fra sine lommer alt som kan betraktes som ulovlige hjelpemidler.<br />
– Før eksamen tar til, deler inspektørene ut kladdeark og innføringsark. Det skal bare skrives på innføringsarkets<br />
ene side. På første og siste side i besvarelsen skal alle rubrikkene være fylt ut. På de resterende sider kan ut- og<br />
innleveringstidene sløyfes. Samtlige kladdeark skal være stemplet med skolens stempel.<br />
– Når alt er klart skal ansvarshavende inspektør bryte konvolutten(e) med oppgaver. Med inspektørenes hjelp deles<br />
disse ut til kadettene, som fra nå av ikke skal snakke sammen. Når samtlige oppgaver er utlevert (og eventuelt<br />
gjennomgått), skal eksamen erklæres å være begynt og klokkeslett noteres som utleveringstid. Tid for eksamens<br />
begynnelse og seneste innleveringstid føres på tavlen i eksamenslokalet.<br />
– Når en kadett trenger skrivemateriell eller har andre behov, påkaller vedkommende inspektørens<br />
oppmerksomhet ved å rekke opp en hånd. Kadetten må ikke reise seg eller forlate plassen sin før inspektøren<br />
har gitt tillatelse til det. Dette gjelder også ved innlevering av besvarelsen. Lån av hjelpemidler mellom kadettene<br />
skal unngås, men kan unntaksvis kun foregå via inspektør og kun hvis et utilstrekkelig antall hjelpemidler<br />
skyldes omstendigheter som den enkelte kadett ikke kan lastes for.<br />
– Det er ikke tillatt for en inspektør å gå ut med mer enn 1 kadett om gangen, uansett om kadetter i samme rom<br />
har forskjellige eksamensfag. Inspektørene må sørge for at kadettene holdes absolutt isolert. Lufteturene gjøres<br />
kortest mulig, og ikke over 10 minutter.<br />
– En av inspektørene skal minne kadettene om tiden, første gang når det er en time igjen og andre gang når det er<br />
15 minutter igjen av eksamenstiden.<br />
2. Særegent for skriftlige individuelle skoleeksamener der besvarelsen skrives for hånd:<br />
– Før besvarelsen leveres, skal kadetten påse at:<br />
– rubrikken øverst på hvert enkelt ark er korrekt utfylt<br />
– kadettens navn ikke finnes på noen av de innleverte papirer<br />
– innføringsarkene er splittet i henholdsvis hvit, gul og rød del, og heftet sammen i riktig rekkefølge (en<br />
hvit, en gul og en rød besvarelse)<br />
– hvis kandidaten leverer kladd, skal denne vedlegges den hvite kopien<br />
– alt utlevert eksamensmateriell blir innlevert
11. april Nr. 366 <strong>2013</strong> 888 Norsk Lovtidend<br />
– Dersom en kadett ikke er ferdig med innføringen når eksamenstiden er over, skal dette anføres på innføringsarket<br />
og henvises til fortsettelse på kladd som vedlegges. Kadetten underretter inspektøren om dette ved innleveringen.<br />
En av inspektørene tar imot besvarelsene og de øvrige papirer, og kontrollerer at det som er nevnt ovenfor er<br />
utført. Når dette er funnet i orden, kan kadetten gis tillatelse til å forlate eksamenslokalet.<br />
– Ved innlevering av eksamensbesvarelsen skal originalen og første kopi heftes sammen og leveres inn til<br />
Luftkrigsskolen, mens siste kopi beholdes av kadetten.<br />
3. Særegent for skriftlige individuelle skoleeksamener der besvarelsen skrives på PC:<br />
Ved behov opprettes nye brukerprofiler og et helt nytt og unikt brukerområde til eksamensdagen, for å unngå at<br />
kadettene kan benytte seg av sine opprinnelige brukerområder eller benytte internett (dersom dette skal være<br />
utilgjengelig). Denne prosedyren skal også forhindre at kadettene kan sende elektronisk post til hverandre under<br />
eksamenstiden. Andre former for elektronisk gjennomføring kan også brukes, så lenge det sikrer at kadettene ikke får<br />
tilgang på hjelpemidler de ikke skal ha. Dette må reguleres i det enkelte tilfelle.<br />
Besvarelser som leveres i papirversjon, skal skrives ut i 3 eksemplarer. Dersom kadettene ikke har anledning til å<br />
samarbeide under eksamenen, skal en inspektør følge kadettene under henting av utskriften.<br />
4. Gjeldende for alle skriftlige eksamener der besvarelsen skrives på PC:<br />
Det må komme klart frem på eksamensoppgaven om kadettene skal levere inn sin besvarelse på papir, og/eller om<br />
den skal leveres elektronisk.<br />
Det bør benyttes en dokumentmal som inneholder en opplysningsrubrikk hvor kadettens eksamensnummer, antall<br />
sider, dato og fag kan påføres.<br />
§ 6. Hjelpemidler til eksamen<br />
Tillatte hjelpemidler skal fremgå av fagplanen. Endringer må være kunngjort senest 3 uker før eksamensdag. Det<br />
skal også fremgå av eksamensoppgaven hvilke hjelpemidler som er tillatt. Dersom ikke annet er opplyst, har<br />
kandidaten selv ansvar for å medbringe tillatte hjelpemidler. Hjelpemidler som tillater kommunikasjon med andre<br />
(mobiltelefon og lignende), eller avgir støy (musikkspiller, radio etc.), tillates ikke i eksamenslokaler. Faglærer kan<br />
fastsette begrensninger mht. tillatte kalkulatortyper. Slik avgrensning må være klart definert, og skolen må etablere et<br />
tilfredsstillende godkjennings- og kontrollapparat.<br />
Når trykte hjelpemidler er tillatt, skal disse være fri for egne notater, med mindre annet er opplyst. Skolen kan<br />
kreve at slike hjelpemidler blir innlevert for kontroll minst 2 dager før eksamen, med utlevering sammen med<br />
eksamensoppgaven. Dette gjelder også hjelpemidler som er tillatt etter særordning.<br />
Besittelse av ulovlige hjelpemidler etter at eksamen er igangsatt betraktes som fusk, selv om det ikke er påvist at<br />
hjelpemidlet har vært i bruk.<br />
§ 7. Vilkår for å få gå opp til eksamen<br />
Kadetter som ikke har levert og fått godkjent obligatoriske innleveringer der krav om godkjenning er fastsatt i<br />
fagplanen, får ikke adgang til å gå opp til eksamen i emnet. Hvis kandidaten ut fra normal studieprogresjon skulle ha<br />
tatt eksamen, regnes dette likevel som første forsøk med strykkarakter som resultat. Ny eksamen (kontinuasjon) regnes<br />
som annet (siste) forsøk, jf. § 12 Rett til å fortsette studiet.<br />
§ 8. Sensur<br />
Sensuren skal foreligge innen 3 uker (arbeidsuker) hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid.<br />
Det kan gjøres unntak for enkelteksamener eller når det ikke er mulig å skaffe det antall kvalifiserte sensorer som er<br />
nødvendig for å avvikle sensuren på tre uker. Jf. lov om universiteter og høyskoler § 3–9.<br />
Det skal som hovedregel benyttes ekstern sensor ved alle eksamener. Ved ny sensurering etter klage, jf. § 5–2 og<br />
§ 5–3 i lov om universiteter og høyskoler, benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern. Ytterligere<br />
bestemmelser om sensurering er gitt i Luftkrigsskolens skolereglement og i skolereglementets vedlegg E,<br />
Bestemmelser for gjennomføring av sensur ved Luftkrigsskolen og Luftforsvarets krigsskoleutdanning.<br />
§ 9. Karakterer<br />
Endelig karakter i emner og delemner som ut fra fagplanen skal på vitnemålet, fastsettes på grunnlag av eksamener,<br />
deleksamener og/eller andre vurderingsordninger slik fagplanen angir.<br />
1. Karaktersystem<br />
Det er anledning til å bruke bestått/ikke bestått i stedet for gradert skala.<br />
Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av<br />
vurderingskriterier<br />
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg.<br />
Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor<br />
grad av selvstendighet.<br />
B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god<br />
vurderingsevne og selvstendighet.<br />
C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de<br />
fleste områder. Kandidaten viser god
11. april Nr. 366 <strong>2013</strong> 889 Norsk Lovtidend<br />
Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av<br />
vurderingskriterier<br />
vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste<br />
områdene.<br />
D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige<br />
mangler. Kandidaten viser en viss grad av<br />
vurderingsevne og selvstendighet.<br />
E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men<br />
heller ikke mer. Kandidaten viser liten<br />
vurderingsevne og selvstendighet.<br />
F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige<br />
minimumskravene. Kandidaten viser både<br />
Manglende vurderingsevne og selvstendighet.<br />
Karakterene gis i utgangspunktet relatert til målet med faget. Den enkelte skole kan i sitt skolereglement presisere<br />
den kvalitative beskrivelse av vurderingskriterier nærmere, og gi videre retningslinjer for bruk av skalaen.<br />
2. Utregning av karakter (i fag med flere deleksamener)<br />
I karaktersystemet skal bokstavene konverteres til tall for utregning av samlet karakter/hovedkarakter. I fag hvor<br />
det er flere (del)eksamener, skal karakterer fra disse deleksamenene benyttes som selvstendige karakterer i utregning<br />
av samlet karakter/hovedkarakter. En sammenslåing av karakterer fra deleksamener til én stor felles karakter i<br />
faget/modulen, vil medføre en «vasking» av de ulike mindre eksamenskarakterene.<br />
3. Utregning av hovedkarakter<br />
Det skal gis en hovedkarakter som er et vektet gjennomsnitt av oppnådde resultater i de enkelte elementer i<br />
utdanningen. Hovedkarakter angis både med bokstavkarakter og med et tall med to desimaler. Vanlige<br />
forhøyningsregler gjelder. Dersom kandidaten stryker til eksamen, men ved ny prøve oppnår bestått, vil<br />
strykkarakteren inngå i hovedkarakteren.<br />
Grunnlag for beregning:<br />
Karakter A B C D E F<br />
Poengverdi 5 4 3 2 1 0<br />
Ved utregning av vektet gjennomsnitt gjelder:<br />
for teorifag: antall studiepoeng<br />
for militært forhold: som angitt i skolereglementet<br />
for fysisk fostring: som bestemt av overordnet myndighet (TfF kl. 43) og angitt i skolereglementet.<br />
Eksempel:<br />
Hovedkarakter: B 4,32<br />
4. Føring av karakter på vitnemål<br />
Enkeltkarakterene føres med bokstaver, A til F. Hovedkarakterene (eventuelt gruppekarakterene) føres både med<br />
bokstav og tall og tilsvarende betegnelse.<br />
5. Bestemmelser for fastsettelse av karakteren i militært forhold (skikkethet som militær leder)<br />
Hensikten med karakter i militært forhold (MF) er å ha et uttrykk for militære kandidaters skikkethet som befal.<br />
MF-karakteren skal også, sammen med veiledningen, være et viktig ledd i kandidatenes utvikling som befal.<br />
Karakteren skal fremkomme som et resultat av systematiske observasjoner av forhold i kandidatenes holdning og<br />
atferd, både i og utenfor skoletid, som har betydning for vedkommende sin egnethet som militær leder.<br />
Vurderinger av og veiledning til kandidatene skal være rettet mot handlingskompetansemodellen som omtalt i<br />
Luftkrigsskolens Skolereglement.<br />
Kriteriene for bedømmelse av MF-karakteren fremgår av Luftkrigsskolens skolereglement, vedlegg C.<br />
§ 10. Vitnemål og uttalelser<br />
Vitnemål, militært forhold og Diploma Supplement utferdiges til kandidater som har bestått avgangseksamen ved<br />
Luftkrigsskolens utdanning. Kandidater som har gjennomgått utdanning/kurs som ikke er nivådannende utdanning<br />
tildeles et kursbevis. Kandidater som frabeordres i utdanningstiden på grunn av stryk, eller dimitteres før<br />
uteksaminering pga. disiplinære forhold, mottar ikke vitnemål, men får utskrift fra eksamensprotokoll i fag/emner som<br />
er fullført og bestått. Det skal fremgå tydelig av utskriften at utdanningen ikke er bestått eller fullført.<br />
Foruten kandidatenes personalia skal vitnemålet angi fagkrets med antall studiepoeng samt karakterer. Hvis<br />
utdanningsinstitusjonen benytter hovedkarakterer, skal den føres på vitnemålet. Hvis kandidatens rangering beregnes,
11. april Nr. 366 <strong>2013</strong> 890 Norsk Lovtidend<br />
kan skolen bestemme om den skal fremgå av vitnemålet. Kandidater som har bestått eksamen etter kontinuasjon, får<br />
på sitt vitnemål den nye karakteren angitt i fotnote eller i margen.<br />
På vitnemål eller kursbevis skal det fremgå hvilken utdanningskode utdanningen eller kurset har.<br />
§ 11. Kunngjøring av eksamensresultater<br />
Kunngjøringen skjer ved oppslag på fastsatt sted. Karakterlistene skal være anonymisert ved bruk av<br />
kandidatnummer. De som ikke har bestått, tilskrives (eventuelt med vilkår for å få fortsette studiet) og informeres om<br />
ny eksamen (kontinuasjon), eller behandling i skoleråd ved 2. gangs stryk (se § 12), mens de øvrige selv må gjøre seg<br />
kjent med resultatet. Samme prosedyre gjelder ved deleksamener som inngår i – eller forutsettes bestått forut for –<br />
eksamen som gir karakter på vitnemålet.<br />
§ 12. Rett til å fortsette studiet<br />
Forutsetningen for å kunne fullføre studiet er bestått eksamen. Kadetter som har strøket i mer enn 2 eksamener skal<br />
som hovedregel relegeres. Dette gjelder hele studiet sett under ett. Saken behandles i skoleråd ved tredje stryk selv om<br />
kadetten har bestått de 2 første ikke-beståtte eksamenene ved ny eksamen (kontinuasjon), jf. Forsvarets<br />
utdanningsdirektiv om frabeordring når minstekrav til skolemessige prestasjoner ikke er tilfredsstillende.<br />
For kadetter som har hatt lovlig fravær, eller som ikke har bestått ved siste ordinære eksamen i et emne, arrangeres<br />
det henholdsvis utsatt og ny eksamen i emnet (kontinuasjonseksamen).<br />
§ 13. Særordninger<br />
Kadetter som har behov for særordninger ved eksamen, kan søke studieadministrasjonen om spesiell tilrettelegging<br />
eller forlenget tid. Legeerklæring eller annen relevant dokumentasjon må legges frem. Ordningen gjelder normalt ikke<br />
muntlige prøver og heller ikke ved gruppeeksamener, hjemmeeksamener eller prosjektoppgaver.<br />
§ 14. Sykdom under eksamen<br />
Kandidater som er forhindret fra å ta eksamen pga. sykdom, skal levere legeerklæring umiddelbart.<br />
§ 15. Vitnemål<br />
Etter fullført og bestått utdanning får kadettene tildelt vitnemål med karakterutskrift for hele utdanningen.<br />
Kadettene får også vitnemålsvedlegg (Diploma Supplement) i henhold til lov om universiteter og høyskoler § 3–11<br />
(1).<br />
På karakterutskriften skal antall studiepoeng og oppnådd eksamenskarakter fremgå for hvert emne, og det skal stå<br />
hvilket semester eksamen ble avlagt i. Valgfag, fordypningsemner og tittelen på bacheloroppgaven eller<br />
hovedprosjektet skal også føres på karakterutskriften.<br />
Vurderingen/karakteren i militært forhold skal føres på karakterutskriften.<br />
Karakterutskriften viser også hvilke obligatoriske kurs og øvelser kadettene har gjennomført, og som er forutsatt<br />
godkjent før kadettene oppnår bachelorgraden.<br />
Kadetter som avbryter sin utdanning eller som blir relegert, har rett til å få utskrift av eksamensprotokollen for<br />
gjennomførte eksamener.<br />
§ 16. Begrunnelse for og klage på karakterfastsetting<br />
Kadettene har rett til begrunnelse for karakterfastsettingen. Ved muntlig eksamen eller bedømmelse av praktiske<br />
ferdigheter må et eventuelt krav om begrunnelse fremsettes umiddelbart etter at karakteren er meddelt.<br />
Ved skriftlige eksamener kan en kadett skriftlig be om begrunnelse senest 3 uker etter at eksamensresultatet er<br />
kunngjort. Begrunnelse gis muntlig eller skriftlig etter sensors valg. Begrunnelse skal normalt være gitt innen 2 uker<br />
etter at kadetten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsipper som er lagt til grunn<br />
for bedømmelsen og for bedømmelsen av kadettens prestasjon.<br />
Kadetten kan skriftlig klage på karakteren senest 3 uker etter at eksamensresultatet er kunngjort, eller senest 3 uker<br />
etter at begrunnelsen er gitt. En klage på karakteren skal være begrunnet, og dekan vurderer om begrunnelsen er<br />
relevant. Klager uten relevant begrunnelse avvises. En endring i karakteren kan skje til gunst eller ugunst for klageren.<br />
Bedømmelse av muntlig eksamen, praktisk prøve eller annen bedømmelse som på grunn av prøvens art ikke lar<br />
seg etterprøve, kan ikke påklages. Formelle feil ved gjennomføringen av muntlig eller praktisk eksamen kan likevel<br />
påklages, se § 18.<br />
Klage som gjelder gruppeeksamen, kan bare fremmes hvis hele gruppen samtykker i det. Klagen skal være<br />
undertegnet av alle i gruppen. Eventuelt endret karakter gjelder hele gruppen.<br />
§ 17. Adgang til å forbedre karakteren<br />
Kadettene har adgang til å gå opp på nytt selv om en eksamen er bestått. De kan bare gå opp ved neste ordinære<br />
eksamen. Luftkrigsskolen tar forbehold om at ved endret eller justert fagplan gis det ikke adgang til å ta eksamen på<br />
nytt. Siste forsøk teller.<br />
§ 18. Klage over formelle feil ved eksamen<br />
Den som har vært oppe til eksamen kan klage skriftlig over formelle feil innen 3 uker etter at vedkommende er<br />
eller burde vært kjent med det forholdet som ligger til grunn for klagen. Klage over formelle feil ved eksamen skal<br />
være begrunnet.<br />
Eksamensrådet vurderer spørsmålet om hvorvidt det som oppgis som formelle feil, kan ha påvirket prestasjonen<br />
under eksamen eller sensuren av prestasjonen for kadetten som klaget. Hvis Eksamensrådet ikke kan se at forholdet
12. april Nr. 368 <strong>2013</strong> 891 Norsk Lovtidend<br />
har hatt betydning for resultatet, kan klagen avvises. I motsatt fall kan Luftkrigsskolen beslutte å gi ny eksamen eller<br />
ny sensur på samme prøven. Luftkrigsskolen må i tilfelle vurdere hvorvidt feilen kan ha hatt betydning for hele kullet.<br />
Sensuren eller eksamensforsøket annulleres i tilfelle for hele kullet.<br />
§ 19. Fusk<br />
Brudd på bestemmelsene som fremgår av § 5 og § 6 i denne forskriften blir betraktet som forsøk på fusk eller fusk.<br />
Luftkrigsskolen behandler forsøk på fusk og fusk i henhold til lov om universiteter og høgskoler, § 4–7 og § 4–8.<br />
Forsøk på fusk eller fusk kan medføre annullering av eksamensresultatet og utestengning fra Luftkrigsskolen og andre<br />
institusjoner under samme lov i inntil ett år.<br />
§ 20. Overprøving av eksamensforskriftene<br />
Forhold som ikke dekkes direkte av denne forskriften eller lover og reglementer som det henvises til, og spørsmål<br />
om dispensasjon fra forskriften, behandles av Eksamensrådet.<br />
§ 21. Utfyllende bestemmelser<br />
Luftkrigsskolen kan fastsette utfyllende bestemmelser, instrukser og rutinebeskrivelser.<br />
§ 22. Endringer i forskriftene<br />
Endringer i forskriftene vedtas av skolesjefen. Endringer som følger av endringer i lover, forskrifter og reglementer<br />
gjelder uavhengig av slikt vedtak.<br />
§ 23. Ikrafttredelse<br />
Denne forskriften trer i kraft med virkning fra og med 1. august <strong>2013</strong>.<br />
Samtidig oppheves forskrift 11. september 2006 nr. 1685 om eksamener ved Luftkrigsskolen.<br />
12. april Nr. 367 <strong>2013</strong><br />
Forskrift om endring i forskrift om fastsetting av kvotefaktor i fisket etter makrell i <strong>2013</strong><br />
Hjemmel: Fastsatt av Fiskeridirektoratet 12. april <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar<br />
(havressurslova) § 11, § 12 og § 16, forskrift 18. desember 2012 nr. 1296 om regulering av fisket etter makrell i <strong>2013</strong> § 7 tredje ledd, § 9 andre ledd<br />
og § 28 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99.<br />
Kunngjort 16. april <strong>2013</strong> kl. 14.15.<br />
I<br />
I forskrift 7. januar <strong>2013</strong> nr. 14 om fastsetting av kvotefaktor i fisket etter makrell i <strong>2013</strong> gjøres følgende endringer:<br />
§ 1 første ledd (endret) skal lyde:<br />
Ved beregning av fartøykvoter for fartøy med makrelltråltillatelse, jf. forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om<br />
spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst (konsesjonsforskriften) § 2–21, skal faktoren 0,53<br />
anvendes.<br />
§ 2 første ledd (endret) skal lyde:<br />
Ved beregning av fartøykvoter for ringnotfartøy mellom 21, 35 og 28 meter største lengde, jf. forskrift 7. desember<br />
2012 nr. 1184 om adgang til å delta i kystfartøygruppens fiske for <strong>2013</strong> (deltakerforskriften) § 17, skal faktoren 2,28<br />
anvendes.<br />
§ 3 første ledd (endret) skal lyde:<br />
Ved beregning av fartøykvoter for fartøy med ringnottillatelse, jf. konsesjonsforskriften § 4–1, skal faktoren 2,47<br />
anvendes.<br />
Denne forskriften trer i kraft straks.<br />
12. april Nr. 368 <strong>2013</strong><br />
II<br />
Endring i instruks fra det sentrale Mattilsynet til Debio og det lokale og regionale Mattilsynet for<br />
utøving av delegert myndighet etter økologiforskriften § 17 mv.<br />
Hjemmel: Fastsatt av Det sentrale Mattilsynet ved hovedkontoret 12. april <strong>2013</strong> med hjemmel i forskrift 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk<br />
produksjon og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler § 17 og delegeringsvedtak 22. november 2005 nr. 1368 fra Det sentrale<br />
Mattilsynet til Debio og det lokale og regionale Mattilsynet etter økologiforskriften § 17 mv., punkt 6. Kunngjort 16. april <strong>2013</strong> kl. 14.15.<br />
I<br />
I instruks 22. november 2005 nr. 1369 fra det sentrale Mattilsynet til Debio og det lokale og regionale Mattilsynet<br />
for utøving av delegert myndighet etter økologiforskriften § 17 mv. gjøres følgende endringer:
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 892 Norsk Lovtidend<br />
Under pkt. 1.1 Bruk av sanksjoner og virkemidler, etter nåværende siste avsnitt gjøres følgende tilføyelse:<br />
Dersom leverandøren ikke oppfyller kravene i art. 8 pkt. 1 i kommisjonsforordning (EF) nr. 1452/2003, kan Debio<br />
treffe enkeltvedtak om å avvise en leverandørs søknad om registrering eller slette en allerede godkjent registrering. I<br />
slike tilfeller kan det eventuelt også settes frister for retting av feilene slik at godkjenning kan gis på et senere tidspunkt.<br />
Under pkt. 1.2 Debio som kontrollorgan og saksforbereder for Mattilsynet, etter nåværende siste avsnitt gjøres følgende<br />
tilføyelse:<br />
Årlig rapportering i henhold til kommisjonens forordning (EF) nr. 1452/2003 art. 12, skal sendes til Mattilsynet<br />
innen 15. mars.<br />
Instruksen trer i kraft straks.<br />
12. april Nr. 369 <strong>2013</strong><br />
II<br />
Vedtak om endring i delegering av myndighet fra det sentrale Mattilsynet til Debio og det lokale og<br />
regionale Mattilsynet etter økologiforskriften § 17 mv.<br />
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 12. april <strong>2013</strong> med hjemmel i forskrift 4. oktober 2005 nr. 1103 om økologisk produksjon<br />
og merking av økologiske landbruksprodukter og næringsmidler § 17. Kunngjort 16. april <strong>2013</strong> kl. 14.15.<br />
I<br />
I vedtak 22. november 2005 nr. 1368 om delegering av myndighet fra det sentrale Mattilsynet til Debio og det<br />
lokale og regionale Mattilsynet etter økologiforskriften § 17 mv. gjøres følgende endring:<br />
Det skal gjøres en tilføyelse under pkt. 1 «Debio» i delegeringsvedtaket.<br />
Under pkt. 1 skal det føyes til et nytt pkt. 1.3 som skal lyde:<br />
1.3 Administrasjon av økofrødatabasen og vedtak om individuelle tillatelser<br />
Debio delegeres myndighet til å administrere økofrødatabasen og treffe enkeltvedtak om tillatelser jf.<br />
forskrift om økologiske landbruksprodukter mv. § 4 jf. forordning (EF) nr. 1452/2003 om videreføring av<br />
unntaksmuligheten i art. 6 nr. 3 bokstav a i forordning (EØF) nr. 2092/91 for visse sorter frø og vegetativt<br />
formeringsmateriale og om fastsettelse av saksbehandlingsregler og vilkår for å kunne benytte den skisserte<br />
unntaksmuligheten.<br />
Debio delegeres myndighet til å administrere økofrødatabasen etter art. 6 nr. 2. Debio anses på den bakgrunn<br />
som «databaseadministrator» i henhold til forordningen. Som databaseadministrator delegeres Debio myndighet<br />
etter art. 8 nr. 1 bokstav c, art. 8 nr. 2, art. 9 og art. 10 nr. 1.<br />
Debio delegeres myndighet til å treffe enkeltvedtak etter art. 4 og art. 5 nr. 1 til og med nr. 3 og etter art. 5<br />
nr. 5. Som ansvarlig for å gi tillatelser delegeres Debio myndighet etter art. 12 om årlig rapportering.<br />
Denne delegeringen trer i kraft straks.<br />
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong><br />
II<br />
Ikrafttredelse<br />
Forskrift om vin (vinforskriften)<br />
Hjemmel: Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 21. mars <strong>2013</strong> med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og<br />
mattrygghet mv. (matloven) § 9 første ledd, § 10 annet ledd, § 14 tredje ledd, § 15 og § 30, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790.<br />
EØS-henvisninger: EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 (forordning (EF) nr. 1234/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 491/2009), nr. 9<br />
(forordning (EF) nr. 436/2009), nr. 10 (forordning (EF) nr. 606/2009 som endret ved forordning (EF) nr. 1166/2009 og forordning (EU) nr. 53/2011),<br />
nr. 11 (forordning (EF) nr. 607/2009 som endret ved forordning (EU) nr. 401/2010, forordning (EU) nr. 538/2011 og forordning (EU) nr. 670/2011)<br />
og nr. 12 (forordning (EU) nr. 1022/2010). Kunngjort 18. april <strong>2013</strong> kl. 13.35.<br />
§ 1. Virkeområde<br />
Denne forskriften gjelder omsetning innen EØS av vin med opprinnelse i EØS, jf. protokoll 47 til EØS-avtalen.<br />
Vin med opprinnelse i tredjeland er ikke omfattet av forskriften, jf. protokoll 47 til EØS-avtalen.<br />
§ 2. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 1234/2007<br />
EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 (forordning (EF) nr. 1234/2007 som endret ved forordning (EF) nr.<br />
491/2009) om opprettelse av en felles markedsordning for landbruksvarer og om særlige bestemmelser for visse<br />
landbruksvarer (forordningen om en samlet markedsordning) gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av<br />
protokoll 47, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 893 Norsk Lovtidend<br />
§ 3. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 436/2009<br />
EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 9 (forordning (EF) nr. 436/2009) om fastsettelse av nærmere regler for<br />
gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn til vingårdsregisteret, obligatoriske oppgaver og<br />
innsamling av opplysninger til overvåking av vinmarkedet, følgedokumenter ved forsendelser av vinprodukter og om<br />
registre som skal føres i vinsektoren gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av protokoll 47, protokoll<br />
1 til avtalen og avtalen for øvrig.<br />
§ 4. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 606/2009<br />
EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 10 (forordning (EF) nr. 606/2009 som endret ved forordning (EF) nr.<br />
1166/2009 og forordning (EU) nr. 53/2011) om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning<br />
(EF) nr. 479/2008 med hensyn til kategoriene av vinprodukter, ønologiske framstillingsmåter og gjeldende<br />
restriksjoner gjelder som forskrift med de tilpasningene som følger av protokoll 47, protokoll 1 til avtalen og avtalen<br />
for øvrig.<br />
§ 5. Gjennomføring av forordning (EF) nr. 607/2009<br />
EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 11 (forordning (EF) nr. 607/2009 som endret ved forordning (EU) nr.<br />
401/2010, forordning (EU) nr. 538/2011 og forordning (EU) nr. 670/2011) om fastsettelse av regler for gjennomføring<br />
av rådsforordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn til beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske<br />
betegnelser, tradisjonelle betegnelser, merking og presentasjon av visse vinprodukter gjelder som forskrift med de<br />
tilpasningene som følger av protokoll 47, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.<br />
§ 6. Gjennomføring av forordning (EU) nr. 1022/2010<br />
EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 12 (forordning (EU) nr. 1022/2010) om tillatelse til en økning i grensene for<br />
beriking av vin produsert av druer høstet i 2010 i visse vindyrkingssoner gjelder som forskrift med de tilpasningene<br />
som følger av protokoll 47, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.<br />
§ 7. Tilsyn og vedtak<br />
Mattilsynet fører tilsyn og kan fatte nødvendige enkeltvedtak, jf. matloven § 23, for å oppnå etterlevelse av<br />
bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften. Mattilsynet kan også fatte enkeltvedtak i henhold til matloven<br />
§ 24 til § 26.<br />
§ 8. Straff<br />
Overtredelse av bestemmelser gitt i denne forskriften eller enkeltvedtak gitt i medhold av forskriften, er straffbart<br />
i henhold til matloven § 28.<br />
§ 9. Dispensasjon<br />
Mattilsynet kan i særskilte tilfeller dispensere fra bestemmelsene i denne forskriften, forutsatt at det ikke vil stride<br />
mot Norges internasjonale forpliktelser, herunder EØS-avtalen.<br />
§ 10. Ikrafttredelse<br />
Forskriften trer i kraft 15. april <strong>2013</strong>. Samtidig oppheves forskrift 11. oktober 2006 nr. 1147 om vin.<br />
Forordninger<br />
For å gjøre det lettere å finne frem til ordlyden i de forordningene som blir gjennomført, gjengir vi dem i dette<br />
avsnittet. Teksten nedenfor er kun til informasjon, og er ikke en del av forskriften.<br />
Konsolidert forordning (EF) nr. 1234/2007<br />
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 1234/2007. Dette er grunnrettsakten.<br />
Grunnrettsakten er endret av forordning (EF) nr. 491/2009. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og<br />
tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 er innarbeidet nedenfor.<br />
► B Forordning (EF) nr. 1234/2007<br />
som endret ved<br />
► M1 Forordning (EF) nr. 491/2009<br />
► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8.<br />
Rådsforordning (EF) nr. 1234/2007<br />
av 22. oktober 2007<br />
om opprettelse av en felles markedsordning for landbruksvarer og om særlige bestemmelser for visse<br />
landbruksvarer (forordningen om en samlet markedsordning 1<br />
► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 bokstavene a) og b) Bare følgende<br />
bestemmelser i forordningen skal gjelde:<br />
artikkel 1 (1) bokstav l, jf. del XII i vedlegg I,<br />
artikkel 2 (1), jf. del IIIa i vedlegg III,<br />
artikkel 113d, jf. vedlegg XIb,<br />
artiklene 118a–118c,
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 894 Norsk Lovtidend<br />
artiklene 118e–118zb,<br />
artiklene 120a–120g,<br />
artikkel 185c (1) og (2) og<br />
artikkel 185d.<br />
Bestemmelsene skal gjelde med de tilpasningene som kan utledes av EØS-avtalens hoveddel, de gjennomgående<br />
tilpasningene i den innledende delen av protokoll 47 til avtalen og de spesifikke tilpasningene i tillegg 1 til protokoll<br />
47 til avtalen.<br />
Representanter fra EFTA-statene skal kunne delta i arbeidet til komiteene som det er vist til i artikkel 195 i<br />
forordningen, for så vidt gjelder behandling av saker som faller innenfor virkeområdet til rettsaktene som er omfattet<br />
av EØS-avtalen, men skal ikke ha stemmerett.<br />
◄ EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 bokstavene a) og b)<br />
1 Bare bestemmer som er innlemmet i EØS-avtalen, er oversatt.<br />
Artikkel 1<br />
Virkeområde<br />
Ved denne forordning opprettes en felles markedsordning for landbruksvarer for produkter i følgende sektorer, som<br />
fastsatt i vedlegg I:<br />
l) vin, del XII i vedlegg I.<br />
Artikkel 2<br />
Definisjoner<br />
1. I denne forordning får definisjonene fastsatt i vedlegg III for visse sektorer anvendelse.<br />
► M1<br />
Artikkel 113d<br />
Særlige bestemmelser om markedsføring av vin<br />
1. En betegnelse for en kategori av et vinprodukt oppført i vedlegg XIb kan brukes i Fellesskapet bare til<br />
markedsføring av et produkt som oppfyller vilkårene fastsatt i nevnte vedlegg.<br />
Uten hensyn til artikkel 118y nr. 1 bokstav a) kan medlemsstatene tillate bruk av uttrykket «vin» dersom<br />
a) den følges av navnet på en frukt i en sammensatt betegnelse for å markedsføre produkter som er framstilt ved<br />
gjæring av andre frukter enn druer, eller<br />
b) den er en del av en sammensatt betegnelse.<br />
Enhver forveksling med produkter som svarer til vinkategoriene i vedlegg XIb, skal unngås.<br />
2. De kategoriene vinprodukter som er oppført i vedlegg XIb, kan endres av Kommisjonen etter framgangsmåten<br />
i artikkel 195 nr. 4.<br />
3. Med unntak av vin på flaske der det kan godtgjøres at tappingen har skjedd før 1. september 1971, skal vin<br />
som framstilles av druesorter angitt i klassifiseringene opprettet i samsvar med artikkel 120a nr. 2 første ledd, men<br />
som ikke hører inn under noen av kategoriene fastsatt i vedlegg XIb, brukes bare til vindyrkerens eget konsum, til<br />
produksjon av vineddik eller til destillasjon.<br />
Artikkel 118a<br />
Virkeområde<br />
1. Regler for opprinnelsesbetegnelser, geografiske betegnelser og tradisjonelle betegnelser fastsatt i dette avsnitt<br />
får anvendelse på produktene nevnt i nr. 1, 3–6, 8, 9, 11, 15 og 16 i vedlegg XIb.<br />
2. Reglene nevnt i nr. 1 skal ha som mål å<br />
a) verne de rettmessige interessene til<br />
i) forbrukere og<br />
ii) produsenter,<br />
b) sikre at det felles marked for de berørte produktene virker på en tilfredsstillende måte, og<br />
c) fremme produksjonen av kvalitetsprodukter, samtidig som det tillates nasjonale kvalitetspolitiske tiltak.<br />
Artikkel 118b<br />
Definisjoner<br />
1. I dette underavsnitt menes med:<br />
a) «opprinnelsesbetegnelse» navn på en region, et bestemt sted eller i unntakstilfeller en stat, som brukes for å<br />
betegne et produkt som nevnt i artikkel 118a nr. 1, som oppfyller følgende krav:<br />
i) dets kvalitet og egenskaper kan hovedsakelig eller utelukkende tilskrives særlige geografiske omgivelser<br />
med de naturlige og menneskelige faktorer som forbindes med dem,<br />
ii) druene det er framstilt av kommer bare fra dette geografiske området,<br />
iii) det produseres i dette geografiske området og<br />
iv) det framstilles av druesorter som tilhører sorten Vitis vinifera,
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 895 Norsk Lovtidend<br />
b) «geografisk betegnelse» betegnelse på en region, et bestemt sted eller i unntakstilfeller en stat, som brukes for å<br />
betegne et produkt som nevnt i artikkel 118a nr. 1 som oppfyller følgende krav:<br />
i) det har en særlig kvalitet, et særlig omdømme eller andre egenskaper som kan tilskrives den geografiske<br />
opprinnelsen,<br />
ii) minst 85 % av druene som brukes til framstillingen av det, kommer bare fra dette geografiske området,<br />
iii) det produseres i dette geografiske området og<br />
iv) det framstilles av druesorter som tilhører arten Vitis vinifera, eller en krysning av Vitis vinifera-arten og<br />
andre arter av slekten Vitis.<br />
2. Visse navn som tradisjonelt er brukt, skal utgjøre opprinnelsesbetegnelser dersom de<br />
a) betegner en vin,<br />
b) viser til et geografisk navn,<br />
c) oppfyller kravene i nr. 1 bokstav a) i)–iv) og<br />
d) underlegges de framgangsmåtene for beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser som er<br />
fastsatt i dette underavsnitt.<br />
3. Opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser, herunder slike som gjelder geografiske områder i<br />
tredjestater, kan beskyttes i Fellesskapet etter reglene i dette underavsnitt.<br />
Artikkel 118c<br />
Innholdet i søknader om beskyttelse<br />
1. Søknader om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser eller geografiske betegnelser skal inneholde teknisk<br />
dokumentasjon med følgende:<br />
a) den betegnelsen som skal beskyttes,<br />
b) søkerens navn og adresse,<br />
c) den produktspesifikasjonen som er omhandlet i nr. 2, og<br />
d) et enhetsdokument som sammenfatter produktspesifikasjonen omhandlet i nr. 2.<br />
2. Produktspesifikasjonen skal gjøre det mulig for berørte parter å kontrollere de relevante produksjonsvilkårene<br />
for opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen.<br />
Den skal minst omfatte<br />
a) den betegnelsen som skal beskyttes,<br />
b) en beskrivelse av vinen eller vinene:<br />
i) for viner med opprinnelsesbetegnelse, deres viktigste analytiske og organoleptiske egenskaper,<br />
ii) for viner med geografisk betegnelse, deres viktigste analytiske egenskaper samt en vurdering eller<br />
angivelse av deres organoleptiske egenskaper,<br />
c) eventuelt de særlige ønologiske framstillingsmåtene som brukes for å framstille vinen/vinene, samt de relevante<br />
restriksjonene på framstillingen av vinen/vinene,<br />
d) en avgrensning av det berørte geografiske området,<br />
e) største avling per hektar,<br />
f) en angivelse av den eller de druesortene vinen/vinene er framstilt av,<br />
g) nærmere opplysninger som bekrefter tilknytningen omhandlet i artikkel 118b nr. 1 bokstav a) i) eller, eventuelt,<br />
artikkel 118b nr. 1 bokstav b) i),<br />
h) gjeldende krav som er fastsatt i Fellesskapets regelverk eller i nasjonal lovgivning, eller dersom medlemsstatene<br />
fastsetter det, av en organisasjon som forvalter den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede<br />
geografiske betegnelsen, idet det tas hensyn til at slike krav skal være objektive og ikke innebære<br />
forskjellsbehandling samt være forenlige med Fellesskapets regelverk,<br />
i) navn og adresse på myndighetene eller organene som kontrollerer at bestemmelsene i produktspesifikasjonen<br />
blir overholdt, samt deres særlige oppgaver.<br />
Artikkel 118e<br />
Søkere<br />
1. Enhver berørt produsentgruppe, eller i unntakstilfeller en enkelt produsent, kan søke om beskyttelse av en<br />
opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse. Andre berørte parter kan delta i søknaden.<br />
2. Produsenter kan søke om beskyttelse bare av viner som de selv produserer.<br />
3. Dersom en betegnelse angir et geografisk område delt av en landegrense, eller en tradisjonell betegnelse er<br />
knyttet til et geografisk område delt av en landegrense, kan det inngis en felles søknad.<br />
Artikkel 118f<br />
Forberedende nasjonal framgangsmåte<br />
1. Søknader om beskyttelse av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse i samsvar med artikkel<br />
118b for viner med opprinnelse i Fellesskapet, skal underlegges en forberedende nasjonal framgangsmåte i samsvar<br />
med denne artikkel.<br />
2. Søknaden om beskyttelse skal inngis i den medlemsstat på hvis territorium opprinnelsesbetegnelsen eller den<br />
geografiske betegnelsen har sin opprinnelse.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 896 Norsk Lovtidend<br />
3. Medlemsstaten skal undersøke om søknaden om beskyttelse oppfyller vilkårene i dette underavsnitt.<br />
Medlemsstaten skal gjennomføre en nasjonal framgangsmåte der det sikres at søknaden offentliggjøres på en egnet<br />
måte, og der det fastsettes en frist på minst to måneder fra datoen for offentliggjøring, som enhver fysisk eller juridisk<br />
person som har en rettmessig interesse og er bosatt eller etablert på medlemsstatens territorium, har til å gjøre innsigelse<br />
mot den foreslåtte beskyttelsen ved å inngi en behørig begrunnet erklæring til medlemsstaten.<br />
4. Dersom medlemsstaten anser at opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen ikke oppfyller<br />
relevante krav eller er uforenlig med Fellesskapets regelverk i alminnelighet, skal den avslå søknaden.<br />
5. Dersom medlemsstaten anser at de relevante kravene er oppfylt, skal den<br />
a) offentliggjøre enhetsdokumentet og produktspesifikasjonen, som et minstekrav på Internett, og<br />
b) oversende Kommisjonen en søknad om beskyttelse som inneholder følgende opplysninger:<br />
i) søkerens navn og adresse,<br />
ii) enhetsdokumentet nevnt i artikkel 118c nr. 1 bokstav d),<br />
iii) en erklæring fra medlemsstaten om at den anser at den søknaden som søkeren har inngitt, oppfyller<br />
kravene, og<br />
iv) en henvisning til offentliggjøringen nevnt i bokstav a).<br />
Opplysningene skal oversendes på et av Fellesskapets offisielle språk eller følges av en bekreftet oversettelse til et<br />
av disse språkene.<br />
6. Medlemsstatene skal innen 1. august 2009 sette i kraft de lover og forskrifter som er nødvendige for å<br />
etterkomme denne artikkel.<br />
7. Dersom en medlemsstat ikke har noen nasjonal lovgivning om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser og<br />
geografiske betegnelser, kan den, men bare i en overgangsperiode, gi betegnelsen beskyttelse i samsvar med vilkårene<br />
i dette underavsnitt på nasjonalt plan, med virkning fra den datoen søknaden ble inngitt til Kommisjonen. En slik<br />
midlertidig nasjonal beskyttelse skal opphøre på den datoen det treffes en beslutning om registrering eller avslag i<br />
henhold til dette underavsnitt.<br />
Artikkel 118g<br />
Kommisjonens granskning<br />
1. Kommisjonen skal offentliggjøre datoen for inngivelse av søknaden om beskyttelse av<br />
opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen.<br />
2. Kommisjonen skal undersøke om søknadene om beskyttelse nevnt i artikkel 118f nr. 5 oppfyller vilkårene<br />
fastsatt i dette underavsnitt.<br />
3. Dersom Kommisjonen anser at vilkårene fastsatt i dette underavsnitt er oppfylt, skal den offentliggjøre<br />
enhetsdokumentet nevnt i artikkel 118c nr. 1 bokstav d) og henvisningen til offentliggjøringen av<br />
produktspesifikasjonen nevnt i artikkel 118f nr. 5 i Den europeiske unions tidende.<br />
I motsatt fall skal Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4 beslutte å avslå søknaden.<br />
Artikkel 118h<br />
Framgangsmåte for innsigelse<br />
Innen to måneder fra datoen for offentliggjøring i henhold til artikkel 118g nr. 3 første ledd kan enhver medlemsstat<br />
eller tredjestat eller enhver fysisk eller juridisk person som har en rettmessig interesse, og som er bosatt eller etablert i<br />
en annen medlemsstat enn den som søker om beskyttelsen, eller i en tredjestat, gjøre innsigelse mot den foreslåtte<br />
beskyttelsen ved å inngi til Kommisjonen en behørig begrunnet erklæring om vilkårene for retten til beskyttelse som<br />
fastsatt i dette underavsnitt.<br />
For fysiske eller juridiske personer som er bosatt eller etablert i en tredjestat, skal erklæringen inngis enten direkte<br />
eller gjennom myndighetene i den berørte tredjestat, innen fristen på to måneder fastsatt i nr. 1.<br />
Artikkel 118i<br />
Beslutning om beskyttelse<br />
På grunnlag av de opplysningene som Kommisjonen har til rådighet, skal Kommisjonen etter framgangsmåten i<br />
artikkel 195 nr. 4 treffe beslutning om enten å beskytte opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen,<br />
dersom den oppfyller vilkårene i dette underavsnitt og er forenlig med Fellesskapets regelverk, eller å avslå søknaden<br />
dersom disse vilkårene ikke er oppfylt.<br />
Artikkel 118j<br />
Homonyme betegnelser<br />
1. Når en betegnelse som det er inngitt søknad om, og som er helt eller delvis homonym med en betegnelse som<br />
allerede er registrert i henhold til denne forordning for vinsektoren, registreres, skal det tas behørig hensyn til lokal og<br />
tradisjonell bruk og risikoen for forveksling.<br />
En homonym betegnelse som villeder forbrukeren til å tro at produktene kommer fra et annet område, skal ikke<br />
registreres selv om betegnelsen er riktig med hensyn til det området, den regionen eller det stedet der de berørte<br />
produktene har sin opprinnelse.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 897 Norsk Lovtidend<br />
Bruk av en registrert homonym betegnelse skal være tillatt bare dersom det er en klar forskjell i praksis mellom det<br />
homonym som registreres sist, og den betegnelsen som allerede er registrert, idet det tas hensyn til behovet for å<br />
behandle de berørte produsentene likt og for ikke å villede forbrukerne.<br />
2. Nr. 1 får tilsvarende anvendelse dersom en betegnelse som det er inngitt søknad om, er helt eller delvis<br />
homonym med en geografisk betegnelse som er beskyttet som sådan i medlemsstatenes lovgivning.<br />
Medlemsstatene skal ikke registrere geografiske betegnelser som ikke er identiske, med henblikk på beskyttelse i<br />
henhold til sin respektive lovgivning om geografiske betegnelser, dersom en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk<br />
betegnelse er beskyttet i Fellesskapet i henhold til Fellesskapets regelverk for opprinnelsesbetegnelser og geografiske<br />
betegnelser.<br />
3. Dersom navnet på en druesort inneholder eller utgjør en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet<br />
geografisk betegnelse, skal dette navnet ikke brukes til merking av produkter som omfattes av denne forordning, med<br />
mindre annet er fastsatt i Kommisjonens gjennomføringstiltak.<br />
4. Beskyttelsen av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser for produkter som er omfattet av artikkel<br />
118b, skal ikke berøre beskyttede geografiske betegnelser som gjelder for alkoholsterke drikker i henhold til<br />
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 110/2008 av 15. januar 2008 om definisjon av, betegnelse på og<br />
presentasjon, merking og beskyttelse av geografiske betegnelser på alkoholsterke drikker, 1 og omvendt.<br />
1 EUT L 39 av 13.2.2008, s. 16.<br />
Artikkel 118k<br />
Grunner til å avslå søknader om beskyttelse<br />
1. Navn som er blitt generiske, skal ikke beskyttes som opprinnelsesbetegnelser eller geografiske betegnelser.<br />
I dette underavsnitt menes med «navn som er blitt generisk» navnet på en vin som, til tross for at det er knyttet til<br />
det sted eller den region der produktet opprinnelig ble framstilt eller markedsført, er blitt det vanlige navnet på denne<br />
vinen i Fellesskapet.<br />
For å fastslå om et navn er blitt generisk, tas det hensyn til alle relevante faktorer, særlig<br />
a) de nåværende forhold i Fellesskapet, særlig i de områdene der produktene forbrukes,<br />
b) det relevante fellesskapsregelverk eller den relevante nasjonale lovgivning.<br />
2. Et navn skal ikke beskyttes som opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse dersom dette, på bakgrunn<br />
av et varemerkes omdømme og anseelse, vil kunne villede forbrukeren med hensyn til vinens virkelige identitet.<br />
Artikkel 118l<br />
Forhold til varemerker<br />
1. Dersom en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse er beskyttet i henhold til denne forordning,<br />
skal en søknad om registrering av et varemerke som tilsvarer et av tilfellene nevnt i artikkel 118m nr. 2, og som gjelder<br />
et produkt som hører inn under en av kategoriene oppført i vedlegg XIb, avslås dersom søknaden om registrering av<br />
varemerket inngis etter datoen for inngivelse av søknaden om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelsen eller den<br />
geografiske betegnelsen til Kommisjonen, og opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen deretter<br />
beskyttes.<br />
Varemerker som er registrert i strid med første ledd, skal kjennes ugyldige.<br />
2. Uten at det berører artikkel 118k nr. 2 kan et varemerke hvis bruk tilsvarer et av tilfellene nevnt i artikkel<br />
118m nr. 2, og som det er inngitt søknad om, som er registrert eller som er oppnådd ved bruk, dersom den muligheten<br />
er fastsatt i det berørte regelverk, på Fellesskapets område før datoen for inngivelse av søknaden om beskyttelse av<br />
opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen til Kommisjonen, fortsatt brukes og fornyes uten hensyn til<br />
beskyttelsen av opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen, forutsatt at det ikke er grunner til å kjenne<br />
varemerket ugyldig eller oppheve det i henhold til første rådsdirektiv 89/104/EØF av 21. desember 1988 om tilnærming<br />
av medlemsstatenes lovgivning om varemerker 1 eller rådsforordning (EF) nr. 40/94 av 20. desember 1993 om EFvaremerker.<br />
2<br />
I slike tilfeller skal bruk av opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen tillates parallelt med de<br />
berørte varemerkene.<br />
1 EUT L 40 av 11.2.1989, s. 1.<br />
2 EUT L 11 av 14.1.1994, s. 1.<br />
Artikkel 118m<br />
Beskyttelse<br />
1. Beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser kan brukes av enhver<br />
markedsdeltaker som markedsfører en vin som er produsert i samsvar med den tilsvarende produktspesifikasjonen.<br />
2. Beskyttede opprinnelsesbetegnelser eller beskyttede geografiske betegnelser og viner som bruker de<br />
beskyttede navnene i samsvar med produktspesifikasjonene, skal beskyttes mot<br />
a) enhver direkte eller indirekte kommersiell bruk av den beskyttede betegnelsen:<br />
i) for sammenlignbare produkter som ikke er i samsvar med den beskyttede betegnelsens<br />
produktspesifikasjon, eller
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 898 Norsk Lovtidend<br />
ii) i den utstrekning slik bruk innebærer at en opprinnelsesbetegnelses eller en geografisk betegnelses<br />
omdømme utnyttes,<br />
b) ethvert misbruk og enhver etterligning eller antydning, også når produktets eller tjenestens virkelige opprinnelse<br />
er angitt eller det beskyttede navnet er oversatt eller følges av et uttrykk som «art», «type», «metode», «som<br />
framstilt i», «etterligning», «smak», «som» eller tilsvarende,<br />
c) enhver annen uberettiget eller villedende angivelse av produktets herkomst, opprinnelse, art eller vesentlige<br />
egenskaper på pakningen eller emballasjen eller i reklamemateriell eller dokumenter for vedkommende<br />
vinprodukt, samt bruk av beholdere som kan gi et feilaktig inntrykk av opprinnelsen,<br />
d) enhver annen praksis som er egnet til å villede forbrukeren med hensyn til produktets virkelige opprinnelse.<br />
3. Beskyttede opprinnelsesbetegnelser eller beskyttede geografiske betegnelser skal ikke bli generiske i<br />
Fellesskapet i henhold til artikkel 118k nr. 1.<br />
4. Medlemsstatene skal treffe de tiltak som er nødvendige for å hindre ulovlig bruk av beskyttede<br />
opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser som omhandlet i nr. 2.<br />
Artikkel 118n<br />
Register<br />
Kommisjonen skal opprette og føre et elektronisk register over beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede<br />
geografiske betegnelser for vin, som skal være offentlig tilgjengelig.<br />
Artikkel 118o<br />
Utpeking av vedkommende kontrollmyndighet<br />
1. Medlemsstatene skal utpeke den eller de vedkommende myndigheter som skal ha ansvar for kontrollen med<br />
hensyn til de forpliktelser som er fastsatt i dette underavsnitt, i samsvar med de kriterier som er fastsatt i artikkel 4 i<br />
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004 av 29. april 2004 om offentlig kontroll for å sikre at fôrvare-<br />
og næringsmiddelregelverket samt bestemmelsene om dyrs helse og velferd overholdes. 1<br />
2. Medlemsstatene skal sikre at alle markedsdeltakere som overholder bestemmelsene i dette underavsnitt, har<br />
rett til å bli omfattet av kontrollordningen.<br />
3. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om den eller de vedkommende myndigheter som er nevnt i nr.<br />
1. Kommisjonen skal offentliggjøre deres navn og adresser og ajourføre disse opplysningene regelmessig.<br />
1 EUT L 165 av 30.4.2004, s. 1.<br />
Artikkel 118p<br />
Kontroll med overholdelsen av produktspesifikasjonene<br />
1. Når det gjelder beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser som gjelder et<br />
geografisk område i Fellesskapet, skal overholdelsen av produktspesifikasjonen under framstillingen og under og etter<br />
tappingen av vinen hvert år kontrolleres av<br />
a) den eller de vedkommende myndigheter som er nevnt i artikkel 118o nr. 1, eller<br />
b) ett eller flere kontrollorganer som definert i artikkel 2 annet ledd nr. 5 i forordning (EF) nr. 882/2004, som utfører<br />
produktsertifisering i samsvar med kriteriene fastsatt i artikkel 5 i nevnte forordning.<br />
Kostnadene for slike kontroller skal dekkes av de markedsdeltakerne som omfattes av dem.<br />
2. Når det gjelder beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser som gjelder et<br />
geografisk område i en tredjestat, skal overholdelsen av produktspesifikasjonen under framstillingen og under og etter<br />
tappingen av vinen hvert år kontrolleres av<br />
a) en eller flere offentlige myndigheter utpekt av tredjestaten, eller<br />
b) ett eller flere sertifiseringsorganer.<br />
3. Sertifiseringsorganene omhandlet i nr. 1 bokstav b) og nr. 2 bokstav b) skal overholde, og fra 1. mai 2010<br />
være akkreditert i henhold til, europeisk standard EN 45011 eller ISO/IEC-veiledning 65 (Alminnelige krav til organer<br />
som utfører produktspesifisering).<br />
4. Når den eller de myndigheter som er nevnt i nr. 1 bokstav a) og nr. 2 bokstav a), kontrollerer at<br />
produktspesifikasjonen overholdes, skal de gi tilstrekkelige garantier for objektivitet og upartiskhet og ha tilgang til<br />
det kvalifiserte personalet og de ressursene som er nødvendige for å at de skal kunne utføre sine oppgaver.<br />
Artikkel 118q<br />
Endringer av produktspesifikasjoner<br />
1. En søker som oppfyller vilkårene i artikkel 118e, kan søke om godkjenning av en endring av en<br />
opprinnelsesbetegnelses eller en geografisk betegnelses produktspesifikasjon, særlig for å ta hensyn til den tekniske<br />
og vitenskapelige utvikling eller for å foreta en ny avgrensning av det geografiske området nevnt i artikkel 118c nr. 2<br />
annet ledd bokstav d). I søknaden skal de ønskede endringene beskrives og begrunnes.<br />
2. Dersom den foreslåtte endringen medfører en eller flere endringer av enhetsdokumentet nevnt i artikkel 118c<br />
nr. 1 bokstav d), får artikkel 118f–118i tilsvarende anvendelse på endringssøknaden. Dersom den foreslåtte endringen<br />
imidlertid er liten, skal Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4 beslutte om søknaden skal godkjennes
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 899 Norsk Lovtidend<br />
uten å følge framgangsmåten fastsatt i artikkel 118g nr. 2 og artikkel 118h, og skal, dersom søknaden godkjennes,<br />
offentliggjøre opplysningene nevnt i artikkel 118g nr. 3.<br />
3. Dersom den foreslåtte endringen ikke medfører noen endring av enhetsdokumentet, får følgende regler<br />
anvendelse:<br />
a) Dersom det geografiske området ligger i en medlemsstat, skal denne medlemsstaten uttale seg om endringen og,<br />
dersom uttalelsen er positiv, offentliggjøre den endrede produktspesifikasjonen og underrette Kommisjonen om<br />
de godkjente endringene og begrunnelsen for dem.<br />
b) Dersom det geografiske området ligger i en tredjestat, skal Kommisjonen beslutte om den foreslåtte endringen<br />
skal godkjennes.<br />
Artikkel 118r<br />
Annullering<br />
Kommisjonen kan på eget initiativ eller etter behørig begrunnet anmodning fra en medlemsstat, en tredjestat eller<br />
en fysisk eller juridisk person med en rettmessig interesse, etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4 beslutte å annullere<br />
beskyttelsen av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse dersom vilkårene i den tilsvarende<br />
produktspesifikasjonen ikke lenger er oppfylt.<br />
Artikkel 118f–118i får tilsvarende anvendelse.<br />
Artikkel 118s<br />
Eksisterende beskyttede vinbetegnelser<br />
1. Vinbetegnelser som er beskyttet i samsvar med artikkel 51 og 54 i rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 og<br />
artikkel 28 i kommisjonsforordning (EF) nr. 753/2002 av 29. april 2002 om fastsettelse av nærmere regler for<br />
gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 med hensyn til beskrivelse av, betegnelse på, presentasjon av og<br />
beskyttelse av visse vinprodukter, 1 skal automatisk beskyttes i henhold til denne forordning. Kommisjonen skal<br />
oppføre dem i registeret omhandlet i artikkel 118n i denne forordning.<br />
2. Når det gjelder de eksisterende beskyttede vinbetegnelsene nevnt i nr. 1, skal medlemsstatene oversende<br />
Kommisjonen<br />
a) den tekniske dokumentasjonen nevnt i artikkel 118c nr. 1,<br />
b) den nasjonale beslutningen om godkjenning.<br />
3. Vinbetegnelser omhandlet i nr. 1 som det ikke er innsendt opplysninger om som nevnt i nr. 2 innen 31.<br />
desember 2011, skal miste beskyttelsen i henhold til denne forordning. Kommisjonen skal treffe tilsvarende formelle<br />
tiltak for å fjerne slike betegnelser fra registeret omhandlet i artikkel 118n.<br />
4. Artikkel 118r får ikke anvendelse på de eksisterende beskyttede vinbetegnelsene som er nevnt i nr. 1.<br />
Kommisjonen kan, på eget initiativ og etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4, inntil 31. desember 2014 treffe<br />
beslutning om å annullere beskyttelsen av de eksisterende beskyttede vinbetegnelsene omhandlet i nr. 1 dersom de<br />
ikke oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel 118b.<br />
1 EUT L 118 av 4.5.2002, s. 1.<br />
Artikkel 118t<br />
Avgifter<br />
Medlemsstatene kan innkreve et gebyr til dekning av sine kostnader, herunder kostnader påløpt i forbindelse med<br />
behandling av søknader om beskyttelse, innsigelser, søknader om endringer og anmodninger om annullering i henhold<br />
til dette underavsnitt.<br />
Artikkel 118u<br />
Definisjoner<br />
1. Med «tradisjonell betegnelse» menes en betegnelse som tradisjonelt brukes i medlemsstatene for produkter<br />
nevnt i artikkel 118a nr. 1 for å angi<br />
a) at produktet har en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse i henhold til<br />
fellesskapsregelverket eller nasjonal lovgivning,<br />
b) produksjons- eller modningsmetoden, kvalitet, farge, type sted eller en bestemt hendelse knyttet til historien til<br />
produktet som har en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse.<br />
2. Tradisjonelle betegnelser skal anerkjennes, defineres og beskyttes av Kommisjonen.<br />
Artikkel 118v<br />
Beskyttelse<br />
1. En beskyttet tradisjonell betegnelse kan brukes bare på et produkt som er produsert i samsvar med definisjonen<br />
i artikkel 118u nr. 1.<br />
Tradisjonelle betegnelser skal beskyttes mot ulovlig bruk.<br />
Medlemsstatene skal treffe nødvendige tiltak for å hindre ulovlig bruk av beskyttede tradisjonelle betegnelser.<br />
2. Tradisjonelle betegnelser skal ikke bli generiske i Fellesskapet.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 900 Norsk Lovtidend<br />
Artikkel 118w<br />
Definisjon<br />
I dette avsnitt menes med:<br />
a) «merking» ord, opplysninger, varemerker eller -navn, bilder eller symboler som er påført emballasje,<br />
dokumenter, skilter, etiketter, halsetiketter eller krager som følger eller som viser til et produkt,<br />
b) «presentasjon» enhver opplysning som formidles til forbrukerne ved hjelp av det berørte produkts emballasje,<br />
herunder formen på og typen av flasker.<br />
Artikkel 118x<br />
Anvendelse av overgripende bestemmelser<br />
Når ikke annet er fastsatt i denne forordning, får direktiv 89/104/EØF, rådsdirektiv 89/396/EØF av 14. juni 1989<br />
om angivelse eller merking for å identifisere et bestemt næringsmiddelparti, 1 europaparlaments- og rådsdirektiv<br />
2000/13/EF av 20. mars 2000 om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om merking og presentasjon av samt<br />
reklamering for næringsmidler 2 og direktiv 2007/45/EF av 5. september 2007 om fastsettelse av bestemmelser om<br />
nominelle mengder for ferdigpakkede varer 3 anvendelse på merking og presentasjon av produkter som faller inn under<br />
deres virkeområde.<br />
1 EUT L 186 av 30.6.1989, s. 21.<br />
2 EUT L 109 av 6.5.2000, s. 29.<br />
3 EUT L 247 av 21.9.2007, s. 17.<br />
Artikkel 118y<br />
Obligatoriske opplysninger<br />
1. Merking og presentasjon av produktene nevnt i nr. 1–11, 13, 15 og 16 i vedlegg XIb som markedsføres i<br />
Fellesskapet eller er beregnet på eksport, skal inneholde følgende obligatoriske opplysninger:<br />
a) kategorien vinprodukter i samsvar med vedlegg XIb,<br />
b) for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse:<br />
i) uttrykket «beskyttet opprinnelsesbetegnelse» eller «beskyttet geografisk betegnelse», og<br />
ii) navnet på den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen,<br />
c) sann alkoholstyrke i volumprosent,<br />
d) angivelse av herkomst,<br />
e) opplysning om tapperen eller, når det dreier seg om musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin,<br />
musserende kvalitetsvin eller musserende kvalitetsvin av aromatisk type, navnet på produsenten eller<br />
forhandleren,<br />
f) importøren, når det dreier seg om importerte viner, og<br />
g) når det dreier seg om musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin eller<br />
musserende kvalitetsvin av aromatisk type, angivelse av sukkerinnholdet.<br />
2. Som unntak fra nr. 1 bokstav a) kan kategorien vinprodukt utelates for viner der etiketten angir navnet på en<br />
beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse.<br />
3. Som unntak fra nr. 1 bokstav b) kan uttrykket «beskyttet opprinnelsesbetegnelse» eller «beskyttet geografisk<br />
betegnelse» utelates i følgende tilfeller:<br />
a) dersom en tradisjonell betegnelse som omhandlet i artikkel 118u nr. 1 bokstav a) er angitt på etiketten,<br />
b) dersom, under særlige omstendigheter som skal fastsettes av Kommisjonen, navnet på den beskyttede<br />
opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen er angitt på etiketten.<br />
Artikkel 118z<br />
Frivillige opplysninger<br />
1. Merkingen og presentasjonen av produktene nevnt i artikkel 118y nr. 1 kan inneholde følgende frivillige<br />
opplysninger:<br />
a) årgang,<br />
b) navnet på en eller flere druesorter,<br />
c) når det gjelder andre viner enn dem som er nevnt i artikkel 118y nr. 1 bokstav g), opplysninger om<br />
sukkerinnholdet,<br />
d) for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, tradisjonelle betegnelser<br />
som nevnt i artikkel 118u nr. 1 bokstav b),<br />
e) fellesskapssymbolet for den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen,<br />
f) visse produksjonsmetoder,<br />
g) for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, navnet på en annen<br />
geografisk enhet som er mindre eller større enn det området som ligger til grunn for opprinnelsesbetegnelsen<br />
eller den geografiske betegnelsen.<br />
2. Uten at det berører artikkel 118j nr. 3, og i forbindelse med bruken av de opplysningene som angis i nr. 1<br />
bokstav a) og b) for viner uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse,
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 901 Norsk Lovtidend<br />
a) skal medlemsstatene innføre lover og forskrifter som sikrer framgangsmåter for sertifisering, godkjenning og<br />
kontroll som gir garanti for at de berørte opplysningene er riktige,<br />
b) kan medlemsstatene ut fra objektive kriterier som ikke innebærer forskjellsbehandling, og idet det tas behørig<br />
hensyn til like konkurransevilkår, for viner som er framstilt av druesorter på deres territorium, utarbeide lister<br />
over utelukkede druesorter, særlig dersom<br />
i) det er risiko for at forbrukerne villedes om vinens virkelige opprinnelse fordi en viss druesort utgjør en<br />
integrert del av en eksisterende beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse,<br />
ii) de berørte kontrollene ikke er kostnadseffektive fordi en viss druesort utgjør en svært liten del av<br />
medlemsstatens vindyrking,<br />
c) skal blandinger av viner fra forskjellige medlemsstater ikke medføre merking av druesorten eller druesortene<br />
med mindre de berørte medlemsstatene beslutter noe annet og sikrer de relevante framgangsmåtene for<br />
sertifisering, godkjenning og kontroll.<br />
Artikkel 118za<br />
Språk<br />
1. Obligatoriske og frivillige opplysninger som nevnt i artikkel 118y og 118z skal, når de uttrykkes i ord, angis<br />
på ett eller flere av Fellesskapets offisielle språk.<br />
2. Uten hensyn til nr. 1 skal navnet på en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk<br />
betegnelse som omhandlet i artikkel 118u nr. 1 bokstav a), være angitt på etiketten på det eller de språk som<br />
beskyttelsen gjelder for.<br />
I tilfelle av beskyttede opprinnelsesbetegnelser eller beskyttede geografiske betegnelser eller særlige nasjonale<br />
betegnelser som staves med et annet alfabet enn det latinske, kan navnet også angis på ett eller flere av Fellesskapets<br />
offisielle språk.<br />
Artikkel 118zb<br />
Håndheving<br />
Medlemsstatenes vedkommende myndigheter skal treffe tiltak for å sikre at et produkt nevnt i artikkel 118y nr. 1<br />
som ikke er merket i samsvar med dette avsnitt, ikke bringes i omsetning, eller at produktet trekkes tilbake fra markedet.<br />
Artikkel 120a<br />
Klassifisering av druesorter<br />
1. De produktene som er oppført i vedlegg XIb, og som produseres i Fellesskapet, skal framstilles av druesorter<br />
som kan klassifiseres i henhold til nr. 2.<br />
2. Med forbehold for nr. 3 skal medlemsstatene klassifisere hvilke druesorter til vinframstilling som kan plantes,<br />
gjenplantes eller podes på deres respektive territorier.<br />
Medlemsstatene kan klassifisere bare druesorter som oppfyller følgende vilkår:<br />
a) den berørte sort skal tilhøre arten Vitis vinifera eller komme fra en krysning mellom den arten og andre arter av<br />
slekten Vitis,<br />
b) sorten er ikke en av følgende: Noah, Othello, Isabelle, Jacquez, Clinton og Herbemont.<br />
Dersom en druesort strykes fra klassifiseringen, skal opprykkingen finne sted senest 15 år etter at den er strøket.<br />
3. Medlemsstater med en vinproduksjon som ikke overstiger 50 000 hektoliter per vinår, beregnet på grunnlag<br />
av gjennomsnittlig produksjon i de siste fem vinårene, skal unntas fra kravet om klassifisering i nr. 2.<br />
I de medlemsstatene som er nevnt i første ledd, er det imidlertid bare druesorter som oppfyller vilkårene i nr. 2<br />
bokstav a) og b) som kan plantes, gjenplantes eller podes med henblikk på vinproduksjon.<br />
4. Som unntak fra nr. 2 første og annet ledd og nr. 3 annet ledd skal planting, gjenplanting eller poding av<br />
følgende druesorter tillates for vitenskapelig forskning og i forsøksøyemed:<br />
a) druesorter som ikke er klassifisert av medlemsstatene nevnt i nr. 2,<br />
b) druesorter som ikke er i samsvar med nr. 2 bokstav a) og b), med hensyn til medlemsstatene nevnt i nr. 3.<br />
5. Arealer som er beplantet med druesorter til vinframstilling i strid med nr. 2, 3 og 4, skal ryddes.<br />
Det er imidlertid ingen plikt til å rydde slike arealer dersom det som produseres, utelukkende er beregnet på<br />
vindyrkerens eget konsum.<br />
6. Medlemsstatene skal treffe nødvendige tiltak for å kontrollere at produsentene overholder nr. 2–5.<br />
Artikkel 120b<br />
Virkeområde<br />
Dette underavsnitt gjelder de tillatte ønologiske framstillingsmåtene og de gjeldende restriksjonene for produksjon<br />
og markedsføring av produkter i vinsektoren samt framgangsmåten for å treffe beslutninger om disse framgangsmåtene<br />
og restriksjonene.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 902 Norsk Lovtidend<br />
Artikkel 120c<br />
Ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner<br />
1. Ved framstilling og oppbevaring i Fellesskapet av produkter i vinsektoren skal det brukes bare ønologiske<br />
framstillingsmåter som er tillatt i henhold til Fellesskapets regelverk som fastsatt i vedlegg XVa eller i samsvar med<br />
artikkel 120d og 120e.<br />
Første ledd får ikke anvendelse på<br />
a) drueråsaft og konsentrert drueråsaft,<br />
b) druemost og konsentrert druemost beregnet på framstilling av drueråsaft.<br />
2. Tillatte ønologiske framstillingsmåter kan brukes bare for å sikre en god vinframstilling, god holdbarhet eller<br />
god bearbeiding av produktet.<br />
3. Produkter i vinsektoren skal framstilles i Fellesskapet i samsvar med de relevante restriksjonene fastsatt i<br />
vedlegg XVb.<br />
4. Produkter som omfattes av denne forordning, som har vært gjenstand for ønologiske framstillingsmåter som<br />
ikke er tillatt på fellesskapsplan, eller eventuelt på nasjonalt plan, eller som ikke overholder restriksjonene fastsatt i<br />
vedlegg XVb, skal ikke markedsføres i Fellesskapet.<br />
Artikkel 120d<br />
Strengere regler fastsatt av medlemsstatene<br />
Medlemsstatene kan begrense eller utelukke anvendelse av visse ønologiske framstillingsmåter og innføre<br />
strengere restriksjoner, som er tillatt i henhold til Fellesskapets regelverk, for viner som framstilles på deres territorium,<br />
for bedre å bevare de vesentlige kjennetegnene for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet<br />
geografisk betegnelse og for musserende viner og sterkviner.<br />
Medlemsstatene skal meddele disse begrensningene, utelukkelsene og restriksjonene til Kommisjonen, som skal<br />
underrette de andre medlemsstatene om dem.<br />
Artikkel 120e<br />
Tillatelse til ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner<br />
1. Bortsett fra de ønologiske framstillingsmåtene som gjelder anriking, syrning og avsyrning som fastsatt i<br />
vedlegg XVa for de særskilte produktene som omfattes av samme vedlegg, samt restriksjonene oppført i vedlegg XVb,<br />
skal Kommisjonen treffe beslutning om tillatelse til ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner for produksjon og<br />
oppbevaring av produkter i vinsektoren etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4.<br />
2. Medlemsstatene kan tillate anvendelse i forsøksøyemed av ikke-tillatte ønologiske framstillingsmåter på<br />
vilkår som Kommisjonen skal fastsette etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4.<br />
Artikkel 120f<br />
Kriterier for tillatelse<br />
Når Kommisjonen gir tillatelse til ønologiske framstillingsmåter etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4, skal den<br />
a) ta utgangspunkt i de ønologiske framstillingsmåtene som er anbefalt og offentliggjort av Den internasjonale<br />
vinorganisasjon (OIV), og i resultatene av anvendelsen av ønologiske framstillingsmåter som ennå ikke er tillatt,<br />
i forsøksøyemed<br />
b) ta hensyn til vern av menneskers helse,<br />
c) ta hensyn til den mulige risiko for at forbrukerne villedes på grunn av etablerte forventninger og oppfatninger,<br />
og i den forbindelse undersøke hvilke informasjonstiltak som finnes og kan gjennomføres for å unngå slik risiko,<br />
d) gi mulighet til å bevare vinens naturlige og vesentlige kjennetegn og unngå en gjennomgripende endring av det<br />
berørte produktets sammensetning,<br />
e) sikre et akseptabelt minstenivå for miljøvern,<br />
f) overholde de alminnelige reglene for ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner fastsatt i henholdsvis<br />
vedlegg XVa og XVb.<br />
Artikkel 120g<br />
Analysemetoder<br />
De analysemetodene som skal anvendes for å bestemme sammensetningen av produktene i vinsektoren, og de<br />
reglene som gjør det mulig å fastslå om disse produktene har gjennomgått behandling som er i strid med de tillatte<br />
ønologiske framstillingsmåtene, skal være de metodene og reglene som er anbefalt og offentliggjort av OIV.<br />
Dersom det ikke finnes metoder og regler som er anbefalt og offentliggjort av OIV, skal Kommisjonen vedta<br />
tilsvarende metoder og regler etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4.<br />
I påvente av vedtakelsen av slike regler anvendes de metodene og reglene som er tillatt i den berørte medlemsstat.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 903 Norsk Lovtidend<br />
Artikkel 185c<br />
Følgedokumenter og register i vinsektoren<br />
1. Produktene i vinsektoren skal bringes i omsetning innenfor Fellesskapet bare dersom de følges av et dokument<br />
kontrollert av myndighetene.<br />
2. Fysiske eller juridiske personer eller sammenslutninger av personer som i forbindelse med utøvelsen av sitt<br />
yrke oppbevarer produkter fra vinsektoren, særlig produsenter, tappere og bearbeidere samt forhandlere, som skal<br />
fastsettes av Kommisjonen, skal føre inngangs- og utgangsregistre for disse produktene.<br />
Artikkel 185d<br />
Utpeking av ansvarlige nasjonale myndigheter i vinsektoren<br />
1. Uten at det berører andre bestemmelser i denne forordning om utpeking av vedkommende nasjonale<br />
myndigheter, skal medlemsstatene utpeke en eller flere myndigheter som skal ha ansvar for å kontrollere at<br />
fellesskapsbestemmelsene i vinsektoren overholdes. Medlemsstatene skal særlig utpeke laboratoriene som er<br />
bemyndiget til å foreta offisielle analyser i vinsektoren. De utpekte laboratoriene skal oppfylle alminnelige kriterier<br />
for prøvingslaboratoriers virksomhet som fastsatt i ISO/IEC 17025.<br />
2. Medlemsstatene skal underrette Kommisjonen om navn og adresse på myndighetene og laboratoriene nevnt i<br />
nr. 1. Kommisjonen skal uten bistand fra komiteen nevnt i artikkel 195 nr. 1 offentliggjøre disse opplysningene.<br />
Vedlegg I<br />
Del XII: Vin<br />
Når det gjelder vin, omfatter denne forordning produktene oppført i følgende tabell:<br />
KN-kode Beskrivelse<br />
a) 200961 Drueråsaft (herunder druemost)<br />
200969<br />
22043092<br />
22043094<br />
22043096<br />
22043098<br />
Druemost, unntatt druemost i gjæring eller druemost der gjæringen er avbrutt på annen måte enn<br />
ved tilsetting av alkohol<br />
b) ex2204 Vin av friske druer, herunder forskårede viner; druemost, unntatt den under posisjon 2009, unntatt<br />
druemost som hører inn under underposisjon 22043092, 22043094, 22043096 og 22043098<br />
c) 08061090 Friske druer, unntatt borddruer<br />
22090011<br />
22090019<br />
Vineddik<br />
d) 22060010 Piquette<br />
23070011 Vinberme<br />
23070019<br />
23080011<br />
23080019<br />
Pressrester av druer<br />
Vedlegg III<br />
Del IIIa: Definisjoner for vinsektoren<br />
Termer som gjelder vinstokker<br />
1. «Opprykking»: fullstendig fjerning av alle vinstokker på et vindyrkingsareal.<br />
2. «Planting»: endelig utplanting av podede eller upodede vinstokker eller deler av vinstokker med henblikk på<br />
drueproduksjon eller anlegging av morrotstokker for vinplanter.<br />
3. «Dobbeltpoding»: poding av en vinstokk som allerede har vært podet.<br />
Termer som gjelder produkter<br />
4. «Friske druer»: den modne eller også lett tørkede vinstokkfrukt som brukes i vinframstilling, som kan knuses<br />
eller presses etter vanlige vinkjellermetoder, og som spontant setter i gang alkoholgjæring.<br />
5. «Frisk druemost der gjæringen er avbrutt ved tilsetting av alkohol»: produkt som<br />
a) har en sann alkoholstyrke på minst 12 vol.-% og høyst 15 vol.-%,<br />
b) framstilles ved at det i en ugjæret druemost med en naturlig alkoholstyrke på minst 8,5 vol.-%, som<br />
stammer utelukkende fra druesorter som kan klassifiseres i henhold til artikkel 120a nr. 2, tilsettes<br />
i) enten nøytral vinalkohol, herunder alkohol som framkommer ved destillasjon av rosiner, med en<br />
sann alkoholstyrke på minst 95 vol.-%,<br />
ii) eller et ikke-rektifisert produkt som framkommer ved destillasjon av vin, med en sann alkoholstyrke<br />
på minst 52 vol.-% og høyst 80 vol.-%.<br />
6. «Drueråsaft» det flytende produkt som ikke er gjæret, men som er gjærbart, som
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 904 Norsk Lovtidend<br />
a) framkommer ved behandlinger som gjør det egnet til å drikkes i ubearbeidet tilstand,<br />
b) framstilles av friske druer eller av druemost, eller ved rekonstituering. Når det framstilles ved<br />
rekonstituering, skal det gjøres av konsentrert druemost eller konsentrert drueråsaft.<br />
En sann alkoholstyrke i drueråsaft som ikke overstiger 1 vol.-%, er tillatt.<br />
7. «Konsentrert drueråsaft» ikke-karamellisert drueråsaft som er framstilt ved delvis dehydrering av drueråsaft,<br />
som er foretatt etter enhver annen tillatt metode enn direkte oppvarming, slik at refraktometeret som brukes etter<br />
en metode som skal fastsettes, ikke viser et tall under 50,9 % ved 20 °C.<br />
En sann alkoholstyrke i konsentrert drueråsaft som ikke overstiger 1 vol.-%, er tillatt.<br />
8. «Vinberme»: den rest<br />
a) som legger seg i bunnen av beholderne med vin etter gjæringen eller under lagringen eller etter den tillatte<br />
behandlingen,<br />
b) som framkommer ved filtrering eller sentrifugering av produktet nevnt i bokstav a),<br />
c) som legger seg i bunnen av beholderne med druemost under lagringen eller etter den tillatte behandlingen,<br />
d) som framkommer ved filtrering eller sentrifugering av produktet nevnt i bokstav c).<br />
9. «Pressrester av druer»: den gjærede eller ugjærede rest som framkommer ved pressing av friske druer.<br />
10. «Piquette»: det produkt som framkommer<br />
a) ved gjæring av ubehandlede pressrester av druer bløtgjort i vann, eller<br />
b) ved utvasking i vann av gjærede pressrester av druer.<br />
11. «Forskåret vin»: det produkt som<br />
a) har en sann alkoholstyrke på minst 18 vol.-% og høyst 24 vol.-%,<br />
b) framstilles utelukkende ved tilsetting i en vin som ikke inneholder restsukker, av et ikke-rektifisert produkt<br />
som framkommer ved destillasjon av vin, og som har en sann alkoholstyrke på høyst 86 vol.-%, eller<br />
c) har et innhold av flyktig syre på høyst 1,5 gram per liter, uttrykt i eddiksyre.<br />
12. «Vinblanding»:<br />
a) druemosten,<br />
b) vinen eller<br />
c) blandingen av druemoster og/eller viner med ulike egenskaper, som skal brukes til å framstille en bestemt<br />
type musserende vin.<br />
Alkoholstyrke<br />
13. «Sann alkoholstyrke i volumprosent»: det antall volumenheter ren alkohol ved 20 °C som finnes i 100<br />
volumenheter av det aktuelle produktet ved denne temperaturen.<br />
14. «Potensiell alkoholstyrke i volumprosent»: det antall volumenheter ren alkohol ved 20 °C som kan produseres<br />
ved fullstendig gjæring av sukkeret i 100 volumenheter av det aktuelle produktet ved denne temperaturen.<br />
15. «Total alkoholstyrke i volumprosent»: summen av sann og potensiell alkoholstyrke i volumprosent.<br />
16. «Naturlig alkoholstyrke i volumprosent»: den totale alkoholstyrken i volumprosent i det aktuelle produktet før<br />
noen form for anriking.<br />
17. «Sann alkoholstyrke i masse»: det antall kilo ren alkohol som finnes i 100 kilo av produktet.<br />
18. «Potensiell alkoholstyrke i masse»: det antall kilo ren alkohol som kan produseres ved fullstendig gjæring av<br />
sukkeret som finnes i 100 kilo av produktet.<br />
19. «Total alkoholstyrke i masse»: summen av sann og potensiell alkoholstyrke i masse.»<br />
Vedlegg XIb<br />
KATEGORIER VINPRODUKTER<br />
1. Vin<br />
Med «vin» menes det produkt som framstilles utelukkende ved hel eller delvis alkoholgjæring av friske druer, enten<br />
de er knust eller ikke, eller av druemost.<br />
Vin skal<br />
a) etter de eventuelle prosessene angitt i avsnitt B i vedlegg XVa ha en sann alkoholstyrke på minst 8,5 vol.-%,<br />
forutsatt at denne vinen er framstilt utelukkende av druer høstet i vindyrkingssone A og B omhandlet i tillegget<br />
til dette vedlegg, og ikke under 9 vol.-% for de andre vindyrkingssonene,<br />
b) som unntak fra den nedre grensen for sann alkoholstyrke som ellers gjelder, dersom den har beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, uansett om prosessene angitt i avsnitt B i vedlegg<br />
XVa er fulgt, ha en alkoholstyrke på minst 4,5 vol.-%,<br />
c) ha en total alkoholstyrke på høyst 15 vol.-%. Som unntak kan imidlertid<br />
– den øvre grensen for den totale alkoholstyrken nå opptil 20 vol.-% for viner som er framstilt uten anriking,<br />
fra visse vindyrkingsområder i Fellesskapet, som fastsettes av Kommisjonen etter framgangsmåten i<br />
artikkel 195 nr. 4,<br />
– den øvre grensen for total alkoholstyrke overstige 15 vol.-% for viner med beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse, som er framstilt uten anriking,<br />
d) med forbehold for unntak som fastsettes av Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4, ha et totalt<br />
syreinnhold på minst 3,5 gram per liter, uttrykt i vinsyre, dvs. 46,6 milliekvivalenter per liter.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 905 Norsk Lovtidend<br />
«Retsina» er vin som er framstilt utelukkende på Hellas' geografiske territorium, av druemost behandlet med<br />
aleppofuruharpiks. Bruken av aleppofuruharpiks skal være tillatt bare for å framstille en «retsina»-vin på de vilkår som<br />
er fastsatt i gjeldende gresk lovgivning.<br />
Som unntak fra bokstav b) anses «Tokaji eszencia» og «Tokajská esencia» som vin.<br />
2. Ung, ikke ferdiggjæret vin<br />
Med «ung, ikke ferdiggjæret vin» menes vin der alkoholgjæringen ennå ikke er ferdig, og der bermen ennå ikke er<br />
utskilt.<br />
3. Sterkvin<br />
Med «sterkvin» menes det produkt<br />
a) som har en sann alkoholstyrke på minst 15 vol.-% og høyst 22 vol.-%,<br />
b) som har en total alkoholstyrke på minst 17,5 vol.-%, med unntak for visse sterkviner med en<br />
opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse som er oppført på en liste som skal vedtas av<br />
Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4,<br />
c) som er framstilt av<br />
– druemost i gjæring,<br />
– vin,<br />
– en blanding av ovennevnte produkter, eller<br />
– druemost eller en blanding av druemost og vin når det gjelder visse sterkviner med beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, som fastsettes av Kommisjonen etter<br />
framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4,<br />
d) som har en opprinnelig naturlig alkoholstyrke på minst 12 vol.-%, med unntak for visse sterkviner med en<br />
opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse som er oppført på en liste som skal vedtas av<br />
Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4,<br />
e) og ved tilsetting<br />
i) alene eller blandet<br />
– av nøytral vinalkohol, herunder alkohol framstilt ved destillasjon av rosiner, som har en sann<br />
alkoholstyrke på minst 96 vol.-%,<br />
– av vindestillat eller destillat av rosiner, som har en sann alkoholstyrke på minst 52 vol.-% og høyst<br />
86 vol.-%,<br />
ii) samt eventuelt ett eller flere av følgende produkter:<br />
– konsentrert druemost,<br />
– en blanding av ett av produktene nevnt i bokstav e) i) med en druemost nevnt i bokstav c) første og<br />
fjerde strekpunkt,<br />
f) som, som unntak fra bokstav e), når det gjelder sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet<br />
geografisk betegnelse som er oppført på en liste som skal vedtas av Kommisjonen etter framgangsmåten i<br />
artikkel 195 nr. 4, er tilsatt<br />
i) ett av produktene nevnt i bokstav e) i), hver for seg eller blandet,<br />
ii) ett eller flere av følgende produkter:<br />
– vinalkohol eller alkohol av rosiner, med en sann alkoholstyrke på minst 95 vol.-% og høyst 96 vol.-<br />
%,<br />
– brennevin av vin eller pressrester av druer, med en sann alkoholstyrke på minst 52 vol.-% og høyst<br />
86 vol.-%,<br />
– brennevin av rosiner, med en sann alkoholstyrke på minst 52 vol.-% og høyst 94,5 vol.-%, og<br />
iii) eventuelt ett eller flere av følgende produkter:<br />
– druemost i gjæring av rosindruer,<br />
– konsentrert druemost som er framstilt ved direkte oppvarming, og som bortsett fra denne prosessen<br />
svarer til definisjonen av konsentrert druemost,<br />
– konsentrert druemost,<br />
– en blanding av ett av produktene nevnt i bokstav f) ii) med en druemost nevnt i bokstav c) første og<br />
fjerde strekpunkt.<br />
4. Musserende vin<br />
Med «musserende vin» menes det produkt<br />
a) som er framstilt ved hjelp av første- eller annengangsgjæring av<br />
– friske druer,<br />
– druemost, eller<br />
– vin,<br />
b) som, når beholderen åpnes, avgir karbondioksid som utelukkende stammer fra gjæringen,<br />
c) som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 3 bar som skyldes karbondioksid<br />
i oppløsning, og
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 906 Norsk Lovtidend<br />
d) for hvilken den totale alkoholstyrken i vinblandinger beregnet på framstilling av musserende viner ikke skal<br />
være lavere enn 8,5 vol.-%.<br />
5. Musserende kvalitetsvin<br />
Med «musserende kvalitetsvin» menes det produkt<br />
a) som er framstilt ved hjelp av første- eller annengangsgjæring av<br />
– friske druer,<br />
– druemost, eller<br />
– vin,<br />
b) som, når beholderen åpnes, avgir karbondioksid som utelukkende stammer fra gjæringen,<br />
c) som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 3,5 bar som skyldes karbondioksid<br />
i oppløsning, og<br />
d) for hvilken den totale alkoholstyrken i vinblandinger beregnet på framstilling av musserende viner ikke skal<br />
være lavere enn 9 vol.-%.<br />
6. Musserende kvalitetsvin av aromatisk type<br />
Med «musserende kvalitetsvin av aromatisk type» menes musserende kvalitetsvin<br />
a) som er framstilt ved anvendelse av en vinblanding utelukkende av druemost eller druemost i gjæring som<br />
stammer fra bestemte druesorter som er oppført på en liste som skal utarbeides av Kommisjonen etter<br />
framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4. Musserende kvalitetsviner av aromatisk type som framstilles tradisjonelt<br />
ved anvendelse av en vinblanding, skal fastsettes av Kommisjonen etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4,<br />
b) som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 3 bar som skyldes karbondioksid<br />
i oppløsning,<br />
c) som har en sann alkoholstyrke på minst 6 vol.-%, og<br />
d) som har en total alkoholstyrke på minst 10 vol.-%.<br />
Særlige regler for ytterligere egenskaper eller vilkår for framstilling og omsetning skal vedtas av Kommisjonen<br />
etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4.<br />
7. Kullsyreimpregnert musserende vin<br />
Med «kullsyreimpregnert musserende vin» menes det produkt<br />
a) som er framstilt av vin uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse,<br />
b) som, når beholderen åpnes, kjennetegnes ved at det avgir karbondioksid som helt eller delvis stammer fra en<br />
tilsetting av denne gassen, og<br />
c) som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 3 bar som skyldes karbondioksid<br />
i oppløsning.<br />
8. Perlende vin<br />
Med «perlende vin» menes det produkt<br />
a) som er framstilt av vin, forutsatt at vinen har en total alkoholstyrke på minst 9 vol.-%,<br />
b) som har en sann alkoholstyrke på minst 7 vol.-%,<br />
c) som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 1 bar og høyst 2,5 bar som skyldes<br />
naturlig karbondioksid i oppløsning,<br />
d) som er påfylt beholdere som rommer høyst 60 liter.<br />
9. Kullsyreimpregnert perlende vin<br />
Med «kullsyreimpregnert perlende viner» menes det produkt<br />
a) som framstilles av vin,<br />
b) som har en sann alkoholstyrke på minst 7 vol.-% og en total alkoholstyrke på minst 9 vol.-%,<br />
c) som ved oppbevaring ved 20 °C i lukkede beholdere har et overtrykk på minst 1 bar og høyst 2,5 bar som skyldes<br />
helt eller delvis tilsatt karbondioksid i oppløsning,<br />
d) som er påfylt beholdere som rommer høyst 60 liter.<br />
10. Druemost<br />
Med «druemost» menes det flytende produkt som oppnås naturlig eller ved fysiske prosesser, av friske druer. En<br />
sann alkoholstyrke i druemost som ikke overstiger 1 vol.-%, er tillatt.<br />
11. Druemost i gjæring<br />
Med «druemost i gjæring» menes det produkt som framstilles gjennom gjæring av druemost som har en sann<br />
alkoholstyrke på over 1 vol.-%, men lavere enn tre femdeler av den totale alkoholstyrken i volumprosent.<br />
12. Druemost i gjæring av rosindruer<br />
Med «druemost i gjæring av rosindruer» menes det produkt som framkommer ved delvis gjæring av druemost<br />
framstilt av rosindruer, med et totalt sukkerinnhold før gjæring på minst 272 gram per liter, og med en naturlig og sann<br />
alkoholstyrke i volumprosent som ikke kan være mindre enn 8 vol.-%. Visse viner, som fastsettes av Kommisjonen
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 907 Norsk Lovtidend<br />
etter framgangsmåten i artikkel 195 nr. 4, som oppfyller disse kravene, skal imidlertid ikke anses som druemost i<br />
gjæring av rosindruer.<br />
13. Konsentrert druemost<br />
Med «konsentrert druemost» menes ikke-karamellisert druemost som er framstilt ved delvis dehydrering av<br />
druemost, som er foretatt etter enhver annen tillatt metode enn direkte oppvarming, slik at refraktometeret som brukes<br />
etter en metode som skal fastsettes i samsvar med artikkel 120g, ikke viser et tall under 50,9 % ved 20 °C.<br />
En sann alkoholstyrke i konsentrert druemost som ikke overstiger 1 vol.-%, er tillatt.<br />
14. Rektifisert konsentrert druemost<br />
Med «rektifisert konsentrert druemost» menes det flytende ikke-karamelliserte produkt<br />
a) som framkommer ved delvis dehydrering av druemost, som er foretatt etter enhver annen tillatt metode enn<br />
direkte oppvarming, slik at refraktometeret som brukes etter en metode som skal fastsettes i samsvar med artikkel<br />
120g, ikke viser et tall under 61,7 % ved 20 °C,<br />
b) som har gjennomgått tillatt behandling for avsyrning og fjerning av andre bestanddeler enn sukker,<br />
c) som har følgende kjennetegn:<br />
– en pH på høyst 5 ved 25° Brix,<br />
– en optisk tetthet på høyst 0,100 ved 425 NM for en tykkelse på 1 cm i druemost konsentrert ved 25° Brix,<br />
– et sukroseinnhold som ikke kan påvises ved en metode som skal fastsettes,<br />
– en Folin-Ciocalteau-indeks på høyst 6,00 ved 25° Brix,<br />
– en titrerbar syregrad på høyst 15 milliekvivalenter per kilo av det totale sukkerinnholdet,<br />
– et svoveldioksidinnhold på høyst 25 milligram per kilo av det totale sukkerinnholdet,<br />
– et totalinnhold av kationer på høyst 8 milliekvivalenter per kilo av det totale sukkerinnholdet,<br />
– en konduktivitet på høyst 120 mikro-Siemens per centimeter ved 25° Brix og ved 20 °C,<br />
– et innhold av hydroksymetylfurfural på høyst 25 milligram per kilo av det totale sukkerinnholdet,<br />
– spor av mesoinositol.<br />
En sann alkoholstyrke i rektifisert konsentrert druemost som ikke overstiger 1 vol.-%, er tillatt.<br />
15. Vin av rosindruer<br />
Med «vin av rosindruer» menes det produkt<br />
a) som er framstilt uten anriking av druer som har ligget i solen eller skyggen for delvis dehydrering,<br />
b) som har en total alkoholstyrke på minst 16 vol.-% og en sann alkoholstyrke på minst 9 vol.-%, og<br />
c) som har en naturlig alkoholstyrke på minst 16 vol.-% (eller 272 gram sukker per liter).<br />
16. Vin av overmodne druer<br />
Med «vin av overmodne druer» menes det produkt<br />
a) som er framstilt uten anriking,<br />
b) som har en naturlig alkoholstyrke på over 15 vol.-%,<br />
c) som har en total alkoholstyrke på minst 15 vol.-% og en sann alkoholstyrke på minst 12 vol.-%.<br />
Medlemsstatene kan fastsette en lagringstid for dette produktet.<br />
17. Vineddik<br />
Med «vineddik» menes eddik<br />
a) som framkommer utelukkende ved eddiksyregjæring av vin, og<br />
b) som har et totalt syreinnhold på minst 60 gram per liter, uttrykt i eddiksyre.<br />
◄ M1<br />
Forordning (EF) nr. 436/2009<br />
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 436/2009 med de endringer og tillegg<br />
som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med protokoll 47 tillegg 1 nr. 9.<br />
► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 9.<br />
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 436/2009<br />
av 26. mai 2009<br />
om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn til<br />
vingårdsregisteret, obligatoriske oppgaver og innsamling av opplysninger til overvåking av vinmarkedet,<br />
følgedokumenter ved forsendelser av vinprodukter og om registre som skal føres i vinsektoren<br />
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR –<br />
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,<br />
under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 479/2008 av 29. april 2008 om den felles markedsordning for vin, om<br />
endring av forordning (EF) nr. 1493/1999, forordning (EF) nr. 1782/2003, forordning (EF) nr. 1290/2005 og forordning
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 908 Norsk Lovtidend<br />
(EF) nr. 3/2008 og om oppheving av forordning (EØF) nr. 2392/86 og forordning (EF) nr. 1493/1999, 1 særlig artikkel<br />
115 nr. 2 og artikkel 121, og<br />
ut fra følgende betraktninger:<br />
1) Forordning (EF) nr. 479/2008 endret de tidligere ordninger for vinsektoren som ble innført ved rådsforordning<br />
(EF) nr. 1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordning for vin, 2 og opphevet rådsforordning (EØF)<br />
nr. 2392/86 av 24. juli 1986 om opprettelse av Fellesskapets vingårdsregister 3 med virkning fra 1. august 2009.<br />
2) De obligatoriske opplysninger og bestemmelsene med hensyn til ajourføring og overvåking av vingårdsregisteret<br />
er for øyeblikket fastsatt i forordning (EØF) nr. 2392/86, og de nærmere gjennomføringsregler med hensyn til<br />
føring av vingårdsregisteret er fastsatt i kommisjonsforordning (EØF) nr. 649/87. 4<br />
3) Artikkel 108 i forordning (EF) nr. 479/2008 fastsetter at visse medlemsstater skal føre et vingårdsregister med<br />
ajourførte opplysninger om produksjonspotensial.<br />
4) Forordning (EØF) nr. 649/87 bør derfor oppheves, og nærmere gjennomføringsregler for vingårdsregisteret bør<br />
vedtas.<br />
5) Hovedformålet med vingårdsregisteret er å overvåke og verifisere produksjonspotensialet. I henhold til artikkel<br />
116 i forordning (EF) nr. 479/2008 er medlemsstatene pålagt å sikre at disse framgangsmåter for administrasjon<br />
og kontroll som gjelder arealer, er i samsvar med det integrerte administrasjons- og kontrollsystem (IACS).<br />
Særlig må identifikasjonen av vinprodusentene og vinmarksparsellene være i samsvar med IACS.<br />
6) For å unngå uforholdsmessige administrative byrder uten å undergrave formålet med vingårdsregisteret bør<br />
innsamling av opplysninger fra produsenter med en svært begrenset produksjon, ikke være obligatorisk.<br />
7) For å sikre at vingårdsregisteret kan brukes i praksis, bør opplysningene i registeret være i samsvar med de<br />
opplysninger som kreves i henhold til avdeling IV, produksjonspotensial, i kommisjonsforordning (EF) nr.<br />
555/2008 5 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn<br />
til støtteprogrammer, handel med tredjestater, produksjonspotensial og om kontroll i vinsektoren.<br />
8) For å sikre overensstemmelse mellom de tilgjengelige opplysninger om vindyrking bør visse opplysninger som<br />
samles inn innenfor rammen av rådsforordning (EØF) nr. 357/79 av 5. februar 1979 om statistiske undersøkelser<br />
om vindyrkingsarealer, 6 inntas i vingårdsregisteret, særlig opplysninger om hvilket år vinmarksparsellen ble<br />
beplantet.<br />
9) For å sikre at opplysningene i vingårdsregisteret til enhver tid er i samsvar med de faktiske forhold i vinsektoren,<br />
bør de ajourføres kontinuerlig og kontrolleres regelmessig.<br />
10) I henhold til artikkel 111 i forordning (EF) nr. 479/2008 skal produsenter av druer til vinframstilling og<br />
produsenter av most og vin hvert år utarbeide avlingsoppgaver over siste års avling, og produsenter av vin og<br />
most og andre kommersielle markedsdeltakere enn detaljister må hvert år oppgi beholdningsstørrelse. Nevnte<br />
artikkel fastsetter også at medlemsstatene også kan kreve at forhandlere av druer oppgir hvor store menger av<br />
produktet som er markedsført.<br />
11) For å lette behandlingen av opplysninger knyttet til oppgavene, bør hver erklæring som sendes inn til en<br />
vedkommende administrativ enhet, betraktes som uavhengig av eventuelle andre erklæringer som samme<br />
produsent har sendt inn til andre administrative enheter i medlemsstaten.<br />
12) Produsenter som kan gi alle nødvendige opplysninger i en enkelt oppgave over vinproduksjon, behøver<br />
imidlertid ikke å sende inn to oppgaver. Meget små produsenter kan fritas fra å sende inn erklæringer ettersom<br />
deres samlede produksjon utgjør en meget liten prosentandel av produksjonen i Fellesskapet.<br />
13) Markedsdeltakere som selger vinprodukter før datoene angitt for oppgavene, bør også pålegges å sende inn<br />
oppgaver.<br />
14) For å lette forvaltningen av markedet bør det fastsettes en tidsfrist for innsending av oppgaver. Ettersom<br />
innhøstingen skjer til ulike tider i de ulike medlemsstater, bør tidsfristene for produsentenes innsendelse av<br />
oppgaver spres over en viss periode.<br />
15) For å legge til rette for anvendelsen av denne forordning bør det fastsettes i tabellform hvilke opplysninger som<br />
skal gis i oppgavene, men medlemsstatene bør selv kunne bestemme på hvilken måte markedsdeltakerne skal<br />
sende inn nevnte opplysninger.<br />
16) Bruken av edb-baserte framgangsmåter erstatter gradvis manuell innlegging av opplysninger innen ulike deler<br />
av forvaltningen. Det bør derfor også være mulig å bruke edb-baserte og elektroniske framgangsmåter for<br />
obligatoriske oppgaver.<br />
17) De medlemsstater som har et fullstendig vingårdsregister, bør tillates å bruke visse opplysninger, for eksempel<br />
areal. Det er derfor ønskelig at produsenter på visse vilkår fritas fra plikten om å oppgi areal.<br />
18) De medlemsstater hvis vinstokksareal ikke overstiger 500 hektar og hvis vinproduksjon ikke overstiger 50 000<br />
hektoliter, bør kunne utelate visse opplysninger i oppgavene og frita produsentene fra å sende inn en eller flere<br />
av disse oppgaver på vilkår som skal fastsettes.<br />
19) Det bør fastsettes tidsfrister for når de innsamlede opplysninger skal være sentralisert på nasjonalt plan.<br />
20) For øyeblikket kan det bare framskaffes opplysninger om vinproduksjon og beholdning av vin på grunnlag av<br />
avlings- og lageroppgavene fra de ulike berørte parter. Nødvendige tiltak bør derfor treffes for å sikre at de<br />
berørte parter sender inn de nevnte oppgaver, at oppgavene er fullstendige og nøyaktige, og det bør fastsettes<br />
sanksjoner for både manglende innsending av oppgaver og innsending av falske eller ufullstendige oppgaver.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 909 Norsk Lovtidend<br />
21) Av samme grunn bør det fastsettes tidsfrister for når de innsamlede opplysninger for de obligatoriske oppgaver<br />
skal oversendes til Kommisjonen, og på hvilken måte de skal sendes inn.<br />
22) Visse opplysninger om vinmarkedet er nødvendige for å overvåke markedet. I tillegg til opplysningene gitt i<br />
sammendragene av de ulike oppgaver er opplysninger om mengder, bruk og priser vesentlig. Medlemsstatene<br />
bør derfor være pålagt å samle inn slike opplysninger og oversende dem til Kommisjonen på bestemte datoer.<br />
23) Visse medlemsstater kan fritas fra å gi opplysninger om priser ettersom deres samlede produksjon utgjør en<br />
relativt beskjeden andel av produksjonen i Fellesskapet.<br />
24) Kommisjonsforordning (EF) nr. 1282/2001 7 om fastsettelse av nærmere regler for innsamling av opplysninger<br />
for å identifisere vinprodukter og for å overvåke markedet, bør derfor oppheves.<br />
25) Av hensyn til Fellesskapets indre marked bør de myndigheter som har ansvar for å overvåke oppbevaringen og<br />
markedsføringen av vinprodukter, gis de virkemidler som trengs for å gjennomføre effektive kontroller i samsvar<br />
med ensartede regler som gjelder i hele Fellesskapet.<br />
26) I henhold til artikkel 112 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008 kan vinprodukter bringes i omsetning innenfor<br />
Fellesskapet bare med et offentlig godkjent følgedokument. I henhold til artikkel 112 nr. 2 er fysiske og juridiske<br />
personer som innehar vinprodukter, forpliktet til å føre særlige inngangs- og utgangsregistre over disse<br />
produkter.<br />
27) Rådsdirektiv 92/12/EØF av 25. februar 1992 om den alminnelige ordning for særavgiftspliktige varer og om<br />
lagring, omsetning og kontroll av slike varer 8 var et skritt i retning av skatteharmonisering. For å fastsette<br />
ensartede regler i Fellesskapet og forenkle de administrative formaliteter for yrkesutøvere og for offentligheten<br />
er det hensiktsmessig at følgedokumenter ved forsendelser av vinprodukter med henblikk på anvendelsen av<br />
skatte- og avgiftsreglene også bør betraktes som godkjente følgedokumenter.<br />
28) Transport av vinprodukter som ikke omfattes av ovennevnte skatte- og avgiftsformaliteter og forsendelser av<br />
vinprodukter fra små produsenter, bør følges av et dokument som gjør det mulig for vedkommende myndigheter<br />
å overvåke omsetningen av slike produkter. Ethvert handelsdokument som inneholder minst de opplysninger<br />
som er nødvendige for å identifisere produktet og spore forsendelsen, bør kunne godkjennes for dette formål.<br />
29) For å unngå unødvendige administrative byrder for transportører bør det ikke kreves følgedokumenter ved<br />
forsendelser av visse vinprodukter som transporteres over korte strekninger eller i små mengder i små beholdere.<br />
30) I de næringsdrivendes virksomhet erstattes gradvis papirdokumenter av edb-baserte systemer. Det bør derfor<br />
også være mulig å bruke edb-baserte systemer i utarbeidelsen og anvendelsen av følgedokumenter og registre.<br />
31) Tilleggsdokumenter, særlig eksportdeklarasjoner, kreves ved eksport av vinprodukter i tillegg til<br />
følgedokumentene. Ytterligere framgangsmåter bør derfor fastsettes for å utarbeide og validere disse<br />
dokumenter.<br />
32) Overvåkingen av vinprodukter som transporteres i bulk, krever særlig oppmerksomhet da disse produkter er mer<br />
utsatt for bedrageri enn produkter som er tappet på flasker og utstyrt med etikett og en engangslukkemekanisme.<br />
I slike tilfeller bør det kreves ytterligere opplysninger og forhåndsvalidering av følgedokumentet.<br />
33) For å forenkle kontrollarbeidet for vedkommende myndigheter bør følgedokumentene ved forsendelser av<br />
produkter fra tredjestater som er brakt i fri omsetning, inneholde en henvisning til dokument VI 1.<br />
34) Ovennevnte bestemmelser om utarbeidelse av administrative følgedokumenter og det forenklede følgedokument<br />
viser til reglene om attestering av visse vintypers områdeopprinnelse og kvalitet. Regler for slik attestering bør<br />
derfor fastsettes. Det bør også fastsettes regler om attestering av visse viners opprinnelse i forbindelse med<br />
transport som ikke omfattes av noen skatte- og avgiftsformaliteter, særlig ved eksport. For å forenkle de<br />
administrative formaliteter for privatpersoner og spare vedkommende myndigheter for rutinearbeid bør det<br />
fastsettes bestemmelser som sikrer at myndighetene kan tillate at avsendere som oppfyller visse vilkår, selv kan<br />
føre inn de angivelser i følgedokumentet som attesterer vinens opprinnelse, uten at dette hindrer at det utføres<br />
nødvendige kontroller.<br />
35) Det bør fastsettes hvilke tiltak som bør treffes av vedkommende myndigheter når det gjelder transport av en<br />
avsender som har begått en alvorlig overtredelse eller i forbindelse med ulovlig transport, og det skal tilstrebes<br />
at slike tiltak ikke skal forsinke transporten mer enn det som er høyst nødvendig.<br />
36) For å sikre at vedkommende myndigheter ved å konsultere registrene blir i stand til å overvåke omsetningen og<br />
lagringen av vinprodukter på en effektiv måte, særlig under samarbeidet mellom ulike medlemsstaters<br />
vedkommende myndigheter, bør reglene om hvordan opplysningene skal føres, harmoniseres på fellesskapsplan.<br />
37) Forpliktelsen i forbindelse med registrene kan medføre en uforholdsmessig administrativ byrde for visse<br />
næringsdrivende. Medlemsstatene bør derfor kunne frita disse produsenter fra visse forpliktelser.<br />
38) De stoffer som brukes i ønologiske framgangsmåter, særlig anriking, syrning og avsyrning, er særlig utsatt for<br />
risiko for misbruk. Det må derfor føres registre over disse stoffer slik at vedkommende myndigheter kan<br />
kontrollere hvordan de transporteres og brukes.<br />
39) Det skal utvises særlig oppmerksomhet ved overvåking av musserende viner og sterkviner ettersom det ofte<br />
tilsettes andre produkter til disse viner. Derfor er det nødvendig å kreve tilleggsopplysninger i registrene.<br />
40) Det følgedokument som i samsvar med fellesskapsbestemmelsene kreves ved transport av vinprodukter, er en<br />
meget verdifull informasjonskilde for de organer som har ansvar for å sikre samsvar med<br />
fellesskapsbestemmelsene og nasjonale bestemmelser innen vinsektoren. Medlemsstatene bør kunne fastsette
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 910 Norsk Lovtidend<br />
tilleggsregler for anvendelsen av denne forordning i forbindelse med transporter som begynner på deres eget<br />
territorium.<br />
41) I henhold til artikkel 18 nr. 1 i kommisjonsforordning (EF) nr. 884/2001 av 24. april 2001 om fastsettelse av<br />
nærmere regler for bruk av følgedokumenter ved transport av vinprodukter og om registre som skal føres i<br />
vinsektoren, 9 kan medlemsstatene fastsette ytterligere eller særlige bestemmelser for de berørte produkter som<br />
omsettes på deres territorium. Ifølge en av disse bestemmelser kan opplysninger om druemostens spesifikke vekt<br />
innen 31. juli 2010 erstattes med opplysninger om tetthet uttrykt i Oechsle-grader. Denne tradisjonelle<br />
framgangsmåten brukes hovedsakelig av mindre produsenter av landbruksvarer, som fortsatt trenger flere år på<br />
å tilpasse seg de nye bestemmelsene om spesifikk vekt. Derfor er det hensiktsmessig å forlenge dette unntak når<br />
forordning (EF) nr. 884/2001 oppheves.<br />
42) Det er ønskelig at medlemsstatene underretter Kommisjonen om navn og adresse på de organer som har ansvar<br />
for å gjennomføre bestemmelsene om følgedokumenter og registre, slik at Kommisjonen kan formidle disse<br />
opplysninger til de øvrige medlemsstater.<br />
43) De opplysninger som er nødvendige for å overvåke og kontrollere gjennomføringen av bestemmelsene i denne<br />
forordning, bør oppbevares av medlemsstatene til kontrollformål i et passende tidsrom.<br />
44) Det bør fastsettes bestemmelser for avgjørelse av saker i tilfelle av åpenbare feil, force majeure og andre særlige<br />
omstendigheter for å sikre rettferdig behandling av transportører. Det bør også fastsettes regler for kunstig skapte<br />
situasjoner for å unngå at det kan dras fordel av slik situasjoner.<br />
45) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Forvaltningskomiteen for den felles<br />
markedsordning for landbruksvarer –<br />
1 EUT L 148 av 6.6.2008, s. 1.<br />
2 EFT L 179 av 14.7.1999, s. 1.<br />
3 EFT L 208 av 31.7.1986, s. 1.<br />
4 EFT L 62 av 5.3.1987, s. 10.<br />
5 EUT L 170 av 30.6.2008, s. 1.<br />
6 EFT L 54 av 5.3.1979, s. 124.<br />
7 EFT L 176 av 29.6.2001, s. 14.<br />
8 EFT L 76 av 23.3.1992, s. 1.<br />
9 EFT L 128 av 10.5.2001, s. 32.<br />
VEDTATT DENNE FORORDNING:<br />
► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 9 bokstav a) Bare følgende bestemmelser i<br />
forordningen skal gjelde:<br />
artikkel 21(1) punkt (iii) i bokstav a, bokstav b og bokstav c,<br />
artiklene 22–26,<br />
artikkel 27(3),<br />
artiklene 28 og 29,<br />
artikkel 31(1)–(5),<br />
artiklene 32–35,<br />
artikkel 47,<br />
artikkel 48(1) og<br />
artikkel 49.<br />
Bestemmelsene skal gjelde med de tilpasningene som kan utledes av EØS-avtalens hoveddel, de gjennomgående<br />
tilpasningene i den innledende delen av protokoll 47 til avtalen og de spesifikke tilpasningene i tillegg 1 til protokoll<br />
47 til avtalen. ◄ EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 bokstav a)<br />
Avdeling III<br />
Følgedokumenter ved forsendelser av vinprodukter og registre som skal føres i vinsektoren<br />
Kapittel I<br />
Formål, virkeområde og definisjoner<br />
Artikkel 21<br />
Formål og virkeområde<br />
1. Denne avdeling fastsetter nærmere regler for anvendelsen av artikkel 112 i forordning (EF) nr. 479/2008 med<br />
hensyn til følgedokumenter for vinproduktene nevnt i del XII i vedlegg I til rådsforordning (EF) nr. 1234/2007, 1 uten<br />
at det berører anvendelsen av direktiv 92/12/EØF. Den fastsetter<br />
a) regler for utstedelse av følgedokumenter ved forsendelser av vinprodukter:<br />
iii) ved handel innenfor Fellesskapet når<br />
– transporten utføres av en liten produsent som medlemsstaten der transporten begynner, har gitt<br />
dispensasjon fra plikten til å utstede et forenklet følgedokument, eller<br />
– når vinproduktet som transporteres, ikke er belagt med særavgift,<br />
b) utfyllende bestemmelser om utfyllingen av
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 911 Norsk Lovtidend<br />
i) et administrativt følgedokument eller et handelsdokument som erstatter det,<br />
ii) et forenklet følgedokument eller et handelsdokument som erstatter det,<br />
c) bestemmelser om attestering av opprinnelsen for vin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse (BOB) eller beskyttet<br />
geografisk betegnelse (BGB) i følgedokumentene ved forsendelser av slike viner.<br />
1 EUT L 299 av 16.11.2007, s. 1.<br />
Artikkel 22<br />
Definisjoner<br />
I denne avdeling menes med<br />
a) «produsenter» fysiske eller juridiske personer eller grupper av slike personer som har eller har hatt i sin besittelse<br />
friske druer, druemost eller ung, ikke ferdiggjæret vin, og som foredler eller får dem foredlet til vin,<br />
b) «småprodusenter» produsenter som produserer gjennomsnittlig mindre enn 1 000 hektoliter vin per år,<br />
c) «detaljister» fysiske eller juridiske personer eller grupper av slike personer hvis forretningsvirksomhet omfatter<br />
direkte salg til forbruker av vin i små mengder, som hver medlemsstat fastsetter idet det tas hensyn til de særlige<br />
kjennetegnene for handel og distribusjon, med unntak av dem som benytter vinkjellere utstyrt for lagring og<br />
eventuelt tapping av vin i store mengder, eller som driver salg utenom fast utsalgssted av vin transportert i bulk,<br />
d) «administrativt følgedokument» et dokument som oppfyller kravene i kommisjonsforordning (EØF) nr. 2719/92,<br />
e) «forenklet følgedokument» et dokument som oppfyller kravene i kommisjonsforordning (EØF) nr. 3649/92,<br />
f) «næringsdrivende som ikke har eget lager» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av slike personer som<br />
kjøper eller selger vinprodukter som ledd i sin yrkesutøvelse uten å disponere lokaler for lagring av slike<br />
produkter,<br />
g) «lukkemekanisme» en lukkemekanisme for beholdere med et nominelt volum på fem liter eller mindre,<br />
h) «tapping» å fylle de aktuelle produkter i beholdere som rommer høyst 60 liter, for kommersielle formål,<br />
i) «tapper» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av slike personer som tapper eller får tappingen utført på<br />
sine vegne.<br />
Ved anvendelsen av nr. 1 bokstav b) skal medlemsstatene ta i betraktning gjennomsnittlig årsproduksjon for minst<br />
tre vinår på rad. Medlemsstatene kan unnlate å anse som mindre produsenter produsenter som kjøper friske druer eller<br />
druemost for å foredle dem til vin.<br />
Kapittel II<br />
Følgedokumenter ved forsendelser av vinprodukter<br />
Artikkel 23<br />
Formål<br />
Uten hensyn til eventuell anvendelse av edb-baserte framgangsmåter skal alle fysiske eller juridiske personer eller<br />
grupper av personer, herunder forhandlere som ikke har eget lager, som er bosatt eller har sitt forretningskontor på<br />
Fellesskapets tollområde og som transporterer et vinprodukt eller får vinprodukter transportert, på eget ansvar utarbeide<br />
et dokument som skal følge nevnte forsendelse, heretter kalt «følgedokument».<br />
Artikkel 24<br />
Godkjente følgedokumenter<br />
1. Som følgedokumenter godkjennes følgende:<br />
a) for produkter som omfattes av omsetningsformalitetene fastsatt i direktiv 92/12/EØF,<br />
i) i tilfeller der produkter omsettes med fritak for særavgift, et administrativt følgedokument eller<br />
handelsdokument som er utarbeidet i samsvar med forordning (EØF) nr. 2719/92,<br />
ii) i tilfeller der produkter omsettes innenfor Fellesskapet og frigis for forbruk i avsenderstaten, et forenklet<br />
følgedokument eller et handelsdokument som er utarbeidet i samsvar med forordning (EØF) nr. 3649/92,<br />
b) for produkter som ikke omfattes av omsetningsformalitetene fastsatt i direktiv 92/12/EØF, herunder der det er<br />
aktuelt, vin framstilt av småprodusenter, ethvert dokument som inneholder minst opplysningene nevnt i del C i<br />
vedlegg VI samt de utfyllende opplysninger som eventuelt kreves av medlemsstatene, og som er utarbeidet i<br />
samsvar med denne forordning.<br />
2. Som unntak fra nr. 1 bokstav b) kan medlemsstatene<br />
a) for transporter som begynner og slutter på deres territorium, kreve at følgedokumentene er utarbeidet i samsvar<br />
med malen fastsatt i vedlegg VII,<br />
b) når transporten begynner og slutter på deres territorium, gi tillatelse til at følgedokumentene ikke inndeles i<br />
rubrikker og at de foreskrevne opplysningene ikke nummereres slik det er fastsatt i malen i vedlegg VII.<br />
Artikkel 25<br />
Unntak<br />
Som unntak fra artikkel 23 skal det ikke kreves følgedokument<br />
a) for vinprodukter i beholdere med et nominelt volum på mer enn 60 liter:
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 912 Norsk Lovtidend<br />
i) ved forsendelser av druer, enten de er presset eller ikke, eller druemost, som foretas av drueprodusenten<br />
selv eller på hans vegne fra dennes vingård eller et annet anlegg som tilhører vedkommende, når den totale<br />
veilengden ikke er lengre enn 40 km og når transporten<br />
– går til produsentens eget vinproduksjonsanlegg, dersom produsenten er frittstående.<br />
– går til gruppens vinproduksjonsanlegg, dersom produsenten er tilsluttet en gruppe.<br />
ii) ved forsendelser av druer, enten de er presset eller ikke, som foretas av drueprodusenten selv eller på hans<br />
vegne av en tredjemann som ikke er identisk med mottakeren, fra drueprodusentens egen vingård:<br />
– når denne transporten går til mottakerens vinproduksjonsanlegg i samme vindyrkingssone, og<br />
– når den totale veilengden ikke er lengre enn 40 km. I unntakstilfeller kan vedkommende<br />
myndigheter øke høyeste tillatte veilengde til 70 km,<br />
iii) ved forsendelser av vineddik,<br />
iv) dersom vedkommende myndighet har tillatt det, ved forsendelser innenfor samme lokale administrative<br />
enhet eller til en lokal administrativ enhet i umiddelbar nærhet eller, dersom en individuell godkjenning<br />
er gitt, transport innenfor samme regionale administrative enhet, når produktet<br />
– transporteres mellom to anlegg som hører til samme foretak, med forbehold for anvendelsen av<br />
artikkel 38 nr. 2 bokstav a), eller<br />
– ikke skifter eier og transporten foretas med henblikk på vinframstilling, foredling, lagring eller<br />
tapping,<br />
v) ved forsendelser av pressrester av druer og vinberme<br />
– til et destillasjonsforetak, når produktet følges av en pakkseddel fastsatt av vedkommende<br />
myndigheter i den medlemsstat der transporten begynner, eller<br />
– når transporten foretas for å trekke produktet tilbake fra vinframstilling i henhold til artikkel 22 i<br />
forordning (EF) nr. 555/2008,<br />
b) med hensyn til produkter i beholdere med et nominelt volum på 60 liter eller mindre og med forbehold for<br />
direktiv 92/12/EØF<br />
i) ved forsendelser av produkter i merkede beholdere med et nominelt volum på fem liter eller mindre, som<br />
er utstyrt med en godkjent engangslukkemekanisme, når den totale mengde ikke overstiger<br />
– fem liter når det gjelder konsentrert druemost, enten den er rektifisert eller ikke,<br />
– 100 liter for alle andre produkter,<br />
ii) ved forsendelser av vin eller drueråsaft beregnet på diplomatiske representasjoner, konsulater og<br />
tilsvarende enheter, innenfor rammen av de toll- og avgiftsfrie kvoter de er tildelt,<br />
iii) ved forsendelser av vin eller drueråsaft<br />
– som inngår i privatpersoners flyttegods og ikke er beregnet på salg,<br />
– som befinner seg om bord i skip, luftfartøyer eller tog og som skal forbrukes der,<br />
iv) ved forsendelser som foretas av en privatperson av vin og druemost i gjæring beregnet på å forbrukes av<br />
mottakeren selv eller dennes familie, unntatt transporter nevnt i bokstav a) når den transporterte mengde<br />
ikke overstiger 30 liter,<br />
v) ved forsendelse av et produkt som er beregnet på vitenskapelige eller tekniske forsøk, når den totale<br />
transporterte mengde ikke overstiger en hektoliter,<br />
vi) ved forsendelser av vareprøver,<br />
vii) ved forsendelser av prøver beregnet på et offentlig organ eller et offentlig laboratorium.<br />
I unntakstilfeller kan vedkommende myndigheter øke høyeste tillatte veilengde fastsatt i nr. 1 bokstav a) i) fra 40<br />
km til 70 km.<br />
I de tilfeller der det gjøres unntak fra kravet om å framlegge følgedokument for forsendelsene nevnt i nr. 1 bokstav<br />
b) i)–v), må avsendere, unntatt detaljister og privatpersoner som fra tid til annen avhender produktet til andre<br />
privatpersoner, til enhver tid være i stand til å bevise riktigheten av alle innførte opplysninger som er påkrevd med<br />
hensyn til registrene nevnt i kapittel III eller andre registre fastsatt av den berørte medlemsstat.<br />
Artikkel 26<br />
Utarbeidelse av et følgedokument<br />
1. Følgedokumentet skal anses som behørig utarbeidet når det inneholder opplysningene fastsatt i vedlegg VI.<br />
2. Følgedokumentet kan benyttes til bare én forsendelse.<br />
3. Følgedokumentet nevnt i artikkel 24 nr. 1 bokstav b) og nr. 2 kan utarbeides og utstedes elektronisk i henhold<br />
til framgangsmåtene vedtatt av vedkommende myndigheter i medlemsstatene.<br />
Innholdet i følgedokumentene skal være det samme uavhengig av om de er utarbeidet elektronisk eller på papir.<br />
Artikkel 27<br />
Bruk av følgedokument ved eksport<br />
3. Vinprodukter som eksporteres midlertidig under ordningen med utenlands foredling i henhold til<br />
rådsforordning (EØF) nr. 2913/92 1 og kommisjonsforordning (EØF) nr. 2454/93 2 til en av medlemsstatene i Det<br />
europeiske frihandelsforbund (EFTA) for å lagres og aldres og/eller emballeres der, skal i tillegg til følgedokumentet<br />
følges av opplysningsdokumentet fastsatt i Tollsamarbeidsrådets rekommandasjon av 3. desember 1963. Dette
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 913 Norsk Lovtidend<br />
dokument skal i rubrikkene som er avsatt til produktbeskrivelse inneholde en beskrivelse av produktene i samsvar med<br />
fellesskapsbestemmelsene og nasjonale bestemmelser, og en angivelse av mengden vin som transporteres.<br />
Disse opplysningene skal hentes fra originalen av følgedokumentet som ble brukt ved transport av vinen til<br />
tollstedet der opplysningsdokumentet ble utstedt. Dokumenttype, dato og nummer på ovennevnte dokument som<br />
tidligere fulgte forsendelsen, skal også angis i dette dokument.<br />
Når produkter nevnt i første ledd gjeninnføres til Fellesskapets tollområde, skal opplysningsdokumentet fylles<br />
behørig ut av vedkommende tollsted i EFTA. Dette dokument skal anses som følgedokument for transporten fram til<br />
enten tollstedet på bestemmelsesstedet i Fellesskapet eller tollstedet der varene frigis for forbruk, forutsatt at<br />
dokumentet i rubrikken for «varenes opprinnelse» inneholder opplysningene fastsatt i første ledd.<br />
Det berørte tollsted i Fellesskapet skal stemple en gjenpart eller fotokopi av dokumentet som er framlagt av<br />
mottakeren eller dennes representant, og returnere det til vedkommende i henhold til denne forordning.<br />
1 EFT L 302 av 19.10.1992, s. 1.<br />
2 EFT L 253 av 11.10.1993, s. 1.<br />
Artikkel 28<br />
Bulktransport<br />
1. Når følgedokument er utfylt for å følge forsendelsen av et vinprodukt i beholdere med et nominelt volum på<br />
over 60 liter, skal dette dokumentets referansenummer tildeles av vedkommende myndighet hvis navn og adresse er<br />
angitt på følgedokumentet. Denne myndighet kan være et organ med ansvar for avgiftskontroll.<br />
2. Referansenummeret skal<br />
a) inngå i en kontinuerlig nummerserie og<br />
b) være forhåndstrykt.<br />
Vilkåret nevnt i bokstav b) kan fravikes dersom det anvendes et edb-basert system.<br />
3. I tilfellet nevnt i nr. 1 skal følgedokumentets original, behørig utfylt, og en gjenpart av denne<br />
forhåndsgodkjennes og erklæres gyldig for hver transport<br />
a) ved hjelp av stempelet til vedkommende myndighet i medlemsstaten der transporten begynner, eller<br />
b) av avsenderen, ved påføring av det foreskrevne stempel eller stempel fra en stemplingsmaskin som er godkjent<br />
av vedkommende myndighet nevnt i bokstav a).<br />
4. Dersom et administrativt følgedokument eller handelsdokument som er i samsvar med forordning (EØF) nr.<br />
2719/92 eller et forenklet følgedokument eller handelsdokument som er i samsvar med forordning (EØF) nr. 3649/92<br />
benyttes, skal gjenpart nr. 1 og nr. 2 forhåndsgodkjennes etter framgangsmåten fastsatt i nr. 3.<br />
Artikkel 29<br />
Transport av en større mengde enn 60 liter<br />
Ved transport av en større mengde enn 60 liter av et av de uemballerte vinproduktene nevnt nedenfor, kreves<br />
foruten dokumentet som er påkrevd for forsendelsen, en gjenpart som er godkjent av vedkommende myndighet:<br />
a) produkter med opprinnelse i Fellesskapet:<br />
i) vin som skal foredles til vin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse,<br />
ii) druemost i gjæring,<br />
iii) konsentrert druemost, enten den er rektifisert eller ikke,<br />
iv) frisk druemost der gjæringen er avbrutt ved tilsetting av alkohol,<br />
v) drueråsaft,<br />
vi) konsentrert drueråsaft,<br />
b) produkter som ikke har sin opprinnelse i Fellesskapet:<br />
i) friske druer, unntatt spisedruer,<br />
ii) druemost,<br />
iii) konsentrert druemost,<br />
iv) druemost i gjæring,<br />
v) konsentrert druemost, enten den er rektifisert eller ikke,<br />
vi) frisk druemost der gjæringen er avbrutt ved tilsetting av alkohol,<br />
vii) drueråsaft,<br />
viii) konsentrert drueråsaft,<br />
ix) sterkvin beregnet på tilvirking av produkter som ikke faller inn under KN-kode 2204.<br />
Det samme skal gjelde følgende produkter, uten hensyn til deres opprinnelse og den mengde som transporteres,<br />
med forbehold for unntakene nevnt i artikkel 25:<br />
a) vinberme,<br />
b) pressrester av druer beregnet på destillering eller annen form for industriell foredling,<br />
c) piquette,<br />
d) forskåret vin,<br />
e) vin av druesorter som ikke er oppført som vindruesorter i klassifiseringen utarbeidet av medlemsstatene i<br />
henhold til artikkel 24 i forordning (EF) nr. 479/2008, for den administrative enhet der disse druene er høstet,<br />
f) produkter som ikke kan tilbys eller leveres for direkte konsum.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 914 Norsk Lovtidend<br />
Avsenderen skal senest første virkedag etter den dag produktet forlater lastestedet, oversende gjenparten nevnt i<br />
første ledd på hurtigste måte til vedkommende myndighet på hvis territorium lastestedet befinner seg. Vedkommende<br />
myndighet skal senest første virkedag etter at den innleveres, eller utstedes dersom myndigheten selv fyller den ut, på<br />
hurtigste måte oversende denne gjenpart til vedkommende myndighet på hvis territorium lossestedet befinner seg.<br />
Artikkel 31<br />
Attestering av beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse<br />
1. Følgedokumenter skal anses som en attestering av beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller geografisk<br />
betegnelse når det er behørig fylt ut<br />
a) av en avsender som selv er produsent av vinen som transporteres, og som verken kjøper eller selger vinprodukter<br />
som stammer fra druer høstet i andre vindyrkingsområder enn dem hvis navn vedkommende bruker som<br />
betegnelse for vin fra egen produksjon,<br />
b) av en avsender som ikke omfattes av bokstav a) og forutsatt at riktigheten av opplysningene er attestert i<br />
følgedokumentet, av vedkommende myndighet på grunnlag av opplysningene i dokumentene som fulgte med<br />
ved tidligere forsendelser av det berørte produkt,<br />
c) i henhold til opplysninger som er i samsvar med artikkel 33 nr. 1, forutsatt at følgende krav er oppfylt:<br />
i) følgedokumentet er fylt ut i samsvar med malen som er fastsatt for<br />
– det administrative følgedokument,<br />
– det forenklede følgedokument,<br />
– følgedokumentet hvis mal er fastsatt i vedlegg VII, eller<br />
– enhetsdokumentet nevnt i artikkel 24 nr. 2 bokstav b),<br />
ii) følgende opplysninger er oppført på fastsatt sted i følgedokumentet:<br />
– for viner med en beskyttet opprinnelsesbetegnelse: «Dette dokument attesterer den beskyttede<br />
opprinnelsesbetegnelse for de viner som er angitt her»,<br />
– for viner med en beskyttet geografisk betegnelse: «Dette dokument attesterer den beskyttede<br />
geografiske betegnelse for de viner som er angitt her»,<br />
iii) opplysningene nevnt i ii) er stadfestet av vedkommende myndighet gjennom dennes stempel, dato og<br />
signaturen til den ansvarlige, alt etter hva som passer i det enkelte tilfelle:<br />
– på gjenpart nr. 1 og 2 ved bruk av malen nevnt i i) første og annet strekpunkt, eller<br />
– på følgedokumentets original og på en gjenpart ved bruk av malen nevnt i bokstav i) tredje og fjerde<br />
strekpunkt,<br />
iv) referansenummeret på følgedokumentet er tildelt av vedkommende myndighet,<br />
v) ved transport fra en medlemsstat som ikke er framstillingsmedlemsstaten, skal den angi<br />
– referansenummer,<br />
– utfyllingsdato,<br />
– navn og adresse til vedkommende myndighet som er nevnt i dokumentene som ble brukt ved<br />
transporten av produktet før det ble sendt tilbake og der opprinnelsesbetegnelsen eller den<br />
geografiske betegnelsen er attestert.<br />
2. En medlemsstat kan fastsette at attestering av en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse<br />
for viner som framstilles på deres territorium, skal være obligatorisk.<br />
3. Vedkommende myndigheter i hver medlemsstat kan tillate at avsendere som oppfyller kravene fastsatt i nr.<br />
4, selv fyller ut eller forhåndstrykker attesteringene av beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse på<br />
følgedokumentet, forutsatt at<br />
a) attesteringen på forhånd er godkjent ved vedkommende myndighets stempel, signaturen til den ansvarlige og<br />
datoen, eller<br />
b) attesteringen er godkjent av avsenderne selv ved bruk av et særlig stempel som er godkjent av vedkommende<br />
myndighet og er i samsvar med malen i vedlegg VIII; dette stempel kan være forhåndstrykt på skjemaene<br />
forutsatt at trykkingen utføres av et trykkeri som er godkjent for dette formål.<br />
4. Godkjenningen nevnt i nr. 3 skal bare tildeles avsendere som jevnlig har transport av viner med beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, og dersom det etter første gangs søknader er slått fast at<br />
inngangs- og utgangsregistrene føres i samsvar med i kapittel III og dermed gjør det mulig å kontrollere riktigheten av<br />
opplysningene i dokumentene.<br />
Vedkommende myndigheter kan avslå å godkjenne avsendere som ikke gir slik sikkerhet som vedkommende<br />
myndigheter finner passende. De kan trekke godkjenningen tilbake, særlig dersom avsenderne ikke lenger oppfyller<br />
kravene fastsatt i første ledd eller ikke lenger gir den sikkerhet som kreves.<br />
5. Avsendere som tildeles godkjenningen nevnt i nr. 3, skal være pålagt å treffe alle nødvendige tiltak for å sikre<br />
oppbevaringen av det særlige stempel eller av formularene som på forhånd er påført vedkommende myndighets<br />
stempel eller det særlige stempel.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 915 Norsk Lovtidend<br />
Artikkel 32<br />
Avvist av mottakeren<br />
Når en del av eller hele mengden av produktet som transporteres ved bruk av et følgedokument, avvises av<br />
mottakeren, skal denne på baksiden av dokumentet skrive «avvist av mottaker» og føre på dato og egen signatur,<br />
eventuelt også en angivelse av den mengde som er avvist, i liter eller kilo.<br />
I så fall kan produktet returneres til avsenderen ved bruk av samme følgedokument, eller oppbevares i<br />
transportørens lokaler til et nytt dokument er fylt ut for å følge med produktet når det sendes tilbake.<br />
Artikkel 33<br />
Transport som foretas av en avsender som har begått en alvorlig overtredelse<br />
1. Når vedkommende myndighet har fastslått at en fysisk eller juridisk person eller en gruppe slike personer som<br />
transporterer eller får transportert et vinprodukt, har begått en alvorlig overtredelse av Fellesskapets bestemmelser i<br />
vinsektoren eller av nasjonale bestemmelser vedtatt i henhold til disse, eller når vedkommende myndighet har<br />
begrunnet mistanke om en slik overtredelse, kan den kreve at avsenderen fyller ut følgedokumentet og søker<br />
vedkommende myndighet om godkjenning.<br />
Godkjenningen kan, om den gis, eventuelt knyttes til vilkår for framtidig bruk av produktet. Den skal inneholde<br />
stempel, signaturen til den ansvarlige i vedkommende myndighet og datoen.<br />
2. Nr. 1 skal også få anvendelse på transport av produkter der produksjonsvilkårene eller sammensetningen ikke<br />
er i samsvar med Fellesskapets eller nasjonale bestemmelser.<br />
Artikkel 34<br />
Ulovlig transport<br />
1. Dersom det fastslås at en forsendelse som krever følgedokument, transporteres uten dette dokumentet eller<br />
ved bruk av et dokument som inneholder falske, feilaktige eller ufullstendige opplysninger, skal vedkommende<br />
myndighet i medlemsstaten der dette oppdages, eller et hvilket som helst annet organ med ansvar for å sikre<br />
overholdelse av Fellesskapets eller nasjonale bestemmelser i vinsektoren, treffe de nødvendige tiltak<br />
a) for å bringe transporten i lovlige former enten ved å rette feil, eller ved å fylle ut et nytt dokument,<br />
b) eventuelt iverksette sanksjoner som står i forhold til med hvor alvorlig forholdet er, særlig ved anvendelse av<br />
artikkel 33 nr. 1.<br />
Vedkommende myndighet eller organ nevnt i første ledd skal sette sitt stempel på dokumenter som er rettet eller<br />
fylt ut i henhold til nevnte bestemmelse. Det at uregelmessigheten bringes i lovlige former, må ikke forsinke den<br />
aktuelle transporten ut over det som er strengt nødvendig.<br />
I tilfeller av grove eller gjentatte uregelmessigheter skal vedkommende lokale administrative myndighet på<br />
lossestedet underrette vedkommende lokale administrative myndighet på lastestedet. ► EØS-tilpasning som følge av<br />
EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 9 bokstav b) Slike opplysninger skal videresendes i samsvar med tillegg 2 til<br />
protokoll 47 til EØS-avtalen. ◄ EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 8 bokstav b).<br />
2. Dersom det viser seg å være umulig å bringe en transport i lovlige former i henhold til nr. 1 første ledd, skal<br />
vedkommende myndighet eller organet som har oppdaget uregelmessigheten, holde igjen transporten. Den eller det<br />
skal underrette avsenderen om at transporten holdes tilbake og om de følger dette vil få. Disse tiltakene kan omfatte et<br />
forbud mot markedsføring av produktet.<br />
Artikkel 35<br />
Force majeure eller uforutsette hendelser<br />
Dersom det under transporten oppstår et tilfelle av force majeure eller en annen uforutsett hendelse som medfører<br />
enten oppdeling eller tap av en del av eller hele partiet som følgedokumentet er påkrevd for, skal transportøren anmode<br />
vedkommende myndighet der hendelsen eller tilfellet av force majeure fant sted, om å utferdige en erklæring om dette.<br />
Dersom det er mulig, skal transportøren også underrette vedkommende myndighet som er nærmest det sted der<br />
hendelsen eller tilfellet av force majeure fant sted, for at den skal treffe de nødvendige tiltak for å bringe transporten<br />
i lovlige former.<br />
Kapittel IV<br />
Felles bestemmelser for kapittel II og III<br />
Artikkel 47<br />
Alminnelige bestemmelser og overgangsbestemmelser<br />
1. Medlemsstatene kan<br />
a) fastsette at det skal føres lagerregnskap over lukkemekanismer som brukes ved emballeringen av produktene i<br />
beholdere med et nominelt volum på fem liter eller mindre, som nevnt i artikkel 25 bokstav b) i), som skal<br />
markedsføres på deres territorium, og at disse skal påføres visse opplysninger,<br />
b) kreve utfyllende opplysninger på dokumentene som skal følge forsendelser av vinprodukter framstilt på deres<br />
territorium, når slike opplysninger er nødvendige for kontroll,
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 916 Norsk Lovtidend<br />
c) fastsette, når det er påkrevd ved anvendelsen av et edb-basert lagerregnskapssystem, hvor visse obligatoriske<br />
opplysninger skal føres i dokumentene som skal følge forsendelser av vinprodukter som begynner på deres<br />
territorium, forutsatt at utformingen av malene nevnt i artikkel 31 nr. 1 bokstav c) i) ikke endres,<br />
d) tillate, for transporter som begynner og slutter på deres territorium uten å krysse en annen medlemsstats eller en<br />
tredjestats territorium, at angivelsen av tettheten for druemost i en overgangsperiode som utløper 31. juli 2015,<br />
erstattes med angivelsen av tettheten uttrykt i Oechsle-grader,<br />
e) fastsette at dokumenter som følger med ved forsendelser av vinprodukter og som er fylt ut på deres territorium,<br />
foruten datoen også skal angi klokkeslettet da transporten startet,<br />
f) fastsette, ut over artikkel 25 bokstav a) i), at det ikke skal kreves noe dokument for druer, enten de er presset<br />
eller ikke, eller druemost som transporteres av en produsent som tilhører en produsentgruppe og som selv har<br />
framstilt produktene, eller av en produsentgruppe som har produktet i sin besittelse, eller der slike produkter<br />
transporteres på vegne av slik produsent eller produsentgruppe, til et mottakssted eller til gruppens<br />
vinframstillingsanlegg, forutsatt at transporten begynner og slutter i samme vindyrkingssone og, når det aktuelle<br />
produktet er beregnet på foredling til vin med en beskyttet opprinnelsesbetegnelse, innenfor den berørte angitte<br />
dyrkingsregion, herunder et tilgrensende område,<br />
g) med angivelse av hva gjenpartene skal anvendes til, fastsette<br />
i) at avsenderen skal fylle ut en eller flere gjenparter av dokumentet som følger transporter som begynner på<br />
deres territorium,<br />
ii) at mottakeren skal fylle ut en eller flere gjenparter av dokumenter som følger transporter som har begynt<br />
på en annen medlemsstats territorium eller i en tredjestat, og som slutter på deres territorium,<br />
h) fastsette at unntaket nevnt i artikkel 25 bokstav a) ii) om fritak fra bruken av følgedokumentet ved visse<br />
druetransporter ikke skal få anvendelse på forsendelser som begynner og slutter på deres territorium,<br />
i) fastsette at for transporter nevnt i artikkel 29 som begynner på deres territorium og slutter på en annen<br />
medlemsstats territorium, skal avsenderen oversende navn og adresse til vedkommende myndighet på<br />
lossestedet sammen med gjenpartene som er utferdiget i henhold til nevnte artikkel,<br />
j) tillate tilpasning av eksisterende registre og fastsette utfyllende regler eller strengere krav med hensyn til føring<br />
og kontroll av registrene,<br />
k) ved anvendelse av artikkel 33 nr. 1 fastsette at vedkommende myndighet kan føre registrene selv eller betro<br />
oppgaven til et organ som er delegert myndighet i dette henseende.<br />
I det tilfelle som er nevnt i bokstav j) kan medlemsstatene kreve at det føres atskilte regnskaper for angitte produkter<br />
eller at det føres atskilte registre for visse produktkategorier eller for visse behandlinger nevnt i artikkel 41 nr. 1.<br />
2. Med forbehold for direktiv 92/12/EØF kan medlemsstatene ikke med henvisning til de lukkemekanismer som<br />
er benyttet, forby eller forhindre omsetning av produkter som er emballert i beholdere med et nominelt volum på fem<br />
liter eller mindre som nevnt i artikkel 25 bokstav b) i).<br />
For produkter som er emballert på deres eget territorium, kan medlemsstatene likevel forby bruken av visse<br />
lukkemekanismer eller emballasjetyper eller fastsette vilkår for bruken av slike lukkemekanismer.<br />
Artikkel 48<br />
Oppbevaring av følgedokumenter og registre<br />
1. Med forbehold for eventuelle strengere bestemmelser vedtatt av medlemsstatene med henblikk på<br />
anvendelsen av deres lovgivning eller nasjonale framgangsmåter fastsatt for andre formål, må følgedokumentene og<br />
de påkrevde gjenparter oppbevares i minst fem år etter utløpet av det kalenderår da de ble fylt ut.<br />
Artikkel 49<br />
Underretninger<br />
1. Hver medlemsstat skal underrette Kommisjonen om<br />
a) navn og adresse til den eller de myndigheter som har ansvaret for gjennomføringen av denne avdeling,<br />
b) der det er relevant, navn og adresse til organer som vedkommende myndighet har delegert myndighet til med<br />
henblikk på gjennomføringen av denne avdeling.<br />
2. Hver medlemsstat skal også underrette Kommisjonen om<br />
a) senere endringer med hensyn til vedkommende myndigheter og organer nevnt i nr. 1,<br />
b) tiltakene de har truffet for å gjennomføre denne avdeling, når disse tiltakene er av særskilt verdi for samarbeidet<br />
mellom medlemsstatene nevnt i forordning (EF) nr. 555/2008.<br />
3. På grunnlag av opplysningene fra medlemsstatene skal Kommisjonen utarbeide og ajourføre en liste over<br />
navn og adresser på vedkommende organer og myndigheter. Kommisjonen skal offentliggjøre denne listen på Internett.<br />
Vedlegg VI<br />
Instrukser for utfylling av følgedokumentene nevnt i artikkel 26<br />
A. Alminnelige regler<br />
1. Følgedokumentet skal fylles ut på en måte som er leselig og ikke kan slettes.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 917 Norsk Lovtidend<br />
2. Følgedokumentet må ikke inneholde overstrykninger eller overskrevne ord. Enhver feil som begås ved utfylling<br />
av følgedokumentet, fører til at det ikke kan benyttes.<br />
3. Enhver påkrevet gjenpart av et følgedokument skal være merket med «gjenpart» eller en tilsvarende angivelse.<br />
4. Når et dokument som er fylt ut i samsvar med malen i vedlegget til forordning (EØF) nr. 2719/92 (administrativt<br />
følgedokument eller handelsdokument) eller malen i vedlegget til forordning (EØF) nr. 3649/92 (forenklet<br />
følgedokument eller handelsdokument) benyttes for å følge et vinprodukt som ikke er underlagt formalitetene<br />
fastsatt i direktiv 92/12/EØF, skal rubrikker som angår angivelser som ikke er påkrevd, markeres med en<br />
diagonal strek gjennom hele rubrikken.<br />
5. Når mottakeren er etablert på Fellesskapets territorium, får følgende regler anvendelse på bruken av<br />
følgedokumentet:<br />
a) ved transport av et produkt som omfattes av særavgiftsfritak, se de generelle merknader i nr. 1.5 i de<br />
forklarende merknader i vedlegget til forordning (EØF) nr. 2719/92,<br />
b) ved transport innen Fellesskapet av et særavgiftspliktig produkt som allerede er frigitt for forbruk i<br />
avsendermedlemsstaten, se de generelle merknader i nr. 1.5 i de forklarende merknader i vedlegget til<br />
forordning (EØF) nr. 3649/92,<br />
c) ved tilfeller som ikke er nevnt i bokstav a) eller b):<br />
i) ved bruk av et følgedokument som kreves for transport som nevnt i bokstav a) og b):<br />
– gjenpart nr. 1 skal beholdes av avsenderen,<br />
– gjenpart nr. 2 skal følge med produktet fra lastestedet til lossestedet og overleveres<br />
mottakeren eller dennes representant,<br />
ii) når det benyttes et annet følgedokument:<br />
– følgedokumentets original skal følge med produktet fra lastestedet og overleveres mottakeren<br />
eller dennes representant,<br />
– avsenderen skal beholde en gjenpart.<br />
6. Et enkelt følgedokument kan fylles ut for å følge transport fra en og samme avsender til en og samme mottaker<br />
av en enkelt forsendelse av<br />
a) flere partier av samme produktkategori, eller<br />
b) flere partier av forskjellige produktkategorier, forutsatt at de sendes i merkede beholdere med et nominelt<br />
volum på 60 liter eller mindre og er utstyrt med en godkjent engangslukkemekanisme.<br />
7. I tilfellet nevnt i artikkel 33 nr. 1 eller når dokumentet som følger forsendelsen fylles ut av vedkommende<br />
myndighet, skal dokumentet være gyldig bare dersom transporten begynner senest den femte virkedagen etter<br />
godkjenningsdatoen eller utfyllingsdatoen, alt etter hva som er relevant.<br />
8. Når produkter transporteres i atskilte kamre i samme transportbeholder eller er gjenstand for sammenblanding<br />
under en transport, må det fylles ut et følgedokument for hver del, enten den transporteres atskilt eller inngår i<br />
en blanding. Dette dokumentet skal, i henhold til de nærmere regler som er fastsatt av hver medlemsstat,<br />
inneholde opplysninger om hvordan det blandede produkt skal anvendes<br />
Medlemsstatene kan imidlertid tillate at avsenderne eller bemyndigede personer fyller ut bare ett<br />
følgedokument for hele produktmengden som stammer fra sammenblandingen. I slike tilfeller skal<br />
vedkommende myndighet fastsette nærmere regler om framlegging av bevis for kategori, opprinnelse og mengde<br />
av de forskjellige delene.<br />
B. Særlige regler<br />
1. Angivelser som angår produktbetegnelsen:<br />
1.1. Produktkategori<br />
Angi kategorien som produktet faller inn under, ved bruk av et begrep som er i samsvar med de<br />
fellesskapsregler som beskriver det mest presist, for eksempel<br />
a) vin uten BOB/BGB,<br />
b) vin med opplysninger om vinstokksort men uten BOB/BGB,<br />
c) vin med BOB/BGB,<br />
d) druemost,<br />
e) druemost for viner med BOB,<br />
f) importert vin.<br />
1.2. For bulktransport av vinene nevnt i nr. 1–9, 15–16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, skal<br />
produktbeskrivelsene inneholde de frivillige opplysninger fastsatt i artikkel 60 i nevnte forordning forutsatt at<br />
de vises eller planlegges å vises på merkingen.<br />
1.3. Alkoholstyrke og tetthet for transport av produkter i bulk eller i merkede beholdere med et nominelt volum på<br />
høyst 60 liter:<br />
a) vinens sanne alkoholstyrke, med unntak for ung, ikke ferdiggjæret vin, eller den totale alkoholstyrke for<br />
ung, ikke ferdiggjæret vin og druemost i gjæring, skal angis i volumprosent med én desimal,<br />
b) brytningstallet for druemoster bestemmes etter målemetoden som er godkjent av Fellesskapet. Det skal<br />
angis som potensiell alkoholstyrke i volumprosent. Denne angivelse kan erstattes med angivelse av<br />
tettheten uttrykt i gram per cm 3 ,
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 918 Norsk Lovtidend<br />
c) tettheten for most av friske druer hvis gjæring er stanset ved tilsetting av alkohol, skal angis i gram per<br />
cm 3 , og den sanne alkoholstyrken for produktet skal angis i volumprosent med én desimal,<br />
d) sukkerinnholdet i konsentrerte druemoster, rektifiserte konsentrerte druemoster og konsentrert drueråsaft<br />
skal angis ved det samlede sukkerinnhold i gram per liter eller gram per kilo,<br />
e) sann alkoholstyrke i pressrester av druer og i vinberme kan også angis (valgfritt), i så fall i liter av ren<br />
alkohol per 100 kg.<br />
Disse opplysningene skal angis ved bruk av sammenligningstabellene som er godkjent av Fellesskapet i<br />
reglene om analysemetoder.<br />
Med forbehold for de fellesskapsbestemmelser som fastsetter grenseverdien for visse produkter, skal<br />
følgende toleranser være tillatt:<br />
a) med hensyn til angivelsen av sann eller total alkoholstyrke, en toleranse på ± 0,2 volumprosent,<br />
b) med hensyn til angivelsen av tetthet, en toleranse på seks enheter i fjerde desimal (± 0,0006),<br />
c) med hensyn til sukkerinnhold, en toleranse ± 3 %.<br />
1.4. Andre angivelser for transport av produkter i bulk:<br />
a) Vindyrkingssone<br />
Vindyrkingssonen som produktet som transporteres stammer fra, angis i samsvar med vedlegg IX til<br />
forordning (EF) nr. 479/2008, idet følgende forkortelser brukes: A, B, C I, C II, C IIIa og C IIIb.<br />
b) Behandlinger<br />
De behandlinger som produktet som transporteres har gjennomgått, skal angis ved bruk av følgende<br />
tall i parentes:<br />
0: produktet har ikke gjennomgått noen av de følgende behandlinger,<br />
1: produktet er anriket,<br />
2: produktet er syrnet,<br />
3: produktet er avsyrnet,<br />
4: produktet er søtnet,<br />
5: produktet er forskåret for destillasjon,<br />
6: et produkt med opprinnelse i en annen geografisk enhet enn den som er angitt i betegnelsen, er tilsatt<br />
produktet,<br />
7: et produkt som stammer fra en annen vinstokksort enn den som er angitt i betegnelsen, er tilsatt<br />
produktet,<br />
8: et produkt som er høstet i løpet av et annet år enn det som er angitt i betegnelsen, er tilsatt produktet,<br />
9: produktet er framstilt ved bruk av eikeflis,<br />
10: produktet er framstilt på grunnlag av bruk i forskningsøyemed av en ny ønologisk framstillingsmåte,<br />
11: produktet er delvis avalkoholisert,<br />
12: andre behandlinger (spesifiseres).<br />
Eksempler:<br />
a) for en vin med opprinnelse i sone B som er anriket, angis B (1),<br />
b) for en druemost med opprinnelse i sone CIII b som er syrnet, angis CIII b (2).<br />
Angivelsene som angår vindyrkingssonen og de behandlinger som er utført, skal gis i tillegg til angivelsene<br />
som angår produktbetegnelsen og skal plasseres i samme synsfelt som disse.<br />
2. Angivelser som angår nettomengden:<br />
Nettomengden av<br />
a) druer, konsentrert druemost, rektifisert konsentrert druemost og konsentrert drueråsaft, pressrester av<br />
druer og vinberme i tonn eller kilo skal angis ved bruk av symbolene «t» eller «kg»,<br />
b) andre produkter i hektoliter eller liter skal angis ved bruk av symbolene «hl» eller «l».<br />
For angivelsen av den produktmengde som transporteres i bulk, kan det tillates en toleranse på 1,5 % av total<br />
nettomengde.<br />
C. Opplysninger som kreves ved utfylling av følgedokumentet nevnt i vedlegg VIIC<br />
Innledende bemerkning:<br />
Malen for følgedokumentet i vedlegg VII må følges nøye. Størrelsen på de rubrikker som markeres med streker i<br />
denne malen og som er beregnet på de påkrevde opplysninger, er imidlertid ment bare som en veiledning.<br />
Nummer på<br />
rubrikk i malen<br />
i vedlegg VII<br />
Avsender: fullt navn og adresse, herunder postnummer. 1<br />
Referansenummer: hver forsendelse skal være påført et referansenummer som gjør det mulig å<br />
2<br />
identifisere den i avsenderens regnskap (f.eks. fakturanummer).<br />
Mottaker: fullt navn og adresse, herunder postnummer. 3<br />
Vedkommende myndighet på avsenderstedet: navn og adresse til vedkommende myndighet som 4<br />
har ansvar for kontroll av handelsdokumentet på avsenderstedet. Dette er obligatorisk bare ved<br />
forsendelse til en annen medlemsstat og ved eksport utenfor Fellesskapet.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 919 Norsk Lovtidend<br />
Transportør: navn og adresse til personen som har ansvar for organiseringen av den første<br />
transporten (dersom dette er en annen enn avsenderen).<br />
Andre angivelser hva angår transporten:<br />
a) type transportmiddel (lastebil, varebil, tankbil, personbil, jernbanevogn, jernbanetankvogn, fly),<br />
b) registreringsnummer eller, for skip, navn (valgfritt).<br />
Dato for transportens begynnelse og i de tilfeller der medlemsstaten på hvis territorium transporten<br />
begynte krever det, klokkeslettet for avsendelsen.<br />
Dersom det byttes transportmiddel, skal transportøren som laster produktet, angi på dokumentets<br />
bakside:<br />
– avsendelsesdato,<br />
– type transportmiddel og registreringsnummeret på kjøretøyer eller navnet på skip,<br />
– sitt eget etternavn og fornavn eller firma samt postadresse, herunder postnummer.<br />
Leveringssted: faktisk leveringssted, dersom varene ikke er levert til den adresse som er angitt for<br />
mottakeren. I tilfelle varene eksporteres, skal en av betegnelsene i vedlegg IX angis.<br />
Produktbetegnelse i samsvar med forordning (EF) nr. 479/2008 og gjeldende nasjonale regler,<br />
særlig obligatoriske angivelser.<br />
Beskrivelse av kolli og varer: identifikasjonsnummer for kolliene og antall kolli, antall pakker i<br />
hvert kolli.<br />
Beskrivelsen kan fortsettes på et separat ark som vedlegges hvert eksemplar. En pakkseddel kan<br />
benyttes til dette formål.<br />
For bulktransport:<br />
– av vin: sann alkoholstyrke,<br />
– av ugjærede produkter: brytningstall eller tetthet,<br />
– av produkter i gjæring, total alkoholstyrke,<br />
– av vin hvis restinnhold av sukker overstiger fire gram per liter, angis total alkoholstyrke i tillegg<br />
til sann alkoholstyrke.<br />
Mengde: – for produkter i bulk, total nettomengde,<br />
– for emballerte produkter, antall og nominelt volum for beholderne som er brukt.<br />
Tilleggsopplysninger som kreves av avsendermedlemsstaten: dersom slike opplysninger er fastsatt,<br />
skal instruksene fra den berørte medlemsstaten overholdes; i motsatt fall skal denne rubrikken<br />
merkes med en diagonal strek.<br />
Attestering for beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse: se artikkel<br />
31.<br />
Vedlegg VII<br />
Følgedokument for transport av vinprodukter som nevnt i artikkel 24 nr. 2 bokstav a)<br />
For å lese vedlegg VII trykk her:<br />
Vedlegg VIII<br />
Det særlige stempel nevnt i artikkel 31 nr. 3 bokstav b)<br />
1. Medlemsstatens riksvåpen<br />
2. Vedkommende myndighet eller organ med territorialansvar.<br />
3. Autentisering<br />
Nummer på<br />
rubrikk i malen<br />
i vedlegg VII<br />
5<br />
Forordning (EF) nr. 606/2009<br />
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 606/2009. Dette er grunnrettsakten.<br />
Grunnrettsakten er endret av forordning (EF) nr. 1166/2009 og forordning (EU) nr. 53/2011. Alle endringer av<br />
grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med protokoll 47<br />
tillegg 1 nr. 10 er innarbeidet nedenfor.<br />
► B Forordning (EF) nr. 606/2009<br />
som endret ved<br />
► M1 Forordning (EF) nr. 1166/2009<br />
► M2 Forordning (EU) nr. 53/2011<br />
6<br />
7<br />
8<br />
9<br />
10<br />
11
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 920 Norsk Lovtidend<br />
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 606/2009<br />
av 10. juli 2009<br />
om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn til<br />
kategoriene av vinprodukter, ønologiske framstillingsmåter og gjeldende restriksjoner<br />
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR –<br />
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,<br />
under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 479/2008 av 29. april 2008 om den felles markedsordning for vin, om<br />
endring av forordning (EF) nr. 1493/1999, forordning (EF) nr. 1782/2003, forordning (EF) nr. 1290/2005, forordning<br />
(EF) nr. 3/2008, og om oppheving av forordning (EØF) nr. 2392/86 og forordning (EF) nr. 1493/1999, 1 særlig artikkel<br />
25 nr. 3 og artikkel 32, og<br />
ut fra følgende betraktninger:<br />
1) I henhold til definisjonen av vin i nr. 1 annet ledd bokstav c) første strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF)<br />
nr. 479/2008 som omhandler kategoriene av vinprodukter, har vin en total alkoholstyrke på høyst 15<br />
volumprosent. Denne grensen kan imidlertid forhøyes til 20 volumprosent for viner som er produsert uten<br />
anriking i visse vindyrkingssoner som bør fastsettes.<br />
2) Avdeling III kapittel II i forordning (EF) nr. 479/2008 og vedlegg V og VI til nevnte forordning inneholder<br />
allmenne regler om ønologiske framstillings- og behandlingsmåter og viser til de nærmere<br />
gjennomføringsbestemmelser som skal vedtas av Kommisjonen. Det bør defineres klart og tydelig hvilke<br />
ønologiske framstillingsmåter som er tillatt, herunder hvilke metoder som er tillatt til søtning av vin, og det bør<br />
fastsettes grenseverdier for bruken av visse stoffer og vilkårene for bruken av noen av dem.<br />
3) Vedlegg IV til rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordning for vin, 2<br />
inneholder en liste over tillatte ønologiske framstillingsmåter. Denne listen over tillatte ønologiske<br />
framstillingsmåter bør samles i ett vedlegg, men beskrivelsene bør forenkles og gjøres mer sammenhengende,<br />
samtidig med at listen suppleres for å ta hensyn til den tekniske utvikling.<br />
4) I avsnitt A i vedlegg V til forordning (EF) nr. 1493/1999 fastsettes grenseverdier for sulfitter i viner som<br />
produseres i Fellesskapet som er høyere enn grenseverdiene fastsatt av Den internasjonale vinorganisasjon<br />
(OIV). Grenseverdiene bør tilpasses med OIVs grenseverdier, som er internasjonalt anerkjent, og for visse søte<br />
viner som produseres i små menger, bør det fastsettes unntak på grunn av deres høye sukkerinnhold og ønsket<br />
om å sikre deres holdbarhet. På bakgrunn av resultatene av pågående vitenskapelig undersøkelser av hvordan<br />
bruken av sulfitter i vin kan reduseres eller erstattes og av hvordan tilsetningen av sulfitter i vin påvirker<br />
menneskers samlede inntak av sulfitter gjennom næringsmidler, bør grenseverdiene på et senere tidspunkt kunne<br />
tas opp til revisjon med sikte på å bli senket.<br />
5) De framgangsmåter medlemstatene i en bestemt tidsperiode i forskningsøyemed kan bruke for å godkjenne visse<br />
ønologiske framstillings- og behandlingsmåter som ikke er inntatt i fellesskapsreglene, bør fastsettes.<br />
6) Framstillingen av musserende vin, musserende kvalitetsvin og musserende kvalitetsvin av aromatisk type krever<br />
en rekke særlige framstillingsmåter i tillegg til de ønologiske framstillingsmåter som er tillatt andre steder. Av<br />
klarhetshensyn bør disse framstillingsmåter angis i et eget vedlegg.<br />
7) Framstillingen av sterkviner krever en rekke særlige framstillingsmåter i tillegg til de ønologiske<br />
framstillingsmåter som er tillatt andre steder, og framstillingen av sterkviner med beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse har visse særegenheter. Av klarhetshensyn bør disse framstillingsmåter og restriksjoner<br />
angis i et eget vedlegg.<br />
8) Sammenstikning er en utbredt ønologisk framstillingsmåte, og med tanke på de følger den kan ha på<br />
vinkvaliteten, er det nødvendig å innføre strenge regler for hvordan metodene skal brukes for å unngå misbruk<br />
og sikre en høy vinkvalitet som samtidig fremmer en mer konkurransedyktig sektor. Av samme årsaker bør<br />
bruken av denne metode reguleres for framstillingen av rosévin, særlig for visse viner som ikke omfattes av<br />
spesifikasjoner.<br />
9) Spesifikasjoner for renhet og identitet for et stort antall stoffer som brukes i ønologiske framstillingsmåter, er<br />
allerede fastsatt i Fellesskapets alminnelige næringsmiddelregelverk og i OIVs internasjonale ønologiske<br />
regelverk. Av harmoniserings- og klarhetshensyn bør først og fremst disse spesifikasjoner legges til grunn, men<br />
de bør samtidig kunne suppleres med regler som er spesifikke for situasjonen i Fellesskapet.<br />
10) Vinprodukter som ikke oppfyller bestemmelsene i avdeling III kapittel II i forordning (EF) nr. 479/2008 eller<br />
bestemmelsene som skal fastsettes i denne forordning, kan ikke markedsføres. Noen av disse produktene kan<br />
imidlertid brukes til industriformål, og vilkårene for bruken av dem bør fastsettes for å sikre hensiktsmessig<br />
overvåking av sluttbruken av dem. For å unngå at næringsdrivende som har lagre av visse produkter som er<br />
framstilt før denne forordning får anvendelse, lider økonomiske tap, bør det fastsettes at produkter som er<br />
framstilt i henhold til de regler som gjaldt før dette tidspunkt, kan leveres til konsum.<br />
11) I henhold til bokstav D nr. 4 i vedlegg V til forordning (EF) nr. 479/2008 skal all anriking, syrning og avsyrning<br />
meddeles vedkommende myndigheter. Det samme gjelder for de mengder sukker, konsentrert druemost og<br />
rektifisert konsentrert druemost som innehas av de fysiske eller juridiske personer som utfører disse prosesser.<br />
Formålet med en slik underretning er å gjøre det mulig å overvåke nevnte prosesser. Underretningene må derfor<br />
rettes til vedkommende myndighet i den medlemsstat der slik prosess skal finne sted, og de bør være så nøyaktige
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 921 Norsk Lovtidend<br />
som mulig. Dersom det gjelder en økning i alkoholstyrke, må vedkommende myndighet underrettes i<br />
tilstrekkelig tid til å kunne utføre en effektiv kontroll.<br />
12) Dersom det gjelder syrning eller avsyrning, er det tilstrekkelig med en kontroll etter prosessen. For å forenkle<br />
administrasjonen bør det derfor tillates at slike underretninger, unntatt den første i produksjonsåret, skjer ved en<br />
ajourføring av registre som regelmessig kontrolleres av vedkommende myndighet. I noen medlemsstater foretar<br />
vedkommende myndigheter systematiske analytiske kontroller av alle partier av produkter som brukes til<br />
framstilling av vin. Så lenge det forholder seg slik, er det ikke absolutt nødvendig å kreve underretning om<br />
planlagt anriking.<br />
13) Med forbehold for hovedregelen fastsatt i bokstav D i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 479/2008, er helling av<br />
vin eller druemost over berme, pressrester av druer eller presset aszú- eller výber-pulp et vesentlig kjennetegn<br />
ved framstillingen av visse ungarske og slovakiske viner. De særlige regler for denne framgangsmåte må<br />
fastsettes i samsvar med de nasjonale bestemmelser som gjaldt i de berørte medlemsstater 1. mai 2004.<br />
14) Artikkel 31 i forordning (EF) nr. 479/2008 fastsetter at de analysemetoder som skal anvendes for å fastsette<br />
sammensetningen av de produkter som omfattes av nevnte forordning, og de regler som gjør det mulig å fastslå<br />
om disse produkter har gjennomgått noen behandling som er i strid med tillatt ønologiske framstillingsmåte, skal<br />
være de som anbefales og er offentliggjort av OIV i Samling av internasjonale analysemetoder for vin og most.<br />
Dersom det kreves særskilte analysemetoder for visse av Fellesskapets vinprodukter og slike ikke er blitt fastsatt<br />
av OIV, bør disse fellesskapsmetoder beskrives.<br />
15) For å oppnå større åpenhet bør listen over og beskrivelsen av de berørte analysemetoder offentliggjøres på<br />
fellesskapsplan.<br />
16) Følgelig bør kommisjonsforordning (EØF) nr. 2676/90 av 17. september 1990 om fastsettelse av felles<br />
analysemetoder for vin 3 og forordning (EF) nr. 423/2008 av 8. mai 2008 om fastsettelse av nærmere regler for<br />
gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 og om innføring av et fellesskapsregelverk for ønologiske<br />
behandlings- og framstillingsmåter 4 oppheves.<br />
17) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelsen fra forskriftskomiteen opprettet ved artikkel<br />
113 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008 –<br />
1 EUT L 148 av 6.6.2008, s. 1.<br />
2 EFT L 179 av 14.7.1999, s. 1.<br />
3 EFT L 272 av 3.10.1990, s. 1.<br />
4 EUT L 127 av 15.5.2008, s. 13.<br />
VEDTATT DENNE FORORDNING:<br />
Artikkel 1<br />
Formål<br />
Denne forordning fastsetter nærmere regler for anvendelsen av avdeling III kapittel I og II i forordning (EF) nr.<br />
479/2008.<br />
Artikkel 2<br />
Vindyrkingssoner der vinene har en total alkoholstyrke på høyst 20 volumprosent<br />
Vindyrkingssonene nevnt i nr. 1 annet ledd bokstav c) første strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr.<br />
479/2008 skal være sone C I, C II og C III som nevnt i vedlegg IX til nevnte forordning og de områder i sone B der<br />
hvitviner med følgende beskyttede geografiske betegnelser kan dyrkes: «Vin de pays de Franche-Comté» og «Vin de<br />
pays du Val de Loire».<br />
Artikkel 3<br />
Tillatte ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner<br />
1. Tillatte ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner som gjelder for framstilling og lagring av produkter<br />
som omfattes av forordning (EF) nr. 479/2008, som nevnt i artikkel 29 nr. 1, er fastsatt i vedlegg I til denne forordning.<br />
2. Tillatte ønologiske framstillingsmåter og vilkårene og begrensningene for bruken av dem er fastsatt i vedlegg<br />
I A.<br />
3. Grenseverdier for svoveldioksidinnhold i vin er gitt i vedlegg I B.<br />
4. Grenseverdier for innhold av flyktig syre er gitt i vedlegg I C.<br />
5. Reglene for søtning er fastsatt i vedlegg I D.<br />
Artikkel 4<br />
Bruk i forsøksøyemed av nye ønologiske framstillingsmåter<br />
1. For bruk i forsøksøyemed som nevnt i artikkel 29 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008 kan hver enkelt<br />
medlemsstat i en periode på inntil tre år tillate visse ønologiske framstillings- eller behandlingsmåter som ikke er tillatt<br />
i henhold til nevnte forordning eller denne forordning, under forutsetning av at<br />
a) de berørte framstillings- eller behandlingsmåter oppfyller kravene i artikkel 27 nr. 2 og artikkel 30 bokstav b)–<br />
e) i forordning (EF) nr. 479/2008,
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 922 Norsk Lovtidend<br />
b) de kvanta som omfattes av slike framstillings- eller behandlingsmåter, ikke overstiger 50 000 hektoliter per år<br />
og per forsøk,<br />
c) den berørte medlemsstat i begynnelsen av forsøket underretter Kommisjonen og de øvrige medlemsstatene om<br />
vilkårene for hver tillatelse,<br />
d) behandlingsmåtene skal angis i følgedokumentet nevnt i artikkel 112 nr. 1 og i registeret nevnt i artikkel 112 nr.<br />
2 i forordning (EF) nr. 479/2008.<br />
Med «forsøk» menes en eller flere prosesser som utføres innenfor rammen av et veldefinert forskningsprosjekt med<br />
en enkelt forsøksprotokoll.<br />
2. Produkter som er framstilt ved bruk i forskningsøyemed av slike ønologiske framstillings- eller<br />
behandlingsmåter, kan markedsføres i en annen medlemsstat enn den berørte medlemsstat under forutsetning av at den<br />
medlemsstat som har tillatt forsøket, på forhånd har underrettet vedkommende myndigheter i<br />
bestemmelsesmedlemsstaten om vilkårene for tillatelsen og de aktuelle mengder.<br />
3. Senest tre måneder etter utløpet av tidsperioden nevnt i nr. 1, skal den berørte medlemsstat oversende<br />
Kommisjonen en rapport om det godkjente forsøket og resultatene av dette. Kommisjonen skal underrette de øvrige<br />
medlemsstatene om resultatene.<br />
4. Avhengig av disse resultatene kan de berørte medlemsstater søke Kommisjonen om tillatelse til å videreføre<br />
forsøket, eventuelt med en større mengde enn i det første forsøket, for en ytterligere periode på inntil tre år.<br />
Medlemsstatene skal oversende hensiktsmessig dokumentasjon til støtte for søknaden. Kommisjonen skal i samsvar<br />
med framgangsmåten nevnt i artikkel 113 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008 treffe beslutning om søknaden om å<br />
videreføre forsøket.<br />
Artikkel 5<br />
Ønologiske framgangsmåter som gjelder for alle kategorier musserende vin<br />
Tillatte ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner, herunder anriking, syrning eller avsyrning, som gjelder for<br />
musserende vin, musserende kvalitetsvin og musserende kvalitetsvin av aromatisk type nevnt i artikkel 32 annet ledd<br />
bokstav b) i forordning (EF) nr. 479/2008, er oppført i vedlegg II til denne forordning, uten at dette berører de allmenne<br />
ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner som er fastsatt i forordning (EF) nr. 479/2008 og i vedlegg I til denne<br />
forordning.<br />
Artikkel 6<br />
Ønologiske framstillingsmåter som gjelder for sterkvin<br />
Tillatte ønologiske framstillingsmåter og begrensinger som gjelder for sterkvin som nevnt i artikkel 32 annet ledd<br />
bokstav c) i forordning (EF) nr. 479/2008, er oppført i vedlegg III til denne forordning, uten at dette berører de allmenne<br />
ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner som er fastsatt i forordning (EF) nr. 479/2008 og i vedlegg I til denne<br />
forordning.<br />
Artikkel 7<br />
Definisjon av sammenstikning<br />
1. I samsvar med artikkel 32 annet ledd bokstav d) i forordning (EF) nr. 479/2008 menes med «sammenstikning»<br />
blanding av viner eller moster av ulik opprinnelse, ulike druesorter, ulike avlingsår eller ulike vin- eller mostkategorier.<br />
2. Følgende vin- eller mostkategorier skal betraktes som ulike:<br />
a) rødvin, hvitvin og moster eller viner som egner seg til framstilling av en av disse vinkategorier,<br />
b) viner uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse, viner med beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse (BOB) og viner med beskyttet geografisk betegnelse (BGB) samt moster eller viner som<br />
egner seg til framstilling av en av disse vinkategorier.<br />
Ved anvendelsen av dette nummer skal rosévin betraktes som rødvin.<br />
3. Følgende behandlinger skal ikke betraktes som sammenstikning:<br />
a) anriking gjennom tilsetting av konsentrert druemost eller rektifisert konsentrert druemost,<br />
b) søtning.<br />
Artikkel 8<br />
Alminnelige regler om blanding og sammenstikning<br />
1. En vin kan framstilles ved blanding eller sammenstikning bare dersom bestanddelene i nevnte blanding eller<br />
sammenstikning har de egenskaper som kreves for å framstille vin og er i samsvar med forordning (EF) nr. 479/2008<br />
og denne forordning.<br />
Sammenstikning av hvitvin uten BOB/BGB med en rødvin uten BOB/BGB, kan ikke gi opphav til en rosévin.<br />
Bestemmelsen i annet ledd utelukker imidlertid ikke en sammenstikning av den typen som der er nevnt, dersom<br />
sluttproduktet skal brukes til å framstille en vinblanding som fastsatt i vedlegg I til forordning (EF) nr. 479/2008 eller<br />
til framstilling av perlende vin.<br />
2. Sammenstikning av en druemost eller en vin som har vært gjenstand for den ønologiske framgangsmåte nevnt<br />
i nr. 14 i vedlegg I A til denne forordning, med en druemost eller vin som ikke har vært gjenstand for slik<br />
framgangsmåte, er ikke tillatt.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 923 Norsk Lovtidend<br />
Artikkel 9<br />
Spesifikasjoner for renheten og identiteten til de stoffer som brukes ved ønologiske framstillingsmåter<br />
1. Dersom det i kommisjonsdirektiv 2008/84/EF 1 ikke er fastsatt spesifikasjoner for renheten og identiteten til<br />
de stoffer som brukes i ønologiske framstillingsmåter som nevnt i artikkel 32 annet ledd bokstav e) i forordning (EF)<br />
nr. 479/2008, gjelder de spesifikasjoner som er fastsatt og offentliggjort av OIVs internasjonale ønologiske regelverk.<br />
Ved behov skal disse renhetskriterier suppleres med de særskilte krav som er angitt i vedlegg I A til denne<br />
forordning.<br />
2. Enzymer og enzympreparater som brukes i tillatte ønologiske behandlings- og framstillingsmåter som oppført<br />
i vedlegg I A, skal oppfylle kravene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1332/2008 av 16. desember 2008<br />
om næringsmiddelenzymer. 2<br />
1 EUT L 253 av 20.9.2008, s. 1.<br />
2 EUT L 354 av 31.12.2008, s. 7.<br />
Artikkel 10<br />
Vilkår for oppbevaring, omsetning og bruk av produkter som ikke er i samsvar med avdeling III kapittel II<br />
i forordning (EF) nr. 479/2008 eller denne forordning<br />
1. Produkter som ikke er i samsvar med avdeling III kapittel II i forordning (EF) nr. 479/2008 eller denne<br />
forordning, skal tilintetgjøres. Medlemsstatene kan imidlertid tillate at visse produkter som de selv fastsetter<br />
kjennetegnene for, kan brukes av destillasjonsforetak eller eddikfabrikker eller til industriformål.<br />
2. Slike produkter kan ikke uten gyldig grunn oppbevares av en produsent eller forhandler, og kan bare forflyttes<br />
dersom mottakeren er et destillasjonsforetak, en eddikfabrikk eller et foretak som skal bruke dem til industriformål<br />
eller til industriprodukter eller til et anlegg som skal tilintetgjøre dem.<br />
3. Medlemsstatene kan tilsette denatureringsmidler eller -indikatorer til viner som nevnt i nr. 1, for å gjøre det<br />
lettere å identifisere dem. De kan også i begrunnede tilfeller forby de anvendelser som er nevnt i nr. 1, og sørge for at<br />
produktene tilintetgjøres.<br />
4. Vin som er produsert før 1. august 2009, kan tilbys eller leveres til direkte konsum forutsatt at den er i samsvar<br />
med Fellesskapets eller nasjonale regler som var gjeldende før nevnte dato.<br />
Artikkel 11<br />
Allmenne regler som gjelder anriking, syrning og avsyrning av andre produkter enn vin<br />
Behandlingsmåtene nevnt i bokstav D nr. 1 i vedlegg V til forordning (EF) nr. 479/2008 må utføres i en enkelt<br />
prosess. Medlemsstatene kan imidlertid tillate at noen av disse behandlingsmåter kan utføres i flere prosesser dersom<br />
dette bedrer vinframstillingen av de berørte produkter. I slike tilfeller skal grenseverdiene fastsatt i vedlegg V til<br />
forordning (EF) nr. 479/2008 gjelde for hele prosessen.<br />
Artikkel 12<br />
Administrative regler som gjelder for anriking<br />
1. De underretninger om prosesser som skal øke alkoholstyrken som nevnt i bokstav D nr. 4 i vedlegg V til<br />
forordning (EF) nr. 479/2008, skal inngis av de fysiske eller juridiske personer som utfører de berørte prosesser og i<br />
samsvar med hensiktsmessige tidsfrister og kontrollvilkår fastsatt av vedkommende myndighet i den medlemsstat der<br />
behandlingen skal finne sted.<br />
2. Underretningene nevnt i nr. 1 skal gis skriftlig og skal inneholde følgende opplysninger:<br />
a) navn og adresse på personen som gir underretningen,<br />
b) det sted der prosessen skal utføres,<br />
c) dato og tidspunkt for når prosessen skal begynne,<br />
d) beskrivelse av det produkt som skal være gjenstand for prosessen,<br />
e) framgangsmåten for prosessen som brukes, med detaljert beskrivelse av typen produkt som skal brukes.<br />
3. Medlemsstatene kan tillate at vedkommende myndigheter på forhånd får underretninger som gjelder flere<br />
prosesser eller en bestemt periode. Slike underretninger skal bare godtas dersom den person som gir underretningen,<br />
fører et skriftlig register over hver enkelt anriking som nevnt i nr. 6 og opplysningene som kreves i henhold til nr. 2.<br />
4. Dersom den berørte person grunnet force majeure forhindres i å utføre den planlagte prosessen på angitt<br />
tidspunkt, skal medlemsstatene fastsette vilkårene for når vedkommende person må inngi ny underretning til<br />
vedkommende myndighet slik at de nødvendige kontroller kan foretas.<br />
5. Underretningen nevnt i nr. 1 skal ikke kreves i medlemsstater der vedkommende kontrollmyndigheter foretar<br />
systematiske analytiske kontroller av alle partier av produkter som brukes til framstilling av vin.<br />
6. Opplysninger om prosesser for å øke alkoholstyrken skal føres i registrene nevnt i artikkel 112 nr. 2 i<br />
forordning (EF) nr. 479/2008 umiddelbart etter at prosessen er fullført.<br />
I tilfeller der forutgående underretninger som omfatter flere prosesser, ikke angir dato og tidspunkt for når<br />
prosessene skal begynne, må også tidspunktet for når hver prosess begynner, føres inn i disse registrene
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 924 Norsk Lovtidend<br />
Artikkel 13<br />
Administrative regler som gjelder for syrning og avsyrning<br />
1. Når det gjelder syrning og avsyrning, skal næringsdrivende gi de underretninger som er nevnt i bokstav D nr.<br />
4 i vedlegg V til forordning (EF) nr. 479/2008 senest den andre dagen etter at den første prosessen ble utført i et vinår.<br />
Slike underretninger skal være gyldige for alle prosesser i nevnte vinår.<br />
2. Underretningene nevnt i nr. 1 skal gis skriftlig og skal inneholde følgende opplysninger:<br />
a) navn og adresse på vedkommende person som gir underretningen,<br />
b) type prosess som er involvert,<br />
c) stedet der prosessen fant sted.<br />
3. Opplysningene om hver enkelt syrning og avsyrning skal føres inn i registrene nevnt i artikkel 112 nr. 2 i<br />
forordning (EF) nr. 479/2008.<br />
Artikkel 14<br />
Helling av vin eller druemost over berme, pressrester av drue eller presset «aszú»-/«výber»-pulp<br />
Helling av vin eller druemost over berme, pressrester av druer eller presset «aszú»-/«výber»-pulp i henhold til<br />
bokstav D nr. 2 i vedlegg VI til forordning (EF) nr. 479/2008, skal foretas på følgende måte, som angitt i gjeldende<br />
nasjonale bestemmelser per 1. mai 2004:<br />
a) «Tokaji fordítás» eller «Tokajský forditáš» skal framstilles ved å helle most eller vin over presset «aszú»-<br />
/«výber»-pulp,<br />
b) «Tokaji máslás» eller «Tokajský mášláš» skal framstilles ved å helle most eller vin over bermen av<br />
«szamorodni»/«samorodné» eller «aszú»/«výber».<br />
De berørte produkter må være fra samme avlingsår.<br />
Artikkel 15<br />
Gjeldende fellesskapsanalysemetoder<br />
1. De analysemetoder som er nevnt i artikkel 31 annet ledd i forordning (EF) nr. 479/2008, og som skal anvendes<br />
for kontroll av visse vinprodukter og visse grenseverdier som er fastsatt på fellesskapsnivå, er angitt i vedlegg IV til<br />
denne forordning.<br />
2. Kommisjonen skal offentliggjøre i C-serien av Den europeiske unions tidende listen over og beskrivelsen av<br />
de analysemetoder som er nevnt i artikkel 31 første ledd i forordning (EF) nr. 479/2008, og beskrevet i Den<br />
internasjonale vinorganisasjons Samling av internasjonale analysemetoder for vin og most og som gjelder for kontroll<br />
av grenseverdier og kravene fastsatt i Fellesskapets regler for produksjon av vinprodukter.<br />
Artikkel 16<br />
Oppheving<br />
Forordning (EØF) nr. 2676/90 og forordning (EF) nr. 423/2008 oppheves.<br />
Henvisninger til de opphevede forordninger og til forordning (EF) nr. 1493/1999 skal forstås som henvisninger til<br />
denne forordning og skal leses som angitt i sammenligningstabellen i vedlegg V.<br />
Artikkel 17<br />
Denne forordning trer i kraft den sjuende dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.<br />
Den får anvendelse fra 1. august 2009.<br />
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.<br />
Utferdiget i Brussel, 10. juli 2009.<br />
For Kommisjonen<br />
Mariann FISCHER BOEL<br />
Medlem av Kommisjonen<br />
Vedlegg I A<br />
Tillatte ønologiske framstillings- og behandlingsmåter<br />
1 2 3<br />
Ønologisk framstillingsmåte Vilkår for bruk 1 Begrensninger for bruken<br />
1 Lufting eller oksygenering ved bruk<br />
av gassformig oksygen<br />
2 Varmebehandling<br />
3 Sentrifugering og filtrering med og<br />
uten inaktivt filtreringshjelpemiddel<br />
Bruk av et hjelpemiddel må ikke<br />
etterlate uønskede rester i det<br />
behandlede produktet
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 925 Norsk Lovtidend<br />
1 2 3<br />
Ønologisk framstillingsmåte Vilkår for bruk 1 Begrensninger for bruken<br />
4 Bruk av karbondioksid, argon eller<br />
nitrogen, enten hver for seg eller<br />
blandet med hverandre, for å skape<br />
en inaktiv atmosfære og håndtere<br />
produktet atskilt fra luft<br />
5 Bruk av tørrgjær eller gjær<br />
suspendert i vin for framstilling av<br />
vin<br />
Bare med friske druer, druemost,<br />
druemost i gjæring, druemost i<br />
gjæring av rosindruer, konsentrert<br />
druemost og ung, ikke ferdiggjæret<br />
vin og annengangs alkoholgjæring<br />
av alle kategorier av musserende vin<br />
6 Bruk av ett eller flere av følgende<br />
stoffer for å fremme<br />
gjærutviklingen, eventuelt tilsatt<br />
mikrokrystallinsk cellulose som<br />
hjelpestoff:<br />
tilsetting av diammoniumfosfat eller Bare med friske druer, druemost,<br />
ammoniumsulfat<br />
druemost i gjæring, druemost i<br />
gjæring av rosindruer, konsentrert<br />
druemost og ung, ikke ferdiggjæret<br />
vin og annengangs alkoholgjæring<br />
av alle kategorier av musserende vin<br />
tilsetting av ammoniumbisulfitt Bare med friske druer, druemost,<br />
druemost i gjæring, druemost i<br />
gjæring av rosindruer, konsentrert<br />
druemost og ung, ikke ferdiggjæret<br />
tilsetting av tiaminhydroklorid Bare med friske druer, druemost,<br />
druemost i gjæring, druemost i<br />
gjæring av rosindruer, konsentrert<br />
druemost og ung, ikke ferdiggjæret<br />
vin og annengangs alkoholgjæring<br />
7 Bruk av svoveldioksid,<br />
kaliumbisulfitt eller<br />
kaliummetabisulfitt, også kalt<br />
kaliumdisulfitt eller<br />
kaliumpyrosulfitt<br />
8 Fjerning av svoveldioksid ved<br />
fysiske metoder<br />
9 Behandling med kull til ønologisk<br />
bruk<br />
►<br />
M2<br />
10<br />
Klaring ved hjelp av ett eller flere av<br />
følgende stoffer til ønologisk bruk:<br />
– spiselig gelatin<br />
– planteproteiner fra hvete eller erter<br />
– fiskelim<br />
– kaliumkasein og kaliumkaseinater<br />
– eggalbumin<br />
– bentonitt<br />
– silisiumdioksid i form av gel eller<br />
kolloidal løsning<br />
– kaolin<br />
– tannin<br />
vin<br />
av alle kategorier av musserende vin<br />
Bare med friske druer, druemost,<br />
druemost i gjæring, druemost i<br />
gjæring av rosindruer, konsentrert<br />
druemost, rektifisert konsentrert<br />
druemost og ung, ikke ferdiggjæret<br />
vin<br />
Bare for most og ikke ferdiggjæret<br />
vin, rektifisert konsentrert druemost<br />
og hvitvin<br />
Høyst 1 gram per liter (uttrykt som<br />
salter) 2 eller 0,3 gram per liter for<br />
annengangs gjæring av musserende<br />
vin<br />
Høyst 0,2 gram per liter (uttrykt som<br />
salter) 2 og opp til grenseverdiene<br />
fastsatt i nr. 7<br />
Høyst 0,6 milligram per liter (uttrykt<br />
i tiamin) for hver behandling<br />
Grenseverdier (dvs. største tillatte<br />
mengde i et produkt som<br />
markedsføres) som fastsatt i vedlegg<br />
I B<br />
Høyst 100 g tørrstoff per hektoliter<br />
Ved behandling av vin er<br />
grenseverdien for bruk av kitosan<br />
100 g/hl.<br />
Ved behandling av vin er<br />
grenseverdien for bruk av<br />
kitinglukan 100 g/hl. ◄ M2
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 926 Norsk Lovtidend<br />
1 2 3<br />
Ønologisk framstillingsmåte Vilkår for bruk 1 Begrensninger for bruken<br />
– kitosan framstilt av sopp<br />
– kitinglukan framstilt av sopp<br />
11 Bruk av sorbinsyre eller<br />
kaliumsorbat<br />
12 Bruk av L(+)-vinsyre, L-eplesyre,<br />
DL-eplesyre eller melkesyre til<br />
syrning<br />
Grenseverdier for sorbinsyreinnhold<br />
i det behandlede produktet som<br />
markedsføres: 200 milligram per<br />
liter<br />
Vilkårene og grenseverdier er<br />
fastsatt i bokstav C og D i vedlegg V<br />
til forordning (EF) nr. 479/2008 og<br />
artikkel 11 og 13 i denne forordning.<br />
Spesifikasjonene for L(+)-vinsyre<br />
fastsatt i nr. 2 i tillegg 2<br />
13 Bruk av ett eller flere av følgende Vilkårene og grenseverdier er<br />
stoffer til avsyrning:<br />
fastsatt i bokstav C og D i vedlegg V<br />
– nøytralt kaliumtartrat,<br />
til forordning (EF) nr. 479/2008 og<br />
– kaliumhydrogenkarbonat, artikkel 11 og 13 i denne forordning.<br />
– kalsiumkarbonat som eventuelt Spesifikasjonene for L(+)-vinsyre<br />
inneholder små mengder<br />
fastsatt i tillegg 2<br />
dikalsiumsalt av L (+)-vinsyre og L<br />
(–)-eplesyre,<br />
– kalsiumtartrat,<br />
– L(+)-vinsyre,<br />
– et homogent preparat bestående av<br />
like store deler fint pulverisert<br />
vinsyre og kalsiumkarbonat<br />
14 Tilsetting av aleppofuruharpiks På vilkårene fastsatt i tillegg 3<br />
15 Bruk av preparater av gjærskorpe Høyst 40 gram per hektoliter<br />
16 Bruk av polyvinylpolypyrrolidon Høyst 80 gram per hektoliter<br />
17 Bruk av melkebakterier<br />
18 Tilsetting av lysozym Høyst 500 milligram per liter (når<br />
stoffet tilsettes både most og vin,<br />
skal samlet mengde ikke overstige<br />
500 milligram per liter)<br />
19 Tilsetning av L-askorbinsyre Grenseverdier for innhold i den<br />
behandlede vinen som<br />
markedsføres: 250 milligram per<br />
liter 3<br />
20 Bruk av ionbyttermasse Bare i forbindelse med druemost til<br />
framstilling av rektifisert konsentrert<br />
druemost og på vilkårene fastsatt i<br />
21 Bruk i tørre viner av frisk berme<br />
som er sunn og ikke fortynnet, og<br />
som inneholder gjær som stammer<br />
fra nylig vinframstilling av tørr vin<br />
tillegg 4<br />
For produkter angitt i nr. 1, 3, 4, 5,<br />
6, 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til<br />
forordning (EF) nr. 479/2008<br />
22 Gjennomblåsing ved hjelp av argon<br />
23 Tilsetting av karbondioksid For druemost i gjæring for direkte<br />
konsum i denne tilstand og<br />
produktene angitt i nr. 1, 7 og 9 i<br />
vedlegg IV til forordning (EF) nr.<br />
479/2008<br />
24 Tilsetting av sitronsyre for å<br />
stabilisere vinen<br />
For druemost i gjæring for direkte<br />
konsum i denne tilstand og<br />
produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6,<br />
7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til<br />
forordning (EF) nr. 479/2008<br />
Mengdene kan ikke overstige 5 %<br />
av volumet av den behandlede<br />
produktmengde<br />
For ikke-musserende vin er<br />
grenseverdien for<br />
karbodioksidinnhold i den<br />
behandlede vin som markedsføres, 3<br />
gram per liter, og overtrykket<br />
forårsaket av karbondioksid, skal<br />
være under 1 bar ved 20 °C<br />
Grenseverdier for innhold i den<br />
behandlede vinen som<br />
markedsføres: 1 gram per liter
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 927 Norsk Lovtidend<br />
1 2 3<br />
Ønologisk framstillingsmåte Vilkår for bruk1 Begrensninger for bruken<br />
25 Tilsetting av garvesyre For druemost i gjæring for direkte<br />
konsum i denne tilstand og<br />
produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6,<br />
7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til<br />
rådsforordning (EF) nr. 479/2008<br />
26 Behandling av hvitviner og For druemost i gjæring for direkte Når det gjelder kalsiumfytat, høyst 8<br />
roséviner med kaliumferrocyanid, av konsum i denne tilstand og gram per hektoliter<br />
rødviner med kaliumferrocyanid produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6,<br />
eller kalsiumfytat<br />
7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til<br />
forordning (EF) nr. 479/2008 på<br />
vilkårene fastsatt i tillegg 5<br />
27 Tilsetting av metavinsyre For druemost i gjæring for direkte<br />
konsum i denne tilstand og<br />
produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6,<br />
7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til<br />
forordning (EF) nr. 479/2008<br />
Høyst 100 milligram per liter<br />
28 Bruk av gummi arabicum For druemost i gjæring for direkte<br />
konsum i denne tilstand og<br />
produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6,<br />
7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til<br />
forordning (EF) nr. 479/2008<br />
29 Bruk av DL-vinsyre, også kalt For druemost i gjæring for direkte<br />
racemisk syre, eller av dens nøytrale konsum i denne tilstand og<br />
kaliumsalt, med henblikk på å produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6,<br />
utfelle overskudd av kalsium 7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til<br />
forordning (EF) nr. 479/2008 og på<br />
vilkårene fastsatt i tillegg 5<br />
30 For å fremme utfellingen av For druemost i gjæring for direkte Når det gjelder kalsiumtartrat, høyst<br />
tartratet, bruk av kaliumtartrat eller konsum i denne tilstand og 200 gram per hektoliter<br />
kaliumhydrogentartratet<br />
produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6,<br />
kalsiumtartrat<br />
7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til<br />
forordning (EF) nr. 479/2008<br />
31 Bruk av kobbersulfat eller For druemost i gjæring for direkte Høyst 1 gram per hektoliter,<br />
kobbersitrat for å fjerne smaks- eller konsum i denne tilstand og forutsatt at kobberinnholdet i det<br />
luktfeil i vinen<br />
produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6, behandlede produktet ikke<br />
7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til<br />
forordning (EF) nr. 479/2008<br />
overstiger 1 milligram per liter<br />
32 Tilsetting av karamell, som definert<br />
i europaparlaments- og rådsdirektiv<br />
94/36/EF av 30. juni 1994 om<br />
fargestoffer til bruk i næringsmidler4 Bare for sterkviner<br />
for å gjøre fargen sterkere<br />
33 Bruk av plater av ren parafin, Bare for druemost i gjæring for Det kan ikke være spor av<br />
impregnert med allylisotiocyanat for direkte konsum i denne tilstand, og allylisotiocyanat i vinen<br />
å skape en steril atmosfære vin. Bare tillatt i Italia så lenge det<br />
ikke er forbudt i henhold til landets<br />
lovgivning, og bare i beholdere på<br />
over 20 liter<br />
34 Tilsetting av dimetyldikarbonat For druemost i gjæring for direkte Høyst 200 milligram per liter; rester<br />
(DMDC) i vin for mikrobiologisk konsum i denne tilstand og skal ikke kunne påvises i vin som<br />
stabilisering<br />
produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6,<br />
7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til<br />
forordning (EF) nr. 479/2008 og på<br />
vilkårene fastsatt i tillegg 6<br />
markedsføres<br />
35 Tilsetting av mannoproteiner av For druemost i gjæring for direkte<br />
gjærsopp for å sikre stabilisering av konsum i denne tilstand og<br />
vinens syre- og proteininnhold produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6,<br />
7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til<br />
forordning (EF) nr. 479/2008
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 928 Norsk Lovtidend<br />
1 2 3<br />
Ønologisk framstillingsmåte Vilkår for bruk1 Begrensninger for bruken<br />
36 Behandling med elektrodialyse for å For druemost i gjæring for direkte<br />
sikre vinsteinstabilisering konsum i denne tilstand og<br />
produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6,<br />
7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til<br />
forordning (EF) nr. 479/2008 og på<br />
vilkårene fastsatt i tillegg 7<br />
37 Bruk av urease for å redusere For druemost i gjæring for direkte<br />
vinenes ureainnhold<br />
konsum i denne tilstand og<br />
produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6,<br />
7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til<br />
forordning (EF) nr. 479/2008 og på<br />
vilkårene fastsatt i tillegg 8<br />
38 Bruk av eikeflis i framstilling og<br />
modning av vin, herunder i<br />
gjæringen av ferske druer og<br />
druemost<br />
På vilkårene fastsatt i tillegg 9<br />
39 Bruk av kalsiumalginat eller av Bare for framstilling av alle<br />
kaliumalginat<br />
kategorier musserende og perlende<br />
vin som framstilles ved gjæring på<br />
flaske, og der bermen utskilles ved<br />
tømming<br />
40 Delvis avalkoholisering av vin Bare i forbindelse med vin og på<br />
vilkårene fastsatt i tillegg 10<br />
41 Bruk av polyvinylimidazol/ På vilkårene fastsatt i tillegg 11 Høyst 500 milligram per liter (når<br />
polyvinylpyrrolidon (PVI/PVP)<br />
stoffet tilsettes både most og vin,<br />
kopolymerer for å redusere<br />
skal samlet mengde ikke overstige<br />
innholdet av kopper, jern og<br />
tungmetaller<br />
500 milligram per liter)<br />
42 Tilsetting av karboksymetylcellulose Bare for hvitvin og alle kategorier Høyst 100 milligram per liter<br />
(cellulosegummi) for å sikre<br />
vinsteinstabilisering<br />
musserende og perlende vin<br />
43 Behandling med kationebyttere for å For druemost i gjæring for direkte<br />
sikre vinsteinstabilisering konsum i denne tilstand og<br />
produktene angitt i nr. 1, 3, 4, 5, 6,<br />
7, 8, 9, 15 og 16 i vedlegg IV til<br />
forordning (EF) nr. 479/2008 og på<br />
vilkårene fastsatt i tillegg 12<br />
► Behandling med kitosan framstilt av På vilkårene fastsatt i tillegg 13<br />
M2 sopp<br />
44<br />
45 Behandling med kitinglukan<br />
framstilt av sopp<br />
På vilkårene fastsatt i tillegg 13<br />
46 Syrning ved hjelp av<br />
Vilkår og grenseverdier er fastsatt i<br />
elektromembranbehandling del C og D i vedlegg XVa til<br />
forordning (EF) nr. 1234/2007 og<br />
artikkel 11 og 13 i denne forordning<br />
På vilkårene fastsatt i tillegg 14<br />
47 Bruk av enzymløsninger ved Uten at det berører bestemmelsene i<br />
vinframstilling til maserasjon, artikkel 9 nr. 2 i denne forordning<br />
klaring, stabilisering, filtrering og til skal enzymløsningene og deres<br />
påvisning av druenes<br />
enzymaktivitet (dvs. pektinlyase,<br />
aromaforløpere i mosten og vinen pektinmetylesterase,<br />
polygalakturonase, hemicellulase,<br />
cellulase, betaglukanase og<br />
glykosidase) oppfylle<br />
spesifikasjonene for renhet og<br />
identitet i OIVs internasjonale<br />
ønologiske regelverk. ◄ M2
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 929 Norsk Lovtidend<br />
1 Med mindre noe annet er angitt, kan den beskrevne framstillings- eller behandlingsmåte brukes for ferske druer, druemost, druemost i<br />
gjæring, druemost i gjæring framstilt av rosindruer, konsentrert druemost, ung, ikke-ferdiggjæret vin, druemost i gjæring for direkte konsum,<br />
vin, alle kategorier av musserende vin, perlende vin, kullsyreimpregnert perlende vin, sterkviner, viner framstilt av rosindruer og viner<br />
framstilt av overmodne druer.<br />
2 Disse ammoniumsalter kan også brukes sammen, opptil en samlet grenseverdi på 1 gram per liter, uten at dette berører de særlige<br />
grenseverdier på 0,3 gram per liter eller 0,2 gram per liter over.<br />
3 Det kan høyst brukes 250 milligram per liter for hver behandling.<br />
4 EFT L 237 av 10.9.1994, s. 13.<br />
► M2 ◄ M2 (tillegg 1 opphevet)<br />
Tillegg 2<br />
L(+)-vinsyre<br />
1. Vinsyre, som er tillatt til avsyrning i henhold til nr. 13 i vedlegg I A, kan brukes bare for produkter som stammer<br />
fra druesortene Elbling og Riesling, og som framstilles av druer som er høstet i følgende vindyrkingsområder i<br />
den nordlige delen av vindyrkingssone A:<br />
– Ahr,<br />
– Rheingau,<br />
– Mittelrhein,<br />
– Mosel,<br />
– Nahe,<br />
– Rheinhessen,<br />
– Pfalz,<br />
– Moselle luxembourgeoise.<br />
2. Vinsyre, som er tillatt til bruk i henhold til nr. 12 og 13 i dette vedlegg, også kalt L(+)-vinsyre, skal være av<br />
landbruksopprinnelse og utvinnes særlig av vinprodukter. Den må også oppfylle renhetskriteriene fastsatt i<br />
direktiv 2008/84/EF.<br />
Tillegg 3<br />
Aleppofuruharpiks<br />
1. Aleppofuruharpiks, som er tillatt til bruk i henhold til nr. 14 i vedlegg I A, kan bare brukes til å framstille<br />
«retsina»-vin. Denne ønologiske framgangsmåte kan bare utføres<br />
a) på Hellas' geografiske territorium,<br />
b) ved bruk av druemost fra druer hvis sort, produksjonsområde og vinframstillingsområde er angitt i de<br />
greske bestemmelser som gjaldt per 31. desember 1980,<br />
c) ved tilsetting av høyst 1 000 gram harpiks per hektoliter av det anvendte produkt før gjæringen, eller,<br />
dersom sann alkoholstyrke ikke overstiger en tredel av den totale alkoholstyrken i volumprosent, under<br />
gjæringen.<br />
2. Dersom Hellas planlegger å endre bestemmelsene nevnt i nr. 1 bokstav b), skal Kommisjonen underrettes om<br />
dette på forhånd. Dersom Kommisjonen ikke svarer innen to måneder fra slik underretning, kan Hellas<br />
gjennomføre de planlagte endringene.<br />
Tillegg 4<br />
Ionebytterharpiks<br />
De ionebytterharpikser som kan brukes i samsvar med nr. 20 i vedlegg I A, er kopolymerer av styren eller<br />
divinylbenzen som inneholder grupper av sulfonsyre eller ammonium. De må være i samsvar med kravene fastsatt i<br />
europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1935/2004 1 og de bestemmelser som på fellesskapsplan og nasjonalt<br />
plan er vedtatt til gjennomføring av denne forordning. I tillegg kan de når de kontrolleres ved hjelp av analysemetoden<br />
fastsatt i nr. 2, ikke tape mer enn 1 milligram per liter av organisk materiale til noen av de nevnte midler.<br />
Ionebytterharpikser skal regenereres ved hjelp av stoffer som er godkjent for bruk ved framstilling av næringsmidler.<br />
Ionebytterharpikser kan bare brukes under tilsyn av en ønolog eller en tekniker og på anlegg som er godkjent av<br />
myndighetene i den medlemsstat, på hvis territorium disse harpikser brukes. Disse myndigheter skal fastsette de<br />
godkjente ønologers og teknikeres oppgaver og ansvar.<br />
Analysemetode for fastsettelse av tap av organisk materiale fra ionebytterharpikser:<br />
1.Virkeområde og bruksområde<br />
Metoden fastsetter tap av organisk materiale fra ionebytterharpikser.<br />
2.Definisjon<br />
Tap av organisk materiale fra ionebytterharpikser. Tapet av organisk materiale fastsettes ved hjelp av den<br />
angitte metode.<br />
3.Prinsipp<br />
Ekstraksjonsmidler passerer gjennom en kolonne som er pakket med klargjorte harpikser, og mengden<br />
ekstrahert organisk materiale bestemmes gravimetrisk.<br />
4.Reagenser<br />
Alle reagenser skal være av analytisk kvalitet.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 930 Norsk Lovtidend<br />
Ekstraksjonsmidler<br />
4.1. Destillert vann eller deionisert vann med tilsvarende renhet.<br />
4.2. Etanol, 15 % v/v. Tillages ved å blande 15 deler absolutt etanol med 85 deler vann (nr. 4.1).<br />
4.3. Eddiksyre, 5 % m/m. Tillages ved å blande 5 deler iseddiksyre med 95 deler vann (nr. 4.1).<br />
5. Apparater<br />
5.1. Kromatografiske ionebytterkolonner.<br />
5.2. Målesylindre, kapasitet 2 liter.<br />
5.3. Inndampningsskåler som kan tåle oppvarming til 850 °C i muffelovn.<br />
5.4. Tørkeovn, termostatstyrt til 105 ± 2 °C.<br />
5.5. Muffelovn, termostatstyrt til 850 ± 25 °C.<br />
5.6. Analysevekt med en følsomhet på 0,1 mg.<br />
5.7. Fordamper, varmeplate eller infrarød fordamper.<br />
6. Framgangsmåte<br />
6.1. Den ionebytterharpiks som skal prøves, vaskes og behandles i samsvar med produsentens anvisninger om<br />
forberedelse for bruk med næringsmidler, deretter helles 50 ml av harpiksen i tre ulike kromatografiske<br />
ionebytterkolonner (nr. 5.1).<br />
6.2. Dersom harpiksen er av anionisk type, passeres de tre ekstraksjonsvæskene (punkt 4.1, 4.2 og 4.3) i hver sin<br />
klargjorte kolonne (nr. 6.1) med en strømningshastighet på 350–450 milliliter i timen. Første liter fra hver av de<br />
tre kolonnene kasseres, og de neste to litrene samles opp i målesylindre (nr. 5.2). For harpikser av kationisk type<br />
passeres bare løsemidlene nevnt i nr. 4.1 og 4.2 gjennom de klargjorte kolonnene.<br />
6.3. De tre eluatene fordampes over en varmeplate eller med en infrarød fordamper (nr. 5.7) i egne<br />
fordampningsskåler (nr. 5.3) som i forveien har blitt rengjort og veid (m0). Skålene settes inn i en ovn (nr. 5.4)<br />
og innholdet tørkes til vekten er konstant (m1).<br />
6.4. Når konstant vekt er registrert (nr. 6.3), legges fordampningsskålen inn i muffelovnen (nr. 5.5) der innholdet<br />
foraskes til vekten er konstant (m2).<br />
6.5. Beregn mengden ekstrahert organisk materiale (nr. 7.1). Dersom resultatet er over 1 milligram per liter, utføres<br />
en blindprøve på reagensene, og mengden ekstrahert organisk materiale beregnes på nytt.<br />
For å finne vekten m3 og m4 i nr. 6.3. og 6.4 utføres blindprøven ved å gjenta nr. 6.3 og 6.4 men ved bruk<br />
av to liter ekstraksjonsmiddel.<br />
7. Angivelse av resultater<br />
7.1. Formler og beregning av resultater<br />
Organisk materiale ekstrahert fra ionebytterharpikser, i milligram per liter, gis ved formelen:<br />
500 (m1-m2)<br />
der m1 og m2 er uttrykt i gram.<br />
Korrigert mengde (milligram per liter) organisk materiale ekstrahert fra ionebytterharpikser, gis ved:<br />
500 (m1-m2-m3+m4)<br />
der m1, m2, m3 og m4 er uttrykt i gram.<br />
7.2. Forskjellen mellom resultatene fra to parallelle bestemmelser som utføres på samme prøve, skal ikke overstige<br />
0,2 milligram per liter.<br />
1 EUT L 338 av 13.11.2004, s. 4.<br />
Tillegg 5<br />
Kaliumferrocyanid<br />
Kalsiumfytat<br />
DL-vinsyre<br />
Kaliumferrocyanid eller kalsiumfytat, hvis bruk er angitt i nr. 26 i vedlegg I A, eller DL-vinsyre, hvis bruk er angitt<br />
i nr. 29 i vedlegg I A, kan bare brukes under tilsyn av en ønolog eller tekniker som er offisielt godkjent av myndighetene<br />
i den medlemsstat på hvis territorium behandlingen utføres, og hvis ansvarsområde om nødvendig skal fastsettes av<br />
den berørte medlemsstat.<br />
Etter behandling med kaliumferrocyanid eller kalsiumfytat skal vinen inneholde spor av jern.<br />
Bestemmelsene om tilsyn med anvendelsen av produktet nevnt i nr. 1, skal fastsettes av medlemsstatene.<br />
Tillegg 6<br />
Krav til dimetyldikarbonat<br />
Virkeområde<br />
Dimetyldikarbonat kan tilsettes vin for følgende formål: mikrobiologisk stabilisering av vin på flaske som<br />
inneholder gjærbart sukkerinnhold.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 931 Norsk Lovtidend<br />
Spesifikasjoner<br />
– Stoffet skal tilsettes kort tid før tapping, som defineres som den prosessen der det berørte produktet tappes for<br />
kommersielle formål på beholdere med et volum på høyst 60 liter.<br />
– Behandlingen skal anvendes bare på vin med et sukkerinnhold på minst 5 gram per liter.<br />
– Produktet som brukes, skal oppfylle renhetskriteriene fastsatt i direktiv 2008/84/EF.<br />
– Denne behandling skal føres i registeret nevnt i artikkel 112 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008.<br />
Tillegg 7<br />
Krav til behandling med elektrodialyse<br />
Formålet med denne behandling er å stabilisere vinens syreinnhold med hensyn til forholdet mellom<br />
kaliumhydrogentartrat og kalsiumtartrat (og andre kalsiumsalter) ved at overskytende ioner i vinen fjernes under<br />
påvirkning av et elektrisk felt ved hjelp av membraner som er permeable bare for anioner og membraner som kun er<br />
permeable for kationer.<br />
1. Krav til membraner<br />
1.1. Membranene plasseres vekselvis i et system av typen «filterpresse» eller et annet egnet system som har skille<br />
mellom rommet for behandling (vinen) og rommet for konsentrasjon (spillvann).<br />
1.2. Membraner som er permeable for kationer, må være utformet til å ekstrahere bare kationer, særlig K + og Ca ++ .<br />
1.3. Membraner som er permeable for anioner, må være utformet til å ekstrahere bare anioner, særlig tartratanioner.<br />
1.4. Membranene må ikke overdrevent endre vinens fysikalsk-kjemiske sammensetning og smakskarakter. De må<br />
oppfylle følgende krav:<br />
– De må være framstilt i samsvar med god framstillingspraksis av stoffer som er godkjent for framstilling<br />
av plastmaterialer som er beregnet på å komme i kontakt med næringsmidler som oppført i vedlegg II til<br />
kommisjonsdirektiv 2002/72/EF, 1<br />
– brukeren av elektrodialyseutstyret må vise at de membraner som brukes, oppfyller bestemmelsene nevnt<br />
over, og at eventuelle utskiftninger er utført av spesialisert personale,<br />
– de kan ikke avgi noe farlige stoff i mengder som utgjør en fare for menneskers helse eller påvirker<br />
næringsmidlenes smak eller lukt og må oppfylle kriteriene fastsatt i direktiv 2002/72/EF,<br />
– bruken av membranene må ikke utløse vekselvirkninger mellom deres bestanddeler og vinen slik at det<br />
dannes nye forbindelser i det behandlede produkt som kan være giftige.<br />
Stabiliteten i nye elektrodialysemembraner skal bestemmes ved bruk av en testløsning med lignende<br />
fysikalsk-kjemiske sammensetning som vinen for å undersøke om membranen eventuelt avgir visse stoffer.<br />
Følgende forsøksmetode anbefales:<br />
Testløsningen er en løsning av alkohol og vann som er bufret til vinens pH og konduktivitet. Den skal ha<br />
følgende sammensetning:<br />
– absolutt etanol: 11 liter,<br />
– kaliumhydrogentartrat: 380 gram,<br />
– kaliumklorid: 60 gram,<br />
– konsentrert svovelsyre: 5 milliliter,<br />
– destillert vann: fyll opp til 100 liter,<br />
Denne løsningen brukes for å teste migrasjonen i en lukket krets i et membransystem for elektrodialyse under<br />
spenning (1 volt/celle), med 50 l/m 2 for anion- og kationmembraner, inntil løsningen er demineralisert til 50 %.<br />
Som startløsning brukes kaliumkloridløsning med en konsentrasjon på 5 gram per liter. Migrerende stoffer<br />
bestemmes både i testløsningen og eluatet.<br />
De organiske molekyler som inngår i membranens sammensetning og som vil kunne migrere over i den<br />
behandlede løsning, fastsettes kvantitativt. Et godkjent laboratorium skal gjennomføre en spesifikk bestemmelse<br />
for hver av disse bestanddelene. ► M1 Innholdet av alle bestemte bestanddeler i testløsningen må være lavere<br />
enn 50 μg/l. M1 ◄<br />
De allmenne regler om kontroll av materialer som er beregnet å komme i kontakt med næringsmidler, må<br />
anvendes for disse membraner.<br />
2. Krav til bruken av membraner<br />
Det membranparet som anvendes ved behandling for stabilisering av vinens syreinnhold ved elektrodialyse,<br />
skal oppfylle følgende vilkår:<br />
– reduksjonen av vinens pH skal ikke være større enn 0,3 pH-enheter,<br />
– reduksjonen av innholdet av flyktig syre skal være mindre enn 0,12 gram per liter (2 milliekvivalenter<br />
uttrykt som eddiksyre),<br />
– behandlingen ved elektrodialyse må ikke påvirke de bestanddeler i vinen som ikke er ioner, særlig<br />
polyfenoler og polysakkarider,<br />
– diffusjonen av små molekyler som etanol skal begrenses og bør ikke medføre en reduksjon av vinens<br />
alkoholstyrke på mer enn 0,1 volumprosent,<br />
– membranene skal oppbevares og rengjøres i samsvar med godkjente metoder med stoffer som er godkjent<br />
for bruk i tilberedelsen av næringsmidler,<br />
– membranene skal være merket slik at det er mulig å kontrollere at de er vekselvis plassert i systemet,
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 932 Norsk Lovtidend<br />
– utstyret som brukes, skal ha et system for styring og kontroll som tar hensyn til hver enkelt vins ustabilitet<br />
slik at bare overskuddet av kaliumhydrogentartrat og kalsiumsalter fjernes,<br />
– behandlingen skal gjennomføres under en ønolog eller kvalifisert teknikers ansvar.<br />
Behandlingen skal registreres i registeret nevnt i artikkel 112 nr. 2 i forordning EF nr. 479/2008.<br />
1 EFT L 220 av 15.8.2002, s. 18.<br />
Tillegg 8<br />
Krav til urease<br />
1. Internasjonal kode for urease: EC 3-5-1-5, CAS-nr.: 9002-13-5.<br />
2. Aktivitet: urease (aktivt i surt miljø), bryter ned urinstoffer til ammoniakk og karbondioksid. Den angitte aktivitet<br />
er på minst 5 enheter/mg, der en enhet er definert som den enzymmengde som frigjør 1 mikromol NH3 per minutt<br />
ved 37 °C ved en urinstoffkonsentrasjon på 5 gram per liter (pH 4).<br />
3. Opprinnelse: Lactobacillus fermentum.<br />
4. Anvendelsesområde: nedbryting av urinstoff i vin som skal modnes i lengre tid, dersom den opprinnelige<br />
urinstoffkonsentrasjonen er over 1 milligram per liter.<br />
5. Høyeste dose: 75 mg enzympreparat per liter behandlet vin med høyst 375 ureaseenheter per liter vin. Etter<br />
behandling skal all resterende enzymaktivitet fjernes ved å filtrere vinen (porestørrelse < 1 μm).<br />
6. Spesifikasjoner for kjemisk og mikrobiologisk renhet:<br />
Tap ved tørking Under 10 %<br />
Tungmetaller Under 30 ppm<br />
Pb Under 10 ppm<br />
As Under 2 ppm<br />
Koliformer totalt Ingen<br />
Salmonella spp. Ingen i en prøve på 25 g<br />
Aerobe bakterier totalt Under 5 × 10 4 celler/g<br />
Urease til behandling av vin skal produseres under tilsvarende forhold som den urease som<br />
Vitenskapskomiteen for næringsmidler avga uttalelse om 10. desember 1998.<br />
Tillegg 9<br />
Krav til eikeflis<br />
Formål, opprinnelse og bruksområde<br />
Eikeflis brukes til framstilling og modning av vin, herunder i gjæringen av ferske druer og druemost, for å overføre<br />
visse egenskaper fra eikeved til vin.<br />
Eikeflisene kan utelukkende stamme fra Quercus genus.<br />
De skal enten brukes i sin naturlige tilstand eller oppvarmet til lav, middels eller høy temperatur, men de kan ikke<br />
ha gjennomgått forbrenning, heller ikke på overflaten, eller være forkullet eller skjøre ved berøring. De kan ikke ha<br />
gjennomgått noen kjemisk, enzymatisk eller fysisk behandling utover oppvarmingen. Ingen produkter kan tilsettes for<br />
å øke de naturlige aromastoffer eller mengden ekstraherbare fenolforbindelser.<br />
Merking<br />
Etiketten må være merket med eikeartenes botaniske opprinnelse, intensiteten ved en eventuell oppvarming,<br />
lagringsvilkår og forholdsregler.<br />
Dimensjoner:<br />
Treflisenes dimensjoner må være slik at minst 95 vektprosent tilbakeholdes i en sil med 2 mm masker (maskevidde<br />
9).<br />
Renhet<br />
Eikeflisene kan ikke frigi stoffer i konsentrasjoner som kan være helseskadelige.<br />
Denne behandlingen skal angis i registeret nevnt i artikkel 112 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008.<br />
Tillegg 10<br />
Krav til delvis avalkoholisering av vin<br />
Formålet med denne behandling er å framstille en delvis avalkoholisert vin ved å fjerne noe av vinens alkohol<br />
(etanol) ved hjelp av fysiske separasjonsmetoder.<br />
Bestemmelser<br />
– Behandlet vin kan ikke ha noen organoleptiske mangler og må være egnet for direkte konsum.<br />
– Fjerning av alkohol fra vinen kan ikke utføres dersom en av anrikingsprosessene fastsatt i vedlegg V til<br />
forordning (EF) nr. 479/2008 er blitt anvendt for noen av de vinprodukter som er brukt for å framstille den<br />
aktuelle vinen.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 933 Norsk Lovtidend<br />
– Reduksjonen i sann alkoholstyrke kan ikke overstige 2 volumprosent, og sann alkoholstyrke i volumprosent i<br />
sluttproduktet må være i samsvar med det som er fastsatt i nr. 1 annet ledd bokstav a) i vedlegg IV til forordning<br />
(EF) nr. 479/2008.<br />
– Behandlingen skal gjennomføres under en ønolog eller kvalifisert teknikers ansvar.<br />
– Denne behandlingen skal angis i registeret nevnt i artikkel 112 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008.<br />
– Medlemsstatene kan kreve at vedkommende myndigheter underrettes om denne behandlingen.<br />
Tillegg 11<br />
Krav til behandling med PVI-/PVP-kopolymerer<br />
Formålet med denne behandling er å redusere for høye metallkonsentrasjoner og forebygge mangler som skyldes<br />
slike høye konsentrasjoner, som jernutfelling (ferric casse) ved å tilsette kopolymerer som adsorberer disse metaller.<br />
Krav<br />
– Tilsatte kopolymerer må fjernes ved filtrering senest to dager etter at de ble tilsatt, idet det tas hensyn til førevar-prinsippet.<br />
– Når det gjelder most, må kopolymerene tilsettes tidligst to dager før filtrering.<br />
– Behandlingen skal gjennomføres under en ønolog eller kvalifisert teknikers ansvar.<br />
– De adsorberte kopolymerer som brukes, må være i samsvar med kravene i Den internasjonale vinorganisasjons<br />
internasjonale ønologiske regelverk, særlig med hensyn til grenseverdien for monomerinnhold. 1<br />
1 Behandling med PVI-/PVP-kopolymerer kan bare skje etter at spesifikasjonene for renhet og identitet for godkjente kopolymerer er fastsatt<br />
og offentliggjort i OIVs internasjonale ønologiske regelverk.<br />
Tillegg 12<br />
Krav til behandling med kationebyttere for å sikre vinsteinstabilisering<br />
Formålet med denne behandling er å sikre vinens vinsteinstabilitet med hensyn til kaliumhydrogentartrat og<br />
kalsiumtartrat (og andre kalsiumsalter).<br />
Krav<br />
1. Behandlingen må begrenses til fjerningen av overskuddet av kationer<br />
– Først må vinen kjølebehandles.<br />
– Behandlingen med kationebyttere skal bare gjøres på en så stor del av vinen som kreves for å stabilisere<br />
den.<br />
2. Behandlingen skal gjennomføres med kationebytterharpikser som regenereres med syre.<br />
3. Alle prosesser skal gjennomføres under en ønolog eller kvalifisert teknikers ansvar. Behandlingen må registreres<br />
i registeret nevnt i artikkel 112 nr. 2 i forordning EF nr. 479/2008.<br />
4. Kationiske harpikser som brukes, må være i samsvar med kravene i europaparlaments- og rådsforordning (EF)<br />
nr. 1935/2004 1 og de bestemmelser på fellesskapsplan og nasjonalt plan som er vedtatt i gjennomføringen av<br />
denne forordning, og analysekravene fastsatt i vedlegg 4 til denne forordning. Bruken av dem må ikke gi altfor<br />
store endringer i vinens fysikalsk-kjemiske sammensetning eller organoleptiske egenskaper og må overholde<br />
grensene fastsatt i nr. 3 i monografien om «kationebytterharpikser» publisert i OIVs internasjonale ønologiske<br />
regelverk.<br />
1 EFT L 338 av 13.11.2004, s. 4.<br />
► M2<br />
Tillegg 13<br />
Krav til behandling av vin med kitosan framstilt av sopp og med kitinglukan framstilt av sopp<br />
Bruksområder:<br />
a) Reduksjon av innholdet av tungmetaller, særlig jern, bly, kadmium og kopper.<br />
b) Forebygging av jern- og kopperutfelling.<br />
c) Reduksjon av eventuelle forurensende stoffer, særlig okratoksin A.<br />
d) Reduksjon av antallet uønskede mikroorganismer, særlig Brettanomyces, bare gjennom behandling med kitosan.<br />
Krav:<br />
– Hvilke doser som skal brukes, bestemmes etter innledende forsøk. Den høyeste dosen som brukes, må ikke<br />
overstige<br />
– 100 g/hl for bruk i henhold til bokstav a) og b),<br />
– 500 g/hl for bruk i henhold til bokstav c),<br />
– 10 g/hl for bruk i henhold til bokstav d).<br />
– Bunnfall fjernes med fysiske metoder.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 934 Norsk Lovtidend<br />
Tillegg 14<br />
Krav til syrning ved hjelp av elektromembranbehandling<br />
– Kationmembranene skal utformes på en slik måte at de bare gjør det mulig å fjerne kationer, særlig K + .<br />
– De bipolare membranene skal være ugjennomtrengelige for anioner og kationer fra most og vin.<br />
– Behandlingen skal gjennomføres under ansvar av en ønolog eller kvalifisert tekniker.<br />
– De membranene som brukes, skal oppfylle kravene i forordning (EF) nr. 1935/2004 og direktiv 2002/72/EF samt<br />
nasjonale bestemmelser vedtatt for å gjennomføre disse rettsaktene. Membranene skal også oppfylle kravene i<br />
monografien om elektrodialysemembraner i OIVs internasjonale ønologiske regelverk.<br />
◄ M2<br />
Vedlegg I B<br />
Grenseverdier for svoveldioksidinnhold i vin<br />
A. Svoveldioksidinnhold i vin<br />
1. Det totale svoveldioksidinnhold i annen vin enn musserende vin og sterkvin kan ved frigivelsen til direkte<br />
konsum ikke overstige:<br />
a) 150 milligram per liter for rødviner,<br />
b) 200 milligram per liter for hvitviner og roséviner.<br />
2. Med forbehold for nr. 1 bokstav a) og b) skal grenseverdien for svoveldioksidinnhold heves for vin med et<br />
sukkerinnhold, uttrykt som summen av glukose og fruktose, på minst fem gram per liter, til<br />
a) 200 milligram per liter for rødviner,<br />
b) 250 milligram per liter for hvitviner og roséviner,<br />
c) 300 milligram per liter for<br />
– viner som har rett til betegnelsen «Spätlese» i samsvar med fellesskapsbestemmelsene,<br />
– hvitviner som har rett til en av de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene Bordeaux supérieur, Graves<br />
de Vayres, Côtes de Bordeaux-Saint-Macaire, Premières Côtes de Bordeaux, Côtes de Bergerac,<br />
Haut Montravel, Côtes de Montravel, Gaillac, Rosette og Savennières,<br />
– hvitviner som har rett til de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene Allela, Navarra, Penedès,<br />
Tarragona og Valencia, og viner som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse fra Comunidad<br />
Autónoma del País Vasco og beskrives som «vendimia tardia»,<br />
– søte viner som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Binissalem-Mallorca»,<br />
– viner med opprinnelse i Det forente kongerike framstilt i samsvar med britisk lovgivning, når<br />
sukkerinnholdet er høyere enn 45 gram per liter,<br />
– viner fra Ungarn som har den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Tokaji» og som beskrives i<br />
samsvar med ungarske bestemmelser som «Tokaji édes szamorodni» eller «Tokaji szàraz<br />
szamorodni»,<br />
– viner som har rett til en av de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene Loazzolo, Alto Adige og<br />
Trentino og beskrives med uttrykket «passito» eller «vendemmia tardiva»,<br />
– viner som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Colli orientali del Friuli» etterfulgt<br />
av uttrykket «Picolit»,<br />
– viner som har rett til de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene «Moscato di Pantelleria naturale» eller<br />
«Moscato di Pantelleria»,<br />
– viner fra Tsjekkia som har rett til betegnelsen «pozdní sběr»,<br />
– viner fra Slovakia som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives med uttrykket<br />
«neskorý zber», og slovakiske «Tokaj»-viner som har rett til den beskyttede<br />
opprinnelsesbetegnelsen «Tokajské samorodné suché» eller «Tokajské samorodné sladké»,<br />
– viner fra Slovenia som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives med uttrykket<br />
«vrhunsko vino ZGP – pozna trgatev»,<br />
– hvitviner som har følgende beskyttede geografiske betegnelser, med en total alkoholstyrke på mer<br />
enn 15 volumprosent og et sukkerinnhold på mer enn 45 gram per liter:<br />
– Vin de pays de Franche-Comté,<br />
– Vin de pays des coteaux de l'Auxois,<br />
– Vin de pays de Saône-et-Loire,<br />
– Vin de pays des coteaux de l'Ardèche,<br />
– Vin de pays des collines rhodaniennes,<br />
– Vin de pays du comté Tolosan,<br />
– Vin de pays des côtes de Gascogne,<br />
– Vin de pays du Gers,<br />
– Vin de pays du Lot,<br />
– Vin de pays des côtes du Tarn,<br />
– Vin de pays de la Corrèze,<br />
– Vin de pays de l'Ile de Beauté,
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 935 Norsk Lovtidend<br />
► M2<br />
◄ M2<br />
► M2<br />
◄ M2<br />
► M2<br />
◄ M2<br />
– Vin de pays d'Oc,<br />
– Vin de pays des côtes de Thau,<br />
– Vin de pays des coteaux de Murviel,<br />
– Vin de pays du Val de Loire,<br />
– Vin de pays de Méditerranée,<br />
– Vin de pays des comtés rhodaniens,<br />
– Vin de pays des côtes de Thongue,<br />
– Vin de pays de la Côte Vermeille,<br />
– Vin de pays de l'Agenais,<br />
– Vin de pays des terroirs landais,<br />
– Vin de pays des Landes,<br />
– Vin de pays d'Allobrogie,<br />
– Vin de pays du Var,<br />
– søte viner med opprinnelse i Hellas som har en sann alkoholstyrke på 15 volumprosent eller høyere,<br />
og et sukkerinnhold på 45 gram per liter eller mer og som har rett til en av følgende beskyttede<br />
geografiske betegnelser:<br />
– Toπικóς Oίνoς Tυρνάβoυ (Regional wine of Tyrnavos),<br />
– Aχαϊκóς Toπικóς Oίνoς (Regional wine of Ahaia),<br />
– Λακωνικóς Toπικóς Oίνoς (Regional wine of Lakonia),<br />
– Toπικóς Oίνoς Φλώρινας (Regional wine of Florina),<br />
– Toπικóς Oίνoς Kυκλάδων (Regional wine of Cyclades),<br />
– Toπικóς Oίνoς Aργoλίδας (Regional wine of Argolida),<br />
– Toπικóς Oίνoς Φιερίας (Regional wine of Pieria),<br />
– Aγιoρείτικoς Toπικóς Oίνoς (Regional wine of Mount Athos – Regional wine of Holy<br />
Mountain),<br />
– søte viner med opprinnelse i Kypros med en sann alkoholstyrke på 15 volumprosent eller lavere og<br />
et sukkerinnhold på 45 gram per liter eller mer, og som har rett til den beskyttede<br />
opprinnelsesbetegnelsen Koυμανδαρία (Commandaria),<br />
– søte viner med opprinnelse i Kypros som er framstilt av overmodne druer eller av rosindruer med<br />
en sann alkoholstyrke på 15 volumprosent eller høyere og et sukkerinnhold på 45 gram per liter<br />
eller mer, og som har rett til en av følgende beskyttede geografiske betegnelser:<br />
– Toπικóς Oίνoς Λεμεσóς (Regional wine of Lemesos),<br />
– Toπικóς Oίνoς Φάφoς (Regional wine of Pafos),<br />
– Toπικóς Oίνoς Λάρνακα (Regional wine of Larnaka),<br />
– Toπικóς Oίνoς Λευκωσία (Regional wine of Lefkosia),<br />
– viner med opprinnelse i Malta med en total alkoholstyrke i volumprosent på 13,5 vol.-% eller over<br />
og et sukkerinnhold på 45 g/l eller over, og som oppfyller kravene til de beskyttede<br />
opprinnelsesbetegnelsene «Malta» og «Gozo».<br />
d) 350 milligram per liter for<br />
– viner som har rett til betegnelsen «Auslese» i samsvar med fellesskapsbestemmelsene,<br />
– rumenske hvitviner som har rett til de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene Murfatlar, Cotnari,<br />
Târnave, Pietroasa eller Valea Călugărească,<br />
– viner fra Tsjekkia som har rett til betegnelsen «výběr z hroznů»,<br />
– viner fra Slovakia som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse som beskrives med uttrykket<br />
«výber z hrozna», og slovakiske «Tokaj»–viner som har rett til den beskyttede<br />
opprinnelsesbetegnelsen «Tokajský másláš» eller «Tokajský forditáš»,<br />
– viner fra Slovenia som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives med uttrykket<br />
«vrhunsko vino ZGP – izbor»,<br />
– vin som oppfyller kravene til den tradisjonelle betegnelsen «Késői szüretelésű bor».<br />
e) 400 milligram per liter for<br />
– viner som har rett til betegnelsen «Beerenauslese», «Ausbruch», «Ausbruchwein»,<br />
«Trockenbeerenauslese», «Strohwein», «Schilfwein» eller «Eiswein» i samsvar med<br />
fellesskapsbetemmelsene,
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 936 Norsk Lovtidend<br />
► M2<br />
◄ M2<br />
– hvitviner som har rett til en av de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene Sauternes, Barsac, Cadillac,<br />
Cérons, Loupiac, Sainte-Croix-du-Mont, Monbazillac, Bonnezeaux, Quarts de Chaume, Coteaux<br />
du Layon, Coteaux de l'Aubance, Graves Supérieures, Sainte-Foy Bordeaux, Saussignac, Jurançon,<br />
med mindre de er etterfulgt av uttrykket «sec», Anjou-Coteaux de la Loire, Coteaux du Layon<br />
etterfulgt av navnet på opprinnelseskommunen, Chaume, Coteaux de Saumur, Pacherenc du Vic<br />
Bilh, med mindre de er etterfulgt av uttrykket «sec», Alsace et Alsace grand cru etterfulgt av<br />
uttrykket «vendanges tardives» eller «sélection de grains nobles»,<br />
– søte viner med opprinnelse i Hellas framstilt av overmodne druer og av rosindruer med et<br />
restsukkerinnhold, uttrykt som sukker, på 45 gram per liter eller mer, og som har rett til en av de<br />
beskyttede opprinnelsesbetegnelsene Σάμoς (Samos), Póδoς (Rhodes), Φατρα (Patras), Pίo Φατρών<br />
(Rio Patron), Kεφαλoνία (Céphalonie), Λήμνoς (Limnos), Σητεία (Sitia), Σαντoρίνη (Santorin),<br />
Nεμέα (Néméa), Δαφνές (Daphnès), og søte viner som er framstilt av overmodne druer og<br />
rosindruer som har rett til en av de beskyttede geografiske betegnelsene Σιάτιστας (Siatista),<br />
Kαστoριάς (Kastoria), Kυκλάδων (Cyclades), Moνεμβάσιoς (Monemvasia), Aγιoρείτικoς (Mount<br />
Athos – Holy Mountain),<br />
– viner fra Tsjekkia som har rett til betegnelsen «výběr z bobulí», «výběr z cibéb», «ledové víno»<br />
eller «slámové víno»,<br />
– viner fra Slovakia som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives med uttrykket<br />
«bobuľový výber», «hrozienkový výber», «cibébový výber», «ľadové víno» eller «slamové víno»,<br />
og slovakiske «Tokaj»-viner som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Tokajský<br />
výber», «Tokajská esencia» eller «Tokajská výberová esencia»,<br />
– viner fra Ungarn som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives i samsvar med<br />
ungarske bestemmelser som «Tokaji máslás», «Tokaji fordítás», «Tokaji aszúeszencia», «Tokaji<br />
eszencia», «Tokaji aszú» eller «Töppedt szőlőből készült bor»,<br />
– viner som har rett til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Albana di Romagna» og beskrives<br />
med uttrykket «passito»,<br />
– luxembourgske viner som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives med uttrykket<br />
«vendanges tardives», «vin de glace» eller «vin de paille»,<br />
– hvitviner som oppfyller kravene til den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen «Douro» eller den<br />
beskyttede geografiske betegnelsen «Duriense», etterfulgt av angivelsen «colheita tardia»,<br />
– viner fra Slovenia som har rett til en beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskrives med uttrykket<br />
«vrhunsko vino ZGP – jagodni izbor», «vrhunsko vino ZGP – ledeno vino» eller «vrhunsko vino<br />
ZGP – suhi jagodni izbor»,<br />
– hvitviner med opprinnelse i Canada som har rett til betegnelsen «Icewine».<br />
3. Listene over de viner som har en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse som<br />
angitt i nr. 2 bokstav c), d) og e), kan endres dersom framstillingsvilkårene for de berørte viner endres eller<br />
opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen endres. Medlemsstatene skal på forhånd gi<br />
Kommisjonen all nødvendig teknisk dokumentasjon for de berørte viner, herunder deres produktspesifikasjoner<br />
og årlige produksjonsmengder.<br />
4. Når de klimatiske forhold gjør det nødvendig, kan Kommisjonen i samsvar med framgangsmåten nevnt i artikkel<br />
113 nr. 2 i forordning (EG) nr. 479/2008 vedta at de berørte medlemsstater for vin framstilt på deres territorium<br />
i visse vindyrkingssoner i Fellesskapet, kan tillate at øvre grense for det totale svoveldioksidinnholdet på under<br />
300 milligram per liter som nevnt i dette nummer, kan økes med høyst 50 milligram per liter. Listen over de<br />
tilfeller der medlemsstatene kan søke om slik økning, er gitt i tillegg 1.<br />
5. Medlemsstatene kan fastsette mer begrensende bestemmelser for vin framstilt på deres eget territorium.<br />
B. Svoveldioksidinnhold i sterkvin<br />
Det totale svoveldioksidinnhold i sterkvin kan ved frigivelsen til direkte konsum ikke overstige<br />
150 milligram per liter når sukkerinnholdet er under 5 gram per liter,<br />
200 milligram per liter når sukkerinnholdet er 5 gram per liter eller mer.<br />
C. Svoveldioksidinnhold i musserende vin<br />
1. Det totale svoveldioksidinnhold i musserende vin kan ved frigivelsen til direkte konsum ikke overstige:<br />
a) 185 milligram per liter for alle kategorier av musserende kvalitetsviner, og<br />
b) 235 milligram per liter for andre musserende viner.<br />
2. Når de klimatiske forhold i visse vindyrkingssoner i Fellesskapet gjør det nødvendig, kan de berørte<br />
medlemsstater tillate at grenseverdien for svoveldioksidinnhold økes med høyst 40 milligram per liter for<br />
musserende viner som er nevnt i nr. 1 bokstav a) og b) som er framstilt på deres territorium, forutsatt at vinene<br />
som omfattes av denne godkjenning, ikke sendes ut fra den berørte medlemsstat.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 937 Norsk Lovtidend<br />
Tillegg 1<br />
Økning av grenseverdien for svoveldioksidinnhold dersom klimatiske forhold har gjort det nødvendig<br />
(Vedlegg I B til denne forordning)<br />
År Medlemsstat Vindyrkingssone(r) Berørte viner<br />
1. 2000 Tyskland Alle vindyrkingssoner i Tyskland Alle viner som er framstilt av druer høstet i<br />
2. 2006 Tyskland Vindyrkingssonene i delstatene Baden-<br />
Württemberg, Bayern, Hessen og<br />
Rheinland-Pfalz<br />
3. 2006 Frankrike Vindyrkingssonene i departementene<br />
Bas-Rhin og Haut-Rhin.<br />
2000<br />
Alle viner som er framstilt av druer høstet i<br />
2006<br />
Alle viner som er framstilt av druer høstet i<br />
2006<br />
Vedlegg I C<br />
Grenseverdier for innhold av flyktig syre i vin<br />
1. Innholdet av flyktig syre kan ikke overstige<br />
a) 18 milliekvivalenter per liter for druemost i gjæring,<br />
b) 18 milliekvivalenter per liter for hvitviner og roséviner, eller<br />
c) 20 milliekvivalenter per liter for rødviner,<br />
2. Mengdene nevnt i nr. 1, skal gjelde<br />
a) for produkter som er framstilt av druer høstet i Fellesskapet, i framstillingsleddet og i alle omsetningsledd,<br />
b) for druemost i gjæring og viner med opprinnelse i tredjestater, i alle ledd etter innførsel til Fellesskapets<br />
geografiske territorium.<br />
3. Det kan gis unntak fra nr. 1<br />
a) for visse viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse<br />
– dersom de har vært modnet i minst to år, eller<br />
– dersom de er framstilt etter særlige metoder,<br />
b) viner med en total alkoholstyrke på minst 13 volumprosent.<br />
Medlemsstatene må underrette Kommisjonen om disse unntakene, og Kommisjonen må underrette de øvrige<br />
medlemsstatene.<br />
Vedlegg I D<br />
Grenseverdier og vilkår for søtning av vin<br />
1. Søtning av vin er bare tillatt ved hjelp av ett eller flere av følgende produkter:<br />
a) druemost,<br />
b) konsentrert druemost,<br />
c) rektifisert konsentrert druemost.<br />
Den berørte vinens totale alkoholstyrke kan ikke økes med mer enn 4 volumprosent.<br />
2. Søtning av importerte viner som er beregnet på direkte konsum og som har en geografisk betegnelse, er forbudt<br />
på Fellesskapets territorium. For søtning av andre importerte viner gjelder de samme vilkår som for viner<br />
framstilt i Fellesskapet.<br />
3. Søtning av vin som har en beskyttet opprinnelsesbetegnelse, kan tillates av en medlemsstat bare dersom den<br />
utføres<br />
a) i samsvar med vilkårene og grenseverdiene fastsatt i dette vedlegg,<br />
b) i samme region som vinen ble framstilt i eller i et umiddelbart underliggende område.<br />
Druemost og konsentrert druemost som nevnt i nr. 1 skal ha opprinnelse i det samme område som den vinen<br />
den brukes til søtning av.<br />
4. Søtning av vin er tillatt bare i framstillings- og engrosleddet.<br />
5. Søtning av vin skal utføres bare i samsvar med følgende særskilte administrative bestemmelser:<br />
a) Fysiske eller juridiske personer som planlegger å utføre søtning, skal underrette vedkommende myndighet<br />
i medlemsstaten på hvis territorium prosessen skal finne sted.<br />
b) Underretningen skal gis skriftlig. Den skal være vedkommende myndighet i hende minst 48 timer før den<br />
dagen søtningen skal finne sted.<br />
c) Dersom et foretak ofte eller kontinuerlig foretar søtning av vin, kan medlemsstatene tillate at<br />
vedkommende myndigheter gis en underretning som dekker flere prosesser eller en bestemt periode. En<br />
slik underretning skal bare godtas dersom foretaket fører et skriftlig register over hver enkelt søtning og<br />
de opplysninger som er nevnt i bokstav d).<br />
d) Underretningene skal inneholde følgende opplysninger:<br />
– mengden og total og sann alkoholstyrke i vinen som skal søtes,<br />
– mengden og total og sann alkoholstyrke i den druemost eller mengden og tettheten av den<br />
konsentrerte druemost eller rektifiserte druemost som skal tilsettes, alt etter som,
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 938 Norsk Lovtidend<br />
– total og sann alkoholstyrke i vinen etter søtning.<br />
De personer som er nevnt i bokstav a), skal føre inngangs- og utgangsregistre med angivelse av de mengder<br />
druemost, konsentrert druemost eller rektifisert konsentrert druemost som de innehar for søtningsformål.<br />
Vedlegg II<br />
Tillatte ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner som gjelder for musserende viner, musserende<br />
kvalitetsviner og musserende kvalitetsviner av aromatisk type<br />
A. Musserende vin<br />
1. I denne bokstav og bokstav B og C i dette vedlegg menes med<br />
a) «sukker- og gjærløsning»<br />
det produkt som tilsettes vinblandingen for å få i stand annengangsgjæring,<br />
b) «etterfyllingsvæske for søtningsgrad»<br />
det produkt som tilsettes musserende viner for å gi dem spesielle smakskvaliteter.<br />
2. Etterfyllingsvæsken for søtningsgrad kan bare inneholde<br />
– sukrose,<br />
– druemost,<br />
– druemost i gjæring,<br />
– konsentrert druemost,<br />
– rektifisert konsentrert druemost,<br />
– vin eller<br />
– en blanding av dette,<br />
med eventuell tilsetting av vindestillat.<br />
3. Med forbehold for den anriking av bestanddelene i vinblandingen som er tillatt i henhold til forordning (EF) nr.<br />
479/2008, skal all anriking av vinblandingen være forbudt.<br />
4. Hver medlemsstat kan imidlertid, for regioner og sorter der det er teknisk berettiget, tillate anriking av<br />
vinblandingen på det sted der de musserende viner framstilles, under forutsetning av at<br />
a) ingen av bestanddelene i vinblandingen er tidligere blitt anriket,<br />
b) nevnte bestanddeler stammer utelukkende fra druer høstet på dens territorium,<br />
c) anrikingen utføres i en enkelt prosess,<br />
d) følgende grenser ikke overstiges:<br />
i) 3 volumprosent for en vinblanding bestående av bestanddeler fra vindyrkingssone A,<br />
ii) 2 volumprosent for en vinblanding bestående av bestanddeler fra vindyrkingssone B,<br />
iii) 1,5 volumprosent for en vinblanding bestående av bestanddeler fra vindyrkingssone C,<br />
e) metoden som brukes, består i tilsetting av sukrose, konsentrert druemost eller rektifisert konsentrert<br />
druemost.<br />
5. Tilsetting av sukker- og gjærløsning og etterfyllingsvæske for søtningsgrad skal verken anses som anriking eller<br />
søtning. Tilsetting av sukker- og gjærløsning må ikke forårsake en økning i vinblandingens totale alkoholstyrke<br />
på mer enn 1,5 volumprosent. Denne økningen måles ved å beregne forskjellen mellom vinblandingens totale<br />
alkoholstyrke i volumprosent og den musserende vinens totale alkoholstyrke i volumprosent før tilsetting av<br />
etterfyllingsvæske for søtningsgrad.<br />
6. Etterfyllingsvæsken for søtningsgrad skal tilsettes på en slik måte at de musserende viners sanne alkoholstyrke<br />
ikke økes med mer enn 0,5 volumprosent.<br />
7. Søtning av vinblandingen og dens bestanddeler skal være forbudt.<br />
8. I tillegg til eventuell syrning eller avsyrning av bestanddelene i vinblandingen i samsvar med forordning (EF)<br />
nr. 479/2008, kan vinblandingen syrnes eller avsyrnes. Syrning og avsyrning av vinblandingen skal gjensidig<br />
utelukke hverandre. Syrning kan bare utføres opp til en øvre grense på 1,5 gram per liter, uttrykt som vinsyre,<br />
dvs. 20 milliekvivalenter per liter.<br />
9. I år med uvanlige klimatiske forhold kan den øvre grense på 1,5 gram per liter, eller 20 milliekvivalenter per<br />
liter, heves til 2,5 gram per liter, eller 34 milliekvivalenter per liter, forutsatt at det naturlige syreinnholdet i<br />
produktene ikke er mindre enn 3 gram per liter, uttrykt som vinsyre, eller 40 milliekvivalenter per liter.<br />
10. Innholdet av karbondioksid i musserende viner kan bare være et resultat av alkoholgjæringen i den vinblandingen<br />
som vinen er framstilt av.<br />
Gjæringen kan, med mindre den skal omdanne druer, druemost eller druemost i gjæring, direkte til<br />
musserende vin, bare være et resultat av tilsetting av sukker- og gjærløsning. Den kan bare finne sted på flasker<br />
eller lukkede tanker.<br />
Bruk av karbondioksid i prosessen med omstikking ved mottrykk skal være tillatt under tilsyn og forutsatt at<br />
trykket av den karbondioksid de musserende vinene inneholder, ikke økes.<br />
11. For andre musserende viner enn musserende viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse gjelder følgende:<br />
a) sukker- og gjærløsningen beregnet på framstilling av musserende viner, skal bare inneholde<br />
– druemost,<br />
– druemost i gjæring,<br />
– konsentrert druemost,
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 939 Norsk Lovtidend<br />
– rektifisert konsentrert druemost eller<br />
– sukrose og vin,<br />
b) sann alkoholstyrke, herunder alkoholen i den etterfyllingsvæske for søtningsgrad som eventuelt er tilsatt,<br />
skal være på minst 9,5 volumprosent.<br />
B. Musserende kvalitetsvin<br />
1. Sukker- og gjærløsningen beregnet på framstilling av musserende kvalitetsvin, kan bare inneholde<br />
a) sukrose,<br />
b) konsentrert druemost,<br />
c) rektifisert konsentrert druemost,<br />
d) druemost eller druemost i gjæring, eller<br />
e) vin.<br />
2. Produsentmedlemsstatene kan fastlegge ytterligere eller strengere kjennetegn og vilkår for framstilling og<br />
omsetning av musserende kvalitetsviner nevnt i denne avdeling som er framstilt på deres territorium.<br />
3. Framstillingen av musserende kvalitetsviner er også underlagt reglene nevnt i<br />
– bokstav A nr. 1–10,<br />
– bokstav C nr. 3 om sann alkoholstyrke, bokstav C nr. 5 om laveste overtrykk og bokstav C nr. 6 og 7 om<br />
korteste tid for framstillingsprosessen, uten hensyn til nr. 4 bokstav d) i dette nummer,<br />
4. For musserende kvalitetsviner av aromatisk type gjelder følgende:<br />
a) med mindre det innrømmes unntak, kan de framstilles bare ved bruk av druemost eller druemost i gjæring<br />
som er laget av vinstokksortene oppført på listen i vedlegg I, som eneste bestanddel i vinblandingen. ►<br />
M1 Musserende kvalitetsviner av aromatisk type kan imidlertid framstilles på tradisjonell måte ved å<br />
bruke viner som lages av druer av vinstokksorten «Glera», som høstes i regionene, Veneto og Friuli-<br />
Venezia Giulia, som bestanddeler i vinblandingen, ◄ M1<br />
b) bare kjøling eller andre fysiske prosesser kan brukes for å styre gjæringsprosessen før og etter at<br />
vinblandingen er sammensatt, for å gjøre vinblandingen musserende,<br />
c) tilsetting av etterfyllingsvæske for søtningsgrad skal være forbudt,<br />
d) for musserende kvalitetsviner av aromatisk type skal framstillingsprosessen vare minst en måned.<br />
C. Musserende viner og musserende kvalitetsviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse<br />
1. Total alkoholstyrke i volumprosent i vinblandinger som er beregnet på framstilling av musserende kvalitetsviner<br />
med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, skal ikke være lavere enn<br />
– 9,5 volumprosent i vindyrkingssone C III,<br />
– 9 volumprosent i andre vindyrkingssoner.<br />
► M1<br />
2. Vinblandinger beregnet på framstilling av musserende kvalitetsvin med de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene<br />
«Prosecco», «Conegliano Valdobbiadene – Prosecco» og «Colli Asolani – Prosecco» eller «Asolo – Prosecco»,<br />
og som framstilles av en eneste vinstokksort, kan imidlertid ha en total alkoholstyrke på minst 8,5 vol.-%.<br />
◄ M1<br />
3. Sann alkoholstyrke for musserende kvalitetsviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, inklusive alkoholen i<br />
den etterfyllingsvæske for søtningsgrad som eventuelt er tilsatt, skal være minst 10 volumprosent.<br />
4. Sukker- og gjærløsningen for musserende viner og musserende kvalitetsviner med beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse kan bare inneholde<br />
a) sukrose,<br />
b) konsentrert druemost,<br />
c) rektifisert konsentrert druemost,<br />
og<br />
a) druemost,<br />
b) druemost i gjæring,<br />
c) vin,<br />
som er egnet til å framstille samme musserende vin eller musserende kvalitetsvin med beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse som den som sukker- og gjærløsningen tilsettes.<br />
5. Med forbehold for nr. 5 bokstav c) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 skal musserende kvalitetsviner<br />
med beskyttet opprinnelsesbetegnelse ha et overtrykk på minst 3 bar når de oppbevares i lukkede beholdere som<br />
inneholder mindre enn 25 cl ved en temperatur på 20 °C.<br />
6. Varigheten av prosessen med å framstille musserende kvalitetsviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse,<br />
herunder modning i foretaket der de er framstilt, regnet fra begynnelsen av gjæringsprosessen som skal gjøre<br />
vinen musserende, må ikke være under<br />
a) seks måneder når gjæringsprosessen som skal gjøre vinene musserende, finner sted på lukkede tanker,<br />
b) ni måneder når gjæringsprosessen som skal gjøre vinene musserende, finner sted på flasker.<br />
7. Gjæringsprosessen som skal gjøre vinblandingen musserende, og det tidsrommet vinblandingen skal ligge på<br />
bermen, skal minst være
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 940 Norsk Lovtidend<br />
– 90 dager,<br />
– 30 dager, dersom gjæringsprosessen finner sted i beholdere med røreverk.<br />
8. Reglene fastsatt i bokstav A nr. 1–10 og bokstav B nr. 2 skal også gjelde for musserende viner og musserende<br />
kvalitetsviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse.<br />
9. For musserende kvalitetsviner av aromatisk type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse gjelder følgende:<br />
a) slike viner kan framstilles bare ved å bruke som eneste bestanddel i vinblandingen, druemost eller<br />
druemost i gjæring som er laget av vinstokksortene som er oppført i vedlegg I, forutsatt at disse sortene er<br />
anerkjent som egnet for framstilling av musserende kvalitetsvin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse i<br />
den region som den musserende kvalitetsvinen med beskyttet opprinnelsesbetegnelse har sitt navn etter.<br />
► M1 Som et unntak kan en musserende kvalitetsvin av aromatisk type med beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse framstilles ved å bruke som bestanddeler i vinblandingen druer av vinstokksorten<br />
«Glera», høstet i regionene til opprinnelsesbetegnelsene «Prosecco», «Conegliano-Valdobbiadene –<br />
Prosecco», «Colli Asolani – Prosecco» og «Asolo – Prosecco», ◄ M1<br />
b) bare kjøling eller andre fysiske prosesser kan brukes for å styre gjæringsprosessen før og etter at<br />
vinblandingen er sammensatt, for å gjøre vinblandingen musserende,<br />
c) tilsetting av etterfyllingsvæske for søtningsgrad skal være forbudt,<br />
d) sann alkoholstyrke i musserende kvalitetsvin av aromatisk type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse skal<br />
være minst 6 volumprosent,<br />
e) total alkoholstyrke i musserende kvalitetsviner av aromatisk type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse<br />
skal være minst 10 volumprosent,<br />
f) musserende kvalitetsviner av aromatisk type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse skal ha et overtrykk<br />
på minst 3 bar når de oppbevares i lukkede beholdere ved en temperatur på 20 °C,<br />
g) med forbehold for bokstav C nr. 6 skal prosessen med å framstille musserende kvalitetsviner av aromatisk<br />
type med beskyttet opprinnelsesbetegnelse ikke være under én måned.<br />
Tillegg 1<br />
Liste over vinstokksorter som gir druer som kan brukes som bestanddeler i vinblandingen til musserende<br />
kvalitetsviner av aromatisk type og musserende kvalitetsviner av aromatisk type med beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse<br />
Airén Alle Malvoisies-sorter<br />
► M2 Albariño ◄ M2<br />
Aleatico N Mauzac, hvit og rosé<br />
Alvarinho Monica N<br />
Aσύρτικo (Assyrtiko) Moσχoφίλερo (Moschofilero)<br />
Bourboulenc B Müller-Thurgau B<br />
Brachetto N. Alle Muscatel-sorter<br />
Busuioacă de Bohotin Manzoni moscato<br />
Clairette B Nektár<br />
Colombard B Pálava B<br />
Csaba gyöngye B Parellada B<br />
Cserszegi fűszeres B Perle B<br />
Devín Piquepoul B<br />
Fernão Pires Poulsard<br />
Freisa N ► M1 ◄ M1<br />
Gamay N Poδίτης (Roditis)<br />
Gewürztraminer Rs Scheurebe<br />
Girò N Tămâioasă românească<br />
► M1 Glera ◄ M1 Torbato<br />
Γλυκερύθρα (Glykerythra) Touriga Nacional<br />
► M2 Tous les Moscateles ◄ M2<br />
► M2 Toutes les Malvasías ◄ M2<br />
Huxelrebe Verdejo<br />
Irsai Olivér B Zefír B<br />
► M2 Macabeo B ◄ M2<br />
Macabeu B
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 941 Norsk Lovtidend<br />
Vedlegg III<br />
Tillatte ønologiske framgangsmåter og restriksjoner som gjelder for sterkviner og sterkviner med beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse<br />
A. Sterkviner<br />
1. Produktene nevnt i nr. 3 bokstav c) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 og som brukes til framstilling<br />
av sterkviner og sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, kan<br />
eventuelt ha gjennomgått bare de ønologiske framstillingsmåter og behandlingsmetoder som er nevnt i<br />
forordning (EF) nr. 479/2008 eller denne forordning.<br />
2. Imidlertid gjelder følgende:<br />
a) økningen i naturlig alkoholstyrke i volumprosent kan bare skyldes bruken av produktene nevnt i nr. 3<br />
bokstav e) og f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, og<br />
b) som et unntak bemyndiges Spania til å tillate bruken av kalsiumsulfat til spanske viner med den<br />
tradisjonelle betegnelsen «vino generoso» eller «vino generoso de licor» der dette er en tradisjonell<br />
metode, forutsatt at sulfatinnholdet i det behandlede produkt ikke overstiger 2,5 gram per liter, uttrykt som<br />
kaliumsulfat. Disse produkter kan gjennomgå ytterligere syrning inntil 1,5 gram per liter.<br />
3. Med forbehold for mer begrensende bestemmelser som medlemsstatene kan vedta for sterkviner og sterkviner<br />
med beskyttet opprinnelsesbestemmelse eller beskyttet geografiske betegnelse framstilt på deres territorium,<br />
skal de ønologiske framstillingsmåter nevnt i forordning (EF) nr. 479/2008 og i denne forordning, være tillatt<br />
for disse produkter.<br />
4. I tillegg tillates<br />
a) søtning, forutsatt at oppgave over framgangsmåten leveres og registreres, når de benyttede produktene<br />
ikke er anriket med konsentrert druemost, ved hjelp av<br />
– konsentrert druemost eller rektifisert konsentrert druemost, forutsatt at den aktuelle vinens totale<br />
alkoholstyrke høyst øker med 3 volumprosent,<br />
► M2<br />
◄ M2<br />
– konsentrert druemost, rektifisert konsentrert druemost eller druemost av rosindruer som er tilsatt<br />
nøytral vinalkohol for å hindre gjæring, for spanske viner som beskrives med den tradisjonelle<br />
betegnelsen «vino generoso de licor», forutsatt at den aktuelle vinens totale alkoholstyrke i<br />
volumprosent øker med høyst 8 vol.-%,<br />
– konsentrert druemost eller rektifisert konsentrert druemost for sterkviner med den beskyttede<br />
opprinnelsesbetegnelse «Madeira», forutsatt at den aktuelle vinens totale alkoholstyrke høyst øker<br />
med 8 volumprosent,<br />
b) tilsetting av alkohol, destillat eller brennevin, som nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg IV til forordning<br />
(EF) nr. 479/2008, for å dekke tap som skyldes fordamping under lagring,<br />
c) lagring i beholdere ved en temperatur på høyst 50 °C for sterkviner med den beskyttede<br />
opprinnelsesbetegnelse «Madeira».<br />
5. Vinstokksortene nevnt i nr. 3 bokstav c) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 som brukes til framstilling<br />
av sterkviner og sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, skal<br />
velges blant dem som er nevnt i artikkel 24 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008.<br />
6. Den naturlige alkoholstyrke i produktene nevnt i nr. 3 bokstav c) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008<br />
som benyttes ved framstilling av andre sterkviner enn sterkvin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller<br />
beskyttet geografisk betegnelse, skal være minst 12 volumprosent.<br />
B. Sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse (andre bestemmelser enn dem som er angitt i bokstav A i dette<br />
vedlegg, og som gjelder særskilt for sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse)<br />
1. Listen over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse til hvis framstilling det anvendes druemost eller en<br />
blanding av druemost og vin, som nevnt i nr. 3 bokstav c) fjerde ledd i vedlegg IV til forordning (EF) nr.<br />
479/2008, er gitt i tillegg I A til dette vedlegg.<br />
2. Listen over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som det er tillatt å tilsette de produkter som er nevnt<br />
i nr. 3 bokstav f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, er gitt i vedlegg 1 B til dette tillegg.<br />
3. Produktene nevnt i nr. 3 bokstav c) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 og konsentrert druemost og<br />
druemost i gjæring av rosindruer som nevnt i nr. 3 bokstav f) iii) i nevnte vedlegg IV, som brukes til framstilling<br />
av sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, må komme fra den region som sterkvinen med beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse har sitt navn etter.<br />
► M2<br />
Når det gjelder sterkvin med de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene «Malaga» og «Jerez-Xérès-Sherry»,<br />
kan den druemosten av rosindruer som er tilsatt nøytral vinalkohol for å hindre gjæring, og som er framstilt av<br />
vinstokksorten «Pedro Ximénez», imidlertid komme fra regionen «Montilla-Moriles».<br />
◄ M2
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 942 Norsk Lovtidend<br />
4. Prosessene nevnt i bokstav A nr. 1–4 i dette vedlegg for framstilling av sterkvin med beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse kan utføres bare i regionen nevnt i nr. 3.<br />
Med hensyn til sterkvin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse der betegnelsen «Porto» er forbeholdt<br />
produkter som er framstilt av druer som stammer fra regionen «Douro», kan imidlertid ytterligere framstillings-<br />
og lagringsprosesser finne sted enten i ovennevnte region eller i Vila Nova de Gaia-Porto.<br />
5. Med forbehold for mer begrensende bestemmelser som medlemsstatene kan vedta for sterkviner med beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse framstilt på deres territorium, gjelder følgende:<br />
a) Den naturlige alkoholstyrke i produktene nevnt i nr. 3 bokstav c) i vedlegg IV til forordning (EF) nr.<br />
479/2008 som benyttes til framstilling av sterkvin med beskyttet opprinnelsesbetegnelse, skal være minst<br />
12 volumprosent. Enkelte sterkviner med beskyttet opprinnelselsbetegnelse som er oppført på en av listene<br />
i vedlegg 2A til dette vedlegg, kan imidlertid framstilles<br />
i) av druemost med en naturlig alkoholstyrke på minst 10 volumprosent dersom det dreier seg om<br />
sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt ved tilsetting av brennevin av vin eller av<br />
pressrester av druer som har en opprinnelsesbetegnelse, og som eventuelt stammer fra samme<br />
driftsenhet, eller<br />
ii) av druemost i gjæring eller, med hensyn til annet strekpunkt nedenfor, av vin med en opprinnelig<br />
naturlig alkoholstyrke på minst<br />
– 11 volumprosent når det gjelder sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt<br />
ved tilsetting av nøytral alkohol, vindestillat med en sann alkoholstyrke på minst 70<br />
volumprosent eller brennevin framstilt av vin,<br />
– 10,5 volumprosent for viner framstilt av most av grønne druer nevnt i liste 3 i vedlegg 2 A,<br />
– 9 volumprosent når det gjelder sterkvin med den beskyttede opprinnelsesbetegnelse<br />
«Madeira», som er framstilt på tradisjonell og sedvanlig måte i samsvar med nasjonal<br />
lovgivning, som inneholder uttrykkelige bestemmelser for slik vin,<br />
b) listen over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som med forbehold for nr. 3 bokstav b) i<br />
vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 har en total alkoholstyrke på høyst 17,5 volumprosent men<br />
ikke under 15 volumprosent, dersom dette var uttrykkelig fastsatt i gjeldende nasjonal lovgivning om slike<br />
produkter før 1. januar 1985, er gitt i vedlegg 2 B.<br />
6. De tradisjonelle særbetegnelsene «oίνoς γλυκύς φυσικóς», «vino dulce natural», «vino dolce naturale» og «vinho<br />
doce natural» skal brukes bare for sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som<br />
– er framstilt av høstede druer der minst 85 % stammer fra vinstokksortene som er oppført på listen i vedlegg<br />
3,<br />
– stammer fra most med et opprinnelig naturlig sukkerinnhold på minst 212 gram per liter,<br />
– er framstilt ved tilsetting av alkohol, destillat eller brennevin, som nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg<br />
IV til forordning (EF) nr. 479/2008, uten noen annen form for anriking,<br />
7. I den utstrekning tradisjonelle framstillingsmåter krever det, kan medlemsstatene med hensyn til sterkviner med<br />
beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt på deres territorium, fastsette at den tradisjonelle særbetegnelsen «vin<br />
doux naturel» skal være forbeholdt sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse som<br />
– er framstilt direkte av produsentene som høster druene, som utelukkende kan være av sortene Muscat,<br />
Grenache, Maccabéo eller Malvoisie; avling fra vingårder som også er beplantet med andre vinstokksorter<br />
enn de fire nevnt ovenfor, kan imidlertid tas med dersom de ikke utgjør mer enn 10 % av det samlede<br />
antall vinstokker,<br />
– er framstilt med en avlingsbegrensning per hektar på 40 hektoliter druemost som nevnt i nr. 3 bokstav c)<br />
første og fjerde strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, idet enhver overskridelse av<br />
avlingsbegrensningen vil medføre at hele avlingen mister retten til betegnelsen «vin doux naturel»,<br />
– er framstilt av druemost med et opprinnelig naturlig sukkerinnhold på minst 252 gram per liter,<br />
– er framstilt, uten noen annen form for anriking, ved tilsetting av alkohol fra vin som i ren alkohol svarer<br />
til minst 5 % av den benyttede mengde druemost nevnt over, og til høyst den minste av følgende to<br />
størrelser:<br />
– enten 10 prosent av den benyttede mengde druemost nevnt over, eller<br />
– 40 prosent av det ferdige produkts totale alkoholstyrke i volumprosent, som består av summen av<br />
den sanne alkoholstyrken i volumprosent og det som svarer til den potensielle alkoholstyrken i<br />
volumprosent beregnet på grunnlag av 1 volumprosent ren alkohol per 17,5 gram per liter<br />
restsukker.<br />
8. Den tradisjonelle særbetegnelsen «vino generoso» skal brukes bare for tørre sterkviner med beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse som er utviklet helt eller delvis «sous voile» (under dekke) og som<br />
– er framstilt av grønne druer av vinstokksortene Palomino de Jerez, Palomino fino, Pedro Ximénez,<br />
Verdejo, Zalema og Garrido Fino,<br />
– frigis for omsetning etter lagring på eikefat i gjennomsnittlig to år.<br />
Med framstilling «sous voile» (under dekke) nevnt i første ledd, menes den biologiske prosessen som tilfører<br />
produktet særlige analytiske og organoleptiske egenskaper ved spontan dannelse av et dekke av typisk gjær på<br />
vinens frie overflate etter fullstendig alkoholgjæring av mosten.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 943 Norsk Lovtidend<br />
9. Den tradisjonelle særbetegnelsen «vinho generoso» er forbeholdt sterkvinene med de beskyttede<br />
opprinnelsesbetegnelsene «Porto», «Madeira», «Moscatel de Setúbal» og «Carcavelos» sammen med den<br />
respektive opprinnelsesbetegnelsen.<br />
10. Den tradisjonelle særbetegnelsen «vino generoso de licor» er forbeholdt sterkviner med beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse som<br />
► M2<br />
◄ M2<br />
– som er framstilt av «vino generoso» som nevnt i nr. 8, eller av vin under «flor», som en slik «vino<br />
generoso» kan framstilles av, som er tilsatt enten druemost av rosindruer tilsatt nøytral vinalkohol for å<br />
hindre gjæring, eller som er tilsatt rektifisert konsentrert druemost eller «vino dulce natural»,<br />
– frigis for omsetning etter lagring på eikefat i gjennomsnittlig to år.<br />
Tillegg 1<br />
Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling er underlagt særlige regler<br />
A. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling innebærer bruk av druemost eller en<br />
blanding av druemost og vin<br />
(bokstav B 1 i dette vedlegg)<br />
Hellas<br />
Σάμoς (Samos), Moσχάτoς Φατρών (Muscat de Patras), Moσχάτoς Pίoυ Φατρών (Muscat Rion de Patras),<br />
Moσχάτoς Kεφαλληνίας (Muscat de Céphalonie), Moσχάτoς Póδoυ (Muscat de Rhodos), Moσχάτoς Λήμνoυ (Muscat<br />
de Lemnos), Σητεία (Sitia), Nεμέα (Nemée), Σαντoρίνη (Santorini), Δαφνές (Dafnes), Mαυρoδάφνη Kεφαλληνίας<br />
(Mavrodafne de Céphalonie), Mαυρoδάφνη Φατρών (Mavrodafne de Patras).<br />
Spania<br />
Sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse Beskrivelse av produktet i henhold til Fellesskapets eller<br />
medlemsstatenes lovgivning<br />
Alicante Moscatel de Alicante<br />
Vino dulce<br />
Cariñena Vino dulce<br />
► M2<br />
Condado de Huelva Pedro Ximénez<br />
Moscatel<br />
Mistela<br />
Empordà Mistela<br />
Moscatel<br />
◄ M2<br />
Montilla-Moriles Pedro Ximénez<br />
Moscatel<br />
Priorato Vino dulce<br />
Tarragona Vino dulce<br />
Valencia Moscatel de Valencia<br />
Vino dulce<br />
Italia<br />
Cannonau di Sardegna, Giró di Cagliari, Malvasia di Bosa, Malvasia di Cagliari, Marsala, Monica di Cagliari,<br />
Moscato di Cagliari, Moscato di Sorso-Sennori, Moscato di Trani, Masco di Cagliari, Oltrepó Pavese Moscato, San<br />
Martino della Battaglia, Trentino, Vesuvio Lacrima Christi.<br />
B. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling innebærer tilsetting av produktene nevnt<br />
i nr. 3 bokstav f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008<br />
(Bokstav B nr. 2 i dette vedlegg)<br />
1. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling innebærer tilsetting av brennevin<br />
framstilt av vin eller av tørkede druer som har en alkoholstyrke på minst 95 volumprosent og høyst 96<br />
volumprosent<br />
(nr. 3 bokstav f) ii) første strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008)<br />
Hellas<br />
Σάμoς (Samos), Moσχάτoς Φατρών (Muscat de Patras), Moσχάτoς Pίoυ Φατρών (Muscat Rion de Patras),<br />
Moσχάτoς Kεφαλληνίας (Muscat de Céphalonie), Moσχάτoς Póδoυ (Muscat de Rhodos), Moσχάτoς Λήμνoυ
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 944 Norsk Lovtidend<br />
(Muscat de Lemnos), Σητεία (Sitia), Σαντoρίνη (Santorini), Δαφνές (Dafnes), Mαυρoδάφνη Φατρών<br />
(Mavrodafne de Patras), Mαυρoδάφνη Kεφαλληνίας (Mavrodafne de Céphalonie).<br />
Spania<br />
Condado de Huelva, Jerez-Xérès-Sherry, Manzanilla-Sanlúcar de Barrameda, Málaga, Montilla-Moriles,<br />
Rueda, Terra Alta.<br />
Kypros<br />
Koυμανδαρία (Commandaria).<br />
2. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling innebærer tilsetting av brennevin<br />
destillert av vin eller av pressrester av druer som har en alkoholstyrke på minst 95 volumprosent og høyst 96<br />
volumprosent<br />
(nr. 3 bokstav f) ii) annet strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008)<br />
Hellas<br />
Mαυρoδάφνη Φατρών (Mavrodafne de Patras), Mαυρoδάφνη Kεφαλληνίας (Mavrodafne de Céphalonie),<br />
Σητεία (Sitia), Σαντoρίνη (Santorini), Δαφνές (Dafnes), Nεμέα (Nemée).<br />
Frankrike<br />
Pineau des Charentes eller Pineau charentais, Floc de Gascogne, Macvin du Jura.<br />
Kypros<br />
Koυμανδαρία (Commandaria).<br />
3. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling innebærer tilsetting av brennevin<br />
destillert av tørkede druer som har en alkoholstyrke på minst 52 volumprosent og høyst 94,5 volumprosent<br />
(nr. 3 bokstav f) ii) tredje strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008)<br />
Hellas<br />
Mαυρoδάφνη Φατρών (Mavrodafne de Patras), Mαυρoδάφνη Kεφαλληνίας (Mavrodafne de Céphalonie).<br />
4. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling innebærer tilsetting av druemost i<br />
gjæring framstilt av rosindruer<br />
(nr. 3 bokstav f) iii) første strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008)<br />
Spania<br />
Sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse Beskrivelse av produktet i henhold til Fellesskapets eller<br />
medlemsstatenes lovgivning<br />
Jerez-Xérès-Sherry<br />
Vino generoso de licor<br />
Málaga<br />
Vino dulce<br />
Montilla-Moriles<br />
Vino generoso de licor<br />
Italia<br />
Aleatico di Gradoli, Giró di Cagliari, Malvasia delle Lipari, Malvasia di Cagliari, Moscato passito di<br />
Pantelleria<br />
Kypros<br />
Koυμανδαρία (Commandaria).<br />
5. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling innebærer tilsetting av konsentrert<br />
druemost som er framstilt ved direkte oppvarming, og som bortsett fra denne prosess, oppfyller definisjonen av<br />
konsentrert druemost<br />
(nr. 3 bokstav f) iii) annet strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008)<br />
Spania<br />
Sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse Beskrivelse av produktet i henhold til Fellesskapets<br />
eller medlemsstatenes lovgivning<br />
Alicante<br />
Condado de Huelva<br />
Vino generoso de licor<br />
► M2<br />
Empordà Garnacha/Garnatxa ◄ M2<br />
Málaga Vino dulce
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 945 Norsk Lovtidend<br />
Sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse Beskrivelse av produktet i henhold til Fellesskapets<br />
eller medlemsstatenes lovgivning<br />
Montilla-Moriles Vino generoso de licor<br />
Navarra Moscatel<br />
Italia<br />
Marsala.<br />
6. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse hvis framstilling innebærer tilsetting av konsentrert<br />
druemost<br />
(nr. 3 bokstav f) iii) tredje strekpunkt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008)<br />
Spania<br />
Sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse Beskrivelse av produktet i henhold til Fellesskapets eller<br />
medlemsstatenes lovgivning<br />
Málaga Vino dulce<br />
Montilla-Moriles Vino dulce<br />
Tarragona Vino dulce<br />
Italia<br />
Oltrepó Pavese Moscato, Marsala, Moscato di Trani.<br />
Tillegg 2<br />
A. Lister nevnt i nr. 5 bokstav a) i vedlegg III B<br />
1. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt av druemost med en naturlige alkoholstyrke<br />
på minst 10 volumprosent framstilt ved tilsetting av brennevin av vin eller pressrester av druer som har<br />
opprinnelsesbetegnelse, og som eventuelt stammer fra samme driftsenhet<br />
Frankrike<br />
Pineau des Charentes eller Pineau charentais, Floc de Gascogne, Macvin du Jura.<br />
2. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt av druemost i gjæring med en opprinnelig<br />
naturlig alkoholstyrke på minst 11 volumprosent framstilt ved tilsetting av nøytral alkohol eller vindestillat med<br />
en sann alkoholstyrke på minst 70 volumprosent eller brennevin fra vin.<br />
Porto – Port<br />
Moscatel de Setúbal, Setúbal<br />
Carcavelos<br />
Moscatel do Douro.<br />
Moscato di Noto.<br />
Portugal<br />
Italia<br />
► M2 ◄ M2<br />
3. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt av vin med en opprinnelig naturlig<br />
alkoholstyrke på minst 10,5 volumprosent<br />
1 Jerez-Xérès-Sherry<br />
Manzanilla-Sanlúcar de Barrameda<br />
Condado de Huelva<br />
Rueda.<br />
► M2<br />
Trentino.<br />
◄ M2<br />
Spania<br />
Italia
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 946 Norsk Lovtidend<br />
4. Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse framstilt av druemost i gjæring med en opprinnelig<br />
naturlig alkoholstyrke på minst 9 volumprosent<br />
Madeira.<br />
Portugal<br />
B. Liste nevnt i nr. 5 bokstav b) i vedlegg III B<br />
Liste over sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse med en total alkoholstyrke på høyst 17,5<br />
volumprosent men ikke mindre enn 15 volumprosent, dersom dette var uttrykkelig fastsatt i gjeldende nasjonal<br />
lovgivning om slike produkter før 1. januar 1985<br />
(nr. 3 bokstav b) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008)<br />
Spania<br />
Sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse Beskrivelse av produktet i henhold til Fellesskapets eller<br />
medlemsstatenes lovgivning<br />
Condado de Huelva<br />
Vino generoso<br />
Jerez-Xérès-Sherry<br />
Vino generoso<br />
Manzanilla-Sanlúcar de Barrameda<br />
Vino generoso<br />
Málaga<br />
Seco<br />
Montilla-Moriles<br />
Vino generoso<br />
Priorato<br />
Rancio seco<br />
Rueda<br />
Vino generoso<br />
Tarragona<br />
Rancio seco<br />
Trentino.<br />
Italia<br />
Portugal<br />
Sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse Beskrivelse av produktet i henhold til Fellesskapets eller<br />
medlemsstatenes lovgivning<br />
Porto – Port Branco leve seco<br />
Tillegg 3<br />
Liste over sorter som kan brukes til å framstille sterkviner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse med de<br />
tradisjonelle betegnelsene «vino dulce natural», «vino dolce naturale», «vinho doce natural» og «oινoς<br />
γλυκυς φυσικoς»<br />
Muscats – Grenache – Garnacha Blanca – Garnacha Peluda – Listán Blanco – Listán Negro-Negramoll – Maccabéo<br />
– Malvoisies – Mavrodaphne – Assirtiko – Liatiko – Garnacha tintorera – Monastrell – Palomino – Pedro Ximénez –<br />
Albarola – Aleatico – Bosco – Cannonau – Corinto nero – Giró – Monica – Nasco – Primitivo – Vermentino – Zibibbo<br />
– ► M2 Moscateles – Garnacha ◄ M2.<br />
Vedlegg IV<br />
Særskilte fellesskapsanalysemetoder<br />
A. Allylisotiocyanat<br />
1. Metodens prinsipp<br />
Eventuelt allylisotiocyanat som er til stede i vinen, isoleres ved destillasjon og påvises ved gasskromatografi.<br />
2. Reagenser<br />
2.1. Etanol, absolutt.<br />
2.2. Standardløsning: løsning av allylisotiocyanat i absolutt alkohol som inneholder 15 mg allylisotiocyanat per liter.<br />
2.3. Kuldeblanding bestående av etanol og tørris (temperatur –60 °C).<br />
3. Apparat<br />
3.1. Destillasjonsapparat som vist på figuren. En konstant nitrogenstrøm ledes gjennom apparatet.<br />
3.2. Termostatregulert varmekappe.<br />
3.3. Strømningsmåler.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 947 Norsk Lovtidend<br />
3.4. Gasskromatograf med flammespektrofotometrisk detektor, utstyrt med et selektivt filter for svovelforbindelser<br />
(bølgelengde = 394 nm) eller en annen egnet detektor.<br />
3.5. Kromatografkolonne av rustfritt stål med indre diameter 3 mm og lengde 3 m, fylt med 10 % Carbowax 20M på<br />
Chromosorb WHP, maskevidde 80–100.<br />
3.6. Mikroinjeksjonssprøyte, 10 µl.<br />
4. Framgangsmåte<br />
Hell 2 l vin over i destillasjonskolben. Deretter tilsettes noen få milliliter etanol (nr. 2.1) i de to<br />
oppsamlingsrør, slik at de porøse deler av gassdispersjonsrørene er fullstendig nedsenket. De to rørene avkjøles<br />
utenfra med kuldeblandingen. Kolben kobles til oppsamlingsrørene, og en nitrogenstrøm på 3 l per time ledes<br />
gjennom apparatet. Varm opp vinen til 80 °C med varmekappen, destiller og samle opp 45–50 ml av destillatet.<br />
Kromatografen kalibreres, fortrinnsvis under følgende forhold:<br />
– injektortemperatur: 200 °C,<br />
– kolonnetemperatur: 130 °C,<br />
– bæregass: helium med en strømningshastighet på 20 ml per minutt.<br />
Med mikroinjeksjonssprøyten tilsettes et volum av standardløsningen som er tilstrekkelig til at toppen som<br />
skapes av allylisotiocyanat, lett kan identifiseres på gasskromatogrammet.<br />
På samme måte innsprøytes en delmengde av destillatet i kromatografen. Kontroller at det er samsvar mellom<br />
retensjonstiden for allylisotiocyanatet og den framkomne topp.<br />
Under ovennevnte forhold vil ikke forbindelser som normalt er til stede i vinen, forårsake forstyrrende topper<br />
på kromatogrammet for standardløsningen.<br />
Apparat til destillasjon i gjennomstrømmende nitrogen<br />
B. Særlige analysemetoder for rektifisert konsentrert druemost<br />
a) Totalt kationinnhold<br />
1. Prinsipp<br />
Analyseprøven behandles med en sterkt syrnet kationebytter. Kationene byttes med H + . Det totale<br />
kationinnhold uttrykkes som forskjellen mellom det totale syreinnhold i eluatet og i analyseprøven.<br />
2. Apparat<br />
2.1. Glasskolonne med indre diameter 10–11 mm og lengde ca. 300 mm, utstyrt med tappekran.<br />
2.2. pH-måler gradert med en nøyaktighet på minst 0,1 pH-enheter.<br />
2.3. Elektroder:<br />
– glasselektrode som oppbevares i destillert vann,<br />
– kalomelmettet referanseelektrode av kaliumklorid som oppbevares i en mettet kaliumkloridløsning,<br />
– eller en kombinert elektrode som oppbevares i destillert vann.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 948 Norsk Lovtidend<br />
3. Reagenser<br />
3.1. Svært sur kationebytter i H+-form, oppsvulmet ved oppbevaring i vann natten over.<br />
3.2. 0,1 M natriumhydroksidløsning.<br />
3.3. pH-indikator av papir.<br />
4. Framgangsmåte<br />
4.1. Klargjøring av prøven<br />
Bruk en løsning framstilt ved å fortynne den konsentrerte rektifiserte most til 40 % (m/v). Nøyaktig 200 g<br />
rektifisert konsentrert most helles over i en 500 ml målekolbe. Fyll opp til merket med vann og homogeniser.<br />
4.2. Klargjøring av ionebytterkolonnen<br />
Hell ca. 10 ml oppsvulmet ionebytter i H+-form over i kolonnen. Skyll kolonnen med destillert vann til all<br />
syre er fjernet. Dette kontrolleres ved hjelp av pH-papiret.<br />
4.3. Ionebytting<br />
100 ml av løsningen av rektifisert konsentrert most, framstilt som beskrevet i nr. 4.1, ledes gjennom kolonnen<br />
med en hastighet på én dråpe per sekund. Eluatet oppsamles i et begerglass, og kolonnen skylles med 50 ml<br />
destillert vann. Titrer syreinnholdet i eluatet (herunder skyllevannet) med 0,1 M natriumhydroksidløsning til<br />
pH-verdien er lik 7 ved 20 °C. Alkalieløsningen bør tilsettes langsomt under konstant omristing av løsningen.<br />
Antall ml benyttet 0,1 M natriumhydroksid uttrykkes som n.<br />
5. Angivelse av resultater<br />
Det totale kationinnhold uttrykkes i milliekvivalenter per kg totalsukker med én desimal.<br />
Beregninger<br />
– Syreinnhold i eluatet uttrykt i milliekvivalenter per kg rektifisert konsentrert most,<br />
der E = fri svoveldioksid uttrykt som milligram per liter er 2,5 n.<br />
– Totalt syreinnhold i den konsentrerte rektifiserte most i milliekvivalenter per kg: a.<br />
– Totalt kationinnhold i milliekvivalenter per kg totalsukker:<br />
((2,5n-a)/(P)) × 100<br />
der P = konsentrasjonen (m/m) av totalsukker i prosent.<br />
b) Konduktivitet<br />
1. Prinsipp<br />
Den elektriske konduktivitet i en væskekolonne avgrenset av to parallelle platinaelektroder, måles ved å plassere<br />
den i en av grenene på en wheatstonebro.<br />
Konduktiviteten varierer med temperaturen og uttrykkes derfor ved 20 °C.<br />
2. Apparat<br />
2.1. Konduktivitetmåler som muliggjør målinger i området fra 1 til 1 000 mikrosiemens per cm (µS cm -1 ).<br />
2.2. Vannbad der analyseprøvens temperatur kan justeres til ca. 20 °C (20 ± 2 °C).<br />
3. Reagenser<br />
3.1. Demineralisert vann med en spesifikk konduktivitet under 2 µS cm -1 ved 20 °C.<br />
3.2. Referanseløsning av kaliumklorid.<br />
0,581 g kaliumklorid (KCl), på forhånd tørket til en konstant masse ved 105 °C, oppløses i demineralisert<br />
vann (nr. 3.1). Fyll opp til 1 liter med demineralisert vann (nr. 3.1). Denne løsning har en konduktivitet på 1000<br />
μS cm -1 ved 20 °C. Den bør ikke oppbevares lenger enn tre måneder.<br />
4. Framgangsmåte<br />
4.1. Klargjøring av referanseprøven<br />
Bruk en løsning med totalsukkerkonsentrasjon på 25 % (m/m) (25° Brix). Dersom P er prosentvis<br />
konsentrasjon (m/m) av totalsukker i den rektifiserte konsentrerte most, vei opp en masse av 2 500/P og fyll opp<br />
til 100 ml med vann.<br />
4.2. Bestemmelse av konduktivitet<br />
Analyseprøvens temperatur justeres til 20 °C ved nedsenking i vannbad. Temperaturen opprettholdes med<br />
en margin på ± 0,1 °C.<br />
Skyll konduktivitetmålerens celle to ganger med den løsning som skal analyseres.<br />
Konduktiviteten måles, og resultatet uttrykkes i µS cm -1 .<br />
5. Angivelse av resultater<br />
Resultatet uttrykkes i mikrosiemens per cm (µS cm -1 ) ved 20 °C til nærmeste hele tall for 25 % (m/m) (25° Brix)løsningen<br />
av rektifisert konsentrert most.<br />
5.1. Beregninger<br />
Dersom apparatet ikke er forsynt med en innretning til temperaturkontroll, korrigeres den målte konduktivitet<br />
ved hjelp av tabell I. Dersom temperaturen er under 20 °C, legges korreksjonen til, og dersom temperaturen er<br />
over 20 °C, trekkes korreksjonen fra.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 949 Norsk Lovtidend<br />
Tabell I<br />
Korreksjonsverdier for konduktivitet ved andre temperaturer enn 20 °C (µS cm -1 )<br />
Konduktivitet Temperatur (°C)<br />
20,2 20,4 20,6 20,8 21,0 21,2 21,4 21,6 21,8 22,0<br />
19,8 19,6 19,4 19,2 19,0 18,8 18,6 18,4 18,2<br />
1<br />
18,02 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0<br />
50 0 0 1 1 1 1 1 2 2 2<br />
100 0 1 1 2 2 3 3 3 4 4<br />
150 1 1 2 3 3 4 5 5 6 7<br />
200 1 2 3 3 4 5 6 7 8 9<br />
250 1 2 3 4 6 7 8 9 10 11<br />
300 1 3 4 5 7 8 9 11 12 13<br />
350 1 3 5 6 8 9 11 12 14 15<br />
400 2 3 5 7 9 11 12 14 16 18<br />
450 2 3 6 8 10 12 14 16 18 20<br />
500 2 4 7 9 11 13 15 18 20 22<br />
550 2 5 7 10 12 14 17 19 22 24<br />
600 3 5 8 11 13 16 18 21 24 26<br />
1 Korreksjonen trekkes fra.<br />
2 Korreksjonen legges til.<br />
c) Hydroksimetylfurfural (HMF)<br />
1. Metodenes prinsipp<br />
1.1. Kolorimetrisk metode<br />
Aldehydderivater av furan, hvorav den viktigste er hydroksimetylfurfural, reagerer med barbitursyre<br />
og paratoluidin og danner en rød forbindelse som bestemmes kolorimetrisk ved 550 nm.<br />
1.2. Høyoppløselig væskekromatografi (HPLC)<br />
Utskilling gjennom en kolonne med omvendt fase-kromatografi og bestemmelse ved 280 nm.<br />
2. Kolorimetrisk metode<br />
2.1. Apparat<br />
2.1.1. Spektrofotometer som muliggjør målinger mellom 300 og 700 nm.<br />
2.1.2. Glassceller med 1 cm optisk lysvei.<br />
2.2. Reagenser<br />
2.2.1. 0,5 % (m/v) barbitursyreløsning.<br />
Oppløs 500 mg barbitursyre (C4 O3 N2 H4 ) i destillert vann under forsiktig oppvarming over vannbad<br />
ved 100 °C. Fyll opp til 100 ml med destillert vann. Løsningen har en holdbarhet på ca. én uke.<br />
2.2.2. 10 % (m/v) paratoluidinløsning.<br />
Hell 10 g paratoluidin (C6 H4 (CH3 ) NH2 ) over i en 100 ml målekolbe, og tilsett 50 ml isopropylalkohol<br />
(CH3 CH(OH)CH3 ) og 10 ml iseddiksyre (CH3 COOH) (ρ20 = 1,05 g/ml). Fyll opp til 100 ml med<br />
isopropylalkohol. Løsningen bør fornyes daglig.<br />
2.2.3. Vandig 1 % (m/v) acetaldehydløsning (CH3 CHO).<br />
Framstilles rett før bruk.<br />
2.2.4. Vandig løsning av hydroksimetylfurfural, C6 O3 H6, 1 g/l.<br />
Ved fortløpende fortynning framstilles løsninger som inneholder 5, 10, 20, 30 og 40 mg/l. Løsningen<br />
på 1 g/l og de fortynnede løsninger må framstilles rett før bruk.<br />
2.3. Framgangsmåte<br />
2.3.1. Klargjøring av prøven<br />
Bruk en løsning framstilt ved å fortynne den konsentrerte rektifiserte most til 40 % (m/v). Nøyaktig<br />
200 g rektifisert konsentrert most helles over i en 500 ml målekolbe. Fyll opp til merket med vann og<br />
homogeniser. Bestemmelsen foretas på 2 ml av denne løsning.<br />
2.3.2. Kolorimetrisk bestemmelse<br />
Hell 2 ml av prøven framstilt som beskrevet i nr. 2.3.1 over i to 25 ml kolber a og b utstyrt med propper<br />
av slipt glass. Hver kolbe tilsettes 5 ml paratoluidinløsning (nr. 2.2.2), og innholdet blandes. Hell deretter<br />
1 ml destillert vann over i kolbe b (referanse) og 1 ml barbitursyreløsning (nr. 2.2.1) i kolbe a.<br />
Homogeniser ved omristing. Innholdet i kolbene overføres til spektrometercellene med optisk lysvei 1 cm.<br />
Absorbansskalaen nullstilles ved hjelp av innholdet i kolbe b ved bølgelengden 550 nm.<br />
Absorbansvariasjonen for innholdet i kolbe a registreres, og maksimumsverdien A, som nås på mellom to<br />
og fem minutter, avleses.<br />
Prøver med et hydroksimetylfurfuralinnhold som overstiger 30 mg/l, må fortynnes før analysen.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 950 Norsk Lovtidend<br />
2.3.3. Inntegning av kalibreringskurven<br />
2 ml av hver av hydroksimetylfurfuralløsningene på 5, 10, 20, 30 og 40 mg/l (nr. 2.2.4) helles over i<br />
to sett 25 ml kolber a og b og behandles som beskrevet i nr. 2.3.2.<br />
Absorbansvariasjonen avbildes grafisk som en funksjon av hydroksimetylfurfuralinnholdet i mg/l, og<br />
framstår som en rett linje som går gjennom origo.<br />
2.4. Angivelse av resultater<br />
Hydroksimetylfurfuralinnholdet i rektifiserte konsentrerte moster uttrykkes i mg/kg totalsukker.<br />
2.4.1. Beregningsmetode<br />
Hydroksimetylfurfuralinnholdet C mg/l i analyseprøven tilsvarer prøvens absorbans A på<br />
kalibreringskurven.<br />
Hydroksimetylfurfuralinnholdet i mg/kg totalsukker er gitt ved formelen:<br />
250 × ((C)/(P))<br />
der P = konsentrasjonen (m/m) i prosent av totalsukker i den konsentrerte rektifiserte most.<br />
3. Høyoppløselig væskekromatografi<br />
3.1. Apparat<br />
3.1.1. Høyoppløselig væskekromatograf utstyrt med:<br />
– 5 eller 10 μl sløyfeinjektor,<br />
– spektrofotometerdetektor som muliggjør målinger ved 280 nm,<br />
– kolonne av oktadecylbundet silisium (eksempelvis Bondapak C18 – Corasil, Waters Ass.),<br />
– skriver og eventuelt integrator.<br />
Strømningshastighet i mobil fase: 1,5 ml/minutt.<br />
3.1.2. Utstyr til membranfiltrering med porediameter 0,45 µm.<br />
3.2. Reagenser<br />
3.2.1. Dobbeldestillert vann.<br />
3.2.2. Metanol (CH3 OH) destillert eller av HPLC-kvalitet.<br />
3.2.3. Eddiksyre (CH3 COOH) (ρ20 = 1,05 g/ml).<br />
3.2.4. Mobil fase: metanol-vann (nr. 3.2.2), eddiksyre (nr. 3.2.3) membranfiltrert på forhånd (0,45 µm), (40:9:1<br />
v/v).<br />
Denne mobile fase må framstilles daglig og avgasses før bruk.<br />
3.2.5. Referanseløsning av hydroksimetylfurfural, 25 mg/l (v/v).<br />
Hell nøyaktig 25 mg hydroksimetylfurfural (C6 H3 O6 ) over i en 100 ml målekolbe og fyll opp til<br />
merket med metanol (nr. 3.2.2). Løsningen fortynnes 1:10 med metanol (nr. 3.2.2) og filtreres gjennom et<br />
membranfilter (0,45 µm).<br />
Ved oppbevaring i en brun glassflaske i kjøleskap har løsningen en holdbarhet på to til tre måneder.<br />
3.3. Framgangsmåte<br />
3.3.1. Klargjøring av prøven<br />
Bruk en løsning framstilt ved fortynning av den konsentrerte rektifiserte most til 40 % (m/v) (nøyaktig<br />
200 g rektifisert konsentrert most helles over i en 500 ml målekolbe. Fyll opp til merket med vann og<br />
homogeniser) og filtrer gjennom et membranfilter (0,45 µm).<br />
3.3.2. Kromatografisk bestemmelse<br />
I kromatografen innsprøytes 5 (eller 10) µl av prøven framstilt som beskrevet i nr. 3.3.1 og 5 (eller 10)<br />
µl av referanseløsningen av hydroksimetylfurfural (3.2.5). Skriv ut kromatogrammet.<br />
Retensjonstiden for hydroksimetylfurfural er seks til sju minutter.<br />
3.4. Angivelse av resultater<br />
Hydroksimetylfurfuralinnholdet i rektifisert konsentrert most uttrykkes i mg/kg totalsukker.<br />
3.4.1. Beregningsmetode<br />
Hydroksimetylfurfuralinnholdet i 40 % (m/v)-løsningen av rektifisert konsentrert most betegnes C<br />
mg/l.<br />
Hydroksimetylfurfuralinnholdet i mg/kg totalsukker er gitt ved formelen<br />
250 × ((C)/(P))<br />
der P = konsentrasjonen (m/m) i prosent av totalsukker i den konsentrerte rektifiserte most.<br />
d) Tungmetaller<br />
1. Prinsipp<br />
I. Hurtigmetode for vurdering av tungmetaller<br />
Tungmetaller påvises i en behørig fortynnet rektifisert konsentrert most ved fargen som framkommer<br />
ved dannelsen av sulfider. De sammenlignes med en standard blyløsning som tilsvarer den høyeste tillatte<br />
konsentrasjon.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 951 Norsk Lovtidend<br />
II. Bestemmelse av blyinnhold ved atomabsorpsjonsspektrofotometri<br />
Det kelat som bly danner med ammoniumpyrrolidinditiokarbamat, ekstraheres med<br />
metylisobutylketon, og absorbansen måles ved 283,3 nm. Blyinnholdet bestemmes ved hjelp av kjente<br />
tilsatte mengder bly i et sett referanseløsninger.<br />
2. Hurtigmetode for vurdering av tungmetaller<br />
2.1. Reagenser<br />
2.1.1. Fortynnet saltsyre, 70 % (m/v).<br />
Ta ut 70 g saltsyre HCl (ρ20 = 1,16 to 1,19 g/ml) og fyll opp til 100 ml med vann,<br />
2.1.2. Fortynnet saltsyre, 20 % (m/v).<br />
Ta ut 20 g saltsyre HCl (ρ20 = 1,16 to 1,19 g/ml) og fyll opp til 100 ml med vann,<br />
2.1.3. Fortynnet ammoniakk.<br />
Ta ut 14 g ammoniakk NH3 (ρ20 = 0,931 to 0,934 g/ml) og fyll opp til 100 ml med vann.<br />
2.1.4. Bufferløsning, pH 3,5.<br />
Oppløs 25 g ammoniumacetat (CH3 COONH4 ) i 25 ml vann og tilsett 38 ml fortynnet saltsyre (nr.<br />
2.1.1). Juster om nødvendig pH-verdien med fortynnet saltsyre (nr. 2.1.2) eller fortynnet ammoniakk (nr.<br />
2.1.3) og fyll opp til 100 ml med vann.<br />
2.1.5. Tioacetamidløsning (C2 H5 NS) 4 % (m/v).<br />
2.1.6. Glyserolløsning (C3 H8 O3 ) 85 % (m/v).<br />
(nD 20 ° C = 1,449 til 1,455).<br />
2.1.7. Tioacetamidreagens.<br />
0,2 ml tioacetamidløsning (nr. 2.1.5) tilsettes 1 ml av en blanding av 5 ml vann, 15 ml 1 M<br />
natriumhydroksidløsning og 20 ml glyserol (nr. 2.1.6), og varmes opp over vannbad ved 100 °C i 20<br />
sekunder. Løsningen framstilles rett før bruk.<br />
2.1.8. Løsning som inneholder 0,002 g/l bly<br />
Framstill en 1 g/l blyløsning ved å oppløse 0,400 g blynitrat, Pb (NO3 )2, i vann og fyll opp til 250 ml<br />
med vann. Rett før bruk fortynnes løsningen med vann til 2 promille (v/v) for å oppnå en løsning på 0,002<br />
g/l.<br />
2.2. Framgangsmåte<br />
Oppløs en analyseprøve på 10 g rektifisert konsentrert most i 10 ml vann. Tilsett 2 ml pH 3,5<br />
bufferløsning (nr. 2.1.4) og bland dette. Tilsett 1,2 ml tioacetamidreagens (nr. 2.1.7) og bland umiddelbart.<br />
En referanseløsning framstilles under samme forhold ved bruk av 10 ml 0,002 g/l blyløsning (nr. 2.1.8).<br />
Etter to minutter må en eventuell brunfarging av den konsentrerte rektifiserte most ikke være sterkere<br />
en fargingen av referanseprøven.<br />
2.3. Beregninger<br />
Under samme forhold som beskrevet ovenfor tilsvarer referanseprøven et høyeste tillatte<br />
tungmetallinnhold, uttrykt som bly, på 2 mg/kg rektifisert konsentrert most.<br />
3. Bestemmelse av blyinnhold ved atomabsorpsjonsspektrofotometri<br />
3.1. Apparat<br />
3.1.1. Atomabsorpsjonsspektrofotometer utstyrt med luft-acetylenbrenner.<br />
3.1.2. Blyhulkatodelampe.<br />
3.2. Reagenser<br />
3.2.1. Fortynnet eddiksyre.<br />
Ta ut 12 g iseddiksyre HCl (ρ20 = 1,05 g/ml) og fyll opp til 100 ml med vann.<br />
3.2.2. Løsning av ammoniumpyrrolidinditiokarbamat (C5 H12 N2 S2 ) 1 % (m/v).<br />
3.2.3. Metylisobutylketon, ((CH3 )2 CHCH2 COCH3 ).<br />
3.2.4. Løsning som inneholder 0 010 g/l bly<br />
1 g/l blyløsning (nr. 2.1.8) fortynnes til 1 % (v/v).<br />
3.3. Framgangsmåte<br />
3.3.1. Klargjøring av analyseløsningen<br />
Oppløs 10 g rektifisert konsentrert most i en blanding med like store volumer fortynnet eddiksyre (nr.<br />
3.2.1) og vann, og fyll opp til 100 ml med denne blanding.<br />
Tilsett 2 ml løsning av ammoniumpyrrolidinditiokarbamat (nr. 3.2.2) og 10 ml metylisobutylketon (nr.<br />
3.2.3). Blandingen omristes i 30 sekunder og beskyttes mot direkte lys. La stå til de to lagene skilles. Bruk<br />
metylisobutylketonlaget.<br />
3.3.2. Klargjøring av referanseløsningene<br />
Framstill tre referanseløsninger som, i tillegg til 10 g rektifisert konsentrert most, inneholder<br />
henholdsvis 1, 2 og 3 ml 0,010 g/l blyløsning (nr. 3.2.4). Disse behandles på samme måte som<br />
analyseløsningen.<br />
3.3.3. Referanseprøver<br />
Framstill en referanseprøve etter framgangsmåten og under forholdene beskrevet i nr. 3.3.1, men uten<br />
tilsetting av rektifisert konsentrert most.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 952 Norsk Lovtidend<br />
3.3.4. Bestemmelse<br />
Bølgelengden innstilles på 283,3 nm.<br />
Metylisobutylketonet fra referanseprøven atomiseres i flammen, og absorbansen nullstilles.<br />
Absorbansen for analyseløsningen og referanseløsningene bestemmes ut fra deres respektive<br />
ekstrakter.<br />
3.4. Angivelse av resultater<br />
Blyinnholdet i mg/kg rektifisert konsentrert most uttrykkes med én desimal.<br />
3.4.1. Beregninger<br />
Tegn inn en kurve som viser absorbansvariasjonen som en funksjon av blykonsentrasjonen tilsatt<br />
referanseløsningene. Nullkonsentrasjonen tilsvarer analyseløsningen.<br />
Den rette linje mellom punktene ekstrapoleres til den skjærer konsentrasjonsaksen på den negative<br />
side. Avstanden mellom skjæringspunktet og origo representerer blykonsentrasjonen i analyseløsningen.<br />
e) Kjemisk bestemmelse av etanol<br />
Metoden brukes til bestemmelse av alkoholstyrken av væsker med lavt alkoholinnhold, eksempelvis most,<br />
konsentrert most og rektifisert konsentrert most.<br />
1. Prinsipp<br />
Enkel destillasjon av væsken. Oksidering av etanol i destillatet med kaliumdikromat. Titrering av<br />
overskuddet av dikromat med en løsning av jern(II).<br />
2. Apparat<br />
2.1. Bruk destillasjonsapparatet til å måle alkoholstyrken<br />
3. Reagenser<br />
3.1. Kaliumdikromatløsning<br />
Oppløs 33,600 g kaliumdikromat (K2 Cr2 O7 ) i en mengde vann som er tilstrekkelig til å gi 1 liter løsning<br />
ved 20 °C.<br />
1 ml av denne løsning oksiderer 7,8924 mg alkohol.<br />
3.2. Løsning av jern(II)ammoniumsulfat.<br />
Oppløs 135 g jern(II)ammoniumsulfat (Fe SO4, (NH4 )2 SO4, 6 H2 O) i en mengde vann som er tilstrekkelig<br />
til å gi 1 l løsning, og tilsett 20 ml konsentrert svovelsyre (H2 SO4 ), (ρ20 = 1,84 g/ml). Denne løsning tilsvarer<br />
anslagsvis halve volumet av dikromatløsning rett etter framstilling. Deretter oksideres den sakte.<br />
3.3. Kaliumpermanganatløsning<br />
Oppløs 1,088 g kaliumpermanganat (KMnO4 ) i en mengde vann som er tilstrekkelig til å gi 1 liter løsning.<br />
3.4. Fortynnet svovelsyre 1:2 (v/v)<br />
Under omrøring tilsettes gradvis 500 ml svovelsyre (H2 SO4 ) (ρ2 0 = 1,84 g/ml) i 500 ml vann.<br />
3.5. Ferro-ortofenantrolin-reagens<br />
Oppløs 0,695 g jernsulfat (FeSO4, 7 H2 O) i 100 ml vann, og tilsett 1,485 g ortofenantrolinmonohydrat (C12<br />
H8 N2, H2 O). Oppløsningen framskyndes ved oppvarming. Denne mørkerøde løsning har god holdbarhet.<br />
4. Framgangsmåte<br />
4.1. Destillasjon<br />
100 g rektifisert konsentrert most og 100 ml vann helles over i destillasjonskolben. Samle opp destillatet i en<br />
100 ml målekolbe og fyll opp til merket med vann.<br />
4.2. Oksidering<br />
Bruk en kolbe med propp av slipt glass og en traktformet hals, slik at halsen kan skylles uten at noe av<br />
innholdet går tapt. 20 ml titrert kaliumdikromatløsning (nr. 3.1) og 20 ml svovelsyre fortynnet 1:2 (v/v) (nr. 3.4)<br />
helles over i kolben, og blandingen omristes. Deretter tilsettes 20 ml destillat, og kolben tilproppes og omristes.<br />
La blandingen stå i 30 minutter under jevnlig omrøring. (Denne kolbe betegnes «målekolben».)<br />
Titrer løsningen av jern(II)ammoniumsulfat (nr. 3.2) i forhold til kaliumdikromatløsningen ved å helle de<br />
samme mengder reagens over i en tilsvarende kolbe, men ved bruk av 20 ml destillert vann i stedet for 20 ml<br />
destillat. (Denne kolbe betegnes «referansekolben».)<br />
4.3. Titrering<br />
Innholdet i målekolben tilsettes fire dråper ortofenantrolinreagens (nr. 3.5), og overskuddet av dikromat<br />
titreres ved å tilsette løsningen av jern(II)ammoniumsulfat (nr. 3.2). Tilsettingen av jernløsning stanses når<br />
blandingen endrer farge fra blågrønn til brun.<br />
For å kunne bedømme omslaget bedre endres blandingens farge fra brun tilbake til blågrønn ved hjelp av<br />
kaliumpermanganatløsningen (nr. 3.3). En tidel av det benyttede volum av løsningen trekkes fra volumet av<br />
tilsatt jern(II)-løsning. Differansen i ml uttrykkes ved n.<br />
Gå fram på samme måte med referansekolben. Differansen i ml uttrykkes i dette tilfelle ved n'.<br />
5. Angivelse av resultater<br />
Etanolkonsentrasjonen uttrykkes i g/kg sukker og uttrykkes med én desimal.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 953 Norsk Lovtidend<br />
5.1. Beregningsmetode<br />
n' ml jernløsning reduserer 20 ml dikromatløsning, som oksiderer 157,85 mg ren etanol.<br />
1 ml jern(II)-løsning har samme reduserende virkning som<br />
((157,85)/(n)) mg etanol<br />
n-n' ml jern(II)-løsning har samme reduserende virkning som<br />
157,85 × ((n′ -n)/(n)) mg etanol.<br />
Etanolkonsentrasjonen i g/kg rektifisert konsentrert most er gitt ved formelen<br />
7,892 × ((n′ – n)/(n))<br />
Etanolkonsentrasjonen i g/kg totalsukker er gitt ved formelen<br />
789,2 × ((n′ – n)/(n′ × P))<br />
der P = konsentrasjonen (m/m) i prosent av totalsukker i den konsentrerte rektifiserte most.<br />
f) Meso-inositol, scyllo-inositol og sukrose<br />
1. Prinsipp<br />
Gasskromatografi av silylerte derivater.<br />
2. Reagenser<br />
2.1. Intern standard: xylitol (vandig løsning på ca. 10 g/l tilsatt en spatelspiss natriumazid)<br />
2.2. Bis(trimetylsilyl)trifluoroacetamid – BSTFA – (C8 H18 F3 NOSi2 )<br />
2.3. Trimetylklorosilan (C3 H9 ClSi)<br />
2.4. Pyridin p.A. (C5 H5 N)<br />
2.5. Meso-inositol (C6 H12 O6 )<br />
3. Apparat<br />
3.1. Gasskromatograf utstyrt med<br />
3.2. Kapillærkolonne (for eksempel av kvarts, belagt med OV 1, filmtykkelse 0,15 µ, lengde 25 m og indre diameter<br />
0,3 mm).<br />
Funksjonsvilkår: bæregass: hydrogen eller helium<br />
– strømningshastighet for bæregassen: ca. 2 ml/minutt.<br />
– injektor- og detektortemperatur: 300 °C,<br />
– innstilling av temperatur: 1 minutt ved 160 °C, 4 °C per minutt til 260 °C, konstant temperatur 260 °C i<br />
15 minutter,<br />
– splittforhold: ca. 1:20.<br />
3.3. Integrator.<br />
3.4. Mikroinjeksjonssprøyte, 10 µl.<br />
3.5. Mikropipetter, 50, 100 og 200 µl.<br />
3.6. 2 ml kolber med teflonpropp.<br />
3.7. Ovn.<br />
4. Framgangsmåte<br />
Nøyaktig 5 g rektifisert konsentrert most helles over i en 50 ml kolbe. Tilsett 1 ml standardløsning av xylitol<br />
(nr. 2.1) og fyll opp med vann. Etter blanding helles 100 µl løsning over i en kolbe (nr. 3.6), og tørkes under en<br />
svak luftstrøm. Det kan om nødvendig tilsettes 100 µl absolutt etylalkohol for å lette fordampingen.<br />
Restene oppløses forsiktig i 100 µl pyridin (nr. 2.4) og 100 µl bis(trimetylsilyl)trifluoroacetamid (nr. 2.2),<br />
og 10 µl trimetylklorosilan (nr. 2.3) tilsettes. Kolben lukkes med teflonproppen og varmes opp til 60 °C i én<br />
time.<br />
Ta ut 0,5 µl klar væske, som tilsettes ved hjelp av en hulkanyle i samsvar med det oppgitte splittforhold.<br />
5. Beregning av resultater<br />
5.1. Det framstilles en løsning som inneholder:<br />
60 g/l glukose, 60 g/l fruktose, 1 g/l meso-inositol og 1 g/l sukrose.<br />
Vei opp 5 g av denne løsning og følg framgangsmåten fastsatt i nr. 4. Resultatene for meso-inositol og<br />
sukrose i forhold til xylitol beregnes ut fra kromatogrammet.<br />
Når det gjelder scyllo-inositol, som ikke finnes i handelen og har en retensjonstid som ligger mellom den<br />
siste topp for de anomeriske former av glukose og toppen for meso-inositol (se diagrammet), brukes samme<br />
resultat som for meso-inositol.<br />
6. Angivelse av resultater<br />
6.1. Meso-inositol og scyllo-inositol uttrykkes i mg/kg totalsukker.<br />
Sukrose uttrykkes i g/kg most.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 954 Norsk Lovtidend<br />
Vedlegg V<br />
Sammenligningstabellen nevnt i artikkel 16 annet ledd<br />
Forordning (EF) nr. Forordning (EF) nr. Forordning (EF) nr. Denne forordning<br />
1493/1999<br />
2676/90<br />
423/2008<br />
– – Artikkel 1 Artikkel 1<br />
– – – Artikkel 2<br />
Artikkel 43 nr. 1 – Artikkel 5 Artikkel 3 nr. 1<br />
Artikkel 43 nr. 2 første<br />
strekpunkt<br />
– Artikkel 23 Artikkel 3 nr. 2<br />
Artikkel 43 nr. 2 første<br />
strekpunkt<br />
– Artikkel 24 Artikkel 3 nr. 3<br />
Artikkel 43 nr. 2 første<br />
strekpunkt<br />
– Artikkel 34, 35 og 36 Artikkel 3 nr. 4<br />
– – Artikkel 44 Artikkel 4
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 955 Norsk Lovtidend<br />
Forordning (EF) nr. Forordning (EF) nr. Forordning (EF) nr. Denne forordning<br />
1493/1999<br />
2676/90<br />
423/2008<br />
Artikkel 43 nr. 2 annet<br />
strekpunkt<br />
– – Artikkel 5<br />
Artikkel 43 nr. 2 tredje<br />
strekpunkt<br />
– – Artikkel 6<br />
– – Artikkel 38 Artikkel 7<br />
Artikkel 42 nr. 6 – Artikkel 39 Artikkel 8<br />
– – Artikkel 6 Artikkel 9<br />
– – Artikkel 46 Artikkel 10 nr. 1<br />
– – Artikkel 45 Artikkel 10 nr. 2<br />
– – Artikkel 32 Artikkel 11<br />
– – Artikkel 29 Artikkel 12<br />
– – Artikkel 30 Artikkel 13<br />
– – Artikkel 21 Artikkel 14<br />
– Artikkel 1 nr. 1 Artikkel 47 Artikkel 15<br />
– – Artikkel 48 Artikkel 16<br />
Vedlegg IV – Artikkel 7 og 12 Vedlegg I A<br />
– – Artikkel 10 Vedlegg I A, tillegg 1<br />
– – Artikkel 8 Vedlegg I A, tillegg 2<br />
– – Artikkel 9 Vedlegg I A, tillegg 3<br />
– – Artikkel 13 Vedlegg I A, tillegg 4<br />
– – Artikkel 14, 15 og 16 Vedlegg I A, tillegg 5<br />
– – Artikkel 17 Vedlegg I A, tillegg 6<br />
– – Artikkel 18 Vedlegg I A, tillegg 7<br />
– – Artikkel 19 Vedlegg I A, tillegg 8<br />
– – Artikkel 22 Vedlegg I A, tillegg 9<br />
Vedlegg V avsnitt A – – Vedlegg I B<br />
Vedlegg V avsnitt B – – Vedlegg I C<br />
Vedlegg V avsnitt F – – Vedlegg I D<br />
Vedlegg V avsnitt H – Artikkel 28 Vedlegg II A<br />
Vedlegg V avsnitt I – Artikkel 4 Vedlegg II B<br />
Vedlegg VI avsnitt K – – Vedlegg II C<br />
Vedlegg V avsnitt J – Artikkel 25 og 37 Vedlegg III A<br />
– – Artikkel 43 Vedlegg III A<br />
Vedlegg VI avsnitt L – Artikkel 40 og 41 Vedlegg III B<br />
– Vedlegg, nr. 39 – Vedlegg IV-A<br />
– Vedlegg, nr. 42 – Vedlegg IV-B<br />
Forordning (EF) nr. 607/2009<br />
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EF) nr. 607/2009. Dette er grunnrettsakten.<br />
Grunnrettsakten er endret av forordning (EU) nr. 401/2010, forordning (EU) nr. 538/2011 og forordning (EU) nr.<br />
670/2011. Alle endringer av grunnrettsakten samt de endringer og tillegg som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten<br />
i samsvar med protokoll 47 tillegg 1 nr. 11 er innarbeidet nedenfor.<br />
► B Forordning (EF) nr. 607/2009<br />
som endret ved<br />
► M1 Forordning (EU) nr. 401/2010<br />
► M2 Forordning (EU) nr. 538/2011<br />
► M3 Forordning (EU) nr. 670/2011<br />
► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 11.<br />
KOMMISJONSFORORDNING (EF) nr. 607/2009<br />
av 14. juli 2009<br />
om fastsettelse av regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 479/2008 med hensyn til beskyttede<br />
opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser, tradisjonelle betegnelser, merking og presentasjon av<br />
visse vinprodukter<br />
KOMMISJONEN FOR DE EUROPEISKE FELLESSKAP HAR –<br />
under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap,<br />
under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 479/2008 av 29. april 2008 om den felles markedsordning for vin, om<br />
endring av forordning (EF) nr. 1493/1999, forordning (EF) nr. 1782/2003, forordning (EF) nr. 1290/2005, forordning
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 956 Norsk Lovtidend<br />
(EF) nr. 3/2008 og om oppheving av forordning (EØF) nr. 2392/86 og forordning (EF) nr. 1493/1999, 1 særlig artikkel<br />
52, 56, 63 og 126 bokstav a), og<br />
ut fra følgende betraktninger:<br />
1) I avdeling III kapittel IV i forordning (EF) nr. 479/2008 fastsettes alminnelige regler for beskyttelse av<br />
opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser for visse vinprodukter.<br />
2) For å sikre at opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser registrert i Fellesskapet oppfyller vilkårene<br />
fastsatt i forordning (EF) nr. 479/2008, bør søknadene behandles av nasjonale myndigheter i den berørte<br />
medlemsstat, innenfor rammen av en forberedende nasjonal framgangsmåte for innsigelse. Det bør gjennomføres<br />
etterfølgende kontroll for å sikre at søknadene oppfyller vilkårene i denne forordning, at de behandles på samme<br />
måte i alle medlemsstatene og at registreringen av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser ikke<br />
skader tredjemann. Det bør derfor fastsettes nærmere gjennomføringsregler for de framgangsmåtene for søknad,<br />
behandling, innsigelse og annullering som gjelder for opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser for<br />
visse vinprodukter.<br />
3) Det bør fastsettes på hvilke vilkår en fysisk eller juridisk person kan søke om registrering. Det bør legges særlig<br />
vekt på å avgrense det berørte området, idet det tas hensyn til produksjonsområdet og produktets egenskaper.<br />
Alle produsenter som er etablert i det avgrensede geografiske området, bør kunne bruke den registrerte<br />
betegnelsen, forutsatt at vilkårene i produktspesifikasjonen er oppfylt. Avgrensningen av området bør være<br />
detaljert, presis og entydig slik at produsenter, vedkommende myndigheter og kontrollorganer kan fastslå om<br />
virksomheten utøves innenfor det avgrensede geografiske området.<br />
4) Det bør fastsettes særlige regler for registrering av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser.<br />
5) Når det er fastsatt at emballeringen av et vinprodukt med en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk<br />
betegnelse, eller virksomhet knyttet til presentasjon av produktet, skal foregå bare innenfor et avgrenset område,<br />
utgjør det en begrensning av det frie varebyttet og adgangen til å yte tjenester. Ifølge Domstolens rettspraksis<br />
kan slike begrensninger innføres bare dersom de er nødvendige, rimelige og egnet til å beskytte<br />
opprinnelsesbetegnelsens eller den geografiske betegnelsens omdømme. Enhver begrensning bør være behørig<br />
begrunnet med hensyn til det frie varebyttet og adgangen til å yte tjenester.<br />
6) Det bør fastsettes bestemmelser om vilkåret for produksjon i det avgrensede området. Det finnes et begrenset<br />
antall unntak i Fellesskapet.<br />
7) De opplysningene som skal bekrefte tilknytningen til det geografiske områdets kjennetegn og deres innvirkning<br />
på sluttproduktet, bør også fastlegges.<br />
8) Ved innføring av opprinnelsesbetegnelser og geografiske betegnelser i et fellesskapsregister bør også de som<br />
driver handel på området og forbrukerne informeres. For at alle skal ha tilgang til registeret, bør det være<br />
tilgjengelig elektronisk.<br />
9) For å sikre de særlige kjennetegnene ved viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskyttet geografiske<br />
betegnelse, og for å tilnærme medlemsstatenes lovgivninger med sikte på å opprette like konkurransevilkår i<br />
Fellesskapet, bør det opprettes en rettslig ramme for kontroll med disse vinene, som medlemsstatenes særlige<br />
bestemmelser skal være forenlige med. Kontrollen bør gjøre det mulig å spore de berørte produktene, og det bør<br />
fastsettes hvilke aspekter kontrollene skal omfatte. For å unngå konkurransevridning bør kontrollene utføres<br />
fortløpende av uavhengige organer.<br />
10) For å sikre en sammenhengende gjennomføring av forordning (EF) nr. 479/2008, bør det utarbeides modeller<br />
for søknader, innsigelser, endringer og annulleringer.<br />
11) I avdeling III kapittel V i forordning (EF) nr. 479/2008 er det fastsatt alminnelige regler for bruk av beskyttede<br />
tradisjonelle betegnelser i forbindelse med visse vinprodukter.<br />
12) Bruken av, bestemmelser om og beskyttelse av visse betegnelser (unntatt opprinnelsesbetegnelser og geografiske<br />
betegnelser) for å beskrive vinprodukter utgjør en veletablert praksis i Fellesskapet. Disse tradisjonelle<br />
betegnelsene kan få forbrukerne til å tenke på en produksjons- eller modningsmetode, en viss kvalitet, farge eller<br />
type sted, eller en bestemt hendelse knyttet til en vins historie. For å garantere en rettferdig konkurranse og<br />
hindre at forbrukerne villedes, bør det opprettes en felles ramme for å definere, anerkjenne, beskytte og bruke<br />
slike tradisjonelle betegnelser.<br />
13) Det er tillatt å bruke tradisjonelle betegnelser i forbindelse med produkter fra tredjestater, forutsatt at de oppfyller<br />
samme eller tilsvarende vilkår som dem medlemsstatene skal oppfylle, for å unngå at forbrukerne villedes.<br />
Ettersom flere tredjestater ikke har like sentraliserte regler som Fellesskapets rettsorden, bør det fastsettes visse<br />
krav til tredjestaters «representative bransjeorganisasjoner» for å sikre de samme garantiene som i<br />
fellesskapsbestemmelsene.<br />
14) I avdeling III kapittel VI i forordning (EF) nr. 479/2008 er det fastsatt alminnelige regler for merking og<br />
presentasjon av visse vinprodukter.<br />
15) Det er fastsatt visse bestemmelser om merking av næringsmidler i første rådsdirektiv 89/104/EØF, 2 rådsdirektiv<br />
89/396/EØF av 14. juni 1989 om angivelse eller merking for å identifisere et bestemt næringsmiddelparti, 3<br />
europaparlaments- og rådsdirektiv 2000/13/EF 4 og europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/45/EF av 5.<br />
september 2007 om fastsettelse av bestemmelser om nominelle mengder for ferdigpakkede produkter. 5 Disse<br />
bestemmelsene gjelder også for vinprodukter, med mindre de er uttrykkelig utelukket i nevnte direktiver.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 957 Norsk Lovtidend<br />
16) Ved forordning (EF) nr. 479/2008 er merkingen av alle vinprodukter harmonisert, og det er fastsatt at bruk av<br />
andre betegnelser enn dem som er uttrykkelig fastsatt i Fellesskapets regelverk, skal være tillatt, forutsatt at de<br />
er riktige.<br />
17) I henhold til forordning (EF) nr. 479/2008 skal det fastsettes vilkår for bruk av visse betegnelser som blant annet<br />
viser til herkomst, tapper, produsent, importør osv. For noen av disse betegnelsene er det nødvendig å fastsette<br />
fellesskapsregler for at det indre marked skal virke på en tilfredsstillende måte. Disse bestemmelsene bør normalt<br />
bygge på allerede gjeldende bestemmelser. Når det gjelder andre betegnelser, bør medlemsstatene i samsvar med<br />
Fellesskapets regelverk fastsette bestemmelser som skal gjelde for vin produsert på deres territorium, slik at<br />
disse bestemmelsene fastsettes så nær produsenten som mulig. Disse bestemmelsene bør imidlertid sikre åpenhet<br />
og innsyn.<br />
18) Av hensyn til forbrukerne bør visse obligatoriske opplysninger samles i samme synsfelt på beholderen, det bør<br />
fastsettes toleranseterskler for angivelsen av sann alkoholstyrke og det bør tas hensyn til produktenes særlige<br />
kjennetegn.<br />
19) Gjeldende bestemmelser om bruk av angivelse eller merking for å identifisere et bestemt næringsmiddelparti har<br />
vist seg å være nyttige, og bør derfor beholdes.<br />
20) Betegnelser som viser til økologisk produksjon av druer, er underlagt bare rådsforordning (EF) nr. 834/2007 av<br />
28. juni 2007 om økologisk produksjon og merking av økologiske produkter 6 og gjelder for alle vinprodukter.<br />
21) Forbudet mot å bruke blykapsler til å omslutte lukkemekanismen på beholdere med produkter som omfattes av<br />
forordning (EF) nr. 479/2008, bør beholdes for det første for å unngå forurensningsfare, særlig fare for utilsiktet<br />
kontakt med slike kapsler, og for det andre for å unngå faren for miljøforurensning på grunn av avfall som<br />
inneholder bly fra slike kapsler.<br />
22) For å øke produktenes sporbarhet og skape større åpenhet, bør det innføres nye regler for «angivelse av<br />
herkomst».<br />
23) Det kreves særlige gjennomføringsregler for bruk av betegnelser som gjelder druesorter og årgang for viner uten<br />
opprinnelsesbetegnelse og geografisk betegnelse.<br />
24) Bruken av visse flasketyper til visse produkter har lenge vært etablert praksis i Fellesskapet og i tredjestater.<br />
Ettersom disse flaskene har vært brukt lenge, kan de få forbrukerne til å tenke på et produkt med visse egenskaper<br />
eller en bestemt opprinnelse. Flaskene bør derfor forbeholdes de aktuelle vinene.<br />
25) Reglene for merking av vinprodukter fra tredjestater som omsettes på fellesskapsmarkedet, bør også så langt<br />
som mulig harmoniseres med den metoden som er fastsatt for Fellesskapets vinprodukter, for å unngå at<br />
forbrukerne villedes og at produsentene utsettes for illojal konkurranse. Det bør imidlertid tas hensyn til<br />
forskjeller når det gjelder produksjonsvilkår, vinframstillingstradisjoner og lovgivning i tredjestater.<br />
26) I betraktning av forskjellene mellom produkter som omfattes av denne forordning, og deres markeder, og<br />
forbrukernes forventninger, bør reglene differensieres etter de aktuelle produktene, særlig med hensyn til visse<br />
frivillige opplysninger om viner uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse og beskyttet geografisk betegnelse, som<br />
ikke desto mindre er merket med navn på druesorter og årgang, dersom de oppfyller visse sertifiserings- og<br />
akkrediteringskrav (såkalte «sortsviner»). For at det innenfor kategorien viner uten beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse skal kunne skilles mellom vin som tilhører<br />
underkategorien «sortsviner», og øvrige viner, bør det fastsettes særlige regler for bruk av frivillige opplysninger,<br />
dels for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, dels for viner uten<br />
disse betegnelsene, som også omfatter «sortsviner».<br />
27) Tiltak for å lette overgangen fra det tidligere vinregelverket til denne forordning (særlig rådsforordning (EF) nr.<br />
1493/1999 av 17. mai 1999 om den felles markedsordning for vin 7) bør vedtas for å unngå unødige byrder for<br />
markedsdeltakerne. For å gi markedsdeltakere etablert i Fellesskapet og i tredjestater mulighet til å oppfylle<br />
merkingskravene, bør det innføres en overgangsperiode. Derfor bør det vedtas bestemmelser som sikrer at<br />
produkter merket i samsvar med gjeldende bestemmelser fortsatt kan markedsføres i en overgangsperiode.<br />
28) På grunn av administrative byrder er visse medlemsstater ikke i stand til å innføre de lover og forskrifter som er<br />
nødvendige for å etterkomme artikkel 38 i forordning (EF) nr. 479/2008 innen 1. august 2009. For at<br />
markedsdeltakerne og vedkommende myndigheter ikke skal påvirkes negativt av denne fristen, bør det innføres<br />
en overgangsperiode og fastsettes overgangsbestemmelser.<br />
29) Bestemmelsene i denne forordning bør ikke berøre særlige regler som kan forhandles fram i henhold til avtaler<br />
med tredjestater som inngås etter framgangsmåten i artikkel 133 i traktaten.<br />
30) De nye reglene for gjennomføring av avdeling III kapittel IV, V og VI i forordning (EF) nr. 479/2008 bør erstatte<br />
gjeldende regelverk for gjennomføring av forordning (EF) nr. 1493/1999. Kommisjonsforordning (EF) nr.<br />
1607/2000 av 24. juli 2000 om fastsettelse av nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr.<br />
1493/1999 om den felles markedsordning for vin, særlig for den avdeling som omhandler kvalitetsvin fra<br />
bestemte dyrkingsområder, 8 og kommisjonsforordning (EF) nr. 753/2002 av 29. april 2002 om fastsettelse av<br />
nærmere regler for gjennomføring av rådsforordning (EF) nr. 1493/1999 med hensyn til beskrivelse av,<br />
betegnelse på, presentasjon av og beskyttelse av visse vinprodukter 9 bør derfor oppheves.<br />
31) Ved artikkel 128 i forordning (EF) nr. 479/2008 oppheves Rådets gjeldende regelverk for vin, herunder regelverk<br />
som gjelder de områdene som omfattes av denne forordning. For å unngå handelsproblemer og for å skape en
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 958 Norsk Lovtidend<br />
smidig overgang for markedsdeltakerne og gi medlemsstatene en rimelig frist til å vedta en rekke<br />
gjennomføringstiltak, bør det fastsettes overgangsperioder.<br />
32) Gjennomføringsreglene i denne forordning bør få anvendelse fra samme dato som avdeling III kapittel IV, V og<br />
VI i forordning EF) nr. 479/2008.<br />
33) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Forvaltningskomiteen for den felles<br />
markedsordning for landbruksvarer –<br />
1 EUT L 148 av 6.6.2008, s. 1.<br />
2 EUT L 40 av 11.2.1989, s. 1.<br />
3 EUT L 186 av 30.6.1989, s. 21.<br />
4 EUT L 109 av 6.5.2000, s. 29.<br />
5 EUT L 247 av 21.9.2007, s. 17.<br />
6 EUT L 189 av 20.7.2007, s. 1.<br />
7 EUT L 179 av 14.7.1999, s. 1.<br />
8 EUT L 185 av 25.7.2000, s. 17.<br />
9 EUT L 118 av 4.5.2002, s. 1.<br />
VEDTATT DENNE FORORDNING:<br />
Kapittel I<br />
Innledende bestemmelser<br />
Artikkel 1<br />
Formål<br />
I denne forordning fastsettes nærmere regler for gjennomføring av avdeling III i forordning (EF) nr. 479/2008 med<br />
hensyn til:<br />
a) bestemmelsene i kapittel IV i nevnte avdeling om beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske<br />
betegnelser for produktene nevnt i artikkel 33 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008,<br />
b) bestemmelsene i kapittel V i nevnte avdeling om tradisjonelle betegnelser for produktene nevnt i artikkel 33 nr.<br />
1 i forordning (EF) nr. 479/2008,<br />
c) bestemmelsene i kapittel VI i nevnte avdeling om merking og presentasjon av visse vinprodukter.<br />
Kapittel II<br />
Beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser<br />
Avsnitt 1<br />
Søknad om beskyttelse<br />
Artikkel 2<br />
Søker<br />
1. En enkelt produsent kan være søker i henhold til artikkel 37 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008 dersom det<br />
a) kan dokumenteres at den berørte person er den eneste produsenten i det avgrensede geografiske området, og<br />
b) i tilfelle det berørte avgrensede geografiske området er omgitt av områder med opprinnelsesbetegnelser eller<br />
geografiske betegnelser, kan dokumenteres at det berørte området har egenskaper som skiller seg vesentlig fra<br />
de omliggende geografiske områdenes, eller produktets egenskaper skiller seg fra egenskapene til de produktene<br />
som framstilles i de omliggende avgrensede områdene.<br />
2. En medlemsstat eller en tredjestat eller deres respektive myndigheter kan ikke være søker i henhold til artikkel<br />
37 i forordning (EF) nr. 479/2008.<br />
► M3<br />
Artikkel 3<br />
Søknad om beskyttelse<br />
En søknad om beskyttelse av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse skal bestå av dokumentene<br />
som kreves i henhold til artikkel 118c og 118d i forordning (EF) nr. 1234/2007, produktspesifikasjonen og<br />
enhetsdokumentet.<br />
Søknaden og enhetsdokumentet skal oversendes til Kommisjonen i samsvar med artikkel 70a nr. 1 i denne<br />
forordning.<br />
◄ M3<br />
Artikkel 4<br />
Betegnelse<br />
1. Den betegnelsen som skal beskyttes, skal registreres bare på det eller de språkene som brukes for å beskrive<br />
det berørte produktet i det avgrensede geografiske området.<br />
2. Betegnelsen skal registreres med sin opprinnelige stavemåte.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 959 Norsk Lovtidend<br />
Artikkel 5<br />
Avgrensning av det geografiske området<br />
Området skal avgrenses på en detaljert, presis og entydig måte.<br />
Artikkel 6<br />
Produksjon i det avgrensede geografiske området<br />
1. Ved anvendelsen av artikkel 34 nr. 1 bokstav a) iii) og bokstav b) iii) i forordning (EF) nr. 479/2008 og av<br />
denne artikkel menes med «produksjon» alle arbeidsoperasjoner fra høsting av druene til avslutning av<br />
vinframstillingsprosessen, med unntak av eventuelle prosesser etter framstillingen.<br />
2. For produkter med beskyttet geografisk betegnelse skal den andel av druene på opptil 15 % som ikke kommer<br />
fra det avgrensede geografiske området i samsvar med artikkel 34 nr. 1 bokstav b) ii) i forordning (EF) nr. 479/2008,<br />
komme fra den berørte medlemsstat eller fra den tredjestat der det avgrensede området ligger.<br />
3. Som unntak fra artikkel 34 nr. 1 bokstav a) ii) i forordning (EF) nr. 479/2008 får nr. 3 i del B i vedlegg III til<br />
kommisjonsforordning (EF) nr. 606/2009 1 anvendelse på ønologiske framstillingsmåter og restriksjoner.<br />
4. Som unntak fra artikkel 34 nr. 1 bokstav a) iii) og nr. 1 bokstav b) iii) i forordning (EF) nr. 479/2008 og under<br />
forutsetning av at det er fastsatt i produktspesifikasjonen, kan et produkt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller<br />
beskyttet geografisk betegnelse bearbeides til vin enten<br />
a) i et område i umiddelbar nærhet av det berørte avgrensede området, eller<br />
b) i et område som ligger i samme administrative enhet eller i en nærliggende administrativ enhet, i samsvar med<br />
nasjonale bestemmelser, eller<br />
c) dersom opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen gjelder et område delt av en landegrense,<br />
eller dersom det er inngått en avtale om kontrolltiltak mellom to eller flere medlemsstater eller mellom en eller<br />
flere medlemsstater og en eller flere tredjestater, kan et produkt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller<br />
beskyttet geografisk betegnelse brukes til vinframstilling i et område som ligger i umiddelbar nærhet av det<br />
berørte avgrensede området.<br />
Som unntak fra artikkel 34 nr. 1 bokstav b) iii) i forordning (EF) nr. 479/2008 og under forutsetning av at det er<br />
fastsatt i produktspesifikasjonen, kan viner med beskyttet geografisk betegnelse fortsatt bearbeides til vin i et område<br />
som ikke ligger i umiddelbar nærhet av det berørte avgrensede området, inntil 31. desember 2012.<br />
Som unntak fra artikkel 34 nr. 1 bokstav a) iii) i forordning (EF) nr. 479/2008 og under forutsetning av at det er<br />
fastsatt i produktspesifikasjonen, kan et produkt bearbeides til musserende vin eller perlende vin med beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse i et område som ikke ligger i umiddelbar nærhet av det berørte avgrensede området, dersom<br />
denne framgangsmåten ble brukt før 1. mars 1986.<br />
1 Se EUT L 193 av 24.7.2009, s. 1.<br />
Artikkel 7<br />
Tilknytning<br />
1. De opplysningene som skal bekrefte den geografiske tilknytningen omhandlet i artikkel 35 nr. 2 bokstav g) i<br />
forordning (EF) nr. 479/2008, skal forklare i hvilket omfang det avgrensede geografiske områdets egenskaper påvirker<br />
sluttproduktet.<br />
Ved søknader som omfatter flere kategorier vinprodukter, skal opplysningene som skal bekrefte den geografiske<br />
tilknytningen, dokumenteres for hvert berørt vinprodukt.<br />
2. Når det dreier seg om en opprinnelsesbetegnelse, skal produktspesifikasjonen inneholde<br />
a) opplysninger om det geografiske området, særlig naturlige og menneskelige faktorer, som er relevante for<br />
tilknytningen,<br />
b) opplysninger om produktets kvalitet eller egenskaper som hovedsakelig eller utelukkende kan tilskrives de<br />
geografiske omgivelsene,<br />
c) en beskrivelse av årsakssammenhengen mellom opplysningene nevnt i bokstav a) og opplysningene nevnt i<br />
bokstav b).<br />
3. Når det dreier seg om en geografisk betegnelse, skal produktspesifikasjonen inneholde<br />
a) opplysninger om det geografiske området som er relevante for tilknytningen,<br />
b) opplysninger om produktets kvalitet, omdømme eller andre egenskaper som kan tilskrives produktets<br />
geografiske opprinnelse,<br />
c) en beskrivelse av årsakssammenhengen mellom opplysningene nevnt i bokstav a) og opplysningene nevnt i<br />
bokstav b).<br />
4. Det skal framgå av produktspesifikasjonen for en geografisk betegnelse om den bygger på en bestemt kvalitet<br />
eller et bestemt omdømme, eller på andre egenskaper som kan tilskrives produktets geografiske opprinnelse.<br />
Artikkel 8<br />
Emballering i det avgrensede geografiske området<br />
Dersom det i produktspesifikasjonen er angitt at produktet skal emballeres i det avgrensede geografiske området<br />
eller i et område i umiddelbar nærhet av det berørte avgrensede området i samsvar med et krav nevnt i artikkel 35 nr.<br />
2 bokstav h) i forordning (EF) nr. 479/2008, skal dette kravet begrunnes for det berørte produktet.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 960 Norsk Lovtidend<br />
► M3<br />
Avsnitt 2<br />
Framgangsmåte for Kommisjonens undersøkelse<br />
Artikkel 9<br />
Inngivelse av søknaden<br />
1. En søknad anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen søknaden mottas av Kommisjonen.<br />
2. Kommisjonen skal bekrefte mottak av søknaden overfor medlemsstatens eller tredjestatens vedkommende<br />
myndigheter eller søkeren som er etablert i den berørte tredjestat, og skal gi søknaden et saksnummer.<br />
Mottakskvitteringen skal inneholde minst følgende opplysninger:<br />
a) saksnummeret,<br />
b) den betegnelsen som skal registreres,<br />
c) datoen for mottak av søknaden.<br />
◄ M3<br />
Artikkel 10<br />
Inngivelse av søknad for et område delt av en landegrense<br />
1. Ved søknader for et område delt av en landegrense kan det inngis en felles søknad for en betegnelse som angir<br />
et geografisk område delt av en landegrense, av flere enn én produsentgruppe som representerer dette området.<br />
2. Dersom bare medlemsstater er berørt, får den forberedende nasjonale framgangsmåten omhandlet i artikkel<br />
38 i forordning (EF) nr. 479/2008 anvendelse i alle berørte medlemsstater.<br />
Ved anvendelsen av artikkel 38 nr. 5 i forordning (EF) nr. 479/2008 skal en medlemsstat på vegne av de andre<br />
medlemsstatene oversende til Kommisjonen en søknad for et område delt av en landegrense, som inneholder en<br />
fullmakt fra hver av de andre berørte medlemsstatene til den medlemsstat som inngir søknaden, til å handle på deres<br />
vegne.<br />
3. Dersom en søknad for et område delt av en landegrense omfatter bare tredjestater, skal søknaden oversendes<br />
til Kommisjonen enten av en av gruppene av søkere på vegne av de andre gruppene, eller av en av tredjestatene på<br />
vegne av de andre tredjestatene, og skal inneholde<br />
a) opplysninger som godtgjør at vilkårene fastsatt i artikkel 34 og 35 i forordning (EF) nr. 479/2008 er oppfylt,<br />
b) bevis for beskyttelsen i den berørte tredjestat og<br />
c) en fullmakt som nevnt i nr. 2 fra hver av de øvrige berørte tredjestatene.<br />
4. Dersom en søknad for et område delt av en landegrense berører minst én medlemsstat og minst én tredjestat,<br />
får den forberedende nasjonale framgangsmåten omhandlet i artikkel 38 i forordning (EF) nr. 479/2008 anvendelse i<br />
alle berørte medlemsstater. Søknaden skal oversendes til Kommisjonen av en av medlemsstatene eller en av<br />
tredjestatene, eller av en av søkergruppene i tredjestatene, og skal inneholde<br />
a) opplysninger som godtgjør at vilkårene fastsatt i artikkel 34 og 35 i forordning (EF) nr. 479/2008 er oppfylt,<br />
b) bevis for beskyttelsen i den berørte tredjestat og<br />
c) en fullmakt som nevnt i nr. 2 fra hver av de øvrige berørte medlemsstatene eller tredjestatene.<br />
5. Meldinger eller beslutninger fra Kommisjonen sendes til den medlemsstat, den tredjestat eller den<br />
produsentgruppen etablert i en tredjestat som har sendt Kommisjonen en søknad for et område delt av en landegrense,<br />
som nevnt i nr. 2, 3 og 4 i denne artikkel.<br />
► M3<br />
Artikkel 11<br />
Søknadens godtakbarhet<br />
1. En søknad kan godtas når enhetsdokumentet er fullstendig utfylt og underlagsdokumentene er vedlagt.<br />
Enhetsdokumentet anses som fullstendig utfylt når alle obligatoriske opplysninger som kreves i henhold til<br />
informasjonssystemene nevnt i artikkel 70a, er utfylt.<br />
I så fall skal søknaden anses å kunne godtas på den datoen den ble mottatt av Kommisjonen. Søkeren skal<br />
underrettes.<br />
Datoen skal offentliggjøres.<br />
2. Dersom søknaden ikke er utfylt, eller bare er delvis utfylt, eller dersom underlagsdokumentene nevnt i nr. 1<br />
ikke er framlagt samtidig med søknaden, eller noen av dem mangler, kan ikke søknaden godtas.<br />
3. Dersom søknaden ikke kan godtas, skal medlemsstatens eller tredjestatens vedkommende myndigheter eller<br />
søkeren som er etablert i den berørte tredjestat, underrettes om grunnene til at søknaden ikke kan godtas og om at de<br />
har rett til å inngi en ny søknad som er fullstendig utfylt.<br />
◄ M3
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 961 Norsk Lovtidend<br />
Artikkel 12<br />
Undersøkelse av vilkårene for gyldighet<br />
► M3<br />
1. Dersom en søknad som kan godtas, ikke oppfyller kravene i artikkel 118b og 118c i forordning (EF) nr.<br />
1234/2007, skal Kommisjonen underrette medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren som er etablert<br />
i den berørte tredjestat, om grunnene til at søknaden er avvist, og fastsette en frist på minst to måneder for<br />
tilbaketrekking eller endring av søknaden eller for å komme med merknader.<br />
◄ M3<br />
2. Dersom hindringene for registrering ikke fjernes av medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller av<br />
søkeren etablert i den berørte tredjestat innen fristen, skal Kommisjonen avslå søknaden i samsvar med artikkel 39 nr.<br />
3 i forordning (EF) nr. 479/2008.<br />
3. Kommisjonen treffer beslutning om å avslå opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen på<br />
grunnlag av de dokumentene og opplysningene den har til rådighet. Medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter<br />
eller søkeren etablert i den berørte tredjestat skal underrettes om beslutningen om å avslå søknaden.<br />
Avsnitt 3<br />
Framgangsmåter for innsigelse<br />
Artikkel 13<br />
Nasjonal framgangsmåte for innsigelse i forbindelse med søknader for et område delt av en landegrense<br />
Ved anvendelsen av artikkel 38 nr. 3 i forordning (EF) nr. 479/2008, og når en søknad for et område delt av en<br />
landegrense berører bare medlemsstater eller minst én medlemsstat og minst én tredjestat, får framgangsmåten for<br />
innsigelse anvendelse i alle berørte medlemsstater.<br />
► M3<br />
Artikkel 14<br />
Innsigelser i henhold til fellesskapsframgangsmåten<br />
1. Innsigelser som nevnt i artikkel 118h i forordning (EF) nr. 1234/2007 skal oversendes i samsvar med artikkel<br />
70a nr. 1 i denne forordning. En innsigelse anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen innsigelsen mottas av<br />
Kommisjonen. Denne datoen skal meddeles de myndigheter og personer som berøres av denne forordning.<br />
2. Kommisjonen skal bekrefte mottak av innsigelsen og gi den et saksnummer.<br />
Mottakskvitteringen skal inneholde minst følgende opplysninger:<br />
a) saksnummeret,<br />
b) datoen for mottak av innsigelsen.<br />
◄ M3<br />
Artikkel 15<br />
Godtakbarhet i henhold til fellesskapsframgangsmåten<br />
1. Når det skal fastsettes om en innsigelse kan godtas i samsvar med artikkel 40 i forordning (EF) nr. 479/2008,<br />
skal Kommisjonen kontrollere at innsigelsen inneholder opplysninger om hvilken eller hvilke eldre rettigheter som<br />
påberopes, samt om grunnen eller grunnene til innsigelsen, og at innsigelsen ble mottatt av Kommisjonen innen fristen.<br />
2. Dersom innsigelsen bygger på et eldre varemerke og dets anseelse og omdømme i samsvar med artikkel 43<br />
nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008, skal innsigelsen vedlegges bevis for søknad om, registrering og bruk av det eldre<br />
varemerket, f.eks. registreringsbevis eller bevis for bruken og bevis for varemerkets anseelse og omdømme.<br />
3. Alle behørig begrunnede innsigelser skal inneholde opplysninger om faktiske forhold, beviser og merknader<br />
til støtte for innsigelsen samt relevante underlagsdokumenter.<br />
De opplysningene og bevisene som skal framlegges for å bekrefte bruken av et eldre varemerke, skal omfatte<br />
nærmere opplysninger om hvor, hvor lenge og i hvilket omfang det eldre varemerket ble brukt samt arten av bruk, og<br />
opplysninger om dets anseelse og omdømme.<br />
4. Dersom opplysninger om hvilken eller hvilke eldre rettigheter som påberopes, og om de grunnene, faktiske<br />
forholdene, bevisene og merknadene eller underlagsdokumentene som er omhandlet i nr. 1–3, ikke er framlagt samtidig<br />
med innsigelsen, eller noen av dem mangler, skal Kommisjonen underrette den part som har gjort innsigelsen om dette<br />
og oppfordre vedkommende til å rette opp manglene innen to måneder. Dersom manglene ikke er rettet opp før fristen<br />
utløper, skal Kommisjonen avvise innsigelsen. Den part som gjør innsigelse, medlemsstatens eller tredjestatens<br />
myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat skal underrettes om beslutningen om at innsigelsen ikke kan<br />
godtas.<br />
5. Dersom en innsigelse anses å kunne godtas, skal medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren<br />
etablert i den berørte tredjestat underrettes om dette.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 962 Norsk Lovtidend<br />
Artikkel 16<br />
Undersøkelse av en innsigelse i henhold til fellesskapsframgangsmåten<br />
1. Dersom Kommisjonen ikke har avslått innsigelsen i samsvar med artikkel 15 nr. 4, skal den underrette<br />
medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat om innsigelsen, og skal<br />
oppfordre vedkommende til å framlegge merknader innen to måneder etter datoen da underretningen ble gitt.<br />
Merknader som mottas innen fristen på to måneder, skal sendes til den part som gjør innsigelse.<br />
Som ledd i undersøkelsen av en innsigelse skal Kommisjonen oppfordre partene til ved behov å framlegge<br />
merknader til de meddelelsene som er mottatt fra andre parter, senest to måneder etter oppfordringen.<br />
2. Dersom medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat eller den<br />
part som gjør innsigelse, ikke framlegger merknader eller ikke overholder fristene, treffer Kommisjonen beslutning<br />
om innsigelsen.<br />
3. Kommisjonen treffer beslutning om å avslå eller registrere opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske<br />
betegnelsen på grunnlag av de bevisene den har til rådighet. Den part som gjør innsigelse, medlemsstatens eller<br />
tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat skal underrettes om beslutningen om avvisning.<br />
4. Dersom innsigelse gjøres av flere parter, kan det etter en foreløpig undersøkelse av en eller flere innsigelser<br />
vise seg umulig å godta søknaden om registrering; i slike tilfeller kan Kommisjonen utsette de øvrige framgangsmåtene<br />
for innsigelse. Kommisjonen skal underrette de øvrige partene som gjør innsigelse, om alle beslutninger som er truffet<br />
som ledd i framgangsmåten.<br />
Dersom en søknad avslås, skal de framgangsmåtene for innsigelse som er utsatt, anses som avsluttet, og de berørte<br />
partene som gjør innsigelse, skal behørig underrettes.<br />
Avsnitt 4<br />
Beskyttelse<br />
Artikkel 17<br />
Beslutning om beskyttelse<br />
1. Med mindre søknader om beskyttelse av opprinnelsesbetegnelser eller geografiske betegnelser avslås i<br />
henhold til artikkel 11, 12, 16 og 28, skal Kommisjonen beslutte å beskytte opprinnelsesbetegnelsene eller de<br />
geografiske betegnelsene.<br />
2. Beslutninger om beskyttelse som treffes i henhold til artikkel 41 i forordning (EF) nr. 479/2008, skal<br />
offentliggjøres i Den europeiske unions tidende .<br />
► M3<br />
Artikkel 18<br />
Register<br />
1. Kommisjonen oppretter og ajourfører i samsvar med artikkel 118n i forordning (EF) nr. 1234/2007 et «register<br />
over beskyttede opprinnelsesbetegnelser og beskyttede geografiske betegnelser», heretter kalt «registeret». Det<br />
opprettes i den elektroniske databasen «E-Bacchus» på grunnlag av beslutninger om beskyttelse av de aktuelle<br />
betegnelsene.<br />
2. En opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse som er godkjent, skal legges inn i registeret.<br />
Når det gjelder betegnelser som er registrert i henhold til artikkel 118s nr. 1 i forordning (EF) nr. 1234/2007, skal<br />
Kommisjonen legge inn de opplysningene som er fastsatt i nr. 3 i denne artikkel, i registeret.<br />
3. Kommisjonen skal legge inn følgende opplysninger i registeret:<br />
a) den beskyttede betegnelsen,<br />
b) saksnummeret,<br />
c) opplysning om at betegnelsen er beskyttet som geografisk betegnelse eller opprinnelsesbetegnelse,<br />
d) navn på opprinnelsesstaten eller opprinnelsesstatene,<br />
e) registreringsdato,<br />
f) henvisning til den rettsakt der betegnelsen er registrert,<br />
g) henvisning til enhetsdokumentet.<br />
4. Registeret skal være tilgjengelig for offentligheten.<br />
◄ M3<br />
Artikkel 19<br />
Beskyttelse<br />
1. Beskyttelsen av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse skal gjelde fra datoen da betegnelsen<br />
ble ført inn i registeret.<br />
2. Ved ulovlig bruk av en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse skal<br />
medlemsstatenes vedkommende myndigheter på eget initiativ i henhold til artikkel 45 nr. 4 i forordning (EF) nr.<br />
479/2008, eller på anmodning fra en av partene, treffe de nødvendige tiltak for å hindre slik ulovlig bruk og forebygge<br />
markedsføring eller eksport av de berørte produktene.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 963 Norsk Lovtidend<br />
3. Beskyttelsen av en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse skal gjelde for hele betegnelsen,<br />
herunder dens bestanddeler, forutsatt at de har det nødvendige særpreg. En bestanddel som mangler det nødvendige<br />
særpreg, eller en generisk bestanddel som inngår i en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk<br />
betegnelse, skal ikke beskyttes.<br />
Avsnitt 5<br />
Endringer og annullering<br />
Artikkel 20<br />
Endring av produktspesifikasjonen eller enhetsdokumentet<br />
► M3<br />
1. En søknad om endring av produktspesifikasjonen for en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet<br />
geografisk betegnelse, som inngis av en søker i henhold til artikkel 118e i forordning (EF) nr. 1234/2007, skal<br />
oversendes i samsvar med artikkel 70a nr. 1 i denne forordning.<br />
2. En søknad om godkjenning av en endring av en produktspesifikasjon i henhold til artikkel 118q nr. 1 i<br />
forordning (EF) nr. 1234/2007 kan godtas dersom opplysningene som kreves i henhold til artikkel 118c nr. 2 i nevnte<br />
forordning, og den fullstendig utfylte søknaden er oversendt til Kommisjonen.<br />
3. Ved anvendelsen av artikkel 118q nr. 2 i forordning (EF) nr. 1234/2007, får artikkel 9–18 tilsvarende<br />
anvendelse.<br />
◄ M3<br />
4. En endring skal anses som mindre dersom<br />
a) den ikke berører viktige egenskaper ved produktet,<br />
b) den ikke endrer tilknytningen,<br />
c) den ikke innebærer en endring av produktets betegnelse eller noen del av produktets betegnelse,<br />
d) den ikke påvirker det avgrensede geografiske området,<br />
e) den ikke medfører ytterligere begrensning av markedsføringen av produktet.<br />
5. Dersom søknaden om godkjenning av en endring av produktspesifikasjonen inngis av en annen søker enn den<br />
opprinnelige søkeren, skal Kommisjonen underrette den opprinnelige søkeren om søknaden.<br />
6. Dersom Kommisjonen beslutter å godkjenne en endring av produktspesifikasjonen som påvirker eller utgjør<br />
en endring av opplysningene i registeret, skal den slette de opprinnelige opplysningene fra registeret og føre inn de<br />
nye opplysningene med virkning fra datoen da beslutningen trer i kraft.<br />
► M3<br />
Artikkel 21<br />
Søknad om annullering<br />
1. En søknad om annullering som inngis i samsvar med artikkel 118r i forordning (EF) nr. 1234/2007, skal<br />
oversendes i samsvar med artikkel 70a nr. 1 i denne forordning. En søknad om annullering anses som inngitt til<br />
Kommisjonen på den datoen den mottas av Kommisjonen. Datoen skal offentliggjøres.<br />
2. Kommisjonens skal bekrefte mottak av søknaden og gi den et saksnummer.<br />
Mottakskvitteringen skal inneholde minst følgende opplysninger:<br />
a) saksnummeret,<br />
b) datoen for mottak av søknaden.<br />
3. Nr. 1 og 2 får ikke anvendelse dersom Kommisjonen tar initiativ til annulleringen.<br />
◄ M3<br />
Artikkel 22<br />
Godtakbarhet<br />
1. Når det skal fastsettes om en søknad om annullering kan godtas i samsvar med artikkel 50 i forordning (EF)<br />
nr. 479/2008, skal Kommisjonen kontrollere at det i søknaden<br />
a) gis opplysninger om hvilken rettmessig interesse og begrunnelse samt hvilket motiv opphavspersonen til<br />
søknaden om annullering har,<br />
b) gis en forklaring på årsakene til annulleringen, og<br />
c) vises til en erklæring til støtte for søknaden om annullering fra medlemsstaten eller tredjestaten der<br />
opphavspersonen til søknaden har sitt bosted eller hovedkontor.<br />
2. Alle søknader om annullering skal inneholde opplysninger om faktiske forhold, beviser og merknader til støtte<br />
for annulleringen samt relevante underlagsdokumenter.<br />
3. Dersom opplysninger om de grunnene, faktiske forholdene, bevisene og merknadene eller<br />
underlagsdokumentene som er omhandlet i nr. 1 og 2, ikke er framlagt samtidig med søknaden om annullering, skal<br />
Kommisjonen underrette opphavspersonen til søknaden om annullering om dette, og skal oppfordre vedkommende til<br />
å rette opp manglene innen to måneder. Dersom manglene ikke er rettet opp før fristen utløper, skal Kommisjonen<br />
avvise søknaden. Opphavspersonen til søknaden om annullering, medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 964 Norsk Lovtidend<br />
opphavspersonen til søknaden om annullering etablert i den berørte tredjestat, skal underrettes om beslutningen om at<br />
søknaden ikke kan godtas.<br />
4. Dersom en søknad om annullering anses å kunne godtas, eller dersom Kommisjonen på eget initiativ har<br />
innledet en framgangsmåte for annullering, skal medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkerne etablert<br />
i den tredjestat hvis opprinnelsesbetegnelse eller geografiske betegnelse påvirkes av annulleringen, underrettes om<br />
dette.<br />
► M3<br />
5. De meddelelsene til Kommisjonen som er omhandlet i nr. 3, skal sendes i samsvar med artikkel 70a nr. 1.<br />
◄ M3<br />
Artikkel 23<br />
Undersøkelse av en annullering<br />
1. Dersom Kommisjonen ikke har avslått søknaden om annullering i samsvar med artikkel 22 nr. 3, skal den<br />
underrette medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller de berørte produsenter etablert i den berørte<br />
medlemsstat om annulleringen, og skal oppfordre vedkommende til å framlegge merknader innen to måneder etter<br />
datoen da underretningen ble gitt. Merknader som mottas innen fristen på to måneder, skal eventuelt sendes til<br />
opphavspersonen til søknaden om annullering.<br />
Som ledd i undersøkelsen av en annullering skal Kommisjonen oppfordre partene til ved behov å framlegge<br />
merknader til de meddelelsene som er mottatt fra andre parter, senest to måneder etter oppfordringen.<br />
► M3<br />
De meddelelsene til Kommisjonen som er omhandlet i første og annet ledd, skal oversendes i samsvar med artikkel<br />
70a nr. 1.<br />
◄ M3<br />
2. Dersom medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat eller<br />
opphavspersonen til søknaden om annullering ikke framlegger merknader, eller ikke overholder fristene, treffer<br />
Kommisjonen beslutning om annulleringen.<br />
3. Kommisjonen treffer beslutning om å annullere opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen på<br />
grunnlag av de bevisene den har til rådighet. Den skal vurdere om det ikke lenger er mulig å overholde<br />
produktspesifikasjonen for et vinprodukt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse,<br />
eller om det ikke lenger kan garanteres at den blir overholdt, særlig dersom vilkårene fastsatt i artikkel 35 i forordning<br />
(EF) nr. 479/2008 ikke lenger er oppfylt eller ikke lenger kan oppfylles i nær framtid.<br />
Opphavspersonen til søknaden om annullering og medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren<br />
etablert i den berørte tredjestat skal underrettes om beslutningen om annullering.<br />
4. Ved flere søknader om annullering kan det etter en foreløpig undersøkelse av en eller flere søknader om<br />
annullering vise seg umulig å fortsette å beskytte en opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse, og i slike<br />
tilfeller kan Kommisjonen utsette de øvrige framgangsmåtene for annullering. I så fall skal Kommisjonen underrette<br />
de andre opphavspersonene til søknader om annullering om beslutninger som er truffet som ledd i framgangsmåten,<br />
og som berører dem.<br />
Dersom en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse annulleres, skal de<br />
framgangsmåtene for annullering som er utsatt, anses som avsluttet, og de berørte opphavspersonene til søknadene om<br />
annullering skal behørig underrettes.<br />
5. Når en annullering får virkning, skal Kommisjonen slette betegnelsen fra registeret.<br />
► M1<br />
Avsnitt 6<br />
Kontroller<br />
Artikkel 24<br />
Melding av markedsdeltakerne<br />
Enhver markedsdeltaker som ønsker å delta i hele eller deler av produksjonen eller emballeringen av et produkt<br />
med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, skal meldes til vedkommende<br />
kontrollmyndighet omhandlet i artikkel 118o i forordning (EF) nr. 1234/2007.<br />
◄ M1<br />
Artikkel 25<br />
Årlig kontroll<br />
1. Den årlige kontrollen som utføres av vedkommende kontrollmyndighet som omhandlet i artikkel 48 nr. 1 i<br />
forordning (EF) nr. 479/2008, skal omfatte<br />
a) en organoleptisk og analytisk undersøkelse av produkter med opprinnelsesbetegnelse,
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 965 Norsk Lovtidend<br />
b) enten bare en analytisk undersøkelse eller både en organoleptisk og en analytisk undersøkelse av produkter med<br />
geografisk betegnelse, og<br />
c) kontroll av at vilkårene i produktspesifikasjonen er overholdt.<br />
► M1<br />
Den årlige kontrollen skal utføres i den medlemsstat der produksjonen fant sted i samsvar med<br />
produktspesifikasjonen, og skal utføres enten ved<br />
a) stikkprøvekontroller på grunnlag av en risikoanalyse eller<br />
b) prøvetaking eller<br />
c) systematiske kontroller eller<br />
d) en kombinasjon av ovennevnte kontroller.<br />
◄ M1<br />
Ved stikkprøvekontroller skal medlemsstatene velge ut det minsteantall markedsdeltakere som skal kontrolleres.<br />
Ved prøvetaking skal medlemsstatene sørge for at kontrollene, gjennom antall, art og hyppighet, er representative<br />
for hele det berørte avgrensede geografiske området og står i forhold til mengden vinprodukter som markedsføres eller<br />
oppbevares med henblikk på markedsføring.<br />
► M1 ◄ M1<br />
2. Undersøkelsene nevnt i nr. 1 første ledd bokstav a) og b) skal utføres på anonyme prøver, vise at det<br />
undersøkte produktet er i samsvar med de egenskaper og den kvalitet som beskrives i produktspesifikasjonen for den<br />
berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen og utføres når som helst under produksjonen, herunder<br />
under emballeringen, eller senere. Hver prøve skal være representativ for de berørte vinene som markedsdeltakeren<br />
har på lager.<br />
3. For å sikre samsvar med produktspesifikasjonen nevnt i nr. 1 første ledd bokstav c), skal kontrollmyndigheten<br />
a) kontrollere markedsdeltakernes lokaler for å fastslå om markedsdeltakerne faktisk er i stand til å overholde<br />
vilkårene i produktspesifikasjonen, og<br />
b) når som helst under produksjonen, herunder under emballeringen, kontrollere produktene på grunnlag av en<br />
kontrollplan som kontrollmyndigheten utarbeider på forhånd, som markedsdeltakerne er kjent med, og som<br />
omfatter alle produksjonsstadier.<br />
4. Den årlige kontrollen skal sikre at den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske<br />
betegnelsen kan brukes på et produkt bare dersom<br />
► M1<br />
a) resultatene av undersøkelsen nevnt i nr. 1 første ledd bokstav a) og b) og i nr. 2 viser at det berørte produktet<br />
oppfyller vilkårene i produktspesifikasjonen og har alle de egenskapene som kreves for den berørte<br />
opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen,<br />
◄ M1<br />
b) de øvrige vilkårene som angis i produktspesifikasjonen, er oppfylt etter framgangsmåtene i nr. 3.<br />
5. Produkter som ikke oppfyller vilkårene i denne artikkel, kan bringes i omsetning dersom de øvrige lovfestede<br />
kravene er oppfylt, men i så fall uten den berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen.<br />
6. Ved en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse som gjelder et område delt<br />
av en landegrense, kan kontrollen foretas av en kontrollmyndighet i en av de medlemsstatene som er berørt av<br />
opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen.<br />
7. Dersom den årlige kontrollen foretas under emballeringen av produktet på territoriet til en annen medlemsstat<br />
enn den der produksjonen fant sted, får artikkel 84 i kommisjonsforordning (EF) nr. 555/2008 1 anvendelse.<br />
8. Nr. 1–7 får anvendelse på viner med opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse dersom den berørte<br />
betegnelsen eller oppfyller kravene i artikkel 38 nr. 5 i forordning (EF) nr. 479/2008.<br />
1 EUT L 170 av 30.6.2008, s. 1.<br />
Artikkel 26<br />
Analytisk og organoleptisk undersøkelse<br />
Den analytiske og organoleptiske undersøkelsen som er nevnt i artikkel 25 nr. 1 første ledd bokstav a) og b), består<br />
av<br />
a) en analyse av den berørte vinen der følgende karakteristiske egenskaper måles<br />
i) på grunnlag av en fysisk og kjemisk analyse:<br />
– total og sann alkoholstyrke,<br />
– totalsukker uttrykt som fruktose og glukose (herunder sukrose i perlende vin og musserende vin),<br />
– totalt syreinnhold,<br />
– innhold av flyktige syrer,<br />
– totalt svoveldioksidinnhold.<br />
ii) på grunnlag av en tilleggsanalyse:<br />
– karbondioksid (perlende og musserende viner, overtrykk i bar ved 20 °C),
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 966 Norsk Lovtidend<br />
– andre karakteristiske egenskaper som er fastsatt i medlemsstatenes lovgivning eller i<br />
produktspesifikasjonen for de berørte beskyttede opprinnelsesbetegnelsene og beskyttede<br />
geografiske betegnelsene,<br />
b) en organoleptisk undersøkelse som omfatter utseende, lukt og smak.<br />
Artikkel 27<br />
Kontroll av produkter med opprinnelse i tredjestater<br />
Dersom en tredjestats viner er omfattet av en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk<br />
betegnelse, skal den berørte tredjestat på Kommisjonens anmodning sende Kommisjonen opplysninger om de<br />
vedkommende myndigheter som er nevnt i artikkel 48 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008, og om de elementene som<br />
omfattes av kontrollen, samt bevis for at den berørte vinen oppfyller vilkårene som gjelder for den berørte<br />
opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen.<br />
Avsnitt 7<br />
Omgjøring til geografisk betegnelse<br />
Artikkel 28<br />
Søknad<br />
1. En medlemsstats eller en tredjestats myndighet eller en søker etablert i den berørte tredjestat kan anmode om<br />
at en beskyttet opprinnelsesbetegnelse omdannes til en beskyttet geografisk betegnelse dersom det ikke lenger er mulig<br />
å overholde produktspesifikasjonen for en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller det ikke lenger kan garanteres at den<br />
vil bli overholdt.<br />
► M3<br />
Søknaden skal utarbeides i samsvar med artikkel 70a nr. 1. En søknad om omgjøring anses som inngitt til<br />
Kommisjonen på den datoen den mottas av Kommisjonen.<br />
◄ M3<br />
2. Dersom en søknad om omgjøring til en geografisk betegnelse ikke oppfyller kravene i artikkel 34 og 35 i<br />
forordning (EF) nr. 479/2008, skal Kommisjonen underrette medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller<br />
søkeren etablert i den berørte tredjestat om grunnene til at søknaden er avvist, og skal oppfordre vedkommende til å<br />
trekke tilbake eller endre søknaden eller framlegge merknader innen to måneder.<br />
3. Dersom hindringene for omgjøring til en geografisk betegnelse ikke fjernes av medlemsstatens eller<br />
tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat før fristen utløper, skal Kommisjonen avslå<br />
søknaden.<br />
4. Kommisjonen treffer beslutning om å avslå søknaden på grunnlag av de dokumentene og opplysningene den<br />
har til rådighet. Medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat skal<br />
underrettes om beslutningen om å avslå søknaden.<br />
5. Artikkel 40 og 49 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008 får ikke anvendelse.<br />
Kapittel III<br />
Tradisjonelle betegnelser<br />
Avsnitt 1<br />
Søknad<br />
Artikkel 29<br />
Søkere<br />
1. Medlemsstatenes eller tredjestatenes vedkommende myndigheter eller representative bransjeorganisasjoner<br />
etablert i tredjestater kan inngi søknad til Kommisjonen om beskyttelse av tradisjonelle betegnelser i henhold til<br />
artikkel 54 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008.<br />
2. Med «representativ bransjeorganisasjon» menes enhver produsentorganisasjon eller sammenslutning av<br />
produsentorganisasjoner som har vedtatt samme regler, som driver virksomhet i ett eller flere bestemte<br />
vindyrkingsområder med opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse, som har minst to tredeler av<br />
produsentene i det eller de områdene med opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse som den dekker, som<br />
sine medlemmer, og som står for minst to tredeler av områdets eller områdenes produksjon. En representativ<br />
bransjeorganisasjon kan søke om beskyttelse bare av viner som den selv produserer.<br />
► M3<br />
Artikkel 30<br />
Søknad om beskyttelse<br />
1. Søknaden om beskyttelse av en tradisjonell betegnelse skal oversendes av medlemsstatens eller tredjestatens<br />
vedkommende myndigheter eller av de representative bransjeorganisasjonene i samsvar med artikkel 70a nr. 1.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 967 Norsk Lovtidend<br />
Søknaden skal være vedlagt medlemsstatens lovgivning eller de reglene som gjelder for vinprodusenter i tredjestater<br />
med hensyn til anvendelse av den berørte betegnelsen samt en henvisning til denne lovgivningen eller disse reglene.<br />
2. Dersom søknaden inngis av en representativ bransjeorganisasjon etablert i en tredjestat, skal søkeren<br />
oversende Kommisjonen opplysninger om den representative bransjeorganisasjonen og dens medlemmer, i samsvar<br />
med artikkel 70a nr. 1. Kommisjonen skal offentliggjøre disse opplysningene.<br />
◄ M3<br />
Artikkel 31<br />
Språk<br />
1. Betegnelsen som skal beskyttes, skal enten være<br />
a) på det eller de offisielle språkene eller det eller de regionale språkene i den medlemsstat eller tredjestat der<br />
termen har sin opprinnelse,<br />
b) på det språket som anvendes i handelen for denne betegnelsen.<br />
Den betegnelsen som brukes på et bestemt språk, skal gjelde bestemte produkter som nevnt i artikkel 33 nr. 1 i<br />
forordning (EF) nr. 479/2008.<br />
2. Betegnelsen skal registreres med sin opprinnelige stavemåte.<br />
► M2<br />
Artikkel 32<br />
Regler for tradisjonelle betegnelser i tredjestater<br />
1. Definisjonen av tradisjonelle betegnelser i artikkel 118u nr. 1 i forordning (EF) nr. 1234/2007 får tilsvarende<br />
anvendelse på termer som tradisjonelt brukes i tredjestater på vinprodukter med geografiske betegnelser eller<br />
opprinnelsesbetegnelser i henhold til disse tredjestatenes lovgivning.<br />
2. For viner med opprinnelse i tredjestater som har etiketter med andre tradisjonelle betegnelser enn dem som er<br />
angitt i den elektroniske databasen «E-Bacchus», kan disse tradisjonelle betegnelsene brukes på etikettene i samsvar<br />
med gjeldende regler i de berørte tredjestatene, herunder representative bransjeorganisasjoners regler.<br />
◄ M2<br />
► M3<br />
Avsnitt 2<br />
Framgangsmåte for undersøkelse<br />
Artikkel 33<br />
Inngivelse av søknaden<br />
1. En søknad anses som inngitt til Kommisjonen på den datoen søknaden mottas av Kommisjonen.<br />
2. Kommisjonen skal bekrefte mottak av søknaden overfor medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller<br />
søkeren som er etablert i den berørte tredjestat, og skal gi søknaden et saksnummer.<br />
Mottakskvitteringen skal inneholde minst følgende opplysninger:<br />
a) saksnummeret,<br />
b) den tradisjonelle betegnelsen,<br />
c) datoen for mottak av søknaden.<br />
Artikkel 34<br />
Godtakbarhet<br />
1. En søknad kan godtas når søknadsskjemaet er fullstendig utfylt og søknaden er vedlagt den dokumentasjonen<br />
som kreves i henhold til artikkel 30. Søknadsskjemaet anses som fullstendig utfylt når alle obligatoriske opplysninger<br />
som kreves i henhold til informasjonssystemene nevnt i artikkel 70a, er utfylt.<br />
I så fall skal søknaden anses å kunne godtas på den datoen den ble mottatt av Kommisjonen. Søkeren skal<br />
underrettes.<br />
Datoen skal offentliggjøres.<br />
2. Dersom søknadsskjemaet ikke er utfylt, eller bare er delvis utfylt, eller dersom dokumentasjonen nevnt i nr.<br />
1 ikke er framlagt samtidig med søknaden, eller noe mangler, kan ikke søknaden godtas.<br />
3. Dersom søknaden ikke kan godtas, skal medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren som er<br />
etablert i den berørte tredjestat, underrettes om grunnene til at søknaden ikke kan godtas, og om at de har rett til å inngi<br />
en ny søknad som er fullstendig utfylt.<br />
◄ M3<br />
Artikkel 35<br />
Vilkår for gyldighet<br />
1. En tradisjonell betegnelse skal anerkjennes dersom
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 968 Norsk Lovtidend<br />
a) den er i samsvar med definisjonen i artikkel 54 nr. 1 bokstav a) eller b) i forordning (EF) nr. 479/2008 og<br />
oppfyller vilkårene i artikkel 31 i denne forordning,<br />
b) betegnelsen består bare av<br />
i) et navn som tradisjonelt brukes i handelen på en stor del av Fellesskapets eller den berørte tredjestats<br />
territorium, for å skille mellom bestemte kategorier vinprodukter som nevnt i artikkel 33 nr. 1 i forordning<br />
(EF) nr. 479/2008, eller<br />
ii) et kjent navn som tradisjonelt brukes i handelen i det minste på Fellesskapets eller den berørte tredjestats<br />
territorium, for å skille mellom bestemte kategorier vinprodukter som nevnt i artikkel 33 nr. 1 i forordning<br />
(EF) nr. 479/2008,<br />
c) betegnelsen<br />
i) ikke er generisk,<br />
ii) er definert i og underlagt medlemsstatens lovgivning eller<br />
iii) er underlagt anvendelsesvilkår som er fastsatt i de reglene som gjelder for vinprodusentene i den berørte<br />
tredjestat, herunder representative bransjeorganisasjoners regler.<br />
2. I nr. 1 bokstav b) menes med tradisjonell bruk<br />
a) minst fem år for betegnelser på språk som nevnt i artikkel 31 bokstav a) i denne forordning,<br />
b) minst 15 år for betegnelser på språk som nevnt i artikkel 31 bokstav b) i denne forordning.<br />
3. I nr. 1 bokstav c) i) menes med «generisk» navnet på en tradisjonell betegnelse som, selv om den gjelder en<br />
bestemt produksjonsmetode, modningsmetode, kvalitet, farge, type sted eller en bestemt hendelse knyttet til et<br />
vinprodukts historie, er blitt den vanlige betegnelsen på det berørte vinproduktet i Fellesskapet.<br />
4. Vilkåret i nr. 1 bokstav b) i denne artikkel får ikke anvendelse på tradisjonelle betegnelser nevnt i artikkel 54<br />
nr. 1 bokstav a) i forordning (EF) nr. 479/2008.<br />
Artikkel 36<br />
Grunner til avslag<br />
1. Dersom en søknad om beskyttelse av en tradisjonell betegnelse ikke er i samsvar med definisjonen i artikkel<br />
54 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008 og kravene i artikkel 31 og 35, skal Kommisjonen underrette søkeren om<br />
grunnene til at søknaden er avslått, og fastsette en frist på to måneder fra datoen da denne underretningen ble gitt, til å<br />
trekke tilbake elle endre søknaden eller framlegge merknader.<br />
Kommisjonen treffer beslutning om beskyttelsen på grunnlag av de opplysningene den har til rådighet.<br />
2. Dersom søkeren ikke fjerner hindringene innen fristen nevnt i nr. 1, skal Kommisjonen avslå søknaden.<br />
Kommisjonen treffer beslutning om å avslå søknaden om den berørte tradisjonelle betegnelsen på grunnlag av de<br />
dokumentene og opplysningene den har til rådighet. Søkeren skal underrettes om beslutningen om at søknaden ikke<br />
kan godtas.<br />
Avsnitt 3<br />
Framgangsmåter for innsigelse<br />
Artikkel 37<br />
Søknad om innsigelse<br />
1. Innen to måneder fra datoen for offentliggjøring omhandlet i artikkel 33 første ledd, kan medlemsstater eller<br />
tredjestater eller fysiske eller juridiske personer som har en rettmessig interesse, gjøre innsigelse mot den foreslåtte<br />
anerkjennelsen ved å inngi en søknad om innsigelse.<br />
► M3<br />
2. Innsigelsen skal oversendes i samsvar med artikkel 70a nr. 1. En innsigelse anses som inngitt til Kommisjonen<br />
på den datoen innsigelsen mottas av Kommisjonen.<br />
3. Kommisjonen skal bekrefte mottak av innsigelsen og gi den et saksnummer.<br />
Mottakskvitteringen skal inneholde minst følgende opplysninger:<br />
a) saksnummeret,<br />
b) datoen for mottak av innsigelsen.<br />
◄ M3<br />
Artikkel 38<br />
Godtakbarhet<br />
1. Når det skal fastsettes om en innsigelse kan godtas, skal Kommisjonen kontrollere at søknaden om innsigelse<br />
inneholder opplysninger om hvilken eller hvilke eldre rettigheter som påberopes, samt om grunnen eller grunnene til<br />
innsigelsen, og at søknaden ble mottatt av Kommisjonen innen fristen.<br />
2. Dersom innsigelsen bygger på et eldre varemerke og dets anseelse og omdømme i samsvar med artikkel 41<br />
nr. 2, skal søknaden om innsigelse vedlegges bevis for søknad om, registrering og bruk av det eldre varemerket, f.eks.<br />
registreringsbevis, bevis for bruken og bevis for varemerkets anseelse og omdømme.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 969 Norsk Lovtidend<br />
3. Alle behørig begrunnede søknader om innsigelse skal inneholde opplysninger om faktiske forhold, beviser og<br />
merknader til støtte for innsigelsen samt relevante underlagsdokumenter.<br />
De opplysningene og bevisene som skal framlegges for å bekrefte bruken av et eldre varemerke, skal omfatte<br />
nærmere opplysninger om hvor, hvor lenge og i hvilket omfang det eldre varemerket ble brukt samt arten av bruk, og<br />
opplysninger om dets anseelse og omdømme.<br />
4. Dersom opplysninger om hvilken eller hvilke eldre rettigheter som påberopes, og om de grunnene, faktiske<br />
forholdene, bevisene og merknadene eller underlagsdokumentene som er omhandlet i nr. 1–3, ikke er framlagt samtidig<br />
med søknaden om innsigelse, eller noen av dem mangler, skal Kommisjonen underrette den part som har inngitt<br />
innsigelsen om dette og oppfordre vedkommende til å rette opp manglene innen to måneder. Dersom manglene ikke<br />
er rettet opp før fristen utløper, skal Kommisjonen avvise søknaden. Den part som gjør innsigelse, medlemsstatens<br />
eller tredjestatens myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen etablert i den berørte tredjestat, skal<br />
underrettes om beslutningen om at innsigelsen ikke kan godtas.<br />
5. Dersom en søknad om innsigelse anses å kunne godtas, skal medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter<br />
eller den representative bransjeorganisasjonen etablert i den berørte tredjestat, underrettes om dette.<br />
Artikkel 39<br />
Undersøkelse av en innsigelse<br />
1. Dersom Kommisjonen ikke har avslått søknaden om innsigelse i samsvar med artikkel 38 nr. 4, skal den<br />
underrette medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen etablert i den<br />
berørte tredjestat om innsigelsen, og skal oppfordre vedkommende til å framlegge merknader innen to måneder etter<br />
datoen da underretningen ble gitt. Merknader som mottas innen fristen på to måneder, skal sendes til den part som gjør<br />
innsigelse.<br />
Som ledd i undersøkelsen av en innsigelse skal Kommisjonen oppfordre partene til ved behov å framlegge<br />
merknader til de meddelelsene som er mottatt fra andre parter, senest to måneder etter oppfordringen.<br />
2. Dersom medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller den representative bransjeorganisasjonen<br />
etablert i den berørte tredjestat eller den part som gjør innsigelse, ikke framlegger merknader, eller ikke overholder<br />
fristene, treffer Kommisjonen beslutning om innsigelsen.<br />
3. Kommisjonen treffer beslutning om å avslå eller anerkjenne den berørte tradisjonelle betegnelsen på grunnlag<br />
av de bevisene den har til rådighet. Den skal vurdere om vilkårene nevnt i artikkel 40 nr. 1 eller fastsatt i artikkel 41<br />
nr. 3 eller 42 er oppfylt. Den part som gjør innsigelse, medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller den<br />
representative bransjeorganisasjonen etablert i den berørte tredjestat, skal underrettes om beslutningen om å avslå<br />
søknaden.<br />
4. Dersom søknaden om innsigelse inngis av flere parter, kan det etter en foreløpig undersøkelse av en eller flere<br />
søknader om innsigelse vise seg umulig å godta søknaden om anerkjennelse; i slike tilfeller kan Kommisjonen utsette<br />
de øvrige framgangsmåtene for innsigelse. Kommisjonen skal underrette de øvrige partene som gjør innsigelse, om<br />
alle beslutninger som er truffet som ledd i framgangsmåten.<br />
Dersom en søknad avslås, skal de framgangsmåtene for innsigelse som er utsatt, anses som avsluttet, og de berørte<br />
partene som gjør innsigelse, skal behørig underrettes.<br />
► M3<br />
Avsnitt 4<br />
Beskyttelse<br />
Artikkel 40<br />
Allmenn beskyttelse<br />
1. Dersom en tradisjonell betegnelse som det søkes om beskyttelse for, oppfyller vilkårene fastsatt i artikkel<br />
118u nr. 1 i forordning (EF) nr. 1234/2007 og i artikkel 31 og 35 i denne forordning, og ikke avslås i henhold til artikkel<br />
36, 38 og 39 i denne forordning, skal den tradisjonelle betegnelsen registreres og defineres i databasen «E-Bacchus» i<br />
samsvar med artikkel 118u nr. 2 i forordning (EF) nr. 1234/2007 på grunnlag av de opplysningene som er oversendt<br />
til Kommisjonen i henhold til artikkel 70a nr. 1 i denne forordning, med angivelse av<br />
a) språket nevnt i artikkel 31 nr. 1,<br />
b) den eller de kategoriene vinprodukter som er omfattet av beskyttelsen,<br />
c) en henvisning til den nasjonale lovgivning i den medlemsstat eller tredjestat der den tradisjonelle betegnelsen er<br />
definert og underlagt lovgivning, eller til reglene som gjelder for vinprodusentene i tredjestaten, herunder<br />
representative bransjeorganisasjoners regler, dersom det ikke er noen nasjonal lovgivning i disse tredjestatene,<br />
d) et sammendrag av definisjonen eller bruksvilkårene,<br />
e) navn på opprinnelsesstaten eller opprinnelsesstatene,<br />
f) dato for registrering i den elektroniske databasen «E-Bacchus».<br />
2. De tradisjonelle betegnelsene som er registrert i den elektroniske databasen «E-Bacchus», skal beskyttes bare<br />
på det språket og for de kategoriene av vinprodukter som er angitt i søknaden, mot
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 970 Norsk Lovtidend<br />
a) ethvert misbruk, også når den beskyttede betegnelsen følges av et uttrykk som «art», «type», «metode», «som<br />
framstilt i», «etterligning», «smak», «som» eller tilsvarende,<br />
b) enhver annen uberettiget eller villedende angivelse av produktets art, egenskaper eller vesentlige egenskaper på<br />
pakningen eller emballasjen, i reklamemateriell eller i dokumenter for vedkommende produkt,<br />
c) enhver annen praksis som er egnet til å villede forbrukeren, særlig for å gi inntrykk av at vinen oppfyller kravene<br />
til den beskyttede tradisjonelle betegnelsen.<br />
3. De tradisjonelle betegnelsene som er registrert i den elektroniske databasen «E-Bacchus», skal offentliggjøres.<br />
◄ M3<br />
Artikkel 41<br />
Forhold til varemerker<br />
► M2<br />
1. Dersom en tradisjonell betegnelse er beskyttet i henhold til denne forordning, skal registreringen av et<br />
varemerke hvis anvendelse kan være i strid med artikkel 40 nr. 2, vurderes i samsvar med europaparlaments- og<br />
rådsdirektiv 2008/95/EF eller rådsforordning (EF) nr. 207/2009.<br />
Varemerker som er registrert i strid med første ledd, skal på anmodning kjennes ugyldige etter de gjeldende<br />
framgangsmåtene fastsatt i direktiv 2008/95/EF eller forordning (EF) nr. 207/2009.<br />
◄ M2<br />
2. Et varemerke hvis bruk tilsvarer et av tilfellene nevnt i artikkel 40 i denne forordning, og som det er inngitt<br />
søknad om, som er registrert eller som er oppnådd ved bruk, dersom den muligheten er fastsatt i det berørte regelverk,<br />
på Fellesskapets territorium før 4. mai 2002, eller før datoen for inngivelse av søknaden om beskyttelse av den<br />
tradisjonelle termen til Kommisjonen, kan fortsatt brukes og fornyes uten hensyn til beskyttelsen av den tradisjonelle<br />
termen.<br />
I slike tilfeller skal bruk av den tradisjonelle betegnelsen tillates parallelt med det berørte varemerket.<br />
3. Et navn skal ikke beskyttes som tradisjonell betegnelse dersom dette, på bakgrunn av et varemerkes<br />
omdømme og anseelse, vil kunne villede forbrukeren med hensyn til vinens virkelige identitet, art, egenskaper eller<br />
kvalitet.<br />
Artikkel 42<br />
Homonyme betegnelser<br />
► M2<br />
1. Når en betegnelse som det er inngitt søknad om, og som er helt eller delvis homonym med en tradisjonell<br />
betegnelse som allerede er beskyttet i henhold til dette kapittel, skal beskyttes, skal det tas behørig hensyn til lokal og<br />
tradisjonell bruk og risikoen for forveksling.<br />
En homonym betegnelse som villeder forbrukeren med hensyn til produktenes art, kvalitet eller virkelige<br />
opprinnelse, registreres ikke selv om betegnelsen er riktig.<br />
◄ M2<br />
► M3<br />
Bruk av en beskyttet homonym betegnelse skal være tillatt bare dersom det er en klar forskjell i praksis mellom det<br />
homonym som beskyttes sist, og den tradisjonelle betegnelsen som allerede er registrert i den elektroniske databasen<br />
«E-Bacchus», idet det tas hensyn til behovet for å behandle de berørte produsentene likt og for ikke å villede<br />
forbrukerne.<br />
◄ M3<br />
2. Nr. 1 får tilsvarende anvendelse på tradisjonelle betegnelser som ble beskyttet før 1. august 2009, og som er<br />
delvis homonyme med en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse eller med navnet<br />
på en druesort eller et av dets synonymer oppført i vedlegg XV.<br />
► M2<br />
Artikkel 42a<br />
Endring<br />
En søker som omhandlet i artikkel 29 kan søke om godkjenning av en endring av en tradisjonell betegnelse, det<br />
språket som er angitt, den eller de berørte vinene eller av sammendraget av definisjonen eller vilkårene for bruk av den<br />
berørte tradisjonelle betegnelsen.<br />
Artikkel 33–39 får tilsvarende anvendelse på søknader om endring.<br />
◄ M2
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 971 Norsk Lovtidend<br />
Artikkel 43<br />
Håndheving av beskyttelsen<br />
Ved anvendelsen av artikkel 55 i forordning (EF) nr. 479/2008 skal vedkommende nasjonale myndigheter ved<br />
ulovlig bruk av beskyttede tradisjonelle betegnelser på eget initiativ eller på anmodning fra tredjemann treffe alle tiltak<br />
for å stanse markedsføring, herunder eksport, av de berørte produktene.<br />
Avsnitt 5<br />
Framgangsmåte for annullering<br />
Artikkel 44<br />
Grunner til annullering<br />
En tradisjonell betegnelse skal annulleres dersom den ikke lenger er i samsvar med definisjonen i artikkel 54 nr. 1<br />
i forordning (EF) nr. 479/2008 eller kravene i artikkel 31, 35, 40 nr. 2, 41 nr. 3 eller artikkel 42.<br />
► M3<br />
Artikkel 45<br />
Søknad om annullering<br />
1. En medlemsstat, en tredjestat eller en fysisk eller juridisk person som har en rettmessig interesse, kan sende<br />
en behørig begrunnet søknad om annullering til Kommisjonen i samsvar med artikkel 70a nr. 1. En søknad anses som<br />
inngitt til Kommisjonen på den datoen søknaden mottas av Kommisjonen. Datoen skal offentliggjøres.<br />
2. Kommisjonens skal bekrefte mottak av søknaden og gi den et saksnummer.<br />
Mottakskvitteringen skal inneholde minst følgende opplysninger:<br />
a) saksnummeret,<br />
b) datoen for mottak av søknaden.»<br />
3. Nr. 1 og 2 får ikke anvendelse dersom Kommisjonen tar initiativ til annulleringen.<br />
◄ M3<br />
Artikkel 46<br />
Godtakbarhet<br />
1. Når det skal fastsettes om en søknad om annullering kan godtas, skal Kommisjonen kontrollere at det i<br />
søknaden<br />
a) gis opplysninger om hvilken rettmessig interesse opphavspersonen til søknaden om annullering har,<br />
b) gis en forklaring på årsakene til annulleringen, og<br />
c) vises til en erklæring fra den medlemsstaten eller tredjestaten der opphavspersonen til søknaden har sitt bosted<br />
eller hovedkontor, der det forklares hvilken rettmessig interesse og begrunnelse samt hvilket motiv<br />
opphavspersonen til søknaden har.<br />
2. Alle søknader om annullering skal inneholde opplysninger om faktiske forhold, beviser og merknader til støtte<br />
for annulleringen samt relevante underlagsdokumenter.<br />
3. Dersom opplysninger om de grunnene, faktiske forholdene, bevisene og merknadene som er omhandlet i nr.<br />
1 og 2, ikke er framlagt samtidig med søknaden om annullering, skal Kommisjonen underrette opphavspersonen til<br />
søknaden om annullering om dette, og skal oppfordre vedkommende til å rette opp manglene innen to måneder. Dersom<br />
manglene ikke er rettet opp før fristen utløper, skal Kommisjonen avvise søknaden. Opphavspersonen til søknaden om<br />
annullering, medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller opphavspersonen til søknaden om annullering<br />
etablert i den berørte tredjestat, skal underrettes om beslutningen om at søknaden ikke kan godtas.<br />
4. Dersom en søknad om annullering anses å kunne godtas, eller dersom Kommisjonen på eget initiativ har<br />
innledet en framgangsmåte for annullering, skal medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller opphavspersonen<br />
til søknaden om annullering etablert i den tredjestat hvis tradisjonelle betegnelse påvirkes av annulleringen, underrettes<br />
om dette.<br />
Artikkel 47<br />
Undersøkelse av en annullering<br />
1. Dersom Kommisjonen ikke har avslått søknaden om annullering i samsvar med artikkel 46 nr. 3, skal den<br />
underrette medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat om<br />
annulleringen, og skal oppfordre vedkommende til å framlegge merknader innen to måneder etter datoen da<br />
underretningen ble gitt. Merknader som mottas innen fristen på to måneder, skal eventuelt sendes til opphavspersonen<br />
til søknaden om annullering.<br />
Som ledd i undersøkelsen av en annullering skal Kommisjonen oppfordre partene til ved behov å framlegge<br />
merknader til de meddelelsene som er mottatt fra andre parter, senest to måneder etter oppfordringen.<br />
2. Dersom medlemsstatens eller tredjestatens myndigheter eller søkeren etablert i den berørte tredjestat eller<br />
opphavspersonen til søknaden om annullering ikke framlegger merknader, eller ikke overholder fristene, treffer<br />
Kommisjonen beslutning om annulleringen.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 972 Norsk Lovtidend<br />
3. Kommisjonen treffer beslutning om å annullere den berørte tradisjonelle betegnelsen på grunnlag av bevisene<br />
den har til rådighet. Den skal vurdere om vilkårene i artikkel 44 ikke lenger er oppfylt.<br />
Opphavspersonen til søknaden om annullering og medlemsstatens eller tredjestatens berørte myndigheter skal<br />
underrettes om beslutningen om annullering.<br />
4. Ved flere søknader om annullering kan det etter en foreløpig undersøkelse av en eller flere søknader om<br />
annullering vise seg umulig å fortsette å beskytte en tradisjonell betegnelse, og i slike tilfeller kan Kommisjonen utsette<br />
de øvrige framgangsmåtene for annullering. I så fall skal Kommisjonen underrette de andre opphavspersonene til<br />
søknader om annullering om beslutninger som er truffet som ledd i framgangsmåten, og som berører dem.<br />
Dersom en tradisjonell betegnelse annulleres, skal de framgangsmåtene for annullering som er utsatt, anses som<br />
avsluttet, og de berørte opphavspersonene til søknadene om annullering skal behørig underrettes.<br />
► M3<br />
5. Når annulleringen får virkning, skal Kommisjonen slette den berørte betegnelsen fra listen i den elektroniske<br />
databasen «E-Bacchus».<br />
◄ M3<br />
Avsnitt 6<br />
Eksisterende beskyttede tradisjonelle betegnelser<br />
Artikkel 48<br />
Eksisterende beskyttede tradisjonelle betegnelser<br />
Tradisjonelle betegnelser som er beskyttet i samsvar med artikkel 24, 28 og 29 i forordning (EF) nr. 753/2002, skal<br />
automatisk beskyttes i henhold til denne forordning, under forutsetning av at<br />
a) et sammendrag av definisjonen eller anvendelsesvilkårene er oversendt til Kommisjonen innen 1. mai 2009,<br />
b) medlemsstatene eller tredjestatene ikke har opphørt med å beskytte visse tradisjonelle betegnelser.<br />
Kapittel IV<br />
Merking og presentasjon<br />
Artikkel 49<br />
Felles regler for alle merkingsopplysninger<br />
Dersom ikke annet er fastsatt i denne forordning, kan merking av produktene nevnt i nr. 1–11, 13, 15 og 16 i<br />
vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 (heretter kalt «produkter») ikke utfylles med andre opplysninger enn dem<br />
som er fastsatt i artikkel 58, og dem som er omhandlet i artikkel 59 nr. 1 og i artikkel 60 nr. 1 i nevnte forordning, med<br />
mindre de oppfyller kravene i artikkel 2 nr. 1 bokstav a) i direktiv 2000/13/EF.<br />
Avsnitt 1<br />
Obligatoriske angivelser<br />
Artikkel 50<br />
Plassering av obligatoriske angivelser<br />
1. De obligatoriske angivelsene som er nevnt i artikkel 58 i forordning (EF) nr. 479/2008, samt de som er oppført<br />
i artikkel 59 i samme forordning, skal angis i samme synsfelt på beholderen slik at de kan leses samtidig uten at det er<br />
nødvendig å snu beholderen.<br />
De obligatoriske angivelsene om partinummeret og de opplysningene som er nevnt i artikkel 51 og artikkel 56 nr.<br />
4 i denne forordning, kan imidlertid være plassert utenfor synsfeltet der de øvrige obligatoriske angivelsene står.<br />
2. De obligatoriske angivelsene nevnt i nr. 1 og de som gjelder i henhold til rettsaktene nevnt i artikkel 58 i<br />
forordning (EF) nr. 479/2008, skal angis med uutslettelige bokstaver som klart kan skilles fra tekst eller bilder som<br />
omgir dem.<br />
Artikkel 51<br />
Anvendelse av visse overgripende bestemmelser<br />
1. Dersom en eller flere av ingrediensene som er oppført i vedlegg IIIa til direktiv 2000/13/EF, forekommer i et<br />
av produktene nevnt i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008, skal de angis i merkingen etter ordet «inneholder».<br />
Når det gjelder sulfitter, kan følgende betegnelser brukes: «sulfitter» eller «svoveldioksid».<br />
2. Utover merkingskravet nevnt i nr. 1 kan det anvendes et piktogram som vist i vedlegg X til denne forordning.<br />
Artikkel 52<br />
Markedsføring og eksport<br />
1. Produkter hvis merking eller presentasjon ikke oppfyller vilkårene i denne forordning, kan ikke markedsføres<br />
i Fellesskapet eller eksporteres.<br />
2. Som unntak fra kapittel V og VI i forordning (EF) nr. 479/2008 kan medlemsstatene når de berørte produktene<br />
skal eksporteres, tillate at angivelser som er i strid med merkingsreglene fastsatt i Fellesskapets regelverk, angis på
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 973 Norsk Lovtidend<br />
etiketten for viner som skal eksporteres, dersom disse opplysningene kreves i henhold til den berørte tredjestats<br />
lovgivning. Disse angivelsene kan være på andre språk enn Fellesskapets offisielle språk.<br />
Artikkel 53<br />
Forbud mot blykapsler og blyfolie<br />
Lukkemekanismer for produkter som nevnt i artikkel 49, skal ikke være forsynt med blykapsler eller blyfolie.<br />
Artikkel 54<br />
Sann alkoholstyrke<br />
1. Den sanne alkoholstyrken i volumprosent nevnt i artikkel 59 nr. 1 bokstav c) i forordning (EF) nr. 479/2008<br />
skal angis i hele eller halve prosentenheter.<br />
Tallet skal etterfølges av uttrykket «vol.-%», og uttrykket «sann alkoholstyrke», «sann alkohol» eller forkortelsen<br />
«alk» kan angis foran.<br />
Med forbehold for toleransene fastsatt ved den anvendte referanseanalysemetoden, kan den angitte alkoholstyrken<br />
ikke avvike med mer enn 0,5 vol.-% fra styrken som er bestemt ved analysen. Når det gjelder produkter med beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografiske betegnelse som er lagret på flaske i mer enn tre år, samt musserende<br />
vin, musserende kvalitetsvin, kullsyreimpregnert musserende vin, perlende vin, kullsyreimpregnert perlende vin,<br />
sterkvin og vin av overmodne druer, med forbehold for toleranser fastsatt ved den anvendte referanseanalysemetoden,<br />
kan den angitte alkoholstyrken ikke avvike med mer enn 0,8 vol.-% fra styrken som er bestemt ved analysen.<br />
2. Den sanne alkoholstyrken skal angis på etiketten med minst 5 mm høye skrifttegn dersom det nominelle<br />
volumet er på over 100 cl, med minst 3 mm høye skrifttegn dersom det er 100 cl eller lavere, men over 20 cl, og 2 mm<br />
høye dersom det er 20 cl eller lavere.<br />
► M2<br />
3. Når det gjelder druemost i gjæring eller ung, ikke ferdiggjæret vin, skal den sanne og/eller den totale<br />
alkoholstyrken i volumprosent angis på etiketten. Når den totale alkoholstyrken i volumprosent angis på etiketten, kan<br />
det stå «total alkoholstyrke» eller «total alkohol» foran tallene, som skal følges av «vol.-%».<br />
◄ M2<br />
Artikkel 55<br />
Angivelse av herkomst<br />
1. Herkomsten som nevnt i artikkel 59 nr. 1 bokstav d) i forordning (EF) nr. 479/2008, skal angis på følgende<br />
måte:<br />
a) for viner nevnt i nr. 1, 2, 3, 7–9, 15 og 16 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 uten beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, ved hjelp av følgende uttrykk:<br />
i)<br />
«vin fra (...)», «framstilt i (...)» eller «produkt fra (...)» eller tilsvarende uttrykk etterfulgt av navnet på<br />
den medlemsstat eller den tredjestat der druene er høstet og bearbeidet til vin.<br />
For vin fra et område delt av en landegrense, som er framstilt av visse druesorter som nevnt i artikkel<br />
60 nr. 2 bokstav c) i forordning (EF) nr. 479/2008, kan bare navnet på en eller flere medlemsstater eller<br />
tredjestater angis.<br />
ii) enten uttrykket «vin fra Det europeiske fellesskap» eller tilsvarende uttrykk, eller «blanding av viner fra<br />
forskjellige stater i Det europeiske fellesskap» for vin som er et resultat av en blanding av viner med<br />
opprinnelse i flere medlemsstater, eller<br />
uttrykket «blanding av viner fra forskjellige stater utenfor Det europeiske fellesskap» eller «blanding fra<br />
(...)» etterfulgt av navnene på de berørte tredjestatene, for vin som er et resultat av en blanding av viner<br />
med opprinnelse i flere tredjestater,<br />
iii) enten uttrykket «vin fra Det europeiske fellesskap» eller tilsvarende uttrykk, eller «vin framstilt i (...) av<br />
druer høstet i ( ... ) », etterfulgt av navnene på de berørte medlemsstatene, for vin framstilt i en medlemsstat<br />
av druer høstet i en annen medlemsstat, eller<br />
uttrykket «vin framstilt i ( .. ) av druer høstet i (...)» etterfulgt av navnene på de berørte tredjestatene, for<br />
viner framstilt i en tredjestat av druer høstet i en annen tredjestat,<br />
b) for viner nevnt i nr. 4, 5 og 6 i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008 uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse<br />
eller beskyttet geografisk betegnelse ved hjelp av et av følgende uttrykk:<br />
i) «vin fra (...)», «framstilt i (...)», «produkt fra (. .)» eller «sekt fra (...)» eller tilsvarende uttrykk etterfulgt<br />
av navnet på den medlemsstat eller den tredjestat der druene er høstet og bearbeidet til vin,<br />
ii) uttrykket «framstilt i (...)» eller tilsvarende uttrykk etterfulgt av navnet på den medlemsstaten der<br />
annengangsgjæringen finner sted,<br />
c) for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse uttrykket «vin fra (...)»,<br />
«framstilt i (...) » eller «produkt fra (...)» eller tilsvarende uttrykk etterfulgt av navnet på den medlemsstat eller<br />
den tredjestat der druene er høstet og bearbeidet til vin.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 974 Norsk Lovtidend<br />
Ved en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse som gjelder et område delt av en<br />
landegrense, kan bare navnet på en eller flere medlemsstater eller tredjestater angis.<br />
Dette nummer berører ikke artikkel 56 og 67.<br />
2. For druemost, druemost i gjæring, konsentrert druemost eller ung, ikke-ferdiggjæret vin skal herkomsten som<br />
nevnt i artikkel 59 nr. 1 bokstav d) i forordning (EF) nr. 479/2008, angis på følgende måte:<br />
a) «most fra (...)» eller «most framstilt i (...)» eller tilsvarende uttrykk etterfulgt av navnet på medlemsstaten eller<br />
et individuelt område som utgjør en del av medlemsstaten der produktet er framstilt,<br />
b) «blanding av produkter fra to eller flere stater i Det europeiske fellesskap» ved blanding av produkter framstilt<br />
i to eller flere medlemsstater,<br />
c) «most framstilt i (...) av druer høstet i (...)» for druemost som ikke er framstilt i den medlemsstaten der druene<br />
er høstet.<br />
3. For Det forente kongerike kan navnet på medlemsstaten erstattes med navnet på et individuelt område som<br />
inngår i Det forente kongerike.<br />
Artikkel 56<br />
Angivelse av tapper, produsent, importør og selger<br />
1. I artikkel 59 nr. 1 bokstav e) og f) i forordning (EF) nr. 479/2008 og i denne artikkel menes med:<br />
► M1<br />
a) «tapper» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av slike personer etablert i Den europeiske union, som<br />
tapper eller får tapping utført på sine vegne,<br />
◄ M1<br />
b) «tapping» å fylle det aktuelle produktet i beholdere som rommer høyst 60 liter, for senere salg,<br />
c) «produsent» en fysisk eller juridisk person, eller en gruppe av slike personer, som bearbeider eller får bearbeidet<br />
druer, druemost og vin til musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin og<br />
musserende kvalitetsvin av aromatisk type,<br />
d) «importør» en fysisk eller juridisk person eller en gruppe av slike personer, som er etablert i Fellesskapet, og<br />
som har ansvar for at ikke-fellesskapsvarer i henhold til artikkel 4 nr. 8 i rådsforordning (EØF) nr. 2913/92<br />
bringes i omsetning, 1<br />
e) «selger» en fysisk eller juridisk person, eller en gruppe av slike personer, som ikke omfattes av definisjonen av<br />
produsent, som kjøper og deretter bringer i omsetning musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin,<br />
musserende kvalitetsvin eller musserende kvalitetsvin av aromatisk type,<br />
► M1<br />
f) «adresse» angivelse av kommunen og den medlemsstaten eller tredjestaten der tapperens, produsentens,<br />
selgerens eller importørens hovedkontor ligger.<br />
◄ M1<br />
2. Utover tapperens navn og adresse angis enten<br />
a) uttrykket «tapper» eller «tappet av (...)» eller<br />
b) uttrykk hvis anvendelsesvilkår er fastsatt av medlemsstatene, når tapping av viner med beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse finner sted<br />
i) på en produsents driftsenhet eller<br />
ii) på en produsentgruppes driftsenhet eller<br />
iii) i et foretak som ligger i det avgrensede geografiske området eller i umiddelbar nærhet av det berørte<br />
geografiske området.<br />
Ved kontraktsbestemt tapping skal angivelsen av tapperen utfylles med uttrykket «tappet for (...)» eller, dersom<br />
navnet og adressen til den som har utført tappingen på vegne av tredjemann angis, med uttrykket «tappet for (...) av<br />
(...)».<br />
Dersom tappingen finner sted på et annet sted enn hos tapperen, skal opplysningene omhandlet i dette nummer<br />
følges av en henvisning nøyaktig til det sted der tappingen fant sted, og dersom den fant sted i en annen medlemsstat,<br />
navnet på den staten. ► M2 Disse kravene gjelder ikke når tappingen skjer på et sted i umiddelbar nærhet av tapperen.<br />
◄ M2<br />
Dersom det dreier seg om andre beholdere enn flasker, skal uttrykket «emballeringsbedrift» og «emballert av (...)»<br />
erstatte «tapper» og «tappet av (...)», med mindre det ikke skilles mellom disse uttrykkene på det aktuelle språket.<br />
► M2<br />
3. Produsentens og selgerens navn og adresse skal utfylles med uttrykket «produsent» eller «produsert av» og<br />
«selger» eller «solgt av», eller tilsvarende uttrykk.<br />
Medlemsstatene kan beslutte å<br />
a) gjøre det obligatorisk med angivelse av produsenten,<br />
b) gjøre det mulig å erstatte uttrykket «produsent» eller «produsert av» med «bearbeidingsvirksomhet» eller<br />
«bearbeidet av».<br />
◄ M2
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 975 Norsk Lovtidend<br />
4. Uttrykket «importør» eller «importert av (...)» skal stå foran importørens navn og adresse.<br />
5. Angivelsene nevnt i nr. 2, 3 og 4 kan oppføres samlet dersom de gjelder samme fysiske og juridiske person.<br />
En av disse angivelsene kan erstattes med en kode som fastsettes av medlemsstaten der tapperen, produsenten,<br />
importøren eller selgeren har sitt hovedkontor. Koden skal utfylles med en henvisning til den berørte medlemsstat.<br />
Navnet og adressen til en annen fysisk eller juridisk person enn tapperen, produsenten, importøren eller selgeren som<br />
er angitt med en kode, og som har deltatt i den kommersielle distribusjonen, skal også angis på det berørte produktets<br />
etikett.<br />
6. Dersom tapperens, produsentens, importørens eller selgerens navn eller adresse består av eller inneholder en<br />
beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, skal navnet og adressen angis<br />
a) med skrifttegn som ikke er mer enn halvparten så store som dem som brukes til den beskyttede<br />
opprinnelsesbetegnelsen eller den beskyttede geografiske betegnelsen eller til angivelse av den berørte<br />
kategorien vinprodukt, eller<br />
b) ved hjelp av en kode i henhold til nr. 5 annet ledd.<br />
Medlemsstatene kan velge hvilken løsning som skal anvendes på produkter framstilt på deres territorium.<br />
1 EUT L 302 av 19.10.1992, s. 1.<br />
Artikkel 57<br />
Angivelse av driftsenheten<br />
1. De uttrykkene som viser til en driftsenhet i vedlegg XIII, unntatt navnet på tapperen, produsenten eller<br />
selgeren, skal være forbeholdt viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse,<br />
forutsatt at<br />
a) vinen er framstilt utelukkende av druer høstet i vingårder som drives av denne driftsenheten,<br />
b) hele vinframstillingen skjer på denne driftsenheten,<br />
c) medlemsstatene fastsetter regler for anvendelsen av sine respektive uttrykk oppført i vedlegg XIII. Tredjestater<br />
fastsetter regler for anvendelsen av sine respektive uttrykk oppført i vedlegg XIII, herunder representative<br />
bransjeorganisasjoners regler.<br />
2. Navnet på driftsenheten kan brukes av andre markedsdeltakere som medvirker i markedsføringen av<br />
produktet, bare dersom den berørte driftsenheten gir sitt samtykke.<br />
Artikkel 58<br />
Angivelse av sukkerinnholdet<br />
1. Uttrykkene for angivelse av sukkerinnholdet i del A i vedlegg XIV til denne forordning, skal angis på etiketten<br />
for produktene nevnt i artikkel 59 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 479/2008.<br />
2. Dersom produktenes sukkerinnhold uttrykt som fruktose og glukose (herunder sukrose) berettiger bruk av to<br />
av uttrykkene oppført i del A i vedlegg XIV, skal bare ett av disse to uttrykkene velges.<br />
3. Uten at det berører anvendelsesvilkårene beskrevet i del A i vedlegg XIV, kan sukkerinnholdet ikke avvike<br />
med mer enn 3 gram per liter fra det som angis på produktets etikett.<br />
Artikkel 59<br />
Unntak<br />
I samsvar med artikkel 59 nr. 3 bokstav b) i forordning (EF) nr. 479/2008 kan utrykket «beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse» utelates for viner med følgende beskyttede opprinnelsesbetegnelser dersom denne muligheten<br />
er fastsatt i medlemsstatenes lovgivning eller i gjeldende regler i den berørte tredjestat, herunder representative<br />
bransjeorganisasjoners regler:<br />
a) Kypros Koυμανδαρία (Commandaria),<br />
b) Hellas: Σάμoς (Samos),<br />
c) Spania: Cava,<br />
Jerez, Xérès eller Sherry,<br />
Manzanilla,<br />
d) Frankrike: Champagne,<br />
e) Italia: Asti,<br />
Marsala,<br />
Franciacorta,<br />
f) Portugal: Madeira eller Madère,<br />
Port eller Porto.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 976 Norsk Lovtidend<br />
Artikkel 60<br />
Særlige regler for kullsyreimpregnert musserende vin, kullsyreimpregnert perlende vin og musserende<br />
kvalitetsvin<br />
1. Uttrykkene «kullsyreimpregnert musserende vin» og «kullsyreimpregnert perlende vin» som nevnt i vedlegg<br />
IV til forordning (EF) nr. 479/2008 skal følges av ordene «framstilt ved tilsetting av kullsyre» med bokstaver av samme<br />
type og størrelse, med mindre det framgår av det språket som brukes, at det er tilsatt kullsyre.<br />
Uttrykket «framstilt ved tilsetting av kullsyre» skal angis også når artikkel 59 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008<br />
får anvendelse.<br />
2. For musserende kvalitetsvin kan henvisningen til kategorien vinprodukt utelates for viner med etikett som<br />
inneholder uttrykket «sekt».<br />
Avsnitt 2<br />
Frivillige opplysninger<br />
Artikkel 61<br />
Årgang<br />
1. Årgangen nevnt i artikkel 60 nr. 1 bokstav a) i forordning (EF) nr. 479/2008 kan angis på etiketten på de<br />
produktene som er nevnt i artikkel 49, forutsatt at minst 85 % av druene som er brukt til å framstille produktene, er<br />
høstet i det aktuelle året. Dette omfatter ikke<br />
a) den mengden produkter som eventuelt er brukt til søtning, «ekspedisjonslikør» eller «tiragelikør», eller<br />
b) den mengden produkter som er nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr. 479/2008.<br />
2. For produkter som tradisjonelt framstilles av druer som er høstet i januar eller februar, skal foregående<br />
kalenderår angis som årgang på etiketten.<br />
3. Produkter uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse skal også oppfylle<br />
kravene fastsatt i nr. 1 og 2 i denne artikkel og i artikkel 63.<br />
Artikkel 62<br />
Navn på druesorter<br />
1. Navnene på druesortene eller deres synonymer nevnt i artikkel 60 nr. 1 bokstav b) i forordning (EF) nr.<br />
479/2008 som brukes til framstilling av produktene nevnt i artikkel 49 i denne forordning, kan angis på etikettene på<br />
de berørte produktene på vilkårene fastsatt i bokstav a) og b) i denne artikkel.<br />
a) For viner framstilt i Det europeiske fellesskap skal navnene på druesortene eller deres synonymer være dem som<br />
er angitt i klassifiseringen av druesorter nevnt i artikkel 24 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008.<br />
For medlemsstater som er fritatt for klassifiseringsplikten fastsatt i artikkel 24 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008,<br />
skal navnene på druesortene eller deres synonymer angis i Den internasjonale vinorganisasjons (OIV) «internasjonale<br />
liste over vinstokksorter og deres synonymer».<br />
b) For viner med opprinnelse i tredjestater skal anvendelsesvilkårene for navnene på druesorter eller deres<br />
synonymer være i samsvar med de reglene som gjelder for vinprodusenter i den berørte tredjestat, herunder<br />
representative bransjeorganisasjoners regler, og navnene på druesorter eller deres synonymer som er nevnt på<br />
minst en av følgende organisasjoners lister:<br />
i) Den internasjonale vinorganisasjon (OIV),<br />
ii) Den internasjonale union for vern av nye plantesorter (UPOV),<br />
iii) Det internasjonale råd for plantegenetiske ressurser (IBPGR).<br />
c) Navnet på druesorter eller deres synonymer kan angis for produkter med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller<br />
beskyttet geografisk betegnelse eller med geografisk betegnelse fra en tredjestat, forutsatt at<br />
i) minst 85 % av de berørte produktene er framstilt av den druesorten som angis, dersom bare én druesort<br />
eller dens synonym angis, utenom:<br />
– den mengden produkter som eventuelt er brukt til søtning, «ekspedisjonslikør» eller «tiragelikør»,<br />
eller<br />
– den mengden produkter som er nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr.<br />
479/2008,<br />
ii) 100 % av de berørte produktene er framstilt av disse sortene dersom navnet på to eller flere druesorter<br />
eller deres synonymer er angitt, utenom:<br />
– den mengden produkter som eventuelt er brukt til søtning, «ekspedisjonslikør» eller «tiragelikør»,<br />
eller<br />
– den mengden produkter som er nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg IV til forordning (EF) nr.<br />
479/2008.<br />
I tilfellet nevnt i punkt ii) skal druesortene angis i fallende rekkefølge etter den andel de utgjør av<br />
produktet, og med skrifttegn i samme størrelse.<br />
d) For produkter uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse kan navnene på<br />
druesorter eller deres synonymer angis, forutsatt at kravene i nr. 1 bokstav a) eller b) og i artikkel 63 er oppfylt.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 977 Norsk Lovtidend<br />
2. Når det dreier seg om musserende vin og musserende kvalitetsvin, kan de navnene på druesorter som anvendes<br />
for å utfylle beskrivelsen av produktet, dvs. «pinot blanc», «pinot noir», «pinot meunier» eller «pinot gris» og<br />
tilsvarende navn på andre fellesskapsspråk erstattes med synonymet «pinot».<br />
3. Som unntak fra artikkel 42 nr. 3 i forordning (EF) nr. 479/2008 kan navn på druesorter og deres synonymer<br />
oppført i del A i vedlegg XV til denne forordning, som består av eller inneholder en beskyttet opprinnelsesbetegnelse<br />
eller en beskyttet geografisk betegnelse, bare angis på etiketten til et produkt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse<br />
eller beskyttet geografisk betegnelse eller med geografisk betegnelse fra en tredjestat dersom de var tillatt i henhold til<br />
gjeldende fellesskapsregler 11. mai 2002, eller på datoen for medlemsstatenes tiltredelse, avhengig av hvilken dato<br />
som kommer sist.<br />
4. De navnene på druesorter og deres synonymer som er oppført i del B i vedlegg XV til denne forordning, som<br />
delvis inneholder en beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller en beskyttet geografisk betegnelse, og direkte viser til det<br />
geografiske elementet i den berørte beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller beskyttede geografiske betegnelsen, kan<br />
bare angis på etiketten til et produkt med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse eller<br />
med geografisk betegnelse fra en tredjestat.<br />
Artikkel 63<br />
Særlige regler for druesorter og årganger for vin uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet<br />
geografisk betegnelse<br />
► M3<br />
1. Medlemsstatene skal utpeke den eller de vedkommende myndigheter som skal ha ansvar for den<br />
sertifiseringen som er omhandlet i artikkel 118z nr. 2 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1234/2007, i samsvar med<br />
kriteriene fastsatt i artikkel 4 i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 882/2004.<br />
Hver medlemsstat skal innen 1. oktober 2011 oversende følgende opplysninger samt eventuelle endringer til<br />
Kommisjonen i samsvar med artikkel 70a nr. 1 i denne forordning:<br />
a) navn, adresse og kontaktopplysninger, herunder e-postadresser, til den eller de myndigheter som har ansvar for<br />
anvendelsen av denne artikkel,<br />
b) eventuelt navn, adresse og kontaktopplysninger, herunder e-postadresser, til alle organer som vedkommende<br />
myndighet har gitt fullmakt til å anvende denne artikkel,<br />
b) tiltakene de har truffet for å gjennomføre denne artikkel, når disse tiltakene er av særlig verdi for samarbeidet<br />
mellom medlemsstater som nevnt i forordning (EF) nr. 555/2008,<br />
d) de druesortene som berøres av anvendelsen av artikkel 118z nr. 2 og 120a i forordning (EF) nr. 1234/2007.<br />
Kommisjonen skal på grunnlag av opplysninger fra medlemsstatene utarbeide og ajourføre en liste over navnene<br />
og adressene til vedkommende myndigheter og godkjente organer og over de godkjente druesortene. Kommisjonen<br />
skal offentliggjøre denne listen.<br />
◄ M3<br />
2. Sertifiseringen av vin, når som helst under produksjonen, herunder emballeringen av vinen, skal ivaretas enten<br />
av<br />
a) den eller de vedkommende myndigheter som er nevnt i nr. 1, eller<br />
b) ett eller flere kontrollorganer som definert i artikkel 2 annet ledd nr. 5 i forordning (EF) nr. 882/2004, som<br />
opptrer som produktsertifiseringsorgan i samsvar med kriteriene fastsatt i artikkel 5 i nevnte forordning.<br />
Den eller de myndigheter som er nevnt i nr. 1, skal gi tilstrekkelige garantier for objektivitet og upartiskhet, og ha<br />
tilgang til nødvendig kvalifisert personale og ressurser for å utføre sine oppgaver.<br />
Sertifiseringsorganene omhandlet i første ledd bokstav b) skal overholde, og fra 1. mai 2010 være akkreditert i<br />
henhold til, europeisk standard EN 45011 eller ISO/IEC-veiledning 65 (Alminnelige krav til organer som utfører<br />
produktsertifisering).<br />
► M1<br />
Kostnadene for sertifiseringen skal dekkes av de markedsdeltakerne som omfattes av den, med mindre<br />
medlemsstatene beslutter noe annet.<br />
◄ M1<br />
3. Framgangsmåten for sertifisering fastsatt i artikkel 60 nr. 2 bokstav a) i forordning (EF) nr. 479/2008 skal<br />
sikre administrativt bevis for at opplysningene om druesortene eller den årgangen som angis på de berørte vinenes<br />
etiketter, er riktige.<br />
Dessuten kan produsentmedlemsstatene beslutte å gjennomføre<br />
a) en organoleptisk undersøkelse av vinens lukt og smak på grunnlag av anonyme prøver for å kontrollere at vinens<br />
grunnleggende egenskaper skyldes den eller de druesortene som er brukt,<br />
b) en analytisk undersøkelse av vin som er framstilt av bare én druesort.<br />
Sertifiseringen skal utføres av den eller de vedkommende myndigheter eller det eller de kontrollorganene som er<br />
nevnt i nr. 1 og 2, i den medlemsstaten der produksjonen fant sted.<br />
Sertifiseringen utføres enten ved<br />
a) stikkprøvekontroller på grunnlag av en risikoanalyse eller<br />
b) prøvetaking eller
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 978 Norsk Lovtidend<br />
c) systematiske kontroller.<br />
Stikkprøvekontroller skal utføres på grunnlag av en kontrollplan som myndighetene har fastsatt på forhånd for de<br />
forskjellige produksjonsstadiene. Markedsdeltakerne skal underrettes om kontrollplanen. Medlemsstatene skal<br />
vilkårlig velge ut det minsteantall markedsdeltakere som skal gjennomgå denne kontrollen.<br />
Ved prøvetaking skal medlemsstatene sørge for at kontrollene, gjennom antall, art og hyppighet, er representative<br />
for hele deres territorium og står i forhold til mengden vinprodukter som markedsføres eller oppbevares med henblikk<br />
på markedsføring.<br />
Stikkprøvekontroller kan kombineres med prøvetaking.<br />
4. Med hensyn til artikkel 60 nr. 2 bokstav a) i forordning (EF) nr. 479/2008 skal produsentmedlemsstatene sikre<br />
at de berørte vinprodusentene godkjennes av den medlemsstaten der produksjonen finner sted.<br />
5. Med hensyn til kontroll, herunder sporbarhet, skal produsentmedlemsstatene sikre at avdeling V i forordning<br />
(EF) nr. 555/2008 og forordning (EF) nr. 606/2009 får anvendelse.<br />
6. For vin fra et område delt av en landegrense, som nevnt i artikkel 60 nr. 2 bokstav c) i forordning (EF) nr.<br />
479/2008, kan sertifiseringen utføres av en av myndighetene i en av de berørte medlemsstatene.<br />
7. For viner produsert i samsvar med artikkel 60 nr. 2 i forordning (EF) nr. 479/2008 kan medlemsstatene<br />
beslutte å bruke uttrykket «sortsvin» sammen med navnet på<br />
a) den eller de berørte medlemsstatene,<br />
b) druesorten eller druesortene.<br />
For viner uten beskyttet opprinnelsesbetegnelse, beskyttet geografisk betegnelse eller geografisk betegnelse som<br />
er produsert i tredjestater, og som har etikett der navnet på en eller flere druesorter eller årgangen er angitt, kan<br />
tredjestatene beslutte å bruke uttrykket «sortsvin» sammen med navnet på den berørte tredjestat.<br />
Ved angivelse av navnet eller navnene på medlemsstatene eller tredjestatene får artikkel 55 i denne forordning ikke<br />
anvendelse.<br />
► M1<br />
For Det forente kongerike kan navnet på medlemsstaten erstattes med navnet på et individuelt område som inngår<br />
i Det forente kongerike<br />
◄ M1<br />
8. Nr. 1–6 får anvendelse på produkter framstilt av druer høstet fra og med 2009.<br />
Artikkel 64<br />
Angivelse av sukkerinnholdet<br />
1. Dersom ikke annet er fastsatt i artikkel 58 i denne forordning, kan sukkerinnholdet uttrykt som fruktose og<br />
glukose i samsvar med del B i vedlegg XIV til denne forordning, angis på etiketten til de produktene som er nevnt i<br />
artikkel 60 nr. 1 bokstav c) i forordning (EF) nr. 479/2008.<br />
2. Dersom sukkerinnholdet berettiger bruk av to av uttrykkene i del B i vedlegg XIV til denne forordning, skal<br />
bare ett av disse to uttrykkene velges.<br />
3. Uten at det berører anvendelsesvilkårene beskrevet i del B i vedlegg XIV til denne forordning, kan<br />
sukkerinnholdet ikke avvike med mer enn 1 gram per liter fra det som angis på produktets etikett.<br />
► M1<br />
4. Nr. 1 får ikke anvendelse på produktene nevnt i nr. 3, 8 og 9 i vedlegg XIb til forordning (EF) nr. 1234/2007,<br />
forutsatt at medlemsstatene fastsetter regler for vilkårene for å angi sukkerinnholdet eller det fastsettes i regler som<br />
gjelder i den berørte tredjestat, herunder, representative bransjeorganisasjoners regler.<br />
◄ M1<br />
Artikkel 65<br />
Angivelse av fellesskapssymboler<br />
1. Fellesskapssymbolene nevnt i artikkel 60 nr. 1 bokstav e) i forordning (EF) nr. 479/2008 kan angis på vinens<br />
etikett i samsvar med vedlegg V til kommisjonsforordning (EF) nr. 1898/2006. 1 Uten hensyn til artikkel 59 kan<br />
angivelsene «BESKYTTET OPPRINNELSESBETEGNELSE» og «BESKYTTET GEOGRAFISK BETEGNELSE»<br />
i symbolene erstattes med tilsvarende uttrykk på et annet offisielt fellesskapsspråk, som fastsatt i nevnte vedlegg.<br />
2. Dersom fellesskapssymbolene eller angivelsene nevnt i nr. 60 nr. 1 bokstav e) i forordning (EF) nr. 479/2008<br />
står på produktets etikett, skal de følges av den tilsvarende beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller beskyttede<br />
geografiske betegnelsen.<br />
1 EUT L 369 av 23.12.2006, s. 1.<br />
Artikkel 66<br />
Uttrykk som gjelder visse produksjonsmetoder<br />
1. I samsvar med artikkel 60 nr. 1 bokstav f) i forordning (EF) nr. 479/2008 kan viner som markedsføres i<br />
Fellesskapet merkes med angivelser som gjelder visse produksjonsmetoder, bl.a. de metodene som er fastsatt i nr. 2,<br />
3, 4, 5 og 6 i denne artikkel.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 979 Norsk Lovtidend<br />
2. Angivelsene oppført i vedlegg XVI er de eneste uttrykkene som kan brukes til å beskrive en vin med beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse eller med geografisk betegnelse fra en tredjestat, som har<br />
gjæret, er modnet eller lagret i en trebeholder. Medlemsstatene eller tredjestatene kan imidlertid fastsette andre<br />
angivelser som tilsvarer dem som er fastsatt i vedlegg XV, for slike viner.<br />
Det er tillatt å bruke en av angivelsene nevnt i første ledd dersom vinen er lagret i en trebeholder i samsvar med<br />
gjeldende nasjonale bestemmelser, selv om lagringen fortsetter i en annen type beholder.<br />
Angivelsene nevnt i første ledd kan ikke brukes til å beskrive en vin som er framstilt ved hjelp av eikespon, selv<br />
om det har skjedd i forbindelse med bruk av trebeholdere.<br />
3. Uttrykket «flaskegjæret» kan brukes bare for å beskrive musserende viner med beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse eller med beskyttet geografisk betegnelse fra en tredjestat, eller musserende kvalitetsviner,<br />
dersom<br />
a) produktet ble gjort musserende ved hjelp av en annengangsgjæring på flaske,<br />
b) produksjonsprosessens lengde, herunder modning i produksjonsforetaket, regnet fra begynnelsen av<br />
gjæringsprosessen som skal gjøre vinblandingen musserende, ikke har vart under ni måneder,<br />
c) gjæringsprosessen som skal gjøre vinblandingen musserende, og tilstedeværelsen av vinblandingen på bermen<br />
har vart i minst 90 dager,<br />
d) produktet ble skilt fra bermen ved filtrering etter omstikkingsmetoden eller ved tømming.<br />
4. Uttrykkene «flaskegjæret etter tradisjonell metode», «tradisjonell metode», «klassisk metode» eller «klassisk<br />
tradisjonell metode» kan brukes bare til å beskrive musserende viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller med<br />
beskyttet geografisk betegnelse fra en tredjestat, eller musserende viner dersom produktet<br />
a) ble gjort musserende ved hjelp av en annengangsgjæring på flaske,<br />
b) uten avbrudd var i kontakt med bermen i minst ni måneder i samme foretak, regnet fra det tidspunktet<br />
vinblandingen ble satt sammen,<br />
c) ble skilt fra bermen ved tømming.<br />
5. Uttrykket «crémant» kan brukes bare om hvite musserende kvalitetsviner eller musserende kvalitetsviner av<br />
typen «rosé» med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller med geografisk betegnelse fra en tredjestat, dersom<br />
a) druene er høstet for hånd,<br />
b) vinen er laget av most framstilt ved å presse hele eller avstilkede druer. Mengden most skal ikke overstige 100<br />
liter per 150 kg druer,<br />
c) det høyeste innholdet av svoveldioksid ikke overstiger 150 mg//l,<br />
d) sukkerinnholdet er på under 50 g/l,<br />
e) vinen oppfyller kravene i nr. 4 og<br />
f) uttrykket «crémant», med mindre annet er fastsatt i artikkel 67, er angitt på etiketten for musserende<br />
kvalitetsviner sammen med navnet på den geografiske enheten som ligger til grunn for det avgrensede området<br />
som den beskyttede opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen fra en berørt tredjestat gjelder.<br />
Bokstav a) og f) får ikke anvendelse på produsenter som eier varemerker som inneholder uttrykket «crémant», og<br />
som er registrert før 1. mars 1986.<br />
6. Henvisninger til økologisk produksjon av druer er underlagt rådsforordning (EF) nr. 834/2007. 1<br />
1 EUT L 189 av 20.7.2007, s. 1.<br />
Artikkel 67<br />
Navn på en geografisk enhet som er mindre eller større enn det området som ligger til grunn for<br />
opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen og henvisninger til et geografisk område<br />
1. Når det gjelder artikkel 60 nr. 1 bokstav g) i forordning (EF) nr. 479/2008 og uten at det berører artikkel 55<br />
og 56 i denne forordning, kan navnet på en geografisk enhet og henvisninger til et geografisk område angis bare på<br />
etiketten til viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse eller med geografisk<br />
betegnelse fra en tredjestat.<br />
► M1<br />
2. For at navnet på en mindre geografisk enhet enn det området som ligger til grunn for opprinnelsesbetegnelsen<br />
eller den geografiske betegnelsen skal kunne brukes, skal området for den berørte geografiske enheten være nøye<br />
definert. Medlemsstatene kan fastsette regler for anvendelsen av disse geografiske enhetene. Minst 85 % av de druene<br />
som vinen er framstilt av, skal komme fra den mindre geografiske enheten. Dette omfatter ikke<br />
a) den mengden produkter som eventuelt er brukt til søtning, «ekspedisjonslikør» eller «tiragelikør», eller<br />
b) den mengden produkter som er nevnt i nr. 3 bokstav e) og f) i vedlegg XIb til forordning (EF) nr. 1234/2007.<br />
De resterende 15 % av druene skal komme fra det avgrensede geografiske området for den berørte<br />
opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen.<br />
◄ M1<br />
Medlemsstatene kan, når det dreier seg om registrerte varemerker eller varemerker oppnådd ved bruk før 11. mai<br />
2002, som inneholder eller består av et navn på en mindre geografisk enhet enn det området som ligger til grunn for<br />
opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen, og henvisninger til et geografisk område i den berørte<br />
medlemsstat, beslutte ikke å anvende kravene i første ledd tredje og fjerde punktum.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 980 Norsk Lovtidend<br />
3. Navn på en geografisk enhet som er mindre eller større enn det området som ligger til grunn for<br />
opprinnelsesbetegnelsen eller den geografiske betegnelsen, eller henvisninger til et geografisk område, skal bestå av<br />
navnet på<br />
a) et sted eller en gruppe av steder,<br />
b) en kommune eller en del av en kommune,<br />
c) et underområde av et vindyrkingsområde eller en del av et slikt underområde,<br />
d) et administrasjonsområde.<br />
Avsnitt 3<br />
Regler for visse særlige flaskeformer og lukkemekanismer og tilleggsbestemmelser fastsatt av<br />
produsentmedlemsstatene<br />
Artikkel 68<br />
Vilkår for bruk av særlige flaskeformer<br />
For at en flasketype skal kunne oppføres på listen over særlige flasketyper i vedlegg XVII skal den oppfylle<br />
følgende krav:<br />
a) den skal i 25 år utelukkende, virkelig og tradisjonelt ha blitt brukt til en vin med en bestemt beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse, og<br />
b) bruken av den skal få forbrukerne til å tenke på en vin med en bestemt beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller<br />
beskyttet geografisk betegnelse.<br />
Vedlegg XVII inneholder vilkårene for å bruke anerkjente særlige flasketyper.<br />
► M2<br />
Artikkel 69<br />
Regler for presentasjon av visse produkter<br />
1. Musserende vin, musserende kvalitetsvin og musserende kvalitetsvin av aromatisk type produsert i Den<br />
europeiske union skal omsettes eller eksporteres i glassflasker av typen «musserende vin» lukket på følgende måte:<br />
a) for flasker med et nominelt volum på over 0,20 liter: en soppformet kork laget av kork eller annet materiale som<br />
tillates å komme i kontakt med næringsmidler, holdt på plass av et feste, om nødvendig dekket av en kapsel og<br />
kledd med folie som fullstendig dekker korken og hele eller deler av flaskehalsen,<br />
b) for flasker med et nominelt volum på høyst 0,20 liter: en annen egnet lukkemekanisme.<br />
Andre produkter som er produsert i Unionen, skal ikke omsettes eller eksporteres verken i glassflasker av typen<br />
«musserende vin» eller med lukkemekanismen beskrevet i første ledd bokstav a).<br />
2. Som unntak fra nr. 1 annet ledd kan medlemsstatene beslutte at følgende produkter kan omsettes eller<br />
eksporteres i glassflasker av typen «musserende vin» og/eller med lukkemekanismen beskrevet i nr. 1 første ledd<br />
bokstav a):<br />
a) produkter som tradisjonelt tappes på slike flasker, og som<br />
i) er oppført i artikkel 113d nr. 1 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1234/2007,<br />
ii) er oppført i nr. 7, 8 og 9 i vedlegg XIb til forordning (EF) nr. 1234/2007,<br />
iii) er oppført i rådsforordning (EØF) nr. 1601/1991, eller<br />
iv) har en sann alkoholstyrke i volumprosent på høyst 1,2 vol.-%,<br />
b) andre produkter enn dem som er nevnt i bokstav a), forutsatt at de ikke villeder forbrukerne med hensyn til<br />
produktets art.<br />
◄ M2<br />
Artikkel 70<br />
Medlemsstatenes tilleggsbestemmelser om merking og presentasjon<br />
1. For viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse som er produsert på en<br />
medlemsstats territorium, kan bruken av opplysningene i artikkel 61, 62 og 64–67 gjøres obligatorisk, forbys eller<br />
begrenses ved at det innføres strengere vilkår enn dem som er fastsatt i dette kapittel, i produktspesifikasjonene for<br />
disse vinene.<br />
2. Medlemsstatene kan gjøre opplysningene i artikkel 64 og 66 obligatoriske for viner uten beskyttet<br />
opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk betegnelse som er produsert på deres territorium.<br />
3. For kontrollformål kan medlemsstatene beslutte å definere og fastsette regler for andre opplysninger enn dem<br />
som er nevnt i artikkel 59 nr. 1 og artikkel 60 nr. 1 i forordning (EF) nr. 479/2008, for viner som er produsert på deres<br />
territorium.<br />
4. For kontrollformål kan medlemsstatene beslutte at artikkel 58, 59 og 60 i forordning (EF) nr. 479/2008 skal<br />
gjelde for vin som er tappet på deres territorium, men som ennå ikke er markedsført eller eksportert.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 981 Norsk Lovtidend<br />
► M3<br />
Kapittel V<br />
Alminnelige bestemmelser, overgangs- og sluttbestemmelser<br />
Artikkel 70a<br />
Metode som skal anvendes ved kommunikasjon mellom Kommisjonen, medlemsstatene, tredjestater og<br />
andre berørte parter<br />
► EØS-tilpasning som følge av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 11 I tilfeller der det er aktuelt, skal EFTAstatene<br />
følge prosedyrene som fremgår av artikkel 70a(1) bokstav b, 70a(2) og 70a(4). ◄ EØS-tilpasning som følge<br />
av EØS-avtalen protokoll 47 tillegg 1 nr. 11.<br />
1. Når det vises til dette nummer, skal dokumentene og opplysningene som er nødvendige for gjennomføringen<br />
av denne forordning, oversendes til Kommisjonen etter følgende metode:<br />
a) når det gjelder vedkommende myndigheter i medlemsstatene, ved hjelp av det informasjonssystemet som<br />
Kommisjonen har stilt til rådighet for dem i samsvar med bestemmelsene i forordning (EF) nr. 792/2009,<br />
b) når det gjelder vedkommende myndigheter og representative bransjeorganisasjoner i tredjestater, samt fysiske<br />
eller juridiske personer som har en rettmessig interesse i henhold til denne forordning, elektronisk ved hjelp av<br />
de metodene og skjemaene som Kommisjonen har stilt til rådighet for dem, og som er gjort tilgjengelige på de<br />
vilkårene som er fastsatt i vedlegg XVIII til denne forordning.<br />
Meddelelsen kan også skje på papir ved hjelp av nevnte skjemaer.<br />
Ansvaret for å inngi søknader og for innholdet i meddelelsene ligger, avhengig av omstendighetene, hos de<br />
vedkommende myndigheter som er utpekt av tredjestatene, de representative bransjeorganisasjonene eller de berørte<br />
fysiske eller juridiske personer.<br />
2. Kommisjonen skal sende og utlevere opplysninger til de myndighetene og personene som er berørt av denne<br />
forordning, og eventuelt til offentligheten, ved hjelp av sine informasjonssystemer.<br />
De myndighetene og personene som er berørt av denne forordning, kan henvende seg til Kommisjonen i samsvar<br />
med vedlegg XIX for å få opplysninger om de praktiske reglene som gjelder for tilgang til informasjonssystemene og<br />
oversending og utlevering av opplysninger.<br />
3. Artikkel 5 nr. 2 og artikkel 6, 7 og 8 i forordning (EF) nr. 792/2009 får tilsvarende anvendelse på<br />
oversendingen og utleveringen av opplysninger som er omhandlet i nr. 1 bokstav b) og nr. 2 i denne artikkel.<br />
4. Ved gjennomføringen av nr. 1 bokstav b) skal de som har ansvar for informasjonssystemene i Kommisjonen,<br />
gi tilgangsrettigheter til tredjestaters vedkommende myndigheter og representative bransjeorganisasjoner og til fysiske<br />
og juridiske personer som har en rettmessig interesse i henhold til denne forordning.<br />
De som har ansvar for informasjonssystemene i Kommisjonen, skal, avhengig av omstendighetene, godkjenne<br />
tilgangsrettighetene på grunnlag av<br />
a) opplysninger om de vedkommende myndigheter som tredjestaten har utpekt, med kontaktopplysninger og epostadresser,<br />
som Kommisjonen er i besittelse av innenfor rammen av internasjonale avtaler, eller som<br />
Kommisjonen har fått oversendt i samsvar med disse avtalene,<br />
b) en offisiell anmodning fra en tredjestat med opplysninger om de myndighetene som har ansvar for å oversende<br />
de dokumentene og opplysningene som er nødvendige for anvendelsen av nr. 1 bokstav b), samt vedkommende<br />
myndigheters kontaktopplysninger og e-postadresser,<br />
c) en anmodning fra en representativ bransjeorganisasjon i en tredjestat eller en fysisk eller juridisk person, med<br />
bekreftelse av organisasjonens identitet og rettmessige interesse og dens e-postadresse.<br />
Når tilgangsrettighetene er godkjent, skal de aktiveres av dem som har ansvar for informasjonssystemene i<br />
Kommisjonen.<br />
Artikkel 70b<br />
Oversending og utlevering a opplysninger om myndighetene som har ansvar for å behandle søknader på<br />
nasjonalt plan<br />
1. Medlemsstatene skal innen 1. oktober 2011 i samsvar med artikkel 70a nr. 1 oversende Kommisjonen navn,<br />
adresse og kontaktopplysninger, herunder e-postadresser, til den eller de myndigheter som har ansvar for<br />
gjennomføringen av artikkel 118f nr. 2 i forordning (EF) nr. 1234/2007 samt eventuelle endringer av disse<br />
opplysningene.<br />
2. Kommisjonen skal utarbeide og ajourføre en liste over navnene og adressene til medlemsstatenes eller<br />
tredjestatenes vedkommende myndigheter på grunnlag av opplysninger som medlemsstatene har sendt i samsvar med<br />
nr. 1, eller som tredjestater har sendt i henhold til internasjonale avtaler inngått med EU. Kommisjonen skal<br />
offentliggjøre denne listen.<br />
◄ M3
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 982 Norsk Lovtidend<br />
Artikkel 71<br />
Vinbetegnelser som er beskyttet i henhold til forordning (EF) nr. 1493/1999<br />
► M3<br />
1. Medlemsstatene skal oversende dokumentene nevnt i artikkel 118s nr. 2 i forordning (EF) nr. 1234/2007,<br />
heretter kalt «saksmappen» og endringene av produktspesifikasjonen omhandlet i artikkel 73 nr. 1 bokstav c) og d) og<br />
nr. 2 i denne forordning, i samsvar med artikkel 70a nr. 1 i denne forordning etter følgende regler og framgangsmåter:<br />
a) Kommisjonen skal i henhold til artikkel 9 i denne forordning bekrefte at den har mottatt saksmappen eller<br />
endringen.<br />
b) Saksmappen eller endringen skal anses for å kunne godtas på den datoen Kommisjonen har mottatt saksmappen<br />
eller endringen, på de vilkårene som er fastsatt i artikkel 11 i denne forordning, og forutsatt at Kommisjonen har<br />
mottatt dem senest 31. desember 2011.<br />
c) Kommisjonen skal bekrefte at den berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske betegnelsen er oppført i<br />
registeret i samsvar med artikkel 18 i denne forordning med eventuelle endringer, og tildele registreringen et<br />
saksnummer.<br />
(d) Kommisjonen skal innen de fristene som er fastsatt i artikkel 12 nr. 1 i denne forordning, undersøke om<br />
dokumentene i saksmappen er gyldige, idet det eventuelt tas hensyn til de endringene som er mottatt.<br />
2. Kommisjonen kan treffe beslutning om å annullere den berørte opprinnelsesbetegnelsen eller geografiske<br />
betegnelsen i samsvar med artikkel 118s nr. 4 i forordning (EF) nr. 1234/2007 på grunnlag av de dokumentene som<br />
den har til rådighet i henhold til artikkel 118s nr. 2 i nevnte forordning<br />
◄ M3<br />
► M2<br />
3. Som unntak fra artikkel 2 nr. 2 i denne forordning kan medlemsstatene, når det gjelder overføringen av<br />
tekniske data som omhandlet i artikkel 118s nr. 2 bokstav a) i forordning (EF) nr. 1234/2007, anses som søkere i<br />
henhold til artikkel 118c nr. 1 bokstav b) i nevnte forordning.<br />
◄ M2<br />
Artikkel 72<br />
Midlertidig merking<br />
1. Som unntak fra artikkel 65 i denne forordning skal viner med opprinnelsesbetegnelse eller geografisk<br />
betegnelse, hvis berørte opprinnelsesbetegnelse eller geografiske betegnelse oppfyller kravene i artikkel 38 nr. 5 i<br />
forordning (EF) nr. 479/2008, merkes i samsvar med bestemmelsene i kapittel IV i denne forordning.<br />
2. Dersom Kommisjonen i henhold til artikkel 41 i forordning (EF) nr. 479/2008 beslutter ikke å beskytte en<br />
opprinnelsesbetegnelse eller en geografisk betegnelse, skal viner som er merket i samsvar med nr. 1 i denne artikkel,<br />
trekkes tilbake fra markedet eller merkes på nytt i samsvar med kapittel IV i denne forordning.<br />
► M3<br />
Artikkel 73<br />
Overgangsbestemmelser<br />
1. Framgangsmåten fastsatt i artikkel 118s i forordning (EF) nr. 1234/2007 får anvendelse i følgende tilfeller:<br />
a) i forbindelse med vinbetegnelser som det er søkt om beskyttelse av som opprinnelsesbetegnelse eller geografisk<br />
betegnelse i en medlemsstat, og som er godkjent av denne innen 1. august 2009,<br />
b) i forbindelse med vinbetegnelser som det er søkt om beskyttelse av som opprinnelsesbetegnelse eller geografisk<br />
betegnelse i en medlemsstat innen 1. august 2009, og som er godkjent av denne innen 31. desember 2011,<br />
c) i forbindelse med endringer av produktspesifikasjoner som er framlagt for en medlemsstat innen 1. august 2009,<br />
og som denne har videresendt til Kommisjonen innen 31. desember 2011,<br />
d) i forbindelse med mindre endringer av produktspesifikasjoner som er framlagt for en medlemsstat innen 1.<br />
august 2009, og som denne har videresendt til Kommisjonen innen 31. desember 2011.<br />
2. Framgangsmåten fastsatt i artikkel 118q i forordning (EF) nr. 1234/2007 får ikke anvendelse på endringer av<br />
en produktspesifikasjon som er framlagt for en medlemsstat fra og med 1. august 2009, og som denne medlemsstaten<br />
har videresendt til Kommisjonen innen 30. juni 2014, dersom formålet med disse endringene utelukkende er å bringe<br />
den produktspesifikasjonen som er sendt til Kommisjonen i henhold til artikkel 118s nr. 2 i forordning (EF) nr.<br />
1234/2007, i samsvar med artikkel 118c i forordning (EF) nr. 1234/2007 i denne forordning.<br />
3. Viner som er brakt i omsetning eller som er merket før 31. desember 2010, og som oppfyller de bestemmelsene<br />
som gjaldt før 1. august 2009, kan omsettes inntil lagrene er tømt.<br />
◄ M3<br />
Artikkel 74<br />
Oppheving<br />
Forordning (EF) nr. 1607/2000 og (EF) nr. 753/2002 oppheves.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 983 Norsk Lovtidend<br />
Artikkel 75<br />
Ikrafttredelse<br />
Denne forordning trer i kraft den sjuende dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.<br />
Den får anvendelse fra 1. august 2009.<br />
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.<br />
Utferdiget i Brussel, 14. juli 2009.<br />
► M3 ◄ M3 (vedleggene I–IX opphevet)<br />
► M3 ◄ M3 (vedleggene XI og XII opphevet)<br />
For Kommisjonen<br />
Mariann FISCHER BOEL<br />
Medlem av Kommisjonen<br />
Vedlegg X<br />
Piktogrammet nevnt i artikkel 51 nr. 2<br />
Vedlegg XIII<br />
Betegnelser som viser til en enhet<br />
Medlemsstat eller tredjestat Betegnelse<br />
Østerrike Burg, Domäne, Eigenbau, Familie, Gutswein, Güterverwaltung, Hof, Hofgut, Kloster, Landgut, Schloss,<br />
Stadtgut, Stift, Weinbau, Weingut, Weingärtner, Winzer, Winzermeister<br />
Tsjekkia Sklep, vinařský dům, vinařství<br />
Tyskland Burg, Domäne, Kloster, Schloss, Stift, Weinbau, Weingärtner, Weingut, Winzer<br />
Frankrike Abbaye, Bastide, Campagne, Chapelle, Château, Clos, Commanderie, Cru, Domaine, Mas, Manoir, Mont,<br />
Monastère, Monopole, Moulin, Prieuré, Tour<br />
Hellas Aγρέπαυλη (Agrepavlis), Aμπελι (Ampeli), Aμπελώνας(-ες) (Ampelonas-(es)), Aρχoντικó (Archontiko),<br />
Kάστρo (Kastro), Kτήμα (Ktima), Mετóχι (Metochi), Moναστήρι (Monastiri), Oρεινó Kτήμα (Orino<br />
Ktima), Φύργoς (Pyrgos)<br />
Italia abbazia, abtei, ansitz, burg, castello, kloster, rocca, schlofl, stift, torre, villa<br />
Kypros Aμπελώνας (-ες) (Ampelonas (-es), Kτήμα (Ktima), Moναστήρι (Monastiri), Moνή (Moni)<br />
Portugal Casa, Herdade, Paço, Palácio, Quinta, Solar<br />
Slovakia Kaštieľ, Kúria, Pivnica, Vinárstvo, Usadlosť<br />
Slovenia Klet, Kmetija, Posestvo, Vinska klet<br />
Vedlegg XIV<br />
Angivelse av sukkerinnholdet<br />
Betegnelse Vilkår for bruk<br />
DEL A – Liste over betegnelser som skal brukes på musserende vin, kullsyreimpregnert musserende vin, musserende kvalitetsvin og musserende<br />
kvalitetsvin av aromatisk type<br />
brut nature, naturherb, bruto natural, pas dosé, dosage zéro, natūralusis Dersom sukkerinnholdet er på under 3 gram per liter; disse betegnelsene<br />
briutas, īsts bruts, přírodně tvrdé, popolnoma suho, dosaggio zero, брют kan brukes bare i forbindelse med produkter som ikke er tilsatt sukker<br />
натюр, brut natur<br />
etter annengangsgjæring.<br />
extra brut, extra herb, ekstra briutas, ekstra brut, ekstra bruts, zvláště Dersom sukkerinnholdet er på mellom 0 og 6 gram per liter.<br />
tvrdé, extra bruto, izredno suho, ekstra wytrawne, eкcтра брют<br />
brut, herb, briutas, bruts, tvrdé, bruto, zelo suho, bardzo wytrawne, брют Dersom sukkerinnholdet er på under 12 gram per liter.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 984 Norsk Lovtidend<br />
Betegnelse Vilkår for bruk<br />
extra dry, extra trocken, extra seco, labai sausas, ekstra kuiv, ekstra Dersom sukkerinnholdet er på mellom 12 og 17 gram per liter.<br />
sausais, különlegesen száraz, wytrawne, suho, zvláště suché, extra suché,<br />
eкcтра cyxo, extra sec, ekstra tør<br />
sec, trocken, secco, asciutto, dry, tør, ξηρóς, seco, torr, kuiva, sausas, Dersom sukkerinnholdet er på mellom 17 og 32 gram per liter.<br />
kuiv, sausais, száraz, półwytrawne, polsuho, suché, cyxo<br />
demi-sec, halbtrocken, abboccato, medium dry, halvtør, ημίξηρoς, semi Dersom sukkerinnholdet er på mellom 32 og 50 gram per liter.<br />
seco, meio seco, halvtorr, puolikuiva, pusiau sausas, poolkuiv,<br />
pussausais, félszáraz, półsłodkie, polsladko, polosuché, polosladké,<br />
пoлycyxo<br />
doux, mild, dolce, sweet, sød, γλυκóς, dulce, doce, söt, makea, saldus, Dersom sukkerinnholdet er høyere enn 50 gram per liter.<br />
magus, édes, ħelu, słodkie, sladko, sladké, cладкo, dulce, saldais<br />
DEL B – Liste over betegnelser som skal brukes på andre produkter enn dem som er oppført i del A<br />
cyxo, seco, suché, tør, trocken, kuiv, ξηρóς, dry, sec, secco, asciuttto,<br />
sausais, sausas, száraz, droog, wytrawne, seco, sec, suho, kuiva<br />
пoлycyxo, semiseco, polosuché, halvtør, halbtrocken, poolkuiv,<br />
ημίξηρoς, medium dry, demi-sec, abboccato, pussausais, pusiau<br />
sausas, félszáraz, halfdroog, półwytrawne, meio seco, adamado,<br />
demisec, polsuho, puolikuiva, halvtorrt<br />
пoлycладкo, semidulce, polosladké, halvsød, lieblich, poolmagus,<br />
ημίγλυκoς, medium, medium sweet, moelleux, amabile, pussaldais,<br />
pusiau saldus, félédes, halfzoet, półsłodkie, meio doce, demidulce,<br />
polsladko, puolimakea, halvsött<br />
Dersom sukkerinnholdet ikke overstiger<br />
– 4 gram per liter eller<br />
– 9 gram per liter, når det totale syreinnholdet uttrykt i gram vinsyre<br />
per liter er høyst 2 gram lavere enn restinnholdet av sukker.<br />
Dersom sukkerinnholdet er høyere enn det som er angitt ovenfor, men<br />
er på høyst:<br />
– 12 gram per liter eller<br />
– 18 gram per liter, når det totale syreinnholdet uttrykt i gram vinsyre<br />
per liter er høyst 10 gram lavere enn restinnholdet av sukker.<br />
Dersom sukkerinnholdet er høyere enn det som er angitt ovenfor, men<br />
er på høyst 45 gram per liter.<br />
cладкo, dulce, sladké, sød, süss, magus, γλυκóς, sweet, doux, dolce, Dersom sukkerinnholdet er på minst 45 gram per liter.<br />
saldais, saldus, édes, ħelu, zoet, słodkie, doce, dulce, sladko, makea, sött.<br />
► M1<br />
Vedlegg XV<br />
Liste over druesorter og deres synonymer som kan forekomme ved merking av vin<br />
DEL A – Liste over druesorter og deres synonymer som kan forekomme ved merking av vin i henhold til artikkel 62<br />
nr. 3<br />
Beskyttet opprinnelsesbetegnelse<br />
eller beskyttet geografisk betegnelse<br />
Sortsnavn eller synonym for dette Stater som kan bruke sortsnavnet eller synonymene1 1 Alba (IT) Albarossa Italia°<br />
2 Alicante (ES) Alicante Bouschet Hellas°, Italia°, Portugal°, Algerie°, Tunisia°, De forente<br />
stater°, Kypros°, Sør-Afrika NB: Navnet «Alicante» kan<br />
ikke brukes alene som vinbetegnelse.<br />
3 Alicante Branco Portugal°<br />
4 Alicante Henri Bouschet Frankrike°, Serbia og Montenegro (6)<br />
5 Alicante Italia°<br />
6 Alikant Buse Serbia og Montenegro (4)<br />
7 Avola (IT) Nero d'Avola Italia<br />
8 Bohotin (RO) Busuioacă de Bohotin Romania<br />
9 Borba (PT) Borba Spania°<br />
10 Bourgogne (FR) Blauburgunder Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (13–20–<br />
30), Østerrike (18–20), Canada (20–30), Chile (20–30), Italia<br />
(20–30), Sveits<br />
11 Blauer Burgunder Østerrike (10–13), Serbia og Montenegro (17–30)<br />
12 Blauer Frühburgunder Tyskland (24)<br />
13 Blauer Spätburgunder Tyskland (30), Den tidligere jugoslaviske republikken<br />
Makedonia (10–20–30), Østerrike (10–11), Bulgaria (30),<br />
Canada (10–30), Chile (10–30), Romania (30), Italia (10–30)<br />
14 Burgund Mare Romania (35, 27, 39, 41)<br />
15 Burgundac beli Serbia og Montenegro (34)<br />
16 Burgundac Crni Kroatia °<br />
17 Burgundac crni Serbia og Montenegro (11–30)<br />
18 Burgundac sivi Kroatia °, Serbia og Montenegro°<br />
19 Burgundec bel Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia°<br />
20 Burgundec crn Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (10–<br />
13–30)<br />
21 Burgundec siv Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia°<br />
22 Early Burgundy De forente stater°<br />
23 Fehér Burgundi, Burgundi Ungarn (31)<br />
24 Frühburgunder Tyskland (12), Nederland°<br />
25 Grauburgunder Tyskland, Bulgaria, Ungarn °, Romania (26)<br />
26 Grauer Burgunder Canada, Romania (25), Tyskland, Østerrike
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 985 Norsk Lovtidend<br />
Beskyttet opprinnelsesbetegnelse<br />
eller beskyttet geografisk betegnelse<br />
Sortsnavn eller synonym for dette Stater som kan bruke sortsnavnet eller synonymene1 27 Grossburgunder Romania (37, 14, 40, 42)<br />
28 Kisburgundi kék Ungarn (30)<br />
29 Nagyburgundi Ungarn°<br />
30 Spätburgunder Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia (10–13–<br />
20), Serbia og Montenegro (11–17), Bulgaria (13), Canada<br />
(10–13), Chile, Ungarn (29), Moldavia °, Romania (13),<br />
Italia (10–13), Det forente kongerike, Tyskland ( 13)<br />
31 Weißburgunder Sør-Afrika (33), Canada, Chile (32), Ungarn (23), Tyskland<br />
(32, 33), Østerrike (32), Det forente kongerike°, Italia<br />
32 Weißer Burgunder Tyskland (31, 33), Østerrike (31), Chile (31), Slovenia,<br />
Italia<br />
33 Weissburgunder Sør-Afrika (31), Tyskland (31, 32), Det forente kongerike,<br />
Italia, Sveits°<br />
34 Weisser Burgunder Serbia og Montenegro (15)<br />
35 Calabria (IT) Calabrese Italia<br />
36 Cotnari (RO) Grasă de Cotnari Romania<br />
37 Franken (DE) Blaufränkisch Tsjekkia (39), Østerrike °, Tyskland, Slovenia (Modra<br />
frankinja, Frankinja), Ungarn, Romania (14, 27, 39, 41)<br />
38 Frâncuşă Romania<br />
39 Frankovka Tsjekkia (37), Slovakia (40), Romania (14, 27, 38, 41)<br />
40 Frankovka modrá Slovakia (39)<br />
41 Kékfrankos Ungarn, Romania (37, 14, 27, 39)<br />
42 Friuli (IT) Friulano Italia<br />
43 Graciosa (PT) Graciosa Portugal°<br />
44 Meлник (BU) Melnik Meлник Melnik Bulgaria<br />
45 Montepulciano (IT) Montepulciano Italia°<br />
46 Moravské (CZ) Cabernet Moravia Tsjekkia°<br />
47 Moravia dulce Spania°<br />
48 Moravia agria Spania°<br />
49 Muškat moravsk ý Tsjekkia°, Slovakia<br />
50 Odobeşti (RO) Galbenă de Odobeşti Romania<br />
51 Porto (PT) Portoghese Italia°<br />
52 Rioja (ES) Torrontés riojano Argentina°<br />
53 Sardegna (IT) Barbera Sarda Italia<br />
54 Sciacca (IT) Sciaccarello Frankrike<br />
DEL B – Liste over druesorter og deres synonymer som kan forekomme ved merking av vin i henhold til artikkel 62<br />
nr. 4<br />
Beskyttet opprinnelsesbetegnelse<br />
eller beskyttet geografisk betegnelse<br />
Sortsnavn eller synonym for dette Stater som kan bruke sortsnavnet eller synonymene2 1 Mount Athos – Agioritikos (GR) Agiorgitiko Hellas°, Kypros °<br />
2 Aglianico del Taburno (IT) Aglianico Italia°, Hellas°, Malta°, De forente stater<br />
3 Aglianico del Vulture (IT) Aglianicone Italia°<br />
4 Aleatico di Gradoli (IT)<br />
Aleatico di Puglia (IT)<br />
Aleatico Italia, Australia, De forente stater<br />
5 Ansonica Costa dell'Argentario (IT) Ansonica Italia, Australia<br />
6 Conca de Barbera (ES) Barbera Bianca Italia°<br />
7 Barbera Sør-Afrika°, Argentina°, Australia°, Kroatia°, Mexico°,<br />
Slovenia°, Uruguay°, De forente stater°, Hellas°, Italia°,<br />
Malta°<br />
8 Barbera Sarda Italia°<br />
9 Malvasia di Castelnuovo Don Bosco<br />
(IT)<br />
Bosco Eliceo (IT)<br />
Bosco Italia°<br />
10 Brachetto d'Acqui (IT) Brachetto Italia, Australia<br />
11 Etyek-Buda (HU) Budai Ungarn°<br />
12 Cesanese del Piglio (IT)<br />
Cesanese di Olevano Romano (IT)<br />
Cesanese di Affile (IT)<br />
Cesanese Italia, Australia<br />
13 Cortese di Gavi (IT)<br />
Cortese dell'Alto Monferrato (IT)<br />
Cortese Italia, Australia, De forente stater<br />
14 Duna (HU) Duna gyöngye Ungarn<br />
15 Dunajskostredský (SK) Dunaj Slovakia<br />
16 Côte de Duras (FR) Durasa Italia<br />
17 Korinthos-Korinthiakos (GR) Corinto Nero Italia°<br />
18 Korinthiaki Hellas°<br />
19 Fiano di Avellino (IT) Fiano Italia, Australia, De forente stater<br />
20 Fortana del Taro (IT) Fortana Italia, Australia<br />
21 Freisa d'Asti (IT)<br />
Freisa di Chieri (IT)<br />
Freisa Italia, Australia, De forente stater
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 986 Norsk Lovtidend<br />
Beskyttet opprinnelsesbetegnelse<br />
eller beskyttet geografisk betegnelse<br />
Sortsnavn eller synonym for dette Stater som kan bruke sortsnavnet eller synonymene2 22 Greco di Bianco (IT)<br />
Greco di Tufo (IT)<br />
Greco Italia, Australia<br />
23 Grignolino d'Asti (IT)<br />
Grignolino del Monferrato Casalese<br />
(IT)<br />
Grignolino Italia, Australia, De forente stater<br />
24 Izsáki Arany Sárfehér (HU) Izsáki Sáfeher Ungarn<br />
25 Lacrima di Morro d'Alba (IT) Lacrima Italia, Australia<br />
26 Lambrusco Grasparossa di<br />
Castelvetro<br />
Lambrusco grasparossa Italia<br />
27 Lambrusco Italia, Australia, 2 28 Lambrusco di Sorbara (IT)<br />
29 Lambrusco Mantovano (IT)<br />
30 Lambrusco Salamino di Santa Croce<br />
(IT)<br />
De forente stater<br />
31 Lambrusco Salamino Italia<br />
32 Colli Maceratesi Maceratino Italia, Australia<br />
33 Nebbiolo d'Alba (IT) Nebbiolo Italia, Australia, De forente stater<br />
34 Colli Orientali del Friuli Picolit (IT) Picolit Italia<br />
35 Pikolit Slovenia<br />
36 Colli Bolognesi Classico Pignoletto<br />
(IT)<br />
Pignoletto Italia, Australia<br />
37 Primitivo di Manduria Primitivo Italia, Australia, De forente stater<br />
38 Rheingau (DE) Rajnai rizling Ungarn (41)<br />
39 Rheinhessen (DE) Rajnski rizling Serbia og Montenegro (40–41–46)<br />
40 Renski rizling Serbia og Montenegro (39–43–46), Slovenia° (45)<br />
41 Rheinriesling Bulgaria°, Østerrike, Tyskland (43), Ungarn (38), Tsjekkia<br />
(49), Italia (43), Hellas, Portugal, Slovenia<br />
42 Rhine Riesling Sør-Afrika°, Australia°, Chile (44), Moldavia°, New<br />
Zealand°, Kypros, Ungarn°<br />
43 Riesling renano Tyskland (41), Serbia og Montenegro (39–40–46), Italia<br />
(41)<br />
44 Riesling Renano Chile (42), Malta°<br />
45 Radgonska ranina Slovenia<br />
46 Rizling rajnski Serbia og Montenegro (39–40–43)<br />
47 Rizling Rajnski Den tidligere jugoslaviske republikken Makedonia°,<br />
Kroatia°<br />
48 Rizling rýnsky Slovakia°<br />
49 Ryzlink rýnský Tsjekkia (41)<br />
50 Rossese di Dolceacqua (IT) Rossese Italia, Australia<br />
51 Sangiovese di Romagna (IT) Sangiovese Italia, Australia, De forente stater<br />
52 Štajerska Slovenija (SV) Štajerska belina Slovenia<br />
53 Teroldego Rotaliano (IT) Teroldego Italia, Australia, De forente stater<br />
54 Vinho Verde (PT) Verdea Italia°<br />
55 Verdeca Italia<br />
56 Verdese Italia°<br />
57 Verdicchio dei Castelli di Jesi (IT)<br />
Verdicchio di Matelica (IT)<br />
Verdicchio Italia, Australia<br />
58 Vermentino di Gallura (IT)<br />
Vermentino di Sardegna (IT)<br />
Vermentino Italia, Australia<br />
59 Vernaccia di San Gimignano (IT)<br />
Vernaccia di Oristano (IT) Vernaccia<br />
di Serrapetrona (IT)<br />
Vernaccia Italia, Australia<br />
60 Zala (HU) Zalagyöngye Ungarn<br />
* Forklaring:<br />
– kursiv: henvisning til synonymet til druesorten<br />
– «°» intet synonym<br />
– fet skrift: kolonne 3: druesortens navn<br />
kolonne 4: staten der navnet svarer til en druesort og henvisning til druesorten<br />
– normal skrift: kolonne 3: navn på synonymet til en druesort<br />
kolonne 4: navn på staten som bruker synonymet til en druesort<br />
1 For de berørte statene gis unntak i henhold til dette vedlegg bare for viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse eller beskyttet geografisk<br />
betegnelse som er framstilt av de berørte druesortene.<br />
2 Kan brukes i samsvar med bestemmelsene i artikkel 22 nr. 4 i avtalen av 1. desember 2008 mellom Det europeiske fellesskap og Australia<br />
om handel med vin (EUT L 28 av 30.1.2009, s. 3).<br />
◄ M1
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 987 Norsk Lovtidend<br />
Vedlegg XVI<br />
Angivelser som er tillatt ved merking av vin i henhold til artikkel 66 nr. 2<br />
Gjæret på fat Modnet på fat. Lagret på fat<br />
gjæret på fat av [...]<br />
modnet på fat av [.. ]<br />
lagret på fat av [...]<br />
[angi tresort]<br />
[angi tresort]<br />
[angi tresort]<br />
gjæret på fat modnet på fat lagret på fat<br />
Vedlegg XVII<br />
Forbehold med hensyn til visse flasketyper<br />
1. «Flûte d'Alsace»:<br />
a) Type: glassflaske som består av en rett, sylindrisk kropp med lang hals, med tilnærmet følgende forhold:<br />
– total høyde/bunndiameter = 5:1,<br />
– høyde på den sylindriske flaskekroppen = total høyde/3,<br />
b) for viner som er framstilt av druer som er høstet i Frankrike, er denne flasketypen forbeholdt viner med følgende<br />
opprinnelsesbetegnelser:<br />
– «Alsace» eller «vin d'Alsace», «Alsace Grand Cru»,<br />
– «Crépy»,<br />
– «Château-Grillet»,<br />
– «Côtes de Provence», rød og rosé,<br />
– «Cassis»,<br />
– «Jurançon», «Jurançon sec»,<br />
– «Béarn», «Béarn-Bellocq», rosé,<br />
– «Tavel», rosé.<br />
For denne flasketypen skal begrensningen av bruken gjelde bare for viner som er produsert av druer som er<br />
høstet i Frankrike.<br />
2. «Bocksbeutel» eller «Cantil»:<br />
a) Type: glassflaske med kort hals og tykkmaget, men avflatet kropp. Flaskens bunn og tverrsnitt på punktet der<br />
kroppen er mest konveks, er elliptisk,<br />
– forholdet mellom den lange og den korte aksen i det elliptiske tverrsnittet = tilnærmet 2:1,<br />
– forholdet mellom høyden på den konvekse flaskekroppen og den sylindriske flaskehalsen = tilnærmet<br />
2,5:1,<br />
b) viner som denne flasketypen er forbeholdt:<br />
i) tyske viner med opprinnelsesbetegnelsene:<br />
– Franken,<br />
– Baden:<br />
– med opprinnelse i Taubertal og Schüpfergrund,<br />
– med opprinnelse i følgende deler av kommunen Baden-Baden: Neuweier, Steinbach, Umweg<br />
og Varnhalt,<br />
ii) italienske viner med opprinnelsesbetegnelsene:<br />
– Santa Maddalena (St. Magdalener),<br />
– Valle Isarco (Eisacktaler), framstilt av sortene Sylvaner og Müller-Thurgau,<br />
– Terlaner, framstilt av sorten Pinot bianco,<br />
– Bozner Leiten,<br />
– Alto Adige (Südtiroler), framstilt av sortene Riesling, Müller-Thurgau, Pinot nero, Moscato giallo,<br />
Sylvaner, Lagrein, Pinot blanco (Weissburgunder) og Moscato rosa (Rosenmuskateller),<br />
– Greco di Bianco,<br />
– Trentino, framstilt av sorten Moscato,<br />
iii) greske viner:<br />
– Agioritiko,<br />
– Rombola Kephalonias,<br />
– viner med opprinnelse på øya Kefalonia,<br />
– viner med opprinnelse på øya Paros,<br />
– viner med beskyttet opprinnelsesbetegnelse fra Peloponnes.<br />
iv) portugisiske viner:<br />
– roséviner og bare de andre vinene med opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse som det<br />
er påvist at ble korrekt og tradisjonelt presentert på flasker av typen «Cantil» allerede før de ble<br />
klassifisert som viner med opprinnelsesbetegnelse eller geografisk betegnelse.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 988 Norsk Lovtidend<br />
3. «Clavelin»:<br />
a) Type: glassflaske med kort hals og et innhold på 0,62 liter, som består av en sylindrisk kropp med påsatte brede<br />
skuldre som gir flasken et firskåret utseende, og med tilnærmet følgende forhold:<br />
– total høyde/bunndiameter = 2,75:1,<br />
– høyde på den sylindriske delen = total høyde/2,<br />
b) viner som denne flasketypen er forbeholdt:<br />
– franske viner med opprinnelsesbetegnelsene:<br />
– Côte du Jura,<br />
– Arbois,<br />
– L'Etoile,<br />
– Château Chalon.<br />
4. «Tokaj»:<br />
a) Type: en rett, fargeløs glassflaske som består av en sylindrisk kropp med følgende forhold:<br />
– høyde på den sylindriske flaskekroppen = 1:2,7,<br />
– total høyde/bunndiameter = 1:3,6,<br />
– rominnhold: 500 ml, 375 ml, 250 ml, 100 ml eller 187,5 ml (ved eksport til en tredjestat),<br />
– et segl framstilt av samme materiale som flasken, som viser til vinområdet eller produsenten, kan plasseres<br />
på flasken,<br />
b) viner som denne flasketypen er forbeholdt:<br />
ungarske og slovakiske viner med de beskyttede opprinnelsesbetegnelsene:<br />
► M1<br />
◄ M1<br />
– Tokaj,<br />
– Vinohradnícka oblasť Tokaj<br />
utfylt med følgende tradisjonelle betegnelser:<br />
– aszú/výber,<br />
– aszúeszencia/esencia výberova,<br />
– eszencia/esencia,<br />
– máslas/mášláš,<br />
– fordítás/forditáš,<br />
– szamorodni/samorodné.<br />
For denne flasketypen skal begrensningen av bruken gjelde bare for viner som er produsert av druer som er<br />
høstet i Ungarn eller Slovakia.<br />
Vedlegg XVIII<br />
Tilgang til de metodene og elektroniske skjemaene som er nevnt i artikkel 70a nr. 1 bokstav b)<br />
► M3<br />
Det er fri tilgang til de metodene og elektroniske skjemaene som er nevnt i artikkel 70a nr. 1 bokstav b) gjennom<br />
den elektroniske databasen «E-Bacchus», som Kommisjonen har opprettet innenfor sitt informasjonssystem.<br />
http://ec.europa.eu/agriculture/markets/wine/e–bacchus/.<br />
Vedlegg XIX<br />
Praktiske regler for oversending og utlevering av opplysninger i henhold til artikkel 70a nr. 2<br />
For å få opplysninger om hvilke praktiske regler som gjelder for tilgang til informasjonssystemene og for<br />
meddelelser og utlevering av opplysninger, skal de myndigheter og personer som er berørt av denne forordning,<br />
henvende seg til Kommisjonen på følgende adresse:<br />
Funksjonell postkasse: AGRI–CONTACT–EBACCHUS ec.europa.eu<br />
◄ M3<br />
Forordning (EU) nr. 1022/2010<br />
Nedenfor gjengis til informasjon norsk oversettelse av forordning (EU) nr. 1022/2010 med de endringer og tillegg<br />
som følger av EØS-tilpasningen av rettsakten i samsvar med protokoll 47 tillegg 1 nr. 12.<br />
KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 1022/2010<br />
av 12. november 2010<br />
om tillatelse til å heve anrikingsgrensene for vin som framstilles av druer som er høstet i 2010 i visse<br />
vindyrkingssoner
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 989 Norsk Lovtidend<br />
EUROPAKOMMISJONEN HAR –<br />
under henvisning til traktaten om Den europeiske unions virkemåte,<br />
under henvisning til rådsforordning (EF) nr. 1234/2007 av 22. oktober 2007 om opprettelse av en felles<br />
markedsordning for landbruksvarer og om særlige bestemmelser for visse landbruksvarer (forordningen om en felles<br />
markedsordning), 1 særlig artikkel 121 tredje ledd, og<br />
ut fra følgende betraktninger:<br />
1) I del A.3 i vedlegg XVa til forordning (EF) nr. 1234/2007 er det fastsatt at medlemsstatene kan anmode om at<br />
grenseverdiene for økning av alkoholstyrken i volumprosent (anriking) i vin heves med opptil 0,5 % i år med<br />
uvanlig ugunstige værforhold.<br />
2) Belgia, Tsjekkia, Danmark, Tyskland, Ungarn, Nederland, Østerrike, Polen, Slovenia, Slovakia og Det forente<br />
kongerike har anmodet om slik heving av grenseverdiene for anriking av vin framstilt av druer som er høstet i<br />
2010, ettersom værforholdene i vekstsesongen har vært uvanlig ugunstige i visse geografiske områder.<br />
3) På grunn av de uvanlig ugunstige værforholdene i 2010 kan det, med de grenseverdiene for økning av den<br />
naturlige alkoholstyrken som er fastsatt i del A.2 i vedlegg XVa til forordning (EF) nr. 1234/2007, i visse<br />
vindyrkingsområder ikke framstilles vin med en total alkoholstyrke som det normalt er etterspørsel etter.<br />
4) Det er derfor rimelig å tillate en heving av anrikingsgrensene for vin som framstilles av druer som er høstet i<br />
2010, i visse vindyrkingsområder.<br />
5) Tiltakene fastsatt i denne forordning er i samsvar med uttalelse fra Forvaltningskomiteen for den felles<br />
markedsordning for landbruksvarer –<br />
1 EUT L 299 av 16.11.2007, s. 1.<br />
VEDTATT DENNE FORORDNING:<br />
Artikkel 1<br />
I de geografiske områdene oppført i vedlegget til denne forordning skal, som unntak fra del A.2 i vedlegg XVa til<br />
forordning (EF) nr. 1234/2007, økningen av den naturlige alkoholstyrken i volumprosent i friske druer høstet i 2010,<br />
druemost, druemost i gjæring, ung, ikke ferdiggjæret vin og vin framstilt av druer høstet i 2010, ikke overstige følgende<br />
grenseverdier:<br />
a) 3 vol.-% i vindyrkingssone A omhandlet i tillegget til vedlegg XIb til forordning (EF) nr. 1234/2007,<br />
b) 2,5 vol.-% i vindyrkingssone B omhandlet i tillegget til vedlegg XIb til forordning (EF) nr. 1234/2007,<br />
c) 2,0 vol.-% i vindyrkingssone C omhandlet i tillegget til vedlegg XIb til forordning (EF) nr. 1234/2007.<br />
Artikkel 2<br />
Denne forordning trer i kraft den tredje dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.<br />
Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.<br />
Utferdiget i Brussel, 12. november 2010.<br />
For Kommisjonen<br />
José Manuel BARROSO<br />
President<br />
Vedlegg<br />
Geografiske områder der det i henhold til artikkel 1 er tillatt å heve anrikingsgrensen<br />
Medlemsstat Geografiske områder (vindyrkingssone)<br />
Belgia Alle vindyrkingsområder (sone A)<br />
Tsjekkia Alle vindyrkingsområder (sone A og B)<br />
Danmark Alle vindyrkingsområder (sone A)<br />
Tyskland Alle vindyrkingsområder (sone A og B)<br />
Ungarn Alle vindyrkingsområder (sone C I)<br />
Nederland Alle vindyrkingsområder (sone A)<br />
Østerrike Alle vindyrkingsområder (sone B)<br />
Polen Alle vindyrkingsområder (sone A)<br />
Slovenia Podravje og Posavje (sone B)<br />
Slovakia Alle vindyrkingsområder (sone B og C I)<br />
Det forente kongerike England, Wales (sone A)<br />
Forordninger i pdf<br />
Nedenfor gjengis forordning (EF) nr. 1234/2007, forordning (EF) nr. 491/2009, forordning (EF) nr. 436/2009,<br />
forordning (EF) nr. 606/2009, forordning (EF) nr. 1166/2009, forordning (EU) nr. 53/2011, forordning (EF) nr.<br />
607/2009, forordning (EU) nr. 401/2010, forordning (EU) nr. 538/2011, forordning (EU) nr. 670/2011 og forordning<br />
(EU) nr. 1022/2010.
21. mars Nr. 370 <strong>2013</strong> 990 Norsk Lovtidend<br />
Forordning (EF) nr. 1234/2007<br />
Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen:<br />
Forordning (EF) nr. 491/2009<br />
Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen:<br />
Forordning (EF) nr. 436/2009<br />
Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen:<br />
Forordning (EF) nr. 606/2009<br />
Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen:<br />
Forordning (EF) nr. 1166/2009<br />
Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen:<br />
Forordning (EU) nr. 53/2011<br />
Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen:<br />
Forordning (EF) nr. 607/2009<br />
Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen:<br />
Forordning (EU) nr. 401/2010<br />
Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen:<br />
Forordning (EU) nr. 538/2011<br />
Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen:<br />
Forordning (EU) nr. 670/2011<br />
Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen:<br />
Forordning (EU) nr. 1022/2010<br />
Trykk her for å lese norsk oversettelse av forordningen:<br />
Rettelser<br />
Det som er rettet er satt i kursiv.<br />
Nr. 14/1989 s. 701 (i forskrift 14. juli 1989 nr. 562 til inkassoloven m.m. (inkassoforskriften))<br />
§ 2–3 første ledd tabellen siste linje skal lyde:<br />
for krav over kr 500.000: 25 ganger rettsgebyret<br />
____________________________________<br />
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet
Oversikt over rettelser som er inntatt i <strong>2013</strong>-årgangen<br />
År Feil i hefte nr. Side Gjelder Se rettelse i nr.<br />
2009 11 1877 Forskrift nr. 1286 1<br />
2012 11 1968 Forskrift nr. 959 2<br />
2012<br />
1989<br />
15<br />
14<br />
2529<br />
701<br />
Forskrift nr. 1329<br />
Forskrift nr. 562<br />
3<br />
5
NORSK LOVTIDEND<br />
Avd. I Lover og sentrale forskrifter<br />
Avd. II Regionale og lokale forskrifter<br />
Utgiver: Justis- og beredskapsdepartementet<br />
Redaksjon: Stiftelsen <strong>Lovdata</strong><br />
Returadresse:<br />
<strong>Lovdata</strong><br />
Postboks 2016 Vika<br />
N-0125 Oslo<br />
Manuskripter for kunngjøring<br />
Manuskripter sendes i ett eksemplar med kunngjøringsskjema til <strong>Lovdata</strong>:<br />
Med e-post: ltavd1@lovdata.no for avdeling I<br />
ltavd2@lovdata.no for avdeling II<br />
Elektronisk: Se <strong>Lovdata</strong>s nettsted (www.lovdata.no).<br />
Bestilling av abonnement<br />
Med post: Samme adresse som over.<br />
Elektronisk: Se <strong>Lovdata</strong>s nettsted.<br />
Norge Norden Verden<br />
Abonnement for <strong>2013</strong> koster Avd. I kr 1540 kr 2300 kr 3180<br />
Avd. I og II kr 1920 kr 3320 kr 4700<br />
Innholdet i heftene vil bli kunngjort fortløpende på <strong>Lovdata</strong>s nettsted – www.lovdata.no<br />
– også en versjon av den trykte utgaven av heftet i PDF-format vil være tilgjengelig.<br />
På samme sted finnes ajourførte versjoner av lovene og sentrale og lokale forskrifter.<br />
Samlemapper: Det vil bli sendt ut etiketter for bruk på ringpermer.<br />
Alle andre henvendelser om Norsk Lovtidend kan rettes til:<br />
<strong>Lovdata</strong><br />
Postboks 2016, Vika<br />
0125 Oslo<br />
Tlf. 23 11 83 00<br />
Faks 23 11 83 01<br />
E-post: lovtid@lovdata.no<br />
07 Xpress AS, Oslo. 05.<strong>2013</strong>. ISSN 0333-0753 (Trykt)<br />
ISSN 1503-8297 (Elektronisk)<br />
<strong>2013</strong>105