FERDMAGASINET

Ferd
Norge-Amerika Foreningen: Dette er en organisasjon Johan H. Andresen kjempet
for til siste slutt. Her sammen med kong Harald (midten) og Per Ditlev-Simonsen,
foreningens styreformann. Foto: Tove Lain Knudsen, Norge-Amerika Foreningen.
som lidenskapelig jeger, fisker
og skiløper. Siste uken i august
var «hellig». Da lokket Jämtlands
rypefjell og multemyrer – dette
var den ene perioden i året da
han alltid tok fri. Landbruks- og
skogsinteressen fikk utløp også
gjennom engasjert deltakelse i
drift av eiendommene Bjørkvik
Säteri i Sverige og Selvik bruk øst
for Drammen. Også her handlet
det om å skape verdier over tid, til
glede for kommende generasjoner:
Smågraner skulle plantes, ungskog
ryddes og moden skog felles. Han
kombinerte interesse og kunnskap,
og var en kyndig og engasjert eier.
Dessuten fant han ro i naturen på
sine vandringer med gevær eller
fiskestang. På en stubbe ved elven
søkte han stillhet og fikk anledning
til å reflektere over både store og
små spørsmål. I naturen brukte
han tid med barna og gode venner.
Her hvilte han ut og hentet kraft
for å møte utfordringer som skulle
komme.
Andresens sterke interesse for
forsvaret kom også tidlig. Opplevelsen
av andre verdenskrig gjorde
ham til patriot og forsvarsvenn
gjennom hele livet: Heimevernet
som 17-åring, gardist som vernepliktig,
og president i Forsvarsforeningen
i voksen alder. Og underveis
– alltid opptatt av å minnes
det som skjedde, og av å formidle
at landets frihet ikke er noe man
skal ta for gitt.
Med studieoppholdet i USA
Side 6 – Ferdmagasinet 02/2011
knyttet han sterke bånd over Atlanteren.
Han fikk gode venner, inspirasjon
til nye prosjekter – og ikke
minst fikk han sans for amerikansk
kultur og samfunnsliv. Som aktiv i
Norge-Amerika Foreningen helt
til det siste var han særlig opptatt
av å gi flere unge mulighet til å
skaffe seg utdannelse og erfaring
nettopp herfra.
Historien
Johan H. Andresen var ikke bare
glad i historie i form av kuriøse
fortellinger fra fortiden. Han mente
kjennskap til historiske fakta var
viktig for å forstå samtiden og innrette
seg hensiktsmessig til fremtiden.
Denne holdningen gjorde at
hans sans for bevaring virkelig kom
til uttrykk. Ved J. L. Tiedemanns
Tobaksfabriks tohundreårsjubileum
sørget han for at det ble utgitt et
omfattende vitenskapelig verk om
tobakkens kulturhistorie. Samme år
ga han midler til at Norsk Folkemuseum
på Bygdøy kunne sette
opp den verneverdig bygningen
Rødfyllgata 12, opprinnelig oppført
på Vaterland ca. 1756. Museet
har over årene også nytt godt av
generøse bidrag også til andre
formål, som en vogn brukt til salg
av tobakk, og høsten 2010 ble det
inngått avtale om at Folke museet
får overta hele samlingen fra
Tiedemanns reklame- og tobakksmuseum.
Materialet omfatter 2500
gjenstander og 35 hyllemeter med
foto og reklamemateriale som
nå skal sikres, katalogiseres og
tilgjengeliggjøres. Det planlegges
en utstilling av tobakkutsalg samt
en nettutstilling med bedriftens
historie. Dessverre fikk Andresen
ikke oppleve dette ferdig, men
vissheten om at historien blir tatt
vare på gledet ham veldig.
Heller ikke det kommende
historieverket som omhandler
Andresen-familien gjennom 200
år, fra den første Nicolai ankom i
1809 til i dag, fikk Andresen oppleve
ferdig. Men han medvirket til
arbeidet, bidro med sine kunnskaper,
og overlot trygt fullføringen til
neste generasjon. Slik han gjorde
med alt annet han skapte gjennom
sine 80 rike år.
Elopak: Etableringen var en dristig satsing av Johan H. Andresen sr. 50 år senere kan
han, sammen med Andresen jr. og begges ektefeller, feire at selskapet har vokst til et
livskraftig verdenskonsern.