FERDMAGASINET

FERDMAGASINET 

02/2011 Konsernmagasin Utgitt av ferd as 

Side 4 

Johan H. Andresen sr. 

1930–2011

Innhold 

Mestergruppen: 

Ferd Capital satser på byggevarer 

Ferdmagasinet 

utgis av Ferd AS 

Ferd AS 

Strandveien 50 

Postboks 34 

1324 Lysaker 

Telefon: 67 10 80 00 

Faks: 67 10 80 01 

E-post: mct@ferd.no 

www.ferd.no 

Side 2 – Ferdmagasinet 02/2011 

Redaktør 

Martine C. Turmo 

Tekst 

Hans Gudmund Tvedt, Birgitte M. 

Siem og Ferd 

Foto 

Olav Heggø og Ferd 

Produsert av 

Bolt Communication AS 

www.boltcommunication.no 

Trykk 

Aktiv Trykk: 1600 

Ferd konsernledelsen 

Kontakt: John Giverholt 

Telefon: 67 10 80 13 

Ferd Capital 

Kontakt: Runar Kvåle 

Telefon: 67 10 80 58 

Ferd Invest 

Kontakt: Alexander Miller 

Telefon: 67 10 80 16 

Ferd Alternative Investeringer 

Kontakt: Tom Erik Myrland 

Telefon: 67 10 80 31 

4–9 

Milepæler: 

Senior er gått bort. Junior fyller 50, Ferd 10 

Ferd Energi: 

Miljøvennlig pelletsvarme 

i Tiedemannsbyen 

10 12 

Ferd Eiendom 

Kontakt: Carl Brynjulfsen 

Telefon: 67 10 80 80 

Ferd Sosiale Entreprenører 

Kontakt: Katinka Greve Leiner 

Telefon: 67 10 80 50 

Elopak AS Hovedkontor 

Kontakt: Jutta Pinnerød 

Telefon: 31 27 10 00 

Swix Sport AS 

Kontakt: Ulf Bjerknes 

Telefon: 61 22 21 00 

Innhold 

Leder Side 3 

Min far: Et personlig minneord 

Johan H. Andresen sr. Side 4 

Firmaets mann: En industribyggers liv 

Ferd Side 7 

Dobbeltbursdag: Både konsern og 

konsernsjef runder år 

Mestergruppen Side 10 

En tungvekter i byggebransjen: 

Ledende konsern inn i porteføljen 

Interwell Side 12 

Brønnteknologi på høytrykk: Nytt 

navn, ny direktør, nye kunder i nye 

land... 

TeleComputing Side 14 

Ferd inn som hovedeier: Ferd Capital 

kjøper seg opp til 96 prosent 

Ferd Eiendom Side 15 

Kjøper lagerbygg på Regnbuen 

industriområde: Godt plassert 

eiendom med potensial 

Ferd Eiendom Side 16 

Grønn varme fra Ferd Energi: Egen 

varmesentral for Tiedemannsbyen gir 

miljøgevinst 

Elopak Side 18 

Leverer 80 kartonger i året til hver av 

oss: Innovasjon gir konsernets norske 

avdeling skyhøy markedsandel 

Elopak Side 20 

Over femti prosent etter femti år i 

Sverige: Jubileum i fremgangens tegn 

Ferd Sosiale Entreprenører Side 21 

Ferd-pris til ungdom, Ferd-pris til 

studenter: Dobbeltseier til Telemark 

Ferd Sosiale Entreprenører Side 22 

Idéutveksling på høyt nivå: Vellykket 

velFERDkonferanse for annen gang 

Dette & Hint Side 24 

Årsrapport fra Ferd for 2010. Rapport 

fra Ferd Sosiale Entreprenører. Nytt 

om navn – to ferske hos Ferd Sosiale 

Entreprenører 

På forsiden 

Fra tobakksfabrikk til diversifisert 

konsern: Under Johan H. Andresen 

seniors ledelse fikk Tiedemanns 

et vidt spekter av virksomhetsområder, 

fra skipskraner til snacks. 

Det er imidlertid Elopak og 

Swix Sport som står igjen som 

de tydeligste sporene etter hans 

virksomhet. 

Side 4–9

Min far 

Far gikk bort den 28. april. Det er mye jeg 

kunne sagt. Det meste jeg ville si sa jeg i 

Konsern sjefen har ordet i Ferds Årsrapport for 

2009 (finnes på ferd.no). Likevel er det tid for å 

si noe mer – nå. 

Min far tok over etter sin far da han var ung, 

– altfor ung. Bare 25 år. Egentlig hadde far en 

hemmelig drøm om å bli yrkesoffiser, men plikten 

kallet, en annen plikt. Den gang var det ikke 

et valg, det var noe man bare gjorde. Bedriften 

var ikke der for familien, det var familien som 

skulle være der for bedriften. Slik er det fortsatt, 

men nå er det valgfritt om man vil prøve seg 

som leder. Eierskapet, derimot, er fortsatt en 

plikt. Men plikten har også sine gleder. 

Far hadde et stort ønske om å skape nye 

bedrifter, og gjerne nye næringer. Og soliditeten 

og likviditeten i firmaets drift gjorde det mulig. 

Kreativitet og oppfinnsomhet var vel ikke hans 

sterkeste side, men han hadde stor respekt for 

dem som hadde det. Denne kombinasjonen 

gjorde far til en av de første moderne venturekapitalister 

i Norge. Mange av bedriftene han 

Far tok ikke bare ansvaret for å drive 

videre, han tok ansvaret som lå i muligheten 

til å utvikle. 

bidro til å skape lever i dag i aller beste velgående. 

Noen, som Elopak, er fremdeles en del av 

konsernet, mens andre, som TiTech og TiMar, 

ble kritiske byggestener i andre selskaper og 

bransjer. 

Far tok ikke bare ansvaret for å drive videre, 

han tok ansvaret som lå i muligheten til å utvikle. 

Han ble dermed raskt glad i risiko, selv om 

han nok ikke alltid forstod den. Dette medførte 

noen spektakulære suksesser, noen meget 

kostbare avskrivninger – men alltid var den der, 

viljen til å prøve. For selv om gleden over å 

lykkes var stor, så var ikke ergrelsen over å feile 

ødeleggende. Som alle entreprenører visste han 

at tap var en nødvendig kostnad, ikke et uoverstigelig 

hinder. Riktignok var noen av tapene, 

sett i etterkant, unødvendige. Far investerte 

innimellom i folk som hadde en overtalelsesevne 

som var omvendt proporsjonal med deres 

verdiskapningsevne. Hvordan vet jeg det? Fordi 

jeg har gjort det samme. 

Far kunne egentlig godt laget Ferds visjon: 

Vi skal skape varige verdier og sette tydelige 

spor. Men den gang laget man ikke slikt. Far 

kunne være svært utadvendt i det private, men 

noen nymotens kommunikatør var han ikke. 

Han lå nok langt nærmere det Wallenberske 

«verka men inte synas». Men etter hvert tillot 

ikke samfunnet den slags anonymitet, samtidig 

som det heller ikke ga særlig oppmerksomhet 

til den verdiskapning han sto for. Likevel, far var 

langt mer visjonær enn det han fortalte. Det var 

gjerningene som var hans talerør. Og han forsto 

tidlig, og alltid, at skulle han utrette noe, var det 

gjennom andre han kunne gjøre det. Derfor 

brydde han seg om andre, spesielt de som ville 

noe, som var nysgjerrige, som trodde at det de 

gjorde ville gjøre en forskjell. 

Ferd er som et uferdig bilde, – eller som jeg 

sier til utlendinger som lurer på hva Ferd betyr: 

«A journey without an end». Jeg er veldig glad 

for at far fikk muligheten til å være med på 

begynnelsen av den reisen. Forutsetningene for 

reisen ble lagt av våre forfedre og -mødre, men 

far lot meg starte min egen. Jeg tror vi har kommet 

godt av gårde. Jeg tror også han var stolt 

av den forskjellen vi allerede har gjort. Da jeg 

skrev brevet til min far i årsrapporten for 2009 

sa han: «Jeg har bestilt ekstra eksemplarer i år». 

Mer trengte han ikke si, og jeg ikke å høre. 

Takk, ikke bare for det jeg fikk, men for det du 

lot meg finne. 

Johan H. Andresen jr. 

Leder 

Ferdmagasinet 02/2011 – Side 3

Ferd 

Firmaets mann 

For Johan H. Andresen sr. var familien og firmaet to sider av samme sak. Like viktige og 

uløselig knyttet sammen. Gjennom de to sfærene levde han sitt liv, forankret i tradisjon 

og tro på fornyelse. 

Johan H. Andresen sr. ble født 

1930, og som eldst av tre brødre 

var det forventet – og naturlig 

for ham – at han skulle gå inn i 

bedriften. Etter militærtjeneste og 

studier i USA overtok han som 

eier ved faren Joh. H. Andresens 

død i 1953, og gikk inn som leder 

i selskapet to år senere, etter å 

ha fullført studiene ved Harvard 

Business School. Det var store 

sko å fylle for en 25-åring. Hans 

far hadde i sitt relativt korte 

liv utviklet J. L. Tiedemanns 

Tobaksfabrik til å bli landets største, 

refinansiert Andresens Bank, og 

innehatt sentrale verv i både 

politikk og samfunnet for øvrig. 

Det var et stort ansvar, her var mye 

å ta vare på, men også mye å forme. 

Sønnen skulle gripe mulighetene. 

Det var nettopp bevare og 

bygge som skulle bli Andresens ledetråder 

gjennom hele livet. Han var 

særdeles bevisst på å ha overtatt noe 

verdifullt, som det nå var hans ansvar 

å føre videre på best mulig måte. 

Han så seg selv som ett ledd i en 

lang kjede, og hadde stor respekt for 

både generasjonen før og etter ham. 

Kjernen 

Tiedemanns Tobaksfabrikk var 

kjernen i det hele. Både økonomisk 

og rent fysisk. Uten den – 

heller ikke noe annet. Derfor ga 

Johan H. Andresen – i likhet med 

sin far – nettopp denne virksomheten 

ekstra oppmerksomhet. 

Han likte å vandre i produksjons- 


lokalene, å prate med de ansatte. 

Særlig som ung så han dette som 

del av opplæringen. Han ville 

vite, kunne sine varer, kjenne sine 

folk. På sett og vis anså han nok 

tobakksfabrikken som en del av 

storfamilien, der alle skulle vises 

respekt og omsorg. Han utvidet 

og forsterket velferdsprogrammer 

hans far hadde initiert, og bidro 

til at Tiedemanns er fremholdt 

som en mønsterbedrift når det 

gjaldt å innføre sosiale reformer og 

velferdsordninger. For eksempel 

etablerte man en verneombudsfunksjon 

allerede i 1950, noe som 

ikke ble nedfelt i arbeidsmiljøloven 

før i 1977. 

Andresen sr. skulle oppleve og 

medvirke til store forandringer 

innen tobakksproduksjon. 

Reklameforbud, stadig sterkere 

advarsler fra helsemyndighetene og 

høye avgifter satte virksomheten 

under press. Men hans lojalitet 

til fabrikken og de ansatte besto. 

Han loset Tiedemanns gjennom 

tøffe forhandlinger og sto fast 

i erstatningssaken anlagt av en 

kreftsyk røker i 2002. Det var 

derfor en milepæl av dimensjoner 

da virksomhetene ble solgt til 

Skandinavisk Tobaks kompagni 

i 1998. I 149 år hadde familien 

Andresen eid og drevet den 

tradisjonsrike bedriften – en æra 

var over. For Johan H. Andresen sr. 

var det ingen lett beslutning, men 

han mente det var den rette. Han 

hadde blikket rettet fremover. 

Industribyggeren: Det var en tobaksfabrikk Johan H. Andresen overtok på 1950-tallet. 

Mer enn førti år senere kunne han overlate et diversifisert konsern til neste generasjon.

Kraft til å skape 

Det var en tobaksfabrikk Andresen 

ble overlatt på 1950-tallet, men i 

løpet av de neste 40 årene skulle 

det bli mye mer. For selv om han 

i politikk og holdninger på mange 

vis var konservativ og tradisjonell, 

var han lysten på å skape og 

utvikle. Professor Knut Sogner, 

som nå skriver et historieverk om 

Andresen-familien gjennom 200 

år, fremholder nettopp denne dype 

interesse for industriutvikling gjennom 

hans mangslungne satsninger. 

Resultatene kjenner vi. Andresen 

sr. skulle komme til å lede selskapet 

frem til å bli et av landets største 

industriforetak. Flere nye bransjer 

ble utforsket i løpe av hans 40 år 

ved roret. Ved siden av emballasje, 

i form av Elopak, var det særlig 

næringsmidler og fritidsutstyr som 

vekket hans interesse. På 60-tallet 

forsøkte han seg på søtsaker med 

Asola sjokoladefabrikk, og salte 

snacks med produsenten Beatrice 

Scandinavia. På 1980-tallet var 

han en pioner innen fiskeoppdrett 

gjennom TiMars prosjekter 

i Norge, Irland og Portugal, mens 

teknologiselskapet TiTech – som 

gjennom årene utviklet teknologi 

for blant annet skipsfart, offshore 

og avfallssortering – nå er en del 

av Tomra. 

Mens engasjementene i næringsmidler 

var relativt kortvarige, 

ble eierskapet i Swix Sport noe 

som skulle vare og vokse. Som 

vi vet er selskapet – som bare 

produserte skismøring da det ble 

overtatt i 1978 – i dag en betydelig 

internasjonal virksomhet med en 

rekke produkter også innen staver 

og bekledning. 

Hjertebarn og suksess 

Ved siden av tobakksfabrikken 

må likevel Elopak sies å være 

Johan H. Andresens hjertebarn 

og største suksess. Virksomheten 

– som i dag er en ledende global 

aktør innen drikkevare emballasje 

– vitner om hans vilje og evne 

til å satse på gode ideer. Sammen 

med ingeniøren Christian August 

Johansen hadde Andresen på slutten 

av 1950-tallet tro på at melk 

på glassflasker var passé. Nå var 

det engangskartonger i papp som 

gjaldt. Det hadde de begge ved 

selvsyn sett i USA. Johansen hadde 

ideen og en europeisk lisens for 

Pure-Pak mønekartong fra amerikanske 

Ex-Cell-O, mens Andresen 

og Tiedemanns hadde kapitalen. 

I 1957 etablerte de Elopak, som 

siden starten i Røyken utenfor 

Drammen har utviklet til en betydelig 

internasjonal virksomhet med 

aktivitet i 40 land. 

Utenfor egen sfære deltok 

Andresen som investor i en rekke 

Friluftsmannen: Johan H. Andresen var en lidenskapelig jeger. 

prosjekter, som for eksempel i forsøket 

på skape en norskprodusert 

el-bil. Da kulturminister Lars Roar 

Langslet og Høyre ivret for å bryte 

NRKs mediemonopol var han 

aktivt engasjert, ikke minst ved å 

medvirke til etableringen av TV 2 

som reklamefinansiert konkurrent. 

Aktiv, men i bakgrunnen 

Johan H. Andresen hadde en sterk 

plikt- og ansvarsfølelse. Var man så 

heldig som han med ressurser og 

muligheter, mente han det var selvsagt 

å bidra til samfunnet til gavn 

for andre. Det gjorde han ikke bare 

gjennom eget konsern og som 

investor, men også gjennom verv 

i samfunnsliv og politikk. Høyre 

var hans parti gjennom hele livet, 

og her fant han tid til å medvirke, 

både i Oslo bystyre og som leder 

Ferd 

for partiets finanskomité. Han 

innehadde en rekke styreverv i 

store foretak, som Orkla og Kongsberg 

Våpenfabrikk – til sistnevnte 

var han utpekt av daværende 

industriminister Jens-Halvard 

Bratz. En rekke gode formål nøt 

også godt av hans bidrag, men han 

tilkjennega det sjelden. Andresen 

sr. ville gjerne delta, påvirke og 

utrette. Men ikke stå i første rekke. 

Han skydde rampelys og unngikk 

helst alle medier. Han ville heller 

gjøre enn å synes. 

Lange linjer – natur og land 

Andresen hadde noen få sterke 

interesser utenfor firmaet. Han 

fikk dem tidlig og beholdt dem 

hele livet. Som ung var han ivrig 

speider, og interessen for natur 

og friluft dyrket han i alle år 


Ferd 

Norge-Amerika Foreningen: Dette er en organisasjon Johan H. Andresen kjempet 

for til siste slutt. Her sammen med kong Harald (midten) og Per Ditlev-Simonsen, 

foreningens styreformann. Foto: Tove Lain Knudsen, Norge-Amerika Foreningen. 

som lidenskapelig jeger, fisker 

og skiløper. Siste uken i august 

var «hellig». Da lokket Jämtlands 

rypefjell og multemyrer – dette 

var den ene perioden i året da 

han alltid tok fri. Landbruks- og 

skogsinteressen fikk utløp også 

gjennom engasjert deltakelse i 

drift av eiendommene Bjørkvik 

Säteri i Sverige og Selvik bruk øst 

for Drammen. Også her handlet 

det om å skape verdier over tid, til 

glede for kommende generasjoner: 

Smågraner skulle plantes, ungskog 

ryddes og moden skog felles. Han 

kombinerte interesse og kunnskap, 

og var en kyndig og engasjert eier. 

Dessuten fant han ro i naturen på 

sine vandringer med gevær eller 

fiskestang. På en stubbe ved elven 

søkte han stillhet og fikk anledning 

til å reflektere over både store og 

små spørsmål. I naturen brukte 

han tid med barna og gode venner. 

Her hvilte han ut og hentet kraft 

for å møte utfordringer som skulle 

komme. 

Andresens sterke interesse for 

forsvaret kom også tidlig. Opplevelsen 

av andre verdenskrig gjorde 

ham til patriot og forsvarsvenn 

gjennom hele livet: Heimevernet 

som 17-åring, gardist som vernepliktig, 

og president i Forsvarsforeningen 

i voksen alder. Og underveis 

– alltid opptatt av å minnes 

det som skjedde, og av å formidle 

at landets frihet ikke er noe man 

skal ta for gitt. 

Med studieoppholdet i USA 


knyttet han sterke bånd over Atlanteren. 

Han fikk gode venner, inspirasjon 

til nye prosjekter – og ikke 

minst fikk han sans for amerikansk 

kultur og samfunnsliv. Som aktiv i 

Norge-Amerika Foreningen helt 

til det siste var han særlig opptatt 

av å gi flere unge mulighet til å 

skaffe seg utdannelse og erfaring 

nettopp herfra. 

Historien 

Johan H. Andresen var ikke bare 

glad i historie i form av kuriøse 

fortellinger fra fortiden. Han mente 

kjennskap til historiske fakta var 

viktig for å forstå samtiden og innrette 

seg hensiktsmessig til fremtiden. 

Denne holdningen gjorde at 

hans sans for bevaring virkelig kom 

til uttrykk. Ved J. L. Tiedemanns 

Tobaksfabriks tohundreårsjubileum 

sørget han for at det ble utgitt et 

omfattende vitenskapelig verk om 

tobakkens kulturhistorie. Samme år 

ga han midler til at Norsk Folkemuseum 

på Bygdøy kunne sette 

opp den verneverdig bygningen 

Rødfyllgata 12, opprinnelig oppført 

på Vaterland ca. 1756. Museet 

har over årene også nytt godt av 

generøse bidrag også til andre 

formål, som en vogn brukt til salg 

av tobakk, og høsten 2010 ble det 

inngått avtale om at Folke museet 

får overta hele samlingen fra 

Tiedemanns reklame- og tobakksmuseum. 

Materialet omfatter 2500 

gjenstander og 35 hyllemeter med 

foto og reklamemateriale som 

nå skal sikres, katalogiseres og 

tilgjengeliggjøres. Det planlegges 

en utstilling av tobakkutsalg samt 

en nettutstilling med bedriftens 

historie. Dessverre fikk Andresen 

ikke oppleve dette ferdig, men 

vissheten om at historien blir tatt 

vare på gledet ham veldig. 

Heller ikke det kommende 

historieverket som omhandler 

Andresen-familien gjennom 200 

år, fra den første Nicolai ankom i 

1809 til i dag, fikk Andresen oppleve 

ferdig. Men han medvirket til 

arbeidet, bidro med sine kunnskaper, 

og overlot trygt fullføringen til 

neste generasjon. Slik han gjorde 

med alt annet han skapte gjennom 

sine 80 rike år. 

Elopak: Etableringen var en dristig satsing av Johan H. Andresen sr. 50 år senere kan 

han, sammen med Andresen jr. og begges ektefeller, feire at selskapet har vokst til et 

livskraftig verdenskonsern.

Dobbeltbursdag 

Konsernet fyller ti. Og konsernsjefen fyller 

femti. To milepæler denne sommeren! 

Johan H. Andresen (50) 

Stilling: Ferds konsernsjef og eier 

Tidligere erfaring: Product Manager 

i International Paper Company i USA, 

medarbeider og senere partner i 

Tiedemannsgruppen 

Utdannelse: BA fra Dartmouth College, 

New Haven i USA, MBA fra Rotterdam 

School of Management Erasmus 

University i Nederland 

Sivilstatus: Gift, to døtre og en 

stesønn 

Bor: Skøyen i Oslo 

Utenom jobb: Jakt, fluefiske, 

billedkunst 

Ferd 


Ferd 

2011 er et år med flere milepæler 

for Ferd. Én trist, som det fremgår 

av de foregående sidene. Og to 

hyggelige: Ferd kan i år feire sine 

første ti år – rent bortsett fra at 

konsernet viderefører 233 års 

ubrutt forretningsvirksomhet, 

hvorav 162 år i samme families eie. 

Bemerkelsesverdige tall, men ikke 

akkurat runde. 

Da blir det noe annet med 

sommerens store dag for Ferds eier 

og konsernsjef: Johan H. Andresen 

fyller 50 år. Definitivt en milepæl, 

selv om han har mer lyst til å 

snakke om Ferds enn sin egen. 

Veiskiller 

Så vi får begynne med tiårsjubilanten. 

Når vi sier at Ferd ble til i 

2001, betyr det egentlig at nåværende 

navn, profil, visjon og verdier 

var på plass dette året. I virkeligheten 

var transformasjonen av konsernet 

– fra det som til da var kjent 

som Tiedemannsgruppen til Ferd 

– en prosess som gikk over flere år 

og med flere veiskiller. Den hadde 

dels sammenheng med generasjonsskifte 

på eier- og konsernsjefsiden. 

Definitivt et av veiskillene, 

men også dette ble gjennomført 

som en gradvis prosess. Nok et avgjørende 

veiskille fant sted i 1998, 

da Tiedemannsgruppen overlot J. L. 

Tiedemanns Tobaksfabrik til danske 

Skandinavisk Tobakskompagni, 

og dermed var ute av all operativ 

tobakksvirksomhet. 

Salget skjedde forøvrig etter 

at Andresen jr. hadde overtatt som 

eier, men mens Andresen sr. fortsatt 

var konsernsjef. Det var med andre 


ord et salg begge generasjoner var 

enige om. 

– Vi hadde egentlig ikke noe 

valg. Lønnsomheten for fabrikken 

var avhengig av sigarettmerket 

Prince, som ble produsert på 

langsiktig lisens fra Skandinavisk 

Tobakskompagni. Og det danske 

selskapet annonserte nå at lisensen 

i fremtiden bare ville bli fornyet 

for ett år av gangen, forteller Johan 

H. Andresen. 

Det ville i praksis si at man 

måtte fortsette på andres nåde. Og 

det var helt uaktuelt, ikke minst av 

hensyn til de ansatte på fabrikken. 

– Beslutningen om å selge til 

lisensgiverne var med andre ord 

enklere å ta enn de fleste tror, selv 

om den nok var mer forbundet 

med følelser for min far enn for 

meg. Han hadde jo brukt det 

meste av sitt yrkesaktive liv til 

å bygge fabrikken opp til den i 

særklasse største og mest moderne i 

Norge, sier han. 

Nye tanker 

J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik var 

bare nest største selskap i konsernet, 

etter Elopak. På den annen 

side, navnet Tiedemannsgruppen 

var uløselig forbundet med 

tobakksfabrikken, som dessuten 

hadde satt sitt preg på konsernstrukturen. 

Det var med andre ord 

nødvendig å tenke nytt. 

– Vi fikk noen grunnleggende 

bidrag til å forme nyskapningen 

Ferd fra eksternt hold. Mads 

Syversen og Petter Bakken, den 

gangen i Orkla Enskilda, ga meg 

ideen til en konsernmodell med 

forretningsområder – som vi 

fortsatt har, om enn med litt endret 

inndeling. Og Ingebrigt Steen 

Jensen i reklamebyrået Dinamo 

viste oss rammeverket for hvordan 

en bedrifts forretningsidé, visjon og 

verdier kunne sys sammen, forteller 

Andresen, som selv tok initiativet 

med å definere konsernets nye 

verdigrunnlag. 

Som et utgangspunkt gjorde 

man en analyse av hva som var 

det beste i den lange tradisjonen 

konsernet bygget på, og hva som 

ikke var så bra. Det ble dessuten 

gjennomført en undersøkelse av 

hvordan selskapet ble oppfattet av 

omgivelsene (solid, langsiktig, redelig, 

engstelig). Og man avgjorde 

hvordan man ønsket å være og bli 

Menneskeverd følger ikke hierarkier, 

og jeg har respekt for alt ærlig arbeid. 

Nytt navn på ærverdig selskap: «Ferd» ble introdusert da J. L. Tiedemanns 

Tobaksfabrik ble solgt, i og med at Tiedemanns-navnet var så tett forbundet med 

fabrikken. 

oppfattet (engstelig inngikk ikke). 

Til slutt ble de forskjellige 

elementene i idéplattformen formulert 

i ord, en «steintavle» som 

konsernsjefen selv har et sterkt 

eierskap til – og som ikke endres 

uten grundig overveielse og god 

grunn. 

Veivalg 

Så er da også bruken av verdi- 

plattformen annerledes hos Ferd 

enn hos mange andre selskaper. 

Det hender ikke så sjelden at slike 

dokumenter er ord med lite virkelighet 

bak seg. Da får de gjerne en 

stille tilværelse i glemselens mørke. 

Ikke slik hos Ferd. 

– Vi bruker visjon og verdier aktivt 

ved våre veivalg. Ved ansettelser, når 

vi velger å satse og investere, eller å 

la være. Vi spør oss selv om det vi 

vurderer å gjøre faktisk bidrar til at 

vi skaper varige verdier og setter 

tydelige spor; at det er i samsvar 

med verdiene troverdighet, lagspill, 

langsiktighet – og eventyrlyst. Det 

er ikke alltid vi lykkes, men vi skal 

i hvert fall være oss bevisst at vi 

forsøker, sier Johan H. Andresen. 

Han legger til at dette nok er 

et av de punktene hvor det er en 

fordel å være et privateid selskap. 

Det gir fleksibilitet, styrekraft 

og handleevne. Det kan være 

komplisert å få med seg eierne i et 

børsnotert selskap. 

Ærlig arbeid 

Johan H. Andresen hevder at han 

har en enkel ledelsesfilosofi. 

– Jeg ansetter de flinkeste menneskene 

jeg kan finne. De skal helst 

være flinkere enn meg. Deres holdninger 

og verdier er viktige – de 

kan gjerne være komplementære, 

men ikke kontrære til hva Ferd står 

for, sier han. 

Og så skal medarbeiderne, 

uansett alder, ha vide mandater. I 

Ferd skal det være åpent for nytenkning 

og vilje til å gjennomføre 

friske forslag – i tråd med verdien 

Eventyrlyst. Den som gjør og tør 

mye skal føle seg trygg, selv om 

ikke alt lykkes hver gang. Det er 

slik man får dyktige mennesker til 

å yte sitt beste. 

– Men det gjelder å leve opp 

til forventningene om å arbeide 

sammen. Og det går begge veier,

sier Johan H. Andresen, og kommer 

tilbake til kjerneverdien 

Lagspill: 

– Jeg er nok ganske rett frem. 

Avstanden mellom konsernsjefen 

og gutta på gølvet – og jentene 

– er langt mindre enn i forrige 

generasjon, og uavhengig av om 

de har doktorgrad eller sveisekurs. 

Menneskeverd følger ikke hierarkier, 

og jeg har respekt for alt ærlig 

arbeid. 

Forventninger 

Johan H. Andresen er femte generasjon 

i sjefsstolen, og den fjerde 

som bærer samme navn. Da han 

var barn – hva sa han når noen 

spurte hva han skulle bli når han 

ble stor? 

– Hm. Jeg tror aldri noen 

spurte. Det sier vel det meste. Far 

ønsket at jeg skulle overta, og jeg 

opplevde at mange forventet det, 

særlig blant medarbeiderne, sier 

han. 

Dette var forventninger han 

tenkte mye på om han kunne og 

ville leve opp til. – Så etter hvert 

begynte vel underbevisstheten å 

virke når jeg skulle velge utdannelse 

og hvilke rådgivere jeg ville 

høre på, sier Andresen. 

– Etter hvert får man jo en slags 

bagasje som gir visse forutsetninger 

for å overta. Og det er selvsagt 

fantastisk å få en slik mulighet, 

men det er like mye en forpliktelse. 

Eierskap er å ta ansvar overfor 

medarbeidere, samarbeidspartnere, 

leverandører og deres ansatte. Og 

overfor samfunnet, sier han. 

Bruke mulighetene 

Så har Johan H. Andresen da også 

brukt mye tid de siste årene nettopp 

på sitt samfunnsansvar, selv om 

han ikke er spesielt opptatt av fenomenet 

corporate social responsibility. 

I hvert fall ikke hvis det 

er noe man driver med istedenfor 

verdibasert ledelse i det daglige. 

– Ferd utøver sitt samfunnsansvar 

først og fremst gjennom den 

forretningsmessige virksomheten 

– hvordan vi driver den, og hva 

slags virksomheter vi engasjerer oss 

i. Men det hindrer jo ikke at man 

med årene begynner å tenke over 

at det er flere måter å bruke den 

begunstigede situasjonen man nå 

engang er i. For meg førte dette til 

engasjementet for sosialt entreprenørskap 

og etableringen av Ferd 

Sosiale Entreprenører, sier Andresen. 

Han legger til at han opplever 

innsatsen på dette området som 

dypt meningsfylt. 

– Når vi kan bidra til at mennesker 

– og særlig barn og unge 

– får en fair sjanse i livet til å virkeliggjøre 

sine mål og drømmer, kanskje 

på tvers av dårlige odds – så er 

det fullt og helt i tråd med Ferds 

visjon om skape varige verdier og 

sette tydelige spor, sier han. 

I tillegg til økonomiske bidrag 

tar Andresen dessuten gjerne et 

tak selv for en sosial entreprenør. 

Det kan dreie seg om styreverv, 

rådgiverrollen, foredrag, og å være 

jurymedlem og prisoverrekker når 

entreprenørpriser skal deles ut. 

Eller å stille opp når den sosiale 

entreprenøren «Kjør for livet» har 

åpningsshow med rallycross på 

Lånke i Trøndelag, et ledd i arbeidet 

for å gi særlig utsatte barnevernsbarn 

en ny retning i livet. 

Det er forøvrig mange andre 

medarbeidere i Ferd-systemet som 

også bidrar med personlig innsats 

for Ferds sosiale entreprenører: 

– Jeg har sans for ledelse ved 

eksempel, sier Andresen. 

Politiske spor 

Sosialt entreprenørskap dreier seg 

om å bruke forretningsmessige 

Da han var barn – hva sa han når noen 

spurte hva han skulle bli når han ble stor? 

metoder for å løse samfunnsproblemer 

som hverken markedet 

eller politikerne har svar på. Noen 

vil derfor se dette som politikk. 

Andresen er mest opptatt av den 

menneskelige siden, og vil vektlegge 

det politiske aspektet så lite som 

mulig – bare så mye som må til for 

å få prosjektene gjennomført. 

Og noen konkrete planer om 

å følge opp sin fars, bestefars og 

tippoldefars engasjement i aktiv 

politikk har han ikke, bortsett fra 

sitt engasjement i den uavhengige 

liberale tankesmien Civita. 

– Så vondt vil jeg ikke meg 

selv. Det politiske liv er blitt for 

personfiksert og altoppslukende. 

Jeg tror jeg får gjort mer der jeg er 

nå, sier han, men legger til at han 

mer enn gjerne engasjerer seg i 

debatt, privat og i næringslivssammenheng. 

Blant annet er han blitt 

en regelmessig deltaker på World 

Economic Forum i Davos – og 

stiller vanligvis opp når mediene er 

ute etter kommentarer på områder 

som har en rimelig relevans for hva 

han er opptatt av. 

– En av våre kjerneverdier er 

jo Troverdighet. Og skal man være 

troverdig i et moderne samfunn må 

man være åpen overfor omverdenen, 

sier han. 

Ferd 

– Dessuten er jeg ganske aktiv 

på Twitter! – legger han til. Der er 

han å finne under brukernavnet 

FerdCEO. 

Forskjell 

Men – i disse dager er altså Johan 

H. Andresen «50 years and ready 

for more», for å låne Elopaks jubileumsslagord 

fra 2007. 

– Da jeg begynte i det som nå 

er Ferd var jeg en av de yngste. Nå 

ligger jeg godt over gjennomsnittet. 

Jeg merker at jeg er blitt litt 

særere med årene, forhåpentligvis 

på en positiv måte, i hvert fall på 

en måte som andre kan leve med. 

Og jeg merker at jeg blir mer 

bevisst hva jeg bruker tid på. Jeg 

blir mer og mer opptatt av å gjøre 

en forskjell, og forhåpentligvis 

å klare å inspirere de jeg jobber 

sammen med. Man tenker over at 

tiden går: Om ti år håper jeg det 

er noen andre som gjør den største 

forskjellen hos Ferd. Det skal bli 

spennende å se! 

Ferd AS (10) 

• Norsk konsern som utøver langsiktig 

aktivt eierskap i sterke selskaper 

med internasjonalt potensial, og 

driver finansiell virksomhet gjennom 

investeringer i et bredt spekter av 

aktivaklasser 

• Utenom den rent kommersielle 

virksomheten støtter forretningsområdet 


utvalgte prosjekter og organisasjoner 

som arbeider for at særlig barn 

og unge skal kunne skape en bedre 

fremtid for seg selv og samfunnet 

• Eies av konsernsjef Johan H. 

Andresen med familie, men har 

siden 2004 hatt et uavhengig styre 

der styreleder og samtlige medlemmer 

er eksterne 

• Hovedkontor på Lysaker 

• Totalt 2237 ansatte i konsernet 

(2010) 

• Omsetning ca. 9,5 milliarder kroner 

(2010) 


Ferd Capital 

En tungvekter i byggebransjen 

Mestergruppen er et av Norges ledende byggevarekonserner med et tydelig fokus på 

proffmarkedet. Fra månedsskiftet april-mai dessuten et viktig selskap i Ferd Capitals 

portefølje. 

Mestergruppen omsatte byggevarer 

for 2,3 milliarder kroner i 2010. 

Omsetningen er primært fordelt på 

direkteleveranser til medlemmer i 

boligbyggerkjeder og suppleringssalg 

gjennom egeneide byggevareutsalg. 

Boligbyggerkjeder 

Boligbyggerkjeden Mesterhus 

ble etablert i 1975 og er fortsatt 

en sentral del av Mestergruppen. 

I 2010 kunne medlemmene 

i Mesterhuskjeden notere seg for 

1200 nye boliger, flere enn noen 

av konkurrentene. I tillegg eier 

konsernet Systemhus-kjeden og 

har strategisk samarbeid med flere 

andre huskjeder i Norge. 

– Gjennom medlemskapet 

i Mesterhus eller Systemhus får 

byggmestrene en enklere og mer 

produktiv hverdag, sier Bjerke – 

og legger til at dette forsterkes 

ytterligere ved at konsernet sørger 

for at alle nødvendige bygningsartikler 

og materialer leveres direkte 

til tomten. 

– Dette er ikke bare arbeidsbesparende, 

det innebærer også at 

varene leveres til de gode priser og 

betingelser, sier han, og legger til 

Gjennom medlemskapet i Mesterhus 

eller Systemhus får byggmestrene en 

enklere og mer produktiv hverdag. 


Morten Bjerke (59) 

Stilling: Administrerende direktør i 

Mestergruppen siden 2009 

Tidligere erfaring: Administrerende 

direktør i Luna Norge, et datterselskap 

av svenske B&B Tools, og i byggevarekjeden 

L. A. Lund/Optimera 

Utdannelse: Siviløkonom fra Norges 

Handelshøyskole 

Sivilstatus: Gift med Liv, to voksne 

barn 

Bor: Hvalstad i Asker 

Utenom jobb: Friluftsliv og hytteliv 

at medlemmene også får hjelp til 

utvikling av planer og tegninger, 

håndtering av bygningslovgivningens 

mange krav, utvikling av 

nye husmodeller, og bistand med 

tilpasninger til sluttkundenes individuelle 

ønsker og behov. 

Byggevareutsalg 

Mestergruppen leverer byggevarer 

til rundt hundre byggevarehus over 

hele landet. Av disse er 19 heleide 

datterselskaper og avdelinger, de 

andre drives på basis av frivillig 

medlemskap i kjeden. 

– Byggevarehusene har vært 

Ferdighus: Morten Bjerke forteller at leveranser av byggevarer til byggmestere med medlemskap 

i kjedene Mesterbygg og Systembygg – begge datterselskaper av Mestergruppen 

– utgjør en viktig del av virksomheten.

Mestergruppen AS 

• Ledende norsk leverandør av 

bygge varer til små- og mellomstore 

entreprenører 

• Over 90 prosent av aksjene ble 

overtatt av Ferd Capital i vår 

• Jan Ivar Rønning, Executive Vice 

President i Elopak, går inn som styreleder, 

Ferd Capitals Peter Sunde og 

Eskild Larsen som styremedlemmer 

• Beregnet investeringshorisont for 

Ferd Capital er mellom tre og fem år 

• Omsetningen i 2010 var 2,3 

milliarder kroner. 

• Hovedkontor i Oslo, totalt rundt 400 

ansatte 

drevet under forskjellige juridiske 

navn. De har imidlertid fått felles 

profil og identitet, og samtlige 

hundre forretninger i kjeden opererer 

nå under navnet «Byggeriet». 

Vi vil utvikle en sterk merkevare, 

og dermed bli en hardere konkurrent 

for de mer kjente kjedene, 

sier Morten Bjerke. Og legger til 

at selv om Byggeriet-butikkene 

primært henvender seg til proffmarkedet, 

så er også privatkunder 

velkomne. 

– Våre byggevarehus har et kjernesortiment 

av byggevarer, trelast 

og verktøy, samtidig som vi legger 

stor vekt på å bemanne butikkene 

med fagfolk. Dermed kan vi by på 

bedre service og veiledning enn de 

fleste andre, sier han. 

Forenkling 

Frem til Ferd Capital overtok over 

90 prosent av aksjene var Mestergruppen 

AS eid av totalt 262 

aksjonærer som historisk hadde 

vært medlemmer i kjedekonseptene. 

I 2010 var bare 19 prosent av 

omsetningen relatert til aksjeeierne, 

og tiden var moden for en sterkere 

eier. 

– Vi så et klart behov for å få 

inn en profesjonell og handlekraftig 

investor for å kunne videreutvikle 

bedriften. Derfor tok vi kontakt 

med et rådgivningsselskap, som 

kom opp med flere kandidater. Av 

dem valgte vi å gå videre med Ferd 

– dels fordi vi hadde samme syn på 

strategiske spørsmål, dels fordi vi 

fant en god tone og riktig kjemi, 

dels fordi Ferd var villig til å betale 

det vi så som en riktig pris for 

aksjene, sier Morten Bjerke. 

Konsolidere bransjen 

Ferd Capital så på sin side et stort 

potensial for videre vekst og verdiskapning 

i Mestergruppen, samtidig 

som tydelig strategi og dyktig 

ledelse bidro til å skape tillit. 

– Det var ressurskrevende å 

skaffe seg oversikt over alle selskapene 

i konsernet, men vi ble etter 

hvert overbevist om at konseptet 

bak Mestergruppen er sunt, og at 

ledelsen med større handlingsrom 

og en profesjonell eier i ryggen 

har alle forutsetninger for å skape 

betydelig lønnsom vekst. Dels 

organisk, dels gjennom oppkjøp av 

andre aktører, sier Eskild Larsen, 

Investment Manager i Ferd Capital, 

og sammen med partner Peter 

Sunde ansvarlig for å følge opp 

engasjementet. 

Larsen er helt på linje med 

Morten Bjerke når han forklarer 

fokus fremover for Mestergruppen: 

Offensiv satsing på økt volum, 

mer effektiv drift og bedre innkjøp. 

Målet er å styrke Mestergruppens 

totale konkurransekraft. 

– Selskapet er en stor aktør i 

en bransje preget av mange små 

bedrifter. Gjennom å kjøpe mindre 

byggevarehus og kjeder, eventuelt 

fusjonere med større aktører, er 

Mestergruppen et godt utgangspunkt 

for videre konsolidering 

av bransjen – til beste for både 

eksisterende og nye medlemmer, 

for Mestergruppens medarbeidere 

og for oss som eiere, supplerer 

Peter Sunde. 

Ferd Capital 

Vi legger stor vekt på å bemanne 

butikkene med fagfolk. Dermed kan vi by på 

bedre service og veiledning enn de fleste 

andre. 

Fra skruer til trelast: Byggeriet har et omfattende sortiment, og legger stor vekt på å 

bemanne butikkene med fagfolk. 

Vil bidra til videre vekst: Peter Sunde (venstre) og Eskild Larsen følger opp Ferd 

Capitals engasjement i Mestergruppen. 


Ferd Capital 

Brønnteknologi på høytrykk 

Nytt navn, ny administrerende direktør, ny styreleder, nytt kontor i Aberdeen, nye kunder 

i nye land: Det skjer mye om dagen i Interwell – kjent som Well Technology Group før 

selskapet endret navn i mars i år. 

– Med Interwell som nytt navn 

fremstår konsernet, inkludert 

datter selskapene, med tydelig felles 

profil og identitet. Dette er viktig 

når vi nå skal markedsføre oss i 

mange land rundt om på kloden, 

sier Eirik Bergsvik, administrerende 

direktør for selskapet siden 

9. mai. 

Yrkesliv i offshore-bransjen 

Den nye Interwell-sjefen har hatt 

hele sitt yrkesaktive liv i offshorebransjen, 

med flere tunge lederstillinger 

i leverandørindustrien. 

Blant annet sto han i spissen for 

den norske delen av multinasjonale 

National Oilwell Varco, som under 

hans ledelse vokste til en verdensledende 

leverandør av boreutstyr, 

kraner og løfteinnretninger. 

– Eneste avbrekk fra offshore 

var da jeg tok utdannelse i admi- 

Interwell AS 

• Utvikler og leverer høyteknologiske 

løsninger for olje- og gassbrønner 

• Ferd Capital er med 34 prosent eierandel 

største enkeltaksjonær 

• Tidligere konserndirektør i Kongsberg 

Gruppen Torfinn Kildal er styreleder, 

Jo Lunder og Helge Hellebust 

representerer Ferd i styret 

• Avdelinger i Trondheim og Stavanger, 

i Skottland, Saudi-Arabia, Abu Dhabi 

og Oman 

• Totalt 150 ansatte 

• Omsetning i 2010 var 323 millioner 

kroner 


nistrasjon og økonomi, forteller 

Bergsvik – som i utgangspunktet 

har teknisk bakgrunn, og dessuten 

solid fartstid fra plattform i 

Nordsjøen. 

Teknisk forståelse 

I sommer vil Interwells nye direktør 

bli å finne som deltaker på et av 

selskapets kurs for operatører. Han 

vil skaffe seg førstehånds erfaring 

for hvordan utstyret virker i praksis. 

– For en høyteknologibedrift 

som Interwell er det en styrke å 

ha en sjef som bringer teknisk 

forståelse med seg inn i lederrollen, 

repliserer Morten Borge. Han er 

til daglig Associate i Ferd Capital, 

men har siden i fjor høst vært 

utlånt til Interwell som finansdirektør. 

Det skal han være frem til 

høsten, da blir stillingen besatt på 

permanent basis, mens Borge drar 

tilbake til Ferd på Lysaker. 

– Tiden hos Interwell har imidlertid 

gitt meg en unik mulighet til 

å komme på innsiden av selskapet, 

til å få en dypere forståelse av både 

virksomheten, markedet og mulighetene, 

sier han. Og dette har Ferd 

Capital tenkt å dra nytte av videre, 

blant annet ved å gi Borge plass i 

Interwells styre. 

– Der kan han bli god å ha, 

både for Ferd Capital og oss, kommenterer 

Eirik Bergsvik. 

I støpeskjeen 

Selv har Bergsvik travle tider. 

Interwell er i støpeskjeen, og i full 

Samling i Holmenkollen: Eirik Bergsvik (høyre) har tiltrådt som ny administrerende 

direktør, Torfinn Kildal (midten) som styreleder. Ferd Capitals Morten Borge er midlertidig 

utlånt som finansdirektør, men skal tilbake til Ferd til høsten.

For en høyteknologibedrift som 

Interwell er det en styrke å ha en sjef som 

bringer teknisk forståelse og praktisk 

tilnærming med seg inn i lederrollen. 

Bedre bruk av oljebrønner 

Eirik Bergsvik (51) 

Stilling: Administrerende direktør i 

Interwell 

Tidligere erfaring: Kommer fra 

stillingen som administrerende 

direktør i National Oilwell Varco 

Norway. Tidligere en rekke andre 

lederstillinger i leverandørindustrien, 

dessuten praktisk plattformerfaring 

fra Odfjell Drilling 

Utdannelse: Høyskolekandidat 

i økonomi og administrasjon fra 

Høgskolen i Molde, dessuten fagbrev 

som elektro-automasjonstekniker 

Sivilstatus: Gift, datter på 14 

Bor: Kristiansand 

Interwell er verdensledende innenfor avansert brønnutstyr for bedre 

utnyttelse av olje- og gassforekomster. Spesial konstruerte plugger 

og ventiler plasseres nede i brønnen, der de tross ekstreme trykk- og 

temperatur forhold gjør det mulig å styre hva som pumpes opp. Dermed 

kan mengden av vann som må behandles i rense anlegget på plattformen 

reduseres. Vann utgjør normalt en økende del av brønnstrømmen etter 

hvert som reservoarene tømmes, og ofte er det behandlings kapasiteten 

som begrenser hvor mye olje som kan hentes opp. Interwells løsninger øker 

utnyttelsesgraden kraftig, de kan forlenge levetiden for brønner med flere 

år, og gjør marginale nye funn drivverdige. 

Høyteknologi: Spesialkonstruerte plugger og ventiler plasseres 

nede i brønnen, der de tross ekstreme trykk- og temperaturforhold 

gjør det mulig å styre hva som pumpes opp. 

gang med å utvikle seg fra norsk 

suksessbedrift til internasjonalt 

konsern. Områder som logistikk, 

innkjøp og teknisk support blir 

stilt overfor nye utfordringer, mens 

kvalitetsnivået i leveransene skal 

holdes oppe. Samtidig er det fullt 

trykk på den videre teknologiske 

utviklingen. 

– Vi må dessuten ha fokus på 

å skape en enhetlig bedriftskultur. 

Interwell har utspring i to ulike 

selskaper: Konsernets del i 

Trondheim (tidligere BTU) står 

for forskning, utvikling, design og 

testing, og har dype røtter i byens 

teknologimiljø. Enheten i Stavanger 

(tidligere PI Intervention) leverer 

på sin side de utførende tjenestene 

for å bruke av utstyret, og er en 

integrert del av offshoremiljøet i 

Stavanger, sier Bergsvik. 

Han har imidlertid solid erfaring 

med å samle flere selskaper til 

ett fra sin forrige jobb: 

– Det gjelder å ta frem det 

beste i de forskjellige kulturene, 

og å finne fellesnevnere og felles 

interesser, sier han. 

Ferd Capital 

Mange reisedøgn 

Selv må Bergsvik regne med 

mange reisedøgn og mye pendling. 

– På teknologisiden vil avdelingen 

i Trondheim forbli sentral, og 

Stavanger skal fortsatt ha hovedfunksjonene 

innenfor salg, operasjonell 

drift og førstelinjesupport. 

Aberdeen og andre utenlandske 

avdelinger vil få en tilsvarende rolle 

som Stavanger i sine markeder, sier 

han. 

Det skotske datterselskapet har 

vært i full drift siden februar, og er 

en innfallsport til den store britiske 

olje- og gassindustrien. I tillegg er 

Interwell godt etablert i Midtøsten, 

selskapets løsninger er nemlig like 

brukbare i ørkenlandskaper som 

til sjøs. 

– De neste fremstøtene blir i 

USA og Europa, men vi ser også 

store muligheter i Brasil, Australia 

og Øst-Afrika. Det er imidlertid 

viktig med konsentrasjon og prioritering. 

Ekspansjonen skal foregå 

på en kontrollert og lønnsom måte, 

sier Eirik Bergsvik. 


Ferd Capital 

Ferd inn som hovedeier 

TeleComputing kan med korte mellomrom melde om nye viktige 

kontrakter. Ferd Capital har stor tro på selskapet, og økte nylig sin 

eierandel til 96 prosent. 

Kjøpt seg opp: For Ferd Capital passer 

det godt inn i strategien å bli hovedeier i 

TeleComputing, sier Dagfinn Teigland. 

I mai overtok Ferd Capital 

Sabaro Investments investering 

i IT- selskapet TeleComputing. 

Dermed økte eierandelen fra 45 til 

96 prosent. 

– En udramatisk begivenhet, 

og først og fremst et uttrykk for at 

Ferd Capital fortsatt har sterk tro 

på TeleComputing, slik vi har hatt 

siden vi gjorde vår første investering 

for snart halvannet år siden, 

sier Dagfinn Teigland, Investment 

Manager i Ferd Capital. Sammen 

med partnerne Peter Sunde og 

Bjørn Erik Reinseth er han ansvarlig 

for å følge opp forretningsområdets 

engasjement, Sunde som 

styreleder. 


Konstruktivt samarbeid 

Dagfinn Teigland understreker at 

det heller ikke er manglende tro på 

selskapets videre utvikling som var 

årsaken til at Sabaro solgte seg ut. 

– Investeringsselskapet har sine 

egne prioriteringer for hvordan 

de vil sette sammen porteføljen, 

og valgte å ta gevinst nå. For Ferd 

Capital passer det derimot godt inn 

i strategien å bli hovedeier i selskapet, 

sier Teigland. Han legger til at 

Sabaro og Ferd hele tiden har hatt 

et godt og konstruktivt samarbeid, 

og at begge parter har vært enige 

når det gjelder TeleComputings 

strategi og videre utvikling. 

Strøm av kontrakter 

Meldingene om nye storkontrakter 

til TeleComputing kommer 

forøvrig tett. I første halvår i 

år kan selskapet notere seg for 

langsiktige avtaler med velkjente 

selskaper som shipping-, oppdretts- 

og teknologi konsernet 

Grieg Gruppen, med RiksTV, og 

med avfallsaktøren Ragn-Sells. 

Olje serviceselskapet Kaefer Energy 

har på sin side valgt å forlenge 

samarbeidet for tre nye år. 

– Det siste er forøvrig karakteristisk. 

Mer enn 95 prosent av 

TeleComputings kunder velger å 

fornye sine avtaler, sier Dagfinn 

Teigland. 

Gode medarbeidere, godt 

konsept 

Teigland mener at en hovedårsak 

til TeleComputings suksess over tid 

– i tillegg til godt arbeid fra ledelse 

og medarbeidere, med systematisk 

satsingen på kundetilfredshet og 

egne medarbeideres utvikling – er 

at virksomheten bygger på et riktig 

og levedyktig grunnkonsept. Her 

er kjernen at kundene leier tilgang 

til applikasjoner og funksjoner, 

IT-drift inkludert, som en tjeneste 

via internett eller faste linjer. All 

programvaren er plassert i og 

administreres fra TeleComputings 

store serverpark, istedenfor å være 

installert på kundens servere og 

datamaskiner. 

– Dermed har samtlige medarbeidere 

hos en kunde tilgang til 

de tjenestene de har behov for – 

når de trenger dem og der de trenger 

dem, uten at kunden må betale 

for annen funksjonalitet enn den 

man ønsker, og uten å måtte ha 

egne medarbeidere som skal drive 

support, sier Dagfinn Teigland 

TeleComputing AS 

• Ledende leverandør av IT-tjenester i 

det nordiske SMB-markedet. 

• Leverer et komplett spekter av 

løsninger innen IT-drift, outsourcing, 

IT on demand og tilhørende SaaStjenester 

(Software as a Service) 

• Datterselskapet Kentor er en 

ledende systemintegrator som tilbyr 

tjenester fra kvalifiserte bransje- og 

virksomhetsspesialister, systemutvikling 

og IT-rådgivning 

• Etablert i Norge i 1997 og Sverige 

i 1998 

• Tidligere børsnotert. I februar 2010 

ble Ferd Capital og Sabaro Investments 

likeverdige hovedeiere, fra 

mai 2011 er Ferd Capital hovedeier 

alene med 96 prosents eierandel 

• Hovedkontor på Billingstad, kontorer 

i Stavanger og Bergen, i Kista ved 

Stockholm, i Göteborg og St. 

Petersburg 

• 735 ansatte, omsetning 966 

millioner kroner (2010) 

Først og fremst et uttrykk for at 

Ferd Capital fortsatt har sterk tro på 

TeleComputing, slik vi har hatt siden vi 

gjorde vår første investering.

Ferd Eiendom 

Kjøper lagerbygg på 

Regnbuen industriområde 

Forsterket satsing på lager- og logistikkbygg hos Ferd Eiendom: 22. juni overtok 

forretningsområdet Snipetjernveien 3 og 9, to lagerbygg på Regnbuen industriområde i 

Ski kommune. 

– Dette er en eiendom som passer 

godt inn i vår strategi. Den har 

første klasses beliggenhet langs 

den såkalte Stripa – strekningen 

langs E6 fra Gardermoen til Vestby, 

som er det mest ettertraktede 

området på Østlandet for lager- 

og logistikkvirksomheter. Det 

skyldes kort vei til Oslo, og god 

kommunikasjon til sentrale steder 

i Norge og Sverige, sier Geir 

Karlsen, eiendomsanalytiker i Ferd 

Eiendom. 

Nyervervelsen føyer seg pent 

inn blant forretningsområdets 

øvrige investeringer langs Stripa. 

Disse omfatter store eiendommer 

på hver ende, og dessuten en tomt 

på Mastemyr midt imellom. 

– Både sistnevnte og Snipetjernveien 

ligger nær hovedstaden, 

med svært god adkomst til E6, sier 

Karlsen. 

Utleid til Rema 1000 

Den nye eiendommen omfatter 

to bygninger. Den største er på 

19 000 kvadratmeter, og er reist i 

to trinn i 1992 og 1997. Den benyttes 

i hovedsak til tørrvarelager, 

dessuten noe til kontor. I tillegg 

kommer et 7 000 kvadratmeter 

stort kjøle- og fryselager, bygget i 

2003. Hele bygningsmassen er utleid 

som sentrallager for Østlandet 

for Rema 1000, som har leiekontrakt 

frem til april 2018. 

– Dersom leietaker velger å 

flytte ut ved kontraktsutløp ser vi 

gode muligheter for videreutvikling 

av eiendommen og re-utleie – 

eventuelt ved å splitte opp lokalene 

i kanskje tre eller fire mellomstore 

enheter, sier Geir Karlsen. 

Lager- og logistikkmiljø 

Regnbuen, der Snipetjernveien 

inngår, er et veletablert industriområde 

med overvekt av lager- og 

logistikkbygg. En rekke store 

aktører er allerede lokalisert her, 

som Byggmakker, VVS-grossisten 

Brødrene Dahl, kabelprodusenten 

Nexans og dagligvarekjeden ICA, 

for bare å nevne noen. 

– Det er en styrke at den nye 

eiendommen dermed ligger i et 

større lager- og logistikkmiljø, sier 

Geir Karlsen, som ikke ønsker å 

oppgi noen kjøpesum: 

– Vi er blitt enige om en pris 

som begge parter er fornøyd med, 

og som gjenspeiler muligheter og 

risikonivå for en lagereiendom 

med en halvlang leiekontrakt på 

plass, er alt han vil si om saken. 

Selgere er tre aksjonærer, med 

R. Kjeldsberg i Trondheim – ellers 

mest kjent for kaffe – som den 

største med 70 prosent eierandel. 

Beliggenhet, beliggenhet: Regnbuen 

industriområde har kort vei til Oslo, 

og gode kommunikasjonsmuligheter til 

sentrale steder i Norge og Sverige, sier 

Geir Karlsen. 

Dersom leietaker velger å flytte ut ved 

kontraktsutløp ser vi gode muligheter for 

videreutvikling av eiendommen. Tørrlager og fryselager: Hele bygningsmassen er utleid som sentrallager for Østlandet 

for Rema 1000 frem til april 2018. 


Ferd Eiendom 

Grønn varme fra 

Ferd Energi 

Oslo kommune har gitt Tiedemannsbyen fritak fra kravet 

om å knytte seg til byens fjernvarmenett – som det første 

boligprosjektet i Oslo. Bakgrunnen er at Ferd Energi selv kan 

levere varme som er langt mer miljøvennlig. 

– Målet er at Tiedemannsbyen skal 

bli Oslos mest miljøvennlige boligprosjekt. 

Fritaket fra plikten til å 

knytte oss til Hafslund Fjernvarme 

er et langt skritt mot å virkeliggjøre 

dette! 

Jarle Mork, forvaltningssjef i 

Ferd Eiendom, er meget tilfreds 

med Oslo kommunes vedtak fra 

mai i år. Tiedemannsbyen er det 

første prosjektet som har fått en 

slik dispensasjon, og bakgrunnen er 

at Ferd allerede har sin egen lokale 

varmesentral i området, basert på 

pelletsfyring. 

– Vårt anlegg vil en ha andel 

fornybar energi på 98 prosent. 

Dette er vesentlig bedre enn 

Hafslund Fjernvarme. Der lå 

fornybarhetsprosenten i 2010 i 

overkant av 50, sier han. 

Betydelig miljøbidrag 

Hafslund, som ellers har enerett til 

å levere fjernvarme i Oslo, har som 

mål å komme opp på tilsvarende 

nivå innen 2020. I mellomtiden vil 

Ferd og dermed Tiedemannsbyens 

beboere levere et betydelig bidrag 

til reduserte utslipp og bærekraftig 

energibruk. 

– Oslo kommune har nokså 


nylig innført vedtektsendringen 

som åpner for å dispensere fra 

tilknytningskravet, forutsatt at 

søkeren har et mer miljø vennlig 

alternativ enn fjernvarme levert 

av Hafslund. På årsbasis må minst 

90 prosent av energibruken 

være forny bar, og vi ligger jo 

langt høyere enn dette, supplerer 

kollega Knut Tolo, prosjektsjef i 

Ferd Eiendom. Han, Jarle Mork 

og Ferd Eiendoms direktør 

Carl Brynjulfsen utgjorde 

teamet som har arbeidet med å 

få dispensasjonen på plass – en 

omfattende og tidkrevende 

prosess, for kommunen krevde 

grundig dokumentasjon og solid 

beslutningsgrunnlag. 

Ferd Energi AS 

Selve varmeproduksjonen for 

Tiedemannsbyen skjer i regi av 

Ferd Eiendoms datterselskap Ferd 

Energi AS. Det nye selskapet skal 

overta bioenergianlegget som Ferd 

Eiendom installerte i fyrhuset på 

tidligere Tiedemanns Tobaksfabrik 

for snart tre år siden, etter at 

nye eiere hadde flyttet tobakksproduksjonen 

til Danmark. Siden 

har lokalene vært leid ut til lager 

og lett industri – i påvente av at 

bygningene skal rives for å gi plass 

til nye byggetrinn i Tiedemannsbyen. 

– Tobakksfabrikken hadde tre 

ganger så stort energibehov som de 

nye leietakerne. Det forurensende 

oljefyrte anlegget var dessuten 

begynt å dra på årene, så tiden var 

definitivt inne for en ny løsning, 

forteller Jarle Mork. 

Anlegget fra 2008 vil ha 

god kapasitet til å forsyne både 

leietakerne og de første 680 av 

totalt 1400 boenheter som skal 

bygges i Tiedemannsbyen de neste 

ti til femten årene. Først rundt 

2017–2018 vil det bli behov for å 

øke kapasiteten på varmesentralen. 

– Da blir det gamle fyrhuset 

revet. Ikke bare blir det for lite, 

men det virker også forstyrrende 

for siktlinjene i området. Derfor 

bygger vi en ny energisentral i Tiedemannsparken, 

under skor steinen, 

sier Knut Tolo. 

Mest vanndamp 

Den gamle fabrikkskorsteinen 

skal fortsatt være i bruk for 

pelletts anlegget, som er meget 

rentbrennende. Det lokale utslippet 

vil i hovedsak være vanndamp, 

mens innholdet av gass og støv 

ligger godt under myndighetenes 

utslippskrav. 

– Med en skorstein på 63 meter 

vil de meget beskjedne utslippene

Ingen røyk uten ild: Utslippene består i alt vesentlig av vanndamp, mens innholdet av 

gass og støver langt under myndighetenes krav. Og alt forsvinner høyt opp i luften gjennom 

den gamle fabrikkskorsteinen, som blir stående som et landemerke. 

dessuten forsvinne raskt opp i 

atmosfæren, sier Knut Tolo. 

Han kan også fortelle at 

Ferd har påtatt seg ansvaret for å 

vedlike holde den gamle skorsteinen: 

– Den er et av de mest 

markante landemerkene på Ensjø, 

og skal i fremtiden stå som et 

minnesmerke over industrien som 

har preget bydelen, i tillegg til at 

den har en praktisk funksjon, sier 

han. 

Under strømpris 

Prismessig vil Ferd Energi trolig 

ligge på samme nivå som Hafslund 

Fjernvarme. I praksis betyr dette 

at prisnivået blir litt i underkant 

av prisen på elektrisk kraft. Dyrere 

blir det i hvert fall ikke, energiloven 

fastsetter at fjernvarmeprisen 

«ikke skal overstige prisen for elektrisk 

oppvarming i vedkommende 

forsyningsområde». 

– Anlegget vi skal bygge i 

Tiedemannsbyen krever en ikke 

ubetydelig investering. Vi regner 

likevel med å oppnå lønnsom drift, 

men dette blir ikke noen «god 

butikk». For oss er poenget først 

og fremst å tilføre Tiedemannsbyen 

en ekstra kvalitet som vi tror våre 

målgrupper vil sette pris på. Dessuten 

er det i tråd med Ferds visjon 

og verdier å opptre langsiktig og 

vise miljømessig ansvar, sier Jarle 

Mork. 

Krav fra kommunen: På årsbasis må 

minst 90 prosent av energibruken være 

fornybar. Vi ligger langt høyere enn dette, 

sier Knut Tolo. 

Tiedemannsbyen skal bli mest miljøvennlig: 

Fritaket fra plikten til å knytte 

oss til fjernvarmenettet er et langt skritt 

mot målet, sier Jarle Mork. 

Miljøvennlig brensel fra dype skoger 

Ferd Eiendom 

Energikilden pellets lages av hundre prosent rent trevirke, i hovedsak gran 

og furu av kvaliteter som ikke egner seg som skurlast. Dette er tre som tidligere 

hadde god avsetning til norske papirfabrikker. Når det nå brukes til 

å produsere bioenergi bidrar dette hverken til avskoging eller til å påvirke 

matvaresituasjonen i verden, men er et positivt bidrag til å opprettholde et 

bærekraftig skogbruk og bevaring av kulturlandskapet i Norge. 

– Trevirket blir tørket, malt og presset sammen under stort trykk til 

pellets. Dermed blir egenvekten høy og volumet lite, slik at pelletsen er lett 

å lagre og frakte, for eksempel i tankbil, sier Ferd Eiendoms forvaltningssjef 

Jarle Mork. 

CO2-nøytral 

Som energikilde er pellets tilnærmet CO2-nøytral: Når et tre vokser bindes 

det opp CO2 i veden. Denne frigjøres riktignok når treet i form av pellets 

brennes – men det samme skjer om treet råtner i skogen. 

– Etter at treet er felt og brent vokser det frem nye trær som igjen 

binder opp ny CO2. Biovarmen går dermed inn i et kretsløp som over tid 

hverken øker eller minsker CO2-nivået i atmosfæren, sier Jarle Mork. 

Pellets: Hundre prosent rent tre, som når det brennes gir miljøvennlig og fornybar 

energi. 

Vårt anlegg er basert på 98 prosent 

fornybar energi. 


Ferd Capital 

Leverer 80 kartonger i 

året til hver av oss 

Elopaks norske markedsenhet selger nesten 400 millioner 

kartonger i året. Det blir 80 kartonger til hver eneste nordmann. 

Elopaks Brian Raastad – med tittel 

Manager Market Unit Norway 

– kan glede seg over at enheten 

han leder står for mellom 60 og 

65 prosent av all drikkekartong 

som selges til norske kunder. Det 

er en høyere markedsandel enn 

noen annen lokal enhet i Elopaksystemet 

kan vise til. 

Det hjelper kanskje litt at 

Elopak har vært en sentral 

leverandør helt fra melkekartongens 

spede barndom i 

Norge. Men det betyr på ingen 

måte at en så solid markedsandel 

kommer av seg selv. 

– Jeg mener at sterk satsing på 

innovasjon har hatt avgjørende 

betydning, i tillegg til at vi har 

samarbeidet tett og aktivt med 

kundene om å utnytte nye muligheter 

og finne gode svar på deres 

utfordringer, sier Raastad. 

Først 

Den norske markedsenheten har i 

hvert fall vært først eller tidlig ute 

med det meste. Som for eksempel 

de ekstra forseggjorte premiumkartongene 

Curve og Diamond 

med buet side og/eller topp. Eller 

stor kork på minikartong, kartong 

med metallisert overflate, kartong 

med målevindu – og den miljøvennlige 

duplex-kartongen med 

hvit papp utenpå og ubleket brun 

fiber på innsiden, og som dermed 

får en naturlig, miljøvennig og 

effektiv lysbarrière. 

– Og nylig var vi først ute med 


kjempekartonger på 1,75 liter, som 

er noe en rekke storforbrukere har 

etterlyst, sier Raastad. Som gjerne 

også trekker gjerne frem et annet 

eksempel i form av Elopaks unike 

Multipull-pakning, der tre små 

Pure-Pak-kartonger er limt inn 

i et «trau» av papp utstyrt med et 

praktisk bærehåndtak i enden. 

– Multipull kan brukes til alle 

typer flytende næringsmidler, men 

ideen ble opprinnelig utviklet av 

Elopak i samarbeid med vin- og 

spritleverandøren Arcus, som ville 

ha den perfekte turemballasjen for 

vin. Både 3 Petit med fransk rødvin 

og 3 Kleine med tysk hvit har 

vært suksesser på Vinmonopolet, 

forteller Brian Raastad. 

Rapporterer til Tyskland 

Elopaks Market Unit Norway 

holder til på Spikkestad i bygningskomplekset 

som også rommer 

konsernets forsknings- og 

utviklings avdeling, laboratoriene 

og testanlegget for tappemaskiner 

og emballasje. Brian Raastad og 

hans medarbeidere har imidlertid 

en fløy for seg selv. Enheten 

rapporterer til Elopak Region 

Europe North & West med 

hovedkontor i Tyskland, og ikke til 

konsernledelsen på Skøyen i Oslo. 

– I noen saker skal vi holde 

et halvt skritts avstand til konsernets 

sentrale enheter, men det er 

selvsagt ingen ulempe å ha kort vei 

til utviklingsavdelingen. Svært mye 

av salgsvirksomheten dreier seg om 

I noen saker skal vi holde et halvt 

skritts avstand til konsernets sentrale 

enheter, men det er selvsagt ingen ulempe 

å ha kort vei til utviklingsavdelingen. 

nye produkter, i og med at antallet 

markedsaktører i Norge er lite, 

og kundepotensialet tilsvarende 

oversiktlig, sier han. 

Q og TINE 

For når alt kommer til alt eksisterer 

det bare to virkelig store kunder 

for Elopak i Norge: Q-Meieriene 

og Tine, med sistnevnte som den i 

særklasse største. Men Elopak kan 

på ingen måte ta sin sterke posisjon 

for gitt. Enkelte Tine-meierier 

produserer melk i kartonger som 

ligner Elopaks originale Pure-Pak 

til forveksling, men som likevel 

kommer fra konsernets argeste 

konkurrent. Og for enkelte spesialprodukter 

har Tine valgt emballasjetyper 

fra andre leverandører. 

– Det gjelder å stå på, samtidig 

som det i et marked med få kunder 

Tidlig ute med det meste: Den norske markedsenheten var blant de første til å lansere 

skrukork og de forseggjorte Curve- og Diamond-kartongene.

er viktig å behandle alle på en 

likeverdig og fair måte, både store 

og små, sier Raastad. Av den siste 

kategorien kan han i tillegg til 

Arcus vise til flere juiceprodusenter, 

og til Rørosmeieriet, som 

leverer lokal tradisjonsmat basert 

på økologisk melk. Dessuten har 

Market Unit Norway ansvaret for 

leveransene til et meieri på Island. 

Papp og maskiner 

I tillegg til kartongproduktene 

selger den norske markeds enheten 

Elopaks tappemaskiner og diverse 

annet teknisk utstyr til sine kunder, 

blant annet konsernets egenutviklede 

system for driftsovervåkning 

og analyse. Og nylig vant 

Raastad og hans medarbeidere 

anbudskonkurransen om å utvikle 

og installere en optimal løsning for 

logistikk og materialhåndtering for 

utvidelsen av stormeieriet TINE 

Meieriet Oslo – et prosjektlederoppdrag 

til ca. 120 millioner 

kroner, basert på Elopaks solide 

kompetanse på området. 

Organisasjoner 

Den tekniske siden av virksomheten 

er i det hele tatt viktig for den norske 

markedsenheten. Hele tretten av 

totalt 21 medarbeidere jobber med 

service og vedlikehold av kundenes 

tappmaskiner, mens to arbeider med 

salg, tre med logistikk, de øvrige 

med administrasjon og økonomi. 

Selv er Brian Raastad i tillegg 

til lederjobben engasjert i flere 

bransjeorganisasjoner, særlig i de 

som arbeider for mer miljøvennlig 

emballasjebruk. Hen er styreleder 

i Den Norske Emballasjeforening, 

styremedlem i Returkartong, som 

Elopak var med på å stifte i 1994, 

og aktiv deltaker i Næringslivets 

Emballasjeoptimeringskomité. 

Dessuten har han overtatt familiegården. 

Der kan han spille golf 

på egen grunn, riktignok på den 

delen som han leier ut til Røyken 

Golfklubb. På resten av jorden 

dyrker han korn. 

– Men dessverre ingen kuer, 

og ingen melk som kan tappes på 

Elopak-kartonger. Der går grensen 

for hva det er mulig for meg å få 

tid til, sier Brian Raastad. 

Brian Raastad (49) 

Ferd Capital 

Nyskapning på 1,75 

liter: Brian Raastad 

med kartongen som 

mange storforbrukere har 

etterlyst. 

Stilling: Manager Market Unit Norway, 

Elopak 

Tidligere erfaring: 15 år i forskjellige 

stillinger i Elopak, tidligere eksportsjef 

i IT-selskapet Ucom, et datterselskap 

av Eltek 

Utdannelse: Bachelor of Business 

Administration fra University of 

Wyoming, Laramie 

Sivilstatus: Gift, tre barn 

Bor: Familiegård i Røyken 

Utenom jobb: Korndyrking, seiling, 

litt golf 


Ferd Capital 

Over femti prosent etter 

femti år i Sverige 

Den 27. mai var det 50 år siden Svenska Elopak Aktiebolag ble etablert. Stemningen var 

høy da begivenheten ble feiret. Det hadde minst like mye med fremtiden å gjøre som med 

fortiden. 

Elopak AB – som selskapet heter 

i dag – kan i jubileumsåret notere 

seg for en sterkere posisjon i 

Sverige enn noen sinne. 

– Vår markedsandel for melk 

og meieriprodukter har nå passert 

femti prosent for første gang, og vi 

vokser fortsatt, sier Martin Borg, 

Manager Market Unit Sweden. 

Dermed har Elopak passert 

sin argeste konkurrent på dennes 

hjemmebane – etter et halvt århundre 

preget av oppturer og nedturer, 

de siste forårsaket av forhold 

som har lite med konkurranseevne 

og produktkvalitet å gjøre. 

Trussel for «trekant» 

I Sverige begynte det så definitivt 

med opptur, fremgår det av beretningene 

om Elopaks historie. Etter 

bare fem års drift hadde selskapet 

erobret en markedsandel på 42 

prosent med sin Pure-Pak mønekartong, 

og var i full gang med 

å bygge eget produksjons anlegg 

i Helsingborg. Erfaringsmessig 

velger forbrukere nesten alltid 

mønekartong når de kan; en svensk 

markedsundersøkelse fra sekstitallet 

2004 markerte imidlertid et 

vendepunkt. Da vant vi en viktig kontrakt 

med svensk-danske Arla, Europas største 

meierikonsern. 


viste at 80 prosent av forbrukerne 

foretrakk denne kartongtypen, selv 

om den kostet litt mer. 

Problemet var at både den 

kooperative svenske giganten 

Mjölkcentralen og Svenska 

Mejeriernas Riksförening allerede 

hadde investert store penger i 

Tetra Pak, selskapet bak den 

tetraederformede pakningen, i 

Norge kjent som «trekanten». 

Derfor så de på Elopaks fremgang 

som en trussel, og begynte å legge 

press på medlemsmeieriene for å 

få dem til å bytte ut Pure-Pak med 

Tetra Pak, enten trekanten eller 

den mursteinsformede «firkanten» 

som var kommet til. 

Den svenske melkekrigen 

Det ville ikke forbrukerne ha noe 

av. Dermed brøt «den svenske 

melkekrigen» ut, med underskriftskampanjer, 

heftige kommunestyredebatter 

og boikottaksjoner til 

støtte for Pure-Pak. Krigen fikk stor 

oppmerksomhet på radio og TV, og 

den fikk en juridisk dimensjon da 

Elopak vant en midlertidig seier hos 

konkurransemyndighetene. 

Størst i jubileumsåret: Martin Borg er fornøyd med at Elopaks svenske markedsenhet 

har slått sin argeste konkurrent på dennes hjemmebane. 

Likevel kom forbrukermakten 

til kort, og det ene meieriet etter 

det andre måtte gå over til Elopaks 

konkurrent. En sterk konsentrasjon 

i meieribransjen bidro ytterligere 

til å svekke posisjonen. 

Vendepunkt 

2004 markerte imidlertid et 

vendepunkt, fremgår det av en 

historiepresentasjon Lars E. Sahlin, 

Borgs forgjenger i direktørstolen 

og nå styremedlem, har utarbeidet 

til jubileet. Da vant nemlig 

Elopak en viktig kontrakt med 

svensk-danske Arla, Europas 

største meieri konsern, som i dag 

dominerer totalt innenfor den 

svenske meieribransjen. 

Dermed var gamle motsetninger 

historie. Siden har det bare gått 

oppover, og Elopaks datterselskap 

regner med å selge 650 millioner 

kartonger i Sverige i år, mot 382 

millioner i 2008. 

– Og vi regner med fortsatt 

vekst. De siste halvannet årene har 

vi installert to store tappemaskiner 

i det nye stormeieriet som forsyner 

Stockholm. Og vi holder på med 

en tredje, og skal levere ytterligere 

tre i 2012. Til sammen får de en 

kapasitet på 90 000 kartonger i 

timen, sier Martin Borg.

Fest 

Han kan ellers berette om en vellykket 

jubileumsfest med konsernsjef 

Niels Petter Wright som 

hovedtaler, mens Lars Sahlin bidro 

med sin presentasjon av historien 

bak Pure-Pak, Elopak-konsernet 

og Elopak AB. 

– Arrangementet samlet over 

femti medarbeiderne fra markedsenheten 

og Elopak Distribution 

Centre, som deler lokaler i 

Helsingborg. I tillegg var selskapets 

pensjonister godt representert, sier 

Martin Borg. 

Og etter solid innsats i quiz og 

sportslige aktiviteter som darts, 

bowling og basket samlet man 

seg til en bedre middag – med 

litt mimring om fortiden, og mye 

snakk om en fremtid der mulighetene 

ligger åpne. 

Bra stemning: Jubileumsfesten samlet over femti medarbeiderne fra markedsenheten og 

Elopak Distribution Centre. I tillegg var selskapets pensjonister godt representert. 

Ferd-pris for alpin nyskaping 


Chrivi UB fra Skien satser alpint – og ble vinner av Ferd-prisen for størst 

verdiskapingspotensial under året NM for ungdomsbedrifter, arrangert av 

Ungt Entreprenørskap. 

Chrivi har blant annet utviklet en vannsekk som brukes under testbremsing 

av skiheiser, en lovpålagt årlig rutine for alle anlegg. Produktet er et 

vesentlig mer praktisk alternativ til vanntønner og sandsekker, som har 

vært brukt hittil. Chrivis vannsekker er lette å tømme og frakte, og tar 

nesten ikke plass når de skal lagres. I tillegg har bedriften utviklet en egen 

oransje One Piece inspirert av Raulands designrose, et komfortabelt plagg 

å hoppe inn i etter en lang dag i bakken. Begge produktene lages i Kina. 

John Giverholt, finansdirektør i Ferd, overrakte prisen. I tillegg til ham 

besto juryen av Ole Petter Trovaag og Mette Krogsrud fra Elopak, og Erik 

Fausa Olsen, Ferd Capital. 

Chrivi til topps: Christina Apneseth Johnsen og Vibeke Heiberg Ødegård var 

glade for å få Ferd-prisen, som ble overrakt av John Giverholt. 

Enkel løsning ga Ferd-pris 

Kitt SB fra Høgskolen i Telemark ble vinner av Ferd-prisen for størst 

internasjonalt potensial da Ungt Entreprenørskap avviklet årets NM for 

studentbedrifter. 

Byggingeniørstudentene i Kitt hadde utviklet et klipssystem for spleising av 

presenninger, og dermed løst et praktisk problem på enkel og effektiv måte. 

I følge juryen forhindrer produktet fukt- og råteskader, og bedriften er kommet 

langt i sin utvikling og kan i nær fremtid teste ut produktet industrielt. 

– Dette er en løsning som kan brukes av både profesjonelle og private, 

og vi ser det som enkelt å skalere opp virksomheten til å kunne nå ut på 

det internasjonale markedet, sa Johan H. Andresen, Ferds konsernsjef og 

eier, da han overrakte prisen. 

Ferd-prisen gir forøvrig Kitt billett til EM i Madrid i juli. Juryen besto av 

Geir Karlsen fra Ferd Eiendom, Lars Horn og Gunnar Petlund fra Aibel, og 

Connie Kormeseth fra Elopak. Kitt 

vant forøvrig også Innovasjonsprisen. 

Videre til EM-i Madrid: Tony 

Lefsaker (venstre), Ivar-Andre Næss, 

Torgeir Heggenes og Kjell Olav 

Øverbø i Kitt SB. 



Idéutveksling på 

høyt nivå 

Det var livlig i Det Norske Teatret da velFERDkonferansen ble arrangert for annen gang. 

Det skjedde 3. mai, og årets tema var «Å sette spor» – med klar referanse til Ferds visjon 

om å skape varige verdier og sette tydelige spor. 

Hele den romslige teaterbygningen 

var tatt i bruk. I foajeen fikk 

utvalgte sosiale entreprenører 

presentere seg for konferansedeltakerne, 

mens selve teaterrommet 

ga en perfekt ramme om foredrag, 

presentasjoner og paneldebatt, 

dessuten kåringen av Årets sosiale 

entreprenør 2011 og utnevnelse av 

Johann Olav Koss til ridder av Den 

Kongelige Norske Fortjenstorden 

(se egne saker). 

Workshop på scenen 

En nyskapning på årets konferanse 

var workshop med de sentrale 

utfordringer sosiale entreprenører 

møter i hverdagen som tema. 15 

av landets lovende sosiale entreprenører 

møtte Ferds konsernledelse, 

fageksperter og representanter fra 

andre organisasjoner og næringslivet, 

alle samlet rundt fem bord på 

scenen. Hvert bord hadde fått sitt 

tema – som hvordan takle vekst 

og skalering, forretningsmessig 

«verktøy» for sosiale entreprenører, 

kunsten å forstå kunder og marked 

når man skal kommersialisere 

virksomheten, valg av organisasjonsform, 

og måling av sosiale 

resultater. 

Og mens frisk diskusjon og 

idémyldring pågikk fikk rundt 50 

utvalgte publikummere god anledning 

til å følge med på hva som 

foregikk rundt bordene, tidvis også 

til å delta aktivt med kommentarer 

og innspill. 


Workshop: Sosiale entreprenører, Ferds konsernledelse, fageksperter og representanter fra organisasjoner og næringsliv diskuterte utfordringene 

sosiale entreprenører møter i hverdagen. Foto: Paal Audestad. 

Samlet dokumentasjon 

– Dette møtet mellom mennesker 

med høy kompetanse på ulike 

områder resulterte i mange interessante 

tanker. Vi har samlet mange 

sider med dokumentasjon fra 

diskusjonene; synspunkter, forslag, 

argumenter og motargumenter, nye 

spørsmål og gode sitater, forteller 

Katinka Greve Leiner, direktør for 

Ferd Sosiale Entreprenører. 

Dokumentasjonen vil bli brukt 

i Ferds videre arbeid med sosialt 

entreprenørskap. Et referat er 

dessuten lagt ut på konferansens 

hjemmeside, og skal brukes som 

underlag for blant annet fremtidige 

workshops. 

– Jeg er godt fornøyd med 

erfaringene vi gjorde i år, og vi 

kommer absolutt til å bruke denne 

arbeidsformen videre, sier Leiner, 

som mener det ligger et stort potensial 

i å videreutvikle denne are- 

naen for fruktbare møter mellom 

næringsliv og sosiale entreprenører. 

– Vi gleder oss alt til neste års 

velFERDkonferanse: I juni 2012 

blir det en ny mulighet for alle 

som er interessert i sosialt entreprenørskap 

til å hente inspirasjon, 

utveksle ideer og knytte nyttige 

kontakter, sier hun.

Noen ble Årets sosiale entreprenør 

Å bidra til økt livskvalitet for personer med demens og deres pårørende: 

Dette er hovedmålet for Noen AS – kåret som Årets sosiale entreprenør 

2011. På delt annenplass kom Livsglede for eldre og Aurora Verksted. 

«Det var en god idé, dette burde noen gjøre!» Slik var gjerne reaksjonen 

Heidi Wang møtte når hun kom med forslag til hva det offentlige kunne 

gjøre for å gi hennes demente far og familien som pårørende bedre livskvalitet. 

Forslag bygget på egne erfaringer. 

Men det var ingen som gjorde det. Derfor valgte hun og teamet rundt 

henne å bli denne «noen» selv. Derav navnet på bedriften, som arbeider 

med å motivere eldre som opplever fysisk eller kognitiv funksjonssvikt til 

å mestre dagliglivets gjøremål, og å stimulere dem til fysisk aktivitet og 

deltakelse i samfunnet. 

«Et meget godt forbilde og et strålende eksempel på hvordan sosialt 

entreprenørskap fungerer», heter det blant annet i juryens begrunnelse 

for tildelingen, som innebærer at Noen i tillegg til heder og ære får 500 000 

kroner til å videreutvikle sitt konsept. 

– Dette er akkurat hva vi trenger. Vi manglet egenkapital – men nå kan 

vi utvide driften med nye avdelinger, eventuelt på franchisebasis, sa en 

glad Heidi Wang da hun mottok prisen. 

Livskvalitet 

De to sosiale entreprenørene som kom på delt annenplass mottok kr. 

100 000 hver. Kristiansandsbedriften Livsglede for Eldre er en landsomfattende 

stiftelse med lokalforeninger over hele landet. Målet er å gi pleietrengende 

eldre påfyll av livsglede i hverdagen. Organisasjonen sertifiserer 

«livsgledesykehjem» og jobber aktivt med å øke rekrutteringen blant unge 

til helsefagarbeid. 

Virksomheten i Aurora Verksted i Sandvika tar utgangspunkt i at mange 

mennesker med funksjonshemming fint kan jobbe, gitt at arbeidet tilpasses 

litt. Hos Aurora får de delta i produksjon av design og kunsthåndverk av 

høy kvalitet, produkter som gjør seg godt både på catwalken og i eksklusive 

designbutikker. 

Det kom inn 60 forslag til Årets sosiale entreprenør, med 18 av Norges 

19 fylker og et bredt spekter av sosiale engasjementer representert. Juryen 

besto av Ferds eier og konsernsjef Johan H. Andresen, Gunn Ovesen fra 

Innovasjon Norge, Forskerfabrikkens «fabrikksjef» Hanne Finstad, og 

tidligere NAV-direktør Tor Saglie. 

Noen vant: Christine Holtan (venstre), Heidi Bollingmo, Heidi Wang og Joar 

Bergin jubler over at bedriften ble kåret til Årets sosiale entreprenør 2011. 


Dette møtet mellom mennesker 

med høy kompetanse på ulike områder 

resulterte i mange interessante tanker. 

Nyslått ridder: Johann Olav Koss med ordenstegn på brystet og ridderbrev i 

hånden. Foto: Paal Audestad. 

Ridder Koss 

Skøytelegende, idealist og sosial entreprenør Johann Olav Koss ble 

utnevnt til ridder av Den Kongelige Norske Fortjenstorden under årets 

velFERDkonferanse. Bakgrunnen var innsatsen for å gi barn og unge 

muligheter til å drive sport og idrett. 

Det var ordenens kansellisjef Øystein Braathen, til daglig avdelingsdirektør 

i Utenriksdepartementet, som sto for overrekkelsen. Bakgrunnen for utnevnelsen 

ble oppsummert av nestleder Hanne Bjerknes i organisasjonen 

Right To Play, som Johann Olav Koss tok initiativet til i 2000. 

– Right To Play aktiviserer i dag 700 000 barn og unge og 15 000 frivillige 

ledere, mange i noen av verdens mest vanskeligstilte områder, sa hun. 

Bjerknes trakk også frem Koss’ engasjement i forløperen Olympic Aid, 

og at han var med på å etablere organisasjonen MOT, som samarbeider med 

kommuner og lokalsamfunn over hele landet for å skape varmere og tryggere 

oppvekstmiljø for ungdom. 

Sosial entreprenør 

Johann Olav Koss holdt selv foredrag om sine erfaringer som sosial entreprenør. 

Som skøyteløper ble han etter hvert opptatt av hvordan idrett og lek 

kan brukes aktivt til å gi barn og unge en bedre oppvekst. Dette er utgangspunktet 

for Right To Play, som Koss i dag leder fra sitt bosted i Canada. 

Johann Olav Koss toppet karrièren med tre gull under OL på Lillehammer 

i 1994, og satte samtidig tre verdensrekorder. Totalt har han fire 

olympiske gullmedaljer og tre verdensmesterskap. Nå har han vist seg som 

en mester også innen sosialt entreprenørskap. 


Dette & hint 

Årsrapport med 

fokus på 

verdier 

Verdibasert ledelse er et 

fundament for virksomheten i 

Ferd. I årsrapporten for 2010 

er det da også selskapets fire 

kjerneverdier – troverdighet, 

eventyrlyst, lagspill og 

langsiktighet – som står i fokus. 

At disse verdiene er virkelighet 

for Ferd belyses gjennom fire 

eksempler: Restrukturering 

og refinansiering av 

oljeserviceselskapet Aibel illustrerer 

troverdighet, satsingen på forretningsområdet Ferd Sosiale Entreprenører 

eventyrlyst, mens Ferd Eiendoms partnerskap med Skanska Bolig i 

realiseringen av de første byggetrinnene i Tiedemannsbyen står som 

eksempel på lagspill. Elopaks flerårige prosjekt for å etablere seg som 

fullverdig utfordrer innenfor aseptisk emballasje viser på sin side 

langsiktighet i praksis. 

Hoveddelen av årsrapporten foreligger i trykt versjon, i tillegg til at 

den er nedlastbar som pdf fra forsiden av www.ferd.no. Virksomhetsbeskrivelsene 

for de enkelte forretningsområdene finnes i nedlastbar form 

under «2010 oppsummert» på hvert enkelt forretningsområdes hjemmeside. 

Ferd Sosiale Entreprenører 2010 

«Varige verdier og tydelige spor gjennom 160 år» 


Varige Verdier og tydelige spor 

Årsrapport 2010 

«Varige verdier og tydelige spor gjennom 160 år» 

«Varige verdier og tydelige spor 

– gjennom troverdighet, eventyrlyst, lagspill og langsiktighet» 

Årsrapport 2009 

– 1 – 

Nytt om navn 

Øyvind Sandvold (49) er begynt i nyopprettet stilling 

som forretningsutvikler i Ferd Sosiale Entreprenører. Til 

Ferd kommer han fra Devoteam daVinci, et uavhengig 

rådgivingsselskap i skjæringspunktet mellom teknologi 

og forretning. Der han ledet avdelingen Strategi 

og innovasjon. Før dette var Sandvold direktør for 

forretnings utvikling i farmasiselskapene Weifa og 

Navamedic, i sistnevnte var han også styrerepresentant 

i hele perioden fra gründerbedrift via børsnotering til 

internasjonal ekspansjon. Han har en fortid i forlagsbransjen, der han i 

2000 ledet innføringen av e-bøker i Norge for Aschehoug, og før dette hadde 

han flere mer teknisk orienterte jobber innenfor utvikling av IT-systemer. 

Øyvind Sandvold er utdannet siviløkonom fra BI i 1986, og var i en lang 

periode tilknyttet sitt gamle lærested som Industrial Professor innenfor 

prosjektledelse. Utenom jobb dreier det seg mye om golf, og gjerne også om 

jazz, vin og god mat i kombinasjon, eventuelt basert på egen innsats på 

kjøkkenet. 

Mens Martine Constance Turmo er i permisjon vikarierer 

Eline Synneva Lorentzen Ingstad (34) som prosjektleder 

i Ferd Sosiale Entreprenører, en jobb hun kombinerer 

med stipendiatstilling på Senter for entreprenørskap ved 

Universitetet i Oslo. Der arbeider hun med Norges første 

doktorgrad om sosialt entreprenørskap, blant annet 

bygget på empiri fra Ferd. Hun har også vært prosjektutvikler 

i NTNU Technology Transfer Office AS (NTNUs 

kommersialiseringsselskap). Eline Lorentzen Ingstad 

har en mastergrad i økonomi og ressursforvaltning fra Universitetet for 

miljø- og biovitenskap på Ås, og ytterligere en mastergrad fra Université de 

Rennes, Frankrike. Etter gründerskole i San Francisco og cowboytrening 

i Argentina begynte hun som trainee i Gjensidige, der hun jobbet som 

prosjektleder i skjæringspunktet mellom IT og markedsavdelingen. Hun er 

gift, har to små barn, to store hunder, høner og hest, og er ellers mye ute på 

langrennsski, i kajakk, eller løpende i skogen. 

Sosialt entreprenørskap i 2010 

En gjennomgang av året 2010, sett under synsvinkelen sosialt entreprenørskap: I vår publiserte Ferd Sosiale 

Entreprenører en egen rapport der virksomheten presenteres, sammen med relevant stoff til både inspirasjon og 

nytte. Her fortelles gode historier fra sosialt entreprenørskap i praksis, i tillegg til at fenomenet settes inn i mer 

prinsipielle eller praktiske sammenhenger, belyst fra forskjellige sider. Rapporten kan lastes ned i pdf-format fra 

forsiden av Ferd Sosiale Entreprenørers nettsider (www.ferd.no/fse). 

Ferd ønsker alle en 

god sommer!

FERDMAGASINET

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?