N E G R E B - Utdanningsforbundet

More documents

Recommendations

Info

10 fra lov og avtaleverk . . . Hordaland fylke innfører fra neste år den såkalte digitale skole, herunder altså en ordning med gratis pc for elevene alt fra høsten av. Bergensskolene skal innføre ”It’s learning”. Ny teknologi er bra, men krever store ressurser. I en tid med ivrige sparekniver i kommuner og fylker må vi selvsagt spørre om det som trengs er på plass: Infrastruktur, informasjonskapasitet, opplæring og folk til å drifte systemene. I Hordaland har de fire såkalte SIKT-skolene vært med i et prøveprosjekt. Fylket har ikke evaluert prosjektet, men en under- søkelse de tillitsvalgte på SIKT-skolene gjennomførte, viser at dette 1) krever mye ressurser og 2) representerer et betydelig merarbeid for lærerne. Konsekvensene for arbeidstid og arbeidsmiljø er derfor potensielt svært store. Som i resten av arbeidslivet blir skillet mellom arbeid og fritid mer utvisket. Det blir derfor uakseptabelt dersom arbeidsgivere presser mot mer arbeid på arbeidsplassen, mens teknologien på sin side øker arbeidsmengden utenom åpningstidene. Siden også grunnskolene i Bergen står overfor den samme digitale utfordring, kan vi kanskje ta med noen momenter som gjerne glemmes i all fremtidsoptimistisk lovprising av den nye teknologiens muligheter: UFOINFO juni 2007 Litt om digitalisering • Ekstraarbeid av tekniske årsaker. Bare implemen- teringfasen i seg selv øker arbeidsmengden drama- tisk. Dessuten øker også det daglige undervisningsar- beidet, særlig merarbeidet i forberedelsesfasen. Planer, oppgaver, presentasjoner, evt,. back-up dersom teknikken svikter. Alt dette tar tid. • Økt elevkontakt uavhengig av tid og rom: Lærere flest har valgt yrket sitt av entusiastiske grunner og vil helst ikke nekte elever kontakt, altså vil mange arbeide mer enn før, også etter skoletid. • Teknikk eller didaktikk? I de siste årene har det i mange forsøk vært teknikken som avgjør pedagogikken, og ikke omvendt. Det er den pedagogiske eller didak- tiske grunnsituasjonen (lærer, elever, fagstoff) som skal bestemme bruken av digitale verktøy, altså etter lærernes profesjonelle vurderinger. • Mindre ulikhet? På minussiden kommer også at noen elever bruker teknologien til andre formål enn læring. (prøvejuks med mobiltelefon er for eksempel ikke noe av Jon Severud, leder utvalg VGO ukjent fenomen). Digitalisering kan bidra til utjevning av forskjeller, men en ser for eksempel også tendenser til fordobling av konsentrasjonsproblemer (se ut vinduet og windows), Elever bruker teknologien utenom skoletid på ulike måter. Barn og unge fra møblerte hjem ligger alt langt framfor andre som ikke har opparbeidd seg god lesekompetanse og mange leseerfaringer, og avstanden øker lett når annen teknologi forsterker skillet. • ”Gangs menneske i heim og samfunn”? Tenden- sene til instrumentell tenkning i læreplanene, en indivi- dualistisk markedsideologi (tilpasset opplæring er ikke noe entydig begrep) og digital teknologi kan svekke samhandlingsaspektet og danningsspørsmålet. • Plattformen er det som står igjen når toget er gått, sier en kjent vits. LMS (Learning Management Sys- tems som It’s learning) er i utgangspunktet utviklet for administrasjon, og ikke pedagogikk. Teknologien kan altså legge til rette for mer kontroll og overvåkning. Det er opp til oss å bruke teknologien som et frigjørende di- daktisk verktøy i det pedagogiske arbeidet.
fra lov og avtaleverk . . . • Orwell og byråkrati eller pedagogisk mangfold? Et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem med nasjonale prøver, store og dyre undersøkelser som lærer- og elevin- spektørene, ulike brukerundersøkelser, og elevevaluering av lærere kan ganske sømløst tilpasses LMS og digitale styringssystemer. Med andre ord: Tidens dominerende, men ofte kortvarige og svakt pedagogisk forankrete trender kan bygges inn i selve infrastrukturen. Hvis dette faller sammen med ny en fysisk arkitektur bygd på ”ny pedagogikk” uten medvirkning fra lærerne, er vår profesjonelle autonomi truet. BT-oppslagene om vikarsituasjonen i den videregående skolen avslører at mange elever ikke får den undervisning de har krav på når lærerne er borte, for eksempel i forbindelse med kurs. Problemstillingen er slett ikke ny, tvert imot; <strong>Utdanningsforbundet</strong> har ved hver eneste budsjettbehandling de siste årene påpekt dette i våre budsjettuttalelser, og undersøkelsen som Elevorganisasjonen i april gjennomførte på skoler, viste som ventet at vikarsituasjonen i de videregående skolene er uholdbar. Denne situasjonen er ikke ny, men får enda mer dramatiske utslag nå når Kunnskapsløftet implementeres. For det første ligger Hordaland fylke langt under landsgjennomsnittet for lærerdekning. Volumet av lærertimer er altså allerede i utgangspunktet for lavt, og bruken av lærerløse timer er svært høyt i fylket vårt. I 2006 lå Hordaland 24,8 millioner under nasjonalt anbefalt minstenorm. Dette tilsvarer omtrent 1 ekstra stilling på hver skole. For det andre krever innføringen av Kunnskapsløftet og digitaliseringen en omfattende kursing og etterutdanning. Vi har bedt opplæringsavdelingen om å synliggjøre behovene når man utarbeider budsjettene og påpekt nødvendigheten av å sette av midler til økte vikarutgifter. Dette har man ikke vist vilje til. Tvert imot fikk Fylkesutvalgets medlemmer på møtet 24.mai seg forelagt en ”melding” der hovedformålet Fakta: Vikarsaken UFOINFO juni 2007 Uklar finansiering av pc’er til elever kan bli et pressmiddel i retning av å erstatte lærebøker med digitale læremidler. 18 av fylkene i Norge har gått sammen om å utvikle NDLA (Nasjonal digital læringsarena) og fått store offentlige tilskudd til det. Hva dette innebærer for forlag, lærebokforfattere og lærere, er foreløpig uklart, men dersom det nå blir mellomleddene (skoleeierne) som avgjør hva som skal brukes av læremidler, kan lærerne miste kontrollen over valg av læremidler. ser ut til å være å bagatellisere problemet. Det vitner om svært dårlig kommunikasjon mellom Opplæringsavdelingen og elever og lærere som har sitt arbeid i skolen. Vi får nemlig fortsatt bekymringsmeldinger fra skolene om situasjonen. For eksempel vegrer noen lærere seg for å delta på kurs fordi elevene ikke får skikkelig oppfølging og nødvendige vikarer. Dette betyr en undergraving av reformen, og er et alvorlig hinder for arbeidet med å redusere frafallet i videregående skole. På grunn av utilstrekkelig midler til drift ha en del skoler overført lønnsmidler til drift, noe som forsterker problemene. Fylkesrådmannen skal nå i gang med arbeidet fram mot neste års budsjett. Her må volumet på lærertimer betydelig opp, og det må tas høyde for de økte vikarbehovene neste år. Politikerne bør utfordres foran neste års lokalvalg, både av lærerne, elevene og foreldrene. Det er ikke nok å konkurrere seg imellom om hvem som har de største visjonene for fremtiden. Vi må vite hva partiene helt konkret har tenkt å gjøre med en situasjon som ikke er holdbar, og som rammer elevene så hardt som Elevorganisasjonens undersøkelse indikerer. Det er valg til høsten og all mulig grunn til å følge nøye med på hva de politiske partiene konkret gjør i forhold til de store utfordringer skolene i Hordaland står overfor. 11
Page 1 and 2: -Sentrale avtaler sikrer arbeidstak
Page 3 and 4: Ufo - info er utgitt av Utdanningsf
Page 5 and 6: om. Kravet ble ikke innfridd, og me
Page 7 and 8: SKOLE ledelse Ballonger, blott til
Page 9: UFOINFO juni 2007 BARNE Hvilket hag
Page 13 and 14: fra lov og avtaleverk . . . Lønn i
Page 15 and 16: fra lov og avtaleverk . . . Fortrin
Page 17 and 18: LIKT &ULIKT rom for konsentrasjon,
Page 19 and 20: Lokallaget i Utdanningsforbundet Be

N E G R E B - Utdanningsforbundet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?