N E G R E B - Utdanningsforbundet

LIKT &ULIKT
Skal fremtidens hoder bygges
I kommunens infoskriv ”Bergenseren”
mars 2007, presenteres kommunens
pedagogiske tanker for framtiden.
Her får vi vite at ”Satsingen på skole-
anlegg som nå gjennomføres, repre-
senterer derfor et endelig farvel med
fortidens skole, der mye av læringen
har vært basert på lærerens rolle ved
tavlen, bak kateteret, i et lukket klas-
serom, med elever som langt på vei
blir passive tilhørere.” Vi undrer oss
på hvorfor kommunen må ta i bruk
en slik ensidig beskrivelse av den pe-
dagogiske tilstanden i bergensskolen
i dag for å rettferdiggjøre sine egne
tanker om hvordan god pedagogisk
praksis skal være. I de neste 10 årene
skal det investeres 3000 millioner
kroner på skoleanlegg i Bergen. Vi
antar at grunnlaget for satsingen er
grunnet i store kunnskaper og solid
refleksjon, men sikre er vi ikke.
En skal ikke ha lest mye for å vite at
mye av suksessen i finsk skole nett-
opp er basert på noe av det som her
karikeres. Vi vet at finnene holder
på: 1 time, 1 lærer og 1 klasse. Vi
vet også at nyere forskning viser et
1 UFOINFO juni 2007
på fortidens pedagogikk
Av Grete Monsen og Øyvind K. Fredriksen, seksjon grunnskole
mye mer nyansert bilde av fortidens
pedagogikk. Et eksempel kan være
Peder Haugs uttalelse i Aftenposten
6.4.2007: Kateterundervisningen
blir vanligvis ikke sett på som tilpas-
set undervisning, men vi har sett at
mange lærere klarer å gjennomføre
det på en måte som treffer alle elev-
ene. Vårt første spørsmål blir da om
Bergen kommunes framstilling rett og
slett er grunnet i dens uvitenhet, eller
er hensikten å lette argumentasjonen
for sine pedagogiske grep. Vi kan
bare spørre!
Denne framtidens skole krever selv-
sagt også en framtidens pedagogikk.
Denne er beskrevet lenger nede i ar-
tikkelen og lyder slik: …Individuell
fordyping, forelesinger, samtalegrup-
per, gruppearbeid, prosjektarbeid,
kursrekker, individuelle veilednings-
samtaler, framføringer, større sam-
linger, arbeid i skolens medie- og
læringssenter.” Igjen undrer vi oss.
Ingen av de overnevnte arbeidsmåter
er ukjente eller på noen måte nye.
Det er velkjente arbeidsmåter som
har vært i bruk i bergensskolen nes-
ten siden tidenes morgen. Vi kjenner
deres fordeler og ulemper, og vi kan
ikke se at det åpne pedagogiske areal
på noen som helst måte forandrer
metodenes effektivitet, med andre
ord: Hvorfor blir dette framstilt som
nytt? Hvorfor blir dette knyttet til en
ensidig arkitektonisk utbygging? Er
det igjen uvitenhet eller er det et salg
av egne pedagogiske ideer?
Ideene bak denne ”nye” pedagogiske
satsing i Bergen er egentlig ikke ny.
Den er bygget på elementer hentet
fra amerikanske pedagoger, hvor de
yngste tankene ble lansert hos Trump
og Baynhams bok, Guide to better
schools fra 1961. Altså: Den ”nye”
pedagogikken nærmer seg 50 år.
I bergenske visjoner får denne peda-
gogikken sin form i: Åpne landskap,
varierende elevgrupper, ansvar for
egen læring, mapper, arbeidsplaner,
undervisningsteknologi og teamsam-
arbeid. I sin rendyrkete form, krever
denne pedagogikken store arealer.
Det må være åpne arealer, skjermete
arealer, fellesrom, spesialiserte rom,