N E G R E B - Utdanningsforbundet

SKOLE
ledelse
Lille speil på
veggen der,
hvem er
best i byen
her?
av Olaug Borge,
leder seksjon skoleledere
Rektorrollen har i de senere årene
endret seg kraftig. Bergen kommune
har gjennomført flere vedtak som har
resultert i at en rekke oppgaver og
ansvar er delegert fra den sentrale
skoleadministrasjonen ut til hver en-
kelt skole. Det gjelder innenfor alle de
fire ledelsesområdene i skolen – pe-
dagogisk, personalpolitisk, adminis-
trativ og økonomisk ledelse. Selv nav-
net på lederstillingen er endret. I dag
er alle rektorer resultatenhetsledere.
Den nye tittelen sier det meste, re-
sultatene er blitt det viktigste målet.
Selvsagt skal skolene også levere re-
sultater. Det ønsker vi alle, ikke minst
det pedagogiske personalet. Vi vet
likevel at når en har med mennesker
å gjøre, er det en rekke resultater som
ikke lar seg måle. Dette ser det ikke
ut til at arbeidsgiver har tatt inn over
seg. Alle rektorene har nå målekort
hvor resultatene på; leseferdigheter,
UFOINFO juni 2007
grunnleggende realfagkompetanse,
digital kompetanse, elevenes læring,
kommunikasjon og brukermedvirk-
ning, foresattes opplevelse av triv-
sel, sosialt læringsmiljø, sykefravær,
medarbeidertilfredshet, medarbei-
ders oppdaterte kompetanse, trygt
arbeidsmiljø og økonomistyring blir
målt med røde, gule og grønne lys.
Skolene blir rangert på sykefravær
og økonomi, slik at skolene kan sam-
menligne seg med hverandre, og som
en på BOPP sa det: ”Få et spark bak.”
På økonomistyring deler arbeidsgiver
nå ut poeng for resultatene. Skalaen
går fra 0 til 6 poeng og bestemmer
fargen på lysene.
Vi må alle tåle å bli vurdert, også vi
ledere. Gjør vi en god jobb skal vi
anerkjennes for det, trenger vi opp-
følging skal vi selvsagt veiledes av
vår oppvekstrådgiver. Dette står i
lederavtalene våre. Det som er be-
kymringsfullt, er at fokuset på øko-
nomistyring ser ut til å være det som
vektlegges mest hos arbeidsgiver. Når
skolene blir rangert etter resultatene
på økonomistyringen, vil det kanskje
få leder til å vegre seg for å ta avgjø-
relser som kan medføre underskudd i
budsjettet. Dette kan igjen gå utover
arbeidsmiljøene rundt om på skolene.
Et personale som føler at de ikke får
den hjelpen de trenger til krevende
elever, kan lettere bli slitne, - kan-
skje sykemeldte - vikarer må settes
inn - vikarbudsjettet sprekker - 2-læ-
rerne må brukes som vikarer - en ny
klasse sliter - så er vil inne i en vond
sirkel, hvor leder blir presset mellom
krav fra arbeidsgiver og realitetene i
klasserommene. Det å havne nederst
på listen skal det både mot og sterke
skuldre til. Det står ingen steder på
målekortet at man har gjort en god
jobb, ja kanskje den beste, selv om
man får rødt lys på de målte resulta-
tene. Den vurderingen gjøres under
fire øyne sammen med oppvekstråd-
giver og forblir en godt bevart hem-
melighet.
At arbeidsgiver trenger et redskap
som forteller noe om hvordan det
står til ute i skolene, har vi stor forstå-
else for. Om metoden bør være røde,
gule og grønne lys stiller Utdannings-
forbundet i Bergen seg mer tvilende
til. Vi kan heller ikke se at speilingen
til andre skoler skal gi rektorene ny
motivasjon i jobben sin. Bopp har i
inneværende skoleår holdt kurs i en-
dringsledelse for alle resultatenhets-
lederne sine. Noe som ble påpekt
der, var at en leder måtte ikke sam-
menligne medarbeiderne sine, for det
ga ingen motivasjon. Det er nettopp
den type ledelse arbeidsgiver nå fører
overfor sine resultatenhetsledere. Ut-
danningsforbundet Bergen vil fortset-
te arbeidet med å få målekortene til
å bli et personlig anliggende mellom
resultatenhetsleder og arbeidsgiver.
Det tror vi vil gagne alle, ikke minst
miljøet ute på skolene.