eksemplene i resultatrapporten 2012 (PDF). - Norad
eksemplene i resultatrapporten 2012 (PDF). - Norad
eksemplene i resultatrapporten 2012 (PDF). - Norad
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
HUSHOLDNINGER MED ELEKTRISITET<br />
Resultatrapport <strong>2012</strong> Del 1 Norsk bistand til naturressursforvaltning<br />
problembeskrivelse<br />
I dag lever 1,3 milliarder mennesker uten<br />
tilgang til elektrisitet. Samtidig er produksjon<br />
og forbruk av energi en av de største<br />
kildene til utslipp av klimagasser. Veksten<br />
i etterspørselen etter energi fra utviklingsland<br />
må i økende grad dekkes med fornybar<br />
energi og energieffektivisering.<br />
Økt tilgang til energi er avgjørende for sosial<br />
og økonomisk utvikling. Energitilgang<br />
er kanskje den enkeltfaktoren som har<br />
betydd mest for utviklingen av moderne<br />
samfunn. 2,7 milliarder lever uten tilgang<br />
til rentbrennende kokeovner og er dermed<br />
utsatt for innendørs luftforurensning.<br />
Hvert år dør inntil to millioner mennesker<br />
av luftveissykdommer forårsaket av innendørs<br />
luftforurensing. 31 Bruk av biomasse<br />
til matlaging kan lede til avskoging og<br />
skogforringelse. Tilgang til elektrisitet kan<br />
forandre liv og samfunn ved å gi muligheter<br />
for næringsliv og sysselsetting, utdanning<br />
og bedre helsetjenester. Tilgang<br />
på strøm til private hjem har også store<br />
positive effekter. Det blir lettere for barn<br />
å gjøre lekser når de har leselys, mat kan<br />
lages og lagres forsvarlig, kvinners arbeidsbyrde<br />
blir lettere og informasjonstilgangen<br />
blir enklere når det blir mulig å bruke radio,<br />
TV, internett og mobiltelefoner.<br />
31 Verdens helseorganisasjon. www.who.int<br />
figur. 4.1 stor ulikHEt i strØmtilgang<br />
42<br />
mål<br />
Målet med bistanden til ren energi er å<br />
øke tilgangen til elektrisitet for fattige land<br />
og folkegrupper, uten å øke klimagassutslippene<br />
fra kraftsektoren.<br />
virkemidler<br />
Norge støtter blant annet:<br />
J utbygging av distribusjonslinjer for å<br />
øke folks tilgang til strømnettet<br />
J utbygging av vannkraft for produksjon<br />
av kraft til nett i utviklingsland<br />
J løsninger der landsbyer får tilgang til<br />
elektrisitet ved hjelp av bl.a. solenergi<br />
og vannkraft uten å være tilknyttet<br />
landets strømnettverk<br />
J tiltak som øker tilgangen til mer effektive<br />
og rentbrennende kokeovner<br />
der elektrisitet ikke er et alternativ<br />
Det er et mål at bistanden skal være<br />
samfunnsbyggende og rettet mot den fattigste<br />
delen av befolkningen. For at energisamarbeidet<br />
skal ha en slik effekt, satser<br />
Norge systematisk på å fremme kvinners<br />
rettigheter og likestilling i samarbeidet (se<br />
boks 4.1). Kvinner og menn har ulike behov<br />
og ulik tilgang til makt og ressurser.<br />
Energitiltak må utformes på en måte som<br />
tar hensyn til dette, og legger til rette for<br />
at tiltakene kommer både kvinner og<br />
menn til gode.<br />
Øvrige land som får IDAstøtte* De fattigste landene (rene IDAland)<br />
Kilde: Verdensbanken<br />
*Såkalt IDA Blend. Dette inkluderer land som kan har rett til både IDA og IBRDlån, og inkluderer bl.a. India, Pakistan, Vietnam og enkelte<br />
østeuropeiske land<br />
Verdensbanken deler inn land i to kategorier: De fattigste, som bare får støtte via det Internasjonale utviklingsfondet (IDA),<br />
og mellominntektsland, som får en blanding av støtte fra fondet og lån fra utviklingsbanken (IBRD). Figuren viser at de fattigste<br />
landene kjennetegnes ved at en veldig liten andel av innbyggerne har tilgang på elektrisitet.<br />
Lang erfaring med fornybare energikilder,<br />
spesielt vannkraft, har gjort norsk kompetanse<br />
etterspurt. For å skape bedre rammeverk<br />
for energisektoren i de landene Norge<br />
samarbeider med, er kapasitets og institusjonsbygging<br />
viktig. Dette må være tuftet<br />
på solid eierskap hos mottaker, være forankret<br />
i mottakerlandenes prioriteringer<br />
og forvaltningsrutiner og være tilpasset<br />
mottakerens kapasitet.<br />
Statens investeringsfond for næringsvirksomhet<br />
i utviklingsland, Norfund, har som<br />
formål å utvikle privat sektor i utviklingsland<br />
gjennom kommersielle investeringer.<br />
Norfunds viktigste investeringsområde er<br />
fornybar energi. Det er store uutnyttede<br />
vannkraftressurser i mange utviklingsland.<br />
I Afrika er bare sju prosent av vannkraftpotensialet<br />
bygget ut. Dette er i tillegg<br />
den energikilden som ofte er rimeligst<br />
å bygge ut. Vannkraft er derfor det<br />
viktigste området for Norfund. Sammen<br />
med Statkraft etablerte Norfund i 2002<br />
selskapet SN Power som investerer i utvikling<br />
av vannkraft og vindkraft i utviklingsland.<br />
Til sammen har Norfund investert<br />
3,2 milliarder kroner i SN Power. Ved utgangen<br />
av 2011 hadde SN Power 38<br />
kraftverk i produksjon og ni under utbygging,<br />
i ni land: Brasil, Chile, Filippinene,<br />
India, Nepal, Panama, Peru, Sri Lanka og<br />
Zambia. Total installert kapasitet var over<br />
1300 MW. Dette gir strøm til millioner av<br />
mennesker. Beregnet reduksjon i CO 2 utslipp<br />
er to millioner tonn. Norfund har<br />
dessuten investert i et lite vannkraftanlegg<br />
i Bugoye i Uganda sammen med<br />
Trønderenergi (eks.4.3).<br />
Basert på kunnskapen om at energi er en<br />
nødvendighet i kampen mot fattigdom og<br />
en forutsetning for økonomisk utvikling,<br />
ble initiativet Ren Energi for Utvikling lansert<br />
i 2007. I 2011 ble Norges internasjonale<br />
energi og klimainitiativ, Energy +,<br />
lansert. Initiativet har som mål å oppnå<br />
økt tilgang til bærekraftig energi og redusere<br />
klimagassutslipp i utviklingsland.<br />
Norsk støtte gis til offentlige institusjoner,<br />
regionale og multilaterale organer, privat<br />
sektor samt organisasjoner i det sivile<br />
samfunnet. Godt styresett med vekt på<br />
åpenhet, ansvarlighet og antikorrupsjon<br />
er overgripende og viktige prinsipper.