26.07.2013 Views

eksemplene i resultatrapporten 2012 (PDF). - Norad

eksemplene i resultatrapporten 2012 (PDF). - Norad

eksemplene i resultatrapporten 2012 (PDF). - Norad

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

HUSHOLDNINGER MED ELEKTRISITET<br />

Resultatrapport <strong>2012</strong> Del 1 Norsk bistand til naturressursforvaltning<br />

problembeskrivelse<br />

I dag lever 1,3 milliarder mennesker uten<br />

tilgang til elektrisitet. Samtidig er produksjon<br />

og forbruk av energi en av de største<br />

kildene til utslipp av klimagasser. Veksten<br />

i etterspørselen etter energi fra utviklingsland<br />

må i økende grad dekkes med fornybar<br />

energi og energieffektivisering.<br />

Økt tilgang til energi er avgjørende for sosial<br />

og økonomisk utvikling. Energitilgang<br />

er kanskje den enkeltfaktoren som har<br />

betydd mest for utviklingen av moderne<br />

samfunn. 2,7 milliarder lever uten tilgang<br />

til rentbrennende kokeovner og er dermed<br />

utsatt for innendørs luftforurensning.<br />

Hvert år dør inntil to millioner mennesker<br />

av luftveissykdommer forårsaket av innendørs<br />

luftforurensing. 31 Bruk av biomasse<br />

til matlaging kan lede til avskoging og<br />

skogforringelse. Tilgang til elektrisitet kan<br />

forandre liv og samfunn ved å gi muligheter<br />

for næringsliv og sysselsetting, utdanning<br />

og bedre helsetjenester. Tilgang<br />

på strøm til private hjem har også store<br />

positive effekter. Det blir lettere for barn<br />

å gjøre lekser når de har leselys, mat kan<br />

lages og lagres forsvarlig, kvinners arbeidsbyrde<br />

blir lettere og informasjonstilgangen<br />

blir enklere når det blir mulig å bruke radio,<br />

TV, internett og mobiltelefoner.<br />

31 Verdens helseorganisasjon. www.who.int<br />

figur. 4.1 stor ulikHEt i strØmtilgang<br />

42<br />

mål<br />

Målet med bistanden til ren energi er å<br />

øke tilgangen til elektrisitet for fattige land<br />

og folkegrupper, uten å øke klimagassutslippene<br />

fra kraftsektoren.<br />

virkemidler<br />

Norge støtter blant annet:<br />

J utbygging av distribusjonslinjer for å<br />

øke folks tilgang til strømnettet<br />

J utbygging av vannkraft for produksjon<br />

av kraft til nett i utviklingsland<br />

J løsninger der landsbyer får tilgang til<br />

elektrisitet ved hjelp av bl.a. solenergi<br />

og vannkraft uten å være tilknyttet<br />

landets strømnettverk<br />

J tiltak som øker tilgangen til mer effektive<br />

og rentbrennende kokeovner<br />

der elektrisitet ikke er et alternativ<br />

Det er et mål at bistanden skal være<br />

samfunnsbyggende og rettet mot den fattigste<br />

delen av befolkningen. For at energisamarbeidet<br />

skal ha en slik effekt, satser<br />

Norge systematisk på å fremme kvinners<br />

rettigheter og likestilling i samarbeidet (se<br />

boks 4.1). Kvinner og menn har ulike behov<br />

og ulik tilgang til makt og ressurser.<br />

Energitiltak må utformes på en måte som<br />

tar hensyn til dette, og legger til rette for<br />

at tiltakene kommer både kvinner og<br />

menn til gode.<br />

Øvrige land som får IDA­støtte* De fattigste landene (rene IDA­land)<br />

Kilde: Verdensbanken<br />

*Såkalt IDA Blend. Dette inkluderer land som kan har rett til både IDA og IBRD­lån, og inkluderer bl.a. India, Pakistan, Vietnam og enkelte<br />

østeuropeiske land<br />

Verdensbanken deler inn land i to kategorier: De fattigste, som bare får støtte via det Internasjonale utviklingsfondet (IDA),<br />

og mellominntektsland, som får en blanding av støtte fra fondet og lån fra utviklingsbanken (IBRD). Figuren viser at de fattigste<br />

landene kjennetegnes ved at en veldig liten andel av innbyggerne har tilgang på elektrisitet.<br />

Lang erfaring med fornybare energikilder,<br />

spesielt vannkraft, har gjort norsk kompetanse<br />

etterspurt. For å skape bedre rammeverk<br />

for energisektoren i de landene Norge<br />

samarbeider med, er kapasitets­ og institusjonsbygging<br />

viktig. Dette må være tuftet<br />

på solid eierskap hos mottaker, være forankret<br />

i mottakerlandenes prioriteringer<br />

og forvaltningsrutiner og være tilpasset<br />

mottakerens kapasitet.<br />

Statens investeringsfond for næringsvirksomhet<br />

i utviklingsland, Norfund, har som<br />

formål å utvikle privat sektor i utviklingsland<br />

gjennom kommersielle investeringer.<br />

Norfunds viktigste investeringsområde er<br />

fornybar energi. Det er store uutnyttede<br />

vannkraftressurser i mange utviklingsland.<br />

I Afrika er bare sju prosent av vannkraftpotensialet<br />

bygget ut. Dette er i tillegg<br />

den energikilden som ofte er rimeligst<br />

å bygge ut. Vannkraft er derfor det<br />

viktigste området for Norfund. Sammen<br />

med Statkraft etablerte Norfund i 2002<br />

selskapet SN Power som investerer i utvikling<br />

av vannkraft og vindkraft i utviklingsland.<br />

Til sammen har Norfund investert<br />

3,2 milliarder kroner i SN Power. Ved utgangen<br />

av 2011 hadde SN Power 38<br />

kraftverk i produksjon og ni under utbygging,<br />

i ni land: Brasil, Chile, Filippinene,<br />

India, Nepal, Panama, Peru, Sri Lanka og<br />

Zambia. Total installert kapasitet var over<br />

1300 MW. Dette gir strøm til millioner av<br />

mennesker. Beregnet reduksjon i CO 2 ­ utslipp<br />

er to millioner tonn. Norfund har<br />

dessuten investert i et lite vannkraftanlegg<br />

i Bugoye i Uganda sammen med<br />

Trønderenergi (eks.4.3).<br />

Basert på kunnskapen om at energi er en<br />

nødvendighet i kampen mot fattigdom og<br />

en forutsetning for økonomisk utvikling,<br />

ble initiativet Ren Energi for Utvikling lansert<br />

i 2007. I 2011 ble Norges internasjonale<br />

energi­ og klimainitiativ, Energy +,<br />

lansert. Initiativet har som mål å oppnå<br />

økt tilgang til bærekraftig energi og redusere<br />

klimagassutslipp i utviklingsland.<br />

Norsk støtte gis til offentlige institusjoner,<br />

regionale og multilaterale organer, privat<br />

sektor samt organisasjoner i det sivile<br />

samfunnet. Godt styresett med vekt på<br />

åpenhet, ansvarlighet og anti­korrupsjon<br />

er overgripende og viktige prinsipper.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!