eksemplene i resultatrapporten 2012 (PDF). - Norad

Resultatrapport 2012 Del 1 Norsk bistand til naturressursforvaltning
problembeskrivelse
Fattige lands utviklingspotensial ligger i stor
grad i deres naturressurser. Overforbruk
av skog og andre naturressurser bidrar til
tap av biologisk mangfold og jordforringelse,
og tærer på landenes utviklings potensial.
Når arter dør ut kan hele økosystem forandres
drastisk, og endre livsgrunnlaget til
dem som lever i nærheten. Jordforringelse
bidrar til erosjon som øker risikoen for store
skader ved flom og uvær, og reduserer
avlinger. Fattige befolkningsgrupper er de
som er mest avhengige av lokale naturressurser,
og derfor rammes hardest av
miljøforringelse og klimaendringer som
endrer det lokale ressursgrunnlaget og
vekstforholdene. Ressursene brukes til
daglig forbruk, gir viktige biinntekter og
fungerer som sikkerhetsnett i krisetider.
Derfor er det viktig er å sikre fattige grupper
tilgang til bruk av naturressurser.
De folkegruppene som er mest avhengige
av skogen for sitt livsgrunnlag, har ofte
ikke eier­ eller bruksrettigheter til skogressursene.
I følge FNs organisasjon for ernæring
og landbruk, FAO, 43 administreres
85 prosent av skogene globalt av sentrale
myndigheter. I Afrika kontrolleres bare ti
prosent av skogen av lokale brukere. Fattige
kvinners bruksrettigheter står som regel
enda svakere. Kvinner har ofte bare tilgang
gjennom mannens eller farens bruksrett.
Mangel på rettigheter til bruk av ressursene
leder ofte til kortsiktig overutnyttelse. 44
Miljøproblemer og avskoging har sammensatte
årsaker. FNs miljøprogram, UNEP,
peker på befolkningsøkning, urbanisering,
ikke­bærekraftige forbruksmønstre og globalisering
som noen av de viktigste. Svake
styresett, manglende kapasitet til å utvikle
og gjennomføre miljøpolitikk, lav lokal
deltakelse i beslutningsprosesser og
manglende rettshåndhevelse forsterker
også miljøproblemene i mange tilfeller.
Samtidig kan fattigdom lede til overforbruk
og miljøforringelse. UNEP understreker
særlig behovet for politiske tiltak og retningslinjer
som gjør noe med årsakene til
miljøendringene.
43 FAO, Forest Departement /Francesca Romano: Understanding Forest
Tenure in Africa: Opportunities and challenges for forest tenure diversification.
(draft)
44 Rights and Resources Initiative (RRI): Respecting Rights, Delivering
Development. Forest tenure reform since Rio 1992.Mai 2012
58
Avskoging bidrar til klimaendringer. Skog
absorberer lys og vann slik at klimaet ved
bakken er kjøligere og fuktigere enn i åpne
områder. Det påvirker også lufttrykket slik
at det er mer nedbør over skogområder.
Når skogen forsvinner, blir lufttemperaturen
ved bakken varmere og det blir mindre
nedbør. Tropisk skog bidrar til å lagre karbon
slik at det ikke slippes ut i atmosfæren.
Avskoging og skogforringelse står for
en sjettedel av de totale globale klimagassutslippene
som bidrar til økningen i
den globale gjennomsnittstemperaturen
(se boks 6.1).
boks 6.1 utslipp fra avskoging og
skogforringelse
Skog i vekst binder store mengder av
klimagassen karbondioksid, CO 2 . Når et
tre dør, ved brann eller forråtnelse,
frigjøres klimagasser, hovedsakelig CO 2 ,
som er bundet i trevirket. I en skog i
balanse vil ny vekst binde klimagassene
slik at de ikke slipper ut i atmosfæren.
Utslipp av klimagasser fra et
skogområde skjer når det totale
skogarealet reduseres, for eksempel
når skogareal brennes for å gjøre plass
til dyrket mark, eller når store områder
hogges uten at det etableres ny skog.
Der våtmark i skog dreneres for å rydde
plass til plantasjer, slippes det ut store
mengder metan som er lagret i myrene.
Skogforringelse på grunn av aktiviteter
som produksjon av trekull, vedsanking
og selektiv hogst, reduserer også
skogens karbonlager.
mål
Norsk miljøbistand har som mål å bevare
biologisk mangfold og bevare livsgrunnlaget
for skogavhengige lokalsamfunn i utviklingsland.
Klima­ og skoginitiativet har som mål
å redusere avskoging og skogforringelse
av naturskog for å unngå klimagassutslipp,
og samtidig støtte fattigdomsreduksjon.
virkemidler
Norge har i en årrekke brukt ulike former
for bistand til å bevare og sikre bærekraftig
bruk av naturressursene i utviklingsland.
Vern av naturområder er ett virkemiddel
som har blitt brukt for å sikre bevaring
av biologisk mangfold og hindre
miljøforringelse. Verneområder inkluderer
alt fra områder der forskning og miljøovervåkning
er de eneste lovlige aktiviteter, til
områder der bærekraftig bruk av naturressurser
er tillatt. Verneområder finnes
både på land og i sjø. Lokal forvaltning,
eiendoms­ og bruksrett er viktig for å
verne naturområder.
boks 6.2 rEdd, rEdd+ og un rEdd
rEdd står for «Reducing Emissions from
Deforestation and Forest Degradation»:
Altså å redusere utslipp fra avskoging
og skogforringelse. Det vil ikke være
mulig å nå det globale klimamålet om å
unngå en økning av den globale
middeltemperaturen over to grader
celsius uten å redusere utslippene fra
skogsektoren. un rEdd ble etablert i
2008 og er et samarbeid mellom FNs
organisasjon for ernæring og landbruk,
FNs utviklingsfond og FNs miljøprogram.
De samler sin ekspertise på ulike
områder for å støtte medlemsland med
å utvikle og gjennomføre strategier for å
redusere utslipp fra avskoging og
skogforringelse.
Ved klimaforhandlingene i Cancun i
2010 ble landene enige om å minske
utslippene knyttet til avskoging og det
ble lagt til flere punkter i avtalen, som
fikk navnet rEdd+. Pluss­tegnet står
for bærekraftig skogforvaltning, økning
av skogens karbonfangst og vern av
skog og biologisk mangfold.
I 2007 besluttet regjeringen å bevilge tre
milliarder kroner årlig over bistandsbudsjettet
til klima­ og skoginitiativet for
å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse
(se eksempel 6.1). Dette er en
del av en utvikling der bistand blir kombinert
med markedsbaserte mekanismer
(se også boks 6.3). Dette er et viktig tillegg
til tradisjonelle virkemidler. Norge arbeider
også for at urfolks og kvinners rettigheter
ivaretas i dette initiativet og for at biologisk
mangfold blir bevart.