eksemplene i resultatrapporten 2012 (PDF). - Norad

Resultatrapport 2012 Del 1 Norsk bistand til naturressursforvaltning
problembeskrivelse
Utvikling av primærnæringene står sentralt
i arbeidet for å nå FNs tusenårsmål nummer
én: Å halvere andelen mennesker som lever
i ekstrem fattigdom og sult innen 2015.
Afrika sør for Sahara og Sør­Asia kommer
ikke til å nå målet. Utviklingslandene sett
under ett har allerede nådd målet, hovedsakelig
som et resultat av velstandsøkningen
i Kina og India. Med en økende
befolkning i verden og generelt økt levestandard,
forventes etterspørselen etter
fisk og landbruksprodukter å øke. I følge
FNs prognoser vil verdens befolkning øke
til ni milliarder innen 2050. Det medfører
at matproduksjonen må økes med 60 prosent
i samme tidsperiode.
Klimaendringer i form av økte temperaturer
og større variasjon i vannstand og saltinnhold,
vil påvirke fiskebestandenes vandringer,
forskyve balansen i økosystemet og ha
konsekvenser for fiskeoppdrett. Mer
ekstrem vær, tørke og flom skader avlinger
i jordbruket. De fattigste rammes hardest
av den utryggheten som følger med dårlig
fangst og dårlige avlinger, og blant de fattigste
er kvinner mest utsatt. I dag står
Afrikas kvinnelige småbrukere for 70­80
prosent av produksjonen som går til lokal
matforsyning. Til tross for deres sentrale
rolle i matforsyningen, eier kvinner sjelden
jord, og er avhengige av sine mannlige
slektninger for å få bruksrett. Mange
kvinner unnlater derfor å investere i jorda.
Mangel på eierskap medfører blant annet
at kvinner ikke kan opprette egne bankkontoer,
eller bli medlemmer i landbrukskooperativer
og bondeorganisasjoner.
Usikre forhold rundt jordrettigheter gjør
også at kvinnelige bønder vanligvis ikke
får tilgang til myndighetenes jordbrukstiltak,
som for eksempel subsidiert såkorn,
kunstgjødsel, veiledning og informasjon.
Målt i verdi, kommer halvparten av all fisk
som handles internasjonalt fra utviklingsland.
95 prosent av de som har fiske som
levebrød bor i utviklingsland, i hovedsak
basert på småskala fiske og småskala
fiskeoppdrett. Halvparten av dem er kvinner.
I dag er 30 prosent av verdens havfiskebestander
overbeskattet, og 57 prosent
fullt utnyttet. Bærekraftig forvaltning av de
ville fiskeressursene, deriblant en reduksjon
av ulovlig fiske og mindre svinn i fisket
og i verdikjeden, er viktig for å bidra til
30
tilgang på proteinrik mat. Å opprettholde
innlandsfiske og fiskeoppdrett er også
fundamentalt for å bidra til god mattilgang
til store befolkningsgrupper. Av verdens
totale innlandsfiske foregår 94 prosent i
utviklingsland. Fiskeoppdrett er størst i
Asia.
Den økte globale etterspørselen etter
landbruksprodukter til mat og biodrivstoff,
har bidratt til økt industriell landbruksproduksjon
og økte utenlandske investeringer
i utviklingsland. Gjennom store oppkjøp
eller leie av land som ikke har en klar juridisk
status, har dette blitt beskrevet av
en rekke forskere og interesseorganisasjoner
som ressursran eller landran (se
faktaboks 3.1).
boks 3.1 landran (land grab)
Landran er et uttrykk som er brukt om
en trend på 2000­tallet der kommersielle,
ofte utenlandske, investorer tar
over eierskap eller bruksrett til land­
områder og naturressurser i utviklingsland.
Slike overtagelser kan i mange
tilfeller skje uten at eierskapsforhold til
jorda er kartlagt. Prosessen er gjerne
preget av mangel på innsyn, åpenhet
og konsultasjon med lokalbefolkningen
som bor på eller bruker de aktuelle
landområdene. Trenden har blitt sett
i sammenheng med økt etterspørsel
etter biodrivstoff, økt interesse for
investeringer i skog og kommersielt
landbruk, samt handel med karbonkvoter.
Uttrykket blir også ofte brukt om
avtaler som er inngått i full åpenhet og i
tråd med myndighetene politikk, da det
i mange tilfeller hersker tvil om lokale
interesser er tilstrekkelig ivaretatt.
Landbruk er en betydelig bidragsyter til klimaendringer
og redusert biodiversitet
gjennom utslipp og avskoging. Derfor gis
landbruket økt oppmerksomhet i klimaforhandlingene
og begrepet klimasmart landbruk
er lansert. Klimasmart landbruk
innebærer både å tilpasse matproduksjon
til et varmere og mer variabelt klima (se
eksempel 3.6 og 3.7) og å redusere utslipp
av CO 2 . Den afrikanske union fremmer
økte nasjonale investeringer i klimasmarte
løsninger gjennom den Afrikanske
handlingsplanen for landbruk (CAADP),
hvor miljø og klima nå inngår som et tema.
mål
Økt matproduksjon, sikring av rettigheter
knyttet til jordbruksarealer og tilgang til
utmarksressurser er viktige mål i norsk
bistand. Norsk bistand innen primærnæringene
vektlegger:
J Styrking av småbrukeres og spesielt
kvinners formelle og reelle rettigheter
J Økt markedsadgang og økte investeringer
fra privat sektor
J Bedret ernæring og levevilkår for den
fattige delen av befolkningen
J Å sikre optimal og bærekraftig utnyttelse
av ressursene
J Styrking av offentlig og lokal forvaltning
J At utviklingsland oppfyller internasjonale
forpliktelser innen fiskeriforvaltning
og forvaltning av økosystemer
i vann
virkemidler
Norge får anmodning om bistand på områder
der Norge har markert seg internasjonalt,
spesielt innen fiskeforskning, forvaltning
og oppdrett. Samarbeid mellom Norge
og utviklingsland i fiskerisektoren har
de siste 15­20 årene i første rekke vært
knyttet til forvaltning, utdanning og forskning.
En evaluering20 i 2009 konkluderte
med at denne bistanden har vært vellykket,
men at resultatene var mer synlige
på nasjonalt nivå i samarbeidslandene
enn blant de fattigste i disse landene.
Norsk landbruksbistand støtter blant annet
klimarobust landbruk, landbruksforskning,
landbruk som reduserer avskoging og
krypskyting, og tiltak som reduserer ikke
bærekraftig bruk av ressursene i utmark
og naturreservater.
20 Evaluation of Norwegian Development Co­operation in the Fisheries
Sector. Norad Evaluation Report 6/2008, Norad Evaluation Department
January 2009