Ibsens samlede verk i NRK Radioteatret

Gjengangere
Trykket: 1881
Radioteatret: 1995
«En broket ansamling
av usedelige, kjeltringaktige
og kjerringaktige
personer, som lever midt oppe
i forråtnende forhold og mellom
avfeldige institusjoner:» skrev en
anmelder. Henrik Ibsen gjør presten
Manders til en dogmatisk narr, han lar
Osvald antyde at den frie kjærlighet
blant kunstnere i Paris kan være renere
enn den de praktiserer, de prektige
norske besteborgere som besøker horehusene.
Og ingen var vel i tvil om at den
sykdommen som gjør Osvald gal, er
unevnelig syfilis.
Skandalen gikk også ut over salget.
88 ble et år med meget magre inntekter.
Alexander Kielland mente Ibsen
avslørte seg: «Denne opphopning av
redsler interesserer meg - rent ut sagt
mindre for sin egen skyld enn for det
innblikk det gir meg i denne fine, forsiktige,
dekorerte, litt snobbete person,
der liksom Nora alltid har gått med en
hemmlig lyst til å si 'pinadø' midt oppi
all finheten, - og som nu har fått mot
- Gud vet hvorfra - til plutselig å skaffe
seg luft i et vilt anfall.»
Henrik Ibsen tok det ut på nordmennene:
«Norge er et fritt land befolket av ufrie
mennesker.»
Mange kunstnere drømmer om å
røske i sin samtid slik Ibsen gjorde med
Gjengangere. Selv mente han nok at
her hadde han gått så langt han våget:
«Ytterligere enn i Gjengangere tør jeg
ikke gå. Jeg har selv følt at den almene
bevissthet i våre hjemland ikke ville
tilstede det, og jeg fornemmer heller
ingen tilskyndelse til å gå videre. En
dikter tør ikke fjerne seg så langt ut
fra sitt folk at det ikke lenger blir noen
forståelse mellom det og ham. Men
Gjengangere måtte skrives; jeg kunne
ikke bli stående ved Dukkehjemmet;
efter Nora måtte nødvendigvis fru
Alving komme», skrev han i 88 .
Hva er gjort med teksten?
Språket er modernisert, og det er
strøket varsomt i teksten.
Kritikerreaksjoner:
Ingen registrerte
Foran: Bjarte Hjelmeland: Osvald.
Anne Marie Ottersen: fru Alving.
Irene Reppen: Regine.
Bak: Bjørn Floberg: pastor Manders.
Bjørn Sundquist: snekker Engstrand.
Foto: Anne Liv Ekroll
8 9