nederlandertalerens store nederlandske øltest - Ansa

More documents

Recommendations

Info

NEDERLANDERTALEREN HØST 2006 4 Tirsdag 7. november var det midterm elections i USA. Dette er skrevet før utfallet av valget er kjent, men jeg ønsker allikevel å gi interesserte lesere litt bakgrunnsinformasjon om situasjonen opp mot valget og hvorfor dette er et viktig valg. Ettersom jeg på ingen måte vil påberope meg å besitte dybdekunnskap om emnet vil dette ikke bli en dyptpløyende analyse, men mer mine personlige betraktninger sterkt farget av informasjon vi alle har tilgang til via nettet. DEL 1: EN ABC TIL AMERIKANSK POLITIKK Noe som slår meg når jeg ser eller hører nyhetssendinger fra Norge om dette valget er den totale mangelen på forståelse for det amerikanske politiske systemet som dessverre finnes i norske media. Korrespondentene rapporterer begeistret at ”Demokratene leder på meningsmålingene”, og ser ut til å anta at dette vil innebære en plutselig og markert endring i USAs politikk. Det er det dessverre ingen grunn til å tro, av to grunner; 1. DET AMERIKANSKE VALGSYSTEMET ER IKKE SOM DET NORSKE. Systemet i USA er et såkalt flertallsdemokrati, der hver valgkrets har ett sete til disposisjon og den som får flest stemmer får det. På grunn av at valgkretser varierer i størrelse kan du i teorien ha mer enn 50 % av stemmene på landsbasis og allikevel ikke få en eneste representant i parlamentet, så lenge du taper med minimal margin i hver eneste valgkrets. Som vi husker fikk jo den nåværende presidenten i USA jobben i 2000 selv om han beviselig fikk færrest stemmer. Så når NRK entusiastisk rapporterer at ”Demokratene har 54 % av stemmene på landsbasis” er det dessverre nokså uvesentlig. Flertallssystemer har vanligvis den bieffekten at deltakerne søker seg inn mot midten av den politiske skalaen for å støte fra seg færrest mulig velgere. Dette er ikke bare en dårlig ting; for eksempel har ekstremistpartier små sjanser for å vinne innflytelse i flertallsdemokratier, slik de kan gjøre i proporsjonale systemer slik som i Norge. I USA har det derimot, dels på grunn av at fattige og andre subgrupper i samfunnet i stor grad er utestengt fra den politiske arenaen og dels av andre årsaker, hatt den effekten at politikken foregår noe til høyre for sentrum. Man har altså valget mellom et høyreorientert parti (Demokratene) og et enda mer høyreorientert parti (Republikanerne). Proporsjonale valgsystemer, slik vi for eksempel har i Norge, tillater en større differensiering partiene imellom. For eksempel trenger ikke SV å moderere sin politikk for å ikke støte fra seg den rikeste delen av befolkningen, fordi man vet at man kan få en sterk posisjon i Stortinget og eventuelt i regjering ved å få 20 % av stemmene på landsbasis. Slik fungerer det altså ikke i USA, slik at forskjellen mellom de to partiene ikke er radikal. 2. AMERIKANSKE PARTIER ER IKKE SOM ANDRE PARTIER. I Norge, og i de fleste parlamentariske systemer, er politiske partier og deres parlamentariske grupper nokså disiplinerte. Representantene forventes å stemme i tråd med partiets linje, og gjør man ikke det blir man rammet av den såkalte ”partipisken”. Partilojaliteten blant amerikanske politikere er meget svak, faktisk så svak at enkelte hevder at partiene bare er merkelapper som kun tas frem CROOKS AND LIARS: KONGRESSVALG I USA når det er valgkamp. Lojaliteten ligger først og fremst hos velgerne i distriktet representanten kommer fra, dernest hos interessegruppene som finansierte valgkampen sist og kanskje skal gjøre det neste gang. Det er ikke dermed gitt at republikanske representanter alltid stemmer ’republikansk’ og omvendt, dette varierer fra sak til sak selv om det riktignok kan se ut som om republikanerne er bedre organisert enn demokratene. Et interessant eksempel på denne problematikken er den såkalte Military Commissions Act of 2006 (eller ”Torture Bill”, som den kalles av noen), som ble vedtatt av Kongressen 26. september i år. I grove trekk tillater den tre ting; 1. Presidenten, eller et tribunal han nedsetter, avgjør hvem som er en ”fiendtlig stridende”. Om du er amerikansk statsborger eller ikke betyr ingenting, og ingen bevis eller juridisk prosess kreves for å gi noen denne statusen. 2. Det er opp til Presidenten, ikke Genève-konvensjonen eller noen andre internasjonale avtaler, å definere hva ’tortur’ er. Hvis man da har i bakhodet at den nåværende regjeringen i USA tidligere har støttet en definisjon av tortur som tillater alt unntatt alvorlig organsvikt eller død er det lett å bli urolig. 3. Presidenten kan sette alle borgerrettigheter til side, for eksempel en fanges rett til rettslig behandling av beslutningen om å fengsle ham, retten til å få vite hvem som anklager ham og retten til å bli forelagt eventuelle bevis i saken. I korte trekk betyr altså dette at det nå er lovlig i USA å fengsle hvem som helst uten lov og dom, holde ham innesperret på ubestemt tid, torturere og deretter dømme ham på grunnlag av ’hemmelig bevismateriale’. Slik man gjør på Guantanamo, for eksempel. Land of the free, anyone? Man skulle kanskje tro at det var i Demokratenes interesse å gå imot denne loven og dermed vise seg som et klart alternativ til president Bush og haukene som styrer akkurat nå. Men nei. 12 demokrater stemte FOR forslaget, slik at denne loven gikk gjennom Senatet med 65 mot 34 stemmer. Så kan man si at ”ja vel, men de 12 stemmene ville ikke gjort noen forskjell, og forresten så har republikanerne flertall i Senatet uansett”. Greit nok det, men hva hvis demokratene nå får 5 seters flertall og 12 eller flere av representantene deres finner det for godt å stemme med republikanerne i saker som denne? Dette er årsaken til at et ’maktskifte’ i Kongressen ikke automatisk vil føre til markante politiske endringer. DEL 2: DEN MEST UBRUKELIGE KONGRESSEN I USAS HISTORIE Så kommer vi til delen der det begynner å bli saftig; hva står egentlig på spill i dag? Noen vil hevde at det er ikke mindre enn Verdens Skjebne som ligger i amerikanernes hender og stemmesedler i dag. Det kan godt være, men jeg modererer meg litt og velger å si at det beste med valgdagen i dag er at utfallet umulig kan bli verre enn det denne Kongressen har prestert. Jeg har liten tro på at en demokratisk valgseier kommer til å føre til umiddelbare endringer i for eksempel Irak-politikken eller andre utenrikspolitiske forhold av betydning, men det er kanskje et håp om at den neste Kongressen begynner å utøve sine konstitusjonelle funksjoner og i hvert fall vil prøve å holde et øye med hva presidenten og regjeringen foretar seg. En lederartikkel i bladet Rolling Stone for to uker siden hadde tittelen ”Time to go: Inside the Worst Congress Ever”. Her tar forfatteren, Matt Taibbi, for seg rullebladet til USAs 109. Kongress, den som avgår ved døden etter dette valget. Og det er ikke småtterier som har foregått bak kulissene de siste to årene. Vi har allerede nevnt den skammelige tilsidesettelsen av de mest grunnleggende borgerrettigheter gjennom Military Commissions Act (MCA), men den er bare ett av mange skremmende eksempler. Taibbi oppsummerer Kongressens arbeid som følger: “Kongressen har kapret de statlige finansene, gitt fra seg så mye makt til presidenten som mulig og solgt unna statlig kontroll på privat auksjon. Alt dette skjedde rett foran øynene våre, og i tilfelle du gikk glipp av det; her er hvordan de gjorde det – i fem enkle leksjoner.” LEKSJON 1: SLUTT Å SAMARBEIDE Taibbi hevder at republikanerne har brukt flertallet sitt til å kjøre over demokratene og så godt som stenge dem ute fra all beslutningstagen. Han eksemplifiserer ved å henvise til en episode fra Kongressens juridiske komité, som ledes av republikaneren James Sensenbrenner Jr. Han gikk nærmest i spinn da han ikke klarte å hindre demokratene i å holde en offentlig høring om Patriot Act, en annen monstrøs lov som underminerte grunnlovsfestede rettigheter. Høringen ble lagt til klokken 9 om morgenen en fredag Kongressen ikke var i virksomhet, og Sensenbrenner regnet med at ingen skulle gidde Både George og Abraham vrir seg nok i gravene sine. å komme. Merkelig nok var oppmøtet brukbart, og Sensenbrenner ble henvist til å prøve å avslutte seansen så fort som mulig i stedet. Demokratene i komiteen hadde satt seg inn i reglene og brukte hvert sekund de hadde til rådighet. Da de nektet å avslutte høringen før tiden tok Sensenbrenner rett og slett sin hatt og gikk. I tilfelle noen hadde gått glipp av poenget slo han av lyset og kuttet mikrofonene på veien. Amerikansk handlekraft! Taibbi hevder dette er typisk for klimaet som har rådet siden republikanerne overtok flertallet i Kongressen i 1994. LEKSJON 2: JOBB SÅ LITE SOM MULIG – OG GJØR EN DÅRLIG JOBB NÅR DU FØRST JOBBER På 1960- og ’70-tallet trådte Kongressen sammen gjennomsnittlig 162 dager i året. I løpet av 1980- og ’90-tallet sank tallet til 139. I inneværende år, den 109. kongressens andre sesjon, vil man sette ny rekord for det minste antallet arbeidsdager i Kongressens historie; 93. LEKSJON 3: LA PRESIDENTEN GJØRE SOM HAN VIL Når man er lite på jobb blir det lite tid til å gjøre det man er satt til, som for eksempel å kontrollere at presidenten ikke misbruker sin makt. Kongressen har vært kontrollert av republikanerne siden 1994 og har i løpet av den tiden satt en ny standard for bruken av kontrollmekanismer: Når en demokratisk president sitter ved makten er det ingen ting som er for dumt eller meningsløst til å bli etterforsket Visste du at så mye som1/4 av Nederland ligger faktisk under havets nivå? Derav uttrykket: “God created the world, but the Dutch created The Netherlands.” med pedantisk nidkjærhet, mens så lenge George Bush er president er intet bevis på korrupsjon eller inkompetanse sjokkerende nok til å se nærmere på. I løpet av Bill Clintons tid som president la republikanerne inn mer enn 1000 begjæringer om etterforskning av påståtte uregelmessigheter, noe som genererte over 2 millioner skrevne sider og kostet skattebetalerne 150 millioner dollar. Til sammenlikning brukte Kongressen kun 2.2 millioner dollar på å etterforske svindelen og den kriminelt inkompetente håndteringen av orkanen Kathrina, den største naturkatastrofen i USAs historie. Vi har nevnt Military Commissions Act og Patriot Act, begge groteske overgrep mot grunnlovsfestede rettigheter og århundrelang rettspraksis. På toppen av dette kommer milliardkontrakter i Irak og Afghanistan som er blitt delt ut til venner og bekjente, et grunnlovsstridig og Orwellsk overvåkningsprogram, et budsjettunderskudd som er ute av kontroll og stadig økende sosiale skiller i landet. Alt dette har forblitt uimotsagt på grunn av en Kongress som enten har vært for handlingslammet til å gjøre noe eller for lojal og ukritisk til å ville gjøre noe. Det kan ikke bli verre nå. LEKSJON 4: SLØS, SLØS, SLØS! Tatt i betraktning at Kongressen har nedprioritert høringer og debatt, jobber tre måneder i året, har gitt fullstendig blaffen i sin konstitusjonelle rolle som vaktbikkje og fått gjennom veldig få meningsfulle saker, kan man stille seg spørsmålet; hva har de egentlig gjort? Ifølge Taibbi er svaret enkelt; de har brukt penger. Masse penger. Da Bill Clinton gikk av som president hadde USA et budsjettoverskudd på 236 milliarder dollar. I dag viser budsjettet et underskudd på 296 milliarder dollar. I 2006 vil 65 % av alle pengene som lånes ut i verden lånes til USA. Det krevde alle de 42 presidentene før George W. Bush å låne 1 trillion dollar (som er 1000 milliarder; $1.000.000.000.000). På de seks årene GWB har vært ved roret har USA mer enn doblet den summen. Ikke så rart det, med tanke på at krigen i Irak i følge The National Priorities Project har kostet USA ca. 340 milliarder dollar så langt, og enkelte anslag har antydet en total kostnad på 2 trillioner. Hvor pengene kommer fra er heller ikke så viktig; USA betaler nå ut 77 milliarder dollar årlig i renter og avdrag på utenlandsgjeld, inkludert de 300 milliardene man skylder Kina. Til sammenlikning utgjør det norske statsbudsjettet ca. 100 milliarder dollar. LEKSJON 5: RASK TIL DEG SÅ MYE SOM MULIG Listen over korrupsjonsavsløringer i Kongressen har blitt nærmest endeløs over de siste to årene. Tom DeLay, Jack Abramoff, Bob Ney, Randy Cunningham, Jim McCrery, Deborah Price og så videre og så videre. Om det er tilfeldig at alle de avslørte har vært republikanere eller ikke skal være usagt. Det som er helt sikkert er at også ’den vanlige amerikaner’ har fått med seg hva som foregår på bakrom og sponsede golfturer. I en meningsmåling utført av CBS i april svarte 42 % av de spurte at Kongressen har oppnådd ”mindre enn normalt i en toårsperiode”. En annen meningsmåling viste at de sakene som har opptatt Kongressen sterkest i det siste – homofile ekteskap og arveskatt – er noe av det folk flest bryr seg aller minst om. Til og med en meningsmåling utført av Fox News viste at 53 % av velgerne mener Kongressen ”ikke jobber med saker som er viktige for de fleste amerikanere”. VIKTIG VALG? Så det er kanskje ikke helt galt å hevde at dette valget er viktig. Riktignok tror jeg ikke krigen i Irak er over i det du leser dette selv om Demokratene skulle få flertall i Kongressen, men hvis man nå kan begynne å få ting på rett spor igjen i USA kan det vel bare gå oppover? En ting er sikkert; det kan ikke bli verre!
NEDERLANDERTALEREN HØST 2006 5 ØL, ØL OG MERE ØL!! Øl er en samlebetegnelse for alkoholholdige drikker som er brygget på korn, stort sett det lagd vann, gjær, humle og malt av bygg. Øl ble trolig først brygget for mellom 7000-10.000 år siden i det gamle Mesopotamia, men den første ølen lignet ikke spesielt mye på ølet vi har i dag. (Rent kategorisk sett regnes ikke vikingenes mjød som skikkelig øl, siden det var brygget på gjæret honning istedenfor malt av korn.) Tsjekkerne er det mest øldrikkende folket i verden med 156,9 liter øl/person/år, fulgt av Irland (131,1(l/p/å) og Tyskland 115,8 (l/p/å). Norge ligger på en forholdsvis beskjeden 29. plass med 55,5 l/p/å. Heldigvis slår vi Sverige på 31. plass med 55.1 l/p/å, mens vi får bank av Danmark på 8. plass med 89,9 l/p/å og Nederland på 15. plass med 79,0 l/p/å (tall fra 2004: http://www.kirin. co.jp/english/ir/news_release051215_4.html) Det er mange teorier for hvem ølkongen Gambrinus egentlig var. Nederlenderne mener det er Hertog Jan av Braband, mens andre mener det var Duke John the fearless of Burgundy etc. biskopen tok den andre. Selv om Norge ikke er blant de mest øldrikkende landene i Europa har vi likevel sterke ø l t r a d i s j o n e r (i tillegg til helgefylla). I følge Gulatingsloven fra omkring 1000-1200 skulle enhver bonde brygge øl minst hvert tredje år. Gjorde han ikke det, risikerte han å bli fratatt både gård og grunn. Som regel tok kongen en halvpart, mens Foskjellige typer øl Øl kan generelt deles inn i to grupper: Overgjæret (ales) og Undergjæret (lager) øl. Generelt sett er overgjærede øl mørkere og mer smakfulle, mens undergjærede øl er renere, lysere og klarere. For å gjøre ting komplisert brygges noen øltyper ved en kombinasjon av de to metodene (Steam Beer, Kölsch, Baltic Porter, Biere de Garde). Undergjæret øl Undergjærede øltyper bruker gjærsoppen Saccharomyces uvarum, og gjæres som regel i to omganger på relativt lav temperatur. Først på ca 7- 12 °C, og så over lengre tid på 0-4°C (ofte ca 1-2 uker). Den lave temperaturen hindrer dannelsen av estere og andre smaksrike stoffer, og ølet er som regel lyst og mindre fyldig.”Vanlig øl”, som for eksempel Heineken, Amstel, Carlsberg og Rignes er undergjeret. Eksempler på undergjærede øltyper er: Bayerøl, pilsner, lagerøl og bokkøl! Bayer (mørk lager): Bayer er en betegnelse på en undergjæret øltype som ble utviklet av tyske munker i Bayern. Sammenlignet med Pilsnerølet, er bayerølet mørkere. Pilsner (lys lager): Pilsner-ølet ble utviklet i 1842 i Pilzn i Tsjekkia. Der utviklet Plznský prazdroj, verdens første gylne øl av lagertype. Sammenlignet med byaer-ølet brygges pilsner med lysere malt, noe som gjør ølet lysere. En ekte pilsner er fullstendig i fargen, nærmest ravgul, som for eksempel Gambrinus og Pilsner Urquell. Carlsberg, Heineken, Amstel, Rignes osv er kan sees på som en mer moderne og lysere pilsner. Lager: Lager er rett og slett den engelske betegnelsen på undergjærede øltyper fra sentraleuropa (inkl bayer og pilsner). Navnet kommer fra Tyskland, ”lagern”, og henviser til at det lagres. TØRRE FAKTA OM NEDERLANDSK ØL Heineken - Amsterdam I 1592 stiftet Weijntgen Elbers Den Hoybergh i Nieuwenzijdse Voorburgwal. Bryggeriet var populært, og vokste raskt til et av de største i Nederland. Men, etter hvert gikk det nedover med Den Hoybergh, som ble i 1864 kjøpt opp av 22 år gamle Gerard Adriaan Heineken. 11. januar, 1873 skiftet de navn til Heineken’s Bierbrouwerij Maatschappij N.V. En morsom detalj om Heineken ølet er at det er brygget på en renkultur av gjær. Det vil si at gjæret som brukes bryggingen er avstammet fra en enkel gjærcelle (het Heineken A-gist), som ble isolert av dr. Elion som var en lærling av Louis Pasteur. Ølet er altså Amsterdamsk øl, men bryggeriene ligger i dag i Zoeterwoude og ’s-Hertogenbosch. Heineken bryggeriet er forøvrig verdens fjerde største, og tapper årlig 121,8 millioner hektoliter øl (inkludert alle øltyper tappet av Heineken). (Verdens største bryggeri er forøvrig Belgiske InBev). Heineken museet i det gamle bryggeriet Stadhouderskade 78 i Amsterdam kan for øvrig anbefales. Der lærer du om Heineken og brygging av øl på en trivelig måte. 10 euro inkluderer dessuten et par øl på veien, og et lite ølglass. Amstel - Amsterdam Amstel bryggeriet ble grunnlagt av firmaet De Pesters, Kooij & Co i 1870. Navnet skyldes Amstel-elven, og emblemet er rødt og hvitt siden det er fargene til Amsterdam. I 1968 fusjonerte Amstel og Heineken, og de to konkurrentene ble gode venner. Grolsch - Grol, Boekelo, Enschede I 1615 startet Willem Neerveldt i Groenlo et lite sted øst i Nederland, som på den tiden het Grol. Derav navnet Grolsch. Det er i dag Nederlands 3. største bryggeri med hovedsete i Boekelo, Enschede. Typisk for Grolsch er de spesielle flaskene, beugel, som noen påstår gjør det ekstra morsomt å drikke Grolsch. Korkene på beugelsene var lagd av porselen, men blir i dag lagd av plast. Det er riktignok mange flasker med porselenskork fremdeles i sirkulasjon her i Nederland. Brand - Wijlre, Limburg Historien til Brand-ølet begynner allerede i 1340 med et bryggeri i Wijlre, i Limburg. Bryggeriet ble i 1871 kjøpt av Frederik Edmond Brand, som startet Brand Bier. Altså, bryggeriet har sine røtter fra 1340, mens Brand ølet er egentlig fra 1871. I 1989 ble også Brand Bier innlemmet i den etter hvert så <strong>store</strong> Heineken familien. Bavaria - Lishout, Noord-Braband Bavaria øl er ikke fra Bayern som navnet lett hinter om at det burde være. Det er fra Lieshout, Nord Braband, og bryggeriet ble etablert av Laurentius Moorees i 1719. Bryggeriet har blitt i familien siden Bokkøl: Bokkøl er et mørkt, sterkt og maltrikt undergjæret øl. Det har sitt opphav ved Einbeck ved Hannover, og ølet har alkoholstyre på minst 4,8%. Bokkøl er generelt mektig øl, og har gjerne en karakteristisk karamellsmak pga. maltet. Ved den spesielle varianten eisbok, fryses en del av vannet i ølet. Isen tas så vekk, og man sitter igjen med et ekstra sterkt øl. Stilig. Overgjæret øl: Overgjærede øltyper bruker gjæresoppen Saccharomyces cervisiae og gjæres gjerne på temperaturer mellom 15 og 24°C. Ved denne temperaturen dannes estere og andre smaksstoffer, som gir ølet et fyldigere, smaksrikt og ofte fruktig preg. Eksempler på overgjæret øl er: Pale Ale, Brown Ale, Stout, Porter og Witbier. Pale Ale: Pale ale brygges på lys malt, og ølet har en alkoholstyrke fra under 3% til over 20%. Brown Ale: Brown ale brygges på mørkere malt, som gir en noe sterkere, søtere og fullere smak enn Pale Ale. Den vanligste varianten er Newcastele Brown Ale. Dark Ale: Dark ale brygges på mørkt malt, som igjen gir mørkt øl. Stout og porter er to vanlige varianter dark ale. Porter kom først på markedet i 1730, og ble utviklet som et sterkt og mørkt øl for de hardt arbeidende ”market porters.” Stout ble igjen utviklet som en sterkere variant av Porter, med Guinness i spissen. På attenhundretallet mente man både stout og porter var en sunn styrkedrikk, og leger anbefalte ofte idrettsutøvere og ammende mødre å drikke stout og porter. Forskjellen mellom porter og stout kan være vanskelig å sette fingeren på, selv om ølkjennere ofte ikke er i tvil om hva som er hva. En vilkårlig ølglad brite forklarte: “Stouts, specifically, dry stouts should use only 2 det ble etablert, og familien heter litt forvirrende ikke Moorees, men Swinkels. Best bier - Lishout, Noord-Braband Øl for nordmenn? Billig og lett og drikke. Noen har klaget over hikke bemerkelsesverdig tidlig på kvelden og ekstra vondt i hodet dagen etterpå. Uvisst om det skylles at det er lett og godt å drikke fort og mye av, eller om det er fordi det er skvipete med mye dritt i. Undertegnede har ikke hatt noen problemer med Best bier (som han kan huske). Ølet kom på markedet i 1997, og brygges av Bavaria. Leeuw bier - Valkemburg aan de Geul, Limburg I 1886 kom tyske Wilhelm Dittman fra Anken til Valkenburg, Limburg, hvor han kjøpte en gammel kruttfabrikk og etablerte en datterbedrift av Dittman & Sauerland Actiën Brauerei. Mens det gikk dårlig med bryggeriet i Anken, gikk det bra i Valkenberg. I 1919 ble det offisielle navnet skiftet til Leeuw bier, og i 1920 ble bryggeriet i Aken stengt. Først i 1922 fikk Nederlenderne lurt til seg bryggeriet. Dommelsch - Dommelen, Noord Braband Dommelsche brouwerijen ble etablert i 1744 av Willem Snieders ved den bittelille landsbyen Dommelen (300 9nnbyggere), i Nord Brabandt. Frem til 1930 het bryggeriet De Oranjeboom, men etter en juridisk strid med bryggeriet d’Oranjeboom fra Rotterdam måtte de skifte navn, og ble dermed De Dommelsche Bierbrouwerij. I 1968 ble familiebedriften solgt til Belgiske InBev. Trivelige høstbøker: Carlos Ruiz Zafon – The Shadow of the Wind, Marisha Pessl – Special topics in calamity physics, Mike Gayle – His and Hers, Paolo Coelho – The Alchemist row malt and roasted barley, with perhaps a small amount of flaked barley or oatmeal. It should have no hop aroma or flavor whatsoever. Porters, on the other hand, should use some crystal malts, therefore giving it some definite caramel character. They should also have a definite hop aroma and flavor, and can even be dry hopped.” Så da sier vi det sånn. Kjente typer dark ale er: Guinness, Murphy’s og Beamish. I tillegg finnes det også andre typer ale som: Red Ale, Real Ale, Imperial Ale, Belgian Ale og German Ale. Witbier: Witbier/Weißbier er stort sett overgjæret øl (i Tyskland har de en lov som sier at witbier skal være overgjæret) sin ikke kun er brygget på malt av bygg, men også (i stor grad) brygget på malt av hvete eventuelt med ren hvete. Ølet er lyst og grumsete, med en søtlig smak. Navnet witbier/ weißbier kommer fra hvite skummet som dannes under bryggeprosessen, og har ingenting å gjøre med bruken av hvete eller den lyse grumsete fargen. Kjente typer witbier er Hoegaarden, Wieckse Witte, Berliner Weisse og Leipziger Gose. Gulpener - Gulpen, Limburg Ølet med det sjarmerende navnet ble etablert i Gulpen av Laurens Smeets i 1825 under navnet: Gulpener Bierbrouwerij de Gekroonde Leeuw. Bryggeriet er og har alltid vært en familiebedrift, og har alltid holdt til i Gulpen. (Grolsch eier nå 15% av bryggeriet.) Wieckse witte, Amsterdam Witt bier som brygges av Heineken. Kom som en respons på belgiske Hoegarden sitt witbier, og mange av de som liker slikt mener belgierne kan det best. Hertog Jan - Arcen, Limburg Hertog Jan ølet og Hertog Jan Brouwerij ble har sine røtter fra Stoombierbrouwerij de Vriendenkring som ble etablert 2. mars 1915 i Arcen, Limburg. Hertog Jan selv ble født i 1215, og han ble hertug allerede som 15 åring. Som hertuger flest kriget han litt her og der, men i tillegg likte han godt steekspelen. Han arrangerte mange turneringer, og vant dem alle sammen. Likevel er han mest kjent for sin lidenskap og appetitt for øl! Hvis du savner noen øl i øllisten vår som du har sett i butikken, er det gode muligheter for at de er belgiske. For selv om mange anser Nederland som et stort ølland, så er det minst like mange (inkludert nederlendere selv) som mener Belgia er et enda større ølland. Belgia mangler kanskje de <strong>store</strong> navnene som Heineken og Amstel, men tar det lett igjen på mangfold. Eksempler på belgisk øl du kanskje har drukket her i Nederland er: Palm, Jupiler, Hoegaarden, Leffe og Stella Artois.
Page 1 and 2: Kjære leser av Nederlandertaleren!
Page 3: NEDERLANDERTALEREN HØST 2006 3 GUI
Page 7 and 8: NEDERLANDERTALEREN HØST 2006 7 (fo

nederlandertalerens store nederlandske øltest - Ansa

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?