nederlandertalerens store nederlandske øltest - Ansa

Kjære leser av Nederlandertaleren! 

For mange av dere er dette den 

første utgaven dere leser av Nederlandertaleren, 

Ansa-Nederland sin 

Studentavis. Jeg håper dere får glede 

av denne høstutgaven, enten dere 

bruker den til å slå i hjel tid på toget, 

som pausestoff i skolearbeid eller 

som klassisk dolektyre. 

VENNLIG HILSEN 

Redaktøren 

Nederlandertaleren er en stolt studentavis med 

tradisjoner som går sånn passe langt tilbake. For 

øyeblikket er vi to personer som skriver, men vi 

ønsker alltid flere skribenter, og håper derfor du 

har noe å bidra med. Dette kan være interesseområder 

du føler Nederlandertaleren neglisjerer, 

erfaringer du ønsker å dele eller kommentarer til 

hva som skjer i Nederland, Norge og resten av verden. 

Stort sett er du velkommen til å srive hva du 

måtte ønske, hvorpå vi er både glade og fornøyde 

med å trykke det. Ikke minst tas musikk- og filmanmeldelser 

i mot med takk. Dessuten er vi veldig 

glade for ris, ros, og forslag til hva vi bør ta opp/ 

skrive om i Nederlandertaleren, slik at vi kan gjøre 

avisen bedre (e-mail til: redaktor@ansa.nl Nederlandertaleren 

blir forøvrig pr i dag sendt ut til 218 

studenter i Nederland og Belgia. 

Nederlandertaleren blir dessuten lagt ut i pdf-format 

på Ansa-Nederland sine internettsider (www. 

ansa.no/nederland). Online-varianten inneholder 

de samme artiklene som papirutgaven, men har 

REDAKTØREN 

gjennomgått noen små kosmetiske 

forandringer. 

Det har forøvrig kommet tilbakemelding 

fra flere medisinstuderende-ikketeknisk-anlagte 

leserne som har hatt 

problemer med selve utbrettingen av 

avisen, selv i edru tilstand. Joda vi 

har vel litt eksentrisk og innvikla format. 

Dette er nytt av fjoråret, og årets 

redaktør har hevet seg på trenden. Tilbakemelding 

er viktig, (selv om den er sjelden) så dette tar 

vi til etteretning. Derfor har vi lagd en liten “Nederlandertaleren 

for dummies”. 

Til slutt vil jeg komme med noen advarsler og 

tips for å takle høsten i Nederland. Den er lumsk. 

Stort sett er de surt, vått og bemerkelsesverdig kaldt 

i forhold til hva gradestokken tilsier. Den kan 

fort være utrivelig der man peser på en rusten og 

skranglende sykkel fra midten av 70-tallet. Men, 

nederlenderne skal man ikke undervurdere, selv 

om det ofte er svært fristende, og i hvertfall ikke 

til en hver tid. De har bodd i dette sumplandet 

århundrer, og kanskje er høsten en del av grunnen 

til de mange utsøkte brune barene og koselige 

kafeene. For både kaffe, te, øl og vin smaker bedre 

når man sitter inne med stearinlys og det er grisevær 

ute. Så ikke fortvil over møkkaværet, men 

benytt heller anledningen til å utforsk kafeene i 

området der du bor. Forøvrig så viser ny forskning 

at ikke bare er rødvin sundt, men også at alkoholh 

i seg selv, og ikke minst øl, har en positiv effekt 

på helsa vår (i moderate mengder så klart). Ha en 

fantastisk høst! 

-Redaktøren 

NEDERLANDERTALEREN 

Ansa-Nederland sin studentavis Høstutgave 2006 

INNHOLDSFORTEGNELSE 

Side 1: Kultur 

Hva skjer i Nederland fremover på musikk og 

filmfronten? 

Ansa-kalenderen 

Jon Schau feide over Amsterdam 

Den Norske Filmfestivalen i Delft! 

Side 2: Glem Lonely Planet 

Guide for Dagsbesøk i Amsterdam 

Side 3: Nederlandertaleren gir deg politisk innsik 

med en halvtung artikkel av Andreas Uhre om 

den 109. kongressen og kongressvalget i USA. 

Crooks and Liars, Kongressvalg i USA 

Side 4: Har dere Duff Beer semi-import? 

Øl, Øl og Mere Øl! 

Tørre Fakta om Nederlandsk Øl. 

Side 5: Vi skåler for våre venner og de som vi 

kjenner... 

Nederlandertalerens store nederlandske øltest! 

Side 6: Les og lær. 

Nederlandertalerens store nederlandske øltest! 

Marije anbefaler høstlektyre 

Moromedisin presenterer: Det du (ikke) vil vite om 

bæsj! 

Side 7: Anmeldelser 

Musikk: 

Koop - Koop Islands 

Sigur Ros - Takk... 

Angels and Airwaves - We Don’t Need To Whisper. 

Konsert: 

Angles and Airwaves, Melkweg 09.06.06 

Film: 

Another State of Mind 

Ansakalenderen.

NEDERLANDERTALEREN HØST 2006 2 

ANSA NEDERLAND ER: 

LEDER 

Cecilie Ellingsen 

Leiden 

Medisinstudent 

+31628544159 

+4793678076 

ceci_ellingsen@hotmail.com 

NESTLEDER 

Ingrid Kylstad 

Maastricht 

Political Science-student 

+31625366790 

ikylstad@gmail.com 

ØKONOMIANSVARLIG OG 

WEBMASTER 

Anders Mjøs 

Groningen 

Master of Science i Teknisk 

Fysikk-student 

+31646726409 

andersmj@stud.ntnu.no 

INFORMASJON-OG KONTAKTPERSO- 

NANSVARLIG 

Henriette Huus 

Enschede 

Fysioterapistudent 

+31614558978 

henriettehuus83@hotmail.com 

REDAKTØR 

Simen T. Sæther 

Amsterdam 


+31614431881 

simensinepost@yahoo.no 

STYREMEDLEM 

Heidi Ytredal 

Utrecht 


+31646111643 

h.ytredal@students.uu.nl 

ANDRE NYTTIGE PERSONER: 

STUDENTPREST 

Bjørn Inge Holberg 

+3223542155 

bih@sjomannskirken.no 

RÅDGIVERE I ANSA-SENTRALT 

Britt Ystebø og Elisabeth Lackner 

+4704544 

raadgiver@ansa.no 

Husk at ANSA er her for å hjelpe 

oss som studerer i utlandet, enten 

det dreier seg om skoleproblemer 

eller personlige problemer. Ikke 

nøl med å ta kontakt! 

JON SCHAU FEIDE 

OVER AMSTERDAM! 

Joda, jeg har hatt følelsen før, de samme forventningene hang i 

lufta, latteren som allerede før showet begynte å snike seg opp 

gjennom svelget og ikke minst følelsen av å nesten være hjemme 

igjen. År etter år får vi muligheten til å treffe landsmenn, drikke 

øl og ikke minst ha det fryktelig artig, alltid på Crea Cafe i Amsterdam, 

alltid med en norsk komiker og alltid med norske studenter 

fra hvert hjørne av pannekakelandet. Også i år var oppmøtet 

godt, ikke mange nok til at man får pustevansker, men nok 

til komikeren må ta en kort pause før applausen igjen stilner og 

en ny vits er i anløp. 

I år valgte Ansa- 

Amsterdam å la Jon 

Schau komme etter 

at ”Baluba” Vattøy 

hadde meldt avbud. 

Angivelig på grunn 

av vannskrekk. Jeg 

tror ingen angret 

på det i ettertid, 

Pizza grandiosa reportoaret 

til Baluba 

begynner tross alt å 

bli litt tynnslitt og 

eks-komatøse Jon 

Schau viste seg å 

utfordre både sprek 

og spak humorintelligens. 

Jon Schau 

Jon Schau lager god gammel skoleavslutning om Askepott! 

Terningkast 4,83 står ikke helt i stil med overskriften, men jeg 

føler at begge er riktige. 4,83 fordi jeg lo mye i første halvdel av 

showet og lærte mye i siste halvdel, ”feide over” fordi jeg følte 

meg skikkelig overfeid etter nesten to og en halv time intens 

harselas og satire. Politikere, kjendiser, komikeren selv og ikke 

mist det norske velferdssystemet fikk gjennomgå. Det skal sies at 

komikeren på et tidspunkt mista grepet på hva neste sleivspark 

skulle være, og at showet da fikk en dipp. Selv ikke en rådvill 

kone kunne bistå, et par slengkommentarer fra Enschede hjalp 

heller ikke. Redningen kom fra uventet hold, en trøndersk familie, 

tydelig ukjent med norsk eller nederlansk etikette, ble dratt 

opp på scenen og med sine ”svish svosh”, ”pip pip” og utfordrende 

hoftebevegelser kom showet inn på rett spor igjen. Da var 

omtrent en time unnagjort, et intetanende publikum forventet 

at det gikk mot slutten og at etter morro kommer alvor. Men Jon 

Schau hadde mer på lager, han ga oss mer morro. I sin harselas 

om egen alkoholisme, skatteproblemer og angst for å lage for 

mye tisselyd, ga han oss alvor i tillegg! Jeg følte jeg lærte mye 

der jeg satt, først trøndersk magedans og til slutt livskunnskap 

av en fyr som hadde slitt seg gjennom en konkurs, alkoholisme, 

et femuker langt koma og utallige uproduktive og direkte 

ødeleggende møter med velferdsstaten Norge. 

De av oss med best sugeevne hadde det kanskje mest morro under 

første halvdel av showet etterssom at ølfilteret ikke tillater mer 

alvorlige tema, men jeg tror også mange syntes den mer alvorlige 

delen av showet var om ikke hysterisk morsom, så i alle fall lærerik 

og oppsiktsvekkende. Jon Schau ga oss det vi forventet, og 

litt til. Jeg gikk rundt og smilte resten av kvelden, litt på grunn 

av overnevnte ølfilter, 

men mest 

på grunn av den 

gode følelsen Jon 

Schau hadde lagt 

igjen inne i hodet 

mitt. 

HVA SKJER I NEDERLAND FREMOVER PÅ MUSIKK OG FILMFRONTEN? 

MUSIKK: 

The Killers, 16.11.06, Paradiso, Amsterdam 

Kashmir, 17.11.06, Mezz Concerts & Dance, 

Breda 

Satyricon, 17.11.06, Melkweg, Amsterdam 

The Kooks, 21.11.06, Paradiso, Amsterdam 

The Roots, 23 og 24.1106, Paradiso, Amsterdam, 

Iron Maiden, 27.11.06, Brabanthallen, Den Bos 

Muse, 28.11.06, Brabanthallen, Den Bos 

Motorhead, 28.11.06, Waerdse Tempel, Heerhugowaard 

Backyard Babies, 29.11.06, Tivoli de Helling, 

Utrecht 

Placebo, 01.12.06, Ahoy’, Rotterdam 

Kaizers Orchestra, 01.12.06, Oosterpoort, Groningen 

Christina Aguilera 02.12.06, Ahoy’, Rotterdam 

Kaizers Orchestra 02.12.06, Melkweg, Amsterdam 

Kaizers Orchestra 03.12.06, Tivoli, Utrecht 

Maria Mena 05.12.06, Oosterpoort, Groningen 

Pink, 06 og 07.12.06, Heineken Music Hall, 

Amsterdam 

Razorlight, 06.12.06, Paradiso, Amsterdam 

Maria Mena, 07.12.06, Paradiso, Amsterdam 

Katie Melua, 08 og 09.12.06, Heineken Music 

Hall, Amsterdam 

Racoon, 18.12.06, Paradiso, Amsterdam 

Trijntje Oosterhuis, 20.12.06, Oosterpoort, 

Groeningen 

The Game, 21.12.06, Heineken Music Hall, 

Amsterdam 

Morrissey, 20.12.06, Heineken Music Hall, 

Amsterdam 

Shakira, 03.02.07, Gelredome, Arnhem 

Kasabian, 26.02.07, Paradiso, Amsterdam 

Dave Matthews, An Acoustic Evening With 

Dave Matthews, 10.03.07, Paradiso, Amsterdam 

LCD Soundsystem, 17.03.07, Paradiso, Amsterdam 

Justin Timberlake, 16.06.07, Amsterdam ArenA, 

Amsterdam 

FILM 

Den 11. norske filmfestivalen i Delft 18-19 

november 

International Documentary Film Festival Amsterdam 

23. november – 3. desember 

ANSA-KALENDEREN 

DEN 11. NORSKE FILMFESTIVALEN I DELFT 17- 

18. NOVEMBER 2006 

I tradisjonens tro arrangeres det nok et år helnorsk 

filmfestival i Delft! Selvsagt gleder vi oss! Filmfestivalen 

er et sabla bra arrangement, som nyter 

større annerkjennelse enn de fleste er klar over. Se 

annonse nederst på siden. 

JULEFEST I EINDHOVEN 9. DESEMBER 2006 

Eindhoven er som alltid arrangør av ANSA sin 

årlige julefest! Nok et år inntas den etter hvert så 

kjente bunkersen i Eindoven av festglade norske 

studenter i god julebordsånd. Dagen startes med 

sportslige aktiviteter hvor vi mimrer tilbake til 

gamle gymtimer med stilige gymsokker og gymposer. 

Deretter blir det mat, (og leker?) etterfulgt 

av øl, dans og øl. Stort sett i den rekkefølgen. For 

mer informasjon, sjekk www.ansa.no/nederland. 

Eindhovenstudentene er ingen nybegynnere når 

det kommer til å lage julefest og baluba, og redaksjonen 

anbefaler alle å komme! 

ORGANISASJONSKURS JANUAR 2007 

Detaljene rundt organisasjonskurset er fremdeles 

ikke avklart, men vi gleder oss som man gjør til å 

åpne et uåpnet brev. 

LANDSMØTE I AMSTERDAM 3. MARS 2007 

Landsmøtet er en god mulighet til å få vite mer 

om hva ANSA driver med og for å bli med i styret 

i ANSA-Nederland, som i grunn kan være både 

trivelig og spennende. Vi får besøk fra ANSA sentralt, 

og går gjennom hva som har skjedd i året 

som har gått, og hva vi ønsker å gjøre i løpet av 

året som kommer. Mat og drikke er på ANSA sin 

regning, mens pub-runden etterpå er (dessverre) 

på egen regning. 

DEN NORSKE FILMFESTIVALEN I DELFT 

DEN NORSKE FILMFESTIVALEN ble for første gang arrangert 

i 1995 og er etterhvert blitt ANSAs eldste arrangement. Det er en 

årlig, uhøytidelig og gøy festival for både norske studenter og for 

nederlendere. I tillegg til filmene har vi hver kveld en festivalpub som 

holder aapent ut i de smaa timer! 

DELFT, hvor festivalen holdes, er en gammel og sjarmerende typisk 

nederlandsk by med om lag 100.000 innbyggere. Delft er en av 

Nederlands største og eldste studentbyer. Den ligger 30 minutter fra 

Amsterdam, og 15 minutter fra Den Haag. 

19.00: UNO 

21.30: 37 1/2 

PROGRAM FREDAG 

Festivalpub! 

PROGRAM LØRDAG 

15.00: Døden på Oslo S 

19.30: Vinterkyss 

21.30: Alt for Norge 

Festivalpub! 

Fin høstmusikk: Sigur Ros - Takk... , Lambchop - Is a Woman, Barry Adamson - The Murcy World of Barry Adamson, Muse - Black Holes and Revelations, Chet Baker - The Best of Chet Baker Sings


GUIDE FOR DAGSBESØK I AMSTERDAM 

Amsterdam er en fantastisk by. Den er ikke så alt 

for stor, med sine nesten 1 million innbyggere, og 

takket ”kompakt” og aktivt sentrumsområde, er 

det stort sett greit å gå rundt i byen på kryss og 

tvers. Alle kanalene gir en kjempekoselig atmosfære, 

og Amsterdam er på mange måter en verdensby 

i miniatyr. 

Prinsengracht 

De fleste norske studentene i Nederland studerer 

ikke i Amsterdam, og derfor ønsker redaktøren 

(som har bodd i Amsterdam i 4 år ) å komme 

med noen tips og ”side-kicks” til dagsbesøk i Amsterdam. 

Det er masse fine museer (Rijksmuseum, 

Van Gogh Museum, Tijdelijke museum, ikke 

minst Heineken museet) og andre utstillinger 

man få med seg i Amsterdam, men siden smaken 

er som baken er disse tipsene ment som mer nøytrale 

tilleggsaktiviteter. For eksempel til shopping, 

som alltid virker som å være en klassiker i Amsterdam. 

Mange tips og cafeer kom ikke med på 

listen (etter heftig diskusjon i redaksjonen) som 

for eksempel Albert Kuip og Cafeene i De Pijp 

fordi det er litt klønete å komme seg dit for alle 

dere som ikke kjenner byen og kun svipper innom 

en kort tur. 

1. Lunsj spises for eksempel på Singel 404. Ofte 

er det kø for å få plass, så det gjelder å ha flaks. 

Porsjonene er fine, maten er knall og prisen er 

ikke avskrekkende. Hvis du likevel blir sulten 

før middag, så spis patat på ”Flaamse Frittes” ved 

siden av smykkebutikken på hjørnet av Heiligeweg 

og Voetboogstraat, rett ved Kalverstraat. Pass på 

7 broer på rad i Leidsegracht 

Cafe Dulac 

Singel 404 

Flaamse Frittes 

Boom Chicago 

Leidse Plein 

Paradiso 

Nieuwendijk 

Dam 

Fire av av de 9 gatene som ligger 3x3 

Spui 

Kalverstraat 

Koningsplein 

Sugar Factory 

Melkweg 

750 typer Whisky 

at du er i riktig gate, og ikke blir lurt til å spise 

på ”Flaamse Frittes” i paralellgaten (Handboogstraat), 

som for øvrig ligger ved siden av kaféen 

Matt Damon blir lurt med ”hemmligspråk” i, i 

”Oceans 12”. Hvis du har lang kø foran deg er du 

sannsynligvis riktig sted. 

2. Nieuwmarkt er en hyggelig plass med mange 

kaféer i enden av Zeedijk. Er det høst og mørkt 

er det veldig veldig koselig med en kaffe eller et 

glass rødvin i ”De Waag”, som er det store slottsaktige 

bygget midt på plassen. Hvis du har lyst 

på byens beste og billigste kinamat er Nam Kee 

restauranten som ligger i Zeedijk (gågata som 

ender på Nieuwmarkt) å anbefale. Det ligger en 

Nam Key ved selve Nieuwmarkt og, men det er 

vissnok langt fra like god. Vil du ikke ha kinamat 

eller Thai-mat, bør du styre unna Zeedijk, siden 

dette liksom er Amsterdam sin Chinatown. 

3. Red-Light og Coffeeshops må sees når man er i 

Amsterdam, selv om det er briter og spanjoler som 

er ivrigst på å ta det hele veien ut. Red-light er en 

god blanding av skummelt og fascinerende og, du 

må gjerne se på damene mens du smiler. En avstudert 

medisinstudent stoppet som pekte, lo litt 

og tok frem kameraet, fant fort ut at dette ikke 

ble tatt like godt i mot da frøkna i vinduet kom ut 

på gata og kjeftet vedkomne etter noter. En liten 

ful hvisket en bekjent av en venn i øret at det er 

noen ubehagelig trange gater like ved Oude Kerk. 

Vissnok finnes det egne områder med forskjellige 

etniske jenter, avsluttet med en transvistitt-gate. 

Coffeeshops finnes det (selvfølgelig) massevis av. 

På forrige enheten jeg bodde lærte jeg: ”Kjøp 

det nest billigste, siden ofte får du samme stæsjet 

samme hva du ber om, eventuelt noe billig 

skabb.” Dog, ANSA skal og vil ikke oppfordre til 

bruk, men det er nå artig bare å ha vært inne i en 

coffeeshop og sett hvordan det ser ut. 

4. Kalverstraat er handlegate nummer 1, som går 

fra Dam (slottsplassen) til Spui, Koningsplein eller 

Muntplein avhengig av hvor du velger å hoppe 

ut av gatan i løpet av de siste 300 metrene. Masete 

r 

og slitsom er den, men den kan være gull verdt 

når besøket fra Norge vil fornye garderoben fra 

igrunnen-ganske-standard-butikker, som tross alt 

stort sett er litt billigere enn i Norge. På vegne 

av oss med utovertiss, så advarer jeg mot det som 

virker som uendelig mange skobutikker. Men hvis 

du klarer å smette ut av kalverstrat ved Spui og det 

er varmt i været, ved statuen av avisgutten pleier 

det å stå en rar liten vogn av en bil som selger 

god italiensk is såikkesåaltfor dyrt. På fredag er det 

forøvrig brukt-bokmarked på Spui hvor de også 

selger lett overprisede gamle LP’er litt dyrt, mens 

det på Søøndag er det et lite kunstmarked der. 

Har du gått Kalverstraat helt til Muntplein og 

været tillater det, kan det absolutt anbefales med 

en øl på terrassen på baksiden til Café de Jaren. 

Bergensere har ofte vist seg å like Café Catoen. 

5. Kommer du av toget i Amsterdam er det etter 

all sansynligvis på Central Station. Kom deg 

raskt vekk fra Damrak som utvilsomt er en av 

Amsterdams mest ukoselige gater (så sant du 

ikke har sett skiltene til Teezers nedi gata, hvor 

lettkledde damer serverer overpriset øl til briter og 

italienere i alle aldre). Gå heller ned Nieuwendijk 

hvis du skal handle. Spør du meg er det verdt å gå 

de 5-10 minuttene til Café Dulac i Harlemmerstraat 

som er en annerledes kafé med fantasifull 

lett psykedelisk innredning og med et bijlardbor 

med skikkelig størrelse. I Harlemmerstraat er det 

dessuten mange spisesteder og butikker. Like sør 

for Harlemmerstraat ligger Noorde Maarkt, som 

er et område med masse cafeer hvor det er mest 

nederlendere. 

6. De 9 gatene bak Dam mot Jordaan er absolutt 

å anbefale med sine små og rare butikker, og 

hyggelige cafeer. Særlig når det nærmer seg jul er 

det trivelig her. Ja ellers og forsåvidt. Dessuten er 

det noen bra second-hand klesbutikker der med 

mye kult, selv om prisene ofte ikke tyder på at 

det er second-hand. Da er det billigere på Waterlooplein, 

hvor det er ”loppemarked” alle dager 

bortsett fra søndag. 

Savner du Norge? Prøv NRK sine podcasts på www.nrk.no/radio. Velg radioprogram, og last ned gamle eller nye sendinger. Selv er jeg veldig glad i Radioresepsjonen! 

De Waag, Nieuwmarkt. Plass på baksiden av Redlight, 

med masse kafeer, barer og asiatisk mat. 

7. Leidseplein, man kommer ikke unna denne 

hektiske og turistinfiserte plassen – uten at det 

nødvendigvis er noen dårlig ting. Haugevis av 

restauranter og barer i området, ofte til en billig 

penge. Et par ting må trekkes frem: baren som 

reklamerer med 750 sorter whisky, men vissnok 

har fått over 800, etter at de utvidet samlingen. 

Bartenderen påsto det var Europas største whiskysamling. 

Koselig lokale, og svinaktig mye whisky. 

Er du i Amsterdam på kvelden og ikke bare 

dagsbesøk (og det bør du jo), kan Boom-Chicago 

anbefales på det sterkeste. Stand-up show og teaterlek-greier 

med amerikanske skuespillere, som er 

fantastisk morsomt! Og hvis du er i Amsterdam 

på kvelden kan det være lurt å sjekke om det er 

noen gode konserter på Paradisio eller Melkweg. 

På andre siden av gata for Melkweg ligger Sugar-Factory, 

som den Amsterdamske kjæresten til 

fjorårets Nederlandertalerredaktør påstår er Amsterdams 

kuleste utested. Det stenger visst rundt 

05.00. 

Leidseplein - mye turister og mye liv. 

Bomarked på Spui. Synd ikke bildet viser 

noen av de mange koselige kafeene der. 

Nam Kee 

Teezers 

Oude Kerk 

Red Light District 

Nieuwmarkt 

Baren på Cafe de 

Jaren. Men det er 

terassen på baksiden 

som gjør cafeen verdt 

å besøke! ...når det er 

varmt i været. 

Waterlooplein 

Cafe de Jaren 

Cafe Catoen 

Muntplein 

Den inntegnede gåturen var allerede på kartet jeg 

fant på en tilfeldig internettside. Det ser forøvrig ut 

som det er en fin tur.


Tirsdag 7. november var det midterm elections i 

USA. Dette er skrevet før utfallet av valget er kjent, 

men jeg ønsker allikevel å gi interesserte lesere litt 

bakgrunnsinformasjon om situasjonen opp mot 

valget og hvorfor dette er et viktig valg. Ettersom 

jeg på ingen måte vil påberope meg å besitte 

dybdekunnskap om emnet vil dette ikke bli en 

dyptpløyende analyse, men mer mine personlige 

betraktninger sterkt farget av informasjon vi alle 

har tilgang til via nettet. 

DEL 1: EN ABC TIL AMERIKANSK 

POLITIKK 

Noe som slår meg når jeg ser eller hører 

nyhetssendinger fra Norge om dette valget er den 

totale mangelen på forståelse for det amerikanske 

politiske systemet som dessverre finnes i norske 

media. Korrespondentene rapporterer begeistret 

at ”Demokratene leder på meningsmålingene”, og 

ser ut til å anta at dette vil innebære en plutselig 

og markert endring i USAs politikk. Det er det 

dessverre ingen grunn til å tro, av to grunner; 

1. DET AMERIKANSKE VALGSYSTEMET ER IKKE 

SOM DET NORSKE. 

Systemet i USA er et såkalt flertallsdemokrati, der 

hver valgkrets har ett sete til disposisjon og den som 

får flest stemmer får det. På grunn av at valgkretser 

varierer i størrelse kan du i teorien ha mer enn 

50 % av stemmene på landsbasis og allikevel 

ikke få en eneste representant i parlamentet, så 

lenge du taper med minimal margin i hver eneste 

valgkrets. Som vi husker fikk jo den nåværende 

presidenten i USA jobben i 2000 selv om han 

beviselig fikk færrest stemmer. Så når NRK 

entusiastisk rapporterer at ”Demokratene har 54 

% av stemmene på landsbasis” er det dessverre 

nokså uvesentlig. 

Flertallssystemer har vanligvis den bieffekten 

at deltakerne søker seg inn mot midten av den 

politiske skalaen for å støte fra seg færrest mulig 

velgere. Dette er ikke bare en dårlig ting; for 

eksempel har ekstremistpartier små sjanser for å 

vinne innflytelse i flertallsdemokratier, slik de kan 

gjøre i proporsjonale systemer slik som i Norge. I 

USA har det derimot, dels på grunn av at fattige 

og andre subgrupper i samfunnet i stor grad er 

utestengt fra den politiske arenaen og dels av andre 

årsaker, hatt den effekten at politikken foregår noe 

til høyre for sentrum. Man har altså valget mellom 

et høyreorientert parti (Demokratene) og et 

enda mer høyreorientert parti (Republikanerne). 

Proporsjonale valgsystemer, slik vi for eksempel 

har i Norge, tillater en større differensiering 

partiene imellom. For eksempel trenger ikke SV 

å moderere sin politikk for å ikke støte fra seg 

den rikeste delen av befolkningen, fordi man vet 

at man kan få en sterk posisjon i Stortinget og 

eventuelt i regjering ved å få 20 % av stemmene 

på landsbasis. Slik fungerer det altså ikke i USA, 

slik at forskjellen mellom de to partiene ikke er 

radikal. 

2. AMERIKANSKE PARTIER ER IKKE SOM ANDRE 

PARTIER. 

I Norge, og i de fleste parlamentariske systemer, er 

politiske partier og deres parlamentariske grupper 

nokså disiplinerte. Representantene forventes å 

stemme i tråd med partiets linje, og gjør man ikke 

det blir man rammet av den såkalte ”partipisken”. 

Partilojaliteten blant amerikanske politikere er 

meget svak, faktisk så svak at enkelte hevder at 

partiene bare er merkelapper som kun tas frem 

CROOKS AND LIARS: 

KONGRESSVALG I USA 

når det er valgkamp. Lojaliteten ligger 

først og fremst hos velgerne i distriktet 

representanten kommer fra, dernest 

hos interessegruppene som finansierte 

valgkampen sist og kanskje skal gjøre 

det neste gang. Det er ikke dermed gitt 

at republikanske representanter alltid 

stemmer ’republikansk’ og omvendt, dette 

varierer fra sak til sak selv om det riktignok kan se 

ut som om republikanerne er bedre organisert enn 

demokratene. 

Et interessant eksempel på denne problematikken 

er den såkalte Military Commissions Act of 2006 

(eller ”Torture Bill”, som den kalles av noen), som 

ble vedtatt av Kongressen 26. september i år. I 

grove trekk tillater den tre ting; 

1. Presidenten, eller et tribunal han 

nedsetter, avgjør hvem som er en 

”fiendtlig stridende”. Om du er 

amerikansk statsborger eller ikke betyr 

ingenting, og ingen bevis eller juridisk 

prosess kreves for å gi noen denne 

statusen. 

2. Det er opp til Presidenten, ikke 

Genève-konvensjonen eller noen andre 

internasjonale avtaler, å definere hva 

’tortur’ er. Hvis man da har i bakhodet 

at den nåværende regjeringen i USA 

tidligere har støttet en definisjon av 

tortur som tillater alt unntatt alvorlig 

organsvikt eller død er det lett å bli 

urolig. 

3. Presidenten kan sette alle borgerrettigheter 

til side, for eksempel en fanges rett til 

rettslig behandling av beslutningen om å 

fengsle ham, retten til å få vite hvem som 

anklager ham og retten til å bli forelagt 

eventuelle bevis i saken. 

I korte trekk betyr altså dette at det nå er lovlig i 

USA å fengsle hvem som helst uten lov og dom, 

holde ham innesperret på ubestemt tid, torturere 

og deretter dømme ham på grunnlag av ’hemmelig 

bevismateriale’. Slik man gjør på Guantanamo, 

for eksempel. Land of the free, anyone? 

Man skulle kanskje tro at det var i Demokratenes 

interesse å gå imot denne loven og dermed vise seg 

som et klart alternativ til president Bush og haukene 

som styrer akkurat nå. Men nei. 12 demokrater 

stemte FOR forslaget, slik at denne loven gikk 

gjennom Senatet med 65 mot 34 stemmer. 

Så kan man si at ”ja vel, men de 12 stemmene 

ville ikke gjort noen forskjell, og forresten så har 

republikanerne flertall i Senatet uansett”. Greit 

nok det, men hva hvis demokratene nå får 5 seters 

flertall og 12 eller flere av representantene deres 

finner det for godt å stemme med republikanerne 

i saker som denne? Dette er årsaken til at et 

’maktskifte’ i Kongressen ikke automatisk vil føre 

til markante politiske endringer. 

DEL 2: DEN MEST UBRUKELIGE 

KONGRESSEN I USAS HISTORIE 

Så kommer vi til delen der det begynner å bli 

saftig; hva står egentlig på spill i dag? Noen 

vil hevde at det er ikke mindre enn Verdens 

Skjebne som ligger i amerikanernes hender og 

stemmesedler i dag. Det kan godt være, men jeg 

modererer meg litt og velger å si at det beste med 

valgdagen i dag er at utfallet umulig kan bli verre 

enn det denne Kongressen har prestert. Jeg har 

liten tro på at en demokratisk valgseier kommer 

til å føre til umiddelbare endringer i for eksempel 

Irak-politikken eller andre utenrikspolitiske 

forhold av betydning, men det er kanskje et håp 

om at den neste Kongressen begynner å utøve sine 

konstitusjonelle funksjoner og i hvert fall vil prøve 

å holde et øye med hva presidenten og regjeringen 

foretar seg. 

En lederartikkel i bladet Rolling Stone for to 

uker siden hadde tittelen ”Time to go: Inside 

the Worst Congress Ever”. Her tar forfatteren, 

Matt Taibbi, for seg rullebladet til USAs 109. 

Kongress, den som avgår ved døden etter dette 

valget. Og det er ikke småtterier som har foregått 

bak kulissene de siste to årene. Vi har allerede 

nevnt den skammelige tilsidesettelsen av de 

mest grunnleggende borgerrettigheter gjennom 

Military Commissions Act (MCA), men den 

er bare ett av mange skremmende eksempler. 

Taibbi oppsummerer Kongressens arbeid som 

følger: 

“Kongressen har kapret de statlige finansene, 

gitt fra seg så mye makt til presidenten som 

mulig og solgt unna statlig kontroll på 

privat auksjon. Alt dette skjedde rett foran 

øynene våre, og i tilfelle du gikk glipp av 

det; her er hvordan de gjorde det – i fem 

enkle leksjoner.” 

LEKSJON 1: SLUTT Å SAMARBEIDE 

Taibbi hevder at republikanerne har brukt 

flertallet sitt til å kjøre over demokratene og så 

godt som stenge dem ute fra all beslutningstagen. 

Han eksemplifiserer ved å henvise til en episode 

fra Kongressens juridiske komité, som ledes 

av republikaneren James Sensenbrenner Jr. 

Han gikk nærmest i spinn da han ikke klarte 

å hindre demokratene i å holde en offentlig 

høring om Patriot Act, en annen monstrøs lov 

som underminerte grunnlovsfestede rettigheter. 

Høringen ble lagt til klokken 9 om morgenen 

en fredag Kongressen ikke var i virksomhet, og 

Sensenbrenner regnet med at ingen skulle gidde 

Både George og Abraham vrir seg nok i gravene sine. 

å komme. Merkelig nok var oppmøtet brukbart, 

og Sensenbrenner ble henvist til å prøve å avslutte 

seansen så fort som mulig i stedet. Demokratene 

i komiteen hadde satt seg inn i reglene og brukte 

hvert sekund de hadde til rådighet. Da de nektet 

å avslutte høringen før tiden tok Sensenbrenner 

rett og slett sin hatt og gikk. I tilfelle noen hadde 

gått glipp av poenget slo han av lyset og kuttet 

mikrofonene på veien. Amerikansk handlekraft! 

Taibbi hevder dette er typisk for klimaet som 

har rådet siden republikanerne overtok flertallet i 

Kongressen i 1994. 

LEKSJON 2: JOBB SÅ LITE SOM MULIG – OG GJØR 

EN DÅRLIG JOBB NÅR DU FØRST JOBBER 

På 1960- og ’70-tallet trådte Kongressen sammen 

gjennomsnittlig 162 dager i året. I løpet av 1980- 

og ’90-tallet sank tallet til 139. I inneværende år, 

den 109. kongressens andre sesjon, vil man sette 

ny rekord for det minste antallet arbeidsdager i 

Kongressens historie; 93. 

LEKSJON 3: LA PRESIDENTEN GJØRE SOM HAN 

VIL 

Når man er lite på jobb blir det lite tid til å gjøre det 

man er satt til, som for eksempel å kontrollere at 

presidenten ikke misbruker sin makt. Kongressen 

har vært kontrollert av republikanerne siden 1994 

og har i løpet av den tiden satt en ny standard for 

bruken av kontrollmekanismer: Når en demokratisk 

president sitter ved makten er det ingen ting som 

er for dumt eller meningsløst til å bli etterforsket 

Visste du at så mye som1/4 av Nederland ligger faktisk under havets nivå? Derav uttrykket: “God created the world, but the Dutch created The Netherlands.” 

med pedantisk nidkjærhet, mens så lenge George 

Bush er president er intet bevis på korrupsjon eller 

inkompetanse sjokkerende nok til å se nærmere 

på. I løpet av Bill Clintons tid som president la 

republikanerne inn mer enn 1000 begjæringer 

om etterforskning av påståtte uregelmessigheter, 

noe som genererte over 2 millioner skrevne sider 

og kostet skattebetalerne 150 millioner dollar. 

Til sammenlikning brukte Kongressen kun 2.2 

millioner dollar på å etterforske svindelen og den 

kriminelt inkompetente håndteringen av orkanen 

Kathrina, den største naturkatastrofen i USAs 

historie. 

Vi har nevnt Military Commissions Act og Patriot 

Act, begge groteske overgrep mot grunnlovsfestede 

rettigheter og århundrelang rettspraksis. På 

toppen av dette kommer milliardkontrakter i 

Irak og Afghanistan som er blitt delt ut til venner 

og bekjente, et grunnlovsstridig og Orwellsk 

overvåkningsprogram, et budsjettunderskudd 

som er ute av kontroll og stadig økende sosiale 

skiller i landet. Alt dette har forblitt uimotsagt 

på grunn av en Kongress som enten har vært for 

handlingslammet til å gjøre noe eller for lojal og 

ukritisk til å ville gjøre noe. Det kan ikke bli verre 

nå. 

LEKSJON 4: SLØS, SLØS, SLØS! 

Tatt i betraktning at Kongressen har nedprioritert 

høringer og debatt, jobber tre måneder i året, 

har gitt fullstendig blaffen i sin konstitusjonelle 

rolle som vaktbikkje og fått gjennom veldig få 

meningsfulle saker, kan man stille seg spørsmålet; 

hva har de egentlig gjort? 

Ifølge Taibbi er svaret enkelt; de har brukt penger. 

Masse penger. 

Da Bill Clinton gikk av som president hadde 

USA et budsjettoverskudd på 236 milliarder 

dollar. I dag viser budsjettet et underskudd på 296 

milliarder dollar. I 2006 vil 65 % av alle pengene 

som lånes ut i verden lånes til USA. Det 

krevde alle de 42 presidentene før George 

W. Bush å låne 1 trillion dollar (som er 

1000 milliarder; $1.000.000.000.000). På 

de seks årene GWB har vært ved roret har 

USA mer enn doblet den summen. Ikke så 

rart det, med tanke på at krigen i Irak i følge 

The National Priorities Project har kostet 

USA ca. 340 milliarder dollar så langt, og 

enkelte anslag har antydet en total kostnad 

på 2 trillioner. Hvor pengene kommer 

fra er heller ikke så viktig; USA betaler 

nå ut 77 milliarder dollar årlig i renter og 

avdrag på utenlandsgjeld, inkludert de 300 

milliardene man skylder Kina. Til sammenlikning 

utgjør det norske statsbudsjettet ca. 100 milliarder 

dollar. 

LEKSJON 5: RASK TIL DEG SÅ MYE SOM MULIG 

Listen over korrupsjonsavsløringer i Kongressen 

har blitt nærmest endeløs over de siste to årene. 

Tom DeLay, Jack Abramoff, Bob Ney, Randy 

Cunningham, Jim McCrery, Deborah Price og 

så videre og så videre. Om det er tilfeldig at alle 

de avslørte har vært republikanere eller ikke skal 

være usagt. Det som er helt sikkert er at også 

’den vanlige amerikaner’ har fått med seg hva 

som foregår på bakrom og sponsede golfturer. I 

en meningsmåling utført av CBS i april svarte 

42 % av de spurte at Kongressen har oppnådd 

”mindre enn normalt i en toårsperiode”. En annen 

meningsmåling viste at de sakene som har opptatt 

Kongressen sterkest i det siste – homofile ekteskap 

og arveskatt – er noe av det folk flest bryr seg aller 

minst om. Til og med en meningsmåling utført 

av Fox News viste at 53 % av velgerne mener 

Kongressen ”ikke jobber med saker som er viktige 

for de fleste amerikanere”. 

VIKTIG VALG? 

Så det er kanskje ikke helt galt å hevde at dette 

valget er viktig. Riktignok tror jeg ikke krigen i Irak 

er over i det du leser dette selv om Demokratene 

skulle få flertall i Kongressen, men hvis man nå 

kan begynne å få ting på rett spor igjen i USA kan 

det vel bare gå oppover? En ting er sikkert; det kan 

ikke bli verre!


ØL, ØL OG MERE ØL!! 

Øl er en samlebetegnelse for alkoholholdige 

drikker som er brygget på korn, stort sett det 

lagd vann, gjær, humle og malt av bygg. Øl ble 

trolig først brygget for mellom 7000-10.000 år 

siden i det gamle Mesopotamia, men den første 

ølen lignet ikke spesielt mye på ølet vi har i dag. 

(Rent kategorisk sett regnes ikke vikingenes mjød 

som skikkelig øl, siden det var brygget på gjæret 

honning istedenfor malt av korn.) 

Tsjekkerne er det mest øldrikkende folket i verden 

med 156,9 liter øl/person/år, fulgt av Irland 

(131,1(l/p/å) og Tyskland 115,8 (l/p/å). Norge 

ligger på en forholdsvis beskjeden 29. plass med 

55,5 l/p/å. Heldigvis slår vi Sverige på 31. plass 

med 55.1 l/p/å, mens vi får bank av Danmark på 

8. plass med 89,9 l/p/å og Nederland på 15. plass 

med 79,0 l/p/å (tall fra 2004: http://www.kirin. 

co.jp/english/ir/news_release051215_4.html) 

Det er mange teorier for hvem 

ølkongen Gambrinus egentlig 

var. Nederlenderne mener det 

er Hertog Jan av Braband, 

mens andre mener det var 

Duke John the fearless of 

Burgundy etc. 

biskopen tok den andre. 

Selv om Norge 

ikke er blant de 

mest øldrikkende 

landene i 

Europa har vi 

likevel sterke 

ø l t r a d i s j o n e r 

(i tillegg til 

helgefylla). I følge 

Gulatingsloven 

fra omkring 

1000-1200 skulle 

enhver bonde 

brygge øl minst 

hvert tredje år. 

Gjorde han ikke 

det, risikerte han 

å bli fratatt både 

gård og grunn. Som 

regel tok kongen 

en halvpart, mens 

Foskjellige typer øl 

Øl kan generelt deles inn i to grupper: Overgjæret 

(ales) og Undergjæret (lager) øl. Generelt sett er 

overgjærede øl mørkere og mer smakfulle, mens 

undergjærede øl er renere, lysere og klarere. For 

å gjøre ting komplisert brygges noen øltyper ved 

en kombinasjon av de to metodene (Steam Beer, 

Kölsch, Baltic Porter, Biere de Garde). 

Undergjæret øl 

Undergjærede øltyper bruker gjærsoppen 

Saccharomyces uvarum, og gjæres som regel i to 

omganger på relativt lav temperatur. Først på ca 7- 

12 °C, og så over lengre tid på 0-4°C (ofte ca 1-2 

uker). Den lave temperaturen hindrer dannelsen 

av estere og andre smaksrike stoffer, og ølet er som 

regel lyst og mindre fyldig.”Vanlig øl”, som for 

eksempel Heineken, Amstel, Carlsberg og Rignes 

er undergjeret. Eksempler på undergjærede 

øltyper er: Bayerøl, pilsner, lagerøl og bokkøl! 

Bayer (mørk lager): Bayer er en betegnelse på 

en undergjæret øltype som ble utviklet av tyske 

munker i Bayern. Sammenlignet med Pilsnerølet, 

er bayerølet mørkere. 

Pilsner (lys lager): Pilsner-ølet ble utviklet i 

1842 i Pilzn i Tsjekkia. Der utviklet Plznský 

prazdroj, verdens første gylne øl av lagertype. 

Sammenlignet med byaer-ølet brygges pilsner 

med lysere malt, noe som gjør ølet lysere. En ekte 

pilsner er fullstendig i fargen, nærmest ravgul, 

som for eksempel Gambrinus og Pilsner Urquell. 

Carlsberg, Heineken, Amstel, Rignes osv er kan 

sees på som en mer moderne og lysere pilsner. 

Lager: Lager er rett og slett den engelske 

betegnelsen på undergjærede øltyper fra sentraleuropa 

(inkl bayer og pilsner). Navnet kommer fra 

Tyskland, ”lagern”, og henviser til at det lagres. 

TØRRE FAKTA OM NEDERLANDSK ØL 

Heineken - Amsterdam 

I 1592 stiftet Weijntgen Elbers 

Den Hoybergh i Nieuwenzijdse 

Voorburgwal. Bryggeriet var 

populært, og vokste raskt til et 

av de største i Nederland. Men, 

etter hvert gikk det nedover med Den Hoybergh, 

som ble i 1864 kjøpt opp av 22 år gamle Gerard 

Adriaan Heineken. 11. januar, 1873 skiftet de 

navn til Heineken’s Bierbrouwerij Maatschappij 

N.V. En morsom detalj om Heineken ølet er at 

det er brygget på en renkultur av gjær. Det vil si 

at gjæret som brukes bryggingen er avstammet fra 

en enkel gjærcelle (het Heineken A-gist), som ble 

isolert av dr. Elion som var en lærling av Louis 

Pasteur. 

Ølet er altså Amsterdamsk øl, men bryggeriene 

ligger i dag i Zoeterwoude og ’s-Hertogenbosch. 

Heineken bryggeriet er forøvrig verdens fjerde 

største, og tapper årlig 121,8 millioner hektoliter 

øl (inkludert alle øltyper tappet av Heineken). 

(Verdens største bryggeri er forøvrig Belgiske 

InBev). Heineken museet i det gamle bryggeriet 

Stadhouderskade 78 i Amsterdam kan for øvrig 

anbefales. Der lærer du om Heineken og brygging 

av øl på en trivelig måte. 10 euro inkluderer 

dessuten et par øl på veien, og et lite ølglass. 

Amstel - Amsterdam 

Amstel bryggeriet ble 

grunnlagt av firmaet De 

Pesters, Kooij & Co i 

1870. Navnet skyldes 

Amstel-elven, og emblemet 

er rødt og hvitt siden det 

er fargene til Amsterdam. 

I 1968 fusjonerte Amstel og Heineken, og de to 

konkurrentene ble gode venner. 

Grolsch - Grol, Boekelo, Enschede 

I 1615 startet Willem Neerveldt i Groenlo et lite 

sted øst i Nederland, som på den tiden het Grol. 

Derav navnet Grolsch. Det er i dag Nederlands 

3. største bryggeri med hovedsete i Boekelo, 

Enschede. Typisk for Grolsch er de spesielle 

flaskene, beugel, som noen påstår gjør det ekstra 

morsomt å drikke 

Grolsch. Korkene på 

beugelsene var lagd 

av porselen, men blir 

i dag lagd av plast. 

Det er riktignok 

mange flasker 

med porselenskork fremdeles i sirkulasjon her i 

Nederland. 

Brand - Wijlre, Limburg 

Historien til Brand-ølet 

begynner allerede i 1340 med 

et bryggeri i Wijlre, i Limburg. 

Bryggeriet ble i 1871 kjøpt av 

Frederik Edmond Brand, som startet Brand Bier. 

Altså, bryggeriet har sine røtter fra 1340, mens 

Brand ølet er egentlig fra 1871. I 1989 ble også 

Brand Bier innlemmet i den etter hvert så store 

Heineken familien. 

Bavaria - Lishout, Noord-Braband 

Bavaria øl er ikke fra Bayern som 

navnet lett hinter om at det burde 

være. Det er fra Lieshout, Nord 

Braband, og bryggeriet ble etablert 

av Laurentius Moorees i 1719. 

Bryggeriet har blitt i familien siden 

Bokkøl: Bokkøl er et mørkt, sterkt og maltrikt 

undergjæret øl. Det har sitt opphav ved Einbeck 

ved Hannover, og ølet har alkoholstyre på minst 

4,8%. Bokkøl er generelt mektig øl, og har gjerne 

en karakteristisk karamellsmak pga. maltet. Ved 

den spesielle varianten eisbok, fryses en del av 

vannet i ølet. Isen tas så vekk, og man sitter igjen 

med et ekstra sterkt øl. Stilig. 

Overgjæret øl: 

Overgjærede øltyper bruker gjæresoppen 

Saccharomyces cervisiae og gjæres gjerne på 

temperaturer mellom 15 og 24°C. Ved denne 

temperaturen dannes estere og andre smaksstoffer, 

som gir ølet et fyldigere, smaksrikt og ofte fruktig 

preg. Eksempler på overgjæret øl er: Pale Ale, 

Brown Ale, Stout, Porter og Witbier. 

Pale Ale: Pale ale brygges på lys malt, og ølet har 

en alkoholstyrke fra under 3% til over 20%. 

Brown Ale: Brown ale brygges på mørkere malt, 

som gir en noe sterkere, søtere og fullere smak enn 

Pale Ale. Den vanligste varianten er Newcastele 

Brown Ale. 

Dark Ale: Dark ale brygges på mørkt malt, som 

igjen gir mørkt øl. Stout og porter er to vanlige 

varianter dark ale. Porter kom først på markedet i 

1730, og ble utviklet som et sterkt og mørkt øl for 

de hardt arbeidende ”market porters.” Stout ble 

igjen utviklet som en sterkere variant av Porter, 

med Guinness i spissen. På attenhundretallet 

mente man både stout og porter var en sunn 

styrkedrikk, og leger anbefalte ofte idrettsutøvere 

og ammende mødre å drikke stout og porter. 

Forskjellen mellom porter og stout kan være 

vanskelig å sette fingeren på, selv om ølkjennere 

ofte ikke er i tvil om hva som er hva. En vilkårlig 

ølglad brite forklarte: 

“Stouts, specifically, dry stouts should use only 2 

det ble etablert, og familien heter litt forvirrende 

ikke Moorees, men Swinkels. 

Best bier - Lishout, Noord-Braband 

Øl for nordmenn? Billig og lett og drikke. 

Noen har klaget over hikke bemerkelsesverdig 

tidlig på kvelden og ekstra vondt i hodet dagen 

etterpå. Uvisst om det skylles at det er lett og godt 

å drikke fort og mye av, eller om det er fordi det er 

skvipete med mye dritt i. Undertegnede har ikke 

hatt noen problemer med Best bier (som han kan 

huske). Ølet kom på markedet i 1997, og brygges 

av Bavaria. 

Leeuw bier - Valkemburg aan de Geul, Limburg 

I 1886 kom tyske Wilhelm Dittman fra Anken 

til Valkenburg, Limburg, hvor han kjøpte en 

gammel kruttfabrikk og etablerte en datterbedrift 

av Dittman & Sauerland Actiën Brauerei. Mens 

det gikk dårlig med bryggeriet i Anken, gikk det 

bra i Valkenberg. I 1919 ble 

det offisielle navnet skiftet 

til Leeuw bier, og i 1920 ble 

bryggeriet i Aken stengt. Først 

i 1922 fikk Nederlenderne lurt 

til seg bryggeriet. 

Dommelsch - Dommelen, Noord Braband 

Dommelsche brouwerijen ble etablert i 1744 av 

Willem Snieders ved den bittelille 

landsbyen Dommelen (300 

9nnbyggere), i Nord Brabandt. 

Frem til 1930 het bryggeriet De 

Oranjeboom, men etter en juridisk 

strid med bryggeriet d’Oranjeboom 

fra Rotterdam måtte de skifte navn, 

og ble dermed De Dommelsche 

Bierbrouwerij. I 1968 ble familiebedriften solgt 

til Belgiske InBev. 

Trivelige høstbøker: Carlos Ruiz Zafon – The Shadow of the Wind, Marisha Pessl – Special topics in calamity physics, Mike Gayle – His and Hers, Paolo Coelho – The Alchemist 

row malt and roasted barley, with perhaps a small 

amount of flaked barley or oatmeal. It should 

have no hop aroma or flavor whatsoever. Porters, 

on the other hand, should use some crystal malts, 

therefore giving it some definite caramel character. 

They should also have a definite hop aroma and 

flavor, and can even be dry hopped.” 

Så da sier vi det sånn. Kjente typer dark ale er: 

Guinness, Murphy’s og Beamish. 

I tillegg finnes det også andre typer ale som: 

Red Ale, Real Ale, Imperial Ale, Belgian Ale og 

German Ale. 

Witbier: 

Witbier/Weißbier er stort sett overgjæret øl (i 

Tyskland har de en lov som sier at witbier skal 

være overgjæret) sin ikke kun er brygget på malt 

av bygg, men også (i stor grad) brygget på malt 

av hvete eventuelt med ren hvete. Ølet er lyst og 

grumsete, med en søtlig smak. Navnet witbier/ 

weißbier kommer fra hvite skummet som dannes 

under bryggeprosessen, og har ingenting å gjøre 

med bruken av hvete eller den lyse grumsete fargen. 

Kjente typer witbier er Hoegaarden, Wieckse 

Witte, Berliner Weisse og Leipziger Gose. 

Gulpener - Gulpen, Limburg 

Ølet med det sjarmerende navnet 

ble etablert i Gulpen av Laurens 

Smeets i 1825 under navnet: 

Gulpener Bierbrouwerij de Gekroonde Leeuw. 

Bryggeriet er og har alltid vært en familiebedrift, 

og har alltid holdt til i Gulpen. (Grolsch eier nå 

15% av bryggeriet.) 

Wieckse witte, Amsterdam 

Witt bier som brygges av Heineken. 

Kom som en respons på belgiske 

Hoegarden sitt witbier, og mange av 

de som liker slikt mener belgierne 

kan det best. 

Hertog Jan - Arcen, Limburg 

Hertog Jan ølet og Hertog Jan 

Brouwerij ble har sine røtter 

fra Stoombierbrouwerij de 

Vriendenkring som ble etablert 

2. mars 1915 i Arcen, Limburg. 

Hertog Jan selv ble født i 1215, 

og han ble hertug allerede som 

15 åring. Som hertuger flest kriget han litt her 

og der, men i tillegg likte han godt steekspelen. 

Han arrangerte mange turneringer, og vant dem 

alle sammen. Likevel er han mest kjent for sin 

lidenskap og appetitt for øl! 

Hvis du savner noen øl i øllisten vår som du har 

sett i butikken, er det gode muligheter for at de 

er belgiske. For selv om mange anser Nederland 

som et stort ølland, så er det minst like mange 

(inkludert nederlendere selv) som mener Belgia er 

et enda større ølland. Belgia mangler kanskje de 

store navnene som Heineken og Amstel, men tar 

det lett igjen på mangfold. Eksempler på belgisk øl 

du kanskje har drukket her i Nederland er: Palm, 

Jupiler, Hoegaarden, Leffe og Stella Artois.


NEDERLANDERTALERENS STORE NEDERLANDSKE ØLTEST 

Det er mange gode grunner for å ha øl som 

hovedoppslag i en avis. En grunn er påskuddet 

for å gjennomføre øltest! Vi testet 12 forskjellige 

nederlandske øltyper, og gikk da for de mest 

vanlige ølsortene du finner i butikken, i tillegg til 

et par alternative innskudd. 

METODE 

Som studenter er vi ikke bare interessert i øl, men 

også i ølpriser, og det motsatte kjønn. Derfor vi 

rangeres ølet etter smak, smak/euro/liter, beste 

jenteøl, gutteøl etc. Øltesten er en blindtest, og 

øltesterne fikk servert ca. 1 dl øl hver i nøytrale 

glass, som de drakk i sosialt samkvem. I løpet av 

litt over to timer testet de tilsammen 1,3 liter øl 

hver (bortsett fra Inga Marthe som kun smakte 

minislurker siden hun skulle kjøre bil senere 

på kvelden). Øltesterne skrev så ned hvilket de 

trodde de drakk, og ga ølet en poengsum fra 1- 

100 (hvor 100 er best). For å hjelpe testpanelet 

litt fikk de vite på forhånd hvilke øl som skulle 

testes. 

For å se hvordan inntaket påvirket vurderingen 

av ølet, ga vi samme øl først og sist og så deretter 

på utviklingen av scoren. Tilfeldigvis ble det 

Dommelsch. Vi testet disse ølene i følgende 

rekkefølge: 

1. Dommelsch 

2. Amstel 

3. Brand 

4. La Trappe Dubbel 

5. Hertog Jan 

6. Heineken 

7. Best bier 

8. Wickse Witbier 

9. Grolsch 

10. Heineken Tarwebok 

11. Bavaria 

12. Amstel Herfstbok 

13. Dommelsch 

Øltesterne var: 

• Torstein ”Baluba” Vattøy 

• Erik ”Putte” Mørch 

• Lauritz ”Cremaster” Dahl 

• Annette ”Steffen” Memelink Iversen 

• Jannicke ”Odd” Memelink Iversen 

• Inga Marthe ”Sauna” Grønseth 

RESULTATER: 

Resultatene under, er rangert ved gjennomsnitts 

poengsum fra hele testpanelet (skala: 1-100). 

1.) Heineken: 84,33 poeng 

Favorittøl for: Torstein (86), Lauritz (94) og 

Annette (90). Verst: 3. plass for Jannicke (83). 

(Testet som øl nummer 6) 

Kommentarer: 

Annette: Denne her var veldig lys, og uten rar 

smak. 

Inga Marthe: Veldig mye kullsyre. 

Torstein: Jeg er ikke i tvil. Jeg vet hva dette er. 

Erik: Er det noe gæli med mæ eller? Jeg syntes 

ikke det smaker noe særlig. 

Lauritz: Dette er den lyse ølen med mest smak 

i til nå. 

Inga Marthe: Å miste smakssansen er et tidlig 

tegn på Parkinson. Det går ann å få parkinson 

så tidlig. 

Erik: Mener dere at dette her er Grolsch altså? 

Jannicke: Litt mindre enn den forrige. Veldig 

god, men ikke så god som den forrige. 

Erik: Det var god øl! 

Lauritz: Jeg tror det er Grolsch. 

Torstein: Jeg sa det etter to slurker! 

Lauritz: Ja jeg etter tre. Men tenk om vi tar feil. 

Da har vi driti oss ut. 

2.) Hertog Jan: 83,17 poeng 

Favorittøl for: Jannicke (98) og Annette (90). 

Verst: 6. plass for Inga Marthe Marthe (60). 

(Testet som øl nummer 5) 

Kommentarer: 

Erik: Det her smakte veldig lite etter det forrige 

ølet (La Trappe red. anm.). 

Annette: Den her var veldig frisk og god. 

Erik: Det kan godt være en dommelsch tror jeg. 

Tror du det kan være en Heineken? 

Lautitz: Nei, denne her har mer sprut enn 

Heineken. Grolsch? 

Erik: Nei, da hadde ikke Jannicke likt den. 

Grolsch smaker mer enn denne. 

Lauritz: Men den smaker egentlig litt, men bare 

ikke så mye etter den forrige. 

Jannicke: Den var veldig god. Frisk, som Erik 

sier. Skål! 

3.) Bavaria: 74,50 poeng 

Best: 3. plass for Torstein (83). Verst: 8. plass for 

Erik (65). (Testet som øl nr 11) 

Kommentarer: 

Erik: Smaker den her nån ting? 

Annette: Den er ikke best, men heller ikke verst. 

Torstein: Det var ikke så mye smak. 

Jannicke: Over gjennomsnitt! 

Lauritz: Fra kullsyren går bort ble den litt besk. 

Lauritz: Jeg har blitt spurt flere ganger om jeg vil 

være dommer i miss Universe. Jeg syntes denne 

var litt interessent. Den er et lite mysterium. Jeg 

tror det er Brand. 

Annette: Det var ikke så mye å si om denne. 

Erik: Den hadde en litt besk ettersmak. 

Lauritz: Men på en fin og hyggelig måte. 

4.) Amstel: 73,67 poeng 

Favorittøl for Inga Marthe (75). Verst: 5. plass 

for Annette, Erik, Lauritz og Torstein (68-73). 

(Testet som øl nr 2) 

Kommentarer: 

Torstein: Det er for lite skum her Simen! 

Inga Marthe: Jeg tror det er Amstel! 

Annette: Amstel er det ikke forresten. 

Lauritz: Den er mindre besk enn nr. 1. Den er 

søtere, bedre og lettere og drikke. 

Erik: Æ ha itj drokki så vældi my Dommelsch i 

mitt liv, men de kan være Dommelsch. 

Lauritz: Dette pleier vi a drikke i yachten. 

Inga Marthe: Heineken. 

Jannicke: Ja, Heineken. 

Erik: Det er noe veldig kjent med denne, altså. 

Inga Marthe: Dette e hva jeg ska drikk når æ kom 

hjem. 

5.) Dommelsch (13. øl): 67,67 

poeng 

Best: 3. plass hos Lauritz (73) og Annette (87). 

Verst: 12. plass hos Erik (41). (Testet som øl nr 

13) 

Kommentarer: 

Annette: Dette var god øl! Jeg likte denne! 

Lauritz: Jeg syntes hovedsmaken er god, men den 

manglet ettersmak. Døde bakerst i munnen. 

Erik: Den smaker lettøl. 

Jannicke: Den var slett ikke verst! 

Erik: Det er lettøl! 

Annette: Nei, dette var bra. Veldig godt. Jeg er 

imponert. Jeg er spent på å høre hva dette er. 

Torstein: Er den gitt før? 

Annette: Det er første ølen igjen. Nei det er det 

ikke. Den er mye bedre enn første ølen. 

Lauritz: Jeg syntes denne her egentlig var veldig 

god. 

Erik: Jeg syntes ikke denne her var noe særlig. 

Den tapte seg. 

5.) Best Bier 67,67 poeng 

Favorittøl for Erik (87). Verst: 12. plass for 

Lauritz (28). 

(testet som øl nr 7) 

Kommentarer: 

Lauritz: Jeg ser jeg fikk mindre øl! Har jeg begynt 

å oppføre meg dårlig? 

Alle: Skåål!! 

Erik: Den var fruktig! 

Annette: Denne var god! 

Lauritz: Denne er jeg nysgjerrig på. Jeg syntes 

den smakte litt russebuss. 

Inga Marthe: Det var en kvinneøl, en kvinneøl! 

Lauritz: Nei det har jeg ikke troa på. 

Inga Marthe: Jo, vi er enige! Alle kvinnene likte 

den! 

Lauritz: Det er massesugesjon. Mon tro om det 

er Bavaria. Ølet får ikke så veldig god karakter av 

meg. Jeg er ikke så glad i sånn fruktig øl. 

Erik: Det her har jeg smakt før. Jeg kjøper jo mye 

bavaria. Den e litt billigar. 

Best øl Poeng Manneøl Poeng Jenteøl Poeng 

1 Heineken 84,33 Heineken 87,67 Hertog Jan 82,67 

2 Hertog Jan 83,17 Hertog Jan 83,67 Heineken 81,00 

3 Bavaria 74,50 Bavaria 74,33 Amstel 76,67 

4 Amstel 73,67 Amstel 70,67 Bavaria 74,67 

5 Dommelsch 13. øl 67,67 La Trappe 69,67 Dommelsch 13. øl 71,33 

5 Best Bier 67,67 Best Bier 65,67 Best Bier 69,67 

7 Brand 51,17 Amstel Herfstbok 64,33 Brand 42,33 

8 La Trappe 45,33 Dommelsch 13. øl 64,00 Grolsch 41,33 

9 Amstel Herfstbok 43,33 Brand 60,00 Dommelsch 1. øl 31,33 

10 Grolsch 42,00 Heineken Tarwebok 49,33 Wieckse Witte 24,00 

11 Dommelsch 1. øl 39,67 Dommelsch 1. øl 48,00 Amstel Herfstbok 22,33 

12 Heineken Tarwebok 34,33 Grolsch 42,67 La Trappe 21,00 

13 Wieckse Witte 23,33 Wieckse Witte 22,67 Heineken Tarwebok 19,33 

7.) Brand, 51,17 poeng 

Best: 7. plass hos Annette (62) og Torstein (56). 

Verst: 12. plass hos Inga Marthe (25). 


Kommentarer: 

Inga Marthe: Nå er vi tilbake til den bæske 

igjen. 

Erik: Det er litt mer fræs! 

Jannicke: Den lukter bedre enn nr. 1. Men nei, 

denne var ikke noe. 

Erik: Denne var god! 

Annette: Nei. 

Torstein: Denne var god! 

Lauritz: *Raap!* Er det lov å rape til øltesten? Jeg 

ville ikke rapt hvis jeg ikke koste meg. 

Torstein: Jeg har aldri drukket Hertugølet. Jeg 

tror jeg går for den derre hertugen. 

Lauritz: Ja jeg og. 

Bli glad resten av dagen! Søk på OkGo sine musikkvideoer på Youtube. 2 stk. n på tredemøller, og en i bakgården. Fantastisk!! 

BESTE ØL: 

BESTE ØL PR EURO/LITER: 

Beste øl pr. euro/liter Manneøl Jenteøl 

1 Best bier 89,40 Best bier 86,76 Best bier 92,04 

2 Heineken 68,61 Heineken 68,07 Heineken 65,90 

3 Bavaria 63,86 Bavaria 63,71 Amstel 65,80 

4 Amstel 63,22 Amstel 60,65 Bavaria 64,00 

5 Dommelsch 13. øl 52,45 Hertog Jan 51,53 Dommelsch 13. øl 55,28 

6 Hertog Jan 51,23 Dommelsch 13. øl 49,60 Hertog Jan 50,92 

7 Grolsch 37,17 Brand 41,94 Grolsch 36,57 

8 Brand 35,77 Grolsch 37,76 Brand 29,59 

9 Dommelsch 1. øl 30,75 Dommelsch 1. øl 37,20 Dommelsch 1. øl 24,28 

10 Amstel Herfstbok 26,08 Amstel Herfstbok 38,73 Amstel Herfstbok 13,44 

11 Heineen Tarwebok 18,23 La Trappe 27,32 Wieckse Witte 11,52 

12 La Trappe 17,78 Heineen Tarwebok 26,19 Heineen Tarwebok 10,26 

13 Wieckse Witte 11,20 Wieckse Witte 10,88 La Trappe 8,24 

JENTER VS. GUTTER 

Resultat Jenter Gutter Altså... 

Jenter er flinkere til å smake/gjette øl 12 riktige/33% 6 riktige/17%4 Totalt sett: 25% riktig 

riktig (4 hver) riktig (2 hver) 

Jenter er flinkere til smake/gjette ”vanlig 4 riktige/15% riktig 0/Drittdårlig Totalt sett: 7% 

øl” (lys lager). 

(J: 2 og I:2) 

Gutter setter mest pris på øl Totalt 1973 poeng Totalt 2408 Dvs. Gutter liker øl 22% mer enn 

på 13 øl 

poeng på 13 øl hva jenter gjør. 

Gutter setter mest pris på mørkt øl Totalt 188 poeng Totalt 550 po- Dvs. Gutter liker mørkt øl 193% 

på 3 øl 

eng på 3 øl mer enn hva jenter gjør. 

Gutter setter mest pris på lys lager Totalt 1785 poeng Totalt 1858 Dvs. Gutter liker lys lagerøl 4% 

på 10 øl 

poeng på 10 øl mer enn hva jenter gjør. 

Jenter blir fortest sjarmert av kong alko- + 128% + 33% Dvs. Jenter blir 282% mer posihol 

(Test av hvor mye Dommelsch øket i 

tive av å drikke øl enn gutter (Mye 

score fra første til siste øl). 

takket være Annette). 

Torstein: Ikke herm! 

Erik: Dette ølet falt seg utover glasset. Smaker litt 

heimbrænt etterpå. 

Inga Marthe: Ja det vet vel du alt om. 

8.) La Trappe, 45,33 poeng 

Best: 3. plass for Erik (81) og Lauritz (75). Verst: 

Sisteplass for Jannicke. (Testet som øl nr 4) 

Kommentarer: 

Alle: Oj! 

Annette: Ja her fikk vi skum! 

Erik: Den var søt. Deilig! Den var deilig! 

Jannicke: Spesiell. Skummet var skikkelig guffent. 

Denne var ikke noe god. 

Erik: Jeg syntes det var deilig! 

Lauritz: Det må da være ganske mye kalorier i 

dette her. 

Erik: Ja dette blir du tjukk av. 

TESTPANELET TESTANSVARLIG 

Lauritz Jannicke & Erik Annette Torstein Inga Marthe Simen 

Laurits: Visste du at Guinness inneholder mindre 

kalorier enn vanlig øl? 

Torstein: Nei! 

Lauritz: Jo, det er en myte at 

Guinness inneholder mye kalorier. 

Inga Marthe: Dette lukter som faren til Marcus, 

og han drikker sånn derre Trapisten øl. Trapisten 

er noe sånn derre munkaktig. 

Jannicke: Denne her var fryktelig dårlig. 

Lauritz: Man må jo ta det for det det er. 

Dette her er en annen type øl. Det er som å si at en 

som er med i paralympiks er jævlig dårlig. Dette 

her er noe annet. Man bruker ikke homofile som 

dommere i miss Universe. Dommerne må ha en 

viss interesse for produktet. 

9.) Amstel Herfstbok, 43,33 

Best: 5. plass hos Erik (76). Verst: 11. plass av 

Jannicke (12). (Testet som øl nr 12) 

Kommentarer: 

Erik: Ikke like mye karamell som den 

første mørke. 

Jannicke: Den smakte ikke godt. 

Inga Marthe: Jeg syntes denne var verre. 

Annette: Den får ikke akkurat nitti 

poeng. 

Jannicke: Hva synts du? 

Torstein: Jeg sytnes det er greit, ikke 

veldig godt. 

Annette: De to mørke er de værste vi har 

hatt. 

(fortsettelse og konklusjon neste side)


(fortsettelse fra forrige side) 

Torstein: Neinei. Wieckse witte er den verste vi har hatt uten 

tvil. 

Erik: Denne var liflig. Blanding av lystig og livlig. 

Lauritz: Jeg syntes dette var godt, jeg. 

Erik: Litt beskt. Mindre søtt enn de andre mørke. Torstein: Jeg 

syntes det er det beste mørke ølet. 

Erik: Jeg syntes det var ålrait. 

10.) Grolsch, 42,00 

Best: 7. plass hos Inga Marthe. Verst 11. plass hos Erik (55), 

Torstein (43) og Lauritz (30). 


Kommentarer: 

Erik: Oj, denne så god ut. Gylden. 

Inga Marthe: Den var for besk til å være Heineken. 

Lauritz: Den var ikke så kjempe god. 

Jannicke: Kan det være den derre hertugen? 

Lauritz: Jeg tror det er best bier. 

Erik: Nei, jeg syntes den her smakte billig. 

Lauritz: Jeg trodde den første var Best, men nå tror jeg dette 

er Best Bier.. 

Erik: Hadde det vært Norge, hadde jeg trodd Rignes med en 

gang. Noe østlandsgreier. 

Torstein: Billigøl. 

Lauritz: Jeg er ikke så veldig glad i denne her. 

Annette: Det var ikke noe godt. Fra første slurk, så bare 

uewæææ. 

Lauritz: Billig. 

Annette: Ble verre og verre. 

Lauritz: Siste slurk var faktisk ikke så verst. 

Erik: Jeg kunne drukket meg full på den… 

Annette: men du kunne drukket deg full på det meste. 

Lauritz: Erik kunne drukket seg full på sin egen rumpesprit 

Erik: Jeg har drukket meg full på mye rart, men ikke min egen 

rumpesprit. 

11.) Dommelsch (1. øl), 39,67 

Best: 7. plass hos Jannicke (53). Verst: 11. plass hos Annette 

(11) og Inga Marthe (30). (Testet som øl nr 1) 

Kommentarer: 

Erik: Det her minner meg om Dahls. Hadde det vært litt mer 

sprudle i den, hadde det vært Dahls. 

Inga Marthe: Best bier. Det smaker billig. 

Jannicke: Denne er rund! Var ikke denne litt rund? 

Annette: Nei, denne var ikke god. 

Lauritz: Den har litt besk ettersmak! 

Inga Marthe: Det er lørdagskveld, og jeg skal kjøre hjem. 

Dette blir farlig. 

12.) Heineken Tarwebok, 34,33 

Best: 7. plass hos Erik (32) Verst: Sisteplass hos Annette (9). 


Kommentarer: 

Annette og Jannicke: Mørkt øl, ånei. 

Erik: Den her smakt vældi karamell. 

Lauritz: Ja enig. 

Erik: Den var god! 

Jannicke: Nei den var ikke god. 

Inga Marthe: Jo den var god. 

Erik: Den var fryktelig søt. Som å drikke sirup. 

Inga Marthe: Den har Heineken ettersmak. 

Lauritz: Nok en øl med uhorvelig mange kalorier. 

Inga Marthe: Jeg liker ting med masse kalorier. 

Erik: Hvorfor syntes du den var så ille. 

Lauritz: Jeg lurer på om jeg syntes den forrige mørke var bedre 

(Amstel Herfstbok red. anm.). 

Erik: Jeg syntes den ikke var så ille. 

Lauritz: Her klarer jeg bare halve glasset. 

Erik: Jeg syntes det her var godt, jeg. 

Torstein: Njei. Jeg syntes den var dårligere enn den andre 

mørke. Men det er noe galt med glasset mitt. Jeg får ikke 

skum. Dette er faktisk den nest dårligste ølen. 

Erik: Jeg vil gjerne ha det skrevet opp at jeg ikke er enig. 

Akkurat som Per Christian Foss ville ha da de stemte om noe 

sånn homogreier, så ville han ha det skrevet opp at han var 

uenig med regjeringen. Altså, han var for homogreiene, han 

er jo homo. 

Annette: Nei denne var ikke noe god altså. 

Erik: Denne her var jo ganske god. 

Lauritz: Nei, den var nesten ok. 

13. Wieckse Witte, 23,33 

Best: 9. plass hos Annette (25) og Jannicke (32). Verst: 

Sisteplass hos Inga Marthe (15), Erik 33(), Lauritz (8) og 

Torstein (27). (Testet som øl nr 8) 

Kommentarer: 

Øltestens vinner: Heineken 

Lauritz: Det ser ut som en grumsete urinprøve. Særlig den til 

Torstein uten skum. 

Torstein: Det lukta piss også! 

Lauritz: Ja det smaker urinprøve. 

Erik: Jeg syntes det smaker ganske ålreit. 

Inga Marthe: Har du tatt diabetesprøven muntlig? Da smaker 

urinen søtt. 

Jannicke: Da tror jeg ikke Simen har diabetes. Denne var ikke 

søt. 

Annette: Jo, den er dritsøt. 

Jannicke: Nei søt er ikke ordet. Bisk er den. 

Lauritz: Den er litt søt og flau. 

Inga Marthe: Den lukter litt som heisen på togstasjonen. 

Lauritz: Jeg har ikke skjønt hvorfor alle absolutt tisse i heisen. 

Inga Marthe: Det er derfor de har begynt med glassheis på 

togstasjonen. 

Jannicke: Det går ikke ann å stoppe å tisse når man først har 

begynt. 

Erik: Klart det går ann å stopp å piss! 

Lauritz: Vi kan det. Gutter har som sagt to muskler til å stoppe 

å tisse, mens dere har bare en. Jeg har hørt om en veldig bra 

øvelse. Mens man tisser skal man stoppe å tisse fem ganger. For 

å trene opp bekkenbunnsmuskulaturen. 

Erik: …ellers blir kjæresten lei av dere når dere begynner å bli 

så slapp i … 

Annette: Jeg er veldig nysjerrig på hvaslags øl dette er, for dette 

vil jeg aldri kjøpe. 

Lauritz: Men det er jo brygget på en feil måte. Det er jo litt 

rart. Forresten vil jeg heller tisse i heisen enn å drikke det her. 

KONKLUSJON ØLTEST: 

Heineken er det beste ølet, mens Best Bier er det beste ølet pr 

euro/liter! Blindtesten viste seg forøvrig å være vanskeligere enn 

forventet. Testerne var skuffende dårlige til å smake hvilken 

øl de drakk, og tok riktig kun 7% riktig kun for lys ”vanlig 

øl”, og 25% for all ølen. Alle testerne strålende fornøyde så 

lenge de fikk nok øl i glasset, og litt skum på toppen. Ingen 

av testerne ga ølet de på forhånd mente de likte best høyest 

score. Grolsch var forhåndsfavoritt hos alle gutta, men skuffet 

stort med en 10. plass totalt. Alle likte lys lagerøl/pilsner best. 

Mørkt øl viste seg å være et manneøl, mens jentene kunne ikke 

fordra det. Witbier smakte vissnok piss og testarrangørene undres 

hvordan hele testpanelet kjente igjen den smaken umiddelbart. 

Kort oppsummert, så lenge norske studenter serveres 

”vanlig øl”, så er de (som forventet) strålende fornøyde. 

Rekorder blant testpanelet: 

• Erik er gladest i øl, og ga flest poeng, 864, med 87 som 

høyeste poengsum til Best Bier og 33 som laveste poengsum til 

Wieckse Witte. Gjennomsnittlig ga han 66,46 poeng pr øl. 

• Jannicke er mest kresen når det gjelder øl. Hun ga totalt sett 

færrest poeng, 651, men ga både den høyeste og den laveste 

poengsummen 98 til Hertog Jan, og 7 til La Trappe. Gjennomsnittlig 

ga hun 50,08 poeng pr øl. 

•Annette hadde mest effekt/utbytte av øltesten, og ga Dommelsch 

691% mer poeng når hun drakk den som øl nr 13 enn 

som øl nummer 1. 

MOROMEDISIN: TING DU (IKKE) LURER PÅ OM BÆSJ! 

Hvordan lages bæsj? 

Når maten kommer til tynntarmen har den mer 

eller mindre blitt gjort om til en grøtaktig masse 

som kalles chyme. Tynntarmen ligger og knar 

chymen frem og tilbake og frem igjen slik blir 

kommer all chymen i kontakt med tarmveggen, 

og næringsstoffene kan tas opp. Når dette er ferdig 

tømmes chymen i den første delen av tykktarmen 

som kalles ceucum, hvor også blindtarmen ligger 

og lurer på hva som gikk galt i utviklingen. Fra 

starten av tykktarmen til slutten av tykktarmen 

går chymen (forhåpentligvis) fra å være temmelig 

løs og grøtete, til å bli en fast og god kabel-bæsj. 

Mens tynntarmen knar maten frem og tilbake, 

ligger tykktarmen å kniper lenge og hardt rundt 

matrestene, samtidig som vann og salter tas opp. 

Mens dette skjer fråtser bakteriene i matrestene 

våre, (bl.a. ufordøyelige sukkere og andre godsaker), 

og gir oss bl.a. livsviktige vitaminer vi ikke 

kan lage selv (som vitamin K), og promp som 

takk for maten. Etter hvert som avfallsstoffene og 

matrestene nærmer seg rompa, blir den fastere etter 

hvert som den tømmes for vann, før den til 

slutt blir den en fersk og god bæsj. 

Hva består egentlig bæsj av? 

Vanligvis består bæsj av: 75% vann, 8% døde bakterier, 

8% ufordøyelig mat, 3-4% kolesterol og 

fett, 3-4 % uorganisk materiale og et snev av proteiner 

og andre ulumskheter. Ved diarre er dette 

selvfølgelig en mye større andel vann. 

Hvorfor er bæsjen brun? 

Det er flere ting som avgjør fargen på bæsjen. 

Maten vi spiser er selvfølgelig viktig, men den karakteristiske 

brunfargen lager vi selv. Hovedsakelig 

kommer brunfargen fra nedbrytning av de røde 

blodcellene våre. Røde blodceller frakter oksygen, 

og gjør dette ved 

hjelp av hemoglobin. 

Når hemoglobin 

brytes ned, brukes 

globindelen på nytt, 

mens den ubrukelige 

haem/heme delen 

gjøres så om til bilirubin 

(gulfarget) av 

slik at den senere kan 

skilles ut (og farge 

bæsjen brun). Bilirubin 

blir så ”konjugert” 

i leveren slik 

at den kan skilles ut i 

tarmen sammen med 

gallen. I tarmen gjør 

bakterier bilirubin 

om til urobilinogen 

(fargeløst). Urobilino- 

Fordøyelsessystemet 

gen blir til slutt oksidert til urobilin som endelig 

fører oss frem til den magiske brunfargen! 

Bæsjen er med andre ord brun pga. stoffet urobilin 

som hovedsakelig kommer fra nedbrytning av 

røde blodceller. 

Hvor lang tid tar det å lage en bæsj? 

Hvor lang tid det tar før vi bæsjer ut restene av 

maten vi har spist er avhengig av mange faktorer, 

som for eksempel hvor mye vi har spist, fysisk ak- 

Snuser du, og trenger påfyll? Den svenske sjømannskirken i Rotterdam selger snus! (de gjorde det i allefall før...) 

tivitet, hva vi har spist osv. Vanligvis bruker maten 

kun et par timer på å passere gjennom tynntarmen, 

men etter et stort og fettrikt måltid kan deler av 

måltidet først bli liggende i timevis i magesekken. 

Når maten/chymen har 

passert tynntarmen kan 

den bruke 1-5 dager 

på å passere gjennom 

tykktarmen avhengig 

av matvaner osv. 

Hva skjer når man blir 

bæsjetrengt? 

Ca 4 ganger om dagen 

settes det i gang 

en ”mass-movement” 

i tykktarmen, hvor alt 

som er eller skal bli til 

bæsj flyttes fremover. 

Dette er i motsetning 

til tynntarmen, som 

dytter frem chyme mer 

eller mindre jevnt og 

trutt. Hvis det er fullt 

i enden av tykktarmen når slik en mass-movement 

settes i gang, skjønner kroppen at det er 

på tide å tømme seg. Dette er (mer eller mindre, 

helst mer) viljestyrt, og hvis man er et sted det er 

skikkelig usmidig å bæsje, kan man bestemme seg 

for å holde igjen og vente. Uansett. Bæsj som er 

klar til evakuering holdes normalt tilbake av en 

finurlig muskel som kalles muskulus puborectalis. 

Den er festet i os pubis som vil si på baksiden av 

bekkenet over tissen hvor de som ikke barberer 

MARIJE ANBEFALER 

HØSTLEKTYRE 

DAVE EGGERS – A HEARTBREAKING WORK OF 

STAGGERING GENIUS 

The title pretty much says it all. This one of the 

most humorous books I have ever read. At the 

first page, it says “This was uncalled for”, and 

before the book even starts there is a ‘Preface’, 

‘Rules & suggestions for Enjoyment of this book’, 

‘Acknowledgments’ and an ‘Incomplete guide to 

Symbols and Metaphors’. The story is about an 

orphaned guy in his twenties, who gets on a road 

trip with his little brother, trying to make the best 

out of life. He tries to get into MTV’s The Real 

World, he starts his own magazine… Every page 

is funnier than the one before. Try for yourself! 

MIKE GAYLE – HIS AND HERS 

A book for the girls… But also for the boys! In 

one of the latest novels from Gayle (who wrote 

some hilarious books on men-women relationships) 

he covers both sides of the story. When 

two people meet, and get together, they both 

look at it differently. Looking for a book where 

you will laugh out loud and think ‘Been there… 

is this book about me?’ over and over again? This 

is your bedtime story for the winter. 

NICCI FRENCH – LOSING YOU 

This is another well-written thriller by the 

couple Nicci Gerrard & Sean French. It’s about a 

mother who finds herself looking everywhere for 

her teenage daughter, who disappeared. While 

nobody is worried, she starts to suspect neighbours 

and friends. Suspense under the surface, 

keeps you reading while you should study or do 

important stuff. 

seg har kjønnshår, og går i en løkke rundt rektum 

(siste del av tykktarmen) og tilbake til os pubis. 

Når denne muskelen strammer seg, dannes det en 

knekk som effektivt sperrer tykktarmen like før 

anus, på samme måte som man kan ”knekksperre” 

en hageslange. Hvis en mass-movement settes i 

gang og rektum fylles med bæsj, gis det beskjed 

til hjernen om at nå hadde det vært stilig om man 

fant en do i løpet av den nærmeste fremtid. Etter 

hvert som muskulus puborectalis å slappe av må 

man holde seg mer bevisst, siden det nå kun er 

den interne og eksterne ringmuskulaturen i anus 

som holder igjen. Og sånn blir man bæsjetrengt. 

Hvor lang bæsj kan man bæsje? 

Som dere nå har lært, er ikke hele tykktarmen fylt 

med bæsj, men den blir til i løpet av sin reise gjennom 

tykktarmen. Likevel kan bæsjer bli (skremmende) 

lange. I følge Guyton sin fysiologibok, er 

det mulig å spare opp en bæsj som kommer helt 

oppe fra colon flexura colon, som vil si bøyen/ 

knekken i colon ca under randen av de venstre 

ribbena i rett linje under brystvorten. Hvis dere 

skjønner. Dette blir en laaang bæsj. Jeg vil tippe 

omlag 40 cm! Men selv om vi stoler på Guyton, 

så bør mitt estimat ut i fra Guyton tas med en 

klype salt.


Koop – Koop Islands 

Av: Simen 

Endelig har den svenske electronica-jazz duoen 

kommet med en oppfølger til Waltz for Koop! 

Duoen består av Magnus Zingmark og Oscar Simonsson, 

men har gjerne med seg vidunderlige 

vokalister, som Cecilia Stalin, Yukimi Nagano og 

på deres siste album også Ane Brun. Musikken 

legger mer vekt på jazz med vokalister og musikere 

enn datamaskiner og synthesizere enn mye annen 

electronica-jazz. Dette er deres tredje album etter 

Sons of Koop (1997) og Waltz for Koop (2001). 

Sons of Koop kjenner jeg ikke til, men Waltz for 

Koop var et lett og lyst album, perfekt for vår og 

tidlig sommer med sprudlende og nyforelskede 

sanger som Summer Sun og Waltz for Koop. Koop 

Islands er fremdeles glad og lett, men har nå fått 

et slør av en melankolsk Astrud Gilberto over seg, 

noe som gjør den utsøkt for mørke høstkvelder. 

Koop Islands tar deg med inn i et unikt og fascinerende 

jazz-univers hvor livet er deilig, lett 

sensuelt og skapt for rødvin eventuelt te. Dette 

er en juvel av en skive! Ikke la deg skremme av 

at Magnus og Oscar bruker kjole, damesmykker 

og sminke. Et normalt sinn kunne ikke kommet 

med noe slikt. 

Koop er dessuten et utsøkt live-band, noe jeg 

hadde gleden av å oppleve på Roskilde i sommer. 

Da fikk jeg og mine uvaskede og ølluktende 

venner sommerfugler i magen som nyforelska 

fjortisser med varm øl i hånda da vi så og hørte 

Yukimi Nagano synge og svinge seg lett på 

Metropol-scenen. Praktfullt! 

Besøk www.myspace.com/koop, (3 gamle og en 

ny sang ligger klare til streaming). 

SIGUR ROS - TAKK... 

Av: Simen 

Sigur Ros er ikke en person, men et Islandsk femmanssband. 

Sigur Ros betyr “seiers rose” på Islandsk, 

og navnet kommer fra lillesøsteren til et 

av bandmedlemmene som ble født samme dag 

bandet startet, i 1994. Hvis det finnes en himmel 

med engler i, og de har bra musikkanlegg der 

oppe, tror jeg det går mye i Sigur Ros. Musikken 

er slående vakker, drømmende, og tidvis øm. Da 

jeg fikk deres andre album, Ágætis byrjun tenkte 

jeg: “Det går ikke ann å lage noe vakrere enn 

dette.” Så kom ( ), og jeg gikk etter hvert over til å 

mene at det måtte være tidenes vakreste album. Så 

kom Takk... kom for et år siden med et kraftigere 

og mindre ømt lydbilde enn forgjengerne, og nå 

aner jeg ikke hvem som er vakrest, og hvem jeg 

liker best. Musikken er perfekt for spesielle og romantiske 

anledninger, den er nydelig å sovne til, 

og passer udmerket som bakgrunnsmusikk når 

man leser. 

Egentlig ønsker jegl ikke si for mye om hverken 

bandet eller musikken. To sanger fra Takk... ligger 

ute på www.myspace.com/sigurros Lytt selv. 

Musikken er spesiell, og man kan trenge tid til å 

venne seg til den. Gi den det. Du kommer ikke til 

å angre. Dette er en diamant av et band. 

ANMELDELSER 

MUSIKK 

ANGELS & AIRWAVES - 

WE DON’T NEED TO WHISPER 

Av: Andreas 

La meg slå det fast med en gang; jeg er et barn av 

90-tallet. 90-tallet omfatter omtrent halvparten 

av livet mitt så langt, deriblant den ikke helt 

ubetydelige perioden fra jeg var åtte til jeg var 

atten år gammel. Jeg skammer meg derfor ikke 

over å innrømme at 1990-tallet er den epoken som 

har bidratt mest til å forme meg til den personen 

jeg er i dag, og mest sannsynlig den personen jeg 

kommer til å være i overskuelig fremtid. 

For meg sluttet 90-tallet i februar 2005. Det 

var da beskjeden kom om at Blink-182, ett av 

bandene som bidro til å definere ”nypunkbølgen” 

som kom så voldsomt på siste halvdel av 90-tallet 

og begynnelsen av 2000-tallet, hadde bestemt 

seg for å ta pause på ubestemt tid. Måten dette 

skjedde på bar bud om at pausen kunne bli lang; 

gutta uteble uten forvarsel fra Music for Relief’s 

Concert for South Asia, en støttekonsert for ofrene 

etter tsunamien i Asia. Da det etter hvert ble 

klart at Blink var historie steg spenningen; hva 

ville komme nå? Svaret kom 23. mai 2006. Tom 

DeLonge hadde slått seg sammen med kompisene 

David Kennedy (Box Car Racer), Ryan Sinn 

(The Distillers) og Atom Willard (The Offspring) 

og dannet bandet Angels & Airwaves (AVA, 

forkortelsen henspiller muligens på Toms datter 

ved samme navn). Debutskiva hadde fått navnet 

We Don’t Need to Whisper, besto av ti låter og varte 

i drøyt femti minutter. 

Med fare for å få all verdens U2-fans på nakken; 

AVA spiller ’U2-musikk’ bedre enn U2 selv. 

Lydbildet er majestetisk, med mangedoble 

vokalspor, masse romklang og et utrolig utvalg 

lydeffekter, noe som gjør dette til stadionrock for 

det 21. århundre. På samme tid er det helt tydelig 

hvem som er hjernen bak prosjektet. Tom har 

skrevet alle låtene selv, samt produsert albumet. 

Alle som noen gang har hørt en låt av Blink-182 

vil nikke gjenkjennende til melodilinjene på … 

Whisper. 

Bare for å ha det sagt; AVA er noe helt annet enn 

Blink, og det er tydelig at Tom ønsker å distansere 

seg fra det pubertale imaget han har hatt tidligere. 

Tekstene er modne og dveler ved de ’store’ tingene 

i livet; kjærlighet, familie, religion og usikkerhet 

om veien videre. Farens tidlige død og brorens 

erfaringer som soldat i Irak har helt tydelig gjort 

inntrykk, krigssymbolikk er et gjennomgående 

tema. Som han sier i åpningssporet Valkyrie 

Missile; ”I’ve got a hell of a lot to say”. Samtidig 

er han ikke redd for å vise sårbarhet; på Start The 

Machine bekjenner han at ”I grew so close to 

all the thoughts I had to leave forever. I left the 

chill and voice of screams and kids and ran for 

shelter”. 

Alt i alt er We Don’t Need to Whisper i mine øyne 

årets beste album. En herlig miks av melodiøsitet 

og nydelige arrangementer som best kan beskrives 

som 50 minutter med senket puls. Den bør nytes i 

selskap med en god stol, sofa eller seng, levende lys 

og gjerne noen du ønsker å tilbringe kvalitetstid 

sammen med. 

Anbefalte appetittvekkere for nedlastning: 

The Adventure 

A Little’s Enough 

Start The Machine 

ANGELS & AIRWAVES, 

MELKWEG 09.06.2006 

Av: Andreas 

Etter å ha hørt på We Don’t Need to Whisper 

døgnet rundt fra den kom ut i slutten av mai var 

spenningen stor da Angels & Airwaves kom til 

Amsterdam og Melkweg 9. juni. Ville folk kjenne 

til de nye låtene, eller ville publikum bestå av Blink 

182-fans som kjøpte billett kun på grunn av Tom? 

Vi kom til Melkweg noen minutter over åtte og 

kjente panikken spre seg da tonene fra Valkyrie 

Missile allerede strømmet ut. Nervene roet seg 

imidlertid kjapt da vi fant ut at vi bare hadde gått 

glipp av omtrent to minutter av showet. Så vi kom 

oss inn så fort som mulig, og jammen fikk vi ikke 

gode plasser også. 

Og hvilket show det ble! Musikalsk perfekt, 

nydelig lyssetting, og publikum så til min store 

overraskelse ut til å være AVA-fans i like stor grad 

som Blinkfans. Riktignok ble min sidemann til 

venstre, med tallrike piercinger og nakketatovering, 

lengre og lengre i ansiktet ettersom showet skred 

fram, men dette ble mer enn veid opp av mannen 

på min høyre side som så ut til å kunne hvert 

eneste ord av hver eneste tekst. Stemningen sto 

i taket fra start til mål, og det eneste minuset var 

at med kun ett album og ti låter utgitt var det 

rett og slett ikke låter nok til ekstranumre. Det til 

tross for at Tom fremførte Box Car Racers ’There 

Is’ og et lite utdrag av Blinks ’Down’ innimellom 

andre låter. 

La oss være helt ærlige; Tom DeLonge er Angels & 

Airwaves. Det er han som er hjernen bak, det er 

han som er frontmannen og det er stort sett ham 

folk kommer for å se. Det fører til at det hele noen 

ganger blir litt udynamisk; er dette et band eller er 

det Tom med band? Det var øyeblikk da jeg tok 

meg selv i å ønske at Toms tidligere bestevenn og 

kollega i Blink, Mark Hoppus, kunne entre scenen 

og fortelle ting som at ”I got your sperm on my 

teeth ’cause I ate out your mom”. Tom trenger 

en likemann for å holde beina på jorda. Men de 

dagene ser, så trist det enn er, ut til å være over. 

Liveshowet til AVA er totalt motsatt av Blinks; 

estetisk, alvorlig og trollbindende. Så jeg er ganske 

sikker på at 9. juni var en stor kveld for de aller 

fleste på Melkweg, måtte AVA komme tilbake så 

fort som mulig! 

Viktige ting Tom sa: 

KONSERT 

- ’Atom plays his drums like they are a woman - hard 

and a little weird’ 

- ‘I thought you were a girl, so I let you rub my leg. 

But now I see that you’re a dude, and it all gets a 

little fucked up’’ 

- ‘This is not about being punk or cool, it’s about you 

and me being together and doing this’ 

- ‘I love this place’ 

- ‘This love thing makes me feel really good inside’ 

Er du sur på iTunes som ikke lar deg ta sanger ut fra i-poden som du ønsker? Nei? Det burde du være. Ja? Prøv Mediamonkey eller ephpod! 

FILM 

ANOTHER STATE OF MIND 

Av Andreas 

Sommeren 1982 snublet filmskaperne Peter 

Stuart og Adam Small over et prosjekt som 

umiddelbart fanget oppmerksomheten deres. 

Organisasjonen ’Better Youth’ i Los Angeles hadde 

brukt overskuddet fra et tidligere arrangement 

til å kjøpe en gammel skolebuss. Planen var å 

bruke den til å sende to lokale punkband, Social 

Distortion og Youth Brigade, ut på en fem ukers 

turne rundt Nord-Amerika; fra LA via vestkysten 

opp til Seattle, deretter østover via Canada til 

Washington, ned til Florida og så tilbake til Los 

Angeles. Turneen skal finansieres løpende ved 

hjelp av inntektene fra konsertene de to bandene 

spiller underveis. Ambisiøst, sier du? Absolutt! 

Uten å røpe for mye kan jeg fortelle at filmen 

følger turneen helt til dens bitre slutt et sted 

rundt Washington. Veien dit er krydret med 

konsertopptak fra de skitneste små klubbene 

nord for ekvator, fyll, frustrasjoner og svindel. Et 

uforglemmelig øyeblikk er når frontfigur i Youth 

Brigade/turnemanager/bussjåfør/grunnlegger av 

Better Youth, Shawn Stern, viser frem betalingen 

en kjip jævla klubbeier ga dem; et par pennyruller. 

Hovedpersonen i filmen blir etter hvert 

frontmannen i Social Distortion, 19 år gamle 

Mike Ness. For dem av oss som har et visst 

forhold til punk er denne filmen julaften og 17. 

mai på en gang, siden Mike med tiden har vokst 

til å bli en legende. Han har en rekke fantastiske 

intervjusekvenser, og når han forteller om 

bakgrunnen for ’looken’ sin og hvordan en vanlig 

dag fortoner seg for ham kan man ikke unngå å bli 

sjarmert i senk. Et ’sideplott’ er skrivingen av låten 

som etter hvert blir tittelen på filmen; Another 

State of Mind. Å se hvordan en slik klassiker blir 

unnfanget, utviklet og etter hver ferdigstilt er 

stort. 

Det som mer enn noe annet har gjort ’Another 

state of mind’ til en kultfilm er at den egentlig 

ikke handler om bandene, men mest om dem 

som utgjorde punkbevegelsen; fansen. Gjennom 

hele turneen blir vi servert intervjuer med lokale 

kids. Den første av dem er litt skummel og får 

oss til å lure på hvordan dette skal gå, men fokus 

skifter raskt til mer interessante og velartikulerte 

intervjuobjekter. ”Jim” og ”Keith” forklarer 

punkfilosofien på en klar og lettfattelig måte, 

mens ”Manon” og ”Valerie” er overraskende åpne 

og sårbare. Muligens fordi de er jenter. Manon, 

en fransk-canadisk jente fra Winnipeg som ikke 

kan være mer enn 13 år gammel, forteller om 

livet sitt på gebrokken engelsk. Hun fremstår 

som litt kald helt til hun kommer inn på hvordan 

hun overlever ved å spille på folks medfølelse og 

sin egen seksualitet. Øyeblikket du kommer til 

å huske lenge etter å ha sett filmen kommer når 

intervjueren spør henne om hva foreldrene synes 

om henne. ”Oh my”, sier hun, ”they just don’t 

like me anymore”. Det er sterkt. 

Mye av magien i ’Another state of mind’ kommer 

fra følelsen seeren får av å være med på turneen. 

Når filmen er ferdig, etter knappe 80 minutter, 

føler en seg like skitten og sliten som gutta selv. 

Det er godt å komme hjem, i hvert fall for dem 

som har et hjem. Samtidig sitter en igjen med 

vissheten om at ”jo, det var nok verdt det”, og 

bare man får samlet krefter og restituert seg litt 

er man klar til å legge ut på veien igjen, dvs. se 

filmen en gang til. ’Another state of mind’ blir 

ofte karakterisert som selve manualen til å forstå 

punkbevegelsen, og det kan jeg stille meg bak. Jeg 

vil avslutte med ordene til Shawn Stern; 

”When I think about punk, I think of the power; 

I think of the energy; I think of the possibility for 

change. That’s what punk is all about: change!”

nederlandertalerens store nederlandske øltest - Ansa

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?