Last ned (pdf) - dokter.no

Arbeidsgruppen besto av:
Arild Scillinger, Sykehuset Østfold
Bjarne Bråtveit, primærhelsetjenesten, Sand, Rogaland
Jens Olav Hessen, UNN
Kirsten Skram, Statped Vest
Kristian Øien, Statped Vest
Terje Torgersen, Sykehuset Levanger
Tor Eikeland, AD/HD-Norge
Pål Zeiner, Oslo universitetssykehus/Folkehelseinstituttet
Redaksjonen for retningslinjene har bestått av psykologspesialist Egil Midtlyng, barnelege
Ebba Wannag, spesialist i psykiatri, seniorrådgiver og psykiater Rut Prietz og seniorrådgiver
Anne-Grete Kvanvig.
Kapitel 7 og 8 er skrevet av henholdsvis Statped Vest og Atferdssenteret og Regionalt
kunnskapssenter for barn og unge-Nord.
2.3 Kunnskapsgrunnlaget
Kunnskapsgrunnlaget er basert på en integrering av tilgjengelig forskningsbasert kunnskap
og pasientenes og klinikernes kunnskap og erfaringer. Der det ikke finnes evidens eller noen
form for empirisk støtte, er det utformet anbefalinger som er basert på etablert og akseptert
klinisk praksis som har konsensus blant eksperter innen fagområdet. Innhenting av kunnskap
om klinisk praksis er også basert på rapporter, beskrivelser av behandlingstilbud,
behandlings- og forskningsprotokoller, rapporter og skriv utgitt av Helsedirektoratet, relevante
utenlandske nasjonale retningslinjer og annen tilgjengelig informasjon.
Noen anbefalinger er av mer generell karakter og er i liten grad empirisk forankret. Slike
anbefalinger er mer grunnleggende og generelle enn de øvrige anbefalingene og graderes
derfor ikke.
Forskningsbasert dokumentasjon er innenfor dette fagområde ofte mangelfull og av lav
kvalitet. Klinisk dokumentasjon og erfaring, samt pasientkunnskap vil som regel ikke være
tilstrekkelig systematisert til å oppfylle de strengeste kvalitetskravene og får derfor en lav
vurdering i slike kvalitetsgraderinger. Av mangel på forskningsbasert dokumentasjon, vil
likevel slik klinisk dokumentasjon og erfaring være av vesentlig betydning for innholdet i de
endelige anbefalingene i retningslinjen.
Retningslinjene støtter seg også på EU-kommisjonens vitenskapelige legemiddelkommite
(CHMP) som i 2009 fastslo at «Children with severe ADHD can develop poor self-esteem,
emotional and social problems. ADHD can also have severe effect on a child´s education.
For some of these children, methylphenidate treatment, along with other forms of nonmedical
treatment can reduce symptoms of hyperactivity and improve quality of life. The
signs of ADHD may persist into adolescence and adulthood, and may be associated with
continuing emotional and social problems, unemployment, criminality and substance misuse”.
CHMP konstaterer at nytten av metylfenidat overgår risikoen når legemiddelet anvendes
korrekt. Det er foreløpig begrenset dokumentasjon på bruk av metylfenidat i behandlingen av
voksne” (2).
11