J. A. Hoff Mennesker jeg traff - DIS-Vestfold

Vi var altså da blitt 29 år og var anbrakt i forskjellige stillinger
i by og bygd.
På den måten fikk vi etterhånden fire kompanichefer, og
av disse var halvparten på minus - og den annen halvpart
på plus-siden etter min - og de flestes - bedømmelse. Den
siste var forøvrig en del bedre enn sitt rykte. Det er dog
betegnende, at man ikke brukte hans eget navn på ham, men
kalte ham noe, jeg ikke vil gjengi på trykk.
Nå, så var vi ferdig og skulle reise hjem igjen. Leverte
våre saker om kvelden for å avmarsjere neste morgen tidlig
og da altså civile. Ekstratog til Oslo, og der ble vi gitt fri mot
å møte på båten et bestemt klokkeslett. Jeg spiste middag
sammen med klokkestøper Olsen-Nauen, den senere ordfører,
stortingsmann m. v. Han var litt eldre enn mig, men hadde
vært i utlandet på sitt fags vegne og hadde fått utsettelse med
militærtjenesten. Vi drakk lj2 Øl til maten.
Båten førte oss til Horten, som var kompaniets samlingsplass,
men istedetfor å gå i land der og vente i noen tid på et
tog, gjorde vi avtale med skibskapteinen om for en rimelig
betaling pr. mann å kjøre oss videre til Tønsberg. Da regnet
vi oss helt fri, og da drakk jeg nok atter 1h Øl. Og da det var
gjort, gikk jeg i røkelugaren, som var tom, og la mig. Og da
jeg hadde vært meget tidlig oppe om morgenen (jeg var kommandert
til tjeneste med å kontrollere innlevering av brakkeutstyr
og liknende), var jeg trett og sovnet på strekkningen
mellem Horten og Tønsberg, et altfor vakkert strøk til å sove
i forresten, men det var jo det, at jeg hadde reist der en
mengde ganger. Jeg sov så hardt, at jeg ikke hørte båten
tute for kanalbrua i Tønsberg og våknet først da vi var fortøiet
ved brygga, idet mine kollegaer ropte tordnende hurraer
- for underbefalet. Jeg opp, grep håndkoff:erten og tørnet
i land.
Der stod på brygga gamle, bra ve fanjunker St ø t t u m,
som skulle ha og fikk hjertelig takk for behagelig samvær.
- Jaja, takk skal De selv ha, - sa gamle fanejunkeren, -
men skulle nok snakke litt med Dem, jeg.
-Javel, svarte jeg uten å ane, hva han ville mig, men nå
har jeg ikke tid, De får vente til imorgen. Kcm opp til mig
på kontoret. AdjØ.
Dermed strøk jeg avgårde. Opp på kontoret, hadde nøk-
62
Jer i lomma og gikk inn for å se etter begi,venhetenes gang.
Det er ett og annet å se etter, når en har vært vekk en tid.
Mens jeg gikk og ruslet med dette, kom tre av mine reisefeller:
- Nevnte Olsen-Nauen, en kjØpmann, som senere ble
grosserer, og en kontormann, som nå er skibsreder.
-Er du her?
- Ja, hvor skulle jeg ellers være?
-På «Aas's hotell». Ble du ikke satt inn med det samme?
(Det var arresten, som ble kalt så, fordi vaktmesteren het Aas.
Jeg sa, at hvis r1ette var annet enn en litt drøi spøk, måtte
jeg be om litt nærmere forklaring, og den fikk jeg: - Kapteinen
var ved Slagentangen kommet inn i røkelugaren og hadde
der funnet mig sovende. Og så hadde han uten videre dekretert,
at jeg var full, og bestemt, at jeg skulle ha 48 timer og
innsettes med det samme i byens arrestlokale. Fanejunkeren
fikk beskjed om å ordne det fornØdne.
Ånå, jaså, ja da skjØnte jeg jo fanejunkerens opptreden.
Men at han da i det hele lot mig gå!
Så ville karene ha mig med i byen, f. eks. i Klubben, - vi
måtte da vel endelig svinge et beger i anledning av hjemkomsten
samt i anledning av, at vi nå var ferdig med soldatlivet.
Hvis freden ble opprettholdt, skulle vi ikke ut mere, ikke puttes
i unifo"'men mere. Dessuten endelig var det god grunn
til å feire den omstendighet, at jeg fremdeles var på fri fot,
- det vil ikke vare lenge. Altså var det tre gode grunner
for litt begersvingeri i selvsamme aftenstund.
Men jeg sa neitakk, avgjØrende neitakk. Hvis det kgl.
norske militærvesen, representert ved min gode venn fanejunker
Støttum, ville mig noe, skulle det finne mig på plass, -
værsåartig, 1668 er til tjeneste.
De andre gikk, men jeg ble, hvor jeg var. Jeg var ungkar
og litt spillemann den gang og mo platt aleine i bygningen,
og jeg ble gående der og rusle kvelden utover. Promilleprøvene
var vist ikke oppfunnet den gang, ellers hadde jeg
vel telefonert etter en av byens læger for å få greie på, hvor
mange procent alkohol man kan få i blodet ved å drikke to
halve flasker Øl med tre timers mellemrum, og hvor lang tid
det tar å få rlenne dævelskapen ut av skrotten igjen. Men jeg
gjorde det ikke. Jeg bare gikk der og ruslet og tenkte på begivenhetenes
gang.
63