«For Jan Kåre ble hivdiagnosen en opplevelse som ga ... - HivNorge

POSITIV 

Utgitt av HivNorge | nr. 2-2008 

«For Jan Kåre ble hivdiagnosen en opplevelse 

som ga rom for å tenke over livet …» 

Foto: Olav André Manum

MEDISINER FOR I MORGEN 

Nye behandlingsmuligheter har endret livet til mange mennesker som lever med 

diagnosen hiv, men fremdeles er det viktig å forske frem flere medisiner. 

Det som startet som to små kvalitetsbevisste legemiddelselskaper for over 100 år siden er i dag et av de ledende 

selskapene i å utvikle medisiner for morgendagen. 

I løpet av de siste fire årene har vår forskning brakt frem åtte nye medisiner, noe som gjør oss til et av de mest 

produktive legemiddelselskapene i verden. De nye legemidlene gir behandling innen flere viktige sykdomsområder, 

som kreft, hiv/aids, revmatologi og psykiske lidelser. 

Over 50 andre substanser er under utvikling. Målet er å utvikle innovative medisiner som fyller udekkede 

medisinske behov, til nytte for enkeltpasienter og samfunnet. 

To extend and enhance human life. 

Bristol-Myers Squibb Norway Ltd 

PO Box 464 

NO-1323 Høvik 

Phone: +47 67 55 53 50 

Telefax: +47 67 55 53 52 

Web: www.b-ms.no

FOTO: OLAV ANDRÉ MANUM 

FOTO: OLAV ANDRÉ MANUM 

MONTASJE: ARNE WALDERHAUG 

05: SAVNER AKTIVISMEN 

06: LENGTER ETTER KLISJEENE 

Jan Kåre Lillevik har vært hivpositiv i to år. Åpen om sin status og 

hivinformant for HivNorge. For Jan Kåre ble hivdiagnosen nesten en 

positiv opplevelse, noe som ga rom for å ta en pust i bakken 

og tenke over livet og verdiene han brukte for å styre det. 

11: SPØRSMÅL MED SVAR 

Hvorfor er hepatitt- og hivkoinfeksjon et problem? Hva med 

hivpositive som skal ut å reise, kan de ta alle former for 

vaksiner? Og er kronisk utmattelsessyndrom vanlig blant 

hivpositive? Dette og fl ere spørsmål svarer lege Frank O. 

Pettersen ved Ullevål universitetssykehus på. 

14: MOSAIKK 

Smånytt om mangt: Frykter eksplosjon i Asia, Unaids mot reiserestriksjoner, kondomer redder regnskog. 

18: MUNNHULEN ER IMMUNSYSTEMETS BAROMETER 

22: SEXOLOGEN SVARER 

Anne er en kvinne i slutten av trettiårene som har mistet lysten på sex etter at hun fi kk hivdiagnosen. 

Haakon Aars gir råd. 

30: FÅR HIVSMITTE 

FRA KAFFEKOPPEN 

En ny kunnskapsundersøkelse om hiv blant den 

norske befolkningen er gjennomført: Alt for 

mange tror hiv smitter via kaffekoppen. 

Annette Trettebergstuen er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet fra 

Hedmark, og sitter i utenrikskomiteen. og mener Norge må våge å ta opp 

sider ved aidspeidemien som mange statsledere fortier. 

Tannlegers frykt for å behandle hivpositive pasienter er fullstendig 

ubegrunnet, tøvete og menneskerettslig og samfunnsmessig 

helt uakseptabelt, sier dosent Mikael Zimmermann som 

er spesiallist på tannnhelse og infeksjonssykdommer. – Munnhulen 

er kroppens barometer, og det meste av det som skjer av 

sykdom i kroppen vises først i munnhulen, sier han. 

POSITIV • NR 2 – 2008 

FOTO: ARNE WALDERHAUG 

SLØYFA 

«Den røde sløyfa er 

det internasjonale symbol 

for hiv/ aids problematikken. 

Den symboliserer 

støtte til de som 

lever med hiv/aids og 

folkene rundt dem, et 

ønske om mer informasjon 

og opplæring til 

mennesker som ennå 

ikke er smittet, håpet 

om å fi nne effektive behandlingsmetoder,kurer 

eller vaksine mot 

hiv/aids, og medfølelse 

for de som har mista 

venner eller familie 

pga aids. Alle kan gå 

med sløyfa. Den betyr 

ikke at du er homofi l 

eller har sykdommen, 

slik mange tror. Er det 

noen som tilbyr deg 

en slik sløyfe, bør du ta 

den i mot i respekt for 

aidsrammede!» 

Cathrine (17) 

særoppgave om hiv 

og aids 

POSITIV 

UTGIVER – HivNorge 

ANSVARLIG REDAKTØR 

Evy-Aina Røe 

Redaksjon/layout: 

Arne Walderhaug 

BIDRAGSYTERE 

Olav André Manum 

Arne Walderhaug 

Frank O. Pettersen 

Haakon Aars 

Inger-Lise Hognerud 

FORMIGIVING: 

Concorde as 

TRYKK 

Merkur Trykk A/S 

ISSN 0809-9391

GSK_annonse125x190mm:Layout 1 13.02.2008 15:13 Side 1 

GlaxoSmithKline er et av verdens ledende 

forskningsbaserte legemiddelfirmaer. 

Målet med våre legemidler er 

å gi mennesker bedre helse, 

slik at flere klarer mer, 

føler seg bedre og lever lenger. 

GSK 02/2008 

VI ER HER 

FOR DEG! 

HivNorge tilbyr informasjon 

og rådgivning om hiv/aids, 

fadderordning, veiledning 

om rettigheter og plikter, 

og andre tilbud for 

hivpositive og 

pårørende. 

Ta gjerne kontakt 

med oss. 

GlaxoSmithKline AS, 

Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo. 

Telefon: 22 70 20 00 

www.gsk.no

PROFILEN 

ANETTE TRETTEBERGSTUEN [26] – stortingsrepresentant [A], medlem av utenrikskomiteen 

«Skulle ønske 

hiv ble en 

fakkeltogsak 

igjen...» 

Er du fornøyd med Norges innsats i forhold til 

hiv/aids og kvinner ute i verden? 

Jeg er fornøyd med styrket innsats fra den 

nye regjeringen, men det er ikke nok bare å bevilge 

penger. Norge er en av de største bidragsyterne 

til kampen mot hiv/aids internasjonalt, 

gjennom bevilgninger til Unaids og bevilgninger 

i bilaterale avtaler, for bare å nevne noe. Vi 

må våge å snakke om de ubehagelige tingene 

mange statsledere helst fortier. For eksempel 

er vi nødt til å snakke om kvinners rett til å ta 

kontroll over egne liv, egen helse og seksualitet. 

Vi er nødt til å snakke om menn som har 

sex med menn og konsekvensene dette bør få 

for det forebyggende arbeidet. Ikke minst må 

vi våge å stå opp mot alliansen mellom USA, 

Vatikanet og konservative muslimske land som 

avviser kondomer i det forebyggende arbeidet, 

som krever avholdenhet som betingelse for 

hjelp og som nekter kvinner rett til å bestemme 

over eget liv og egen kropp. Også her har den 

rødgrønne regjeringen vist vilje til å ta i tu med 

utfordringene. 

Frykter du for Norges engasjement i denne 

saken om vi får en ny borgerlig regjering etter 

valget neste år? 

Ja. Det er grunn til å frykte at en borgerlig 

regjering vil svekke innsatsen mot hiv/aids ute 

i verden. Den siste regjeringen Bondevik kuttet 

ut bevillingene til kvinnerettede tiltak. Jeg 

frykter andre prioriteringer og jeg frykter mer 

lydhørhet overfor USAs politikk som undergraver 

likestillingspolitikken og bygger mer på 

moralisme enn realiteter. 

Tror du på ”ABC” (avholdenhet, trofasthet 

og kondombruk) som strategi i kampen mot 

hiv/aids? 

Jeg tror ikke det er så enkelt som ABC. En 

moraliserende pekefinger hjelper ikke. Dessuten 

er det grunn til å spørre hvordan ABC skal 

hjelpe i kampen mot hiv, når også voldtekt, 

prostitusjon og kvinners manglende rett til å 

bestemme over sin egen seksualitet og kropp 

også innenfor ekteskapet også er realiteter som 

bidrar til smitte og spredning av viruset. I stedet 

mener jeg likestillingspolitikk er en effektiv 

forebygger. Utdanning og holdningsskapende 

arbeid er også gode hjelpere. 

Vi må bekjempe uvitenhet og fordommer. 

Det nytter for eksempel ikke å snakke om 

hvitløk og sitroner når det trengs opplysning og 

medisiner og kvinners rett til selvbestemmelse. 

Hivpositive, spesielt i land i den tredje verden, 

er ofte ikke organiserte og har ikke direkte 

innpass hos besluttende myndigheter. Jeg mener 

at å styrke sivilsamfunnet i Norge slik at 

det igjen kan søke samarbeidspartnere i andre 

land og styrke sivilsamfunnet der. Også i denne 

sammenhengen er HivNorge viktig. 

Hva slags lydhørhet opplever du for denne 

saken her på Stortinget? Hvordan er engasjementet 

generelt og blant dine partifeller 

spesielt? 

Dette er en sak jeg brenner for, og skulle 

ønske at hiv og aids ble en ”fakkeltog-sak” 

igjen. Her på Stortinget opplever jeg nok litt 

for lite lydhørhet for denne saken i alle partier. 

Noen er fremdeles sjokkert over at folk 

faktisk driver med ting som utsetter dem for 

smitte, mens andre tror det hele tiden går rette 

veien. De må innse at dette handler om mer 


enn kondomer og vaksiner. Holdningsskapende 

arbeid og informasjonsarbeid må også til. Derfor 

er det et paradoks at en organisasjon som 

HivNorge strever med å få bevilget penger til 

sitt arbeid. Vi jobber nå med å få på plass neste 

års statsbudsjett. Her burde HivNorge være 

med. Men dessverre er det også slik at de som 

ringer og maser mest, også får mest. 

Jeg vil påstå at HivNorge blant annet gjør 

en god og viktig jobb som premissleverandør 

og jeg sier hele tiden til mine partifeller at de 

må synliggjøre hiv/aids, ta opp saken lokalt, 

i kommunestyrer og synliggjøre menneskene 

for å unngå stigmatisering og diskriminering. 

Dette er noe vi alle har ansvar for på alle nivåer 

i samfunnet. Så får vi på Stortinget sørge for å 

bevilge pengene til dette arbeidet. 

Opplever du noen ganger en følelse av avmakt 

i forhold til dette spørsmålet til tross for at du 

sitter i en posisjon hvor du faktisk kan få og 

får gjort noe positivt? 

Ja, det hender. For eksempel på Ungassmøtet 

i New York i juni 2006 da Norge fremmet 

et fokus for kvinner og likestilling og fikk inn 

endringer om dette i vedtakene. Men alliansen 

USA/Vatikanet og konservative muslimske stater 

stakk kjepper i hjulene for dette arbeidet og 

ville for eksempel ikke ha med formuleringer 

om prevensjon. 

I slike tilfeller er man nødt til å ta seg 

sammen og tenke at ”vi må faktisk gjøre denne 

jobben”. Vi kan ikke la dem bestemme, selv om 

det der og da kan føles fristende å gi opp og la 

dem gjøre det. 

Tekst og foto: Olav André Manum 

5

Dette er en prosess som pågår fremdeles, 

men Jan Kåre er klar i sin kritikk av det 

hektiske, overfladiske homolivet. Tro bare 

ikke at han lengter etter et normalisert homoliv, med 

bil, rekkehus, mann og 2,5 veloppdragne hunder ( i 

den rekkefølgen). 

Jan Kåre er imidlertid klar på at homolivet eller 

homokulturen ikke er én ting, men er like sammensatt 

som andre kulturer. Han snakker her om den 

homokulturen han selv har opplevd og kjent på kroppen. 

Dette homolivet er ikke annet enn et symptom 

på og en variant av heterolivet. Det viser med all mulig 

tydelighet hvor dårlig det står til i hele samfunnet, 

ikke bare i homoverdenen. 

Under vårt første møte er Jan Kåre krass i sin beskrivelse 

av det norske samfunnet. Han beskriver det 

som et samfunn med et enormt stort behov for sosial 

kontroll. Nå er det de hivpositive vi skal ha kontroll 

på, tidligere var det tatere, partisaner i Finnmark, 

tyskertøsene, samene. Vi har en tendens til å rette en 

moralsk pekefinger mot alt vi ikke liker. 

– Smittevernlovens paragraf 155 er et eksempel på 

TEKST OG FOTO: OLAV ANDRÉ MANUM 

Lengter etter klisjeene 

ET LIV MED HIV 

Jan Kåre Lillevik (41). Homse, har vært hivpositiv i to år. Åpen om sin status 

og hivinformant for HivNorge. For Jan Kåre ble hivdiagnosen nesten en positiv 

opplevelse, noe som ga rom for å ta en pust i bakken og tenke over livet 

og verdiene han brukte for å styre det. 

JAN KÅRE LILLEVIK (41) 

Åpen hivpositiv, 

hivinformant. 

«Jeg har ikke sex med 

fornuften. Jeg har sex med 

kroppen – med følelsense 

og kåtheten min.» 

dette, mener han. – Fellesskapet er viktigere enn individet 

i dette samfunnet vårt, sier Jan Kåre. – Den ene 

hovedtendensen i dette samfunnet er at det vi lukker 

øynene for, det finnes ikke, eller i verste fall finnes det 

bare utenfor Norge. 

– Dermed kan regjeringen gi 140 millioner kroner 

til The Bill Gates Foundation til bekjempelse av hiv/ 

aids i utviklingsland, mens HivNorge som organisasjon 

må slite for bevillinger til å drive effektivt og 

jobbe med hivpositives rettigheter her i landet, sier 

han opprørt. 

– Den andre hovedtendensen henger nøye sammen 

med den første: Vi skal skamme oss. Vi skal skamme 

oss for hver gang vi ikke gjør det riktige. Dette forkrøpler 

oss som mennesker. Strevet etter å gjøre de riktige 

tingene blir så overveldende i det norske samfunnet 

at vi ikke tillater oss å være mennesker, med følelser, 

seksualitet og irrasjonalitet. 

Dette får konsekvenser både politisk og kulturelt, 

mener Jan Kåre. Vi lar egoet og fornuften styre og 

klarer ikke integrere følelsene og medmenneskelig- 

heten i livene våre. Resultatet er en vellykket og 

POSITIV • NR 2 – 2008 7


polert fasade, men en hjerteløs, ekskluderende kultur. Jan Kåre skammer 

seg ikke. Ikke en gang over å være hivpositiv! Ikke en gang over at 

han gikk inn i en situasjon han skjønte kunne medføre smitte. Det var et 

øyeblikksdeilig kåtskap: – Jeg har ikke sex med fornuften, sier han som 

forklaring, jeg har sex med kroppen, følelsene mine og kåtheten min. 

KJÆRLIGHETEN 

Etter vårt første møte har han imidlertid tenkt seg om. Det tikker inn en 

tekstmelding. Vinklingen blir gal. Jan Kåre vil snakke om kjærligheten, 

om det å være medmenneske: ”Kjærligheten vi alle drømmer om, men 

ingen tør gi eller ta i mot fordi vi lever med skammen og lar oss styre av 

samfunnets fornuft.” 

– Hivpositive, for eksempel, sier Jan Kåre irritert, nekter seg selv 

å oppleve kjærligheten på grunn av skamfølelsen, brennmerkingen og 

utstøtelsen. 

Finnmarkingens åpne og direkte personlighet gjør seg gjeldende. 

Han er ikke sint, bare vant til å si det han mener på en direkte måte helt 

fra barnsben. Og beskrivelsene Jan Kåre gir av menneskene som er så 

uheldige å leve med hivdiagnose i Norge er deprimerende og sørgelig. 

– Du får to ulike former for reaksjon: Folk isolerer seg. De tør ikke ta 

noen sjanser på å oppsøke kjærligheten. De tør nesten ikke ta sjansen på 

å ha et sexliv en gang. Paragraf 155 henger over hodet ditt. Folk frykter 

informasjonspåbudet. Du har eneansvar for både deg selv og partneren 

din om du er hivpositiv og vil ha sex. Slik oppfattes denne paragrafen i 

8 

«Hivpositive nekter seg selv å oppleve 

kjærligheten på grunn av skamfølelsen, 

brennmerkingen og utstøtelsen.» 


det hivpositive miljøet. – Slike paragrafer og holdningene de er med på 

å skape bidrar til brennmerking og tvinger hivpositive inn i skapets ensomhet, 

sier Jan Kåre oppbrakt. 

Den andre reaksjonen er at folk forsøker å fortrenge diagnosen. De 

nekter å erkjenne at de har hiv og slår ut håret fullstendig, lever ut sine 

seksuelle fantasier. De fornekter også eksistensen av paragraf 155. De vil 

ikke forholde seg til verken diagnose, sykdom eller jus. 

LEDD UT SOM ROMANTIKER 

Problemene med kjærligheten og lengselen etter den starter lenge før 

man blir hivpositiv, mener Jan Kåre. Da han selv fikk diagnosen hivpositiv 

ble dette faktisk en kjærkommen anledning til å stoppe opp å tenke. 

Han hadde levd livet som storbyhomse til fulle i ti år i London. Jan 

Kåre opplevde det som fantastisk, fordomsfritt og liberalt. Han levde i et 

godt, åpent forhold til en hivpositiv mann. – Det var i perioder mye ”sex 

’n’ drugs ’n’ rock ’n’ roll,” medgir han. – Men det fantes en tankevekker 

om jeg bare hadde tatt meg tiden til å sette meg ned og reflektere over 

det: Miljøet fungerte slik at for å ha det fantastisk, så måtte du selv være 

fantastisk eller i det minste se fantastisk ut. 

Det handlet om fester, klubber, konserter, reiser, seksuelle opplevelser, 

dop. Et heseblesende liv uten tid til å sette seg ned å kjenne på 

følelsene, til å reflektere over om livet er blitt slik man vil ha det: – Da 

jeg dro fra Finnmark som 15-åring og ut i den store verden, drømte jeg 

om den store kjærligheten, forteller Jan Kåre. – Det sluttet jeg raskt med

etter å bli ledd ut som den store og underforstått urealistiske 

romantikeren. – I nytelsens navn tillot jeg at andres vurderinger av hva 

som var riktig og galt for meg fikk bestemme også over mitt liv. Behovet 

for å finne kjærligheten, den hjertenære og hjertevarme vennen ble lagt 

til side. – Du vet, sier Jan Kåre og smiler lurt, de romantiske klisjeene 

som vi elsker å late som vi spyr av ble mye diskutert og latterliggjort. 

Samtidig lengtet vi vel alle etter å oppleve dem uten at vi turte si det. 

Det fantes en stor ensomhet skjult i det hektiske, hedonistiske livet. 

ANGRER IKKE 

Det er ikke slik at Jan Kåre angrer. Det var en herlig tid i London, full av 

opplevelser, rik på spennende mennesker. Samtidig hadde den noe parodisk 

over seg, ikke bare i London, men også i Norge. Dette har vært en 

tendens i den delen av homokulturen hvor Jan Kåre har oppholdt seg. 

– Jeg trodde vi måtte ha det riktige dopet for å kunne forlenge kåtheten 

og nytelsen. For eksempel kunne jeg ha en avtale om å treffe en venn for 

sex, forteller Jan Kåre, men da måtte visse forutsetninger oppfylles. Vi 

trodde vi måtte ha det riktige dopet som kunne forlenge og forhøye gleden, 

kåtheten og nytelsen. Fikk vi ikke tak i det måtte treffet utsettes. Vi 

kunne holde på å snakke sammen over mobilen i timevis uten å møtes, 

rett og slett fordi vi ikke hadde de riktige sentralstimulerende midlene. 

– At ekte kåthet og hudkontakt i nykter tilstand kunne være berusende 

og opphissende nok i seg selv, falt oss sjelden eller aldri inn. Det 

falt oss heller aldri inn at det kunne være noen forskjell på begjær og 

kjærlighet. Da forholdet til samboeren i London tok slutt reiste Jan 


“Strevet etter å gjøre 

de riktige tingene blir så 

overveldende at vi ikke 

tillater oss å være 

mennesker …” 

Kåre tilbake til Norge og begynte å tenke. Han måtte innrømme at 

forholdet til engelskmannen aldri hadde vært preget av ekte kjærlighet. 

Det var mer et forhold som var bygget på samfunnsfornuften og status 

enn følelser. Slo de sine pjalter sammen kunne de føre et fantastisk liv, 

stor økonomisk frihet og en tilværelse hvor statussymbolene hadde sin 

selvsagte plass. Det man trodde var ok, var ikke ok likevel, fordi den 

store kjærligheten manglet. Det er forskjell på å være glad i noen og det 

å elske, mener Jan Kåre. 

STATUSENS ALTER 

– Man ofrer alt for mye på statusens alter, man overkjører sine egne 

behov for statusens skyld. For meg ble dette en avstumpet og overflatisk 

homokultur. Hva satt jeg igjen med? Liver var trasig. Jeg hadde prøvd alt 

uten heroin og selvmord. Og altså kjærligheten. Jeg bestemte meg for å 

satse på den. 

Jan Kåre mener det er frykt som ligger til grunn. Av frykt for å bli 

skuffet velger homsene minste motstands vei. De forlater et forhold før 

de blir skuffet. I stedet for å tørre å ta sjansen på å kle seg naken for den 

andre og oppnå nærhet og ekte, ”hjertenært” vennskap, rasjonaliserer 

homsene bort følelsene sine og finner ut at ”vi to passer ikke sammen, vi 

har for ulike interesser, tenner på ulike ting…” Og så går vi fra hverandre 

uten egentlig å ta sjansen på å oppleve det nære, kjærligheten vi alle 

lengter etter, spesielt i det hivpositive miljøet. 

– Jeg mener, en helt alminnelig hverdagsklem kunne fremkalle noe 

som lignet angst i meg. Jeg reagerte med å bli fullstendig stiv og begynte 

9


med kafkalignende analyser av hva klemmeren egentlig 

hadde ment, hva slags intensjoner hadde han, hva var det 

han ville oppnå? En slik fremmedgjøring virker ikke befordrende 

på kjærligheten. 

– Jeg har bestemt meg, slår Jan Kåre nå fast og snakker 

om nåtiden, slik han har det nå, mens vi snakker sammen, 

jeg vil oppleve kjærligheten. Jeg vil skape felles opplevelser 

med en annen mann, helst en hivpositiv mann, for da slipper 

vi alt stresset med en partner som er hivnegativ og en 

som ikke er det. Jeg er ikke så opptatt av tosomhet, det kan 

godt være et åpent forhold, men det må være ærlig og bygget 

på fellesskap. Som sagt alle klisjeene vi later som vi spyr 

av. Det er det jeg lengter etter, og mange med meg. Det vet 

jeg. Det er bare så forferdelig vanskelig å innrømme det. 

Kanskje fordi det er så lite fasjonabelt. 

HOMOKULTUREN – ET SPEILBILDE 

Det er imidlertid ikke slik at Jan Kåre mener homokulturen 

oppstår i et samfunnsmessig vakuum. Den er et resultat 

av hva samfunnet har lært oss om oss selv. Homoseksualitet 

handler om akkurat det, seksualitet. I seksualundervisningen 

på skolen lærer vi alle at kjærlighet er noe som oppstår 

mellom mann og kvinne. I tillegg finnes homofile. – Men 

på skolen snakket vi aldri om kjærlighet og varme følelser 

blant to homser, sier Jan Kåre. – Følelsene er forbeholdt 

heterofile. Er det til å undres over at homser ofte forveksler 

10 

begjær med kjærlighet? Vi har aldri blitt lært opp til å skille 

på dem! 

Han mener imidlertid at vanskeligheten med å skille 

mellom begjær og følelser er i ferd med å bli en folkesykdom. 

Livet som hivinformant for HivNorge har lært Jan 

Kåre at det er ikke bare homofile som sliter med å forholde 

seg til seksualiteten og følelser: – Jeg har informert om hiv 

på alle nivåer i skoleverket i dette landet, forklarer han, og 

jeg blir overrasket over hva ungdom kan og vet om sex. På 

den ene siden har du de som ikke vet noe som helst. De 

har overhodet ikke peiling. De skjønner ikke at sykdommer 

kan overføres via seksualiteten. De er utrolig naive, og det 

er skremmende. Skoleverket informerer ikke nok. 

FRYKTEN FOR FØLELSER 

På den andre siden finner de som er interessert i sex ut alt 

de vil på internett. Denne gruppen har enorm kunnskap 

om det tekniske om hvordan de skal gjøre ting, hvordan 

stimulere klitoris, anus, hvor det føles best, hvordan finne 

g-punktet osv. De skaffer seg masse kunnskap over internett. 

All mulig informasjon om ulik praksis og legning og 

lyster og laster finnes tilgjengelig for nedlasting. Ungdommene 

vet hva de skal gjøre og hvordan hvis de først havner i 

erotiske situasjoner. Men de har ikke noen som helst anelse 

om hvordan de skal integrere seksualiteten, lysten og kåtheten 

med følelsene sine. 

– Følelsene skremmer livet av både dem og oss, og i undervisningen 

på skolen får de heller ingen hjelp til å takle 

følelser. Følelsene er man alene om og i redsel for å bli ledd 

ut, bli skuffet, gjemmer vi dem nederst og innerst i skuffen 

og satser på det overfladiske. Da får fornuften og egoet lov 

til å styre, det blir egoet som overtar livene våre. 

– Hele vår tilværelse bygges opp rundt denne frykten, 

mener Jan Kåre Lillevik, frykten for nærhet, frykten for 

følelser preger oss både kulturelt og politisk og gjør at vi 

behandler hverandre som uskiftbare gjenstander. Og det er 

skammen som holder frykten på plass. Dette er en farlig 

utvikling fordi vi tror vi etter hvert ikke har bruk for hverandre. 

Derfor mener Jan Kåre det ligger et stille opprør i det 

å være lykkelig, det å være fornøyd med dagliglivet og ikke 

haste fra opplevelse til opplevelse for å glemme frykten for 

nærhet. Det ligger et stille opprør i å ikke skamme seg over 

å være hivpositiv og at kjærligheten bærer i seg en eksplosiv, 

subversiv kraft. En kraft vi kan utnytte til et bedre liv for 

alle. 

– Men da må vi våge å satse på den. 

POSITIV • NR 2 – 2008

Høy etisk standard – Profesjonalitet – Respekt 

www.tannlegeforeningen.no 

11

SMS [SPØRSMÅL MED SVAR] 

12 

TEKST: KJERSTI EIDEM DYRHAUG FOTO: FIN SERCK-HANSEN 

Vaksiner for utenlandstur 

? 

I forbindelse med jobben skal jeg ut på en lengre utenlandstur. Som hivpositiv, 

hvilke vaksiner er det lurt å ta, og er det noen vaksiner som ikke 

går bra sammen med medisinene jeg tar. 

Hilsen Laila 

Det er noen vaksiner som man ikke bør ta 

om man har hiv, spesielt hvis infeksjonen 

har utviklet seg til immunsvikt. Vaksiner 

er laget på forkjellige måter; noen 

inneholder levende, men svekkede (dvs. 

ikke sykdomsfremkallende) virus, mens 

andre bare inneholder biter av virus eller 

bakterier. Gul feber- og BCG-vaksinene 

er eksepler på vaksiner som inneholder levende, svekkede mikrober. Denne typen 

vaksiner bør ikke gis til personer med svekket immunforsvar, uansett årsak til immunsvekkelsen. 

Også noen medisiner kan virke immunsvekkende og bør ikke 

kombineres med denne typen vaksiner. 

I praksis betyr det at personer som lever med hiv, vanligvis ikke bør få vaksiner 

med levende, svekkede mikrober. Man kan da få en legeerklæring (en såkalt 

”Waiver”) på at man av medisinske grunner ikke bør få gul feber-vaksinen som er 

påbudt i noen land. Andre vaksiner derimot er det trygt å gi til personer som lever 

med hiv, men eff ekten av vaksiner kan være dårligere eller uforutsigbar. Imidlertid 

utgjør det å leve med hiv en tilleggsgrunn til å vaksinere seg, for man kan bli 

sjukere enn andre av vanlige infeksjoner. Man bør derfor vaksinere seg mot for 

eksempel hepatitt A og B så snart som mulig etter man har fått vite at man er hivpositiv 

i stedet for å vente til immunforsvaret blir mer svekket av hivinfeksjonen. 

Frank O Pettersen, Lege, Ullevål universitetssykehus 

NAVN ETTERNAVN (47) 

Lillestrøm 

Har en Hivpositiv sønn. Onsecte 

mod modo coreril iquat. Duip 

etue facilit adit illamet, quip et 

? 

lorperci blaor aut alit nibh ex. 

For en tid tilbake Eumsandipsum var jeg på en accum. ukes ferietur 

til Kanariøyene. Da jeg pakket kofferten 

glemte jeg å legge med medisinene som jeg 

tar, og dette oppdaget jeg ikke før neste 

morgen da jeg skulle ta min daglige dose. Hvor 

skadelig er dette? 

Hilsen Feriesyk 

Så vidt jeg forstår, glemte du igjen medisinene i 

Norge, slik at du ved et uhell hoppet over én uke. 

Det er slik at man bruker minst tre ulike medikamenter 

samtidig når man behandler hiv for å 

forebygge resistensutvikling. Medisinene har ulik 

nedbrytningshastighet i kroppen, og etter som 

dagene går, vil det bli mindre av medisinene i krop- 


Utmattet 

? 

Jeg har høye T4-tall og lave 

virusverdier, men jeg lider 

også av kronisk utmattelsessyndrom. 

Er dette vanlig blant 

hivpositive? 

Hilsen Trøtt 

Det er kjent at kroniske infeksjoner, som 

for eksempel hiv, og andre sykdommer kan 

gi et såkalt kronisk utmattelsessyndrom, 

enten etter en kraftig infeksjon eller mens 

infeksjonen er til stede i kroppen. Dette 

er ikke det samme som myalgisk encefalopati 

(ME) som kjennetegnes ved at man 

ikke har funnet noen rimelig forklaring på 

symptomene, men symptomene kan være 

helt identiske. 

Graden av plager varierer enormt 

mellom individer, og noen ganger er symptomene 

så kraftige at man må forsøke å 

behandle grunnsykdommen, dvs. starte 

med hivmedisiner selv om verdiene for øvrig 

er bra. I tillegg kan psykiske plager, for 

eksempel depresjoner, som man ikke er 

oppmerksom på, gi slike symptomer. Dette 

er viktig å fortelle om nå man er hos legen 

for å se om man kan komme nærmere en 

forklaring og mulig behandling. 

Frank O Pettersen 

Lege Ullevål universitetssykehus 

Glemte medisinene hjemme 

pen. Men siden de vil bli skilt ut med ulik hastighet, 

kan man ende opp med å ha bare én virksom 

medisin i blodet etter noen dager. Vi vet at viruset 

lettere kan utvikle resistens mot en medisin når 

den gis alene. For din del tviler jeg på at det har 

skjedd på så kort tid, men det avhenger av hvilke 

medisiner du bruker. Du har sannsynligvis startet 

igjen rett etter du kom hjem, og jeg tviler på at 

det vil ha hatt noen betydning for deg, men dette 

ser man ved neste blodprøvekontroll. Det kan 

være lurt å alltid ha et lite reservelager for noen 

dager i en pilleeske eller dosett i veska, sekken 

eller håndbagasjen. 


Lege, Ullevål universitetssykehus

Blodoverføring 

? 

I forbindelse med en nærstående operasjon 

vil jeg få blodoverføring. Jeg 

har hørt at dette kan ha en innvirkning 

på T4-tallene mine. 

Er dette riktig? 

Hilsen Lars 

Hvis Hb (hemoglobin eller ”blodprosent” 

som det kaltes tidligere) faller som 

følge av blødning eller sykdom, er det 

viktig å få tilført nye røde blodlegemer 

(= røde blodceller). De røde blodcellene 

man da får tilført, er renset. Man får da 

et konsentrat av røde blodceller og ikke 

såkalt fullblod. De røde blodcellene er de 

cellene som transporterer surstoff rundt i 

kroppen vår, og som man måler når man 

sjekker Hb. Du skal derfor ikke få hvite 

blodceller ved en vanlig blodoverføring, 

og CD4-cellen er en type hvit blodcelle. 

Man kan få en fortynningseff ekt av sitt 

gjenværende blod når det tilføres nytt, og 

man kan miste noen hvite blodceller når 

man blør, men dette er ingen grunn til at 

man skal avtså fra blodøverføring hvis det 

medisinsk sett er nødvendig. Det er verre 

for cellene i kroppen din om Hb (”blodprosenten”) 

blir for lav, for da vil cellene 

få for dårlig tilgang på surstoff . Det er 

viktig med god tilgang på surstoff for at 

skader og operasjonssår skal tilheles raskt. 


Lege, Ullevål universitetssykehus 

Hiv og hepatitt 

? 

Hvorfor er hepatitt- og hivkoinfeksjon 

et problem? Finnes det 

vaksine mot hepatitt C? 

Maria Magdalena 

Hepatitt betyr betennelse i leveren. Det er 

mange årsaker til leverbetennelse. Virusinfeksjoner 

er en vanlig årsak til hepatitt. 

Det fi nnes mange hepatittvirus, men A, B 

og C er de vanligste. Hepatitt B og C kan 

gi alvorlige langtidseff ekter med skrumplever 

og leversvikt; leversvikt er dødelig om 

man ikke får transplantert en ny lever. 

Hepatitt A er et virus som overføres via 

vann forurenset av avføring fra mennesker 

som er smittet, og er vanlig forekommende 

virus i varmere strøk. Hepatitt forårsaket 

av hepatitt A er ubehagelig, men forbigående 

og uten de alvorlige langtidseff ektene 

som hepatitt B og hepatitt C kan gi. Det 

fi nnes en god og trygg hepatitt A-vaksine 

med langvarig eff ekt. 

I hivsammenheng snakker vi oftere om 

hepatitt B og C. Det er fordi koinfeksjon 

med enten hepatitt B eller hepatitt C og 

hiv gir større risiko for utvikling av alvorlige 

og dødelige komplikasjoner til hepatitten. 

Disse hepatittene overføres med blodprodukter. 

Hepatitt B er mye mer utbredt 

i subtropiske og tropiske strøk enn i Norge 

og smittes på samme måte som hiv, dvs. 

ved ubeskyttet sex og kontakt med blod fra 

en bærer. Hepatitt B er imidlertid mye mer 

smittsomt enn hiv. Det fi nnes en god og 

trygg hepatitt B-vaksine som alle såkalte 

risikogrupper kan få gratis, dvs. MSM, 

intravenøse stoff misbrukere, hepatitt Bnegative 

personer fra høyendemiske land 

og nærkontakter til hepatitt B-bærere. Det 

hender at man må gjennom fl ere omganger 

med vaksinering for å kunne påvise en 

vaksineeff ekt, spesielt hvis man har hiv og 

immunforsvaret er redusert. 

Hepatitt C er i hovedsak ervervet ved 

blodsmitte, for eksempel ved deling av 

urene sprøyter. Men det kan se ut som om 

menn som har sex med menn (MSM) uten 

intravenøst stoff misbruk er mer utsatt for å 

bli smittet av hepatitt C enn den generelle 

befolkningen, muligens på grunn av seksualpraksis 

med større risiko for blodsøl ved 

for eksempel fi sting eller analsex. Dette aktualiserer 

betydningen av å bruke kondom 

og hansker ved slik seksualpraksis selv om 

begge parter er hivsmittet. Sikrere sex dreier 

seg ikke bare om beskyttelse mot hiv!, det 

fi nnes ingen vaksine mot hepatitt C. 

Det er viktig at alle MSM og brukere 

av illegale injeksjonsstoff er kontrollerer sin 

hepatittstatus (uavhengig av hivstatus) for å 

kunne forebygge hepatitt B før en eventuell 

hivsmitte. Om man allerede er hivpositiv, 

kan man fortsatt ha eff ekt av hepatitt Bvaksinen, 

og den bør tas før man utvikler 

immunsvikt. Hvis man er smittet med 

hepatitt B eller C og har hiv, må hepatitten 

følges nøye av legen, og det ser ut til å 

være gunstig å behandle hepatitten før man 

trenger å starte med medisiner mot hiven. 

Take home message: sjekk om du er 

vaksinert mot hepatitt B, og praktiser 

sikrere sex og bruk rene sprøyter for å forebygge 

hepatitt C! 


Lege, Ullevål universitetssykehus 

POSITIV • NR 2 – 2008 13

MOSAIKK 

Restriksjoner 

Peter Piot, administrerende direktør 

i FNs internasjonale aidsorganisasjon 

Unaids, uttalte i mars at reiserestriksjoner 

for personer med hiv viser hvor 

spesiell aidsepidemien er. Ingen annen 

sykdomstilstand hindrer mennesker i å 

krysse landegrenser enten dette er yrkesrelaterte 

besøk, turisme eller for å delta i 

møter, sier han. 

Over 70 nasjoner pålegger hivpositive 

reiserestriksjoner, hvorav 13 land 

har nedlagt totalforbud mot at personer 

med hiv får innreise. Hivpositive kan 

oppleve å bli deportert fra landet som 

var deres reisemål – ofte uten fortrolighet 

og kastet inn i situasjoner preget 

av alvorlig diskriminering og økonomisk 

ruin, uttaler organisasjonen. 

I februar ble det holdt et møte i 

Genéve der en internasjonal arbeidsgruppe 

med representanter fra flere 

FN-organisasjoner, det sivile samfunn 

og hiv/aids-advokater møttes for første 

gang. Arbeidsgruppen har til hensikt å 

be om at reiserestriksjoner for hivpositive 

blir fjernet. 

EU har også vedtatt at alle europeiske 

borgere bør få innvilget visum til 

USA. Avgjørelsen kommer i tillegg til en 

større resolusjon som omhandler lover 

og regler for visumplikt mellom USA 

og EU. EU er for tiden i forhandlinger 

med amerikanske myndigheter om visafri 

innreise til USA for borgere av alle 

EUs medlemsland. 

14 

Frykter eksplosjon 

Aidskommisjonen i Asia rapporterer 

at regionen vil oppleve kraftig økning 

av antall hivtilfeller og dødsfall 

som følge av aids, dersom ingen foretar seg 

noe snarest mulig. 

Folkehelsas hjemmesider skriver at en studie 

ledet av Unaids anslår at dersom man ikke 

øker forebyggingen, vil dødsfallene som 

følge av immunsvikt øke til bortimot en 

halv million på årsbasis innen 2020. Antallet 

smittete vil også kunne øke fra 4,9 til 

10 millioner innen samme år. Hivsmitte i 

Asia øker først og fremst som en følge av 

ubeskyttet sex i et kommersielt sexmarked, 

ubeskyttet sex blant menn som har sex med 

menn (MSM) og blant injiserende stoffmisbrukere. 

Til tross for at antall nye tilfeller av 

hivinfeksjon viser nedgang i enkelte land, 

bidrar aids til flere dødsfall enn både tuberkulose 

og andre sykdommer i aldersgruppen 

15 til 44 år, melder Folkehelsa 

– Uten effektive forebyggingstiltak kan 


Asia forvente et årlig økonomisk tap på om 

lag 2 milliarder dollar innen år 2020, sier 

Dr. Chakravarthi Rangarajan som har ledet 

denne aidskommisjonen i regi av FN. 

Mens aidsprogrammene i Asia i fjor 

trengte anslagsvis 6,4 milliarder dollar 

for å gjennomføre nødvendige forebyggende 

tiltak, ble bare 1,2 milliarder gjort 

tilgjengelig. Det er anslått at et minimumsbeløp 

for å kunne gjennomføre effektive 

forebyggende tiltak er 30 amerikanske 

cent per innbygger per år i denne delen av 

verden. 

Rapporten understreker videre at korrekt 

hivinformasjon er en forutsetning for 

å få til effektiv epidemiforebygging. Slike 

programmer må fremme kondombruk 

blant personer som selger seksuelle tjenester 

og blant MSM. I tillegg må man satse på 

beskyttelse for kvinner som har menn som 

kunder på sexmarkedet, samt arbeide for økt 

seksualundervisning i skolene. 

■ Tekst: Arne Walderhaug 

Hivsmitte i Asia 

øker først og 

fremst som følge 

av ubeskyttet sex 

i et kommersielt 

sexmarked og 

ubeskyttet sex 

blant menn som 

har sex med 

menn. Foto: Arne 

Walderhaug 

«Ifølge Unaids vil dødsfall som følge av 

immunsvikt øke til bortimot en halv million ...»

Helseproblem 

Folkehelsa melder at mellom 20 og 30 tusen mennesker lever 

med hepatitt C her i landet. En koinfeksjon av hiv og hepatitt 

C er svært alvorlig. 

Folkehelsa refererer til en artikkel i Tidsskriftet for Den 

norske legeforening, og der går det fram at en hepatitt C-infeksjon 

er en viktig årsak til leversvikt og primær leverkreft. Dessuten 

gir koinfeksjon med hepatitt C og hiv gir større risiko for 

utvikling av alvorlige og dødelige komplikasjoner til hepatitten. 

På verdensbasis er hepatitt C et stort helseproblem og 

vel tre prosent av verdens befolkning – rundt 170 millioner 

mennesker – lever med hepatitt C-infeksjon. Det er rundt fem 

ganger så mange som lever med hiv og aids. 

Hepatitt C er i hovedsak ervervet ved blodsmitte, for 

eksempel ved deling av urene sprøyter. Men det kan se ut som 

om menn som har sex med menn (MSM) uten intravenøst 

stoffmisbruk er mer utsatt for å bli smittet av hepatitt C enn 

den generelle befolkningen, muligens på grunn av seksualpraksis 

med større risiko for blodsøl ved for eksempel fisting eller 

analsex. Dette aktualiserer betydningen av å bruke kondom og 

hansker ved slik seksualpraksis selv om begge parter er hivsmittet. 

Sikrere sex dreier seg ikke bare om beskyttelse mot hiv!, det 

finnes ingen vaksine mot hepatitt C. 

Studier viser at i stabile parforhold hvor den ene er smittet, 

er risikoen for at den andre blir smittet gjennom seksuell omgang 

liten. Dette gjelder for både i homo- og heteroseksuelle 

forhold. Imidlertid viser studier at det kan være en viss risiko 

for smitte blant de som har flere partnere og er utsatt for andre 

seksuelt overførbare infeksjoner, ifølge artikkelen. 

Egen hivjournal 

Asylsøkere må testes for hiv, og ha med seg en egen mappe som 

avslører hivstatus og behandlingsmetoder når de kommer til 

Norge, mener Legeforeningen. – En del hivpasienter blir sendt 

som pakkepost mellom Schengen-landene, forteller Bente 

Bergersen til Dagsavisen. Hun er lege og behandler mange av 

disse pasientene. – Med en egen hivjournal skal de få bedre 

oppfølging i landet de kommer til, og risikoen skal bli mindre 

for at de utvikler resistens mot medisinene, sier hun. 

– Det er svært viktig at informasjonen om hivstatus følger 

pasienten. De må ha kontinuitet i behandlingen og hele tiden 

få medisiner så de ikke utvikler resistens. Hvis det ofte blir 

avbrudd i behandlingen, kan det på sikt bli slik at sykdommen 

ikke lar seg behandle, sier hun. Bergersen understreker at 

det Legeforeningen ønsker, er en helseattest pasienten får selv. 

NEDGANG 

Tall fra Folkehelsas 

MSIS-statistikk viser 

at i alt 82 nye hivtilfeller 

er registrert 

ved utgangen av mai. 

Det tilsvarende tallet 

for samme periode i 

fjor var 102. Av årets 

tilfeller er 25 menn 

som har sex med 

menn (30,4%), mens 

den tilsvarende prosenten 

i fjor var 28,4. 

INGEN AD- 

GANG 

Den svenske artisten 

Andreas Lundstedt 

i gruppa Alcazar er 

blitt nektet opphold i 

USA på grunn av sin 

hivstatus. Gruppa har 

dermed måttet avlyse 

sin planlagte turné i 

USA. Lundstedt stod 

fram som hivpositiv 

i vinter. 

HALV PRIS 

Første april begynte 

Indian Railways med 

et tilbud til hivpositive 

som reiser til 

utvalgte nasjonale 

sentra for antiretroviral 

behandling: Halv 

pris på billetten om 

de reiser på annen 

klasse, skriver Economic 

Times. 

MOSAIKK 

Redder regnskog 

Den brasilianske regjeringen har begynt 

produksjon av kondomer fra gummitrær 

i Amazonasjungelen. Det skal både redde 

regnskogen og redusere avhengigheten av 

importerte kondomer. 

Den regjeringseide kondomfabrikken 

skal produsere 100 millioner kondomer 

i året, melder nyhetsbyrået Reuters. Det 

er helsedepartementet i landet som har 

tatt initiativet til fabrikken. Råvarene til 

produksjonen kommer fra Chico Mendez-reservatet, 

oppkalt etter en miljøforkjemper 

og gummiplantasjearbeider som 

ble drept av farmere i 1988. Regjeringen 

hevder kondomene er de første i verden fra 

en tropisk regnskog. 

Miljøaktiviter sier at gummi fra regnskogen 

bidrar til å øke inntektene for lokalbefolkningen 

og reduserer presset på å felle 

trær fra regnskogen. Rundt 550 familier 

vil kunne livnære seg av fabrikken og de 

kan forvente seg en samlet årsfortjeneste på 

drøye 4,5 millioner kroner ifølge regjeringen 

i landet. 

Brasil er en av de største kjøperne av 

kondomer i verden, og i fjor importerte 

landet over en milliard kondomer. Fabrikken 

vil også redusere avhengigheten av 

andre land, og kondomer deles ut gratis 

som et ledd i kampen mot aids. 

Den katolske kirken i Brasil er motstander 

av å dele ut kondomer gratis. 

POSITIV • NR 2 – 2008 15

BILDET 

Myndighetene i Nepal forsøker å informere befolkningen om farene 

med hiv og aids. Dette skiltet var plassert utenfor landsbyen Tatopani, 

langs fotstien som fører til nærmeste by, fem timers gange unna. 

[Foto: Arne Walderhaug] 

16 


POSITIV • NR 2 – 2008 17

REPORTASJE: TANNHELSE 

Munnhulen er kroppens 

REPORTASJE VED OLAV ANDRÉ MANUM 

barometer og gir signaler om 

den generelle helsetilstanden ... 

«Tannlegers frykt for å behandle 

hivpositive pasienter er fullstendig 

ubegrunnet, tøvete og menneskerettslig 

og samfunnsmedisinsk helt 

uakseptabelt.» Dette sier dosent 

Mikael Zimmerman. 

Zimmerman er en internasjonalt anerkjent 

forsker på tannhelse og infeksjonssykdommer 

og har jobbet både 

på Karolinska Institutet utenfor Stockholm og 

på den svenske Tandläkare Högskolan. 

– Munnhulen er kroppens barometer, sier 

Zimmerman, det meste av det som skjer av 

sykdom i kroppen vises først i munnhulen. 

Tannlegene er derfor i en svært gunstig posisjon 

i forhold til å oppdage ulike former for 

smitte tidlig. Tannlegene spiller derfor en nøkkelrolle 

kampen mot smittespredning. Å nekte 

å behandle en pasient fordi man tror eller vet 

at vedkommende er hivpositiv er ikke bare et 

brudd på vedkommendes rettigheter det er 

også samfunnsmedisinsk forkastelig, sier han. 

Et eksempel Zimmerman bruker er soppinfeksjoner 

i munnhulen. Soppinfeksjoner hos 

hivpositive pasienter hvor immunforsvaret er 

svekket, kan bli livstruende. Mange hivpositive 

er ikke klar over sin egen status. De føler 

seg ikke syke og er det ofte ikke heller, men 

en soppinfeksjon i munnhulen kan være et 

symptom på hivsmitte. Dette er noe en tannlege 

kan oppdage på et tidlig stadium. Av den 

grunn er det viktig med hyppige tannlegebesøk 

og at tannlegen som oppdager en slik 

situasjon sørger for å få sin pasient utredet. 

– Derfor er det avgjørende at tannlegen 

har et godt samarbeid med en lege, sier Zimmerman. 

– Og som vi ser kan tannlegen 

spille en viktig rolle for å få en pasient under 

behandling så tidlig som mulig. Det kan i 

noen tilfeller være avgjørende for pasientens 

livslengde og livskvalitet og det kan hindre 

spredning av smitte at pasienten blir klar over 

sin status. 

Et annet eksempel Zimmerman trekker 

frem handler om opportunistiske infeksjoner. 

18 

Munnhulen er full av bakterier som vi trenger 

for å beskytte oss mot inntrengere av ymse 

slag. Dersom immunforsvaret reduseres eller 

kommer i ubalanse kan noen av bakteriestammene 

i munnhulen formere seg i alt for stor 

grad og skape infeksjoner og sykdommer, for 

eksempel tannløsningssykdommer og ødelagte 

kjeveben. 

– Kombinert med hiv kan en slik opportunistisk 

infeksjon ødelegge pasientens kjeveben 

i løpet av få uker, sier Zimmerman. Dette 

er en tilstand en tannlege lett kan konstatere 

og dermed sette inn mottiltak mot. 

Zimmerman understreker at disse eksemplene 

ikke bare handler om hivpositive pasienter. 

Alle som har nedsatt immunforsvar vil kunne 

få disse symptomene. I forhold til kreft, for 

eksempel, går jo behandlingen i høy grad ut 

på å bryte ned pasientens immunforsvar for å 

ta knekken på kreften. 

Rent vitenskapelig er det ingen grunn for 

tannlegene til å sette inn spesielle smittevernstiltak 

i forhold til pasienter de tror eller vet 

er hivpositive, mener Zimmerman. En hivpositiv 

er mest smittefarlig når han eller hun er 

nysmittet og når vedkommende har utviklet 

aids. Som nysmittet er den hivpositive nærmest 

symptomfri. Zimmerman mener derfor 

at om det skal det settes inn effektive forebyg- 


gende smittevernstiltak, må det gjelde alle 

pasienter siden de hivpositive ikke kan skilles 

ut. 

Med bakgrunn i en svensk undersøkelse 

foretatt på Sandviken Sykehus i Gävle hevder 

Zimmerman dessuten at spesielle smittevernsrutiner 

mot blodsmitte ikke har noen som 

helst effekt, tvert i mot: – Dette er idiotiske 

kontraproduktive rutiner og har ingen annen 

funksjon enn å stresse personalet og dermed 

øke risikoen for smitte! 

– Og når en pasient har begynt på antiretroviral 

behandling er det viktig med hyppige 

tannlegebesøk, slår Zimmerman fast. – Det 

er som sagt i munnhulen at symptomene 

manifesterer seg først. Munnhulen kan avsløre 

endringer i pasientens virus og når viruset er 

mest sårbart for medisinene. Tannlegebesøk 

kan derfor bidra til å gjøre ARV-behandlingen 

mest mulig effektiv, sier Zimmerman. – Det 

kan rett og slett ha betydning for hvor lenge 

pasienten lever. 

Han mener dessuten at hivfrykten er irrasjonell. 

Det dør langt flere av influensa i Sverige 

hvert år enn av hiv, opplyser Zimmerman. 

– Mellom 3.000 og 5.000 mennesker dør av 

en vanlig influensaepidemi, opp til 10.000 om 

vi har en mer alvorlig epidemi. Til sammenligning 

har vi totalt registrert 6.000 hivpositive i 

Sverige. Vi burde med andre ord frykte influensaen 

langt mer enn hiv. 

– Det samme smittevernet og de samme 

rutinene må derfor gjelde for alle, sier Zimmerman. 

– Beskytter vi oss mot influensa, 

beskytter vi oss samtidig mot hiv og det som 

verre er. 

Zimmerman viser også til et nordisk ministermøte 

i Bergen i 1994 som slo fast at alle 

tannleger bør være rede til å behandle pasienter 

med en hivinfeksjon. Dette skal skje med 

respekt for pasientens integritet. Det kreves 

ingen spesielle smittvernstiltak for å behandle 

en hivpositiv og å nekte slik behandling er 

uprofesjonelt og ikke i tråd med god tannlegeetikk.

Hivpositive opplever de underligste ting i norsk helsevesen. 

Fra de mest skandaløse brudd på taushetsplikten 

til lattervekkende, men tragikomiske situasjoner. 

Det går utover selvbildet og selvtilliten til den enkelte. 

Sannsynligheten er stor for at dette medfører store økonomiske 

utgifter for samfunnet. Muligheten for å forebygge smitte og 

kanskje til og med redde liv går tapt. – Jeg har opplevd å bli 

møtt med folk som gjemmer seg i heldekkende verneutstyr 

inklusive visir av pleksiglass på et tannlegekontor når jeg har kommet til 

behandling, forteller ”Tony” til Positiv. 

– Og jeg har vært til behandling på tannlegekontor hvor alt utstyret 

er pakket inn i gladpack slik at de skal slippe å vaske kontoret ned etter 

at jeg har vært på besøk, forteller ”Arnfinn”. 

Vi møter de to i HivNorges lokaler. De skal fortelle om sine opplevelser 

med den norske tannlegestanden. Historiene de forteller er ikke 

enestående. Mange hivpositive har lignende opplevelser å berette om. 

Stemningen er lattermildt hoderystende. Den blir straks mer alvorlig da 

Tony også forteller at han har opplevd klare brudd på taushetsplikten 

slik at hans hivstatus har blitt kjent i lokalmiljøet. – Det er en stor belastning 

når man er den eneste hivpositive i et miljø i Bygdenorge, sier. 

ALMINNELIG 

– De understreker begge to at slike historier er alminnelige blant hivpositive. 

De har ikke tall på hvor mange som har opplevd disse problemene 

på kroppen eller hvor mange ganger har skjedd. Poenget er at det skjer 

fremdeles i 2008, 25 år etter at vi fikk den første diagnosen i hivepidemien 

i dette landet? Da fikk folk og myndigheter panikk. Det fantes 

ingen kur. Hiv smittet gjennom blod og sæd. Man måtte beskytte seg. 

Smitte var ensbetydende med døden, og før det et liv i angst. 

Juridisk rådgiver i HivNorge, Inger Lise Hognerud, bekrefter over- 

REPORTASJE VED OLAV ANDRÉ MANUM 

Paria hos 

tannlegen 

for Positiv at hivpositive ofte opplever diskriminering fra tannlegenes 

side, selv om hun understreker at dette langt fra gjelder alle tannleger. 

– Spørsmålet om en hivpositiv må fortelle om sin status til tannlegen 

er en gjenganger i telefonene til oss, sier hun. – Det samme er klager på 

elendig behandling fra tannlegens og personalets side. 

Det er ikke grenser for hva hivpositive kan utsettes for hos tannlegen: 

Mange blir avvist når de forteller at de er hivpositive. Andre får 

beskjed om å komme etter stengetid. Enkelte hevder at kontor og be- 

«... tannlegekontoret var 

pakket inn i gladpack 

og pleksiglass!» 

handlingsrom må vaskes ned og desinfiseres etter besøk av en hivpositiv 

pasient … – Hver gang jeg spør om navn på tannlegen slik at jeg som 

jurist kan utforme en klage, får jeg ikke noe svar. Mange hivpositive 

ønsker ikke å ha navnet sitt på nok et papir som identifiserer dem som 

hivpositive. De vil bare finne en god tannlege og ha et best mulig liv. 

SKREMSELSPROPAGANDA 

For 20 år siden fløt den norske offentligheten over av informasjon som 

nærmest hadde form som skremselspropaganda. Det var dommedagsprofetiene 

som rådde grunnen. Så kom medisinene og offentligheten 

pustet lettet ut. Hiv var ikke lenger noen dødsdom og epidemien viste 

seg å ikke bli det man forventet. 

– Det er det vi ser resultatet av nå, mener Arnfinn. – Myndighetenes 

skremselspropaganda var så effektiv at den sitter i fremdeles. Folk husker 

POSITIV • NR 2 – 2008 19

REPORTASJE: TANNHELSE 

dødsdommen og hysteriet, men myndighetene 

har latt være å gå tungt ut og fortelle folk at hiv 

faktisk ikke er veldig smittsomt og at aids ikke 

lenger betyr døden. Derfor møtes hivpositive 

stadig med hysteri og skrekk i helsevesenet, 

inklusive tannlegekontorene, her i landet. Det 

gir oss noen skikkelig dårlige og ydmykende 

opplevelser. 

Både Tony og Arnfinn og mange med dem 

sluttet rett og slett å gå til tannlegen. De orket 

ikke utsette seg for diskrimineringen og ydmykelsen. 

For Arnfinn har det fått konsekvenser. 

Han har pådratt seg en betennelse i kjevebenet 

som det vil koste ham og helsevesenet langt 

mer å behandle enn om den hadde blitt oppdaget 

på et tidlig tidspunkt. 

– Dessuten er det jo slik at munnhulen 

gir tidlig indikasjoner både på forverringer i 

allmennhelsetilstanden hos en pasient og mulige 

infeksjonssykdommer. Det er viktig både 

samfunnsmedisinsk og for den enkelte at en 

hivpositiv kommer seg til tannlegen, sier Tony. 

SVIKTET 

– Myndighetene har sviktet sitt informasjonsansvar 

i forhold til helsepersonell som 

skal hjelpe oss til å ta vare på helsa vår, mener 

Arnfinn. – Det kan føre til at vi ikke får den 

behandlingen vi trenger i tide og det fører til 

økte utgifter for det offentlige, fortsetter han. 

– Bedre informasjon fra helsemyndighetene 

mot tannlegekontorer og annet personale i allmennhelsetjenesten 

kan spare det offentlige for 

utgifter hevder han. Dette kan dessuten også 

være med på å spare den enkelte hivpositive for 

unødvendige lidelser og helseplager. 

Den forebyggende effekten og den hivpositives 

behov for hyppige tannlegebesøk er en 

av årsakene til at loven gir rett til godtgjørelse 

for all ”infeksjonsforebyggende behandling.” 

Dermed er det nødvendig å være åpen om sin 

status i forhold til tannlegen. Det er mange 

hivpositive skeptiske til. Særlig folk som bor på 

små steder har ofte opplevd brudd på taushetsplikten. 

Det har i mange tilfeller ført til sosial 

utstøtelse. 

UTFORDRINGER 

– En løsning kan være at den hivpositive velger 

å være åpen overfor tannlegen alene, ikke 

overfor resten av personalet. Da risikerer man 

i mye mindre grad at taushetsplikten brytes, 

sier Hognerud. Men loven byr også på andre 

utfordringer for hivpositive og HivNorge som 

interesseorganisasjon: – Vi har blitt oppmerksomme 

på at loven og tilhørende forskrifter har 

et hull slik at utgifter til nytt gebiss ikke dekkes 

på tross av at gammelt gebiss ikke lenger kan 

benyttes på grunn av infeksjonsproblematikk. 

20 

– Uakseptabelt 

HivNorge må derfor jobbe på flere 

plan samtidig. – Vi må jobbe mot 

medlemmene for å bevisstgjøre dem på 

nytten og nødvendigheten av å klage på 

diskriminering fra tannlegenes side, og 

vi må bevisstgjøre medlemmene våre og 

andre hivpositive i forhold til rettighetene 

de har, slår Hognerud fast. 

– Dernest må vi jobbe med holdningsskapende 

informasjon mot tannlegene 

slik at de gir hivpositive pasienter den 

behandlingen de har krav på. I samarbeid 

med Kim Fangen fra Helseutvalget har vi 

på dette feltet hatt møte med tannlegeforeningen 

hvor vi bl.a. drøftet en utvidelse 

av det allerede eksisterende samarbeidet. 

– Sist men ikke minst må vi få Helsedirektoratet 

på banen. Direktoratet 

er viktig i forhold til utvikling av smittevernprosedyrer 

og de er også opptatt 

av at tannhelsetjenesten skal inkluderes 

i folkehelsearbeidet. I forhold til disse 

temaene er det nødvendig at direktoratet 

bruker oss og vår kompetanse på hvordan 

hivpositive faktisk har det i dette landet, 

sier Hognerud bestemt. – Det er dessuten 

nødvendig at tannlegene får beskjed om at 

diskriminering er uakseptabelt, ikke bare 

ut fra et rettighetssynspunkt, men fordi 

Bør finne seg 

en annen jobb 

Fagsjef Aril Jul Nilsen i Den norske 

tannlegeforening er tydelig 

når han uttaler seg om tannleger 

som ikke ønsker å behandle hivpositive 

pasienter: De bør rett 

og slett finne seg en annen jobb! 

Nilsen synes det er en skam at dette 

fremdeles skjer når vi etter hvert 

har fått mye kunnskap om hvor lite 

smittefarlig hiv er. – Det er ingen dokumentasjon 

for at tannleger har fått eller gitt videre 

hivsmitte under tannbehandling her i landet, 


tannhelsen har betydning for smittevernet 

og fordi en regelmessig overvåking av den 

enkelte pasients tannhelse kan ha betydning 

for medisinering og livslengde. 

– Jevnlige tannlegebesøk kan bokstavelig 

talt være livsviktige for våre medlemmer, 

sier hun. – Sett i et slikt lys blir 

trakassering og diskriminering fra tannlegenes 

side svært alvorlig. Det bør også 

direktoratet merke seg og ta tak i snarest. 

Gjerne i samarbeid med oss! 

slår han fast. Nilsen slår fast at avvisning av 

pasienter bare kan skje av tre årsaker: Dersom 

tannlegen ikke er til stede kan han eller hun 

selvsagt ikke ta imot pasienter. For det andre 

er det god nok grunn for å avvise en pasient 

at tiden ikke tillater noen konsultasjon. Men 

hvis det er tilfelle skal pasienten få tilbud om 

time senere. For det tredje kan en tannlege avvise 

en pasient dersom sistnevnte har uteblitt 

fra tidligere timer i urimelig grad eller unnlatt 

å betale regningene sine. 

Andre oppgitte grunner er uetiske, men 

Nilsen understreker at det må utvises et visst 

skjønn. Viderehenvisning kan være en løsning

for eksempel dersom pasienten er rullestolbruker 

og kontoret ikke har ankomst for rullestol. 

– Det er ikke avvisningsgrunn at kontoret 

ikke er utstyrt for behandling med smittevern. 

I så fall kan tannlegen heller ikke behandle 

alminnelige ”hverdagspasienter”, påpeker han. 

Fagsjefen opplyser at Tannlegeforeningen 

– som organiserer rundt 95 prosent av alle 

landets 5,500 tannleger – anbefaler de sikkerhetstiltakene 

som Folkehelsa og De odontologiske 

fakultetene anbefaler. Grunnregelen er at 

alle pasienter i utgangspunktet skal behandles 

likt. Dernest er det viktig for Nilsen å slå fast 

at hivpositive ikke er i noen særstilling, også 

andre pasienter møter et smittevernregime i 

tannlegestolen. 

– Personer med MRSA-infeksjoner må for 

eksempel tannbehandles på sykehus, forklarer 

Nilsen. – MRSA er infeksjoner med antibiotika-resistente 

stafylokokker. Pasienter med 

Hepatitt B og C krever lokale smitteverntiltak. 

Hivpositive er altså ikke i noen særstilling på 

tannlegekontorene, andre pasientgrupper møter 

også smitteverntiltak, sier Nilsen. 

Tiltak som anbefales av Folkehelsa og 

de odontologiske fakultetene er alminnelige 

smitteverntiltak som hansker, munnbind og 

øyenbeskyttelse. Dette er forholdregler som 

skal tas i forhold til alle pasienter. De spesielle 

tiltakene hivpositive og andre i pasientgrupper 

i en lignende situasjon kan gjøres til gjenstand 

for er at tannlegene henter fram utstyret han 

eller hun skal bruke før behandlingen starter. 

“Ikke alt smittevern må oppfattes 

som diskriminerende…” 

Da unngår man å måtte hente frem utstyr fra 

skuffer og skap og reduserer dermed en eventuell 

smitterisiko. Det andre er at pasientene 

blir bedt om å komme sent på dagen fordi 

blant annet Folkehelsa anbefaler at kontoret 

rengjøres etter behandling av pasienter med 

infeksjonssykdommer. 

– Dette er en spesiell rengjøring som må 

virke i minst én time, og er absolutt ikke ment 

som noen stigmatisering fra tannlegenes side, 

mener Nilsen. Et vesentlig problem er at hivvpositive 

på mindre steder føler seg utsatt og 

nesten avslørt ved å måtte gå til tannlegen på 

ugunstige tidspunkter. Det er vanskelig å leve 

med en hivdiagnose i bygdenorge, man føler 

seg både brennmerket og frykter for å bli en 

sosial paria. 

Nilsen ser dette ”bygdedyret” fra tannlegenes 

synsvinkel. Også tannlegene frykter denne 

utstøtelsen, om enn på en annen måte: De er 

engstelige for hvordan hans eller hennes andre 

pasienter får vite at en hivsmittet behandles på 

denne klinikken. 

Men fagsjefen blåser av rigorøs plastinnpakking. 

– Dette er helt unødvendige tiltak i 

forhold til den kunnskapen vi sitter med i dag, 

sier han. – Utfordringen er å heve kunnskaps- 


nivået og skape trygghet også for tannlegene 

slik at de har kunnskap nok til ikke å utsette 

seg selv eller andre for smitte. Samtidig må de 

unngå å diskriminere enkelte pasientgrupper. 

Nilsen ser behovet for informasjon til 

tannlegene og tror at kursvirksomhet kan 

være en vei å gå. Han kan godt tenke seg å ta 

initiativ til et kurs i samarbeid med Folkehelsa 

og HivNorge for å legge en strategi for hva 

slike kurs skal inneholde. – Men samtidig må 

HivNorge informere sine medlemmer om hva 

tannlegene fremdeles er anbefalt å gjøre for å 

sikre smittevernet, og at ikke alt smittevern 

må oppfattes diskriminerende. 

21

■ Sexologen 

Haakon Aars arbeider 

som overlege og 

psykiater ved Aker 

Universitetssykehus, og 

ved Institutt for Klinisk 

Sexologi og Terapi i 

Oslo. 

Aars er også tilknyttet 

www.lommelegen.no 

som sexolog. 

Ble spesialist i klinisk 

sexologi NACS i 2002 

og spesialist i psykiatri 

to år etter. 

Aars er òg styremedlem 

i Norsk Forening 

for Klinisk Sexologi. 

■ Kontakt Spørsmål 

til Aars’ spalte kan 

sendes på epost: 

positiv@hivnorge.no 

eller til Bladet Positiv 

HivNorge, Christian 

Kroghsgate 34, 

0186 Oslo 

■ Bildet som illustrerer 

denne artikkelen er et 

utsnitt fra et verk som 

kunstneren Kjell Erik 

Killi Olsen har donert 

til HivNorge. 

22 

SEXOLOGEN [VED HAAKON AARSS ] 

Har mistet sexlysten 

? 

Jeg er en kvinne i slutten av trettiårene og 

har vært hivpositiv noen år, men har ikke 

begynt på medisiner ennå. Jeg føler at 

kroppen min har forandret seg etter at jeg 

ble diagnostisert og at jeg ikke er fortrolig 

med forandringen. Dette gjør at jeg mister lysten 

på sex. Hvordan kan jeg gjenvinne lysten og selvtilliten 

slik at jeg igjen kan ha et normalt sexliv. 

Vennlig hilsen Anne 

Kjære Anne 

Det er jo mange ting som kan gjøre at du opplever 

at både kroppen og din seksuelle lyst forrandrer seg 

i den situasjonen du er i nå. For det første har du 

fått en alvorlig infeksjon som hiv; og naturlig nok 

kan oppleve at du føler deg nedfor og fortvilet over 

dette. For det andre så er du i en periode der du 

kanskje tenker mye på dette med å få barn; og du er 

kanskje ikke i noe stabilt parforhold og sliter med 

det å få en kjæreste. Nå skriver du ikke noe om det 

i brevet ditt, men i og med at jeg har kontakt med 

mange hivpositive, opplever jeg at mange sliter med 

tanker rundt dette. 

Mange sier også at de opplever at livet kan være 

tyngre en stund etter at man har fått diagnosen og 

klart å komme over den første tiden. Men det er jo 

også ofte den tiden man kanskje får best hjelp i å 

bearbeide vonde tanker fra helsevesenets side. Men 

mange opplever nok at de går litt «alene» etter en 

tid, fordi helevesenet «regner med» på en måte at 

man da skal kunne ha kommet over denne første 

«sjokkfasen» og klarer seg bedre. Og mange opplever 


nettopp da ofte ensomhet og fortvilelse. Du skal 

liksom klare deg, tenker mange av omgivelsene. Og 

jeg opplever at du sier noe om at du egentlig er deprimert 

og dypt fortvilet, og da er det klart at man 

ikke har det store overskuddet til sex. Og heller ikke 

overskudd til å ta nok vare på kroppen sin. Det er 

nettopp det jeg ser hos mange som sliter med depresjon 

– og angst. 

Seksuell lyst gir overskudd. Det er vel de flestes 

erfaring. Men man skal ha overskudd til å ta kontakt 

med eventuelle partnere og ha sex. Så i stedet blir 

man sittende der uten initiativ, og i tillegg kanskje 

heller ikke gjør alt for mye for å holde kroppen i 

form. Så på en måte kommer man inn i en ond 

sirkel; der depresjon fører til initiativløshet og dette 

igjen fører til dårligere selvtillit og fysisk og psykisk 

underskudd. Jeg tenker at dette kanskje nettopp er 

det som skjer med deg. Og da må du ut av denne 

«onde sirkelen». Og til det trenger du nok litt «drahjelp» 

både fra dine venner og omgivelser; og fra 

andre. Som du sikkert vet så er det ingen grunn til at 

du ikke skal ha sex som hivpositiv. Sikrere sex er vel 

noe du har hørt om fra både den ene og andre! 

Og som du vet så er det også nå bra muligheter 

for hivpostitive kvinner å bli mødre. Så det er viktig 

ikke å miste troen på at du er som alle andre kvinner 

på din alder i alle ande anseender; bortstt fra at du 

har en hivinfeksjon som gjør at du må ta en del forholdsregler 

som andre ikke behøver å tenke på. Du 

er like verdifull som alle andre; og har like stor rett 

til et godt seksualliv som alle andre. Men det er nok 

troen på at du ikke er det; for å si det slik, som gjør

Se deg selv i speilet 

og si «jeg er flott!» 

at ditt selvbilde og derfor også din seksuelle lyst er 

dårlig. Snakk med venner om dette, og bruk dem. Og 

ikke minst; benytt organisasjoner som HivNorge eller 

Aksept til å få kontakt med andre i samme situasjon. I 

tillegg jobber det profesjonelle og dyktige mennesker 

på disse stedene. Mennesker som har lang erfaring i å 

forstå hvordan du har det, og gjerne vil være til hjelp 

for deg! 

Slik du har det nå som jeg opplever fra brevet ditt, 

så er det kjempeviktig å få hjelp til å bearbeide situasjonen 

fra en profesjonell «tredjeperson». Det må være 

noen der som du kan samtale med og som kan gi deg 

«feedback» på at du faktisk er en flott person, og at du 

skal kunne leve et bra liv! 

Prøv også å gjøre noe fysisk som du før har trivdes 

med å gjøre; enten det er å gå tur eller å trene på andre 

måter. Ikke bare i forhold til hiv, men generelt for 

å få kroppen «opp og stå» og kjenne at du gjør noe for 

å få overskuddet tilbake. Jeg vet at dette ikke er lett 


når man kjenner seg nedfor og fortvilet, som du beskriver. 

Men du må på en måte litt «dra deg selv etter 

håret» for å si det slik 

Fysisk trening vil gi deg tilbake et fysisk overskudd, 

og du vil få et bedre bilde av din egen kropp. 

Og dette vil hjelpe på det psykiske overskuddet som 

igjen vil gi deg bedre seksuell lyst. Og til sist – det er 

viktig at du spiser ordentlig og mest mulig sunt. Mange 

mennesker som kjenner seg nedfor har en tendens 

til å putte i seg mye «junkfood» og hurtigmat. Men 

du skal spise noe som er godt, som gir deg nytelse! Og 

det finnes mye sunn mat som er god! 

Det høres kanskje ut som en rekke formaninger 

dette jeg sier; men jeg opplever at du trenger å få et 

lite løft ut fra den nederlagsopplevelsen du er inne i. 

Så jeg håper i alle fall at dette var noen råd som kan 

hjelpe deg til å se deg selv i speilet og si «jeg er flott»! 

Hilsen dr. Haakon Aars 

23

IN BRIEF 

Useless 

South Africa’s controversial health minister 

Manto Thsabalala-Msimang recently stated that 

she does not belive male circumcision offers 

any protection against HIV and will not recommend 

the pratice as a protective measure. 

Her reason is that the prevalence of HIV 

is high among the Xhosa ethnic group despite 

their practicing circumcision. The prevelance is, 

however, much higher among the Zulus where 

circumcision is taboo. 

Hiv in Norway 

248 new cases of HIV were diagnosed in Norway 

last year. This is a slight reduction compared 

to the previous year. 77 of these cases 

were diagnosed among men who have sex 

with men (MSM), compared to 90 in 2006. 

Among heterosexuals who were infected, 

a majority of 99 were infected before arriving 

in the country. 42 were infected while living 

in this country, but of these 27 were infected 

abroad, 15 in Norway. 13 of these are IV drug 

users. At year end 2007 a total of 3,787 people 

have been diagnosed with HIV in Norway. 

New Strategies 

According to the Free Press, Ukraine has 

reported more annual HIV/AIDS-related 

deaths than any other European country. 

Injection drug use, mother-to-child transmission 

and unprotected sex are the main 

routes of transmission in the country, the 

Free Press reports. 

Rough Sex 

Terrence Higgins Trust has just launched 

a new website called ‘Hardcell’ aimed at 

gay men interested in rough sex, S&M and 

other hard core sexual practices. The site 

combines facts about sexual health and 

recreational drug use with information 

about sex acts and rough sex. 

This is the first time a sexual health 

organisation has produced such a comprehensive 

website aimed at men interested in 

this scene. The site has a section dedicated 

to sexually transmitted infections including 

causes, symptoms, treatments and prevention. 

[www.hardcell.org.com] 

24 

The importance of 

being a dentist 

Mikael Zimmerman, a Swedish 

expert on dental health and 

protection against infection, 

says oral cavity is a barometer of a 

person’s health. 

“For this reason it is of utmost importance that 

patients with an hivpositive status visit the dentist 

regularly. Simply put, this can be a matter of 

life and death for them,” he says, “because indications 

of all infections, including HIV, appears 

fi rst in the oral cavity. 

From a public health point of view it is 

essential that people living with HIV visit their 

dentist regularly. Th e dentist can detect indications 

of changes in a patient’s CD4 cell counts 

and thus contribute to securing better and more 

effi cient medical treatment. If infection goes 

undiscovered, the dentist might be among the 

fi rst to detect indications that a patient might 

be HIV positive and take measueres to have 

that patient medically examined. 

“Th is might spare the patient much agony 

and suff ering,” Zimmerman says, “and society 

might save large amounts of money because 

dental examinations will contribute towards 

providing more effi cient treatment.” 

He dismisses as irresponsible and ridiculous 

to refuse HIV positive patients or treat them 

with overprotective measures. 

Yet stories of discriminatory tratment in 

dental clinics abound. HIV positive patients are 

told to come back after offi ce hours as the den- 


tists don’t want other clients to know she is also 

treating people living with HIV. People with a 

positive status often meet their dentist wrapped 

up in protective clothing making him or her 

look like a spaceman. 

“All of this is a waste of time,” says Aril Jul 

Nilsen at the Norwegian Dentists’ Association, 

“if you as a dentist cannot give adequate protection 

against HIV infection, with a few minor 

additions, using your daily routines, you should 

not treat other patients either.” 

Inger-Lise Hognerud, legal advisor at Hiv- 

Norway, says the organisation meet a triple 

challenge concerning dicriminatory treatment 

from dentists. “We need to provide dentists 

with information that can eff ectively change 

their dicriminatory attitudes, we need to make 

the authorities see the legal problems regarding 

refunding the cost of dental treatment, and we 

need to make HIV positive patients aware of 

their rights. For this we need to work with the 

authorities as well as the dentists’ professional 

organisations,” she says, and stresses the fact 

that dialogues have already been established. 

She also underlines the fact that the problems 

she describes only apply for a minority of 

dentists. “But these dentists create a lot of 

problems for our members and for society as a 

whole,” she says. 

Aril Jul Nilsen thinks one soultion might be 

educational courses for dentists that the Dentists’ 

Association could organise in collaboration 

with HivNorway. 

“If a dentist cannot give you adequate 

protection against HIV, he should not 

treat other patients either…”

On the Increase in Sweden 

The number of new HIV infections increased by 20 percent in Sweden 

in 2007, compared to 2006. 500 new cases were discovered mainly 

among men who have sex with men and IV drug users. 70 percent of 

the increase took place within Sweden. 

A Second Study 

“We need new knowledge about the living conditions of people living 

with HIV in order to defend our political and human rights in the best 

possible way. That is why we need a new study on how people actually live 

with a positive HIV status in this country,” says Per Miljeteig, chairman 

of the board of HivNorway. 

The results of the study from 2002 are still used, but need to be updated 

to cover the situation as it is today. People live longer with HIV 

these days and this poses new challenges for our society. “A new study 

will in many ways enable us to form new policies that are relevant to the 

present day situation and the real needs of HIV positive people,” Miljeteig 

says. 

The study will be a joint undertaking between the Fafo Research Institute, 

who also undertook the previous study, and HivNorway. 

Miljeteig stresses the importance of participation. Approximately 

3,000 people presently live with HIV in Norway and the higher the participation 

the better and more relevant the policy development will be! 

Miljeteig also hopes that immigrants living with HIV in Norway will take 

part as this group was underrepresented in the previous study. 

Prevalence of Syphilis 

64 new cases of syphilis were reported in Oslo in 2007. 54 of these were 

among men who have sex with men. The heterosexual cases were all infected 

outside Norway, while the large majority of msm cases were infected 

in Oslo on arenas for casual, anonymous sex, according to Folkehelsa. 

Aid Has Plummeted 

Addressing a weeklong meeting on population and development that 

concluded April 11, top UN officials said a sharp drop in global funding 

for reproductive health could derail efforts to improve health and reduce 

poverty among women worldwide. 

“This is especially evident in the case of funding for family planning, 

where absolute dollar amounts are lower than they were in 1995,” 

Secretary-General Ban Ki-moon told the meeting of the UN Commission 

on Population and Development. Family planning funding as a 

percentage of all population assistance has dropped from 55 percent in 

1995 to 7 percent in 2005, said UN Population Fund Executive Director 

Thoraya Ahmed Obaid. The largest share of the diverted funding is 

being spent to fight HIV/AIDS and STDs. 

“The victims of this funding gap are poor women in poor countries 

who cannot exercise their reproductive rights and plan their families,” 

said Obaid. “Sexual and reproductive health is essential to women’s empowerment 

and gender equality. And family planning is key to maternal 

and child health.” 

REPEAL BAN 

74 countries have 

entry restrictions 

for people living 

with HIV. As many 

as 13 countries ban 

entry all together. 

Peter Piot, CEO of 

UNAIDS has asked 

that these restrictions 

be lifted. 

ONE IN SIX 

One of every six 

teachers die of 

an Aids related 

disease every year 

in Mosambique. 

This causes a disater 

in the country’s 

educational system 

where the lack of 

qualified teachers 

is precarious. 500 

people are infected 

every day in Mosambique 

and 16 

percent of the population 

between 

the ages 16 and 49 

are infected. 

INDIAN 

DISCOUNT 

HIV positive individuals 

travelling by 

train to selected 

national centres for 

ARV treatment in 

India, are offerd a 

discount of 50 percent 

from the first 

of April 2008. They 

must, however, travel 

second class. 


IN BRIEF 

No protection 

Although male circumcision has been 

found to offer men some protection 

against HIV, the procedure does not 

protect against other common sexually 

transmitted infections – such as chlamydia, 

genital warts and genital herpes – according 

to a study published in the March 

issue of the Journal of Pediatrics, Reuters 

Health reports. 

For the study, Nigel Dickson of the University 

of Otago and Dunedin School of 

Medicine and colleagues examined 499 

men born in 1972 and 1973. About 40% 

of the participants had been circumcised 

in early childhood, Reuters Health reports. 

The study found that up to age 32, 

there were no statistically significant differences 

in rates of STIs other than HIV 

between the two groups, with 23.4% and 

23.5% of the circumcised and uncircumcised 

men, respectively, reporting having 

had any type of STI. The most common 

STIs reported were genital warts, chlamydia 

and genital herpes, the study found. 

Baby challenge 

Thousands of people who adopted HIV 

positive babies and infants in the early years 

of the U.S. HIV epidemic often didn’t expect 

their adopted children to grow up. But 

thanks to effective HIV treatment, many of 

these children have survived to become 

adolescents and adults. “This is the frontier,” 

says Diana Bruce, an advocate for HIV 

positive children and their families, adding, 

“We have never before dealt with these 

kids.” Now these young people, and their 

parents, must manage the typical struggles 

of youth with the added challenges of being 

positive: telling their friends their status, 

taking medication and even coping with 

mental health issues, thebody.com reports. 

Women first 

The United Kingdom (UK) should put 

women at the center of its global HIV 

fighting strategy, say 175 members of 

the country’s parliament. The lawmakers 

made an official call this month for more 

UK government attention to HIV among 

women. Their action is part of the “Women 

Matter” campaign and also demands the 

UK government to persuade international 

agencies to prioritize women. 

25

26 


Skal du si fra på jobben? 

? 

Den nye kunnskaps og holdningsundersøkelsen 

avslører oppsiktsvekkende tall i forhold til 

hivpositive og arbeidsliv; 6 av 10 mener at hivpositive 

må være åpne om status på arbeidsplassen! 

Er det juridisk grunnlag for dette kravet? 

Spørsmålet om hivpositive har en plikt til å opplyse 

arbeidsgiver om status rommer i realiteten to situasjoner. 

Det første er om arbeidsgiver i en ansettelsesprosess 

kan spørre om hivstatus. Det andre er om arbeidsgiver 

har rett til å kreve at arbeidssøkere og/eller 

ansatte gjennomgår en medisinsk undersøkelse. 

Å pålegge noen å fortelle om hivstatus må anses 

som et inngrep i den enkeltes integritet. Ifølge Breisteinsutvalget 

1 bør en plikt til å utlevere helseopplysninger 

og en plikt til å underkaste seg helseundersøkelser 

i arbeidsforholdet ha klar hjemmel i lov. Ved 

vedtakelsen av ny arbeidsmiljølov 2 (Aml.) fikk man 

to nye bestemmelser, §§ 9-3 og 9-4, som regulerer 

arbeidsgiveres mulighet til å innhente helseopplysninger 

og å kreve medisinske undersøkelser av arbeidssøkere 

og arbeidstakere. I en intrervjusituasjon er det 

kun opplysninger som er «nødvendige for å utføre de 

arbeidsoppgaver som knytter seg til stillingen» som 

kan kreves oppgitt. I forarbeidene 3 er det presisert at 

det følger av «nødvendighetskravet» at det kun er de 

«strengt saklige» formål som kan ivaretas. 

Forutsetningen for at arbeidsgiver skal kunne kreve 

informasjon om hivstatus må være at utførelsen av 

jobben innebærer en risiko for at andre kan smittes. 

Ut fra den kunnskapen vi har i dag er det vanskelig å 

tenke seg særlig mange slike situasjoner. 

Har man nedsatt fysisk/psykisk yteevne pga. hiv 

kan dette være relevant. Dette må imidlertid vurderes 

opp mot hva den konkrete stillingen innebærer av fysisk/psykisk 

ytevevne. Arbeidsgiver har lov til å spørre 

om søkeren kan oppfylle de krav som stilles til stillingen. 

En hivpositiv søker er ikke forpliktet til å oppgi 

JUSS [VED INGER-LISE HOGNERUD, JURIST I HIVNORGE] 

årsaken til at man ikke kan oppfylle slike krav, men 

må som andre søkere vurdere sin egen helsetilstand i 

forhold til de krav som stillingen medfører. 

I Aml. § 9-4 finner vi bestemmelsen om når helseundersøkelser 

kan kreves. Det presiseres i forarbeidene til 

arbeidsmiljøloven at «medisinske undersøkelser er så 

inngripende at det bør begrenses til det strengt nødvendige». 

Tre situasjoner er spesifisert i lovteksten: 

a) når det følger av lov eller forskrift. For hivpositive 

har man enkelte bestemmelser som her vil være aktuelle. 

Det er blant annet slik at piloter må la seg teste 

for hiv, er det snakk om en førstegangsutstedelse av 

flysertifikat vil dette bli nektet. 

b) ved stillinger som innebærer særlig risiko; dette 

viser til stillinger hvor utøveren rutinemessig kommer 

i situasjoner hvor feil vil få store konsekvenser. Sjåfører 

må for eksempel finne seg i tester av syn. 

c) når arbeidsgiver finner det nødvendig for å verne 

liv eller helse; dette er et strengt vilkår. Ifølge forarbeidene 

skal ”…nødvendighetskriteriet her tolkes 

strengt; faren må være alvorlig og fremstå som konkret, 

nærliggende og sannsynlig”. 

Det må påpekes at disse bestemmelsene uttømmende 

regulerer de tilfeller hvor arbeidsgiver kan 

kreve informasjon om helsetilstanden. Dette innebærer 

også at arbeidsgiver ikke kan gå utover de grenser 

loven setter ved et samtykke fra arbeidstakeren. 

HivNorge jobber for at hivpositive skal ha mulighet 

til å fortelle om diagnosen på sitt arbeidssted uten at 

dette får negative konsekvenser for den enkelte. Dette 

forutsetter imidlertid at bedriftsledelsen og de ansatte 

har korrekt og oppdatert kunnskap om hvordan hiv 

ikke smitter og hva det innebærer å leve som hivpositiv 

i dag. Den nylig fremlagte undersøkelsen stadfester 

at det er langt frem til det tidspunktet hvor vi kan 

anbefale våre medlemmer om å være åpne på jobben 

uten en grundig vurdering av konsekvensene. 


■ Juristen 

Inger-Lise Hognerud tar 

hånd om juridiske spørsmål, 

gir veiledning, og 

driver med internasjonalt 

arbeid i HivNorge. Hun 

er utdannet jurist og har 

erfaring fra Kompetansesenteret 

for sikkerhets-, 

fengsels- og rettspsykiatri 

i Bergen. 

■ Kontakt 

Har du spørsmål du vil 

Inger-Lise skal besvare 

i denne spalten, kan du 

sende dette på mail til 

positiv@hivnorge.no eller 

til POSITIV, HivNorge, 

Christian Kroghsgate 34 

0186 Oslo 

■ Noter 

1) NOU 2001 nr. 4 Helseopplysinger 

i arbeidslivet 

2) Lov 17. juni 2005 

nr. 62 om arbeidsmiljø, 

arbeidstid og stillingsvern 

mv. 

3) NOU 2004 nr. 5 

Arbeidslivsutvalget, 

Ot.prp.nr.49 (2004-2005) 

Om lov om arbeidsmiljø, 

arbeidstid. 

27

HivNorge 

Christian Kroghs gate 34, 0186 Oslo 

Tlf.: 21 31 45 80 

post@hivnorge.no | www.hivnorge.no 

Ikke hiv vettet! 

Sex regler for gode sommerminner: 

1. Vær godt utrustet for sommerens eventyr. 

2. Lær deg å bruke utstyret ordentlig. 

3. Lytt til driftene, men bruk vettet. 

4. Vis respekt for partneren. 

5. Ingen skam å snu uten skikkelig utstyr. 

6. Er “ulykken ute” – kontakt helsepersonell. 

God sommer! 

> > > > > > Riktig utstyrt: kondom! 

HVORFOR IKKE BLI MEDLEM? 

Som medlem av HivNorge er du med og støtter arbeidet for hivpositives 

interesser og bidrar til å begrense utbredelsen av hiv og aids her i 

landet. Meld deg inn på våre websider hivnorge.no. Her kan du 

også kjøpe den røde solidaritetssløyfa som pins til jakkeslaget ditt. 


KOMMENTAR [VED EVY-AINA RØE GENERALSEKRETÆR I HIVNORGE] 

Kunnskap til folket nå! 

Fafo og HivNorge samarbeider nå om en ny levekårsundersøkelse 

blant hivpositive. Det er en oppfølging 

av undersøkelsen i 2001 og prosjektet finansieres av 

Helsedirektoratet. 

Første del av levekårsundersøkelsen er en kunnskaps- 

og holdningsundersøkelse i befolkningen. 

Neste del er et spørreskjema til hivpositive. Dette skal 

distribueres gjennom infeksjonsmedisinske avdelinger, 

HivNorge, Aksept og Helseutvalget. Vi håper at alle 

som mottar henvendelsen vil delta da dette gir viktig 

kunnskap om hivpositives levekår. Dette er viktig dokumentasjon 

for oss, slik at vi kan sette enda hardere 

«trøkk» på politikere for hivpositives levekår. 

Den første delen offentliggjøres i disse dager. Den 

viser at nærheten til hiv og hivpositive er utslagsgivende 

for hvordan mennesker uttrykker holdninger 

overfor hivpositive. Hvis hiv og hivpositive er «der 

ute», er folk mer tolerante enn om det kommer nært. 

Et annet funn er at 60 % av befolkning er helt 

eller delvis enige i at hivpositive har opplysningsplikt 

om hivstatus til arbeidsgiver og kolleger. I tillegg er 

halvparten av befolkningen helt eller delvis enige at 

hivpositive må finne seg i få endrede arbeidsoppgaver 

av hensyn til de øvrige ansatte. 

I tillegg er hver fjerde nordmann enig i eller vet 

ikke om hiv smitter av å drikke av samme glass. Den 

generelle kunnskapen om hiv i befolkningen er lavest 

i aldersgruppa mellom 18 – 24 år og hos de over 60. 

Disse funnene forteller oss at det mangler grunnleggende 

kunnskap i befolkningen om hvordan hiv 

smitter og ikke minst ikke smitter. Videre forteller undersøkelsen 

at det mangler kunnskap om hva det vil si 

å leve med hiv, og lav kunnskap gir dårlige holdninger. 

Statsråd Brustad sa på vår fagkonferanse 30. november 

i fjor at «fortsatt er det mange som har fordommer 

mot mennesker med hiv. Flere undersøkelser 

viser at det er store hull i folks kunnskap om hiv 

og hvordan viruset smitter. Det betyr bare at vi må 

arbeide enda mer for at folk skal få mer kunnskap 

om sjukdommen. Kunnskap er et effektivt middel i 

kampen mot utstøting av hivpositive. Å øke kunnskapen 

om hiv og seksuelt overførbare infeksjoner blant 

ungdom og unge voksne, er en viktig del av strategiplanen.» 

HivNorge mener at for å gi hivpositive mulighet til å 

være åpne og ikke bli utestengt av det sosiale liv må 

det satses betydelig på økt kunnskap. Som et av våre 

medlemmer så treffende har uttrykt det; «å leve med 

hiv innebærer på den ene siden å ta virkningsfulle medisiner 

som tar knekken på viruset; dessverre virker 

ikke medisinen mot negative tanker, stigma, kunnskapsløshet, 

fordommer og diskriminering.» 

Økt kunnskap innbærer at den politiske ledelsen 

må sette hiv på dagsordenen igjen. Vi kan ikke være 

bekjent av at mennesker skal være sosialt usynlige 

og støtes ut av arbeidslivet på grunn av at medmenneskers 

manglende kunnskap. Det bør drøftes om 

seksualundervisningen i skolen skal utføres av andre 

yrkesgrupper enn lærere. Vi vet nå at seksualundervisningen, 

inkludert informasjon om hiv er på et lavmål. 

Vi vet at holdningskampanjer kan fungere godt i 

kunnskapsformidling, og det er derfor på tide at det 

igjen gjennomføres, og da ikke som et engangsstunt. 

Statsråd Brustad har enda en gang fått dokumentert 

både det hun og vi vet. Spørsmålet er da hvordan hun 

og regjeringen skal endre dette. Dette må være en del 

av den nye strategiplanen, men når departementet nå 

er så forsinket at dette ikke blir ferdigstilt til budsjettbehandlingen 

for 2009, hva da? Vi forventer og krever 

derfor at statsråden handler i forhold til 2009-budsjettet 

uansett hvor langt arbeidet med strategiplanen 

er kommet. Kunnskap og informasjon må ut til folket 

nå! Vi trenger ikke ytterligere dokumentasjon, gjør vi 

vel – statsråd Brustad? 


■ Evy Aina Røe er gene- 

ralsekretær i HivNorge 

og har det overordnede 

ansvaret for alt som 

foregår i organisasjonen. 

Herunder ansvarlig 

utgiver av Positiv og for 

www.hivnorge.no 

29

Hivsmittet av kaffekopp 

H 

ver fjerde nordmann enten tror at eller 

vet ikke om man kan bli hivsmittet 

av å drikke av samme glass som en 

hivpositiv, viser en ny undersøkelse. 

Undersøkelsen er gjennomført som en del 

av en løpende omnibusundersøkelse av 

Synnovate MMI, og utgjør første del av en 

levekårsundersøkelse som forskningsstiftelsen 

Fafo foretar i samarbeid med HivNorge. Undersøkelsen 

ble lagt fram på en Fafo-frokost 

torsdag 5. juni. 

Tre av fire nordmenn mener de har meget 

gode eller ganske gode kunnskaper om 

hiv. Det forteller resultatene av undersøkelsen. 

Likevel tror altså hver fjerde nordmann 

at man kan bli hivsmittet av kysse en hivpositiv 

på munnen, mens 15 prosent svarer at 

de ikke vet. En av fire menn under 25 år vet 

ikke om hiv smitter ved kyssing. 28 prosent 

av de som vurderer sin egen kunnskap som 

meget god tror at hiv smitter ved kyssing på 

munnen. 

Rapporten viser nedslående holdninger i 

forhold til arbeidslivet. Seks av ti er helt eller 

delvis enig i påstanden om at hivsmittete vil 

være forpliktet til orientere arbeidsgiver og 

kolleger om sin status. Annenhver nordmann 

mener hivpositive må akseptere at arbeidsoppgavene 

endres av hensyn til øvrige ansatte 

på jobben. 

30 

Folk flest synes imidlertid det er greit at 

hivpositive har foreldreansvar (88 prosent 

mener dette), men bare hver tredje nordmann 

ville la sine egne barn blir passet av 

hivpositive. Personer over 60 og kvinner 

under 25 er mest skeptisk til å slippe hivpositive 

til som barnevakt. Hver tredje mann 

under 25 ville unngått nær kontakt om han 

fikk vite at en arbeids- eller skolekamerat var 

smittet med hiv. Kvinner mellom 25 og 60 

er mest tolerante på dette området. 

Det ble også stilt spørsmål om det er 

bestemte yrker som hivpositive ikke bør ha. 

En av tre mener at hivpositive ikke bør jobbe 

som lege eller sykepleier, mens nesten ingen 

mente det ville være noe problem for hivpositive 

å være politi eller frisør. 

Hver tiende nordmann påstår imidlertid 

å kjenne noen som er hivpositiv, enten i nær 

familie eller i bekjentskapskretsen. Blant 

menn i aldersgruppen 40-59 svarer nesten 

hver tredje at de kjenner en hivpositiv. 

Denne undersøkelsen, som gjennomføres 

i samarbeid med HivNorge, er første rapport 

fra Fafos levekårsprosjekt blant hivpositive 

i Norge. En sluttrapport fra en bredt anlagt 

undersøkelse om hivpositives levekår i Norge 

vil foreligge i løpet av våren 2009. Undersøkelsen 

er finansiert av Helsedirektoratet. 

■ Tekst og foto: Arne Walderhaug 


AKTUELT 

KrF-møte 

HivNorge hadde 10. juni et møte 

med lederen i Kristelig Folkeparti, 

Dagfinn Høybråten. Høybråten 

lovet å gjøre sitt for å få saken tilbake 

på den politiske dagsorden. 

– Det er grunn til å slå alarm. I 

dag lever rundt 3.000 personer 

med hiv, og det blir 250 nye tilfeller 

hvert år. Hiv er ikke lenger en 

sykdom du dør av, men som du 

lever med. Derfor vil vi følge opp 

dette fra vår side og få til en bred 

debatt, sier Høybråten i en NTBmelding. 

Kristelig Folkeparti vil 

gjerne lage en interpellasjon i 

Stortinget om saken. 

Helse- og omsorgsdepartementet 

arbeider med en revisjon 

av nasjonal strategiplan, og generalsekretær 

Evy-Aina Røe mener 

at resultatene i Fafoundersøkelsen 

som nylig ble offentliggjort, må få 

betydning for dette arbeidet. 

Bønn fra Ban 

FNs generalsekretær Ban Kimoon 

ber om at all diskriminering 

av hivsmittede må opphøre 

og viser spesielt til reiserestriksjonene 

noen land pålegger hivpositive. 

– Jeg ber om forandring av 

lovene som opprettholder stigmaet 

og diskrimineringen, inkludert 

reiserestriksjonene for mennesker 

som lever med hiv, sa Ban på åpningen 

av høynivåmøtet om hiv 

og aids i FN 10. juni. 60 år etter 

at den universelle erklæringen om 

menneskerettigheter ble vedtatt, 

«er det sjokkerende at det fortsatt 

finnes diskriminering mot dem 

som lever med hiv», understreket 

Ban. 

345 organisasjoner har nå signert 

et brev som blir sendt til land 

som opprettholder reiserestriksjoner 

for mennesker med hiv. Ifølge 

FN-organisasjonen Unaids har 

fortsatt 74 land slike restriksjoner. 

Noen land skriver i passene 

til hivpasienter at de er smittet, 

og noen nekter også hivsmittede 

innreise.

På Aksept kan du være 

positiv sammen med 

andre i stedet for 

å være positiv alene. 

www.aksept.org 


Den røde sløyfa 

Den røde sløyfa symboliserer solidaritet med 

verdens hivpositive og aidssyke. Ved å bestille 

pins av solidaritetssløyfa støtter du Hivfondet 

og HivNorges arbeid for hivpositives rettigheter 

og alminneliggjøring av hiv i samfunnet. 

Pinsen koster minimum 40 kroner per stk, 

og du kan bestille så mange du ønsker. 

Ønsker du å bestille sløyfer kan du 

ta kontakt på post@hivnorge.no, 

ring oss på tlf 21 31 45 80, 

bestille via våre nettsider 

eller du kan skrive til oss: 

HivNorge, 

Christian Kroghs gate 34, 

0186 Oslo. 

Bestilligen sendes i posten 

med vedlagt faktura.

Oslo kommune 

Storbyavdelingen 

Fri rettshjelp 

FRI RETTSHJELP 

Trenger du juridisk råd og 

veiledning i forbindelse med 

 

 

● Trygd/pensjon 

● Familieforhold/barnevern 

● Arbeidsforhold/oppsigelse 

● Utlendingssaker 

 

● Pasientskadeerstatning 

● Voldsofferbistand 

● Boligforhold 

Fri rettshjelp er et offentlig juridisk rådgivningskontor for innbyggere 

i Oslo og omland. Ordningen er gratis, avhengig av din inntekt. 

Våre erfarne advokater er tilgjengelige både på dag- og kveldstid. 

Besøk oss i Storgata 19 - Telefon 23 48 79 00 

www.frirettshjelp.com 

e-post:frirettshjelp@sby.oslo.kommune.no

«For Jan Kåre ble hivdiagnosen en opplevelse som ga ... - HivNorge

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?