Klassiske Linjer nr 15 mai 2007 - Klassisk Treseiler Klubb
Klassiske Linjer nr 15 mai 2007 - Klassisk Treseiler Klubb
Klassiske Linjer nr 15 mai 2007 - Klassisk Treseiler Klubb
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
KLASSISKE LINJER<br />
MEDLEMSBLAD FOR KLASSISK TRESEILER KLUBB NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
2<br />
INNHOLD<br />
KLASSISKE LINJER<br />
www.ktkweb.org<br />
Nr <strong>15</strong> – 24. <strong>mai</strong> <strong>2007</strong> ISSN 0807-1136<br />
Chris Ennals, redaktør for<br />
<strong><strong>Klassisk</strong>e</strong> <strong>Linjer</strong><br />
(Tel. 22446475)<br />
chris.ennals@c2i.net<br />
Truls Fallet, ass. redaktør<br />
av <strong><strong>Klassisk</strong>e</strong> <strong>Linjer</strong><br />
(92651117)<br />
tfallet@broadpark.no<br />
UTGIVER: Styret i <strong>Klassisk</strong> <strong>Treseiler</strong> <strong>Klubb</strong><br />
Postboks 6, 1324 Lysaker<br />
LAYOUT: Raymond Nielsen<br />
TRYKK: A/S Merkur-Trykk<br />
OPPLAG: <strong>15</strong>00 eksemplarer<br />
KTKs sommerregatta i Grimstad.<br />
Pandora (G9)(venstre) og ERNA<br />
SIGNE (E8)(høyre). Midt<br />
imellom BOJAR (N23).<br />
3<br />
5<br />
7<br />
10<br />
12<br />
14<br />
18<br />
19<br />
20<br />
24<br />
28<br />
30<br />
31<br />
34<br />
36<br />
42<br />
48<br />
54<br />
56<br />
58<br />
60<br />
61<br />
63<br />
64<br />
66<br />
Redaktørens innledning<br />
Formannens ord<br />
Styret informerer, KTKs sommer-program<br />
International six-metres today<br />
Norske 6mR.<br />
Det var en gang... 6mR historien<br />
SUZANNE 100 år<br />
Notis: VM for 8mR neste år i Norge<br />
8mR FENRIS<br />
THAMAR hentes hjem fra Tyrkia.<br />
Knut Røsholm, old-timer i Museums tjeneste<br />
80-års klubben: Sigurd Herbern og Arve Johannessen<br />
Christian Jensen: Partnership 1905 – 19<strong>15</strong><br />
MAUD – Den fullendte polar skute<br />
Chr. Jensen beskriver byggingen av MAUD<br />
Anker og Jensens eftf. – Larsen og Engebretsen<br />
Fam. Meyers 8 NORAer<br />
12 meter regattaer i Marstrand<br />
Grimstad Classic<br />
Vintertur til Hamburg<br />
Besøk til Maine<br />
Nybygg av ”<strong>Klassisk</strong> Båt”<br />
Sett og hørt...<br />
<strong><strong>Klassisk</strong>e</strong> båtblader<br />
KLASSISKE LINJER – et annerledes båtblad
JUBILEER OG BÅTHISTORIER<br />
SOM PERLER PÅ EN SNOR…<br />
I begynnelsen av <strong>mai</strong> i år feiret International Sailing Federation (ISAF), etterfølgeren til International<br />
Yacht Racing Union (IYRU), sitt 100 års jubileum med bankett i Paris. IYRU ble etablert i Paris, i<br />
oktober 1907. Likevel kom engelskmennene ganske snart til å dominere organisasjonen og setet blir i<br />
London. Som KNS’s jubileumsbok fra 1983 sier:<br />
”Et meget betydelig skritt var dannelsen av IYRU med sete i London som fikk tilslutning fra<br />
praktisk talt alle seilsports nasjoner i Europa. Apoteker Alfred Benzon, fra København, ble valgt til<br />
fast medlem av den permanente komité som representant for de nordiske land. Det første som ble<br />
gjort var å fastsette felles kappseilingsregler, hvilket ikke var mindre viktig enn felles måleregler.”<br />
Inntil 1974 hadde IYRU og den britiske nasjonal myndighet, Royal Yachting Association, felles<br />
sekretær. I mange år var det Brooke Heckstall-Smith, vel kjent i BRITANNIA sammenheng. At<br />
Kong Olav årlig reiste til London i november måned blant annet for å overvære IYRU's årlige møte<br />
sier sitt om Unionens status.<br />
Jubileer kommer som perler på en snor. Neste år er det KNS som har 125 års markering og international<br />
8 metre World Cup. Vi håper at KTK kan delta i hvert fall med FENRIS og CARRON, og<br />
kanskje med noen av våre 8mS treseilere. Familien Hesselberg har for anledningen skrevet for oss en<br />
flott artikkel om FENRIS. Dessverre har Svein ”Meter” Moe ingen sjanse til å delta med THAMAR,<br />
men båten blir sikkert ferdig for KTKs 20. Jubileums Seilas i 2010, eller Europe Week 2014! Hans<br />
artikkel er artig lesning – men det var blodig alvor da han var midt oppe i det.<br />
I dette nummer av <strong><strong>Klassisk</strong>e</strong> <strong>Linjer</strong> har vi gitt litt ekstra oppmerksomhet til 6mR klassen. Takk til<br />
Morten Lindvik for arbeidet med å oppspore nesten 90 historiske båter. En del av dem seiler ennå!<br />
Tim Street i sin introduksjon inspirerer oss til å skape en renessanse for denne klassen i Norge.<br />
Ellers er jeg veldig stolt hvis bladet vårt kan fylle et tomrom i vår kunnskap om Anker og Jensens<br />
verft. Gunnar Larsen, sønnen til Gunerius Larsen, har gitt oss en levende beretning om Anker og<br />
Jensen eftf., informasjon som han har samlet over mange år. Vi er heller ikke ferdig med Christian<br />
Jensen. Denne gang tar vi årene av hans partnerskap og hans egen beretning om hvordan han bygget<br />
MAUD for Roald Amundsen. Vi har vært så heldig å få en introduksjon av Alexander Wisting.<br />
Oldefaren hans, Oscar Wisting, var Amundsens høyre hånd på ekspedisjonen.<br />
Til sist: Styret har satt sammen noen ”<strong>Klubb</strong> sider” for å minne oss på at KTK har et kontinuerlig<br />
liv, sommer som vinter. Det er viktig at så mange som mulig stiller opp på klubbens arrangementer i<br />
månedene som kommer, ikke minst i Oslofjorden!<br />
BAKER´S DOZEN<br />
Med dette nummer setter jeg punktum som redaktør.<br />
Jeg gir en varm takk til Truls Fallet for hjelp med de siste 2 nummere, og selvsagt til forfatterne for<br />
deres innsats. Jeg inderlig håper at nye krefter kan videreføre KLASSISKE LINJER. Igjen, takk for<br />
meg!<br />
Chris Ennals<br />
Redaktør<br />
3
Vinteren 2006/07 byttet vi trekjøl, kjølbolter, mastefisk, spanter, bunnstokker etc.<br />
på 9mR Pandora. Vi takker for samarbeidet.<br />
Trebåter – Plastbåter – In<strong>nr</strong>edninger - Nybygg – Restaurering – Reparasjoner<br />
Butikk: Trevirke, lim, lakk, glassfiber etc.<br />
Vakåsveien 4b, 1395 Hvalstad, Norway, Tlf: +47 66 77 03 50, www.morildmarin.no
FORMANNENS ORD<br />
Drømmen som brast<br />
Sent siste høst kunne vi lese i SEILAS om skumle forviklinger i Arkangelsk og Sigurds nytteløse bestrebelser å<br />
få BRITANNIA på vannet. Sigurd trenger all vår støtte og trøst i en vanskelig situasjon, men han må ikke gi<br />
opp.<br />
ECYU er død – lenge leve ECYU!<br />
Det er nå 10 år siden det første årsmøtet til ECYU fant sted i Kreditkassens hovedkvarter i Oslo, med nær 100<br />
deltagere og mange representanter fra det klassiske seil og motorbåt miljøet i Europa. Dessverre har min drøm<br />
om en livlig utveksling av ideer, og tettere forbindelse mellom de klassiske klubbene i Europa bleknet.<br />
Medlemsklubbene var kanskje for diverse til å jobbe sammen mot felles mål. Vi burde hatt felles planlegging av<br />
noen regatta arrangementer til å sikre god internasjonal deltagelse. ECYUs websider består, www.ecyu.org, men<br />
ellers må vi vente på at nye entusiastiske sjeler gje<strong>nr</strong>eiser Unionen. I sør-Europa fortsetter CIM (Club<br />
International de Mediterrane) som en felles organisasjon for å fremme regatta programmet på den franske og<br />
italiensk Riviera. Iår er Valencia i Spania spesielt i fokus med America´s Cup.<br />
CARMEN IV<br />
Det er også 10 år siden flere av oss jobbet natt og dag for å få CARMEN ferdig til 50 års Færder-jubileum.<br />
Sikkert blir hun på startlinjen i diamantjubileet 10. Juni. Jeg skulle ønske at KTK kunne bidra til å redde flere<br />
treseilere. Som far påpekte i ”Sold for One Crown” (publisert på ECYUs websider) er det i første omgang ikke<br />
penger det dreier seg om, men ”lack of space”. Det er nesten ingen steder å være for ærverdige vrak i påvente<br />
av en restaurering. Sollerudstranda Kystkultursentret var påtenkt oppgaven og faktisk fungerte som en mulighet<br />
i noen år, men var pålagt til å avvikle dette barmhjertig assistanse. Vi får håpe ”Trebåtsamlingen” snarest<br />
finner et hjem, sannsynligvis i Vollen, og at det blir arealer satt til side som venteplass noen sted under Asker<br />
Museums beskyttelse.<br />
KTKs BÅTREGISTER<br />
Litt for mange av våre båter har ikke lenger eiere som betaler sin kontingent. Derfor ”blank spaces” i<br />
Register 2006. Styret planlegger en oppdatert register for neste nummer og håper å få alle eiere oppgitt med<br />
sine båter. Odd, kasseren, gjerne motta tips om nye eiere som har ikke skjønt hvor herlig det er til å være<br />
medlem i KTK, mens Carl Håkon gjerne ta imot korrigerte fakta om båtene.<br />
Sommeren står for døren<br />
Mange begivenheter er planlagt. Jeg oppmuntrer alle til å delta i flest mulig av KTKs arrangementer. Pokalene<br />
kommer ute av skapene og kan forhåpentlig finne nye eiere. VEL MØTT!<br />
Peter<br />
5
Hans Fredrik Gude. “Øresund” Sign. 1888<br />
Spesialfelt Restaurering<br />
Hans Fredrik Gude og eldre norske malerier<br />
av høy kvalitet er vårt spesialfelt. Salg, kjøp og<br />
formidling til meget konkurransedyktige vilkår,<br />
samt konfidensiell behandling.<br />
Vi har de beste konservatorer for deres malerier.<br />
For reparasjon og forgylling av gamle rammer<br />
bruker vi vår “rammedoktor” for det beste<br />
resultatet.
ANNO<br />
1990<br />
KTK styret i år :<br />
Peter Ennals tlf. 93200547 Formann, ansvar for 12m + båtløse, PR for klubben. peter@goclassic.no<br />
Odd Syse tlf. 95242342 Kasserer, 52m/kryssere/6m ++ odd.syse@nordiskfilm.com<br />
Christian Gude tlf. 90720000 10 m, KTKs båtregister c.gude@online.no<br />
Carl Håkon Svenning tlf. 91194390 8m og 9m, KTK websider, KTKs båtregister carlhakon.svenning@shell.com<br />
Lars Ingeberg tlf. 90986455 Utenbys medlemmer, PR for klubben utenbys lars.ingeberg@uecc.com<br />
Ole Brodersen tlf. 97195009 Spissgattere/ One Offs, KTKs websider ole@doyle.no<br />
Kontingent <strong>2007</strong>: 300 kr,- Sendes til postgirokonto: 0530 07 96607 Husk å fortelle nye eiere ved salg av båten om KTK og melde adresseforandring.<br />
Program KTK sommer <strong>2007</strong><br />
Peter Odd Christian Lars Carl Håkon Ole<br />
STYRET I KTK INFORMERER<br />
27-28 <strong>mai</strong> Sail Isegran Isegran, Fredrikstad. Pinsetreff med regatta på Lera.<br />
For info: www.isegran.no eller Knut Sørensen tlf 92 86 82 86<br />
30. <strong>mai</strong> KTK Oppstart for onsdagsregattaen. Videre 6.6 (opptuning før Færdern), og 13.6.<br />
Start GPS 1800, Se www.ktkweb.org/regatta info om bane med mer eller<br />
ring Christian 90720000<br />
2-3. juni KTK Vårsamling KTK hos Bernt Rognlien på Grimsøya (Bærum) til ”Grimsøya Classic”.<br />
Regatta lørdag m/ grillfest på kvelden og regatta inn til Dronningen søndag. 100års feiring for<br />
Pandora og Susanne på bryggen etter regattaen. For info: Ring Peter på 93200547<br />
eller Odd på 952 42 342<br />
5. juni Seilas Regatta. Seilas arrangerer regatta + gratis middag i forbindelse med Oslo Raceweek.<br />
Sjekk ktkweb.org + mer info i egen utsendelse.<br />
8-10.juni KNS Færdern, seiles med KLR for klassen "klassiske båter". Diamantjubileum.<br />
29-30.juli Grimstad Seilforening Søndag: Arr. Start m/ softisseilas i Grimstadjoller Mandag: Grimstad Classic,<br />
klassisk seilas med flotte premier og sosialt samvær. Årets seilerhøydepunkt!<br />
Se www.ktkweb.org eller mer info fra Lars på 90986455<br />
31 juli KTK Grimstad KTKs Skjærgårdsseilaser Grimstad- Arendal, start kl. 1300<br />
1. aug KTK Arendal KTKs Skjærgårdsseilaser, Arendal – Lyngør, start kl. 1300<br />
2. august KTK Lyngør KTKs Skjærgårdsseilaser, Lyngør – Risør start kl. 1300<br />
Åpning Risør kl. 1800<br />
2-5 august Risør SF Regatta 3. August med premieutdeling for totalvinner av KTKs<br />
Skjærgårdsseilas + Risør Classic. Sjekk http://www.trebatfestivalen.no/<br />
Nytt opplegg i Risør i år med ”åpen” by! Mer info i eget vedlagt skriv! Meld dere på nett!<br />
12 August Vollen, Asker Kystkulturdag kl. 12-16. Alle klassiske trebåter velkommen<br />
18-19 august Moss Seilforening Egen klasse for klassiske båter. Regatta lørdag. For mer info ring Gabriel Lund 91146767.<br />
22. august KTK Oppstart for onsdagsregattaene. Deretter: 29. august og onsdag 5.9.<br />
1-2 sept KNS Hollænder-seilasen. Seiles etter KLR. Påmeldingsfrist til KNS er 24.08<br />
14-16. sept. KTK KTK høsttreff. Fredag møtes vi i Dødes Tjærn. Regatta til Sandspollen, lørdag. www.ktkweb.org<br />
20-23.sept GKSS Marstrand, åpen for alle meterbåter + KLR klasse.<br />
Ring Robban på tlf. 0046 708673577<br />
19 okt KTK Jugekveld på Tranen, Oslo (lav blazer faktor!)<br />
17.nov KTK KTK Julebord m/ premieutdeling for onsdagsregattaen.<br />
6.feb 08 KTK Årsmøte Sollerudstranda<br />
7
ANNO<br />
1990<br />
KTK styret i år :<br />
Peter Ennals tlf. 93200547 Formann, ansvar for 12m + båtløse, PR for klubben. peter@goclassic.no<br />
Odd Syse tlf. 95242342 Kasserer, 52m/kryssere/6m ++ odd.syse@nordiskfilm.com<br />
Christian Gude tlf. 90720000 10 m, KTKs båtregister c.gude@online.no<br />
Carl Håkon Svenning tlf. 91194390 8m og 9m, KTK websider, KTKs båtregister carlhakon.svenning@shell.com<br />
Lars Ingeberg tlf. 90986455 Utenbys medlemmer, PR for klubben utenbys lars.ingeberg@uecc.com<br />
Ole Brodersen tlf. 97195009 Spissgattere/ One Offs, KTKs websider ole@doyle.no<br />
Kontingent <strong>2007</strong>: 300 kr,- Sendes til postgirokonto: 0530 07 96607 Husk å fortelle nye eiere ved salg av båten om KTK og melde adresseforandring.<br />
Program KTK sommer <strong>2007</strong><br />
Peter Odd Christian Lars Carl Håkon Ole<br />
STYRET I KTK INFORMERER<br />
27-28 <strong>mai</strong> Sail Isegran Isegran, Fredrikstad. Pinsetreff med regatta på Lera.<br />
For info: www.isegran.no eller Knut Sørensen tlf 92 86 82 86<br />
30. <strong>mai</strong> KTK Oppstart for onsdagsregattaen. Videre 6.6 (opptuning før Færdern), og 13.6.<br />
Start GPS 1800, Se www.ktkweb.org/regatta info om bane med mer eller<br />
ring Christian 90720000<br />
2-3. juni KTK Vårsamling KTK hos Bernt Rognlien på Grimsøya (Bærum) til ”Grimsøya Classic”.<br />
Regatta lørdag m/ grillfest på kvelden og regatta inn til Dronningen søndag. 100års feiring for<br />
Pandora og Susanne på bryggen etter regattaen. For info: Ring Peter på 93200547<br />
eller Odd på 952 42 342<br />
5. juni Seilas Regatta. Seilas arrangerer regatta + gratis middag i forbindelse med Oslo Raceweek.<br />
Sjekk ktkweb.org + mer info i egen utsendelse.<br />
8-10.juni KNS Færdern, seiles med KLR for klassen "klassiske båter". Diamantjubileum.<br />
29-30.juli Grimstad Seilforening Søndag: Arr. Start m/ softisseilas i Grimstadjoller Mandag: Grimstad Classic,<br />
klassisk seilas med flotte premier og sosialt samvær. Årets seilerhøydepunkt!<br />
Se www.ktkweb.org eller mer info fra Lars på 90986455<br />
31 juli KTK Grimstad KTKs Skjærgårdsseilaser Grimstad- Arendal, start kl. 1300<br />
1. aug KTK Arendal KTKs Skjærgårdsseilaser, Arendal – Lyngør, start kl. 1300<br />
2. august KTK Lyngør KTKs Skjærgårdsseilaser, Lyngør – Risør start kl. 1300<br />
Åpning Risør kl. 1800<br />
2-5 august Risør SF Regatta 3. August med premieutdeling for totalvinner av KTKs<br />
Skjærgårdsseilas + Risør Classic. Sjekk http://www.trebatfestivalen.no/<br />
Nytt opplegg i Risør i år med ”åpen” by! Mer info i eget vedlagt skriv! Meld dere på nett!<br />
12 August Vollen, Asker Kystkulturdag kl. 12-16. Alle klassiske trebåter velkommen<br />
18-19 august Moss Seilforening Egen klasse for klassiske båter. Regatta lørdag. For mer info ring Gabriel Lund 91146767.<br />
22. august KTK Oppstart for onsdagsregattaene. Deretter: 29. august og onsdag 5.9.<br />
1-2 sept KNS Hollænder-seilasen. Seiles etter KLR. Påmeldingsfrist til KNS er 24.08<br />
14-16. sept. KTK KTK høsttreff. Fredag møtes vi i Dødes Tjærn. Regatta til Sandspollen, lørdag. www.ktkweb.org<br />
20-23.sept GKSS Marstrand, åpen for alle meterbåter + KLR klasse.<br />
Ring Robban på tlf. 0046 708673577<br />
19 okt KTK Jugekveld på Tranen, Oslo (lav blazer faktor!)<br />
17.nov KTK KTK Julebord m/ premieutdeling for onsdagsregattaen.<br />
6.feb 08 KTK Årsmøte Sollerudstranda<br />
7
Vi seiler fortsatt i medvind...<br />
1927–<strong>2007</strong><br />
www.merkurtrykk.no<br />
Carmen IV på tokt<br />
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong> 9
INTERNATIONAL SIX-ME<br />
For very many years, certainly up until the Second World War 1939-45,<br />
Norway was one of the two <strong>mai</strong>n leaders in the International Six-Metre<br />
class, <strong>mai</strong>nly by reason of the fact that both Johan Anker of the Anker &<br />
Jensen yard as well as Christian Jensen, together with Bjarne Aas were<br />
amongst the top four or five best Six-Metre designers and builders in the<br />
world. Indeed until the rise of Olin Stephens in the US and Tore Holm<br />
in Sweden, arguably the best. In addition, in Johan Anker himself, as<br />
well as Magnus Konow and indeed Crown Prince Olav, Norway had<br />
some of the best Six-Metre sailors in the world.<br />
After the war however, with Johan Anker no longer around, Magnus<br />
Konow having gone to the US and Norway somewhat impoverished, Six-<br />
Metre racing in Norway and indeed yacht racing in general was for many<br />
years much reduced and the Six-Metres and Eight-Metres faded, with<br />
most boats being sold abroad. It was not really until the rise of the KTK<br />
and the tremendous enthusiasm of both Chris and Peter Ennals in producing<br />
the beautiful magazine <strong><strong>Klassisk</strong>e</strong> <strong>Linjer</strong> and forming the European<br />
Classic Yacht Union (ECYU) that interest gathered momentum.<br />
The problem was much the same in other countries, although Six-<br />
Metre sailing continued in Finland, Sweden and Switzerland, with<br />
boats being beautifully <strong>mai</strong>ntained. As a result of the introduction of<br />
the Am-Aus Trophy in San-Francisco in 1969, interest was re-aroused<br />
in the US and a big fleet was built up in Seattle and Puget Sound in<br />
the NW of North America until it too seriously reduced in the early<br />
1980s, leaving only fleets in Finland, Sweden, Switzerland and France.<br />
In England, the British Six-Metre fleet had collapsed, for the second<br />
time, in 1956 after the last British-American Trophy match, partially due<br />
to the fact that, since wooden boats take up considerable quantities of<br />
water in their hulls, after about three years it is impossible for a wooden<br />
boat kept in the water for long periods to be able to measure to their<br />
Flotation marks. It was not until 1984/85 that, against all advice, two<br />
Dragon sailors from Cowes, Tim Street and Tim Russell, bought Doug<br />
Peterson’s Razzle-Dazzle and set about re-starting the class in England by<br />
organising the first ever British Open Championships, at Cowes in June<br />
1985, in which four modern and two old-boats took part.<br />
10 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
Mosquito<br />
TRES TODAY<br />
Rather sadly, the two old boats were very seriously outclassed by<br />
the four post-1965 boats so that after the 1986 British Open<br />
Championships it was decided for 1987 to call the old, pre-1965<br />
boats “Classics”, to encourage their owners to restore and modernise<br />
them. At this stage it should be explained that a “Classic” Six-Metre<br />
refers to a Six-Metre designed or built before 31st December 1965<br />
and a Modern is one built after that time. For the 1988 European<br />
Championships in Falmouth, England therefore, the boats were, for<br />
the first time internationally, listed as “Moderns” and “Classics”.<br />
This split was continued at the 1994 Europeans at Benodet,<br />
France although all boats started together and it is believed that it was<br />
not until the 1995 Worlds at Sandhamn that, due to the large numbers<br />
taking part, two separate starts were introduced for the first time.<br />
In 1993, in England, Tim Street had started producing a small<br />
annual Classic Newsletter about the pre-1965 British Six-Metres,<br />
purely for internal circulation to British owners. Some time later, he<br />
was asked by Matt Cockburn of Seattle, owner of Buzzy III, if he could<br />
publish it on the North American International Six-Metre Web Site.<br />
In 1994, in Finland, Pekka Barck, together with Ingvard<br />
Liewendahl and Harald Alftan produced a book on the Finnish Six-<br />
Metre Class “Sexornas Jakt” with articles and pictures of all the<br />
Finnish Sixes, together with complete lists of all the other<br />
Scandinavian registered boats including Norway, which provided a<br />
complete mine of information for those interested in identifying and<br />
restoring Sixes of whatever age.<br />
Almost at the same time in 1995 in Norway, Chris Ennals started<br />
editing <strong><strong>Klassisk</strong>e</strong> <strong>Linjer</strong>, arguably the best Classic Yacht magazine so<br />
far produced anywhere, which ultimately provided much historical<br />
information about all the metre classes in Norway and very much<br />
assisted all those current owners of pre-1965 Norwegian Sixes around<br />
the world in their historical research and the restoration of their<br />
Anker & Jensen and Bjarne Aas boats.<br />
As a result of these three initial publications, interest in the locating<br />
and restoration of old Six-Metres expanded fantastically and<br />
world-wide many established and new owners started taking a proper<br />
interest in their old boats and in the tracking down and the restoration<br />
of other pre-1965 boats, especially after the formation in 1998 of a<br />
Classics Committee, under the ISMA Presidency of Thomas<br />
Lundqvist, with Tim Street as the first chairman of the classics.<br />
However it was not until 2004 that Morten Lindvik, at that time<br />
the owner of the modern Six, St. Francis VI, compiled a full and up<br />
to date register of all known Sixes ever registered in Norway, while<br />
Petter Halvorsen, having discovered an unknown hull, had her identified<br />
from her photographs and measurements as the very famous<br />
1914 Johan Anker boat Mosquito. Having identified her, he restored<br />
her to original and, in 2005 entered her into the World<br />
Championships at Sandhamn. Despite being the oldest Six-Metre<br />
ever to take part in a World Championships she did not come last<br />
and proved that, after a very long gap of many years, Norway can still<br />
compete with the World; truly a great landmark (or perhaps seamark?)<br />
The result is that, from a basis of perhaps some 80 – 90 active old<br />
boats in racing condition in around 1985 mostly based in<br />
Switzerland, Finland, Sweden, Long Island Sound and Seattle with a<br />
few in France, Basil Carmody has listed some 312 pre-1965 boats in<br />
existence around the world, including at least 16 undergoing major<br />
restoration. Sadly, up to now, there has been very little interest in<br />
Norway despite her great heritage.<br />
In Norway at this time there are known to be some ten boats in<br />
sailing condition, while in England, Jan Nygaard is having NOR 86<br />
Miranda II restored to full racing condition. Thus there is the basis<br />
for a proper ISAF/ISMA approved fleet but it now requires someone<br />
to take up the challenge of actually locating all the Six-Metres in<br />
Norway, forming a Norwegian Six-Metre Association (NSMA) and<br />
organising the first ever Norwegian Six-Metre Championships with all<br />
Six-Metres in whatever condition invited to take part.<br />
Tim Street<br />
EDITOR’S NOTE<br />
Tim Street is the current President of the International 6 metre Assoc.<br />
(ISMA). In 1982 he founded and became the first Hon. Sec. of the<br />
International 12 Metre Association (ITMA). He and his wife were<br />
class officers at the immensely successful America´s Cup <strong>15</strong>0th Jubilee<br />
in 2001. He is a member of The Royal Yacht Squadron. Finally, Tim<br />
is in the course of writing a book with Pekka Barck of Finland on the<br />
6 metre class.<br />
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong> 11
FLAPPER (Chr. Jensen 1939,bygget i Son), seiler regatta i Oslofjorden etter krigen. Er nå i USA. Se «Maine» notis<br />
NORSKE 6MR<br />
Dette er et utdrag av en liste som dekker «alle» 6mR som har vært<br />
registrert i Norge etter 1920. Utdraget omfatter bare båter som fortsatt<br />
seiler i skandinavisk farvann. Hvis noen ønsker hele listen eller<br />
har innspill, så kontakt meg gjerne, morten@lindvik.com . Jeg jobber<br />
for tiden med å utvide listen til også å omfatte båter i perioden 1907<br />
til 1920.<br />
Listen ble til etter at jeg søkte etter nummer til min egen båt. Jeg<br />
oppdaget at det var mange hull i den håndskrevne listen KNS hadde,<br />
og det ble fristende å gjøre en jobb med å samle informasjon om norske<br />
6mR. Av 89 båter som har vært registrert, er det 39 båter som seiler<br />
eller er lagt opp, Åtte båter i Norge og 31 i andre farvann. Åtte<br />
båter er også sikkert tapt eller hugget, mens 42 båter har en foreløpig<br />
ukjent skjebne. De fleste av disse er nok sannsynligvis tapt.<br />
Seksmeter R klassen seiler i medvind internasjonalt og det er bygget<br />
nye flere nye båter i de senere år, både i «Modern» klassen, men<br />
også nye replika av kjente «classics» er dukket opp. Den beste oversik-<br />
ten over klassen får man på http://www.6metre.ch/ , som er sidene til<br />
ISMA (International Six-Metre Association). De utgir en imponerende<br />
nyhetsbulletin som kan lastes ned fra deres hjemmeside, og<br />
under linken «news» skjuler Tim Street’s «Classic News Letter» seg.<br />
I juli <strong>2007</strong> arrangeres det WC i Cowes, se<br />
http://www.rys.org.uk/sixmetreworlds og det er ventet et stort antall<br />
båter (44 startende var registrert i april). Sommeren 2005 var det<br />
World Cup i Stockholm med 55 båter, 29 «classic» og 26 «modern»<br />
på startlinjen, hvor Petter Halvorsens nyrestaurerte Mosquito fra 1914<br />
vakte stor oppsikt (Petter har nå solgt båten - den blir i Norge).<br />
Classic klassen ble vunnet av en replika bygget i Danmark (SunRay)<br />
og det skapte mye diskusjon. Både i Sverige (Stockholm), og Finland,<br />
er det mange 6mR og det er et meget aktivt miljø.<br />
Kan vi få til å se 6mR i regatta på Hankø igjen?<br />
Morten Lindvik<br />
12 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
Norwegian 6mR - sailing or laid up (In Norway, Sweden and Denmark)<br />
Other names Year built Design Yard Actual port Owner Comments<br />
First name<br />
registered<br />
Other known<br />
reg numbers<br />
Last known<br />
name<br />
Sail<br />
no.<br />
Built for the Aarberg brothers. Sold to<br />
Sweden in 1972, but sold back in 199x.<br />
Fr. Museum,<br />
Mette Bråthe<br />
1922 Aas Bjarne Aas Fr. Stad,<br />
Norway<br />
8 Askeladden S 79 Askeladden Tittern, Lady,<br />
Andromeda, Zeka<br />
Fully rebuilt 2000, Sailing<br />
Sold from Denmark to Norway in 19xx,<br />
then in 19xx to Sweden, for sale june 2003,<br />
in good cruising condition<br />
Hans<br />
Andersson<br />
1927 Aas Bjarne Aas Gotenburg,<br />
Sweden<br />
Hankø Hi-Hi, Nøtterø, Esprit<br />
4<br />
29 Bianca D 36,<br />
No SWE no<br />
1928 Anker Anker & Jensen Oslo, Norway Bernt Rognlien Anker # 316. Built for Crownprince Olav.<br />
Probably also sailed with number N 34.<br />
She needs a full repair and is not sailing.<br />
31 Norna N 34 Norna Lull 6 , Singoalla,<br />
Ragno, se N 34<br />
Sailing in Sweden but needs a new mast<br />
and sails. For sale may 2003<br />
Thomas<br />
Larsson / Alexi<br />
38 Ara S 72 Ara Bibban 1929 Aas Bjarne Aas Stockholm,<br />
Sweden<br />
Elliot<br />
Holmen<br />
2003: to be restored at Holmen Yachtværft.<br />
In poor condition<br />
1929 Robert Holmen Yachtverft Holmen,<br />
Asker, Norway<br />
Yachtverft,<br />
Hans<br />
39 Elisabeth 8 Elisabeth 8 Una 3, Uhu, Aladdin,<br />
Gjøken 2, White<br />
Horse, Amigo, Virgo<br />
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong> 13<br />
Hauglund<br />
Sigurd Coates Anker # 355. Built for Crownprince Olav.<br />
Sucessfully restored by Øyvind Toft,<br />
sailing and racing summer 2003, sold to<br />
new owner in Norway 2006<br />
1931 Anker Anker & Jensen Grimstad,<br />
Norway<br />
43 Norna 2 Norna 2 NN, Fenja, Rita 5,<br />
Amigo 6<br />
Anker # 366. Built for E. With. Sold to<br />
Sweden in 2000. Beeing restored.<br />
1932 Anker Anker & Jensen Sverige Johan H.<br />
Larsson<br />
46 Lisbeth 5 Lisbeth 5 Natascha 5, Lisbeth<br />
5, Vanevil, Sea-<br />
Breeze, Tosca,<br />
Suegra, Seilina<br />
63 Buri Buri Whim, Amigo 2 1937 Aas Bjarne Aas Kragerø, Jomar Eldøy Built for Olav Ditlev Simonsen. Sailing, in<br />
Norway<br />
good condition<br />
65 Lady Day S 70, D Norna 6 Lakme 2 (or 4 ref. 1937 Anker Anker & Jensen Denmark Niels Iuel- Anker # 414. Built for Crownprince Olav.<br />
58<br />
KNS ), Silja 4,<br />
Brockdorff Sold to Sweden in 19xx, then to Denmark<br />
78 Høvding NN Tirich Mir 1947 Berg Borge Bringsværd Oslo, Norway Håkon iConverted 19 I to "cruising" d ! di i ili<br />
Benestad<br />
Lady Day is currently for sale<br />
Oslo, Norway, <strong>2007</strong>, morten@lindvik.com
Faksmile fra<br />
SEILSPORT<br />
<strong>nr</strong>.3, 1980.<br />
6 N 57 er VINNIA (Chr. Jensen<br />
1935). Se senere i artikkel.<br />
14 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong> <strong>15</strong>
16 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong> 17
SUZANNE 100 ÅR –<br />
1907 TIL <strong>2007</strong><br />
Suzanne ble bygget hos Anker & Jensen, som bygge<strong>nr</strong>. 56 og sjøsatt<br />
våren 1907 for Hr. Charles Olsen, Danmark. Nybygget ble omtalt<br />
som en cruiser ”tett på” 10 seillengder, men som Seilas skriver om de<br />
to søsterbåter, Suzanne og Natasja: ”båtene er nærmest 9 meters lengde,<br />
dog bygget uten hensyn på kappseilas. De er prektige, rummelige,<br />
sjøgående fartøyer med stor skrogstivhet, stor dekksplass og gode<br />
kahyttsrom og ser ut til å bli særdeles velseilende.” Båten har i alle<br />
senere sammenhenger blitt målt og seilt som en 9mR.<br />
Suzanne ble hentet i <strong>mai</strong> 1907 og seilt hjem til Danmark, men<br />
allerede vinteren etter er hun tilbake i Oslo, eiet av en major<br />
Klingenberg. Noen år senere blir hun solgt til Grosserer Bernhard<br />
Krogh i Stavanger og får navnet Pan II.<br />
I 1927 blir hun solgt tilbake til Danmark og får navnet Symra.<br />
Det må ha vært en fargerik tur for utførselstillatelsen omfatter i tillegg<br />
til båt, 10 flasker brennevin, 2 kasser øl og 10 halve brød.. Under navnet<br />
Symra seiler hun mange regattaer og var kjent som Øresunds raskeste<br />
båt. I 1952 blir hun solgt videre og får navnet Su<strong>nr</strong>ay. Kort tid<br />
etter blir hun solgt på nytt og får navnet Siesta.<br />
I 1991 blir Siesta solgt til KFUM Speiderene i Thisted som gir<br />
båten navnet Tertius. De kjøper en båt i dårlig stand og må gjøre mye<br />
arbeid med skroget, men sommeren 1995 seiler hun igjen i god stand.<br />
Våren 2003 kjøper Marius Borg båten og seiler henne hjem til<br />
Norge. Her har båten gjennomgått store forandringer for å sette<br />
henne mest mulig i original stand. Hun har fått på igjen en avkappet<br />
hekk, nytt dekk, luker og skylight av Anker type osv. Suzanne seiler<br />
fortsatt bra og var i 2005 raskest blant treseilerne i Færderseilasen.<br />
Morten Lindvik<br />
18 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
KNS vil i 2008 arrangere Verdensmesterskap for 8mR på Hankø.<br />
Dette blir et ledd i markeringen av foreningens 125-årsjubileum.<br />
Det er vist stor interesse for arrangementet fra mange land.<br />
Finland og Sverige stiller med en god del båter som kommer på egen<br />
kjøl. Fra Nord-Tyskland er det også meldt om båter som blir seilt opp<br />
til Hankø. Fra Middelhavsområdet og Sveits kommer det båter som<br />
blir transportert landeveien. Flere båter ventes også fra fjernere farvann.<br />
I alt kan det bli omkring 25 båter, muligens flere.<br />
Det er hyggelig for 8meterklassen at Sira nå er satt i førsteklasses<br />
stand. Kong Harald kommer nok til å teste båten i løpet av <strong>2007</strong> slik<br />
at han stiller godt forberedt sommeren 2008.<br />
Seilingen vil etter planen starte mandag 7.juli og avsluttes lørdag<br />
12.juli. I dagene forut for dette blir det måling, registrering og tun-up.<br />
Det planlegges et stort sosialt program og Kongeskipet forventes å<br />
innta sin gamle plass i Hankøsundet. Det betyr at det blir svært<br />
folksomt på Hankø i denne perioden.<br />
Alderen på båtene vil være ganske forskjellig, men alle har svært<br />
engasjerte eiere som holder sine båter i topp stand. Det blir litt av et<br />
syn når denne flåten kommer til å pryde Hankø-farvannet! Det er<br />
lenge siden noen har sett 25 8-metere på en startlinje her til lands!<br />
Marit Grundseth vil være regattasjef, og det blir en arrangementsstab<br />
som er godt kjent med forholdene på Hankø.<br />
KNS håper på mange norske båter på startlinjen. Man vet at flere<br />
kjente seilere er på jakt etter gode båter som kan leies til dette mesterskapet.<br />
KTK-båter av mange forskjellige typer vil sikkert benytte anledningen<br />
til å følge disse seilasene og kanskje også delta i det sosiale livet<br />
som i seg selv kan være en stor opplevelse.<br />
Ragnar Klevaas (prosjekt ansvarlig, KNS)<br />
CARRON, Fife 1934<br />
VM FOR 8MR KLASSE I NORGE<br />
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong> 19
Europe Week 2000<br />
PROLOG – 5 min. før start.<br />
100 års jubileet for R-regelen, Meterbåtenes Grunnlov, har motivert<br />
Chris til å utfordre blant andre undertegnede til å gi KTKs medlemmer<br />
et innblikk i de norske R-båtenes historie. Som nåværende eiere<br />
av 8mR FENRIS og tidligere flere norske meterbåter, kan Anne<br />
Kathrine og Lars Magnus bidra med vår ”Sjøfartshistorie”:<br />
DET MÅTTE BARE BLI SÅNN…. – 4 min. før start.<br />
Trebåtsatsning er på ingen måte noen ny risikosport innen familien<br />
Hesselberg. Allerede på 1700-tallet oppsto interessen for raske farkoster<br />
under seil. Tipp-tipp oldefar Iver Hesselberg dro til sjøs som 8-åring,<br />
etter at faren Magnus H. døde året før. Selv om datidens seilaser<br />
medførte høy risiko og forlis var påregnelig, navigerte Iver Hesselberg<br />
sine skuter med ”Speed & Service” til betydelig suksess – både nautisk<br />
og økonomisk. Da han omsider ”begav sjøen”, ble Iver valgt som grevskapet<br />
Laurwigs representant til Riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814.<br />
Fakta<br />
FENRIS<br />
Seil <strong>nr</strong>.: N 28<br />
Type: 8mR<br />
Bygget: 1932<br />
Konstruktør: Johan Anker<br />
Verft: Anker & Jensen<br />
LOA: 14,44 m<br />
LWL: 9,43 m<br />
BM: 2,52 m<br />
DR: 2,00 m<br />
Materiale: Oregon pine/mahogny<br />
Kjøl: Bly/langkjølt<br />
Vekt: 10.000 kg<br />
Forening: Larvik Sf., KNS, KTK<br />
Eiere: A. Og L.M. Hesselberg<br />
N28 FENRIS<br />
<strong>2007</strong> ER JUBILEUMSÅR FOR B<br />
Ivers sønn Magnus Hesselberg ble formodentlig inspirert av farens<br />
forarbeider med Grunnloven til å studere juss. Magnus H. etablerte<br />
ADVOKATFIRMAET HESSELBERG i 1832. Vi kan således i år –<br />
som landets eldste – feire 175 års sammenhengende advokatvirksomhet<br />
innen samme familie. I dag er det yngste sønn Alexander H., som<br />
i tillegg til å være ivrig regattaseiler også praktiserer advokatvirksomhet<br />
på vårt kontor som 6. generasjon.<br />
Den gang som nå: Jussen må konkurrere med båtinteressen. Den<br />
første advokat Hesselberg – og etter hvert også hans sønn Iver – var<br />
sterkt engasjerte innen shipping. De eiet og driftet HØLEN KRAN,<br />
som var et velkjent verft på kysten helt tilbake fra 1300-tallet, ofte<br />
benyttet av Tordenskjold. Verftet i Hølen vokste betydelig i familiens<br />
eiertid og en rekke av Norges største seilskuter ble bygget der.<br />
Skipsbyggingen la grunnlaget for familiens rederivirksomhet – som vi<br />
altså ikke helt har gitt avkall på ennå!<br />
Seilskutenes profesjonelle glanstid er for lengst passé, og inntil de pen-<br />
20 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong><br />
Starten går!
ÅT OG REDER<br />
sjonerte lystbåter igjen fanget Hesselbergjuristenes interesse, har familiens<br />
nålevende generasjoner måttet ta til takke med plastskall av ulike dimensjoner<br />
og fasonger: Soling, Yngling., Smiling 28, Diva 39, Chess, 8MOD.<br />
Men, det måtte bare bli sånn….<br />
TRESEILERNES RENAISSANCE – 1 min. før start<br />
Når sant skal sies (man er jo jurist!) må in<strong>nr</strong>ømmes at både tur – og<br />
særlig regattaseiling i ulike plastcreationer har vært gode opplevelser.<br />
Men, tross de gode følelser, er vi ubevisst blitt trukket over til trebåtmiljøet.<br />
Ånden fra tideligere generasjoners seilere har satt kursen – og<br />
nå var det blitt vår tur til å videreføre familiens trebåttradisjoner.<br />
Første investering var en 6mR N 78 bygget av Borge Bringsværd.<br />
Langkjølet båt med bulb! Nyskapningen ble bygget av et konsortium<br />
for olympisk deltakelse, men senere turin<strong>nr</strong>edet. Familien Danielsen<br />
(”Lydia”) var en av mange i eierrekken – og de fant vel ut det samme<br />
som oss – båten var ikke velseilende!<br />
Fe<strong>nr</strong>is i Viksfjord<br />
Neste satsning ble mer vellykket 6mR N51, som vi ga navnet<br />
”VICTORIA”. Ankerkonstruksjon bygget i Vollen parallelt med<br />
”VEMA” og med samme linjeføring. Kjøpt etter en-linjes annonse<br />
med tekst ”6 meter båt til salgs”. De øvrige reflektanter hadde spurt<br />
bl.a. om ”..hvor fort går den og antall HK..”! ”VICTORIA” var for<br />
øvrig uten motor og fremsto nærmest som original fra 1933.<br />
Eneste modifikasjon (foretatt av en av båtens mange tidligere eiere –<br />
og det var ikke Lars Christian Dahl! – var en raritet: Nedre undervant<br />
erstattet av 2 trestokker for å unngå gjennomgående<br />
mast!<br />
Det ble introduksjonen av ”FENRIS” som til slutt slo ut<br />
”VICTORIA” i konkurransen om Hesselbergfamiliens fritid. Etter<br />
noen år med seiling og ikke minst oppussing av 2 stk. R-båter, måtte<br />
naturlig nok én båt vike. ”Match-racingen” var utvilsomt unfair, og vi<br />
gråter fortsatt av og til en skvett med tanke på at vi lot ”VICTORIA”<br />
gå ut av familien.<br />
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong> 21
8mR ”FENRIS” – 0 min. START!<br />
N 28 FENRIS ble sjøsatt fra verftet i Vollen våren 1932. I disse dager<br />
kan vi således feire båtens 75 års jubileum.<br />
Bestiller og første eier var Petter Andreas Larsen – sønn av den<br />
legendariske seiler og KNS-mesén Alfred W. Larsen (Magda-båtene).<br />
Med en far som Ankers største kunde, er det rimelig å anta at<br />
FENRIS ble bygget etter de beste kvaliteter og spesifikasjoner. Dette<br />
bekreftes ved at 75-åringen ..is still going strong… og uten strukturelle<br />
skavanker.<br />
Til tross for god båt, var nok ikke P.A. Larsen den samme store<br />
seilerbegavelse som sin far Alfred W. Båten seilte i noen år aktivt i regattasammenheng<br />
under navnet FENRIS og vant enkelte større seilaser,<br />
men de gjeveste pokalene glapp. Etter div. eier-/ og navnskifter havnet<br />
båten i Sverige. Der ble den igjen seilt aktivt og presterte bl.a. en 4. plass i<br />
VM i Finland 1993 med både nye og klassiske 8mR som konkurrenter.<br />
Siste svenske eier av FENRIS var lykkeligvis ingen entusiast – og<br />
nå var det på tide å få båten tilbake til hjemlandet! Kjøpet formidlet<br />
av Baum und Kønig, hvoretter det fulgte et par lange restaureringsår<br />
på Djurø Varv hos 8mR-spesialistene Ola Nilsson og Per Wermelin.<br />
Hjemkomst via Gøta Kanal høsten 1999.<br />
Før sjøsettingen i Stockholm hadde vi i en tid vært i kontakt med<br />
Petter Andreas Larsens sønn – som for øvrig hadde samme navn som<br />
faren. P.A. Larsen jr. bor utenfor Stockholm i en leilighet full av seilklenodier<br />
og minner fra bestefaren Alfred W., inklusive æresmedlemsskapet<br />
med diplom fra KNS samt masse gedigne sølvpokaler. P.A.<br />
Larsen hadde uttrykt ønske om å overvære sjøsettingen etter å ha fulgt<br />
nøye med på den årelange restaurering. Da dagen opprant, dukket<br />
han opp i elegant KNS-uniform og medbringende en gave: FENRIS<br />
opprinnelige barometer og klokke montert på treplate – hvis skruehull<br />
fortsatt var å finne i skottet over nedgangsluken!<br />
Første sesong innfridde alle forventninger. Tross manglende erfaring<br />
både med FENRIS og seiling av en slik båttype, meldte vi oss på<br />
EUROPE WEEK 2000. Åpningsseilasen i dette ukeslange regattaarrangementet<br />
var aller første gang vi satte seil på FENRIS! Det gikk bra<br />
– etter regattaene på Lysakerfjorden vant vi pokalen for beste meterbåt,<br />
og etter avslutningsseilasene i Horten mottok vi den største<br />
pokalen som OVER ALL WINNER av EUROPE WEEK 2000. Den<br />
vakre og rikt utsmykkede vinnerpokalen var for øvrig en gave til<br />
ECYU fra Alfred W. Larsens etterkommere – derved kom også den<br />
”hjem” til FENRIS!<br />
Suksessen fortsatt i sesongen 2000 med flere regattaseire, og vi var<br />
heller ikke misfornøyde med under Trebåtfestivalen i Risør å kunne<br />
motta juryens restaureringspris. I de følgende år har vi etter beste evne<br />
forsøkt å delta i KTKs Sørlandsarrangementer – og en del topp-plasseringer<br />
er det blitt – men stort sett er vi som bosatte på kysten henviste<br />
til Ytre Oslofjord-regattaer med havseilende plastbåter som konkurrenter.<br />
Også den konkurransen tåler FENRIS med div. klubb- og kretsmesterskap<br />
som resultat, seier i Scandiline Cup mellom Norge-Sverige<br />
samt 3 vinnerår på rad i den største regatta på våre kanter<br />
Svennerseilasen.<br />
EPILOG – Målgang.<br />
Sesongen 2006 forbigås i stillhet – da sto FENRIS på land. Det lover<br />
jeg meg selv og familien aldri skal skje igjen! P.t. står hun klar til sjøsetting<br />
i sin fineste stas i anledning jubileumsåret. Det er imidlertid et<br />
problem at rederne begynner å nærme seg FENRIS alder. Trøsten er at<br />
våre etterkommere forhåpentligvis kan videreføre rederiet. I utgangspunktet<br />
ser det positivt ut: Eldste sønn Ivar driver trebåtverft - som<br />
sine forfedre. Alexander følger familietradisjonen med kombinasjonen<br />
juss og racing i IMS-klassen. Susanne og samboer Morten stiller gjerne<br />
som mannskap i FENRIS. Til sommerens regattaturné på kysten<br />
antar vi at leserne vil kunne betrakte oss – fortrinnsvis bakfra!<br />
Med seilerhilsen<br />
Anne og Lars Magnus Hesselberg<br />
Mot mål!<br />
22 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
Familiebilder tatt tidlig 1930-tallet på Clyden i SW. Skottland.<br />
En iskald januar dag i 1999 kom Peter Ennals til Fredrikstad, for å se<br />
på hva byen hadde å tilby som vertskapsby for Europe week 2000.<br />
Mens vi kjørte rundt i byen, sier han: - det er en 8mR til salgs i<br />
Tyrkia…<br />
I regi av Stiftelsen Fredrikstad fartøyvernsenter restaurerer jeg<br />
”Askeladden”, en 6mR fra Bjarne Aas. Litt sliten etter mye aktivitet,<br />
registrerer jeg at båten som Peter nevnte, er konstruert av Johan<br />
Anker, og at det er en relativt stor 8mR. Etter flere års forhandlinger<br />
med en svensk dame om 8mR ”Ibis”, er Peters innspill fristende.<br />
Tanken gnager, på hvilken måte skulle jeg klare å skaffe en 8mR.<br />
Diskuterer med den noe kompromissløse Sørensen, en barndomsvenn<br />
og tett samarbeidende i det noe sære maritime miljøet i<br />
Fredrikstad. Ringer eieren i England, og kjøper båten ”Thamar” for<br />
<strong>15</strong>00 £. Loddet er lagt. Bestiller billetter til Anne, min samboer,<br />
og meg selv til Marmaris i Tyrkia. Bestiller samtidig billetter og<br />
organiserer neste tur for å ”hente” båten. Får også organisert gratis<br />
frakt med skip fra Pireus med Høeg Ugland auto lines ved hjelp fra en<br />
medreisende kamerat.<br />
24<br />
Så kommer vraket endelig<br />
til sin nye hjem i<br />
Fredrikstad.<br />
Fakta<br />
THAMAR<br />
ex. Pleiades of Rhu<br />
Type: 8mR<br />
LOA: 14,94m<br />
B: 2,73m<br />
DEP: 8,84t<br />
SA: 77m2<br />
KW: 5,0t<br />
Bygge<strong>nr</strong>.: 305<br />
Konstruktør: Johan Anker (1927)<br />
Søsterbåt til Varg 3.<br />
DET VAR ENGANG EN 8M TIL<br />
Første tur: GO FOR IT!<br />
Etter fly til Marmaris og noen timer med leid bil, sitter vi en båt, 9<br />
tonn uttørket mahogni, som skal til Norge. Hva skal til for å få en<br />
”Madame” til å se lyst på et slikt prosjekt?<br />
Jeg gjorde mitt beste! Får informasjon om hva jeg trenger av<br />
formaliteter i form av salgsdokumenter, og det er ikke lite. Båten har<br />
stått på land i 3 år, og under Tyrkias sol setter det sine spor. Engasjerer<br />
krefter i Bodrum til å luse båten. Det er vel den eneste sjansen jeg har<br />
til å få seilt Thamar til Pireus. Shit, jeg har dårlig tid, dagene går for<br />
fort. Jeg skal jo bare hente hjem et norsk vrak. Prøver å komme i<br />
kontakt med selgeren i England vedrørende diverse offisielle papirer,<br />
men han er på reise. Som sagt, billettene er bestilt, jeg har ikke noe<br />
valg! Kommer hjem og engasjerer alle tilgjengelige krefter. Nå skal<br />
båten hjem.<br />
Andre tur: This piece of shit is worth nothing!<br />
Drar til Tyrkia med fly via Aten og Kos. Derfra med hydrofoil til<br />
Bodrum.<br />
Reiser til kontoret for opplaget, og hilser på Gunduz og ”lakeien”.<br />
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
SALGS I TYRKIA…<br />
Får te, nydelig. Pisker på de medreisende nordmenn med arbeidet på<br />
båten, (deriblant et par på bryllupsreise). Leier mopeder, alle 4 sorte<br />
står på utsiden av hotellet, hvor diverse observante er begynt å kalle<br />
oss ”Das Norwegische gruppe”. På mandag dukker ”lakeien” opp.<br />
Han spør etter papirer? Jeg viser han de håndskrevne papirene fra<br />
selgeren i England, samt sertifikat fra Lloyds register, ganske stolt.<br />
Han hånler, ”this piece of shit is worth nothing, ha, ha”! ” When do<br />
you want to launch the boat”? Wednesday. Hahaha! ”This boat can<br />
not be launched before we have all the papers”. Hadde jeg vært i<br />
Tyrkia 1000 år tidligere, ville jeg nå dratt sverdet og hogd hue av<br />
dritten. En norsk båt i en slik forfatning med offisielle knytninger til<br />
Tyrkia, utenkelig. Jobber ufortrødent videre. Båten må bli tett, den<br />
skal jo kunne seiles. Vi skal helst overleve dette både fysisk og økonomisk,<br />
og ikke minst få sjøsatt båten. Får omsider kontakt med<br />
eieren i England, og vurderer å reise dit for å ordne alle formalitetene,<br />
men regner fort ut at tiden blir for knapp.<br />
Motoren i båten, en innenbords, er død, helt død! Den blir tatt ut<br />
og jeg investerer i en 9,9hk påhenger. Åtte voksne er med på moroa.<br />
Det sveises, males, oljes, luses, nye bord blir satt inn… alt i ca. 40 gra-<br />
ders varme. Alle tenkelige snarveier med harbour master, borgermester<br />
og andre notabiliteter blir utprøvd med $ som lokkemiddel, men NEI!<br />
En dag tar vi ut alle seil av båten for å se hva som kan brukes<br />
eventuelt repareres. Etter endt dag blir seilene lagt under båten i sine<br />
respektive sekker. Dagen etter er alle seilene borte. Hvor er alle<br />
seilene? Fra en tønne på området ryker det. Sjekker hva som brenner<br />
og der ser jeg toppen av en fokk. Har’em brent opp alle seilene mine?<br />
Her bygger det seg opp reell nordisk aggresjon. Med ganske resolutte<br />
handlinger finner vi ut at seilene er knabbet og ligger stuet i tyrkernes<br />
tilholdssted på boat yarden. Snart er de på plass i båten igjen med<br />
klare meldinger om hvor de hører hjemme. Av en eller annen grunn<br />
hadde de skåret opp et seil og brent opp restene, derav røyken.<br />
Alle muligheter er prøvet, uten hell. Noe deppet og fed up må vi<br />
kapitulere.<br />
”Das Norwegische gruppe” drar hjem med uforrettet sak.<br />
Tredje tur: Med livet som innsats<br />
Nye billetter blir bestilt. Det er vår.. Store styrker fra Norge, 10 voksne<br />
og 4 barn samt et notarbekreftet ”Power of attorney ”dokument er<br />
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong> 25
med. Nå gjelder det! Samme reiserute som sist og samme hotell blir<br />
inntatt. Nok en gang høy aktivitet med båten, nok en gang ny spissrotgang<br />
på offentlige kontorer.<br />
”Lakeien” er kjempesur og lite hjelpsom etter forrige konfrontasjon.<br />
Mopedene er igjen på plass, og det er en viss fremgang. Nå virker nemlig<br />
dollar under bordet sammen med de medbrakte tilsynelatende korrekte<br />
papirer. Endelig får vi grønt lys, og Thamar blir sjøsatt. Med en del dollar<br />
forandrer også ”lakeien” seg betraktelig, og blir kjempehjelpsom.<br />
Til slutt går turen med ”lakeien” og undertegnede på moped til<br />
tollkontoret. Der står en fet striglet tyrker med dyre engelske sko og<br />
Armani dress, snurrende på en bønnelenke.<br />
- Hva med papirer på den motoren som ble kjøpt i fjor, samt slepejollen<br />
vi ikke hadde sett noe til og ikke forglemme motoren som er<br />
tatt ut? Og hvor er kjøleboksen som ikke lenger finnes om bord, den<br />
skal være der i følge listen som finnes fra den gang båten ble sjekket<br />
inn i Tyrkia. Bønnelenken snurres hardt av den fete.<br />
Ved hjelp fra den nå meget hjelpsomme ”lakeien” blir fiktive kvitteringer<br />
samt blokken av den gamle motoren funnet og kjøpt tilbake. En kjøleboks<br />
blir lånt, en gammel redningsflåte blir benyttet som ”rubber dinghi”.<br />
Endelig går turen fra opplaget til Kardamena marina i Bodrum med<br />
streng beskjed om å forlate Tyrkisk territorium snarest samme døgn.<br />
Barn og voksne blir stablet om bord og avreise skjer sent på kvelden.<br />
Ankommer Kos for motor på natta for så å sovne som sild i<br />
tønne. Våkner opp med beskjed om å flytte oss inn i havnen der vi får<br />
ligge longside, i motsetning til de fleste andre i farvannet. I vår ekstase<br />
over å forlate Tyrkia og i ren nasjonal patriotisme heiser vi et kjempestort<br />
norsk flagg i akterstaget. Mens jeg går til havnekontoret for å<br />
sjekke inn kommer jeg til å tenke på at båten offisielt ikke er norsk<br />
men engelsk, som følge av dokumentet ”Power of attorney”. Ringer<br />
ned til gutta og ber dem ”diskret” heise det engelske flagget i stedet.<br />
Jeg stilte meg i kø og ventet. Plutselig dukket det opp en fyr som<br />
lokalt og hissig henvendte seg til betjentene, samtidig som vedkommende<br />
pekte på meg. Dette førte til et 2 timer langt avhør med ganske<br />
ukoselige omstendigheter. Hva skal man si? Vi seiler fortsatt bare<br />
et vrak som er på vei hjem til Norge. ”Med livet som innsats” føles, på<br />
toppen av alt det andre, ganske urettferdig. Noen vender nesen hjemover,<br />
men tre av oss setter seil. Leros er første øy, men motoren (blokka)<br />
havner på ---.<br />
Kjemperomantisk tur til tross for at vi er tre gutter ”off season”.<br />
Spiser blekksprut i lake og super godt. Ferden går til Mykonos via<br />
Patmos. På Mykonos kommer fjerdemann om bord. Siros er neste<br />
stopp. Vi legger til på tradisjonelt vis. Åpner en pils mens en katamaran<br />
ferge kommer for full fart inn i havnen. Alt virker helt rolig inntil<br />
bølgene fra denne suger oss ned en meter for så slenge oss opp 2<br />
meter. Jeg skriker til broren min som sitter nærmest: ”Stram ankerkjettingen”,<br />
noe som blir gjort. Nabobåten med et lystig lag fra Polen<br />
i en stor 48’ båt opplever å få en av sine menn hengende fast med et<br />
ben i en wire fra båtens landgang. Han fikk revet av det meste i kneet!<br />
Hørte vi noen gang om ”tsunamieffekt” fra bølger laget av katamaraner?<br />
Seiler mot Aten via Kea. Det er bare 5 nm igjen av turen. Aten<br />
synes nært med et gult teppe av smog over seg. Min bror ønsker å ta<br />
seg en lur. Ivar er ute i cockpit sammen med meg og jeg blir fristet til<br />
å ”prøve” båten før den havner på land igjen.<br />
Hele turen har til nå vært preget av maksimal fokus på sikkerhet,<br />
båtens tilstand tatt i betraktning. Nå vil vi seile. Faller av 10 grader og<br />
lar båten løpe med full genoa og storseil. Dette virker! Mens vi hygger<br />
oss øker vinden plutselig til 12 m/s. Alle man på dekk, og seilene blir<br />
revet. Etter et kvarter øker vinden ytterligere til 28 m/s. Vi stryker<br />
fokken, og ruller storseilet ned til ca. 10 m2. Vinden er rett i mot, og<br />
mørket faller på. Pireus er verdens åttende største havn med mye<br />
skipstrafikk og i et vær av denne typen er det ikke hyggelig. Vi pumper<br />
ca 800 liter i timen, og farten er 3,5 knop gjennom vannet.<br />
Vi må gjøre det vi kan for å spare båten. Vi krysser i mørket med<br />
Aten som kulisse mot to små lys som viser innløpet til Kalamaki marina.<br />
Til tross for håndholdt GPS er dette nervepirrende. I det rette øyeblikk<br />
stryker vi storseilet og setter stormfokk, for så å dundre inn i marinaen i<br />
10 knops fart. Legger til. Tyrkisk øl og raki har knapt smakt bedre.<br />
Dagen etter forflytter vi oss dit vi skal heises på land. Passerer<br />
”Hermina 3”, eller ”Magda 13”, Johan Ankers gamle <strong>15</strong> meter. Finner<br />
en ”dealer” og gjør avtale om frakt til Pireus.<br />
Hadde planlagt å ordne det meste for egen hånd, men påske er<br />
ikke på samme tidspunkt i gresk ortodokse land som hos oss. Derfor<br />
er det stengt over alt. Nok en bommert, dette blir dyrt! Må reise hjem<br />
igjen. Båten er forflyttet 300 nm. ca. et år etter kjøpet. Men gir vi<br />
opp? Nei!<br />
Få skuta hjem!<br />
Etter mange telefoner og mange innvendinger fra Aten, har jeg ende-<br />
26 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
THAMARs ankomst til bondelandet nær Fredrikstad.<br />
lig skaffet meg det riktige dokumentet: ”Bill of sale”. ”Thamar” er på<br />
vei fra Aten til Gøteborg. Samler sammen noen røffe personer til den<br />
siste seilasen fra Gøteborg til Fredrikstad. Båten kommer, men vi må<br />
snart konstatere at den ikke er i stand til å seile. Bordgangene har<br />
trutnet og har slept fra spanter, og rusten på stålspantene er ille.<br />
Kontakter et lokalt transportfirma og får en hyggelig pris, mens lokal<br />
presse er i buskene. Sliten av hele greia var jeg ikke klar for verken<br />
presse eller omtale. Få skuta hjem! That’s it.<br />
Med trailer suste den hjem på E6.<br />
Jeg var vel noe blåøyd og naiv, så på hele greia som et eventyr.<br />
Spennende å bare ta sats og hoppe i det, og dette ga en opplevelse som<br />
ikke glemmes.<br />
Har ingen ”dead line” på prosjektet, men èn dag seiler Thamar<br />
igjen, jeg lover.<br />
Etterord:<br />
Reparasjonen er påbegynt. Halvparten av stålspantene er produsert.<br />
Mahogni er kjøpt inn, mange kontakter for å få tak i materialer er<br />
opprettet. Utstyr og klassiske detaljer finnes, samt kunnskap om<br />
bygging/restaurering av slike båter.<br />
Thamar ble eksportert fra Anker&Jensen direkte til Glasgow i<br />
1927. Bygget for J. Aspin. Mye senere, etter et turbulent liv for båten<br />
i England, seilte Mark Wolfenden båten med gitar og kondomer, for<br />
så å ende i Tyrkia. Der kjøpte jeg båten i 1999.<br />
Har jobbet litt for mye uten å seile.<br />
Seiler derfor i dag en Cayenne 42, i vente på at ”Thamar” skal<br />
blomstre. Har klart det før.<br />
Anne (min samboer) så at Symra brant som St. Hans bål da hun<br />
bodde i Vollen.<br />
Samtidig seilte jeg en drake sammen med min bror. Jeg var 12 den<br />
gangen.<br />
Det var da jeg forsto at vi ikke hadde den dyreste båten, men den<br />
peneste. Dette fulgte jeg og har gått etter lange slanke linjer, derfor er<br />
jeg sammen med Anne og ”Thamar”.<br />
Svein Olav Moe<br />
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong> 27
KNUT RØSHOLM:<br />
EN OLD-TIMER I MUSEUMS<br />
Knut Røsholm, årgang 1920, formann i KNS 1978-82, senere i Ex-<strong>Klubb</strong>en<br />
og mange årig støttemedlem i KTK, er "still going strong" som frivillig pensjonist-medarbeider<br />
på Norsk Sjøfartsmuseet. Hit kommer han tre ganger<br />
per uke for å registrere tegninger. Dette betyr å beskrive tegningene i detalj<br />
og arkivere disse med entydig magasin-adresse, slik at det er enkelt å finne tilbake<br />
til dem.<br />
Knut har lang fartstid som seiler. Før krigen seilte han som mannskap på<br />
flere R-båter, inkludert båter eiet av Magnus Konow. Under krigen flyktet<br />
han til Sverige, tok utdannelse som skipsingeniør, og startet karrieren i<br />
Gøteborg. I 1950 vendte han hjem til Oslo. Som familiefar lærte han barna<br />
og senere barnebarn å seile Grimstad jolle, BB-11 og Yngling. En ble klassemester<br />
i BB-klassen, og en datterdatter ble Norgesmester med Kongepokal i<br />
Yngling. Som aktiv KNS seiler fikk han bygget to Knarrer, <strong>nr</strong>. 88 i slutten<br />
av 50-årene og <strong>nr</strong>. 121 i slutten av 60-årene. Begge to er stadig i teten.<br />
Senere ble det arbeid i KNS komiteer. I 1974 ble han vise-formann og i<br />
1978 formann. Han sier selv om 1970-årene: - Vi i Styret hadde dessverre<br />
28<br />
ikke så mye tid å seile i regatta, fordi vi måtte arrangere regattaene! Knut kan<br />
huske budsjetter til Færderseilaser tidlig i 1970-årene rundt 4000 kroner!<br />
Likevel klarte de et lite overskudd. Sponsing hadde ennå ikke meldt sin<br />
ankomst til norsk idrett. Det ble likevel litt tid til havseilas med hans Mistral<br />
som ble bygget i 1970. Han seilte også sammen med Finn Ferner i hans<br />
Gambling. I Knuts formannstid oppsto det en tragisk brann i kompressorrommet<br />
på Dronningen: - Det viste seg at en stor del av Johan Ankers tegninger<br />
av ukjent grunn var oppbevart der og fikk store brann og vannskader,<br />
forteller Knut. Godt hjulpet av Lars Chr. Dahl og Fredrik Denneche ble det<br />
nå en aktiv innsats fra KNS og Ex-<strong>Klubb</strong>en til å redde mest mulig av materialet<br />
og finansiere overgangen til en tryggere tilværelse for disse og andre konstruktørers<br />
tegninger i Sjøfartsmuseet’s arkiver. Bård Kolltveit skrev om Johan<br />
Ankers Fond i KL <strong>nr</strong>. 4. I mer enn 20 år har Knut gjort en verdifull innsats<br />
som Styreleder i Johan Ankers Fond, helt fra det ble etablert i 1985.<br />
Chris Ennals<br />
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
TJENESTE<br />
En glad gutt, ren seilglede.<br />
Knut<br />
Røsholm har<br />
selv vært en<br />
habil konstruktør<br />
av<br />
fartøyer, mest<br />
motorbåter,<br />
men også<br />
enkelte seilbåter.<br />
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong> 29
Arve Sigurd<br />
80-ÅRS KLUBBEN<br />
KTK gratulerer hjerteligst Sigurd Herbern, som fylte 80 år i fjor, og<br />
Arve Johannessen, vårt æresmedlem, som var jubilant i februar iår.<br />
Sigurd vokste opp i seilermiljøet på Killingen, hvor hans far hadde<br />
Herbern Båtbyggeriet. I 1970 hadde han agentur for danske seilbåter<br />
(Navar og Junker). Han var formann i Frognerkilen Båtforening i 17<br />
år fram til 1987 og har vært Redaktør av foreningens blad Neptun i<br />
30 år!<br />
Sigurd har vært opptatt av å ta være på tegninger, og selvfølgelig<br />
sin fars tegninger, som er nå trygt bevart på Sjøfartsmuseet.<br />
Arve har vært ivrig seiler i mer enn 50 år. Agronom av utdannelse,<br />
jobbet han på Norges Landbrukshøyskole på Ås.<br />
Da Halfdan Hansen omkom i 1953, overtok Arve arbeidet å full-<br />
føre Havneboken sammen med Cecil Chr. Stephansen. Så kom<br />
«Kysten Vår» – et resultat av omfattende seilturer med hans kjære<br />
NANNA og senere NANNINA. I 1990-tallet kom ny utgave av<br />
boken som var nå i 2 hefter.<br />
Endelig var Arve aktiv medlem i KNS (formannskandidat i 1975)<br />
og startet turseilergruppen i midten av 1960-årene.<br />
Arves hjerte ligger hos de gamle klassiske treseilere, og han har et<br />
stort arkiv med fotografier av uthavner og alle de klassiske båtene han<br />
har truffet under seilaser.<br />
Redaktøren takker Bjørn Bakke, Formann i Frognerkilens Båtforening<br />
av 1860, for hjelp med disse opplysningene.<br />
30 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
CHRISTIAN JENSEN: 1905 – 19<strong>15</strong><br />
A PARTNERSHIP WHICH TURNED SOUR<br />
By: Chris Ennals<br />
There has been a certain amount of speculation over the<br />
years as to the exact personal relationship between<br />
Christian Jensen and Johan Anker during their ten-year<br />
partnership (1905-19<strong>15</strong>), and indeed afterwards. In particular,<br />
it has been difficult to understand why Christian<br />
wanted to go his own way and dissolve the partnership<br />
when the firm Anker and Jensen was doing so well.<br />
Halfdan Hansen, the KNS (Royal Norwegian Yacht<br />
Club) luminary entrusted with most of the writing-up of<br />
the club´s history until he tragically perished in a mountain<br />
snow-storm while skiing during Easter 1953, touched<br />
upon this enigma in his obituary of Christian Jensen (1949),<br />
quoted in the article on sources (KL no. 11, November 1999).<br />
He stated that it was a great pity that Jensen left, and that<br />
Norwegian yachting suffered as a result.<br />
I followed this puzzle up with “research questions” in my article for<br />
the Freundeskreis KY magazine of May 2000. I wrote: “Why, then,<br />
did Chr. Jensen suddenly decide to break out of the partnership in<br />
19<strong>15</strong>? One possibility is that Jensen felt that his own talents as a<br />
designer were not getting enough recognition. But in 1911 the two<br />
partners agreed that from then on the boats should be designated as<br />
coming from Anker and Jensen, not as before, designed by Johan<br />
Anker alone, but built by Anker and Jensen. A subtle difference perhaps.<br />
Or did Jensen want to be his own master again (a clash of temperaments<br />
between the strong-willed Anker and the self-effacing<br />
Jensen) and perhaps make more money alone? This latter hypothesis is<br />
strengthened by the following circumstance: not long before (early<br />
19<strong>15</strong>) a gap had been left open by the retirement of Colin Archer<br />
down in Larvik. Nini Roll Anker was keen on the idea that her husband<br />
should expand down there, but Johan wished to stick to pleasure<br />
yachts. Did Christian now decide to seize the business opportunity of<br />
building working boats following the Archer tradition, while re<strong>mai</strong>ning<br />
in Vollen?”<br />
We now have a clearer picture of this relationship, both on a businesss<br />
and personal plane, thanks to the superb biography on Johan<br />
Anker published in 2003 (in Norwegian), authored by Elin Kragset<br />
Wold and Ole Engen, our two club members both living in Larvik.<br />
The two authors have delved deeply into the diaries of Nini Roll<br />
Anker (from 1910 onwards). We should, of course, realize that Nini´s<br />
version, which has lived for posterity, may not be completely objective.<br />
From a formal reply sent by Johan to Christian, pasted into her<br />
diary, we can see that the years of the partnership were financially<br />
rewarding. The profits paid out to Christian rose from ca. 2000<br />
kroner in 1906-07, to 8000 kroner by 1910-11, to nearly double this<br />
amount by 1914.<br />
However, as regards professional recognition, there were some<br />
grounds for Christian feeling dissatisfied. If one looks at the KNS<br />
yearbooks from 1907-08 onwards, one is struck by the almost blanket<br />
domination of Johan Anker as a designer of international rule boats.<br />
Christian must have felt increasingly frustrated as the years went by –<br />
he was hardly credited with any designs at all coming from the yard.<br />
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong><br />
1908<br />
Again, Halfdan Hansen remarks that Christian probably had a<br />
hand in far more designs. In 1910, for example, the drawings<br />
of FIGARO 2 are signed by Chr. Jensen, but in the KNS<br />
yearbook and Veritas papers Johan Anker is credited with<br />
the design.<br />
In 1909 Christian is listed as having designed<br />
RIGOLO (six sailing lengths) and in 1911 the international<br />
6 metre SONJA 3 (built by Aslak Hansen down<br />
in Drammen). SONJA 3 took a fifth place in the<br />
Stockholm Olympics in 1912.<br />
In fact it was the owner of SONJA 3, a dentist named<br />
E.G.Christiansen, who sparked off a major rumpus<br />
between Christian and Johan. In July 1914, just before the<br />
all-important Europe Week, Christian handed in his notice.<br />
He was upset and agitated. At a KNS board meeting Johan<br />
Anker had made an extraordinarily tactless remark about the capabilities<br />
of Jensen – that he was not qualified to be on the committee<br />
classifying the Norwegian double-enders. The dentist, who was a<br />
board member, leaked these remarks to Christian. As a result,<br />
Christian wanted the partnership dissolved, offered 10,000 kroner for<br />
his share, and wanted to start his own boatyard again.<br />
This time, Johan managed to persuade Christian to think again.<br />
Johan refused to budge from the terms of their original contract.<br />
A year later Christian again wrote a letter of resignation. Johan was<br />
still adamant about the proviso that Christian should not set up a<br />
rival establishment for at least 2 years. Even so, by the autumn an<br />
agreement had been hammered out, and Johan for his part set up a<br />
new company. According to Nini, Christian was in a state of mental<br />
anguish at this time: he did not know whether to stay or leave. For a<br />
very short while it seems that Christian was employed as works foreman<br />
in Johan´s new firm, until the whole situation was transformed<br />
by the sudden announcement in the spring of 1916 that Christian<br />
was going to build Roald Amundsen´s new polar vessel. Later on that<br />
summer, Christian´s mother tried to intercede on Christian´s behalf<br />
with Nini, to get the two men together again, but Johan seems to<br />
have been fed up. Nini makes disparaging remarks about Jensen in her<br />
diary, while Johan at any rate feels that Christian is consumed by<br />
feelings of jealousy.<br />
What can we make of all this? Christian surely had some justification<br />
in feeling that Johan right from the start only intended him to be<br />
the boatbuilder of his designs rather than an equal partner with the<br />
opportunity to design as well and get credit for this. If we also take<br />
into account the difference between them in social rank, we can<br />
understand that Christian felt increasingly uncomfortable in dealing<br />
with the boatbuilding demands of the rich international customers<br />
that Johan had attracted through his triumphs on the regatta circuit.<br />
Christian felt it had become a ”circus”. He looked back nostalgically<br />
to the more down to earth Norwegian customers he had started with<br />
prior to 1905 and immediately afterwards. One wonders whether<br />
STORM, the most solid 12 metre (approx.) double-ender constructed<br />
by Jensen in 1913, was almost an act of defiance in the face of all the<br />
counter-stern international rule boats designed by the Anker and<br />
Jensen yard for racing in sheltered waters. See photos next page.<br />
31
STORM seiler under Europa uke på Horten.<br />
STORM idag.<br />
Christian Jensen under bygging av MAUD 1916.<br />
32 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong><br />
Tilskuerne på Vollen.<br />
Christian<br />
Jensen viser<br />
stolt frem<br />
MAUD i<br />
1917.<br />
Bildearkivet<br />
fra Anne<br />
Bakken<br />
Sandtveit<br />
og Asker<br />
Bibliotek<br />
33
Roald Amundsen i hvit (til høyre) og Christian Jensen (med sixpence<br />
lue) i minuttene før Maud skulle døpes med en isklump<br />
MAUD fullrigget. Jensen (i midten) går foran Amundsen ombord.<br />
DEN FULLENDTE POLAR<br />
Polarskuta ”Maud” ble sjøsatt fra Vollen 7. Juni 1917. Roald<br />
Amundsen var bestiller av et stk. polarskute og den velrennomerte<br />
båtbygger Christian Jensen skulle ta over stafettpinnen fra Colin<br />
Archer ved å bygge tidenes beste polarskute. Archer hadde konstruert<br />
og bygget ”Fram”, hvis historie er synonymt med norske polareventyr.<br />
Når Roald Amundsen ville bygge en ny polarskute var det delvis fordi<br />
”Fram” etter Sydpolseventyret i 1911 var i dårlig stand og delvis at<br />
han ville ut av både Nansens skygge og Nansens skute. Jensen skulle<br />
bygge Amundsen eget vikingskip. En ny tremasters skonnert helt på<br />
tampen av hvite seil og store treskips æra.<br />
”Fram” var en balje på sjøen, men uovertruffen i isen. ”Maud”<br />
skulle også være en balje som skulle redde mann og mus på vei mot<br />
illusjonen om en mulig overseiling av Nordpolen. Nansens feilslåtte<br />
teori om å fryse fast i isen for å drive over Nordpolen skulle prøves for<br />
siste gang. ”Maud” var Jensens første store treskip og på Arnstad<br />
hadde han skapt et båtbyggeri spesielt for dette formålet. Jensens tidli-<br />
Cambridge Bay i Alaska ligger på 69 grader –<br />
6 minutter nord, nesten 2500 kilometer fra<br />
Nordpolen. I denne bukta fikk båtbygger<br />
Christian Jensens stolthet sin våte grav.<br />
Polarskuta ”Maud” har gått sakte i oppløsning<br />
siden 30-tallet der hun ligger som et<br />
taust monument over en glemt og fordømt<br />
ekspedisjon. Fortsatt synes deler av skuta over<br />
vannflaten og det kalde vannet har hindret en<br />
total forråtnelse av restene.<br />
Bilder tilhører Anne Bakken Sandtveits private arkiv.<br />
Asker Bibliotek.<br />
gere partner Johan Anker var ute av kompaniskapet og Christian<br />
Jensen skulle med ”Maud” stå på egne ben.<br />
På dagen for stabelavløpningen var båtbyggeren og polfareren velsignet<br />
med godt vær. Hva som foregikk inne i hodene deres vet vi<br />
ikke, men for Amundsen var økonomien i prosjektet allerede like svart<br />
som dressen han hadde valgt for anledningen var hvit. For både<br />
Jensen og Amundsen hadde Mauds kostnader gitt søvnløse netter.<br />
Skuta ble budsjettert til 300.000 kroner, men underleverandørene<br />
utnyttet materialbehovet for byggingen. I dagboken skrev Amundsen:<br />
”Stakkars Jensen – jeg har ennå vondt av ham, da overslaget gav ham<br />
mange grå hår. Det var sannelig ikke godt å være Jensen i de dager – å<br />
være meg var ennå verre – da alle som eide et stykke tre, stort nok til å gå<br />
i skuten gjorde sitt beste for å flå ham”.<br />
Totalkostnadene på skuta inkludert instrumenter, proviant og<br />
utstyr ble på cirka en million kroner. Ved siden av generell grådighet<br />
påvirket inflasjonen den kraftige budsjettsprekken som gjorde både<br />
34 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
SKUTE<br />
polfarer og båtbygger søvnløse.<br />
Støtten fra stat og private utgjorde knapt 350.000 kroner – dermed<br />
ble byggingen av skuta første skritt på veien mot Roald<br />
Amundsens økonomiske havari.<br />
Et havari som skulle sende det kostbare polarskuta i en altfor tidlig<br />
grav.<br />
Roald Amundsen hadde bevisst valgt Christian Jensen som båtbygger.<br />
Han anså Christian Jensen som en både dyktig og omgjengelig<br />
mann. Alle snakket godt om Jensen. Han var en kar polfareren i sin<br />
lettere mistenksomme natur kunne stole på. Og Jensen innfridde på<br />
alle måter. ”Maud” ble både vakker og velbygget. Hun var større enn<br />
”Fram” og de svakheter Nansens skute hadde, ble forbedret. Ved<br />
Horten verft satte Amundsen sin følgesvenn Oscar Wisting til å strippe<br />
”Fram” for det som kunne gjenbrukes og sånn sett ble ”Maud” den<br />
fysiske forlengelsen av den siste Fram-ferden Christian Jensen benyttet<br />
også den gamle Colin Archer aktivt når han skulle skape den ulti-<br />
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong><br />
Hans Rollstad var dykker og tok bilder.<br />
mate polarskute nesten 30 år etter Frams sjøsetting.<br />
Amundsen gikk inn under baugen med en isklump i hånden.<br />
Christian Jensen stod like bak. Det var en stille sermoni uten hornmusikk,<br />
men med hele lokalbefolkningen til stede. Selvsikkert og med<br />
kraftig stemme sa Amundsen:<br />
”Det er ikke min akt å håne den edle drue. Men allerede nå skal du<br />
få føle litt av ditt rette element. For til isen er du bygget, og i isen skal du<br />
tilbringe din beste tid, og der skal du løse din oppgave. Med vår dronnings<br />
tillatelse døper jeg deg MAUD”.<br />
Ekspedisjonen med ”Maud”, som startet i 1918 og ble endelig<br />
avsluttet i 1925, oppnådde ingen suksess. Amundsen fikk som Nansen<br />
ikke realisert noen drift over polhavet. I stedet ble skuta periodevis sittende<br />
fast i isen i Nordøstpassasjen med en nedbrutt polfarer og et<br />
desillusjonert mannskap. Men kanskje er nettopp denne ekspedisjonen<br />
polarhistoriens mest undervurderte ferd. Det er nok å nevne Harald<br />
Ulrik Sverdrups vitenskaplige arbeid som først mange år etter Mauds<br />
endelikt fikk sin velfortjente plass. Og på Mauds dekk startet historiens<br />
første polare flygninger samt noen av de lengste og mest spektakulære<br />
sledeekspedisjoner verden har sett. Ombord ”Maud” møtte Roald<br />
Amundsen sine adoptivdøtre Camilla og Kakonita hvis liv er en av<br />
Roald Amundsens ennå ikke avdekkede mysterier.<br />
Christian Jensens praktstykke ble bygget om midtveis under ekspedisjonen.<br />
Ombyggingen skjedde i Seattle og båtbyggeren fra Vollen<br />
styrte ombyggingen fra Norge via telegrammer. Amundsen mannskap<br />
utførte selv korrigeringene. Jensen hadde nok håpet å se skuta tilbake i<br />
Norge, men slik skulle det ikke gå.<br />
Ved ankomst til Seattle i 1925 ble skuta tatt som pant for<br />
Amundsens skrantende økonomi. Skuta ble ribbet og i havnebassenget<br />
kastet de nye eierne de dyrebare vitenskaplige instrumentene overbord.<br />
Skutas vedlikehold opphørte da den ble funnet for gammeldags<br />
for den nye tiden.<br />
”Maud” kom for en kort periode i bruk som transportfartøy i<br />
Alaska området, men i 1930 sank skuta på grunt vann i Cambridge<br />
Bay. Der ligger fortsatt restene etter Christian Jensen og Roald<br />
Amundsens magiske øyeblikk i 1917. Både Amundsen og Jensen oppnådde<br />
sin suksess, slik gikk det ikke med ”Maud”.<br />
Alexander Wisting<br />
35
36 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong><br />
Redaktørens anmerkning: Jeg takker Asker Museum for kopi av manus,<br />
som ikke har vært publisert før såvidt jeg vet.
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong><br />
37
38 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong><br />
39
40 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
Sjøkorpsgutter ombord på Mohawk I,<br />
forært korpset av konsul Tønder Bull.<br />
Med hensyn til Mohawk IIs restaurering,<br />
går det stadig fremover. Nå er<br />
storhullet i siden på båten tettet.<br />
Senter for Maritim Kultur på Isegran<br />
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong><br />
Mohawk I på 30-tallet.<br />
Maritime Center Fredrikstad utfører alle typer<br />
reparasjoner, restaureringsoppdrag og nybygging<br />
av større seilfartøyer, seilskøyter, klassiske<br />
seil og motorfartøyer. Vårt seilloft leverer nye<br />
seil, og utfører reparasjon av seil, kalesjer og båtputer<br />
til klassiske og moderne båter. Vi tør påstå<br />
at alle våre ansatte har høy yrkesstolthet og<br />
utfører arbeidene grundig og med stor nøyaktighet<br />
til riktig pris. Vi satser mye på god servise<br />
opp mot våre kunder, og vi får mange positive<br />
tilbakemeldinger fra kunder som føler seg<br />
velkommen til oss og blir en del av et spennende<br />
og kreativt miljø. Ring for en hyggelig båt-prat.<br />
69 33 20 03/928 68 286, Seilloft: 922 41 954.<br />
Eller besøk oss på www.isegran.no<br />
41
ANKER & JENSEN’S EFTF.<br />
Ved Gunnar Larsen<br />
Johan Anker leverte sine siste båter fra verftet i Vollen i 1939. Dette<br />
var en anselig samling med en 6 meter, 5 draker, en 55 fots motorbåt<br />
samt den meget omtalte ”Facit” (også kalt ”Tønna”) som var en noe<br />
spesiell stordrake til eget bruk. Chr. Jensen som tidligere hadde vært<br />
Ankers kompanjong i mange år, ble forespurt om å drive verftet<br />
videre, men Jensen som da var 69 år, takket nei til tilbudet.<br />
Hvem skulle overta?<br />
Forespørselen gikk til min far, båtbygger Gunerius Larsen, som sammen<br />
med Christian Engebretsen fortsatte driften og leide hele verftsområdet<br />
av Anker og Jensen Værft A/S.<br />
Larsen var båtbygger fra Hisøya ved Arendal og kom til Vollen og<br />
Anker i 1925. Han var først og fremst båtbygger men hadde i tillegg<br />
noe utdannelse fra Arendal Tekniske Aftenskole.<br />
Engebretsen var rundholtspesialist og hadde arbeidet på verftet i<br />
mange år. Han er blant annet å finne på bildet foran spisebrakka fra<br />
begynnelsen av 1920 årene.<br />
SIRA på plass etter krigen<br />
Draken PAN bygges<br />
De første årene var hele verftsområdet med storslippen<br />
og Gudmundsen-bua bort mot Kustranda<br />
inkludert i leieforholdet. Dette ble etter hvert<br />
forandret da Løwersen kjøpte storslippen og<br />
Maskinteknisk A/S ved disponent Groos<br />
og ing. Andersen kjøpte det resterende<br />
etter Nini Roll Ankers død i 1942. Dette<br />
var et område på ca. 6,5 mål og huset de<br />
to store buene for båtbygging og rundholtbua<br />
for produksjon av master og bommer. I tillegg<br />
kom snekkerverksted med underliggende<br />
malerverksted, maskinverksted (smia), kontor med spiserom<br />
og en elektrisk materialtørke. Larsen og Engebretsen fortsatte<br />
leieforholdet med Maskinteknisk A/S helt frem til avviklingen i 1953.<br />
I denne tiden ble også maskinverkstedet og deler av kontorbygget med<br />
spiserommet utleid av eierne til andre formål.<br />
Leieforholdet mot begge eierne synes å ha vært uproblematisk, noe<br />
som også fremgår av et dedikert bilde av Johan Anker til Larsen med<br />
påskrift: ”Til Gunnerius Larsen fra Nini Anker”,<br />
42 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
og det faktum at ingeniør Andersen og Larsen var<br />
gamle kjente fra Arendal.<br />
Det må ha vært en stor utfordring og et<br />
tungt løft å overta etter Anker, men den<br />
korte tiden han levde var han sikkert en<br />
støttespiller og mentor i forholdet til nye<br />
byggherrer og ikke minst til kronprins<br />
Olav som hadde båtene sine, 8 meteren<br />
”Sira” og 6 meteren ”Norge 3”, liggende i<br />
bukta ved båtbyggeriet. Etter krigen kom også<br />
12,5 kvadratmeterne ”Astra” til prinsessene og<br />
”Fram” til prins Harald til samme sted.<br />
Materiallageret- en forutsetning for videre drift<br />
Når leieforholdet ble inngått var hele maskinparken inkludert og<br />
denne ble kun mindre modernisert under leietiden.<br />
Materiallageret som vesentlig befant seg i tørka og bestod for en<br />
god del av importerte tresorter som mahogny, oregonpine og spruce<br />
ble overtatt, trolig kjøpt for en rimelig kostnad, og var en forutsetning<br />
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong><br />
Fest på stabelavløpningen 1945. Gunerius Larsen <strong>nr</strong>. 2 til høyre. Engebretsen sitter foran flagget.<br />
for videre drift Det er lite sannsynlig at materialer av slike tresorter<br />
kunne kjøpes inn året før krigen da restriksjoner allerede på dette tidspunkt<br />
var innført av myndighetene. Dette kommer også klart til<br />
uttrykk ved at furu og til dels bjerk ble benyttet i noen utstrekning til<br />
erstatning for Oregon pine og mahogny under krigen. Etter krigen var<br />
i mange år restriksjonene på import fortsatt meget strenge så hvordan<br />
verftet skaffet seg nødvendige materialer av ønsket type og kvalitet kan<br />
man bare lure på. Det viktige var at de klarte det, også etter at lageret<br />
i tørka tok slutt, trolig i 1941 – 42.<br />
Harde tresorter som eik, ask og til dels alm ble benyttet til kjølplater,<br />
stevner, bunnstokker, spant og ribber. Materialene ble ofte plukket ut på<br />
rot i skogene i Asker hvor båtbyggerne selv saget de ned med svans<br />
(enkel- eller dobbel-) og fraktet de til Bårdsruds sagbruk i Nærsnes. Her<br />
ble de saget til ønskede dimensjoner før opphold i tørka på verftet.<br />
Kjølene som forsvant<br />
Bly som ofte ble benyttet til kjølen på seilbåtene var selvfølgelig mangelvare<br />
og måtte i mange tilfeller byttes ut med jern. I denne forbindelse er det<br />
relevant å vise til annonse i Asker og Bærums Budstikke fra 1943:<br />
43
Alle båteiere i Asker Bærum<br />
som har båter med kjøl og ballast av bly skal<br />
inngi oppgave herover. Oppgaven skal være<br />
postlagt innen 5. oktober d. å. og skrives på<br />
skjemaer som fåes utlevert av Norges<br />
Metallsentral, Kongens gate <strong>15</strong>, 5 etasje, Oslo.<br />
Unnlatelse av å inngi oppgaver eller feilaktige<br />
sådanne, medfører straffeansvar.<br />
Hvor mange som fulgte denne oppfordringen vites ikke, men en av<br />
de båtene som stod på land på denne tiden var ”Sira” som jo hadde<br />
blykjøl. Men ”Sira” ble overtatt av Terboven for eget bruk.<br />
Båtbyggerne som klargjorde ”Sira” har senere fortalt at de vurderte å<br />
senke henne, men våget ikke på grunn av konsekvensene dette kunne<br />
medføre.<br />
Fra 12.5kv.m kryssere til taburetter og pulker<br />
Larsen og Engebretsen hadde ingen ambisjoner om produksjon i<br />
samme omfang som Anker og derfor heller ikke behov for like stort<br />
antall båtbyggere ansatt. De var en knapp håndfull som startet byggingen<br />
av to bestilte 19,5 kvadratmetere på høsten 1939. Båtene ble<br />
levert like etter krigsutbruddet, men deres historie er dessverre ikke<br />
kjent verken med hensyn til konstruktør, navn eller eiere.<br />
Ingen form for lystbåtbygging ble tillatt under krigen, men det tok<br />
noe tid før alle forordninger ble satt i kraft. To bestilte 30 kvadratmeter<br />
spissgattere ble derfor satt i produksjon og senere gjemt under presenninger<br />
i ikke helt ferdig stand. Her ble de stående under hele krigen<br />
og levert eierne like etter frigjøringen.<br />
Tidlig etter krigsutbruddet ble den ene av de store byggebuene<br />
rekvirert til lagring av kunstgjødsel. Det var enorme mengder med 50<br />
kilos sekker i store høyder som ble kjørt inn og stuet bort med manuell<br />
kraft Der hvor det var gulv måtte dette forsterkes for å tåle belast-<br />
Forfatteren seiler sin 12,5 kvm<br />
ningen. En fordel med denne lagringen var at leieutgiftene for Larsen<br />
og Engebretsen ble redusert. Det hjalp i tider da lystbåtbyggingen uteble.<br />
Noe båtbygging ble det likevel, blant annet 2 fiskesjøyter på ca. 36<br />
fot. Disse ble bygget i trenaglet furu med krysserhekk og utstyrt med<br />
glødehodemotor for reketråling i Oslofjorden. Den ene av disse,<br />
”Gunnar”, bygget til fisker Hellerud på Konglungen, var i mange år et<br />
kjent og kjært bilde ved Rådhuskaia hvor den lå og solgte sin fangst av<br />
reker og fisk.<br />
Om 12,5 kvadratmeter kryssere var ansett å være for små til å<br />
karakteriseres som lystbåter vites ikke, men faktum er at flere ble bygget<br />
i tidsrommet 1940 til 1944. I tillegg ble også en drake produsert.<br />
Disse ser ut til å ha blitt levert ved ferdigstillelse og avventet ikke krigens<br />
slutt. Alle disse seilbåtene var bygget i oregonpine og tok trolig<br />
slutten av materiallageret i tørka.<br />
Under krigen måtte verkstedet ty til nødsarbeid. Blant annet ble de<br />
pålagt å produsere et stort antall køyesenger til tyskerne. Disse lignet<br />
litt for mye på de som kan sees på bilder fra konsentrasjonsleire i<br />
Tyskland, men en gammel Vollen-boer har heldigvis fortalt at de havnet<br />
som brakkesenger i Horten.<br />
Permisjoner var ikke til å unngå under krigen, selv om verkstedet<br />
prøvde seg på både stol-, taburett- og pulkproduksjon. Dog uten særlig<br />
hell!<br />
Freden kommer – og med den Andungen<br />
Da freden kom ble det stor aktivitet ved verftet. Det begynte med<br />
levering av de to krigslagrede 30 kvadratmeter spissgattere. Man tyvstartet<br />
også produksjon av ytterligere tre av samme type, hvorav noen i<br />
furu. Alle konstruert av Erling Kristoffersen.<br />
Den første Andungen ble bygget og levert til Blakstad Seilforening<br />
dette året. Den var konstruert av Thorvald Gjerdrum under hans<br />
avgangsår som skipsingeniør ved NTH, men mange av ideene til<br />
båten kom fra hans venn på Børsholmen, Mattis. Hans tanker om en<br />
guttebåt ble i stor grad inkorporert i konstruksjonen.<br />
Omtrent samtidig med Thorvalds debut som konstruktør tok hans<br />
far tegnebrettet fatt for å utforme sin drømmebåt som ble bygget og<br />
levert fra verftet året etter. At far og sønn kunne ha så sprikende oppfattning<br />
om hvordan en båt skal se ut, er nesten utrolig!<br />
Bildet fra stabelavløpningen sommeren 1945 viser deltagelse av de<br />
som overtok 30 kvadratmeterne samt flere personer som i de kommende<br />
år skulle få bygget sine båter ved verftet og således bidra til den<br />
mest produktive perioden. Flere båtbyggere fra Vollen vendte nå tilbake<br />
til verftet og deltok i denne tiden. Det var også i 1945 de startet<br />
byggingen av de første i en serie 8 meter seilkryssere som var konstruert<br />
av Chr. Jensen som fremdeles bodde i Vollen. Leveringene i 1945-<br />
46 ble formidable med fem 30 kvadratmeter spissgattere, en 12,5 kvadratmeter,<br />
to 8 meter seilkryssere, en 6 meter R samt den nevnte<br />
skøytelignende seilbåten ”Else Johanne” til far Gjerdrum.<br />
Verftet må på denne tiden ha fått tak i importerte materialer, for<br />
de to 8 meterne ble bygget i oregonpine.<br />
De siste store produksjonsårene<br />
I 1947-48 fortsatte den store produksjonen med tre 12,5 kvadratmetere,<br />
seks draker, en 19,5 kvadratmeter, en 8 meter krysser og to 9<br />
meter kryssere. De fleste om ikke alle disse var bygget i oregonpine og<br />
9 meterne også med blykjøl. En av drakene var ”Pan” til Thor<br />
Torvaldsen. Med den tok han gullmedalje i olympiaden i Torquay,<br />
London, i 1948. En av mannskapet om bord var Hakon Barfot som<br />
også en tid jobbet på verftet og fikk sin båtbyggerlæring her.<br />
44 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
ANDUNGEN<br />
I 1949-50 ble ytterligere noen 12,5 kvadratmetere, en 19,5 kvadratmeter,<br />
en 8 meter krysser og verftets største produksjon, en 18 m<br />
motorkrysser til Dag Klaveness levert.<br />
1951 -52 ble de siste store produksjonsårene med leveranser av<br />
12,5 kvadratmetere, en andunge, to draker, en 5,5 meter R til H.K.H.<br />
Kronprins Olav, og en 8 m krysser.<br />
I 1953 ble verftet nedlagt etter levering av en 19,5 kvadratmeter<br />
spissgatter, konstruert av Sigurd Herbern. Dette var for øvrig den siste<br />
båt av denne type som ble bygget.<br />
Så var det slutt på lystbåtbygging i Vollen. Tiden var nok moden<br />
for dette. Pris- og lønnsutviklingen var stor, det var konkurranse om<br />
arbeidskraften og materialer var vanskelig å få tak i. Verftet var nedslitt<br />
og arbeidsforholdene vanskelige, spesielt på vinterstid. Buene var<br />
gisne, ingen varme annet enn på snekkerverkstedet og et lite kontor.<br />
Liming under kalde forhold var umulig og til sine tider ved høyvann<br />
kunne sjøen slå inn i buene. De sanitære forhold var under enhver<br />
kritikk, en utedo i hver ende av verftsområdet, vann måtte hentes i en<br />
brønn på området og forholdene trolig ikke forbedret siden Chr.<br />
Jensen begynte båtbygging i Vollen. For eierne måtte denne tiden kastet<br />
lite av seg for et så stort område med så få ansatte. På det meste<br />
kan det ikke vært mer en totalt ca. 10 ansatte. De første årene med<br />
storslippen også inkludert er det nesten utrolig at dette kunne drives<br />
med bygging, opplag, reparasjoner og oppussing med en liten håndfull<br />
mennesker. Det er bare å bøye seg i støvet for at de klarte det og at de<br />
kunne opprettholde den høye kvaliteten de gjorde.<br />
Chr. Jensen var en hyppig gjest<br />
For Chr. Jensen må denne tiden med Larsen og Engebretsen vært<br />
meget hyggelig og han var også en hyppig gjest for å se sine egne og<br />
andres konstruksjoner vokse frem. Det var Jensen som i sin tid grunnla<br />
verftet, men han fikk ikke se så mange av sine konstruksjoner bli<br />
bygget mens han og Anker drev sammen, så dette var stor forandring.<br />
Det ble bygget mange 12,5 kvadratmetere som jo var Jensens forslag<br />
til ny juniorbåt for GKSS i 1929. Som kjent vant Anker denne<br />
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong><br />
Fiskebåten «Gunnar»<br />
Drømmebåten til<br />
Thorvalds far.<br />
45
konkurransen med draken. Videre var det en serie 8 meter kryssere fra<br />
Jensens hånd som ble bygget hvorav den siste etter Jensens død i<br />
1949.<br />
Jensen fikk også anledning til å se andungen bli bygget. Dette var<br />
en båt som må sies å være forut for sin tid, noe Jensen, i følge Mattis,<br />
i positive ordelag ga utrykk for.<br />
Etter nedleggelsen av verftet gikk båtbyggerne til andre jobber<br />
mens Engebretsen trakk seg tilbake til sin vakre eiendom øverst i<br />
Plommedalen i Vollen og nød sitt otium der.<br />
Båter produsert hos Anker & Jensen Eftf<br />
12,5 kvadratmeter krysser ( Entypebåt konstruert av Chr. Jensen i 1929).<br />
Registrerings<strong>nr</strong>. Navn Eier Byggeår<br />
C <strong>15</strong> ”Lille Bo” Stein Lage 1941<br />
C 19 1941<br />
C 26 1941<br />
C 47 ”Marit” Rolf Sondresen 1946<br />
C 53 “Petrine” Eva Aaberg Andersen 1944?<br />
C 70 “Spirrevipp” A. Ditlef – Simonsen 1947<br />
C 74 “Vampire” Bjarne og Gunnar Larsen 1948<br />
C 81 ”Pinjoca” Einar Christiansen 1948<br />
C 104 1951<br />
C 109 1951<br />
C 110 “Istra” Knut Wigert 1951<br />
C 112 ”Vampire 2” Bjarne og Gunnar Larsen 1951<br />
C 116 N. R. Bugge 1950?<br />
C 118 ”Waca 1950?<br />
19,5 kvadratmeter spissgatter (Regelbåt med varierende konstruktører)<br />
A NN 1940<br />
A NN 1940<br />
A <strong>15</strong>1 ”Najaden 4” Fritz Andersen 1948<br />
A <strong>15</strong>5 ”Garm 2” Knut Bengtson 1950<br />
A 160 ”Clipper ” Sigurd Gohn1953<br />
Draker (Entypebåt konstruert av J. Anker)<br />
DN 147 ”Blue Peter” Leif Lycke 1942<br />
DN 166 “Pan” Thor Torvaldsen 1947-48<br />
DN 174 “Hawas” Harald W. Sundbye 1947<br />
DN 175 “Tatters” T. Pearson 1947<br />
DN 176 “Snipa 7” Arild Amundsen 1947<br />
DN 187 “Athene”? Fritz Fredhøi 1948<br />
DN 192 ”Butterfly 2” Lars Lignæs 1948<br />
DN 218 ”Svanhvit 2” Oscar Larsen 1951<br />
DN 220 ”Lurifax 4” Bror v. der Lippe 1951-52<br />
30 kvadratmeter spissgatter (Konstruktør Erling Kristoffersen)<br />
T 7 ”Bris 9” Willy H. Johannesen 1945<br />
Byggenummer for båtene har det ikke vært mulig å fastslå i noe<br />
omfang og de er derfor utelatt. Det er imidlertid klart at Anker og<br />
Jensens Eftf. fortsatte på den nummereringen som Anker avsluttet på<br />
ca. 435 i 1939.<br />
Larsen flyttet til Båtservice verft på Gressholmen for å ivareta deres<br />
park av ferge- og sightseeing-båter i indre Oslofjord.<br />
Senere flyttet Larsen til Børsholmen hvor han hjalp Mattis (Jan<br />
Mathiesen) med å få i gang verftet på holmen. Her ble Larsen i 1966<br />
tildelt Kongens fortjenstmedalje i sølv for sin lange innsats i trebåtbygging.<br />
Medaljen ble overlevert av Kronprins Harald ved høvelbenken<br />
på Børsholmen.<br />
I sine siste år drev min far med noen småjobber fra sitt hjem i<br />
Vollen til han døde i 1971.<br />
T 9 “Fri” Rolf Ugelstad 1945<br />
T 11 ”Esprit 6” G. Grønneberg 1945-46<br />
T 12 ”Bounty” Øivind Grimnes 1945-46<br />
T 14 “My Lady 2” Chr. v. Trepka 1945-46<br />
8 meter seilkrysser (Konstruktør Chr. Jensen)<br />
H 40 ”Tamara 2” 1946<br />
H 41 ”Arabella 4” Hans R. Larsen 1946<br />
H 42 ”Gjøken 6” Per Finn Hansen 1947<br />
H 43 ”Nirvana” (”Krabat 2”) 1947-48<br />
H 46 ”Rusken” 1947-48<br />
H 60 ”Arabella 5” Hans. R. Larsen 1952<br />
9 meter seilkrysser (Konstruktør Sigurd Herbern)<br />
H 49 ”Knoll” Ottar Holter 1948<br />
H 50 ”Gro 8” Einar Iversen 1948<br />
H 52 ”Esprit 8” G. Grønneberg 1950<br />
Andunge, 13 kvadratmeter (Konstruktør Thorvald Gjerdrum)<br />
And 1 ”Bess 5” Blakstad Seilforening 1945<br />
And 9 ”Andegakken” Steen Svendsen 1951<br />
6 N 77 ”Else Marie” Peder Larsen 1946<br />
5,5 meter R (Konstruktør He<strong>nr</strong>ik Robert)<br />
5,5 N 4 ”Norna 7” H.K.H. Kronprins Olav 1951<br />
Seilkrysser (Konstuktør J. H. Gjerdrum)<br />
”Else Johanne”Jørgen H. Gjerdrum 1946<br />
Motorkrysser 18 meter (Konstruktør Arthur Holht)<br />
M/Y ”Hiawatha 2” Dag Klaveness 1949<br />
Fiskesjøyter ca. 36 fot.<br />
A 35 AS ”Gunnar” A. Hellerud 1943<br />
NN 1944<br />
I verktøykassa til Larsen ble det funnet et skilt med byggenummer<br />
452. Dette nummer kan tilhøre12,5 kvadratmeter C 74 ”Vampire”<br />
som far bygget på ”fyrabend” til min bror og meg.<br />
46 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
Oslos mest sentrale<br />
trebåtbyggeri<br />
Lærebedrift i<br />
trebåtbyggerfaget<br />
Vi bygger, reparerer og<br />
restaurerer alle typer trebåter<br />
Komogsåogbesøksmiavår!<br />
Vi har utvidet fagområdet vårt til å inkludere en<br />
smie.<br />
Smeden vår smir alle typer beslag og deler i alle<br />
typer metall.<br />
Vi holder til ved<br />
Oslofjorden på<br />
østsiden av<br />
Lysakerelvens utløp.<br />
N59°54’70”<br />
E10°38’50”<br />
Sollerudstranda<br />
kystkultursenter<br />
Drammensveien 280<br />
0283 Oslo<br />
Tlf: 22733891
NORA I eller II<br />
En av de siste skipsreder-familier som hadde felles navn for sine båter var<br />
Meyer. I et hyggelig intervu med Peter og Sven P. Meyer, far og sønn som<br />
begge to fremdeles eier NORA VI, får jeg vite følgende:<br />
Fire generasjoner, skipsreder Peter Meyer som døde i 1965, skipsreder<br />
Sven Meyer som døde i 1970, og familiens foreløpig siste seilere Peter og<br />
Sven, har hatt til sammen 8 NORA’er. De to siste var av plast og den siste<br />
var en SWAN 44 (som ble solgt i 1975). Men en båt har de beholdt:<br />
NORA VI, som har vært i familien siden 1953. Den skal vi fortelle mer<br />
om.<br />
Bestefaren til Peter etablerte skipsrederiet før krigen med en overfartslinje<br />
fra Europa (Hamburg, Bremen, Rotterdam, Antwerpen) til USAs østkyst.<br />
Seiling i fritiden var litt begrenset, NORA I eller II var en 22 kvm nordisk.<br />
Peter Meyer tok steget opp til en 10mR i 1940, NORA III ex ROLLO<br />
IV, som Gustav Dietrichson fortalte om i KL <strong>nr</strong>. 6. Denne båten eies nå av<br />
Johan Chr. Falchenberg, tidligere formann i KTK.<br />
Jeg overlater den litt kompliserte historien om NORA IV, V og VI til<br />
Cecil Chr. Stephansens beretning fra 1995.<br />
Nora VI kan bli veldig barnevennlig! Seiler med eskorte.<br />
DET SISTE BÅTDYNASTIET?<br />
FAMILIEN MEYERS 8 NORAer<br />
Faren til Peter, skipsreder Sven Meyer, gjorde mange seilbragder med<br />
NORA VI, og etter hvert kommer Peter inn i bildet som medseiler.<br />
Skipsreder Sven Meyer blir styremedlem i KNS og formann i Norsk<br />
Havseiler og Krysserklubb etter Cecil Chr. Stephansen, som han hadde nær<br />
forbindelse med.<br />
Olje krisen i 1974 resulterte i at skipsrederiet måtte gradvis avvikles.<br />
Peter blir etter hvert skogsforvalter, mens Sven vokser opp og utdanner seg<br />
til takstmann. Dette driver han med i dag.<br />
NORA VI hadde fått en grundig restaurering på 90-tallet. Båten er nå i<br />
toppform og skal delta i sin 50ende Færder-seilas i neste måned. Men nå er<br />
tiden kanskje inne til å finne en ny eier for NORA VI.<br />
”Den meste berikende og samtidig økonomisk lønnsomme presang jeg<br />
har mottatt” sier Peter om gaven til sin 18 års dag. Det var et livsvarig medlemskap<br />
i KNS.<br />
Chris Ennals<br />
Skipsreder Sven Meyer under havseilas.<br />
48 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong><br />
Redaktørens anmerkning: Cecil Chr. Stephansen, KTKs første<br />
æremedlem, døde i november 1999.<br />
49
50 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong><br />
51
52 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong><br />
53
Vi har opplevd fantastiske 12 meter arrangementer i Marstrand 3 år<br />
på rad. Fra fire til seks båter har vært med hver gang. Alle fra Norge,<br />
Danmark og Tyskland. Det er Magnolia, Vema 3, Erna Signe, Trivia,<br />
Thea og Vanity 5 .<br />
Arrangementene har blitt en flott avslutning på sesongen og høydepunkter<br />
både for oss ombord og for de som bor i nærheten av<br />
Marstrand. Under ” Around the Island Race” føler tilskuerne at de er<br />
satt hundre år tilbake i tid.<br />
Vi har hatt mange år med hyggelige sosiale aktiviteter med de<br />
danske, tyske og norske 12 meter seilerne. Blant annet Garden Party i<br />
Cowes (2001), vinter treff på Golsfjellet, seilerfest på ”Anneborg”<br />
(Peters gård i Sverige), og matchrace i Hamburg, Svendborg og<br />
København. Dette har vært så bra at vi ønsket å få til et årlig treff på<br />
sjøen, hvor vi har fokus både på det sportslige og det sosiale. Vi ble<br />
møtt med åpne armer av GKSS, da ideen om Marstrand kom opp.<br />
Dette er et ideelt sted, det er midt mellom oss alle.<br />
Alle båtene samlet i Marstrand<br />
«INDIAN SUMMERS»:12 METE<br />
Første gang, i 2004, møttes vi sent på sesongen og det var et perfekt<br />
vær for seilas og hyggelig samvær. Fredagskvelden ble tilbrakt på<br />
GKSS sin lokale pub, hvor det var hamburger og øl på menyen. Som<br />
vanlig fant mannskapene fort tonen og diskuterte taktikk til langt på<br />
natt. Denne helgen på sensommeren er alt av uteliv stengt på<br />
Marstrand. Det er litt synd for dem som elsker disko, men bra for de<br />
andre, for da har vi bare vårt eget selskap. På lørdagen hadde vi tre<br />
regattaer. To utaskjærs og en rundt øya. Lunsjpakker ble fraktet ut til<br />
alle båtene, og dette har blitt et eget lite høydepunkt for alle. Om<br />
kvelden spiste vi middag på borgen nede ved havnen. Et fantastisk<br />
sted å spise middag på. Alle var samlet til koldtbord og det ble stor<br />
stemning. Den danske 12 meteren Thea, sørget for Bayer og nachspiel…<br />
Søndag var det regatta inne i havnen, før premieutdeling og reise<br />
videre til vinteropplag. Erna Signe og Magnolia ble liggende værfaste i<br />
Lysekil noen dager. Ganske kjedelig der på sensommeren.<br />
54 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong><br />
Felles middag inne i<br />
borgen ved havnen<br />
Arrangementene har vært åpne for alle 12 metere som ville delta.<br />
De mest erfarne seilerne har samlet sammen et godt mannskap, med<br />
eller uten kona. Men også resten av familien har kost seg med fotturer<br />
inne i den fantastiske eventyrskogen. Eller bare drukket kaffe og lekt<br />
med barna. Marianne og Sarah var også på Shoppingtur til Gøteborg…<br />
I 2005 stilte like mange båter, og vi hadde flere jenter med som<br />
mannskap. Like heldige med været denne gangen. Nok vind og<br />
sommertemperaturer. Dessverre var GKSS litt sent ute med å ordne<br />
alle fasiliteter til arrangementet, så middagen på lørdag ble holdt på<br />
dyre Grand Hotell hvor det i tillegg var kjempe kaldt! Men ved hjelp<br />
av blide og hyggelige mennesker klarte vi å ha det koselig sammen i<br />
båtene.<br />
I 2006 var Vanity 5 et nytt tilskudd. Den viste seg raskt som en<br />
sterk konkurrent. Erna Signe var veldig klar for å vinne, og sikret seg<br />
et sterkt mannskap. Dessverre ble utfallet heller dårlig. Dette året var<br />
middagen på lørdag ordnet i flotte og herskapelige lokaler. Selveste<br />
Emily Christina Ennals og Oscar Downing ser på pappaene sine seile<br />
R REGATTAER I MARSTRAND<br />
2004:<br />
1 plass: Trivia 5 poeng<br />
2 plass:Thea 12 poeng<br />
3 plass: Erna Signe <strong>15</strong> poeng<br />
4 plass:Vema 18 poeng<br />
5 plass:Magnolia 25 poeng<br />
2006:<br />
1 plass:Vanity 5 poeng<br />
2 plass:Vema 9 poeng<br />
3 plass:Thea 11 poeng<br />
4 plass:Erna Signe 13 poeng<br />
2005:<br />
1 plass:Trivia 7 poeng<br />
2 plass:Thea 9 poeng<br />
3 plass:Erna Signe 13 poeng<br />
4 plass:Vema 16 poeng<br />
5 plass:Magnolia 23 poeng<br />
festsalen i rådhuset. Patrick Howaldt, eier av Vanity 5 og manager på<br />
Thea, hadde 50 års dag og det ble noen ekstra taler. Det var også litt<br />
vemodig for oss at Jesper Tjott, som har vært skipper på Thea i mange<br />
år, takket for seg og vil satse på familie og landlivet.<br />
Ombord i Erna Signe har vi vært heldige og hatt med Michel<br />
Durand. En ivrig franskmann, som har kjøpt vraket av Figaro 2. Han<br />
drømmer om å restaurere den en dag… Michel og Peter har opplevd<br />
fantastiske seilturer frem til Marstrand og videre til Walsted, hvor også<br />
Vema 3 har endt opp.<br />
Vi håper at dette arrangementet skal fortsette i årene fremover og<br />
åpner nå for mindre klasser. Det hadde vært morsomt å få med 10, 9,<br />
og 8 meter klassen også.<br />
Vi takker Bernt (Rognlien), eier av ERNA SIGNE, for støtte og<br />
gjestfrihet. Han seilte med oss i 2004 og 2005.<br />
Tekst og bilder: Marianne og Peter Ennals<br />
55
Ja Grimstad Classic er faktisk det! Selvsagt er den store klassiske "gunder"<br />
regattaen det store høydepunktet for mange, men fokuset hos oss som<br />
arrangerer er at både store og små skal ha det hyggelig sammen.<br />
Sammenkomsten startet som en følge av den økende interessen for klassiske<br />
trebåter i Grimstad. På 90 tallet ble mer enn 30 Grimstadjoller restaurert<br />
i byen så slik sett var det naturlig at noen av oss ønsket oss større trebåter<br />
etter hvert.<br />
Drivkreftene har vært familiene Bergshaven og Ingeberg, med base hos<br />
Reidun og Bjørn og deres fantastiske eiendom på Bieodden midt i<br />
Grimstad havn.<br />
Den klassiske regattaen har den vært den største trebåt regattaen for<br />
klassiske båter i Norge de siste 3 årene. Risør Trebåtfestival har nok lurt på<br />
hvorfor og svaret ligger helt sikkert på det sosiale fokuset vi har i Grimstad.<br />
Den gangen da jeg selv vurderte å kjøpe klassisk treseiler i 1998 så vi<br />
ikke barn ombord i noen av båtene. Dette har forandret seg veldig. Sist<br />
sommer deltok det 16 KTK barn i Softis regattaen i Grimstad. Softis<br />
regattaen er for øvrig en gammel tradisjon som Reidunn og Bjørn har<br />
Det årlige sommertokt ned til<br />
sørlandet med Grimstad Classic<br />
Regatta som en av flere<br />
høydepunkter, er fast tradisjon for<br />
mange KTKere. I 2006 var været på<br />
sitt beste.<br />
GRIMSTAD CLASSIC:<br />
EN SAMLING FOR STORE OG<br />
arrangert i mange år før Grimstad Classic var en realitet. Tanken var at<br />
dette skulle være en snill og hyggelig seilas der barna og familien sto i fokus.<br />
Generasjoner skulle seile sammen og barna ombord skulle være rormenn på<br />
noen av leggene. Seilasen går alltid inne på havna i kontrollerte former. Da<br />
Grimstad Classic ble etablert, var det en selvfølge å legge Softis regattaen<br />
samtidig. Sommeren 2006 deltok 12 grimstadjoller med blandet mannskap<br />
og de som stakk av med den største premien var Mille og Mikkel fra 10mS<br />
Mosk. Som fokkeslask hadde de Christian Gude som nok var en av de gladeste<br />
etter mange forsmedelige "tap" de siste årene for andre pappa og<br />
mamma "fokkeslasker". ENDELIG fikk han låne en bra båt, med nye seil,<br />
fikk en god start, oghadde vindskiftene på sin side osv. Rart dette med oss<br />
voksne. Barna vil helst seile fort for å komme seg til land for så å spise så<br />
mye softis som de orker.......<br />
Nevnes bør vel også at undertegnede fikk startnekt av Reidunn i 2 år<br />
grunnet det hun beskrev som "aggressiv seiling". Saumfarte regelboka uten<br />
å finne regelen for den avgjørelsen, men på sin plass var den helt sikkert!<br />
Kutterjolle regatta for de voksne har vi også arrangert med hell. Her ble<br />
56 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
SMÅ<br />
det selvsagt veldig alvorlig. Erling Storm skipper på Eileen II stiller som<br />
vanlig i egen klasse - 2 er med cox!<br />
Mye knuffing i merkerundingene er viktig, men så har vi jo alltids noe å<br />
diskutere når vi trekker inn i bua og peisvarmen om kvelden.<br />
Over 35 forskjellig klassiske meterbåter fra inn og utland har deltatt i<br />
den klassisk regattaen i Grimstad disse årene. Flotte seilaser har det vært<br />
med en blanding av skjærgård og korte strekk ute på havet.<br />
Gundermetoden fungerer fint selv om båtene er forskjellige, og vi unngår<br />
stress med mange båter i starten. Spennende blir det uansett på slutten, med<br />
mange båter over mållinjen i løpet av noen minutter selv om vi har seilt et<br />
par timer.<br />
Men i ”Grimstad Classic” gjelder det ikke bare å komme raskt i mål.<br />
Det gjeveste trofeet er satt opp av Jotun for vakrest seilende båt. Det er også premier<br />
for best kledde klassiske mannskap, beste åpne båt, samt beste gaffel båt.<br />
Første båt over mål i fjor var 30 kvm Carmen etter "lur" navigering.<br />
Vakrest seilende båt ble Jeløen som også vant som beste åpne båt, mens<br />
mannskapet på Pandora 9mR (som vanlig) fikk prisen for best kledde klas-<br />
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong><br />
siske mannskap. Bojars prestisjetunge ærespris for bevaring av klassiske<br />
trebåter gikk i 2006 til Lydia - 8mTur. Til stor glede og overraskelse for<br />
familien Danielsen - men meget velfortjent etter et enormt arbeid på<br />
egen skute vinteren før.<br />
Nå står sommeren <strong>2007</strong> for døren og vi håper at så mange som<br />
mulig også i år kommer til Grimstad. Om du vil være med på alt som<br />
arrangeres i <strong>2007</strong> for klassiske båter så får du det travelt. Nye regattaer<br />
for de fleste er "Seilas" sin klassiske seilas, Hankø Race Week samt at<br />
Marstrand har innvitert alle R -båt klasser til dyst i slutten av September.<br />
Men har du lyst til å være med på noe som passer for hele familien så ta<br />
turen til Grimstad, vi skal i alle fall forsøke å få til et nytt flott arrangement<br />
i slutten av Juli.<br />
Vennlig hilsen<br />
Familien Bergshaven & Ingeberg<br />
Lars Ingeberg og 10M TRITON<br />
57
Mye synsing frem og tilbake<br />
DEN ”LILLE” TYSKLANDSTU<br />
Peter hadde ymtet frempå om en forestående Tysklandstur allerede ved nyttårstider,<br />
og etter hvert som ukene gikk dukket det opp flere <strong>mai</strong>ler i in-boxsen<br />
om tur til Hamburg. Store ting var på gang, stiftelse av “Internasjonal<br />
10 meter Association”, årssamling i “Freundeskreis Klassische Yachten” og<br />
ikke minst litt shopping hos Toplicht og GD. Absolutt ting som fikk det til<br />
å rykke litt i skrotten etter en døsig vinterdvale.<br />
Torsdag 1. februar ble jeg hentet i Caravellen til Marianne, Peters<br />
bedre halvdel, og sammen med minstemann Elena, Christian og<br />
Pernille, ble kursen satt mot Kielfergen og reisen var desidert i gang.<br />
Kielfergen er Kielfergen, og bød ikke på store overraskelser, men<br />
takket være gode forbindelser i DFDS fikk Peter oppgradert lugarene.<br />
Det hele ble etter hvert riktig trivelig.<br />
Plutselig var vi i Hamburg<br />
Ankomst fredag morgen i Kiel, og etter en drøy times kjøring på<br />
Autobahn befant vi oss aber plutschlich i Hamburg, og letingen etter<br />
Toplicht kunne begynne. Etter hvert fikk vi spurt oss fram, og fant<br />
butikken i beste velgående. Her var det mye for guttene. Selv hadde<br />
jeg lagt inn bestilling på forhånd, og etter mye synsing fram og tilbake,<br />
veiing for og imot, var handelen i boks. Christian kjøpte skruer for<br />
50 Euro, Peter et lite beslag, mens selv måtte jeg ha bærehjelp ut av<br />
butikken etter et betydelig innhugg på kontoen for in<strong>nr</strong>edning.<br />
Litt mer shopping ble det tid til, men dessverre ingen tur til GD.<br />
For langt for oss denne gang.<br />
Innsjekking på hotellet, en drink hos Alexander Falk, (eieren av 12<br />
meteren ”Flica 2”), middag sammen med andre båtvenner på den<br />
lokale puben og så var den dagen over.<br />
International 9 and 10 metre Association<br />
Lørdag var den store dagen med stiftelsesmøtet i ”International 10<br />
Metre Association” som ble avholdt på Norddeutscher Regatta Verein,<br />
midt i Hamburg, med utsikt over Alster, en liten innsjø midt i byen,<br />
så rammene rundt det hele var det ingen ting å si på.<br />
Initiativtaker Ron Valent ønsket velkommen til lunch, og etter et<br />
bedre måltid (Schnitzel med tilbehør) kunne møte begynne. 11 delegater<br />
var kommet fra Holland, Tyskland, Frankrike, Sverige og Norge. Vi stilte<br />
sterkt med 3 mann, og markerte oss tidlig på møtet. Først foreslo vi at<br />
foreningen burde ha et annet navn, i og med at 9 meterne også skulle<br />
være med og vår forslag ble godtatt, og navnet ble ”International 9 and 10<br />
metre Association”. Så dro vi i gang en diskusjon om hva slags båter som<br />
58 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
REN <strong>2007</strong><br />
skulle kunne være med og under hvilke forutsetninger. Bakgrunnen for<br />
denne diskusjonen var Ron Valents engasjement i byggingen av 10metere<br />
i stål, sterkt inspirert av en Johan Anker 10 meter. Han ønsker at disse<br />
skal kunne konkurrere i samme klasse som de gamle klassiske originale<br />
båtene. Diskusjonen ble etter hvert lagt død. Vi kunne ikke enes helt om<br />
dette og det viktigste var tross alt å stifte forening, så fikk vi ta reglene<br />
senere. Som sagt så gjort.<br />
Diskusjonen var likevel ikke død<br />
Middagen i ”Freundeskreis” etterpå var hyggelig tiltross for utrolig<br />
mange mennesker i Museum für Hamburgische Geschichte.<br />
Utover kvelden ble det nokså livat med nachspiel på en nærliggende<br />
ølbule, og diskusjonen rundt 10 metere i stål var absolutt ikke lagt død<br />
likevel. Etter hvert ble det ganske klart at partene sto langt fra hverandre.<br />
Vi mente at foreningen burde bygges på reglene fra de andre internasjonale<br />
meterbåtorganisasjonene med samme type klasseinndeling som disse har,<br />
mens Ron sto for et annet syn. Vi skiltes som venner.<br />
Søndag var det avreise med retning Kiel. På nedturen hadde ladelyset på<br />
Caravellen begynt å blinke illevarslende, og nå på hjemturen lyste det konstant<br />
rødt. Mao ingen ladning. Peter tok det hele med stoisk ro, og så lenge<br />
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong><br />
Odd måtte ha bærehjelp<br />
Pernille til venstre.<br />
vi hadde strøm nok på batteriet... Etter hvert hadde vi ikke lys, heller ikke<br />
på dashbordet. Kanskje like greit det. Vi kom akkurat fram til kaien i Kiel,<br />
og ved hjelp av fergeselskapets hjelpebil kom vi oss etter hvert på fergen.<br />
Det viste seg at det var noe så enkelt som vifteremmen.<br />
Og da vi kom hjem var alle enige om …<br />
Turen ble avsluttet med et herlig måltid og oppsummering av turen,<br />
akkompaniert av portvin spandert av Mosk, og vi ble vel etter hvert enige<br />
om at det burde være vi som bestemte, for vi har flest båter i Norge.<br />
Batteriet ble satt på ladning, og morgenen etter startet bilen som om<br />
ingenting var skjedd, og vi rullet i land, rikere på bronse og erfaringer.<br />
Takk til Marianne, Elena og Peter - Pernille og Christian for en flott<br />
tur!<br />
Odd Syse<br />
Jeg måtte ha bærehjelp...<br />
Christian, Peter og Odd i godtebutikken<br />
Og så ble det stiftet forening!<br />
PS. Lars Ingeberg holder i skrivende stund på med å utforme et<br />
forslag til regler for den nye foreningen, så får vi se hvordan det går..<br />
59
TREBÅTER I MAINE<br />
Våren <strong>2007</strong> hadde jeg gleden av å besøke flere trebåtbyggere i Maine, USA og<br />
her er en liten stemningsrapport, med web adresser for dere som ønsker å grave<br />
litt dypere.<br />
Artisan Boatworks i Rockport ME er et lite trebåtbyggeri, grunnlagt i<br />
2003, med en håndfull ansatte med Alec Brainerd i spissen. De har spesialisert<br />
seg på restaurering og nybygg av mindre treseilere og har 2 Herreshoff 12 ? i<br />
hallen sammen med 2 Dark Harbour, ca 25 fot. Nydelig arbeid, men svært<br />
enkle haller og forunderlig lite verktøy og utstyr. Se også<br />
www.artisanboatworks.com<br />
French & Webb er et noe større trebåtbyggeri i Belfast ME. De leverte<br />
nylig en kaldbakt 45’ weekend racer, med en helt fantastisk finish. De har<br />
videre 3 identiske 1902 Herreshoff Buzzard Bay 30’ (LWL, full lengde ca 46’)<br />
sloops for full restaurering og 2 tilsvarende båter venter utenfor. De har til og<br />
med fått laget kopier av alle gamle beslag, slik at det meste blir så autentisk som<br />
mulig. Trebåtrestaurering etter samlebånd metode er altså ikke umulig. Videre<br />
hadde de noen mindre båter på beddingen, bla. en 30’ ”Spitfire”, som vil bli<br />
forsøkt etablert som ny entypeklasse. Se også www.frenchwebb.com<br />
Brion Rieff – Boatbuilder i Brooklin ME, ligger virkelig midt inne i skogen.<br />
Store haller, mye opplag, men også nybygging og restaurering. Alt fra<br />
6mR, N 71, Flapper fullstendig restaurert til moderne racing havseilere og turseilere.<br />
To 6mR klare for restaurering, og tydeligvis nok å gjøre. Brion selv er en<br />
meget hyggelig fyr. Se også www.brio<strong>nr</strong>ieffboatbuilder.com<br />
Rockport Marine i Rockport, er et stort trebåtbyggeri. I 2006 ferdigstilte de<br />
både Godspeed, en replika av et 1600 talls emigrantskip på 74’ og Spirit of<br />
Bermuda, en kaldbakt, 3 masters skonnert på 85’, men med moderne undertoner<br />
som karbonmaster og mye hydraulikk. Båtene ble bygget samtidig, ved<br />
siden av et antall reparasjoner og restaureringer. I år er det flere store ombyg-<br />
ninger og en ny spissgatter på 35’ som er under arbeid. Se også<br />
www.rockportmarine.com<br />
Brooklin Boatyard i Brooklin er et imponerende skue. Steve White som er<br />
”far i huset” viser selv rundt. Utenfor hallene står Goshawk en 76’ kaldbakt<br />
”spirit of tradition” båt, levert i 2005, men inne igjen for litt justeringer. Inne i<br />
hallen står en nesten ferdigbygget 56’ replika av S&S Stormy Weather, kaldbakt,<br />
men alle synlige detaljer laget slik at hun fremstår som ”førkrigs”. Ved<br />
siden av i hallen står en 59’ tur seiler, også kaldbakt. Videre har de noen mindre<br />
båter på beddingen, bl.a. en 50’ daysailer uten ståhøyde under dekk, men med<br />
et enormt fartspotensiale. De har eget mekanisk verksted og lager fortrinnsvis<br />
alt selv. I restaureringshallen står Aphrodite, 74’ motorbåt, meget lettbygget,<br />
opprinnelig med 3400 HK og 50 knop toppfart, bygget i 1937 for Jock<br />
Whitney som var sjef for New York Stock Exchange. Han skulle ha båten for å<br />
kjøre til kontoret på Manhatten. Se også www.brooklinboatyard.com<br />
Wooden Boat Magazin. Denne lille rundturen i Maine endte hos Wooden<br />
Boat Publications på deres praktfulle eiendom utenfor Brooklin, hvor det tradisjonelle<br />
Eggemoggin Race arrangeres i august hvert år. Matt Murphy tar i mot<br />
og viser rundt på en eiendom som skal ha kostet over USD 300.000 å bygge i<br />
1916, men som ble solgt videre for USD 13.000 i 1937, så det går opp og ned<br />
også på land. I tillegg til redaksjonen for bladet Wooden Boat Magazin og<br />
Professional BoatBuilder Magazin, som vokser kraftig, har de etablert et eget<br />
bibliotek, en butikk www.woodenboatstore.com og et trebåtbygger kurs-senter<br />
www.thewoodenboatschool.com, hvor de både tilbyr åpne, kortere kurs for trebåtinteresserte<br />
og kurs i båtbygging for lokal ungdom. De har også et betydelig<br />
antall båter for restaurering. Se også www.woodenboat.com<br />
Morten Lindvik, april <strong>2007</strong><br />
3 Herreshoff Buzzard på samlebånd!<br />
60 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
NYBYGG AV «KLASSISK BÅT»<br />
Leserne av <strong><strong>Klassisk</strong>e</strong> <strong>Linjer</strong> er vel vanligvis<br />
ikke svært opptatt av nye båter. Den språklige<br />
betydningen av ordet "klassisk" tilsier<br />
kanskje at slikt bør møtes med total taushet.<br />
Her kommer imidlertid en omtale av<br />
en splitter ny båt. Konstruert av meg selv<br />
etter iherdige studier av den litteraturen jeg<br />
kom over, gamle tegninger og ”scantling<br />
rules”. Hva blir det neste? Med risiko for å<br />
påføre lesernes sanseorganer og psykiske<br />
likevekt varig mén, tillater jeg<br />
meg likevel å fortelle litt om denne første<br />
fase i mitt livs prosjekt. Dere er herved<br />
advart!<br />
Jeg startet som plastbåt eier for mange år siden. Båten så ut som ei<br />
campingvogn og jeg trodde det var slik båtlivet skulle være. Men så,<br />
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong><br />
en stille dag på fjorden hvor jeg lå og drev og forgjeves forsøkte å<br />
holde styringsfart på båten, kom de glidende forbi meg. En utsøkt<br />
samling vakre båter med ”O” i seilet, det var Knarr-klubben på tur.<br />
En slik båt ville jeg også seile og det brakte meg etter hvert også inn i<br />
KTK-miljøet!<br />
Knarrseiler i mange år<br />
Jeg kom inn i et fantastisk seilmiljø og hadde jeg ikke blitt<br />
familiemann hadde jeg nok seilt Knarr ennå. Da det ble aktuelt med<br />
båt igjen, begynte jeg å se etter noe større. Samtidig leste jeg alt jeg<br />
kom over av litteratur om klassisk seilbåt konstruksjon og etter hvert<br />
fikk jeg mer og mer lyst til å lage en ny båt.<br />
Jeg tegnet og leste, studerte Ankers løsninger, litteratur på<br />
båtkonstruksjon og Herreshofs scantling rules. Skulle jeg kopiere av<br />
en av de gamle mesterne eller skulle jeg prøve meg med noe nytt?<br />
Med Excel som papir og blyant<br />
Det er kanskje på tide å fortelle leserne det nå: Jeg er ikke ingeniør.<br />
Jeg har en vanlig jobb i statsadministrasjonen og den driver ikke med<br />
å konstruere seilbåter. Dette er et amatørprosjekt i ordets egentligste<br />
betydning. Men jeg har fått med meg nytten av PC og programvare<br />
opp til et visst nivå. Dvs. jeg er vant med regneark programmet<br />
Excel. Det fine med det er at har du først fått laget skissene dine som<br />
tall kan du lett endre dem så lite eller mye du vil, svært kontrollert.<br />
Jeg begynte å ”skissere” i Excel. Kurvene ble printet ut og kikket på,<br />
opp og ned og frem og tilbake inntil jeg syntes det begynte å ligne på<br />
en båt. Min båt!<br />
61
Kontakt med en svensk båtbygger<br />
Jeg hadde i en tidlig fase kontakt med Sollerudstranda. Det var aktuelt<br />
at de skulle ta byggingen. Jeg spurte og grov og så på hvordan de bygget,<br />
særlig ”Njord” var interessant. Men Sollerud hadde dessverre ikke<br />
anledning til å påta seg jobben, de hadde mange prosjekter og fikk vel<br />
også endrede rammebetingelser fra kommunen. Kontakten med<br />
Sollerud var likevel meget verdifull, jeg vil gjerne få takke for den.<br />
Jeg gikk ut til en del aktuelle båtbyggere med en forespørsel. Valget falt<br />
på Sven Johansson, og etter noen samtaler ble vi enige om at dette ville være<br />
et morsomt prosjekt å gjøre sammen. Pussig nok hadde flere venner av meg<br />
hatt kontakt med Sven tidligere. Jeg tenkte meg noe omtrent så stort som<br />
en 8mR, men med skrogform nærmere opp til svensk skjærgårdskrysser.<br />
Skrogmalene skåret ut fra Excel<br />
Nå kom regnearket mitt til nytte igjen. Jeg hadde datafiler som beskrev skrogformen<br />
for hver 12,5 cm i hele båtens lengde og fikk de skåret ut i finer.<br />
Sven Johansson har verksted nær Hunnebostrand. Kjøl og stevner<br />
er i eik, huden av oregon-pine. Bunnen blir strip-planket, fribordet i<br />
kravell. Det blir dampede og delvis splittede spant, helst i ask. Fribord<br />
blir lakkert og dekk blir av heltre med duk over. Bildet er fra påsken.<br />
Laveste punkt på fribordet kommer drøyt 30 cm lavere enn toppen av<br />
malene. Båten blir således lavere enn det ser ut på bildet.<br />
I forhold til en 8-meter blir det en lettere båt, og med tilsvarende<br />
mindre seilføring. Planlagt deplasement er ca 6,5 tonn og seilarealet er<br />
tenkt i overkant av 60 m2. Vannlinjelengden er 10 meter, loa l 4,99<br />
meter, bredden 3,2 meter og dyptgående 1,7 meter. Det er ikke gjort<br />
noe forsøk på bygge etter noen måleregler, og dette er ikke en replika.<br />
For de teknisk interesserte er temaet bunnstokker generelt en ”godbit”.<br />
I forhold til de klassiske båtene har jeg endret denne delen av<br />
konstruksjonen. Bunnstokkene vil delvis være av vannfast kryssfiner.<br />
180<br />
160<br />
140<br />
120<br />
100<br />
80<br />
60<br />
40<br />
20<br />
0<br />
200<br />
<strong>15</strong>0<br />
100<br />
50<br />
-100<br />
-<strong>15</strong>0<br />
-200<br />
Annen ”nymotens” juks er limte bordganger og selvlensende cockpit.<br />
Det blir en sparsom in<strong>nr</strong>edning, nesten som en Knarr eller 6meter,<br />
men med noen skott.<br />
Konstruktive tips og råd mottas med takk<br />
En rekke spørsmål er ikke avklart. Fins det gode miljøvennlig alternativ<br />
til mahogny i dollbord, midtfisk, overbygg og in<strong>nr</strong>edning? Hvilket<br />
materiale er bra til bjelkeveier, og gir samtidig en pen kontrast til hud<br />
i pine? Godt begrunnede synspunkter på Linolje eller Owatrol til<br />
skroget er av stor interesse. Synspunkter på valg av tresort under<br />
duken på dekk likeså. Det er fristende med massiv mast med rektangulært<br />
snitt, som drake og knarr. I forhold til vekt er det selvsagt ufornuftig,<br />
men jeg er ikke glad i stillestående luften i hulrommene. Jeg<br />
grubler også på selvslående fokk med bom med lengde ca 75% av<br />
underliket. Har noen erfaring med det?<br />
Jeg kan kontaktes på følgende vis:<br />
Jens Erik Østenby,<br />
tel priv 22 60 43 44<br />
jeo@safh.no (tom november)<br />
Jens Erik Østenby<br />
0<br />
2,6 30,2 57,3 83,1 107 128 110 86,5<br />
-50<br />
Linjetegningene ble laget i Excel<br />
1 3 5 7 9 11 13 <strong>15</strong> 17 19 21 23 25 27 29 31 33 35 37 39 41 43 45 47 49 51 -20<br />
Malene til skroget ble skåret ut i finer, direkte fra Excel-filene<br />
Truls Fallets kommentar:<br />
Til en så stor og lett båt ville jeg hatt en så lett mast som mulig.<br />
Jeg har selv limt opp hul mast og bom til min båt ”Sagittarius”(ca<br />
8m) for 25 år siden. Da sørget jeg for gjennomlufting fra mastefisk til<br />
mastetopp. Meget vellykket prosjekt og ikke veldig vanskelig.<br />
Kanskje jeg hadde flaks.<br />
62 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong><br />
180<br />
160<br />
140<br />
120<br />
100<br />
80<br />
60<br />
40<br />
20<br />
0<br />
1 4 7 10 13 16 19 22 25 28 31 34 37 40 43 46 49 52
SETT OG HØRT...<br />
Odd Syse og Lars Ingeberg<br />
Lydia har fått nytt dekk i vinter hos gutta på Isegran, og skal nå være klar for en ny sesong, i enda bedre stand enn før.<br />
Pandora har tilbrakt vinteren i et telt på Askerlandet og fått ny kjølplanke, bunnstokker, stevner, spant og bordganger hos Morild Marin og er<br />
forhåpentligvis klar for en skikkelig feiring av sine 100 år, sammen med Susanne som også feirer sitt byggeår 1907. Susanne har fått ny eier i år,<br />
Nikolai Halbo, som ser fram til en begivenhetsrik sesong med den gamle damen. Se BILDE av PANDORAs kjøl.<br />
Gavotte har endelig fått ny interiør, og også ny deleier Mikkel Dobloug. Leif Olsen har hjulpet<br />
og resultatet er blitt veldig bra.<br />
Tarpon har også fått ny eier, i det Marius Borg likegodt kjøpte denne båten og solgte Susanne.<br />
I skrivende stund vet han ikke om hun skal seile i år.<br />
Lars Ingeberg har visstnok vært på befaring i Middelhavet og kikket på Christian Jensens 9<br />
meteren til Doug Peterson, Tamara IX.<br />
Spissgatteren LE heter nå LADY, mens MOBELLA heter KAMILLE.<br />
Det ryktes fra Risør at det har vært jobbet på If i hele vinter, og at finishen nå er meget høy,<br />
både utvendig og innvendig.<br />
KTK swapmeet på Sollerud lørdag 14.4. var en stor suksess for de 4 som møtte opp. Christian<br />
Gude fremsto som den rene kremmeren med bilen full av godsaker. Prisene var lave og varene ble<br />
omsatt i høyt tempo. Neste år satser KTK på swapmeet før påske, slik at vårpussen ikke kommer i<br />
veien for folk med kjelleren full av maritimt krimskrams.<br />
Amazone bygget i 1912 (se KL <strong>nr</strong>. 13) på Vollen i Asker er solgt til Jan Chr. Nygaard av Even<br />
Ruud. Båten igjen transporteres – denne gang til England for restaureringen!<br />
Båten i Walsteds annonse er nyrestaurerte ANITRA, 8MR, som var med i KTKs rekker for<br />
ikke så lenge siden.<br />
BØKER (Meldinger fra Chris): Alf Bøes “ankerdram” bok har en lang og reflektert artikkel om<br />
spissgatterklassene frem til 1940.<br />
Enda en bok om meterbåtklassene har kommet. Yachting Heritage presenterer <strong>15</strong> metere, spesielt<br />
Tuiga. Redaktøren Daniel Charles, en belgisk historiker, har gått grundig til verks, Det er en<br />
kort kapittel om Europe Week 1914, med fotoer fra Abel kolleksjonen. Fransk og engelsk tekst.<br />
Håpentligvis har Norsk Sjøfartmuseet en kopi tilgjengelig. Se bilde til høyre.<br />
Gustav Dietrichsons bok om BB-11 klassen er forsinket, men kommer ut før jul.<br />
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong><br />
63
KLASSISKE BÅTB<br />
En ide med ECYU var at vi skulle sende til hverandre vår<br />
som nå heter KLASSIKER! har lenge vært en uunnværlig<br />
Tyskland. Men man må kunne forstå tysk!<br />
Det er kanskje lettere for oss å forstå DFÆL bladet –<br />
en engelskmann!). En ekte forkjælighet for spesielt de m<br />
trebåter som synger sine siste vers i en opplagsplass er h<br />
Look to CMB! Vårt søster organisasjon for klassiske<br />
matrikkel med bilder av alle motorbåter i klubben plus<br />
året. Pioner redaktør var Knut Falla, etterfulgt av nåvæ<br />
mann – han kan skrive, ta bilder og har teknisk innsik<br />
skrive artikler til bladet! Vi i KTK gratulerer og takke<br />
Endelig er jeg imponert over Sigurd Sandtveits in<br />
Han startet i 2002 og har gitt oss verdifulle opplysni<br />
oss spesielt. Kopier av kystguiden kan hentes fra Ann<br />
Strandveien 54, Hus <strong>nr</strong>. 12 (nær veien til Vollen) hv<br />
CHRIS ENNALS<br />
64 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
LADHJØRNET<br />
e medlemsblader. Bladet til Freundeskreis Klassische Yachten,<br />
kilde til alt som foregår i det klassiske trebåtmiljøet i<br />
skriftlig dansk er mye nærmere norsk enn svensk (sier jeg,<br />
indre klassiske treseilere, og en brennende ønske om å redde<br />
allmarken til DFÆL klubben.<br />
motorbåter har vært utrolig flink til å lage en detaljert<br />
Motorkrysser´n som kommer ut regelmessig 2-3 ganger per<br />
rende formann Georg Oppermann Moe, som er alt mulig<br />
t til å lage layouten! Se til høyre invitasjonen fra CMB til å<br />
r for flere hyggelige treff sammen!<br />
sats for kystkulturen i Asker med sin Kystguiden Asker.<br />
nger om Chr. Jensen og gamle dager i Vollen, som interesser<br />
e Bakken Sandtveit, Galleri Pink, Kulturtunet Blakstad,<br />
is man bor utenfor Asker.<br />
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong>
1995 1995 1995<br />
1996<br />
1996<br />
1997 1998 1998<br />
66 KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong><br />
1997
1999 1999 2000<br />
2004<br />
KLASSISKE LINJER NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong><br />
MEDLEMSBLAD FOR KLASSISK TRESEILER KLUBB NR. <strong>15</strong> MAI <strong>2007</strong><br />
KLASSISKE LINJER – ET ANNERLEDES BÅTBLAD!<br />
Hensikt med bladet er å behandle historiske emner seriøst, men samtidig<br />
presentere våre treseilere og klubbmiljø med munterhet.<br />
Formålet er å skrive om og muligens kaste nytt lys over historien til<br />
våre klubbbåter og deres konstruktører, samt andre renommerte historiske<br />
tur- og regatttabåter. De ledende personer som opprinnelig eiet<br />
disse båtene i KNS-epoken fra 1883 til ca. 1960 representerer også<br />
vårt interessefelt.<br />
Bladet skal også beskrive medlemmenes restaurerings prosjekter og<br />
presentere klubbens eget sportslige og sosiale program i løpet av året.<br />
Alle artiklene er skrevet av frivillige uten honorar og redaktøren, eventuelt<br />
assisterende redaktør, også gjor sitt jobb vederlagsfri.<br />
Finansiering av hvert nummer dekkes av klubbens kontingenter<br />
kombinert med annonseinntekter fra vennligsinnede firmaer i båtbransjen<br />
og næringslivet generelt.<br />
KOMPLETT SETT AV KLASSISKE LINJER NR. 1 – <strong>15</strong><br />
Styret i samarbeid med Gustav Dietrichson skal bestille opp til 20 sett<br />
2006<br />
<strong>2007</strong><br />
i første omgang, ferdig til KTKs Julebord i november. Prisen per sett<br />
er ca. 500 kroner, muligens litt mer. For forhandsbestilling, kontakt<br />
Odd Syse, kasserer.<br />
AERESREDAKTØRER AV KLASSISKE LINJER<br />
Nr. 1, Christian Gude, Nr. 2, Chris Ennals, Nr. 3, Chris Ennals<br />
Nr. 4, Chris Ennals, assistert av Gustav Dietrichson<br />
Nr. 5, Chris Ennals, assistert av Gustav Dietrichson<br />
Nr. 6, Chris Ennals, assistert av Gustav Dietrichson<br />
Nr. 7, Chris Ennals, assistert av Gustav Dietrichson<br />
Nr. 8, Chris Ennals, assistert av Gustav Dietrichson<br />
Nr. 9, Chris Ennals, assistert av Gustav Dietrichson<br />
Nr. 10, Chris Ennals, Nr. 11, Chris Ennals<br />
Nr. 12, Magnus Lindgren<br />
Nr. 13, Lars Ingeberg<br />
Nr. 14, Chris Ennals, assistert av Truls Fallet<br />
Nr. <strong>15</strong>, Chris Ennals, assistert av Truls Fallet<br />
67