05.12.2012 Views

Klassiske Linjer nr 10 1999 - Klassisk Treseiler Klubb

Klassiske Linjer nr 10 1999 - Klassisk Treseiler Klubb

Klassiske Linjer nr 10 1999 - Klassisk Treseiler Klubb

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

KLASSISKE LINJER<br />

Akershus Festning 700 år.<br />

COLIN ARCHER ligger festkledd til kai.<br />

MEDLEMSBLAD FOR KLASSISK TRESEILER KLUBB<br />

NR. <strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong>


Second gathering of ”Swans at the Bridge”<br />

A collaboration KNS – KTK, 28-30 May<br />

From 1908 until today<br />

NFL 1884<br />

NFL 1884-1904<br />

1905-1907<br />

KNS 1906<br />

KTK 1990<br />

Flags, which have great symbolic meaning, are hoisted to mark important events or celebrations, while their nautical<br />

function is to show the ship or yacht’s country of origin.The pennant –a smaller flag that tapers to a point or has a<br />

swallow tail –serves especially to identify the yachting club which the vessel belongs to.A standard is the personal flag<br />

of a royal family or other prominent persons (formerly most members of KNS with registered large yachts had their<br />

own standard, flown from the mast top).The first royal split flag was granted to KNS by Oscar II, the Swedish king<br />

presiding over the Union. Note the «herring salad» («Sildesalat»), a mixture of Norwegian Swedish colours in the top<br />

left corner, and in the centre the royal initials in gold.The purely Norwegian split flag with King Haakon VII’s initials<br />

under the crown was proudly used by KNS members from 1906-1957.The later flags of King Olav V and King Harald<br />

V have the same design. For the story of the KNS pennant and a flag ”rebellion”, see editor’s notes at end of this issue.


Nr. <strong>10</strong> – mai <strong>1999</strong> ISSN 0807-1136<br />

Utgiver Styret<br />

<strong>Klassisk</strong> <strong>Treseiler</strong> <strong>Klubb</strong><br />

Redaktør Chris Ennals<br />

Sekretær Ine Five<br />

Grafisk arbeid Linda Christin Faugli<br />

Produksjons Roar Johansen<br />

ansvarlig Dag Jacobsen<br />

Opplag 2000 eksemplarer<br />

Trykk A.s Merkur-Trykk<br />

Vi takker KNS, SEILAS og Norsk<br />

Sjøfartsmuseum for bruk av deres kilder. Alle<br />

forespørsler om bladet til redaktørens hjemme<br />

adresse, Huldreveien 16, 0781 Oslo.<br />

CLASSIC LINES, besides being<br />

the membership journal of<br />

KTK, has offered articles of<br />

interest to ECYU readers.<br />

FREUNDESKREIS will now<br />

take over this function.<br />

MAGNOLIA<br />

ex MAGDA 8<br />

12 metre launched in 1909 at Anker & Jensen,<br />

Vollen, designed by Fife. Relaunched May <strong>1999</strong>.<br />

Formannens ord<br />

<strong>10</strong>. JUBILEUMSNUMMER,<br />

KLASSISKE LINJER<br />

De hjertligste gratulasjoner til redaksjonen for<br />

denne bragd. At amatører kunne ha holdt det<br />

gående over nesten 5 år, og laget en bedre<br />

nummer hver gang, er nesten ikke å tro.<br />

Hovedæren må gis til min far, Chris Ennals.<br />

Hans forskertrang til å finne ut hva ha skjedde<br />

med de historiske båter som tilhørte prominente<br />

medlemmer av KNS, har gitt oss mye nye<br />

kunnskap. Evnen til å kommunisere med de<br />

familiene, og få nok tillit til å låne verdifulle fotografier og andre kilder,<br />

har betydd en virkelig seriøs satsing. Men i tillegg, har han skrevet mye<br />

selv, stått for sponsor-editing – å mase på andre medlemmer i KTK til å<br />

skrive – markedsføring av bladet med hensyn til annonse støtte, og endelig<br />

har han stått ansvarlig for distribusjon! Gustav Dietrichson, assisterende<br />

redaktør, startet i K.L. <strong>nr</strong>. 3 med sin artikkelserie om ROLLO båtene – det<br />

vil stå som en klassisk eksempel i ettertid om hvordan man skal skrive<br />

båthistorier. I tillegg laget han et nytt design for bladet som har høstet stor<br />

oppmerksomhet. Chris og Gustav samlet endelig kreftene i <strong>nr</strong>. 8 til å skrive<br />

historien om Kong Olavs SIRA, en særdeles grundig behandling av et viktig<br />

tema – skjebnen til SIRA opptar vårt seilermiljø.<br />

Gustav sier nå farvel i klubbsidene, og Chris vil «trappe ned» sin innsats.<br />

Bladet fra høsten av vil være helt norsk igjen, fordi ECYU artiklene vil bli<br />

trykt i FREUNDESKREIS (Tyskland). Chris håper å høre fra medlemmer<br />

som brenner for et fortsatt liv for <strong><strong>Klassisk</strong>e</strong> <strong>Linjer</strong> – det er for godt til å<br />

nedlegges – og er beredt til å lede et team inn i det nye millenium, med<br />

gradvis ny redaksjon. Selvsagt er den evig jakt etter annonse-støtte et stort<br />

hodebry, og vi må tenke i nye baner der. Jeg vil avslutte med å takke alle de<br />

trofaste som har støttet KL med artikler og annonser, og ønsker å gi en<br />

spesiell honnør til Dag Jacobsen, disponent i Merkur Trykk, som så generøst<br />

har gitt oss frie hender under en særdeles gunstig økonomisk avtale.<br />

KTK – <strong>10</strong>. SESONG<br />

Det kribbler i magen. Når dere leser dette, vil håpentligvis<br />

«alle» våre båter være sjøsatt. Jeg tenker<br />

spesielt på MAGNOLIA. En restaurerings-maraton<br />

tar endelig slutt, og jeg gratulerer Trygve<br />

Barlag, eieren, for sin utholdenhet. Vi alle<br />

gleder oss til å gå ombord, og kanskje<br />

seile i denne praktfulle 12 meteren.<br />

Også NIRVANA blir ferdig med nytt dekk<br />

– Magnus Lindgren fortjener applaus,<br />

han også. VEL MØTT PÅ SJØEN!<br />

Formannens og redaktørens tlf.: (0047) 22 14 82 87 (kveld)<br />

Søknad om medlemskap sendes til:<br />

<strong>Klassisk</strong> <strong>Treseiler</strong> <strong>Klubb</strong> – Postboks 6, 1324 Lysaker.<br />

Postgirokonto: 08 24 0518776. Kontingent 1997 kr. 200,nye<br />

medlemmer kr. 50,- ekstra i innmeldingsavgift.<br />

Veldig viktig – Husk å melde adresseforandring til KTK!<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

3


4<br />

Christian Anker – en av seilsportens<br />

pionerer i Norge<br />

Christian Ankers båt VIV fotografert fra «Sjølyst» i Gravningsundet.Vi ser Nordre Sandøy i bakgrunnen.Til høyre på bildet<br />

sees sildesalteriet på Skuteholmen.<br />

ERIK DESSEN<br />

Flere artikler i KLASSISKE<br />

LINJER har handlet om båtkonstruktøren<br />

og regattaseileren<br />

Johan Anker. Denne artikkelen<br />

beskriver Chr.Ankers betydning<br />

for seilsportens utvikling<br />

og den innflytelse han kan ha<br />

hatt på sønnens interesse for<br />

båter og seiling.<br />

Christian August Anker (1840-<br />

1912) var født i Halden<br />

(Fredrikshald) og virket der i<br />

hele sitt liv. Han tok ingeniørutdannelse<br />

i Zurich og overtok<br />

senere farens, Peter M. Ankers,<br />

eiendommer ved Haldensvassdraget<br />

sammen med<br />

broren Nils. Christian Anker var<br />

en betydelig grunnlegger av<br />

viktige industribedrifter og er<br />

omtalt som en av de betydeligste<br />

forretningsbegavelser i vårt<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

Christian Anker sammen med Ole Reinertsen fra Kirkeøy, Hvaler. Ole Reinertsen var<br />

mannskap hos Anker og også hos Mads Wiel bl. a. i båten MIGNON. Den erfaring og<br />

kunnskap bruksbåtseilere som Reinertsen hadde, var svært viktig for utviklingen av<br />

seilsporten i Norge.


Fra venstre: Chr.Anker fra Halden, Søren Wiese og J.A. Berggrav fra Fredrikstad var<br />

medlemmer av komiteen til forberedelser av en landsforening i 1882.<br />

Under vises protokollen når Norsk Forening for Lystseilads ble stiftet 7. februar 1883.<br />

Christian Anker undertegnet protokollen som <strong>nr</strong>. 1 på listen.<br />

land på den tiden han virket.<br />

Han regnes som en av tremasseindustriens<br />

foregangsmenn og<br />

opprettet den Ankerske<br />

marmorforretning i Nordland.<br />

Senere la han grunnlaget for<br />

A/S Sydvarangers jernmalm-<br />

virksomhet i Kirkenes og for<br />

kullgruvedriften på Svalbard.<br />

Han hadde mange interesser,<br />

men sjøfart og seilas var nok<br />

viktig for han. Han var bl.a. eier<br />

av flere seilskuter.<br />

Meritter som seiler<br />

– Den første større kappseilas<br />

for bruksbåter og losbåter<br />

fant sted i 1866 ved<br />

Homlungen fyr, Hvaler.<br />

Chr. Anker var en av initiativ<br />

takerne til arrangementet.<br />

– Deltager i en internasjonal<br />

regatta ved Gøteborg i 1871<br />

– 1. premie i en regatta i Moss<br />

i 1877 med båten LEIF som<br />

skulle være bygget etter<br />

hans ideer.<br />

– 1. premie i en regatta i<br />

Arendal i 1878 med LEIF.<br />

Broren Nils vant sin klasse<br />

med båten SOMMERFUGLEN.<br />

– Arrangerte Hankø-regattaen<br />

i 1882 i samarbeid med<br />

Søren Wiese og J. A.<br />

Berggrav fra Fredrikstad<br />

Seilforening.<br />

– 2. premie i en regatta ved<br />

Vallø 1891 med FALKEN.<br />

– 2. premie Kgl. Dansk<br />

Yachtklubs regatta ved<br />

København 1891 med FALKEN.<br />

Det viktigste Christian Anker<br />

bidro til for norsk seilsport, var<br />

hans medvirkning til dannelsen<br />

av Norsk Forening for Lystseilads<br />

(N.F.L). I en tale under avsluttningsmiddagen<br />

etter Hankøregattaen<br />

i 1882, tok Gunnar<br />

Knudsen, Porsgrunn, opp ideen<br />

om dannelsen av en slik forening.<br />

Arrangørene av regattaen,<br />

herrene Anker, Berggrav og<br />

Wiese ble oppfordret til å<br />

forberede saken og å innkalle<br />

interesserte til et møte. Forberedelsene<br />

til dette møtet skjedde<br />

i samarbeid med ledelsene i<br />

Kristiania Seilforening og Arendal<br />

Sejlforening samt Gunnar<br />

Knudsen og Colin Archer. Møtet<br />

fant sted i hovedstaden 7. februar<br />

1883 med 25 deltagere. Det ble<br />

enighet om at foreningen skulle<br />

dannes. Den konstituerende<br />

generalforsamling ble holdt i<br />

Moss 18. august samme år.<br />

Som formann og viseformann<br />

ble valgt henholdsvis Nils Anker<br />

og Gunnar Knudsen. Nils Anker<br />

vegret seg for å være formann så<br />

vervet ble overtatt av Gunnar<br />

Knudsen.<br />

Christian Anker var opptatt av<br />

måleregler, og på N.F.L.s<br />

generalforsamling i 1888 fikk<br />

han støtte, bl.a. fra Colin<br />

Archer, til at foreningen skulle<br />

utrede overgang til en seillengderegel.<br />

Christian Ankers første ektefelle,<br />

Annette Vilhelmine (født Krebs),<br />

døde 21 år gammel. Johan<br />

Anker var sønn i Christian<br />

Ankers andre ekteskap med<br />

Christine Charlotte (født Friis).<br />

Etter at hun døde i en alder av<br />

51 år, giftet han seg med<br />

Hansine (født Gudmundsen).<br />

Hvilken betydning har Christian<br />

Anker hatt for Johan Ankers<br />

karriere som seiler og båtkonstruktør?<br />

Forfatterinnen Nini<br />

Roll Anker’s artikkel i Samtiden<br />

i 1949 om sin mann Johan<br />

Anker kan kanskje kaste litt lys<br />

over det.<br />

Hun skriver: «Men en brennende<br />

interesse for alt som hører<br />

sjøen til, for seilas sjømannskap<br />

og båter regjerte ham fra de<br />

tidligste guttedagene. Vel var det<br />

så at hans far og farbror eide<br />

kuttere; faren, Christian Anker,<br />

tegnet også selv en av dem; og<br />

om somrene ute på Hvaler,<br />

hvor Ankers hadde et landsted,<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

5


6<br />

Sommerstedet «Sjølyst» som Christian Anker bygget i 1886 på Søndre Sandøy, Hvaler. På<br />

grunn av kostbart vedlikehold ble tårnet revet i begynnelsen av 1950-årene. Stedet eies idag<br />

av artikkelforfatteren, som er barnebarn fra tredje ekteskap, og hans familie. Se også s.52-53.<br />

var fiskeskøyter, losbåter og<br />

sjekter guttenes verden. Men<br />

selv mente Johan Anker han<br />

hadde fått kjærligheten til sjøen<br />

i seg med morsblodet. Fru<br />

Christine Anker var en Friis,<br />

født og vokst opp i Naustdal i<br />

Sunnfjord; hun og søsknene<br />

hadde rodd båt fra de var en<br />

neve stor; og som et av de<br />

sterkeste barndomsinntrykkene<br />

bevarte Johan Anker alltid<br />

minnet om morens fortellinger<br />

vestfra, beretninger om fiske<br />

og vågal seilas, om uvær og<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

forlis. Professor Friis, språkmannen<br />

og eventyrsamleren,<br />

forfatteren av «Laila», var fru<br />

Ankers farbror; som gutt<br />

besøkte Johan Anker en vinter<br />

ofte den gamle lærde mannen,<br />

som fortalte han om Finnmarksviddas<br />

saga og om sjøfolks<br />

bedrifter langs Nord-Norges<br />

kyst. Ikke så underlig at båtbyggeren<br />

og seileren likte å regne<br />

med Friis-blodet i seg som verdi.»<br />

Faren, Christian, la vel forholdene<br />

til rette for Johans utvikling.<br />

Som 17-åring fikk han sin<br />

første båt, FRI, som han seilte i<br />

en regatta med året etter. Da<br />

meldte faren Johan inn<br />

Fredrikshald Seilforening<br />

under tittelen «grosserer». Det<br />

var en tittel han selv brukte, og<br />

som var i tråd med farsslektens<br />

tradisjoner som forretningsmenn.<br />

Christian ville at sønnen skulle<br />

få ingeniørutdannelse, som han<br />

selv hadde fått. Først var han<br />

elev ved Kristiania tekniske<br />

skole der grunnlaget ble lagt til<br />

et livslangt vennskap med<br />

Gustav Adolf Sinding, som var<br />

lærer ved skolen og en betydelig<br />

båtkonstruktør. Johan studerte<br />

senere ved høgskolen i<br />

Charlottenburg i Berlin og valgte<br />

båtkonstruksjon som hovedfag.<br />

Det må være farens interesse<br />

for det samme feltet som har<br />

gjort dette studium mulig, men<br />

da han var ferdig med utdannelsen,<br />

var det farens ønske at<br />

han skulle bli handelsmann.<br />

Han arbeidet i tremassevirksomheten<br />

til faren, men i<br />

fritiden tegnet han båter. Nini<br />

Roll Anker skriver: «Senere i<br />

livet så han tilbake på denne<br />

tiden som på de bortkastede<br />

evners år.» I en alder av 35 år<br />

brøt han med familie, hjemsted<br />

og tradisjoner og flyttet til<br />

Vollen i Asker der han sammen<br />

med båtbyggeren, Chr. Jensen,<br />

grunnla Anker & Jensen A/S.<br />

Forfatterinnen skriver videre at<br />

det hendte at mennesker ville<br />

smigre Johan Anker ved å<br />

snakke om Ankerslektens<br />

gamle meritter. Hans svar var<br />

da at skal en bedrift duge, må<br />

den være selvgjort – far og<br />

fedre hjelper ikke stort. Han gir<br />

derved ikke faren noe av æren<br />

for sitt livsverk. Det samme<br />

ville kanskje faren, industrigrunnleggeren<br />

og seileren<br />

Christian Anker, også ha sagt<br />

om sitt livsverk.<br />

REFERANSER:<br />

Nini Roll Anker: Johan Anker,<br />

Samtiden <strong>nr</strong> 1, side 28-37, 1949.<br />

For vekslende vind gjennom 50 år.<br />

Fredrikstad seilforening<br />

1882-1932. Fredrikstad 1932.<br />

Halfdan Hansen: Kongelig<br />

Norsk Seilforening 1833-1933.<br />

Oslo 1933.<br />

Fredrik Denneche: Lystbåter og<br />

kappseilas. Norske båter, bind<br />

III. Grøndal & Søn Forlag A.s.<br />

1981.


Ut, på det gyngende hav må jeg ut<br />

– Colin Archer og lystseilasen<br />

AV JAMES RONALD<br />

ARCHER<br />

Colin Archer (1832-1921) var<br />

konstruktør, båtbygger og<br />

pasjonert seiler. Med bakgrunn<br />

i en familie som allerede i<br />

1830-årene holdt båt blott til<br />

lyst var det naturlig at han ble<br />

sporten tro hele livet.Til rors,<br />

ved tegnebrettet, på verftet<br />

eller som regattadommer –<br />

Archers element var sjøen så<br />

lenge han levde.Tittelen på<br />

artikkelen er hentet fra hans<br />

eget dikt Lystseilas hvor han<br />

priser seilergleden.<br />

Berømt er Colin Archers seilas<br />

til Skagen, den sommeren han<br />

fylte 80 år. Ombord på losbåten<br />

SKJOLD som han benyttet som<br />

lystseiler befant det seg i tillegg<br />

en båtmann og en sjøsyk nevø.<br />

Begge ble sendt til køys om<br />

kvelden. Colin Archer satt så<br />

alene til rors hele natten i den<br />

svœre sjøgangen til Danmark<br />

kom i sikte. Noe senere deltok<br />

han i en lokal regatta, og lot<br />

seg ikke stanse i det friske<br />

vœret. Han skadet en hånd og<br />

møtte til premieutdelingen med<br />

armen i fatle – til stort bifall<br />

blant de fremmøtte.<br />

Christian Jensen, rigger på<br />

Colin Archers verft, i mange år<br />

hans båtmann og medstifter av<br />

den lokale seilforeningen,<br />

fortalte: «Colin Archer hadde<br />

flere seilbåter, men en av dem<br />

var så stor at den makelig tok<br />

12-14 gjester, riktig en<br />

Archerbåt. Stadig vekk deltok<br />

Archer i kappseilaser, både i<br />

Oslo, på Hankø, i Arendal,<br />

Larvik, Göteborg og andre<br />

steder. Første gang han var med<br />

i Oslo hadde båten hans et<br />

forsprang på 15 minutter før<br />

nestemann. (...) Når Archer<br />

seilte nyttet det ikke å snakke<br />

til ham, da var han bare optatt<br />

med alt det som hørte seilingen<br />

til, han hverken snakket eller<br />

spiste da. Han var en kvass<br />

seiler. Jeg husker sœrlig en<br />

Colin Archer og datteren Julia<br />

ombord i RS HAVSKAAREN, 1909<br />

(Privat foto lånt fra<br />

Per Behrens Jørgensen)<br />

gang vi seilte til Arendal, sjøen<br />

røik som aske og ingen av oss<br />

ombord hadde en tørr tråd på<br />

kroppen.»<br />

Selvsagt hadde seilasene betydning<br />

for utprøvingen av båtene<br />

han bygget. Den bevisste testing<br />

av egne og andres båter kan<br />

antas å ha vœrt fast rutine,<br />

sœrlig tidlig i karrieren. Ved<br />

siden kom ren regattaseilas,<br />

som var viktig for å sammenlikne<br />

båter og måle krefter<br />

med andre konstruksjoner.<br />

Seiling var derfor både rekreasjon<br />

og fag for Colin Archer.<br />

Det er grunn til å tro at<br />

erfaringer med lystbåtene, hvor<br />

klimaet var lettere for utprøving<br />

av nye idéer og muligheter, fikk<br />

betydning for arbeidet med<br />

bruksbåtene. Grensen mellom<br />

bruken av båtene til lyst og<br />

nœring var bokstavelig talt<br />

flytende i denne tiden, og for<br />

eksempel losene deltok tidlig i<br />

regattaer med formålet å prøve<br />

båtene mot hverandre.<br />

Fremveksten av en flåte spesielt<br />

til lystbruk hadde som forutsetninger<br />

begrepet fritid og<br />

samfunnsgrupper med både<br />

dette og et visst økonomisk<br />

overskudd.<br />

1870-årene var åpenbart en<br />

grotid for seilsporten skal vi tro<br />

beretningen fra en av<br />

pionerene: Kristianiamiljøet<br />

dannet sin seilforening, Sinding<br />

bygget halvdekkere med<br />

jernkjøl og lœrer Schollert<br />

utmerket seg som en av de<br />

beste kappseilerne. «Så kom<br />

Archer fra Larvik til<br />

hovedstaden med to spissgattere<br />

som straks blev solgt til<br />

17de mai-kappseilasen, men<br />

de kom ikke op i premierekken.»<br />

Allerede i begynnelsen<br />

av 1870-årene omtalte Colin<br />

Archer lystseilas som en «på<br />

sjel og legeme forfriskende<br />

idrett». Han forespeilte at når<br />

lysten først var vakt ville den<br />

gripe om seg og føre til hurtig<br />

vekst i lystbåtflåten, og skrev<br />

om hvor behagelig det var å<br />

tilbringe sin fritid på havet om<br />

sommeren. Den da 41-årige<br />

konstruktør in spe mente de<br />

interesserte ville ha utbytte av å<br />

gjøre seg kjent med prinsippene<br />

for båtkonstruksjon, begikk<br />

artikkelen «Anvisning til<br />

Konstruktion af Lystfartøyer og<br />

Både» i Polyteknisk Tidsskrift,<br />

og slo til lyd for seilforeninger.<br />

Det var derfor ingen overraskelse<br />

at han var med på å stifte<br />

Norsk Forening for Lystseilas<br />

og deltok i styret fra starten i<br />

1883. Han satt som formann i<br />

15 år og ble utnevnt til œresmedlem.<br />

Like naturlig var det<br />

at han ble med i den lokale<br />

seilforening i Larvik da den<br />

skulle dannes i 1889. Beskjeden<br />

som han var ville han ikke stå<br />

øverst på innbyderlisten fordi<br />

det kunne se ut som han gikk<br />

med for å få oppdrag fra medlemmene.<br />

Først da 33 navn var<br />

samlet tegnet Colin Archer seg.<br />

Han førte den første protokollen<br />

og deltok i styret de første<br />

årene hvorav to år som formann.<br />

Hvilke lystbåter bygget Colin<br />

Archer i dette klimaet av<br />

gryende seilsportsmiljø, eksperimentering<br />

og konkurranse<br />

mellom hensynet til fart og<br />

sjøsikkerhet? Den aller første<br />

båten han bygget var en lystbåt,<br />

og siden fulgte mange både<br />

tradisjonelle og eksperimentelle<br />

typer, i alt 69 stykker eller nœr<br />

en tredjedel av alle de fartøyene<br />

som ble til på verftet i Larvik. I<br />

tillegg tegnet han en rekke lystbåter<br />

som ble bygget i Finland.<br />

Det var hjemlige farvann som<br />

var marked for lystbåtene, og ut<br />

over Norden vakte ikke lystbåtkonstruksjonene<br />

synderlig<br />

interesse. Colin Archer<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

7


8<br />

VENUS (til høyere) kappseiler<br />

i 1914 med finnskbygde<br />

MARIATTA fra Trondheim.<br />

(Abel-samlingen,<br />

Norsk Sjøfartsmuseum)<br />

STOREGUT<br />

Konstruert i 1890.<br />

Tilhørte opprinnelig<br />

Fred Olsen<br />

in<strong>nr</strong>ømmet senere at den tradisjonelle<br />

spissgattede typen med<br />

utgangspunkt i sjødyktigheten<br />

satte begrensninger: De han<br />

hadde bygget kun for lystseilas<br />

var nesten alle modifikasjoner<br />

av los- og redningsskøytene, og<br />

konstruert mer for gode egenskaper<br />

i sjøen enn for fart,<br />

skrev han. Den mest kjente<br />

spissgattede lystbåten hans,<br />

STOREGUT fra 1890, vant<br />

Kielerregattaen i 1895 foran et<br />

måpende publikum. Hardvœret<br />

reddet œren og båten. Det<br />

blåste så friskt at mange av<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

konkurrentene ikke ville risikere<br />

riggen eller måtte gi opp, og<br />

resultatet var at Fred Olsen<br />

kunne motta «Hohenzollernpokalen»<br />

fra Keiserens hånd.<br />

En annen av lystbåtene, VENUS<br />

fra 1889, konkurrerte med<br />

heder frem til første verdenskrig.<br />

Tross alt var ikke alle<br />

lystbåtene kamuflerte bruksbåter,<br />

slik båtbyggeren beskjedent<br />

påstod, selv om enkelte av<br />

dem stod i en slik tradisjon. I<br />

denne sammenhengen må vi<br />

ikke glemme at hver og en av<br />

lystbåtene ble tegnet og bereg-<br />

net etter eiers ønsker og behov<br />

og konstruktørens ferdigheter<br />

– de var alle unike produkter<br />

av en serie kriterier.<br />

Utviklingen av Colin Archers<br />

lystbåter faller i fire hovedkategorier.<br />

De første lystbåtene han<br />

bygget var uten unntak kuttere,<br />

bygget dels etter amerikansk<br />

idealer, brede i forhold til<br />

lengden, dels smalere i pakt<br />

med engelske idéer. Idealtypen<br />

der han kombinerte disse to<br />

trekkene nådde han i 1884<br />

med HERVOR som med sine 33<br />

fot vant det meste av regattaer i<br />

hjembyen Göteborg. Göteborg<br />

Kungliga Segelsällskap var<br />

trofast kunde hos Colin Archer<br />

og bestilte fem båter fra Larvik<br />

mellom 1883 og 1887.<br />

Samtidig begynte han å bygge<br />

spissgattede regattalystbåter,<br />

hvorav flere har overlevd til i<br />

dag: VINGA 1886 seiler i<br />

svenske farvann, MAAGEN 1886<br />

og VENUS 1889 i norske og<br />

FANTOM 1890 i engelske.<br />

Utviklingen førte i retning av<br />

ulike varianter av denne typen.<br />

Ved århundreskiftet tegnet<br />

Colin Archer en del sterkt<br />

underskårne spissgattede lystfartøyer,<br />

hvorav MARIE (1899)<br />

er kalt hans testament til ettertiden.<br />

I størrelse kulminerte<br />

typen med WYVERN (1890) på<br />

60 fot, som i dag seiler for<br />

Stavanger Sjøfartsmuseum.<br />

Endelig ble det bygget enkelte<br />

mindre halvdekkere, helt ned<br />

til klinkbygde seilsnekker med<br />

spririgg.<br />

1890-årene så en rekke<br />

klipperkuttere etter engelske<br />

forbilder som TITANIA fra 1895<br />

som ennå seiler, LADY og<br />

HELA. Kutterne vokste med<br />

tiden, og endte opp i størrelser<br />

som UTOWANA fra 1902 på 18<br />

meter og ASGARD fra 1905,<br />

begge med skøytebaug. Da<br />

hadde tiden løpt fra denne<br />

typen som regattabåter –<br />

konstruksjonene var beregnet<br />

på cruising. Flåtefornyelsen<br />

etter norske båters nederlag i<br />

Göteborgregattaen i 1896 var<br />

det andre konstruktører som


FIGARO, en av de få<br />

båtene Colin Archer<br />

bygget etter andres<br />

tegninger.<br />

stod for. Imidlertid erkjente<br />

Colin Archer den nye tiden: De<br />

lettbygde fartøyene med lite<br />

deplasement men stor seil-<br />

føring takket vœre lavtliggende<br />

ballast var overlegne. Samme<br />

høst tegnet han en glorianaliknende<br />

kutter til Finland som<br />

hadde et dypt kjølparti<br />

midtskips, moderat vannlinje<br />

og innsvinget kri. Hans få<br />

forsøk med slike moderne<br />

båter bestod blant annet av<br />

FIGARO som han bygget for<br />

Fred Olsen i 1902 etter tegning<br />

av G. L. Watson og finnekjølsbåten<br />

NF som han selv tegnet<br />

og bygget til jubileumsregattaen<br />

i Stockholm i 1897.<br />

En seilerhistorie om Archer til<br />

rors underveis fra Larvik til<br />

Stavern viser balansen han<br />

hadde mellom viten og praksis,<br />

eller om man vil mellom den<br />

tradisjonalisme og innovasjon<br />

som kom til uttrykk i båtene.<br />

De som var ombord begynte å<br />

bli engstelige for båen de<br />

mente lå forut, men Colin<br />

Archer holdt stø kurs. Han<br />

visste nøyaktig stedet og<br />

dybden, og at alt ville gå godt.<br />

STOREGUT<br />

I årene 1906-1909 tilhørte<br />

hun Georg von Erpecom,<br />

Bergen. Lengde i vannlinjen:<br />

11,08m, seilareal: 126,3m 2<br />

Så kom en umisskjennelig, lett<br />

dump lyd. Båten berørte så vidt<br />

grunnen med rormannens<br />

overlegg! Slik seilte en som<br />

kjente båtens egenskaper og<br />

farvannets beskaffenhet til fulle.<br />

Colin Archer visste å runde på<br />

riktig side av merkebøyen<br />

mellom risiko og kunnskap,<br />

der begge var deler av samme<br />

spenningsfelt.<br />

LITTERATUR<br />

Halfdan Hansen: Kongelig<br />

Norsk Seilforening 1883-1933,<br />

1933. Colin Archer: Anvisning<br />

til Konstruktion af Lystfartøier<br />

og Både, 1873. Erling Archer:<br />

Manuskript om familien<br />

Archer, upublisert, 1920-årene.<br />

James Archer: Colin Archer – a<br />

memoir, 1949. Justus He<strong>nr</strong>y<br />

Archer: Colin Archer i hjembyen<br />

Larvik (i Årbok for Larvik<br />

Sjøfartsmuseum 1982). Odd<br />

Arnesen: Fram hele Norges<br />

skute, 1942. Fredrik<br />

Denneche: Lystbåter og kappseilas,<br />

1981. John Leather:<br />

Colin Archer and the seaworthy<br />

double-ender, 1982. Harry<br />

Randall: Rundt på jorden i 80<br />

år, 1946. Tor Borch Sannes:<br />

Colin Archer skøytene og lystbåtene,<br />

1979. Are Thjømøe:<br />

Seil på seil i <strong>10</strong>0 år, 1989.<br />

Storegut-pokalen<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

9


<strong>10</strong><br />

First international rating rule, 1906<br />

The yachts, the events, the people<br />

ANDREW MCMEEKIN<br />

There cannot be many<br />

people alive today who<br />

witnessed the glamour,<br />

splendour and sportsmanship<br />

of the yachting scene<br />

before 1920; those who did<br />

witness the events could<br />

never forget the sight of the<br />

graceful metre yachts with<br />

their enormous cream<br />

coloured sails, long overhanging<br />

booms and the<br />

immaculate turnout of both<br />

yachts and crews. I thank<br />

Yachting Monthly for photocopies<br />

from their archives.<br />

The London Conference met in<br />

two sessions, January and June<br />

1906, to draw up a new<br />

International Rule for yacht<br />

racing. The main object was to<br />

encourage building of seaworthy<br />

yachts with similar specifications<br />

so that no handicap<br />

system was needed. The mem-<br />

It is a fact that most yachtsmen<br />

begin a sailing life in small<br />

craft, progressing through<br />

stages to larger vessels as they<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

ber nations who met in<br />

London formed a committee<br />

who later met again in Berlin<br />

on 18th, 19th and 20th<br />

October in order to decide<br />

upon instructions to measurers<br />

– the men who would<br />

ensure that all competing<br />

yachts adhered to the new rule.<br />

The German Deutscher Segler<br />

Verband had a large number<br />

of existing yachts in the old<br />

classes, and they voted to delay<br />

the acceptance of the new rule<br />

until 1st January 1908 in order<br />

the give their designers and<br />

builders more time to adapt<br />

their resources; the remaining<br />

national representatives agreed,<br />

Alfred Benzon, 1906.<br />

A Successful Yachtswoman<br />

gain in experience. This was<br />

not the way that Mrs Turner<br />

Farley brought up her daughter<br />

when she introduced her to<br />

sailing in 1904. Living on the<br />

coast of Cornwall, Mrs Turner<br />

Farley taught her daughter to<br />

sail their 36 ton yawl ‘NEBULA’.<br />

Sensing her daughter’s<br />

enthusiasm, Mrs Turner-Farley<br />

commissioned Herreshof to<br />

after lengthy discussion, to<br />

adopt the new rule on 1st<br />

January 1907. The committee<br />

consisted of the following<br />

persons, all of whom were<br />

respected authorities in the<br />

world of yachting: Mr. Augustus<br />

Manning (Chairman);<br />

Mr. Alfred Benzon (Denmark);<br />

Professor Busley (Germany);<br />

M. Le Bret (France); Mr W. P.<br />

Burton (England) and Mr.<br />

Heckstall-Smith (Secretary).<br />

They avoided any margin of<br />

error in their draft instructions;<br />

each country appointed its<br />

own official measurers, and<br />

certificates of rating were<br />

issued by each country’s<br />

national association<br />

The use of hollow metal masts<br />

was prohibited – even Lloyd’s<br />

found it difficult to devise a<br />

scantling for metal masts<br />

without having to make new<br />

rules for rigging and shrouds;<br />

yachtsmen themselves were in<br />

favour of outlawing hollow<br />

masts – even in wood – so<br />

hollow masts were banned in<br />

entirety. The committee,<br />

obviously accustomed to the<br />

cutter rig, at first assumed that<br />

all of the metre classes would<br />

be cutter rigged, but soon had<br />

to change their minds when it<br />

was pointed out that the sloop<br />

rig was finding favour in the<br />

smaller classes. Yachts over 23<br />

metres were discussed and<br />

were given the title “A-class”.<br />

The committee was required<br />

to frame special conditions,<br />

for the A-class were schooners<br />

and yawls only, and were given<br />

racing time allowances – a<br />

simple scale of 4 seconds per<br />

metre of rating per nautical<br />

mile.<br />

The question of scantlings was<br />

fully dealt with, the classification<br />

“R” being adopted by<br />

Lloyd’s in Great Britain,<br />

Germanischen Lloyd and<br />

Bureau Veritas. At the end of<br />

their task the committee<br />

proceeded to the Imperial<br />

Palace at Potsdam, and on<br />

21st October were received by<br />

the Kaiser. The Emperor had<br />

been following the committee’s<br />

proceedings with interest, and<br />

he complimented them on<br />

their success. Although intended<br />

as a ten year rule, the First<br />

Rule was not amended and<br />

revised until 1919, when the<br />

Second Rule was adopted in<br />

Europe. This lasted until 1933.


design and build for her a<br />

cutter, the 15-metre yacht<br />

‘SONYA’. With SONYA, the<br />

Turner-Farleys competed<br />

against yachts such as MOYANA,<br />

MAYMON and BRITOMART –<br />

and later, the Mylne-designed<br />

MA’OONA, then owned by<br />

Almeric Paget, MP. It is not<br />

known what prompted Miss<br />

Turner-Farley to commission<br />

Alfred Mylne to design a<br />

The Sailing Olympics in 1908<br />

were held off the town of Ryde<br />

on the Isle of Wight, and the<br />

courses were sailed by yachts<br />

in the 6, 7 and 8-metre classes;<br />

the 12-metre class races were<br />

to be held in the Clyde, in<br />

Scotland, as the only entrants<br />

for this class were Scottish<br />

based yachts. Under the Olympic<br />

Rules only two yachts of the<br />

same nationality were allowed<br />

to complete in each class.<br />

In the smallest metre class, the<br />

6-metres, the entrants were:<br />

SIBINDI and DORMY (Britain),<br />

ZUT (Belgium), GUYONI<br />

(France) and FREJA (Sweden).<br />

Each class would race three<br />

days in succession over a<br />

course of 12 miles.<br />

On the first day SIBINDI was<br />

first over the starting line, with<br />

6-metre yacht for her –<br />

perhaps she had much respect<br />

for the designer of her old<br />

adversaries in the 15-metre<br />

class, but she had made many<br />

friends amongst the racing<br />

men in the 6-metre class. In<br />

any event, Mylne designed the<br />

6-metre, and McAllister of<br />

Dumbarton, Scotland, built it.<br />

It was named ‘CORRENZIA’,<br />

and was launched in May<br />

The 1908 Olympic Games, yacht-racing off Ryde and the Firth of Clyde<br />

The crew of DORMY, Great Britain.<br />

Mr.T. D. Mc Meekin (owner), Major C.W. H. Crichton, Mr. G. U. Laws (skipper).<br />

the other close behind, but<br />

after the first buoy DORMY<br />

took the lead followed by the<br />

rest of the fleet which<br />

blanketed SIBINDI. DORMY<br />

finished her first round with 2<br />

minutes lead over GUYONI,<br />

increasing her lead over the<br />

second round to the finishing<br />

line. The next day’s race was<br />

farcical, with the light wind<br />

fluking, and favouring first one<br />

boat then another, but DORMY<br />

had the best of a 3 mile sprint<br />

home, leading GUYONI by 32s.<br />

The third day’s conditions<br />

were similar, but the winds<br />

were even lighter than before,<br />

the fleet taking several minutes<br />

to leave the starting line. But it<br />

was ZUT who took the lead,<br />

holding it to the end, in front<br />

of GUYONI and DORMY.<br />

1909. The new owner had<br />

immediate success with the<br />

boat in the Solent, then paid a<br />

fleeting visit to the River<br />

Crouch for 1909 Burnham<br />

Week. The competition<br />

amongst the 6-metre fleet at<br />

Burnham was far greater than<br />

the Solent – Burnham had<br />

quite a large fleet of sixes by<br />

then – yet this young girl from<br />

Cornwall won her first East<br />

Gold medal: DORMY (GB),<br />

Designer: G U Laws.<br />

Builder: Burnham YB Co. Ltd.<br />

Owner:T D McMeekin.<br />

Silver medal:GUYONI (France)<br />

Designer: Guedon-Delaney.<br />

Builder: Stribeau.<br />

Owner:R.Delagrave.<br />

Bronze medal: ZUT (Belg.)<br />

Designer: Linton Hope.<br />

Builder: Hart, Harden & Co.<br />

Owner: R Osterreich.<br />

4th place: SIBINDI (GB),<br />

Designer: Alfred Mylne.<br />

Builder: F G Maynard,<br />

Chiswick.<br />

Owner: J W Leuchars.<br />

5th place: FREJA (Swe)<br />

Designer:A Andersson.<br />

Builder: Hastholms vft.<br />

Owner: Royal Swedish YC.<br />

The 7-metre class had only<br />

one entrant, Britain’s<br />

Coast race that year, beating<br />

some very experienced<br />

skippers (including both my<br />

grandfather and my great uncle).<br />

My late grandfather often raced<br />

against her in his ‘six’, first in<br />

GIPTA, then in GYPAETOS at Kiel,<br />

Havre and Ostende; it was at<br />

Ostende that Miss T. Farley joined<br />

15 other sixes on the starting<br />

line and handsomely beat them<br />

all. Truly, a great sportswoman.<br />

DORMY<br />

HEROINE, sailing over.<br />

HEROINE (Britain)<br />

Designer: J. E. Odgers.<br />

Builder:J G Fay, Southampton.<br />

Owner: C Rivett-Carnac.<br />

The 8-metre class had five<br />

entrants, the British entrants<br />

SORAIS and COBWEB taking<br />

the initial lead in the first race.<br />

They were passed by FRAM<br />

(Norway), but places kept<br />

changing during the second<br />

leg of the course, COBWEB<br />

winning from SORAIS, then<br />

FRAM, followed by SAGA and<br />

VINGA (Sweden). On the second<br />

day winds were very light indeed,<br />

but the yachts ghosted around<br />

the course and by the finish it<br />

was COBWEB in front followed<br />

by FRAM then SORAIS.<br />

Day 3 again promised light<br />

winds, but at the close of the<br />

match a breeze sprang up;<br />

VINGA took a different course<br />

over a flow tide, crossing the<br />

line first, 4 minutes ahead of<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

11


12<br />

The crew of FRAM, Norway. Mr. M. Konow, Mr. C. Jensen, Mr. E.<br />

Lund, Mr. E. Hvoslap, Mr. J.A.Anker (skipper), Mr. H. Steffens.<br />

The crew of COBWEB, Great Britain. Mr.A.W.L.Wood, Mr, C.R.<br />

Campbell, Col. Rhodes, Mr, B.O. Cochrane (Skipper and<br />

owner), Mr H.C, Sutton..<br />

SORAIS, then FRAM, COBWEB<br />

and SAGA.<br />

Gold medal: COBWEB<br />

(Britain),<br />

Designer:W Fife.<br />

Builders: Fife, Fairlie.<br />

Owner: Blair Cochrane.<br />

Silver medal:VINGA (Sweden)<br />

Designer: C. D. Liljegren.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

Builder:Angholmens bf.<br />

Owner: Royal Gothenburg<br />

YC.<br />

Bronze medal: SORAIS<br />

(Britain).<br />

Designer:W Fife.<br />

Builder: Fife, Fairlie.<br />

Owner: Duchess of<br />

Westminster.<br />

The crew of VINGA, Sweden. Mr. J. H.Wallin, Mr. E.G. Sandberg,<br />

Mr. E.G.Thormalen, Mr. C:L: Hellström, Mr. E.G.Wallerius.<br />

The Duchess of Westminster’s SORAIS, Great Britain’s second<br />

string in the 8-metre class. Photo shows the duchess in 1908.<br />

4th. FRAM (Norway).<br />

Designer: J.Anker.<br />

Builder:Anker & Jensen.<br />

Owner: C Wisbech.<br />

5th. SAGA (Sweden).<br />

Designer: K. Ljungberg.<br />

Builder: Hastholmens bf.<br />

Owner: Royal Swedish YC.


HERA<br />

Designer:<br />

Thomas<br />

Glen-Coats.<br />

HERA’s crew. Mr. G.Tait, Dr. A.D. Downs, Mr. J.C . Bunten, Mr. D. Dunlop, Mr.A. Martin, Mr. J.<br />

Buchanan, Mr.J. Mackenzie, Mr.R.B.Aspin, Mr.J.H.Downs, Mr.T.C.Glen-Coats (owner and skipper)<br />

MOUCHETTE,<br />

Designer:<br />

Alfred Mylne<br />

C. Macleod Robertson, J. Baxter, W.P. Davidson, C.R. MacIve, T.A.R. Littledale, J.J. Kenyon, Mr.<br />

Charles MacIver (owner and skipper), J.F.D. Spence, J.F. Jellicoe, J.M.Adam.<br />

•COWES<br />

•RYDE<br />

FIRTHOF CLYDE<br />

THE 12 METRE RACES.<br />

Five 12-metre yachts competed<br />

at the trials: ALACHIE (Fife),<br />

MOUCHETTE and NARGIE<br />

(Mylne), HEATHERBELL and<br />

HERA (Glen-Coats). HERA and<br />

MOUCHETTE were chosen.<br />

HERA’s crew were native Scots,<br />

the crew of MOUCHETTE were<br />

from Liverpool – so no-one<br />

could say that as English and<br />

Scottish yachts were competing,<br />

the 12-metre races were<br />

not international! The course<br />

was two laps of a 13 mile<br />

circuit, total 26 miles. The<br />

winds fwere steady and strong.<br />

HERA got ahead with<br />

MOUCHETTE pressing her<br />

hard, and at the end of the first<br />

round HERA was only seconds<br />

in front. Both yachts then had<br />

to make more than 30 short<br />

tacks on one leg within very<br />

few minutes…. HERA won,<br />

also winning the second race<br />

by 62 seconds.<br />

Gold medal: HERA.<br />

Designer: Glen-Coats.<br />

Builder: McAllister,<br />

Dumbarton. Owner:<br />

T.C. Glen Coats. Silver medal:<br />

MOUCHETTE (Britain).<br />

Designer:A Mylne. Builder:<br />

McAllister, Dumbarton.<br />

Owner: C. MacIver.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

13


14<br />

I COCKPITEN<br />

Halfdan Hansen 1883-1953<br />

CHRIS ENNALS<br />

I dette jubileumsnummeret av<br />

<strong><strong>Klassisk</strong>e</strong> <strong>Linjer</strong> mener jeg det<br />

er særdeles passende å lage en<br />

minneberetning om Halfdan<br />

Hansen, en av storhetene i KNS’<br />

historie, fordi han var veldig<br />

opptatt ikke bare av å seile,<br />

men også å publisere. Han var<br />

en ivrig skribent i Seilas, og<br />

senere formidlet han mye<br />

kunnskap om seiling i sin<br />

alminnelighet. I KNS-sammenheng<br />

spenner hans karriere<br />

over 50 år; som Alfred W.G.<br />

Larsen, han «slukte» båter<br />

nesten hvert år og det bli eleve<br />

TAMARAS tilhørende Hansen.<br />

Født i 1883, Halfdan vokste<br />

opp i Filipstad-området i Oslo,<br />

nær sjøen. Hans far var skomaker.<br />

Han var elev på Ruseløkka skole,<br />

og brukte all sin fritid til å<br />

beskue båtene i nærheten, hvor<br />

flere seilforeninger allerede var<br />

etablert. På et tidlig stadium<br />

begynte han å «kjøpe seg opp»<br />

fra en meget beskjeden førstebåt<br />

til de første av TAMARAserien,<br />

som var bygget av Jac.<br />

Iversen ned i Soon (før han<br />

flyttet til Sverige). Etter endt<br />

skolegang (middelskole), var<br />

Halfdan så heldig å få kontorstilling<br />

i det svenske forsikringsselskapet<br />

Hansa (Norge var da<br />

fremdeles i union med Sverige)<br />

som hadde en avdeling i<br />

Kristiania. Som ung mann ble<br />

han akseptert som medlem i<br />

KNS, og lagt merke til som en<br />

lovende seiler. Børre Falkum-<br />

Hansen, hans sønn, har stilt til<br />

disposisjon verdifullt bildemateriell.<br />

De første bilder viser en<br />

sjøreise fra Strömstad og<br />

herlige sommerdager i indre<br />

Oslofjord ved det populære<br />

samlingssted Sandspollen.<br />

Den store styrkeprøven blir<br />

Stockholm Olympiske Leker i<br />

1912. Halfdan er mannskap<br />

ombord i MAGDA IX under<br />

Alfred Larsen og Johan Anker.<br />

Båten vinner, og han får gull.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

Halfdan Hansen<br />

Sailing back from<br />

Strömstad<br />

I 1914 deltar han selvsagt i<br />

Europauken med TAMARA, en<br />

75kvm.<br />

I 1919 reiser han til London<br />

men Johan Anker og<br />

Veritasdirektør T. Bruhn i<br />

anledning konferansen om å<br />

revidere den første R-regel fra<br />

1906. Han må ha vært til nytte,<br />

fordi på høsten ble han valgt til<br />

viseformann i KNS. I 1920<br />

sender han rapporter fra<br />

Olympiaden i Ostende. 1920årene<br />

ble Halfdan Hansens<br />

Sandspollen in 1911, with TAMARA 2.<br />

gyldne år. Han ble valgt til<br />

formann i KNS (1924) og<br />

dommer i IYRU (han utførte<br />

dette embete i Amsterdamolympiaden).<br />

I 1928 kjøpte<br />

han 8-meteren NOREG som<br />

Magnus Konow seilte på<br />

Zuidersjøen med skuffende<br />

resultat. Nå kalt TAMARA 8,<br />

vinner Halfdan den 5.<br />

Europauke, KSSS <strong>10</strong>0-årsjubileum<br />

i 1930, med fire<br />

1.premier på rad i en klasse<br />

med 13 8-metere, og kongepokalen<br />

i Hankø to år senere.<br />

These photos show a happy day of<br />

relaxation at Sandspollen<br />

Så sent som våren 1932 ble<br />

han anmodet om å ta over det<br />

store arbeid å skrive KNS’<br />

50-års jubileumsbok. Einar<br />

Hvoslef, som var påtenkt til<br />

jobben, døde plutselig, og P.T.<br />

Malling ble syk, men hjalp til<br />

med beretningen frem til 1904.<br />

Det ferdige resultat var imponerende,<br />

tross alle vanskeligheter.<br />

Billedmaterialet har blitt<br />

brukt mye i <strong><strong>Klassisk</strong>e</strong> <strong>Linjer</strong>!<br />

Etter deltakelse i KNS’ jubileum<br />

i 1933 er Halfdan Hansen nå


mer eller mindre ferdig med<br />

regattaseiling. Han bestiller en<br />

solid 9-meter cruiser TAMARA<br />

9 og etterpå en større båt,<br />

TAMARA <strong>10</strong> i mai 1937. Han<br />

ble pioner i havseiling utenfor<br />

Marstrand i 1939. I oktober<br />

1940 dør hans gode venn,<br />

Johan Anker. Det er Halfdan<br />

Hansen som beskriver livet og<br />

karrieren til våre største<br />

konstruktør og seiler i et<br />

foredrag, publisert i Seilas<br />

straks etter krigen. Under<br />

okkupasjonen ble Halfdan<br />

engstelig for en mulig konfiskering<br />

av TAMARA <strong>10</strong>. I Vollen<br />

fikk han en 9-m turbåt bygget i<br />

mer eller mindre hemmelighet.<br />

Det ble hans siste båt, som han<br />

solgte straks etter krigen.<br />

Med TAMARA <strong>10</strong> deltok far<br />

Halfdan og sønnen Børre sammen<br />

i Gotland Rundt og Skaw<br />

Race. I hans siste år skrev<br />

Halfdan, på hobbybasis, to velkjente<br />

bøker. «Kappseilasregler<br />

og taktikk», med Sven Salén<br />

(1952) og «Havneboka»<br />

(1953), tatt over av Arve<br />

Johannesen, fordi påsken 1953<br />

omkom Halfdan under en<br />

påsketur på fjellet. Han falt død<br />

om på fjellvidden som han<br />

elsket like høyt som han elsket<br />

sjøen. Han var æresmedlem i<br />

KNS fra 1936, og ble bisatt med<br />

stor deltagelse 11. april 1953.<br />

Året før må han ha gledet seg<br />

over sin sønn Børres sølvmedalje<br />

i 5,5 m klassen i Helsinki<br />

Olympiaden (se <strong><strong>Klassisk</strong>e</strong> <strong>Linjer</strong><br />

<strong>nr</strong>. 6, april 1997). Børre Falkum<br />

Hansen har også lånt meg<br />

interessante bilder fra Berlinolympiaden<br />

i 1936, hvor han<br />

deltok i festlighetene som juniorrepresentant<br />

for KNS og Norge<br />

sammen med Finn Chr. Ferner.<br />

MAGDA 9 and crew in 1912,<br />

including Halfdan Hansen<br />

Crown Prince Olav with Halfdan Hansen,<br />

Hankø, 1920s<br />

Halfdan as umpire,<br />

3rd from left.<br />

TAMARA 8, at<br />

Sandhamn,<br />

1930<br />

Halfdan’s 9-metre built at Vollen, in the war.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

15


16<br />

Halfdan Hansen was one of the giants of KNS. He was a pioneer in writing about<br />

sailing, reporting from races and the Olympics as well as publishing books for<br />

young people and the general public.With TAMARA 8 he won the 8 mR class at<br />

Sandhamn (5th Europe Week) in 1930.After the war he took part in Ocean<br />

Racing. He tragically perished in a mountain snowstorm, Easter 1953.<br />

TAMARA 8 at Hankø<br />

Oil painting of<br />

Halfdan Hansen<br />

by Astri Welhaven.<br />

Gift from sailor<br />

friends.<br />

TAMARA <strong>10</strong><br />

Sailing manual for young<br />

people, 1939.


Norwegian youth setting out on train journey to Berlin.<br />

The Olympic junior camp.<br />

Børre Falkum-Hansen in<br />

front of the Norwegian tent.<br />

BERLIN OLYMPICS 1936<br />

Hitler’s nazi regime wanted<br />

to impress the youth of the<br />

world when staging these<br />

olympics. Germany sent an<br />

invitation to the Norwegian<br />

Olympic Committee to send<br />

30 boys aged 16 – 18 as<br />

guests of the 3rd Reich. KNS<br />

was asked to put forward<br />

two teenagers, and Finn Chr.<br />

Ferner and Børre Falkum-<br />

Hansen were selected.<br />

These valuable photos document<br />

some impressions of a<br />

Norwegian teenager. We see<br />

he could not avoid taking<br />

snapshots of military parades.<br />

Ceremony at the<br />

war memorial- the<br />

unknown soldier<br />

1952 Olympics: ENCORE wins silver medal in 5.5-m class.<br />

Babben Lunde, Børre Falkum-Hansen, Peder Lunde.<br />

Berlin olympic stadium, the opening ceremony,<br />

showing the Norwegian troop<br />

Military parade<br />

Olympic junior camp–<br />

general view<br />

The olympic torch was<br />

brought by runners through<br />

6 countries overland from<br />

Greece for the first time. The<br />

teenagers stayed in Berlin,<br />

but the sailing competitors<br />

were brought up from Kiel to<br />

witness the opening ceremony.<br />

For the sailing events in<br />

Kiel, a special breakwater<br />

was built to house the competing<br />

yachts outside the<br />

German Yacht Club in Kiel<br />

(formerly the imperial). The<br />

national flags of the medal<br />

winners were hoisted and<br />

the national anthem of the<br />

winning country was played<br />

for the first time.<br />

17


18<br />

Glimpses from the French yachting<br />

scene: 1890 – 1940<br />

CHRIS ENNALS<br />

It may seem presumptuous of<br />

me to attempt such an outline,<br />

relying as I do solely on<br />

Norwegian sources.<br />

Nevertheless, one of the<br />

The French schooner<br />

SUZANNE, 1913<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

purposes of the Royal<br />

Norwegian Yacht Club´s magazine<br />

SEILAS, founded 1906,<br />

was to publish reports from<br />

regattas held abroad, especially<br />

if there was Norwegian participation.<br />

For the year 1913, then,<br />

I was able to find some information<br />

on the third Europe<br />

Week at Le Havre, the French<br />

seaport on the English Channel,<br />

or La Manche. But first I must<br />

describe how French yachting<br />

really got going.<br />

In the year 1890 some members<br />

of the «Societe Maritime<br />

du Yacht Club de France»<br />

decided to form a syndicate to<br />

encourage French yachting<br />

design and building. On 24<br />

March 1891 this syndicate<br />

offered «La Coupe de France»,<br />

the French Challenge Cup, as<br />

an international trophy –<br />

15,400 francs were collected<br />

for this purpose. Owners of<br />

yachts from 5 - 20 tons were<br />

invited to compete, but only<br />

recognized European yacht<br />

clubs could present a challenge,<br />

and the competition had<br />

to be held in French territorial<br />

waters. This last stipulation was<br />

modified in 1895 to «up to 200<br />

nautical miles from France».<br />

Both the Royal Thames and<br />

Royal Temple Yacht Clubs from<br />

England presented challenges;<br />

the Temple´s challenge was<br />

accepted and in May 1897 the<br />

English club beat the French at<br />

Cannes with their yacht<br />

GLORIA. Before the First World


15-metres racing in 1913.From left: PAULA, GAUNTLET, SONYA, and a little piece of MARISKA.<br />

Photo: courtesy Andrew McMeekin who found the big original photo in northern France.<br />

War, Italian and German boats<br />

competed against France; by<br />

1922 the trophy had been won<br />

7 times by England, 5 times by<br />

France, once by Italy and once<br />

by Germany. My source for this<br />

MOSQUITO. Note her pioneer<br />

Bermudan rig.<br />

section, KNS Jubilee Book<br />

1933, does not give further<br />

details about the sizes of the<br />

boats or names as the «Coupe»<br />

evolved over the years. Any<br />

further information from our<br />

ECYU contacts in these countries<br />

would be gratefully received.<br />

The story of the Norwegian<br />

challenge in the «Coupe» must<br />

now wait a bit, as I will chronologically<br />

progress to Europe<br />

ADORNA in<br />

France as NOREG.<br />

Week 1913. The first notice<br />

about the event appears in<br />

SEILAS January 1913, when<br />

KNS receives an invitation to<br />

take part from «Societe des<br />

Regattes du Havre». The IYRU<br />

has decided the event will be<br />

held in French waters 25-26<br />

July after the local annual<br />

regatta taking place 20 - 24<br />

July. The Societe suggests to the<br />

Norwegians that they could fit<br />

in these dates before going<br />

onto Cowes Week. They also<br />

hope the foreign guests can<br />

arrive in time for the local<br />

races first.<br />

In the early spring, SEILAS next<br />

cites the German yachting<br />

magazine WASSERSPORT,<br />

providing KNS members with a<br />

fair amount of gossip about all<br />

the magnificent money prizes<br />

which have been offered by<br />

various private individuals,<br />

such as Baron Edmund de<br />

Rothschild and the Marquis of<br />

Cussy, and various bodies such<br />

as «the cafe proprietors of<br />

Havre» and especially the Yacht<br />

Club de France and Societe du<br />

Havre. According to the<br />

Wassersport reporter, hotel<br />

prices in Le Havre have been<br />

raised to an extortionate level<br />

for the duration of the events,<br />

whereas at Deauville, to be the<br />

scene of the final day’s racing,<br />

the local authorieties are<br />

providing a banquet and giving<br />

more prizes; furthermore, the<br />

owner of Deauville’s Casino<br />

and a neighbouring hotel are<br />

giving special rates to the yacht<br />

owners! Finally, there is mention<br />

of the King Edward VII<br />

trophy, which originally was<br />

presented for a passage race<br />

on handicap between Cowes<br />

and St Malo. It is now in the<br />

hands of the Societe du Havre,<br />

is open to yachts over 30 tons,<br />

and will be run between Cowes<br />

and Havre on 18 July.<br />

Nearer the time, there is a<br />

notice in SEILAS that this<br />

passage race will now take<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

19


20<br />

place between Dover and Havre<br />

on Saturday 19th July! The<br />

«Europe» days are still 25 and<br />

26 July, open for all international<br />

R classes and the<br />

French national 6.5 class.<br />

Prizes of great value both in<br />

terms of trophies and cash are<br />

offered. The biggest yachts can<br />

also compete for an overall<br />

points win, here getting <strong>10</strong>,000<br />

francs.<br />

One must say there seems to be<br />

almost a fixation amongst the<br />

amateur sailors and gentlemen<br />

yacht owners about the prizes,<br />

but I suppose that they, like<br />

owners of race horses, must<br />

have hoped to defray some of<br />

their vast expenses by emerging<br />

victorious. The trophies in<br />

silver were worth a lot, but the<br />

challenge cups had to be given<br />

back.<br />

The following competitors are<br />

mentioned in SEILAS: <strong>10</strong><br />

metres NOREG ex ADORNA ex<br />

MAGDA VII, belonging to the<br />

Norwegian consul at Nantes,<br />

Carl Gutzeit, and TONINO,<br />

owned by King Alfonso.<br />

Schooner: the English<br />

MARGHERITA. 15 metres: King<br />

Alfonso´s HISPANIA and Ludvig<br />

Sanders´ PAULA III (Germany).<br />

8 metre class: the Norwegian<br />

TAIFUN (Th. Glad), and finally<br />

the 6 metres Norwegian<br />

MOSQUITO (Magnus Konow<br />

and her rival the English<br />

CREMONA. MOSQUITO had lost<br />

to CREMONA in the recent one<br />

ton cup competion. However,<br />

when we look at the result list<br />

published by SEILAS (opposite)<br />

in early August, some of these<br />

boats are not mentioned at all.<br />

Only the results of the <strong>10</strong> m,<br />

8m and 6 m classes are given,<br />

perhaps because Norwegian<br />

yachts are competing?<br />

In the aftermath there is no<br />

further news from SEILAS, no<br />

summing up or comments<br />

about the success or otherwise<br />

of the event. The big mystery is<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

why no French yachts came up<br />

to Norway for Europe Week<br />

1914. If they had competed at<br />

Kiel Week, as the English 15<br />

metres did, the sail up to<br />

Horten would not have been an<br />

insurmountable distance. Was<br />

it the feeling of total Anglo-<br />

Saxon dominance that put the<br />

French off?<br />

After World War I had all but<br />

crippled France, the 1920<br />

sailing olympics in Ostende<br />

only attracted a French entry in<br />

the 6.5 m class; their yacht was<br />

defeated by the Netherlands.<br />

There then followed the<br />

Norwegian challenge in the<br />

Coupe de France. I quote from<br />

my article in CLASSIC LINES<br />

November 1997 (No.7). «At<br />

this time, 1921, Johan Anker is<br />

on a family visit to France and<br />

meets French yachting representatives<br />

who suggest Norway<br />

should make a challenge. In<br />

1922, when the challenge had<br />

been sanctioned by KNS, Johan<br />

duly visits Le Havre, and his 8<br />

metre BERA beats Madame<br />

Heriot’s L’ÁILE 2 designed by<br />

Arbaut. The following year<br />

there is a return match at<br />

Horten: RANJA beats the<br />

challenger NAMOUSSA, and<br />

then beats COQ GAULOIIS and<br />

L´ÁILE 4 in 1924 and 1925<br />

respectively. But in 1926<br />

France finally gets her revenge;<br />

CUPIDON beats Ingar Dobloug’s<br />

ROLLO 2. Our club has this<br />

regatta on videotape, with film<br />

of Madame Heriot as a judge<br />

on her enormous schooner<br />

L’ÁILEE. In KL 4/96 Gustav<br />

Dietrichson gives an account of<br />

the challenges in Norwegian.»<br />

France, then, was a significant<br />

factor on the international<br />

yachting scene in the 1920s,<br />

culminating in the great victory<br />

of Virginie Heriot´s team on her<br />

yacht L’ AILE 6 in the 8 metre<br />

class at Zuidersee, the<br />

Amsterdam olympics of 1928.<br />

How about the 1930s? France<br />

was represented at Sandhamn<br />

Mme Heriot talking to her Norwegian host at Hankø, 1920s.<br />

in 1930, at the KNS 50th Jubilee<br />

in 1933 (see table of competitors<br />

in that article) and in the<br />

1936 olympics. In 1939, in the<br />

Coppa d´Ítalia, again at<br />

Sandhamn, France reached the<br />

final with LE GAULOIS against<br />

ILDERIM, but the French boat<br />

broke her mast in strong<br />

winds.<br />

We may conclude, then, that<br />

French yachting remained at a<br />

top level until the Second<br />

World War. Even one or two<br />

Norwegian yachts were sold to<br />

France during this period (e.g.,<br />

VINETA ex FIGARO 2, owned by<br />

Frank Guillet from 1935<br />

onwards, see separate article).<br />

The history of the leading<br />

French designers remains to be<br />

told in English, but I am proud<br />

to present an article by our<br />

French ECYU representative in<br />

this issue, which is a start at<br />

any rate in opening up the<br />

French yachting world to those<br />

who cannot benefit from the no<br />

doubt copious French literature<br />

on the subject.<br />

Madame<br />

Heriot on<br />

her schooner<br />

L’AILEE.


Madame Virginie Hériot, died 1932.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

21


22<br />

MIN FAR – seileren<br />

Med «22-liter» til Danmark i 1920-årene<br />

HENRICH NISSEN-LIE<br />

Redaktøren har bedt meg<br />

skrive litt om seiling i gamle<br />

dager i Norge. Fra den gang jeg<br />

var ung. Men så gammel er jeg<br />

vel ikke blitt at min ungdoms<br />

seilas er blitt historisk og interessant?<br />

Nei, Chris Ennals får<br />

ha meg unnskyldt. Jeg velger å<br />

gå en generasjon lenger tilbake<br />

i norsk seilsports historie.Til<br />

min far.<br />

Jeg vet ikke hva som fikk min<br />

far interessert i seiling. Men<br />

han var tidlig glad i naturen,<br />

gikk lange skiturer med hund,<br />

slede og telt. Og hans familie<br />

tilbragte sommerferiene ved<br />

sjøen i Asker allerede fra før<br />

århundreskiftet. Far ble født i<br />

1903 og han hadde alle sine<br />

sommere ved landstedet på<br />

Nesøya sammen med tre søstre<br />

og to brødre, samt nabobarn i<br />

samme alder.<br />

De første seilturene var trolig i<br />

en 14 - 15 fots rosjekte, den<br />

typiske landstedbåten den<br />

gang. En båt bygget i furu på<br />

eik, fire eller fem bordganger,<br />

to sett årer og gjerne et mastehull<br />

i fortofta til en liten mast<br />

med spristake. Man rodde<br />

utover fjorden til de ytterste<br />

øyene og skjærene om formiddagen<br />

da det gjerne var stille.<br />

Fisket og badet. Og når tiden<br />

var inne til å dra hjem til<br />

middag var det helst sønnavind.<br />

Da var det godt å ha litt seil til<br />

hjelp.<br />

Mens han gikk på gymnaset<br />

bygget far et par kajakker. En<br />

av dem var stor nok til to<br />

voksne og utstyrt med seil. Den<br />

varte helt til 1970-årene og var<br />

til glede for tre påfølgende<br />

generasjoner. Som medisinerstudent<br />

kjøpte far sin første<br />

22-liter, TOMMELITEN. Med<br />

den ble interessen for<br />

kappseilas vakt. Jeg vet lite om<br />

båten, bortsett fra at den var<br />

ekstremt lang og smal. På den<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

tiden hadde man jo innsett at<br />

en seilbåts fart var veldig<br />

avhengig av vannlinjelengden.<br />

Seilarealet var begrenset til 22<br />

kvm. Det var en konstruksjonsklasse,<br />

det vil si at man kunne<br />

tegne båten som man ville, så<br />

lenge man holdt seg innenfor<br />

vannlinjelengden og seilarealet.<br />

Konstruktørene var ikke sene<br />

om å innse at jo lenger man<br />

kunne gjøre båtens overheng<br />

for og akter, jo bedre gikk<br />

båten på kryss og slør. Men<br />

samtidig ble det jo noen<br />

håpløse båter å seile i litt sjø<br />

utenskjærs.<br />

GUTTETUR TIL<br />

DANMARK<br />

Interessant er det at man<br />

allerede den gang, i årene like<br />

etter første verdenskrig, dro på<br />

guttetur i seilbåt til Danmark. I<br />

dag ville neppe noen turde seile<br />

over Skagerrak i en «undervannsbåt»<br />

som de gamle 22-literne.<br />

Uten selvlensende cockpit, med<br />

bare 30 – 40 cm fribord og<br />

ingen andre hjelpemidler enn<br />

et gammelt sjøkart trykket på<br />

tekstil og et lommekompass.<br />

Men de hadde det sikkert like<br />

moro som deres barne- og<br />

oldebarn har det i dag når de i<br />

pappas lånte «havseiler»<br />

cruiser frem og tilbake til<br />

Skagen.<br />

Jeg husker godt far fortelle om<br />

en av sommerturene til<br />

Danmark i TOMMELITEN. Ute<br />

på Sotenhavet på vei mot<br />

Skagen blåste det opp til stiv<br />

kuling. Det var ikke mulig å<br />

krysse mot både strøm, bølger<br />

og vind og far og hans studentvenn<br />

bestemte seg for å søke<br />

nødhavn i Smøgen. De fant<br />

Hollø fyr og kom seg velberget<br />

i havn, uten annet sjøkart enn<br />

det vi i dag kaller 305 Skagerrak.<br />

Men før de reddet seg inn i<br />

smult vann, hadde de kjempet i<br />

mange timer med å holde<br />

båten flytende. Sjøene slo over<br />

dekk og det meste av vannet<br />

forsvant ned i båten. Det var<br />

bare ved kontinuerlig lensing<br />

Et av de eldste seilerbildene jeg fant i fars gamle album. Her<br />

sitter han beskjeden akter i cockpiten i sin første<br />

«Tommeliten» med to vakre damer ombord, som imidlertid<br />

ikke synes å fange fars oppmerksomhet. – Kanskje sitter han<br />

og drømmer om en seiltur til Danmark?<br />

Et fall må skjæres inn – far i masten på Tommeliten II O<br />

135. «22 liter» var det populære navnet på 22-kvm klassen<br />

med klassebokstaven «O» i seilet. Den første båten ble bygget<br />

i 1914 og de fleste av i alt ca. 150 båtene i 1918-22.<br />

Frisk kryss sydover mot Danmark. Ikke mye fribord og ingen<br />

selvlensende cockpit den gang!


Badeliv i Oslofjorden - båten er trolig en 6-meter tilhørende en av fars venner.<br />

med pøs og seilsekker at de<br />

klarte å holde seg flytende. Alt<br />

under dekk var selvsagt vått og<br />

fløt rundt i skvalpevannet.<br />

En muntrere historie han<br />

fortalte var fra Skagen. Den<br />

gang kunne man kjøpe avgiftsfritt<br />

hos skipshandleren også i<br />

våre naboland. Salget av vin og<br />

brennevin var imidlertid<br />

begrenset til båtens størrelse.<br />

Man hadde voksende kvoter fra<br />

4 og 5-metere, til 6-, 8-, 9-, <strong>10</strong>og<br />

12-metere. En og annen 15meter<br />

var sikkert også innom<br />

og fikk da ytterligere noen<br />

flasker ombord. Da far og hans<br />

venn kom og ville ha sin kvote,<br />

ble de spurt om båtens størrelse.<br />

De svarte som sant var at det<br />

var en «22 kvaderat meter».<br />

Stor ble deres forbauselse, og<br />

trolig glede, da budet fra skipshandleren<br />

kom med kassevis<br />

av flasker til TOMMELITEN.<br />

Skipshandleren hadde gitt dem<br />

det en 12- meter og en <strong>10</strong>meter<br />

tilsammen hadde lov å<br />

kjøpe tollfritt. Den lille båten<br />

kan ikke ha hatt mye fribord da<br />

de seilte nordover fra Skagen<br />

den gangen!<br />

MED JENTER OMBORD<br />

En ting min far aldri fortalte så<br />

mye om var den siden av<br />

seilerlivet som foregikk inne i<br />

fjorden på kvelder og helger<br />

med jenter ombord og seilturer<br />

sammen med venner i andre<br />

båter. Det foregikk sikkert på<br />

samme måte som i dag, selv<br />

om det nok var noe mer<br />

nøkternt på alle vis. Men jeg<br />

husker meget godt et av de få<br />

ekteskapelige råd min far ga<br />

meg som ung: «Gift deg ikke<br />

før du er absolutt sikker på at<br />

piken liker å seile!» Det var en<br />

fars formaning om å sjekke ut<br />

mulige koneemner grundig på<br />

seiltur før man fridde. Et råd<br />

jeg tok bokstavelig og fortsatt<br />

har glede av etter snart 40 års<br />

seiling med kone ombord.<br />

Mange av mine seilervenner<br />

har ikke vært fullt så heldige.<br />

Det må være trist å ikke kunne<br />

ha seilergleden sammen!<br />

Av bildene jeg har funnet i fars<br />

gamle fotoalbum ser det ikke<br />

ut til at det var noen mangel på<br />

brukbare kandidater. De vakre<br />

ungpikene i lange kjoler,<br />

sommerhatter og ærbare, hvite<br />

strømper ser svært fornøyde ut<br />

på bildene. En sjelden gang<br />

finner jeg dem iført badedrakt.<br />

De er alle svarte og dekker det<br />

meste fra halsen og ned mot<br />

knærne. På det området er det<br />

i alle fall skjedd en utvikling!<br />

Men det var nok ikke snakk<br />

om å bli med gutta på seiltur<br />

mer enn noen lyse dagtimer.<br />

Skulle man overnatte ombord<br />

måtte man være gift – i alle fall<br />

forlovet! Skjønt jeg mener å<br />

huske noe om force majeur og<br />

vindstille. Slik hadde de det<br />

bedre i min fars generasjon.<br />

Hvordan skulle de vel kunne<br />

komme i land med sine piker<br />

til avtalt tid dersom vinden helt<br />

uteble? Man hadde naturligvis<br />

en åre ombord, men å ro hele<br />

fjorden inn tok tid. Derfor kunne<br />

det nok bli morgen før damen<br />

var trygt tilbake i egen seng.<br />

REGATTASEILING<br />

Det gikk ikke mange årene før<br />

far kjøpte en ny TOMMELITEN,<br />

også den en 22-liter. Klassen<br />

var meget populær, ikke minst<br />

fordi også kronprins Olav nå<br />

seilte «O-båt» – TEDDY.<br />

Dermed var fars interesse for<br />

regattaseiling vakt for alvor. Så<br />

ofte han kunne komme fra<br />

vakter på sykehuset var det<br />

kappseilas hver lørdag og<br />

søndag.<br />

I 1936 lanserte Bjarne Aas sin<br />

nye «mini-seksmeter» IOD’EN.<br />

Den fanget min fars interesse<br />

og han var av de første her<br />

hjemme som undertegnet<br />

kontrakt med verftet på Isegran.<br />

De fleste båtene som ble bygget<br />

i 1936/37 var solgt til USA. IOD<br />

N 8 var en av dem, men kjøperen<br />

ba om utsatt levering og båten<br />

ble min fars i stedet. Det var en<br />

fantastisk seilbåt etter datidens<br />

forhold. Lett i skroget, mye seil,<br />

fin turin<strong>nr</strong>edning med to køyer<br />

i «salongen» og to forut i skarpen.<br />

Stor, dyp cockpit og roret<br />

elegant plassert under dekk.<br />

Ikke rart det var båten som helt<br />

opptok min fars interesse våren<br />

1937. Regattasesongen var<br />

allerede i full gang. Men så<br />

kom jeg som hår i suppa.<br />

Min mor har meget sårt fortalt<br />

at far knapt hadde tid til å<br />

komme å se sin førstefødte<br />

sønn på sykehuset. Det skjedde<br />

nemlig en uke for sent i følge<br />

planene og midt under en<br />

viktig regatta. Det tok da heller<br />

ikke mange dagene før ungen<br />

ble tatt med på seiltur. Og 1937<br />

fyller mange sider i familiealbumet<br />

med bilder fra familiens<br />

første seiltur i ny båt og med et<br />

lite gasteemne ombord. Senere<br />

skulle det bli flere lykkelige<br />

sommerferier i THALATTA.<br />

IOD-klassen ble meget «hot»<br />

her hjemme de siste to årene<br />

før krigen kom. Far forsynte<br />

seg godt av premiebordene<br />

med alle de flotte sølvbegerne.<br />

Han vant også den siste<br />

Kongepokalen i IOD-klassen<br />

før krigen.<br />

TYSKERNE OG<br />

KRIGSSEILING<br />

Men så kom tyskerne. Det gikk<br />

ikke lang tid før det kom<br />

begrensninger med hensyn til<br />

hvor man hadde lov til å seile.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

23


24<br />

Båtene skulle registreres og<br />

seile rundt med nummerskilt.<br />

(Kanskje noe av grunnen til<br />

den massive motstanden mot<br />

registreringen i våre dager?)<br />

Og verst av alt; tyske offiserer<br />

tok seg til rette på slipper og<br />

opplagsplasser og «rekvirerte»<br />

de båtene de selv kunne tenke<br />

seg å seile med.<br />

Fars THALATTA hadde fast<br />

vinterplass under tak hos<br />

He<strong>nr</strong>ik Robert på Holmen<br />

Yachtverft i Asker. Der fant<br />

tyskerne båten i 1943 og sendte<br />

den til Kirkenes, der den ble<br />

kommandantens lystyacht. Etter<br />

hva vi fikk høre ble den aldri<br />

rigget, men fikk saluttkanoner<br />

montert på dekk og motor. Jeg<br />

husker far gremmet seg over<br />

det med motor i båten. – Ville<br />

den noen gang bli brukbar som<br />

seilbåt igjen? Da meldingen<br />

kom om at havnen i Kirkenes<br />

var bombet av engelskmennene<br />

og at THALATTA forsvant til<br />

bunns, var far både lettet og<br />

glad. Den skjebnen var langt<br />

bedre enn at båten skulle tøffe<br />

rundt som motorbåt med<br />

kanoner på dekk!<br />

Etter at IOD’en forsvant ble det<br />

i all hast innkjøpt en brukt<br />

drake fra Sørlandet. 20 N 114,<br />

TINUS var bygget hos brødrene<br />

Roland året før og hadde da<br />

navnet HULDRA 2, en av de<br />

mange gode båtene til<br />

E. Hansen-Tangen i Kristiansand<br />

Meningen var vel bare å ha<br />

båten til IOD’en kom tilbake,<br />

men da den forsvant og krigen<br />

var over, seilte familien fortsatt<br />

i draken. Den ble både tur- og<br />

regattabåt helt frem til 1969.<br />

Da ble den solgt til Sverige og<br />

ble innsjøbåt på Vänern.<br />

I 1947 bygget en god venn av<br />

far, engelskmannen Fred<br />

Morgan, en 40 kvm spissgatter,<br />

W 17 CHANCE i Sarpsborg. Mr.<br />

Morgan var en ivrig seiler som<br />

hadde tilbragt flere førkrigssommere<br />

i seilbåt her i<br />

Skandinavia. Nå ville han ha en<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

Stemningsbilde fra Garnholmen under en regattadag i mellomkrigstiden.<br />

god norsk sjøbåt med hjem til<br />

England. Men også britene<br />

hadde sine etterkrigsproblemer.<br />

Man måtte ha importlisens for<br />

å innføre ting fra utlandet. Og<br />

Morgan fikk ingen slik lisens.<br />

Resutatet var at båten ble<br />

værende i Norge under<br />

familiens overoppsyn. Fred<br />

Morgen selv kom over og seilte<br />

tur i august. Resten av sommeren<br />

sto båten til vår disposisjon.<br />

Jeg husker CHANCE som<br />

noe utrolig stort og flott. Det<br />

var en flytende sommerbolig<br />

som fikk den lille draken helt til<br />

å blekne i sammenlikning. Men<br />

tung på roret var hun. Skrekk<br />

og gru!<br />

SAMEIE OG HAVSEILAS<br />

Etter at først CHANCE ble solgt<br />

til Karen Aall på Ulefoss og draken<br />

senere til Sverige, gikk min far<br />

og jeg sammen om å bygge en<br />

av de første norske «halvtonnerne»,<br />

Sigurd Herbernkonstruerte<br />

SKAWBELLE, OR N<br />

128. Den deltok med brukbart<br />

resultat i VM i Sverige i 1969 og<br />

var aktivt med i alle havkappseilaser<br />

her hjemme i fem år.<br />

Nå var jeg blitt skipper og far<br />

mannskap. Men det var noen<br />

lærerike år og ha den gamle<br />

med på havkappseilas. Mens<br />

jeg satt under dekk og kjempet<br />

med radiopeileren for å finne<br />

vinnerkursen til neste runding<br />

W 17 CHANCE i le og artikkelforfatteren til rors i draken<br />

TINUS i forgrunnen.<br />

under Skaw Race, pekte far i<br />

retningen han mente bøya lå.<br />

Hans kurs var ofte bedre enn<br />

min. Far hadde Skagerrakkartet<br />

i hodet og det skulle ikke<br />

mer enn den minste, uklare<br />

landkjenning til før han eksakt<br />

visste hvor vi var. Og når det<br />

blåste opp og var utrivelig og<br />

det ble slått frempå om det<br />

ikke var bedre å gi seg mens<br />

leken var god, fnøs den gamle:<br />

«Dette var da ikke noe vær å<br />

klage over. Dere skulle vært med<br />

da Agvall og jeg krysset sydover<br />

her med TOMMELITEN i<br />

1920!»<br />

Dessverre fikk ikke far mye<br />

glede av sine pensjonsår. Han<br />

fikk kreft og døde allerede som<br />

75-åring. Men like til det siste<br />

var det seilingen som holdt<br />

ham oppe. Med sin kjære<br />

IF-båt deltok han stadig i<br />

regattaer og seilte som i sine<br />

ungdomsår alene på seiltur<br />

med mor. Da han innså at<br />

kreften hadde overtaket og at<br />

han vanskelig kunne klare å<br />

løfte den tunge påhengsmotoren<br />

opp i cockiten når<br />

mor og han skulle i havn, var<br />

han ved å gi opp. Vi skjønte<br />

problemet og fortet oss å kjøpe<br />

en IF med innebygget diesel.<br />

Med brosjyren og tegningene<br />

på dødsleiet kviknet han til.<br />

Livslysten var vakt, men det var<br />

for sent.


26<br />

Seventy years with Johan Anker’s<br />

DRAGONS<br />

SIMON HOLT<br />

By the end of the 1920s, Johan<br />

Anker was firmly established as<br />

the nestor amongst Norwegian<br />

yacht designers. He had also<br />

won a second olympic gold<br />

medal in the 1928 olympics, so<br />

his position as Norway’s premier<br />

yachtsman was equally undisputed.<br />

During 1928 he designed<br />

the winning entry in a<br />

competition organised by the<br />

Royal Gothenburg Yacht Club to<br />

produce a smaller and less<br />

expensive sailing boat for<br />

young people. This design by<br />

Anker was a Bermudan rigged<br />

sloop keelboat with long overhangs<br />

and short coach roof<br />

over a tiny two-berth cabin –<br />

minimal conditions for living<br />

on a boat for two or three days.<br />

Many of us have forgotten what<br />

these looked like but there is still<br />

the rare example dying slowly<br />

in the corner of some boat yard.<br />

Anker named the boat type<br />

DRAGON, and the first was built<br />

in Sweden for the 1929 season.<br />

It quickly became a popular<br />

boat. Norway had some in<br />

1930 and then Germany. The<br />

design shows a boat LOA 8.9m:<br />

LWL 5.7.m: beam 2m with a<br />

draft of 1.2.m and an total<br />

overall weight of 35 cwt.<br />

In 1933 A.H.Ball, a member of<br />

the Clyde Yacht Club, came<br />

back to Britain with the design<br />

after a cruising holiday in<br />

Scandinavia. In 1934 the first<br />

British Dragon was launched<br />

on the Clyde, ANITA (owned by<br />

J.H.Hulme)and the Dragon<br />

Gold Cup was inaugurated by<br />

the Clyde Yacht Club in 1936; it<br />

was to be raced for in Hankø,<br />

Norway, the following year, in<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

Early Dragon specimen waiting for restoration.<br />

Another DRAGON immaculate after restoration.<br />

honour of Johan Anker. In<br />

1938 there were 25 racing and<br />

at the outbreak of war one<br />

hundred and twenty Dragons<br />

were registered in Britain. Now<br />

there are in the region of 153.<br />

The difference is that in 1938<br />

the price was around £300 and<br />

now is around £30,000.<br />

Dragons were put away for the<br />

war, both in Britain and in<br />

Norway under the occupation.<br />

However, Dragons were<br />

amongst the first boats to<br />

appear again after the war.<br />

Although a luxury at the time,<br />

those who had formally indulged<br />

in big boat racing found in<br />

the Dragon a cost effective<br />

alternative to the old 6, 8 and<br />

12 metre boats. Furthermore,<br />

the heirs to Johan Anker in a<br />

generous gesture had waived<br />

all royalties on British built<br />

boats.<br />

The measure of success can be<br />

judged by the Dragons being<br />

selected in 1948 as an Olympic<br />

Class. The price of this olympic<br />

selection was the end of its days<br />

as a weekend cruising boat.<br />

The Olympic weight rules stripped<br />

out the cruising gear and<br />

the cabin with its pipe cots,


The 1990 European Championships. Horten, Norway, is the venue for the Gold Cup <strong>1999</strong>.<br />

substituting a tiny open cuddy.<br />

The Dragon had started to<br />

move with the times, acquiring<br />

synthetic sails, wider side<br />

decks, and metal spars with<br />

runners moved to the extreme<br />

Norway’s most famous DRAGON, Thor Thorvaldsen’s PAN.<br />

She won the Dragon class olympics in 1948 and 1952 with<br />

the same crew. See interesting Letters to the Editor, this issue.<br />

aft. Its price was about £2000.<br />

It was now a much sleeker<br />

boat. Fleets of Dragons and<br />

regular regattas were established<br />

in many of the famous<br />

sailing areas of the British Isles.<br />

Because of their kindly sailing<br />

characteristics and because<br />

they could be easily towed they<br />

were bought and sailed by<br />

families, and annual regattas<br />

still take place in sailing waters<br />

where Dragons have been seen<br />

for over 50 years.<br />

The Duke of Edinburgh was a<br />

Dragon helmsman on BLUE-<br />

BOTTLE in the 1956 olympics<br />

at Melbourne. He had earlier<br />

presented The Edinburgh Cup<br />

to the fleet in 1949, since when<br />

winners have been built by the<br />

great names in yacht building:<br />

Borrensen, Pederson and<br />

Thuesen, Lallows, McGruer,<br />

Woodnutt, Camper and<br />

Nicholson. In the 1980’s Peter<br />

Wilson at Aldeburgh was the<br />

most prolific builder of British<br />

Dragons producing GRP<br />

(Glassfibre reinforced with<br />

Plastic) hulls using his original<br />

cold moulded hull as a plug. In<br />

1988 on the East at Burnham<br />

Coast Petticrows Boat Yard<br />

began to build Dragons from<br />

their own mould; they were<br />

advised on deck lay-out by Paul<br />

Ricard Ho-Jensen. In 1988<br />

Nick Trevithick writing in<br />

Classic Boat said, “this step into<br />

the top end of the market is an<br />

exciting one,” the rest, as they<br />

say, is history.<br />

The wooden classic DRAGON<br />

still competes today, and<br />

although not on equal terms<br />

with the latest from Petticrows<br />

or Borrensen, remains quite<br />

competitive in the middle of the<br />

fleet. There are still opportunities<br />

to embark upon restoration<br />

projects - Dragons built in the<br />

1950s and 1960s disappear<br />

from time to time and enter the<br />

stage two or three years later<br />

beautifully restored. The last<br />

traditionally built wooden<br />

Dragons were completed for<br />

the 1971 season.<br />

The Gold Cup in Cascais (near<br />

Lisbon) in 1998 saw the 1962<br />

Peterson and Thuesen, JANE,<br />

in utterly immaculate condition.<br />

JANE, formerly sailed from the<br />

Forth by Dr David Young ,won<br />

the Edinburgh cup in 1970 and<br />

the Gold Cup in 1973. Although<br />

35 years old, she came about<br />

half way up the fleet in a fiercely<br />

competitive international fleet<br />

of over 70 boats. Wooden<br />

Dragons are still built. A new<br />

cold moulded one from<br />

Borrensen will, however, set<br />

you back £70,000 – a far cry<br />

from the 1938 price of £300.<br />

One was bought to sail with the<br />

Forth fleet by Ron James last<br />

year and recently, in the<br />

mediterranean, Fred Imhoff<br />

was sailing another.<br />

EDITOR’S NOTE<br />

Simon Holt is President of<br />

British Classic Dragons.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

27


28<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

Faksimile fra «Det var en gang» i SEILSPORT, Nr. 1 1978<br />

Faksimile fra «Det var en gang» i SEILSPORT, Nr. 1 1978 Faksimile fra en del av artikkelen i SEILAS og Båtliv <strong>nr</strong>. 7-8, juli 1979.


Faksimile fra «Det var en gang» i SEILSPORT, Nr. 2, 1978<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

29


30<br />

LETTERS TO THE EDITOR<br />

PAN – one or more pipes?<br />

Dear Chris,<br />

Thank you very much for sending me a copy of "<strong><strong>Klassisk</strong>e</strong><br />

<strong>Linjer</strong>". I appreciate the articles in English a lot, it is a<br />

splendid magazine.<br />

I think I have good news regarding two Olympic sailing<br />

survivors. First, PAN, gold medal Dragon in the 1948 and<br />

1952 olympics.This boat was sold to Portugal after the<br />

1952 olympics.A certain Mr. Conde de Caria bought PAN<br />

and continued to race this Dragon in Portugal and<br />

abroad, winning many trophies.As a result, this gentleman<br />

was able to represent Portugal in the 1956 olympics in<br />

Melbourne with PAN. I am pretty certain that after<br />

winning the selection trials he took PAN with him to<br />

Australia.<br />

Re. EMILY, silver medal British eight metre from the<br />

1924 Olympics at Le Havre (William Fife boat 1924).<br />

I found this boat in the garden of a German resident<br />

in the south of Portugal. I have been able to take her<br />

over for restoration, and the same team which has<br />

been working on TAIFUN should be able to do her<br />

restoration. I will do all I can to save her.<br />

With best wishes, yours sincerely, DAVID VIEIRA<br />

(Lisbon, Portugal, Hon. Secretary, ECYU Metre<br />

Yacht Register)<br />

EDITOR’s COMMENT<br />

I had an open mind about whether there was a new PAN for the<br />

1952 olympics, in view of the notice in the local Norwegian paper<br />

that Thorvaldsen's intention was to sell her to Scotland after the<br />

olympics in Torquay, 1948. However, in connection with the 70th<br />

jubilee of the Dragon this year, I read the two articles of Tjomøe<br />

and Jensen in SEILSPORT (written in the early 1970s), and they<br />

clear up the matter. They say that Thorvaldsen won the 1948 and<br />

1952 olympics in the same boat, but had a new PAN built for the<br />

Melbourne olympics. It seems, then, that both the new PAN II and<br />

the old PAN, now representing Portugal, took part in the olympics<br />

of 1956. Thorvaldsen did not win a third medal, and I am<br />

not sure what placing the good old PAN achieved.<br />

What a fascinating story!<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

Dear Chris,<br />

Do you remember I mentioned to you, upon<br />

reading your Olympics 1948 - 1952 article, that<br />

I thought Thor Thorvaldsen had more than one<br />

PAN? I enclose a short notice from the local<br />

newspaper saying that 50 years ago<br />

Thorvaldsen tried to sell his victorious PAN from<br />

1948 to Scotland straightaway. It also says that<br />

he is planning to have a PAN II built.<br />

Yours sincerely, He<strong>nr</strong>ich Nissen-Lie<br />

Dear Chris,<br />

Re. PAN, described in your article, KL No. 6, April 1997<br />

I gather you wish to know what happened to PAN.The<br />

German Dragon Club has a website on internet and<br />

has provided this information from the current owner<br />

of PAN:<br />

From: daniel Å goteborg.mail.telia.com I am looking<br />

forward to seeing an own homepage for wooden<br />

Dragons. I am the owner of PAN, built in 1948 at<br />

Anker& Jensen's yard at Vollen. PAN was built for the<br />

olympics of that year in Torquay, where she won gold.<br />

Thor Torvaldsen the owner participated also in 1952<br />

with PAN in Helsinki. She had been updated and sailed<br />

to a second gold.Today the boat has its harbour at<br />

Ockero, south Marstrand, Swedish west coast.This winter<br />

we have laid a new teak deck and updated her<br />

equipment. My sailing number is : SWE 258 (ex N-166).<br />

I hope this will help to complete the story of PAN.<br />

I do enjoy reading the magazine, with its engaging<br />

text and photos.<br />

Yours sincerely,<br />

Finn Kjeldsberg, Horten


�� Oil AS<br />

på sjø og land<br />

Ja, Mobil treffer du både på sjø og land. Ikke bare når vi<br />

er ute med vår stolthet S/Y MOBELLA. Mobil har en<br />

sentral rolle når det gjelder å dekke smørebehovet til<br />

norske båteiere.<br />

Likeså bistår vi norsk industri med å bedre deres inntjening<br />

gjennom optimal smøring på alle områder. Ofte<br />

ved hjelp av våre fremtidsrettede syntetiske smøremidler.<br />

Ikke minst sitter vi i førerstolen når det gjelder utvikling av<br />

smøreolje til bilmarkedet. Helsyntetiske Mobil 1 har lenge<br />

vært et begrep på dette området. Like unik – både på<br />

kalde og varme dager.<br />

Spør etter Mobil 1<br />

neste gang du skal<br />

skifte olje.<br />

FOTO: EGIL NORDLIEN<br />

��<br />

STØTTER KLASSISK TRESEILER KLUBB


32<br />

KNS Jubilee 1933<br />

Walking to the jubilee dinner at Dronningen. From left: Crown-Prince Olav, King Haakon, Crown-Princess Märtha, Johan<br />

Anker, Queen Maud, and O.J. Smith-Housken, (head of the KNS «entertainment» committee).<br />

EDITOR’S INTRODUCTION<br />

In KL No. 9, Cecil Chr.<br />

Stephansen gave us a fascinating<br />

account (in Norwegian)<br />

about his sailing experiences as<br />

crew member on board<br />

MONSUN II, culminating in<br />

races down at Hankø during<br />

the 1933 Royal Norwegian<br />

Yacht Club (KNS) jubilee. ECYU<br />

readers who do not understand<br />

Norwegian will even so be able<br />

to make out from the last part<br />

of his article the owners and<br />

yachts taking part in the various<br />

classes. I now present the list of<br />

competitors; they represent the<br />

"who’s who" of the international<br />

sailing fraternity in 1933.<br />

In spite of the Wall Street crash<br />

and its repercussions worldwide,<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

yachting in northern Europe<br />

seemed to flourish. The<br />

Swedish Royal Yacht Club in<br />

Stockholm (KSSS) had managed<br />

to stage a huge event in<br />

Sandhamn in 1930 for its<br />

hundredth jubilee, including<br />

the 5th Europe Week. Likewise,<br />

KNS made a great effort for its<br />

50th. But as compared to<br />

Europe Week 1914, financial<br />

contributions from KNS<br />

members and other possible<br />

sponsors were hard to collect<br />

– money was tight owing to the<br />

depression. Nevertheless, there<br />

was strong interest amongst the<br />

neighbouring sailing nations to<br />

come up to Hankø, the percentage<br />

of foreign boats in the<br />

overall competition being<br />

almost the same as in 1914.<br />

This time, Germany kept a low<br />

profile as compared to England<br />

and France. Just as Sam. Eyde<br />

was the ideal man to organize<br />

the earlier event, so did the<br />

election of Crown-Prince Olav<br />

as Commodore of KNS for 1933<br />

prove to be a wise choice, with<br />

Johan Anker once more filling<br />

the Vice-Commodore position.<br />

In 1914 Anker had been<br />

helmsman on SYMRA, this time<br />

he wished to show off his new<br />

construction, VEMA III, under<br />

the gaze of Georg Unger-Vetlesen.<br />

Crown-Prince Olav would celebrate<br />

his 30th birthday on July<br />

2nd, and the whole Royal<br />

Family was committed to<br />

making the jubilee event a<br />

success - it was quite a responsibility<br />

which had been thrust<br />

on young Olav. King Haakon,<br />

Queen Maud and Crown-<br />

Princess Martha attended all<br />

the ceremonies in Oslo. Luckily<br />

we have a film record of the<br />

jubilee, now on video and<br />

shown at our ECYU gathering in<br />

February 1997. It shows the<br />

King and Queen arriving at the<br />

University Aula and proudly<br />

being greeted by Olav, the host.<br />

There is further rare footage of<br />

Queen Maud when the Royal<br />

party is transported by barge to<br />

Dronningen, the clubhouse. A<br />

healthy looking Johan Anker is<br />

walking with a slight limp; he<br />

suffered from rheumatism in<br />

his hips during the 1930s,<br />

which caused him great pain<br />

towards the end, but it hardly<br />

affected his sailing results. The<br />

picture above can be seen live,<br />

then. The young crown-prince<br />

couple also invited 400 KNS<br />

members, local dignitaries and<br />

foreign guests to their new


Hankø scene during the 1933 jubilee regattas. Bloksberg, the royal summer residence, can be seen on the island hillside.<br />

residence at Skaugum, outside<br />

Oslo in the county of Asker, and<br />

not far from Anker's boatyard.<br />

The old Skaugum building,<br />

presented to them as a wedding<br />

present, had burnt down a<br />

couple of years earlier, so it<br />

was a good opportunity to invite<br />

KNS to see the new residence.<br />

In the next two pages,<br />

Norwegian readers can enjoy<br />

an extract from the flamboyant<br />

account of Kr. Anker Olsen,<br />

who devotes nearly 30 pages of<br />

his 500 page book to the 1933<br />

jubilee. Perhaps with tongue in<br />

cheek, he makes out that the<br />

main street of the Norwegian<br />

capital was seething with KNS<br />

members in appropriate<br />

uniform! I have chosen to give<br />

you his remarks about the 12<br />

metre class, old (boats built<br />

under the First International<br />

Rule of 1906 and Scandinavian<br />

Rule of the First World War<br />

years) and new (revised rules<br />

of 1919 and 1933). KTK<br />

members are, of course,<br />

interested to know which boats<br />

in our club were taking part.<br />

DANSEUSE ex MAUD 3 ex<br />

BEDUIN and ERNA SIGNE (just<br />

now being restored) were<br />

among the "old" 12 metres<br />

(and both had been in Europe<br />

Week 1914 too). VEMA 3, our<br />

club's flagship, was the new 12<br />

metre arousing much interest.<br />

In the 8 metre class, ANITRA,<br />

the Olympic boat of 1936 now<br />

in our club after many years in<br />

Denmark, had been exported<br />

when new from Anker & Jensen<br />

to Spain in 1930, but was now<br />

back to represent Norway. You<br />

can also see that FENRIS took<br />

part; we welcome her into the<br />

club this year after her restora-<br />

tion in Sweden. The Hesselberg<br />

family also owns VICTORIA ex<br />

UNA 4, while PUS the 52 kvm is<br />

further down in Kristiansand.<br />

As regards results, it is noteworthy<br />

that VINETA ex FIGARO<br />

2, now a wreck in northwest<br />

France, on the third day had a<br />

better time than FLICA who was<br />

no. 1 in the championship<br />

("new" 12 metre) class.<br />

At the end of an exhaustive and<br />

exhausting series of events, the<br />

jubilee had resulted in a worrying<br />

deficit for KNS, which<br />

brought about some criticism<br />

at the winter AGM. It was therefore<br />

decided to hold a fundraising<br />

bazaar at Dronningen<br />

the following May (the first ever<br />

– and last?- in KNS history).<br />

This was a great success, and<br />

once again the Royal Family<br />

obliged with their support, so<br />

the deficit was wiped out.<br />

In conclusion, one can say that<br />

KNS had shown its organizational<br />

and sporting strength for<br />

the second time. Europe Week<br />

1914 and the Jubilee of 1933<br />

will stand for ever as the highwater<br />

marks of KNS' glorious<br />

history. Indeed, the club was<br />

congratulated soon afterwards<br />

by the Scandinavian Yacht<br />

Federation for staging such a<br />

highly successful jubilee.<br />

Can we hope that KTK, in collaboration<br />

with KNS, can bring<br />

off a similar success when we<br />

stage «EUROPE WEEK 2000»,<br />

which will also have races in<br />

Oslofjord and Hankø?<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

33


34<br />

Kr. Anker Olsen «Seilas og Samfunn»:<br />

12-metere i KNS’ Jubileumsregatta 1933<br />

Den gamle 12-meterklasses start i jubileumsregattaen, fra venstre: GAVOTTE, VINETA, DANSEUSE.<br />

Den oppgave som KNS’ styre<br />

under ledelse av formannen<br />

HKH Kronprins Olav tok på seg<br />

i forbindelse med feiringen av<br />

50-årsjubileet var ikke mindre<br />

enn den som Europauken i<br />

1914 stilte foreningen overfor. I<br />

virkeligheten var avviklingen av<br />

50-årsjublieet et større og mer<br />

krevende arrangement. Der<br />

deltok 164 båter, hvorav 33<br />

utenlandske. I 1914 startet 132<br />

båter og derav 33 utenlandske,<br />

ved et tilfelle samme antall<br />

utenlandske. Men oppdelingen<br />

av 12- og <strong>10</strong>-metersklassen i<br />

R-ny og gammel klasse var det i<br />

alt 17 klasser som startet ved<br />

Hankø. Det var ingen skonnere<br />

og ingen 15-metere. Nei, det<br />

var seksten 12-metere, 1 fransk<br />

og 2 britiske, det var syv 8metere,<br />

hvorav en svensk og en<br />

finsk. Og det var tjueni 6-metere,<br />

en hel regatta for seg. Av 6meterne<br />

var 5 franske, 4 svenske,<br />

2 engelske, 1 amerikansk,<br />

1 finsk, 1 italiensk og 1 tysk.<br />

Det var dessuten seilas om de<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

to viktigste internasjonale<br />

pokalene, Guldpokalen og<br />

Entonnerpokalen. Gullpokalseilasen<br />

foregikk først, og ved<br />

Hankø, Hvoretter det var<br />

eskadreseilas fra Hankø til<br />

Oslo, hvor de store jubileumshøytideligheter<br />

fant sted. Så var<br />

det igjen distanseseilas til<br />

Hankø, hvor selve jubileumsregattaen<br />

foregikk fra 5.-9. juli.<br />

HM Kong Haakon, HM<br />

Dronning Maud og HKH<br />

Kronprinsesse Märtha deltok i<br />

alle arrangementene i Oslo.<br />

HM Dronningen overrakte<br />

Guldpokalen ved middagen på<br />

Dronningen til vinneren skipsreder<br />

Sven Salén, og HM<br />

Kongen delte hver aften ut<br />

premiene på Hankø. De fremmede<br />

gjester, foreningens<br />

æresmedlem og innbudte medlemmer,<br />

tidligere formenn og<br />

viseformenn, styre i<br />

jubileumsåret, alle som hadde<br />

med arrangementet å gjøre,<br />

formenn og representanter fra<br />

utenbysforeninger, eiere av<br />

eller rormenn på de deltagende<br />

båter, representanter for<br />

myndigheter og diplomatiet,<br />

aller med damer, var lørdag<br />

aften 1. juli innbudt til mottagelse<br />

i et antall av 400 på det<br />

nyreise Skaugum. En ouverture<br />

som ga deltagerne et festlig minne.<br />

Selve dagen ble feiret søndag 2.<br />

juli, HKH Kronprinsens 30-års<br />

fødselsdag. Det var en vakker<br />

høysommerdag under klar blå<br />

himmel. Og en fikk på Karl<br />

Johan inntrykk av at obligatorisk<br />

antrekk for dagen i Oslo<br />

var KNS-uniform. Blå seilerdress<br />

og hvite seilerluer preget<br />

byen, og de hvite skrog og<br />

viftende signalflagg havnen. Ved<br />

14-tiden var det en jevn strøm<br />

av folk mot Universitetets Aula.<br />

Presis kl 1430 kjørte A 1 opp<br />

foran søylehallen og HM<br />

Kongen, HM Dronningen og<br />

HKH Kronprinsessen steg ut.<br />

Ved inngangen ble de mottatt av<br />

formannen, HKH Kronprinsen.<br />

Under tonene av Johan<br />

Svendsens høytidsstemmende<br />

festpolonese ble de kongelige<br />

ført til sine plasser foran podiet.<br />

Aulaen var fylt som til en utsolgt<br />

konsert. Podiet var smykket<br />

med hvite hortensiaer og ville<br />

roser. Den hvite blomsterprakts<br />

farge gikk igjen i salen i damenes<br />

hvite drakter. Det gikk som<br />

hvite strimer langs salen<br />

mellom det mannlige blå, som<br />

fikk en mørkere kveldstone i<br />

aulaens overlys. Sjelden har vel<br />

Munchs dekorasjoner og motto<br />

«Historien» passet bedre til<br />

anledningen. De fleste utlendinger,<br />

det var mange, så Munchs<br />

berømte verk for første gang.<br />

Visste de ikke bedre trodde de<br />

kanskje at Munchs dekorasjoner,<br />

som KNS’ flagg og<br />

standere på podiet tilhørte<br />

dagens arrangement.<br />

De 5 dagers seilas under jubileumsregattaen<br />

har kanskje sin<br />

største interesse som en mønstring<br />

av våre mest interesserte<br />

og dyktige seilere i de forskjellige<br />

klasser. Jubileumsåret


Den nye 12-m klassen. Franske DORIS i forgrunnen, fulgt av VEMA og FIGARO 4.<br />

representerer i så måte et<br />

interessant og representativt<br />

tverrsnitt av norsk seilsport i<br />

mellomkrigstiden, tatt i noe av<br />

en overgangstid, både hvor det<br />

gjelder båter og klasser og<br />

seilere. Vi møter flere av de<br />

navn som har vært representative<br />

for de viktigste klassene<br />

etter første verdenskrig representert<br />

ved eierne og de spesielle<br />

båtnavn som de står for.<br />

I 12-m R-klassen hadde vi 6<br />

båter i KNS’ register, derav stilte<br />

4 på Hankø. Det er den tradisjonelle<br />

skipsrederklassen.<br />

Thomas Olsens FIGARO var altså<br />

med, likeså Georg von<br />

Erpecom, Bergens IRINA, som<br />

tok to 3. og en 2. premie.<br />

Dessuten deltok Arnfinn Hejes<br />

HEI 2, som vant 1. premie siste<br />

dag, med den franske DORIS<br />

(Louis Bréquet) på 2. plass.<br />

Ved slike store anledninger går<br />

det bud til eierne av de store<br />

båter om å møte opp og gi sitt<br />

bidrag til den festlige ramme.<br />

Om tidens spesielle klasser<br />

gjør seg som masse, så kaster<br />

allikevel de gamle storklassene<br />

«glans over arrangementet», og<br />

er noe for publikum. Det går<br />

vel et sukk gjennom den<br />

«menige» tilskuerskare når et<br />

halvt dusin storfugler som 12meterne<br />

bruser over mållinjen.<br />

De to andre R-båter i registeret<br />

va IERNE til Wilh. Wilhelmsen<br />

jr., en Fife-båt av god gammel<br />

1911-årgang (seilte i gl.<br />

klasse), og ZINITA til Frithjof<br />

Larsen, også en Fife-båt av<br />

1927. Han skulle senere overta<br />

Unger Vetlesens nye VEMA<br />

under navnet VARG 6. Den<br />

egentlige spennende seilasen<br />

foregikk kanskje i 12metersklassen.<br />

Premiene ble<br />

nokså godt fordelt på FIGARO,<br />

FLICA, VEMA 3 og HEI 2. Anker<br />

som styrte den nye VEMA seilte<br />

hardt, fikk 2 protester på seg<br />

og ble diskvalifisert første og<br />

annen dag. Tok så 3., 1. og 3.<br />

premie. FIGARO vant pointsseieren<br />

med 2., 1., 2. og 3.<br />

plassering og <strong>nr</strong>. 5 siste dag.<br />

FLICAS plassering var 1., 2., 1.,<br />

disk. og <strong>nr</strong>. 4. VEMA ble diskvalifisert<br />

etter protest fra FLICA 1.<br />

dag, fordi den som innhentende<br />

båt i lo ikke holdt av veien<br />

for den som lå i le. FLICA ble<br />

diskvalifisert 4. dag etter<br />

protest fra FIGARO etter<br />

bestemmelsen om at en innhentet<br />

båt ikke har lov til å loffe<br />

videre, når dens stevn ville<br />

ramme den innhentende båt<br />

aktenfor storvantet. Det heter i<br />

dommernes redegjørelse:<br />

«Retten til å loffe er ikke<br />

ubegrenset for den innhentede<br />

båt». Dommernes avgjørelse<br />

ble ikke fra noe hold bestridt,<br />

men det var alminnelig å høre:<br />

«Synd på Fairie, at han mistet<br />

Kongepokalen». Men vi var<br />

bedre beslått enn som så i denne<br />

topp- og paradeklassen. Vi<br />

hadde 12 båter av eldre klasser,<br />

(klassemerke E), 11 av<br />

den første R-regelen fra før første<br />

verdenskrig, og den ene 12meteren,<br />

som ble bygd etter Sregelen,<br />

SANTA, Bergen, hadde<br />

via Fredrikstad (Anders Kiær),<br />

under navnet TENDEREN 2, havnet<br />

i Oslo (L. Rolfsen) og het<br />

GAVOTTE 3. I det nye jubileumsåret<br />

er den i skipsreder<br />

Leif Høeghs gode varetekt med<br />

dens gamle navn SANTA. 7 av<br />

disse båtene deltok i jubileumsregattaen,<br />

hvorav 2 fra<br />

Bergen, SYMRA til Axel Isdahl,<br />

og DANSEUSE 3 til Olaf<br />

Ellingsen. De gode bergensere<br />

gjorde altså sin oppvartning<br />

med tre 12-metere. GAVOTTE<br />

tok pointspremien, mens<br />

IERNE ble <strong>nr</strong>. 2. Ikke langt etter<br />

kom selve eskadresjefen Stian<br />

Finne Thiis med VINETA<br />

(FIGARO 2 av 19<strong>10</strong>). Den var<br />

ikke dårligere enn at den 3.<br />

dag hadde bedre tid enn <strong>nr</strong>. 1 i<br />

championklassen den dag,<br />

ingen ringere enn FLICA (tidene<br />

var VINETA 3,11,56, FLICA<br />

3,13,14). Gamle ERNA SIGNE<br />

(bygd i Stockholm etter<br />

Fife-tegninger i 1912), og i<br />

mange år Ole Schrøders båt,<br />

tok 1. prisen første dag.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

35


36<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong>


KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

37


38<br />

Re. 12mR VINETA ex FIGARO 2<br />

The letter continues, and is signed ASTRID JOHNSEN, Librarian<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

The wreck of VINETA lying at<br />

Leojac, northwest France.


VINETA under the Guillet family’s<br />

ownership in the 1930s.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

39


40<br />

PESA, International <strong>10</strong> m<br />

A masterpiece from Max Oertz<br />

PESA fully restored, racing at Brest 1996<br />

GUY RIBADEAU DUMAS<br />

PESA belongs to the 1906 rule<br />

just as CINTRA and TUIGA do in<br />

the 12 and 15 m classes. After<br />

1920, as the rule changed, the<br />

new designs were bigger and<br />

heavier for the same rating. In<br />

a short period, from 1906 to<br />

1914, a lot of metre boats were<br />

built. The <strong>10</strong> m had less activity<br />

than the 8 m, where there were<br />

55 new constructions. In<br />

France, we had five <strong>10</strong> metres<br />

built. It was an Olympic class<br />

and succeeded the <strong>10</strong> tonners<br />

defending "Coupe de France".<br />

The <strong>10</strong> m were different with a<br />

bit more comfort than in any<br />

other class. On WESTA II, Sven<br />

Westerberg had ten berths for<br />

his large family, when the rule<br />

required four. My father had a<br />

<strong>10</strong> m and his five sons made up<br />

on average a 15 year-old crew.<br />

The 12 m was considered as<br />

the smallest class with sufficient<br />

accommodation for an ow-<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

ner with crew. But the <strong>10</strong> m<br />

with half displacement was the<br />

maximum size suitable for a family<br />

boat. It was not an ocean<br />

racer with such a low free<br />

board and only pumps draining<br />

the cockpit. Nevertheless, the<br />

Consul of Norway sailed Noreg<br />

right down to Nantes in 19<strong>10</strong>.<br />

PESA belonged to the German<br />

fleet and raced in Kiel,<br />

Travemünde and Glucksburg.<br />

She raced with Scandinavian<br />

and Russian <strong>10</strong> m competitors.<br />

The name takes the first letters<br />

of the owners von Petri and<br />

Sack. PESA had many owners<br />

and was renamed GUDRUN, GI-<br />

SELA, ODIN, and RAJA V when<br />

the last owner came back to<br />

the original name in 1996. She<br />

is the last and 16th ten meter<br />

designed and built by Max<br />

Oertz from 1906 to 1911.<br />

PESA is a sistership of FEINS-<br />

LIEBCHEN VII with a few modifications<br />

on the keel shape and<br />

deck plan. In 1911 she was<br />

first two times out of three at<br />

Flensburg. The Kielerwoche results<br />

were two first places and<br />

two second. PESA was the best<br />

<strong>10</strong> m in the last prewar race :<br />

the 1914 Kielerwoche.<br />

In 1919, He<strong>nr</strong>y Kettle found her<br />

in a shed and sailed her to the<br />

Elbe river, but there was no<br />

more racing and he realized<br />

that a big ketch would be more<br />

suitable for the North Sea. PESA<br />

then returned to the Baltic, but<br />

the German fleet had been disbanded.<br />

FEINSLIEBCHEN VII<br />

went to Holland, ORCHIS to<br />

Great Britain ...<br />

Then PESA took the name of<br />

two owner wives: Gudrun and<br />

Gisela. As ODIN she suffered as<br />

a houseboat in the thirties. She<br />

survived World War II in a shed<br />

at Neustad Holstein. In 1949,<br />

she was still there.<br />

In 1958, Wilhelm Perschmidt<br />

bought her and ordered many<br />

modifications at the Oelhmann<br />

boatyard to make her into a<br />

modern ocean racer with a<br />

marconi ketch rig. Under the<br />

number G <strong>10</strong>14, she raced<br />

again in Travemünde and in the<br />

Nordsee Woche.<br />

In 1979, PESA arrived in<br />

France and a second teak deck<br />

was built over the original. All<br />

her old rusty iron frames were<br />

changed to stainless steel.<br />

Max Oertz, the famous German<br />

Max Oertz


Reconstructed drawings of PESA.<br />

yachting designer, is relatively<br />

unknown in France. He<br />

designed Meteor IV for the<br />

Kaiser and FELCA, winner of<br />

La Coupe de France in 1906.<br />

His designing skills probably<br />

approached the level of<br />

Nathaniel Herreshoff. When<br />

Max Oertz designed FEINSLIEB-<br />

CHEN VII, he was 38 and<br />

William Fife was 52. He worked<br />

in Finland and at St Petersburg<br />

before he founded his own<br />

boatyard in 1897 at Neuhof,<br />

near Hamburg. He participated<br />

in pioneer aviation, starting up<br />

the Göttingen aerodynamic laboratory<br />

and Hamburg airport.<br />

When Jean-Yves Roubinet<br />

bought RAJA V in 1995, he<br />

came to me with the task of restoring<br />

her back to the original.<br />

By chance, I already had the<br />

drawings of FEINSLIEBCHEN<br />

VII, sent to me by Yacht<br />

Magazine in Hamburg.<br />

We didn't find the actual line<br />

drawings of PESA. But the two<br />

keel versions of the two sisterships<br />

are identical. I also had<br />

the rating figures and calculated<br />

the modifications from the<br />

FEINSLIEBCHEN VII sailplan.<br />

PESA had a coach roof but F.<br />

VII was flush deck. I<br />

redesigned it from the deck<br />

plan of Midgard plus a 1913<br />

picture. The headroom was<br />

then 1.75 instead of the 1.50<br />

required by the rule. From the<br />

deck beams, I think that Pesa<br />

was flush deck at launching<br />

and modified later. We kept the<br />

roof for comfort.<br />

One thing is a bit mysterious<br />

about these early <strong>10</strong> m. There<br />

is not much room for a flying<br />

jib between the fore and second<br />

stay. The rule measurements<br />

include the forestay, but<br />

I never found any picture or<br />

drawing of that ghostsail. The<br />

Norwegian ADORNA ex NOREG<br />

had a halyard displayed on a<br />

picture. I designed a small flying<br />

jib, and it works. On the 6<br />

and 8 m there was no flying jib.<br />

On the twelves and over, there<br />

was a big one.<br />

As PESA was often on land, the<br />

original mahogany planking<br />

was in pretty good condition<br />

but caulked. This is not correct<br />

for a metre boat. We removed it<br />

to get splines. The deck was totally<br />

rebuilt in oregon pine instead<br />

of the existing teak as we<br />

had to save weight because of<br />

the engine. She had a small<br />

Perkins which I moved to the<br />

centre under the table. The cabin<br />

roof is entirely of mahogany<br />

built the classical way with canvas<br />

on the top.<br />

There was no specific deck<br />

plan for PESA but three survive<br />

of the other Oertz ten metres.<br />

We got the deck fittings from<br />

Dauelsberg near Bremen in<br />

Germany and a few from Great<br />

Britain. We decided against<br />

winches, but the many blocks<br />

work perfectly. One hard and<br />

tough job is to trim the 95<br />

sq.m. mainsail.<br />

We had many matches with PEN<br />

DUICK and it seems much easier<br />

to handle a gaff rig with a<br />

flush deck. This rig doesn't require<br />

so much physical<br />

strength, but more time and attention.<br />

For instance, if you<br />

start to set all the sails ten minutes<br />

before the start, you will<br />

miss the topsail at the gun.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

41


42<br />

PESA is almost ready to be launched again.<br />

Regarding performances, PEN<br />

DUICK is heavy with the plank<br />

on edge style, PESA is lighter<br />

with a rather flat hull, less<br />

waterline length and a round<br />

bow. We were most of the time<br />

matched very close with an advantage<br />

for PEN DUICK in light<br />

weather and for PESA upwind<br />

over 15 knots.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

PESA won "La Coupe des Deux<br />

Phares" on corrected and elapsed<br />

time from Douarnenez to<br />

La Rochelle (about 200 milles).<br />

It was a great achievement<br />

as she beat much bigger and<br />

modern ocean racers as<br />

Royono, Oiseau de Feu (ex.<br />

Firebird, C&N 74'), Pen Duick<br />

3 (57'), Pen Duick 2 and<br />

Khayyam (ex. Zwerver, S&S<br />

57'). Even aged 87, a fast<br />

racing machine is still fast.<br />

(1) Max OERTZ Tens : 1906 :<br />

MIDGARD, FELCA : 1907 -<br />

Peter Von DANZIG - 1908 :<br />

ERIKA, ESMERALDA, NITA III,<br />

MARIA et SYLVESTER - 1909 :<br />

ELFRIEDE II - 19<strong>10</strong> : ENA,<br />

FEINSLIEBSCHEN VII , ORCHIS,<br />

1911 : PESA.<br />

Knut, Jan og Morten Tenvig<br />

Støtter <strong><strong>Klassisk</strong>e</strong> <strong>Linjer</strong><br />

7meter KRN-5 MAREN LOUISE<br />

8 mR K-2 CARRON<br />

IOD N-59<br />

The original PESA racing in<br />

Kieler Woche, 1911.<br />

EDITOR’S NOTE<br />

Guy Ribadeau Dumas is a naval<br />

architect, and has done several<br />

important restorations. He is<br />

the new French ECYU delegate.


Historien om restaureringen av<br />

ECUME, 52 kvm Krysser fra 1916<br />

HELGE KLEPPE<br />

Jeg har i mange år beundret de<br />

vakre linjene som de gamle<br />

klassiske treseilerne har.<br />

Tanken hadde derfor modnet<br />

seg for å gå til anskaffelse av<br />

en av disse båtene. Etter å ha<br />

vært på utkikk i avisene en<br />

stund, kom jeg høsten 1992<br />

over en annonse i Bergens<br />

Tidende som virket interessant.<br />

Båten var en 52M2 Krysser, og<br />

hun skulle være i god stand.<br />

Hun var bygget i Fevik i 1916 av<br />

Ole K. Haabestad. Konstruktør<br />

var Johan Anker. Dette virket<br />

lovende. Jeg tok kontakt med<br />

eieren som fortalte at båten var<br />

restaurert for noen år tilbake,<br />

men fikk opplyst at der var litt<br />

lekkasje i dekket. Hun hadde<br />

fine linjer der hun lå, akkurat<br />

slik jeg hadde forestilt meg, og<br />

jeg ble derfor betatt av henne<br />

umiddelbart. Siden jeg ikke<br />

hadde noen erfaring med<br />

trebåter allierte jeg meg derfor<br />

med en båtbygger som skulle<br />

hjelpe meg med å gå henne<br />

nærmere i sømmene. Etter<br />

nærmere inspeksjon syntes<br />

båtbyggeren at hun virket OK,<br />

og jeg slo til, lykkelig uvitende<br />

om hvilke store konsekvenser<br />

denne beslutningen skulle få<br />

for meg i årene fremover.<br />

Etter å ha seilt noen turer, ble<br />

jeg naturligvis bedre kjent med<br />

henne. Riggen var litt «løs» når<br />

vinden var god, og lekkasjene i<br />

dekket viste seg å være mye<br />

større enn hva jeg var blitt<br />

fortalt av tidligere eier.<br />

In<strong>nr</strong>edningen var derfor lite<br />

tiltalende, og det var ikke noe<br />

hyggelig å være under dekk når<br />

alt var fuktig. Det var nå på sin<br />

plass med litt selvransakelse.<br />

Jeg måtte erkjenne for meg selv<br />

at hun var litt mer «lurvete» enn<br />

hva jeg var villig til å se når jeg<br />

kjøpte henne. Dette er sikkert<br />

en følelse som mange av dere<br />

andre i KTK. selv har opplevd.<br />

Hva gjør man så i en slik situasjon?<br />

Etter litt grubling og<br />

Her har vi begynt å gå henne nærmere i sømmene. Etter å ha fjernet litt av den gamle<br />

malingen ser vi at råteskadene begynner å vise seg.<br />

«fintenking» kom jeg til at jeg<br />

ville ha en skikkelig vurdering<br />

av båtens tilstand, og hva det<br />

ville koste å sette henne i god<br />

stand. Tilliten til båtbyggeren<br />

som jeg hadde alliert meg med<br />

når jeg kjøpte henne hadde fått<br />

et alvorlig «skudd for baugen».<br />

Jeg kom derfor til å tenke på at<br />

tidligere eier i en bisetning<br />

hadde kommet til å nevne en<br />

båtbygger som noen venner av<br />

han hadde anbefalt.<br />

Dette var Ivar Hoflandsdal som<br />

dengang drev Nordnes<br />

Båtbyggeri i Bergen. Han var<br />

villig til se nærmere på henne.<br />

Etter å ha undersøkt båten ble<br />

det klart at det var nødvendig å<br />

skifte hele dekket. Vi ble enig<br />

om at han skulle ta fatt på<br />

arbeidet. Når dekket var fjernet<br />

viste det seg imidlertid at<br />

dekksbjelkene og bjelkevegerne<br />

også måtte skiftes, pågrunn<br />

av omfattende råteskader,<br />

forårsaket av lekkasjene i<br />

dekket. Nå var det plutselig blitt<br />

lite gøy å være båteier!!! Jeg<br />

søkte derfor Riksantikvaren om<br />

økonomiske midler til restaureringen<br />

av dekket, med<br />

henvisning til at det bare var en<br />

håndfull tilbake av en flåte på<br />

ca. 50 båter. Båttypen var<br />

meget populær fra 1913 og<br />

utover i 1920-årene, og ble<br />

benyttet mye til regattaer. Svaret<br />

som jeg fikk var negativt, med<br />

henvisning til at de hadde<br />

Sannhetens øyeblikk. Det var et under at hun hadde holdt<br />

seg flytende.<br />

støttet restaureringen av en<br />

tilsvarende båt tidligere, og at<br />

de derfor ikke kunne bidra til<br />

mitt prosjekt. Jeg hadde nå satt<br />

meg selv i en vanskelig situasjon<br />

ved at jeg med prosjektet<br />

hadde kommet til et «point of<br />

no return» på grunn av pengene<br />

jeg allerede hadde brukt på<br />

henne.<br />

Arbeidet med båten fortsatte,<br />

og det ble etterhvert klart at<br />

både skrog, spanter, bunnstokker<br />

hadde store råteskader.<br />

Praktisk talt var hele båten i<br />

varierende grad råteskadd. Det<br />

var et under at at hun hadde<br />

holdt seg flytende. I tillegg fant<br />

Det gamle dekket var som alt<br />

annet veldig dårlig.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

43


44<br />

Bildet er tatt etter at hun har fått nytt «skjelett». Alt er skiftet,<br />

bit for bit. De gamle spantene, for og akterstevn etc.ble<br />

benyttet som mal.<br />

Her er et bilde som viser skroget, før det er planslipt og<br />

pusset.<br />

Arbeidet med å legge det nye teakdekket er nesten ferdig.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

De ny dekksbjelkene er<br />

kommet på plass.<br />

vi ut at hun hadde en stor<br />

langsgående skjevhet, og hun<br />

var dessuten mye «oppseilt»<br />

etter mange års bruk.<br />

Det ble bygget en ramme rundt<br />

henne, og hun ble demontert<br />

bit for bit. Det eneste som ble<br />

beholdt av det gamle treverket<br />

var et lite spant til hekken.<br />

Dette som en kuriositet. Alt<br />

annet treverk som ble benyttet<br />

er nytt, og det ble selvfølgelig<br />

benyttet samme tresorter som<br />

hun opprinnelig ble bygget av.<br />

Eik og mahogny ble benyttet til<br />

skroget. Spanter, for-og akterstevn<br />

ble laminert for å oppnå<br />

ekstra styrke. De gamle spantene<br />

ble brukt som mal, og de<br />

nye laminert spantene ble satt<br />

tilbake på plass. Det samme ble<br />

gjort med for-og akterstevnen.<br />

Kjølplank og bunnstokker ble<br />

laget i hel,massiv eik. Rammen<br />

som ble bygget rundt båten ble<br />

benyttet til å holde «skjelettet»<br />

på plass, samt å sørge for at<br />

delene som ble byttet ble<br />

montert i riktig posisjon.<br />

Bordgangene i mahogny ble<br />

limt sammen, og disse ble så<br />

limt og skrudd fast til spantene.<br />

Det ble brukt kobberklink,ca.<br />

3500 stk. tilsammen på samme<br />

måte ble benyttet opprinnelig.<br />

Etter at kobbernaglene var<br />

dekket med mahognypropper,<br />

ble skroget slipt. Dette var en<br />

tung og tidkrevende jobb som<br />

ble gjort for å få skroget jevnt<br />

og for å få en glatt overflate.<br />

Det ble benyttet lange bord<br />

med sandpapir til denne<br />

jobben. Skroget ble tilslutt<br />

Epoxybehandlet, både utvendig<br />

og innvendig. Støpejernkjølen<br />

som tidligere var blitt demontert<br />

fra båten, ble sandblåst,<br />

grunnet og sparklet. Nye syrefaste<br />

bolter ble laget og tilpasset<br />

de nye bunnstokkene. Til<br />

overbygg ble der benyttet<br />

mahogny, teak og furu. Klok av<br />

skade ville jeg ha et tett og<br />

vedlikeholdsfritt dekk. Der ble<br />

derfor valgt kaldbakingsmetoden<br />

til å bygge dekk og hyttetak.<br />

Dekksbjelker og bjelkevegere<br />

ble laget i furu. Disse<br />

fikk samme profil, og ble<br />

derfor helt identisk med de<br />

gamle. På dekksbjelkene ble<br />

det skrudd og limt et lag med<br />

furupanelbord(perlestaff) med<br />

samme profil som det originale,<br />

men som ble høvlet tynnere.<br />

Så ble det lagt to lag med 6 mm<br />

kryssfiner. Tilslutt ble det lagt<br />

teakstaver som er 6 mm tykke.<br />

Alt er limt med Epoxy, og der er<br />

benyttet grafittpulver i natene.<br />

Lukene er laget på samme<br />

måte, men tynnere. Også i<br />

cockpit er der benyttet samme<br />

metode. Cockpitbrønnen er<br />

dessuten selvlensende.<br />

In<strong>nr</strong>edningen som var så dårlig<br />

viste seg også å være uorginal.<br />

Ny in<strong>nr</strong>edning ble laget etter<br />

originale tegninger, i massiv<br />

mahogny.In<strong>nr</strong>edningen består<br />

av to stikkøyer under cockpitbenkene,<br />

samt en liten salong.<br />

Ryggene på sittebenkene kan<br />

slåes ned og benyttes som<br />

dobbeltkøye. Ved enden av<br />

sittebenkene er det dessuten to<br />

små skap som ble kallt buffet.<br />

Under restaureringen av den<br />

gamle båten, så kom jeg opp i<br />

mange dilemmaer. Valget sto<br />

ofte mellom originalitet i<br />

forhold vedlikeholdsvennlighet,<br />

holdbarhet og styrke. Båttypen<br />

hadde seilduksdekk som


erfaringsmessig vil begynne å<br />

lekke etter noen år.<br />

Kaldbakingsmetoden gjør båten<br />

sterkere, tørr og mer<br />

vedlikeholdsvennlig, og dessuten<br />

holder dekket seg pent i<br />

mange år.<br />

Båten var ikke limt i bordgangene,<br />

og tok derfor inn mye<br />

vann når den ble sjøsatt. Jeg<br />

valgte å lime, og vil alltid ha en<br />

tett og tørr båt. Skulle jeg<br />

benytte messingskruer og<br />

bolter av vanlig galvanisert stål,<br />

eller skulle jeg velge kvaliteter<br />

som var korrosjonsbestandige i<br />

hele båtens levetid. Jeg valgte<br />

syrefaste skruer og bolter.<br />

Under vannlinjen er der benyttet<br />

silikon-bronse. Det finnes<br />

ikke en eneste skrue som er av<br />

vanlig stål i båten. Det er benyttet<br />

Epoxy til all liming, og<br />

to-komponent maling og lakk<br />

til all overflatebehandling. Når<br />

det gjelder seil og rigg var dette<br />

som alt annet dårlig. Alle stag<br />

er selvfølgelig syrefaste, og<br />

seilene er laget i moderne<br />

materiale, men i «classic»<br />

kremhvit utførelse. Masten var<br />

også nødvendig å skifte. Jeg<br />

var heldig og fikk overta en<br />

mast fra en tilsvarende båt som<br />

hadde havarert for noen år<br />

tilbake. Denne var i god stand,<br />

og ble pusset og lakkert. Den<br />

ble også utstyrt med nye<br />

salingshorn, beslag og vinsjer.<br />

Båten hadde ikke motor, men<br />

jeg valgte å montere en innenbordsmotor.<br />

Valget ble en ny<br />

Lister Petter 20 HK dieselmotor.<br />

Mye av dekksutstyret var dårlig<br />

og passet ikke til denne båttypen.<br />

Det meste av utvendige<br />

beslag og dekksutstyr er spesiallaget<br />

i syrefast stål. Alt er<br />

polert og laget i tidsriktig utførelse.<br />

Innvendig er alle beslag<br />

etc. laget i polert messing, og<br />

alle lamper er gullforgyllte.<br />

Som tidligere nevnt er det<br />

Nordnes Trebåtbyggeri i Bergen<br />

som har vært ansvarlig for<br />

restaureringen. De entusiastiske<br />

karene har gjort en fantastisk<br />

jobb, og håndverket er av første<br />

klasse. Det er betryggende at<br />

det fremdeles finnes håndverkere<br />

som kan kunsten å bygge<br />

disse vakre båtene. Hun ble<br />

sjøsatt sommeren 1997, og alt<br />

har fungert perfekt, bortsett fra<br />

noen små riggjusteringer. Det<br />

kan selvsagt diskuterses om<br />

dette er et nybygg, eller om det<br />

er en restaurering. Jeg har som<br />

tidligere nevnt valgt å kalle det<br />

en restaurering. Dette med<br />

bakgrunn i måten hun er bygget<br />

opp igjen på, samt at vi har<br />

benyttet det som kunne brukes,<br />

så som den gamle kjølen,<br />

dekksbeslag, og ett av de<br />

opprinnelige spantene. Det er<br />

mange som synes jeg har vært<br />

«sprø» som har investert så<br />

mye tid og penger i restaureringen<br />

av en slik båt. Prosjektet<br />

Disse tre bildene er tatt på byfjorden i Bergen sommeren 1998.<br />

har kostet meg ca.1,2 til 1,3<br />

millioner kroner. Så vidt jeg vet<br />

er det ingen som har foretatt et<br />

slikt omfattende og grundig<br />

arbeide på en klassisk treseiler.<br />

Det har vært interessant og<br />

lærerikt, men det har også vært<br />

mange tunge stunder underveis.<br />

Interessen har vært stor<br />

for prosjektet, og ECUME har<br />

vært i bergensavisene og i<br />

lokal-TV flere ganger. Hun har<br />

også deltatt på Trebåtfestivalen<br />

i Risør. Det viktigste er likevel<br />

at hun er bragt tilbake til fordums<br />

prakt, og at hun vil være<br />

et praktfullt eksempel på norsk<br />

seilerhistorie i mange, mange år.<br />

NB! P.g.a. mitt arbeide, samt<br />

andre prosjekter, får jeg desverre<br />

for lite tid til å benytte<br />

henne slik jeg burde. Hun vurderes<br />

derfor solgt til den rette<br />

kjøper.<br />

Hendvendelse til Helge Kleppe,<br />

Drange, 5215 LYSEKLOSTER<br />

Bildet er tatt i forbindelse<br />

med Trebåtfestivalen i Risør<br />

1997.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

45


46<br />

A/S Holmen Yachtværft<br />

Arbeidere, tidlig 1920-tallet.<br />

HANS HAUGLUND<br />

Jeg presenterer et resymé av<br />

historien til et av landets<br />

eldste lystbåtverft som fortsatt<br />

er i drift.<br />

Allerede i årene før 1920 var<br />

det mangel på båtopplagsplasser<br />

i Oslofjorden. På denne<br />

bakgrunn sto artikkelen i «Seilas»<br />

<strong>nr</strong>. 26, 1920, gjengitt neste side.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

HOLMEN YACHTVÆRFT<br />

Hans Hansen Hans Andresen<br />

Bygningene som beskrives i<br />

artikkelen ligger der i dag med<br />

samme utseende og benyttes til<br />

nøyaktig samme formål som i<br />

1920. Det er kun bygget til et<br />

lite tilbygg som i en lang periode<br />

var verftets kontor og som i dag<br />

benyttes til lakkering av løse<br />

detaljer fra båter som er inne<br />

til oppussing. Større båter<br />

landsettes fremdeles på slipp<br />

og trekkes til side på løp smurt<br />

med grønnsåpe.<br />

Selbuvik<br />

Georg Petersen<br />

Nede ved havna lå fra før huset<br />

«Odden» som også ligger der i<br />

dag. Dette huset har tjent som<br />

bolig for forskjellige ansatte<br />

ved verftet opp gjennom årene.<br />

Kristian Beston som arbeidet<br />

som formann, bodde på<br />

«Odden» fra 1926 til 1972.<br />

Med ujevne mellomrom er det<br />

blitt bygget stadig flere beddinger<br />

og hus for opplag av<br />

båter fram til vår tid. I dag er<br />

det til sammen 17 beddinger<br />

Arthur Hansen<br />

hvorav 12 er under tak. Det er<br />

også bygget en stor bygning<br />

som inneholder motorverksted,<br />

kontorer, garderobe, toaletter<br />

og spiserom.<br />

I 1924 ble ingeniør He<strong>nr</strong>ik<br />

Duntzfeldt Robert fra Storsand<br />

ansatt som disponent ved A/S<br />

Holmen Yachtværft og produksjonen<br />

av båter var stor fra<br />

første stund. Båt <strong>nr</strong>. 1 var 6meteren<br />

START. He<strong>nr</strong>ik Robert


som var av fransk avstamming<br />

var et komplett «båtmenneske»<br />

og først og fremst seiler. Han<br />

var født i 1887, utdannet<br />

maskiningeniør og så vidt vites<br />

selvlært som båtkonstruktør.<br />

Allerede før han begynte sin<br />

virksomhet ved H.Y. hadde han<br />

konstruert og fått bygget en 16<br />

1/2 kvm spissgatter og en<br />

22kvm krysser. Han konstruerte<br />

disse båtene på fritiden mens<br />

han arbeidet på sprengstoffabrikken<br />

på Engene hvor han<br />

for øvrig så vidt unngikk å bli<br />

drept under en eksplosjon.<br />

Eksplosjonen gjorde ham døv<br />

på det ene øret og han ble<br />

kjent som «bandasjemannen»<br />

da han full av forbindinger<br />

seilte regatta straks etterpå i<br />

stedet for å ligge til sengs.<br />

Båtene han tegnet seilte<br />

ypperlig og han fikk svært gode<br />

plasseringer i regattaer.<br />

Tilsammen konstruerte Robert<br />

18 båter etter 22kvm regelen.<br />

Under seilas var han <strong>10</strong>0%<br />

konsentrert og forlangte det<br />

samme av sitt mannskap. En av<br />

hans nevøer, Olaf Robert fra<br />

Hero båt i Storsand forteller at<br />

det var linjene og skrogene han<br />

var opptatt av. Komforten under<br />

dekk var mindre interessant.<br />

Etter det vi kjenner til har<br />

He<strong>nr</strong>ik Robert ikke konstruert<br />

motorbåter for salg. Men det er<br />

blitt bygget mange motorbåter<br />

konstruert av andre ved<br />

Holmen Yachtværft.<br />

He<strong>nr</strong>ik Robert deltok i<br />

Olympiadene i 1924 og 1928 i<br />

jolleklassen. Begge gangene<br />

oppnådde han sølvmedalje.<br />

Etter hans 22 kvm krysser hadde<br />

ikke Robert egne båter, men<br />

han forbeholdt seg retten til å<br />

seile sine kunders båter i regattaer<br />

første sesong etter levering.<br />

Eilif Lippert som i dag er 93 år,<br />

var motormekaniker ved verftet<br />

fra ca. 1945 og fram til 1967.<br />

Han kan fortelle om mange av<br />

båtene som ble bygget og om<br />

de forskjellige motorene som<br />

ble montert. Gigant-raceren<br />

Svalan på 11,4m som ble bygget<br />

til Ivar Kreuger i Stockholm i<br />

1928 hadde i en periode<br />

opplag ved HY og motoren som<br />

da var en Scripps V12 på 316<br />

HK ble pleiet av Eilif Lippert.<br />

Båten var da i familien Moltzau’s<br />

eie. Jan H. Linge og Richard<br />

Furuholmen var blant<br />

konstruktørene som fikk sine<br />

båter bygget ved HY. I 1962 ble<br />

en 22 fot hurtiggående<br />

Furuholmen-båt sjøsatt hos<br />

Zogbaum på Holmen slipp.<br />

Årsaken var at båten skulle<br />

prøvekjøres og leveres til en<br />

kunstner i Frankrike i februar<br />

måned mens det enda lå is i<br />

bukta ved HY, og det var åpent<br />

vann på Holmen-bukta.<br />

Formann Beston og Eilif<br />

Lippert kjørte båten sjøveien til<br />

Oslo og frostsikret motorene<br />

før båten ble heist om bord i<br />

lastebåt og skipet til Frankrike.<br />

Det ble bygget et eksemplar til<br />

etter samme tegning denne<br />

vinteren. Denne båten ble<br />

levert til Kristoffer Olsen. Etter<br />

disse to er det så vidt vi vet kun<br />

levert ett nybygg til fra HY og<br />

det ble den mest berømte av<br />

dem alle, nemlig Soling som<br />

ble konstruert av Jan H. Linge<br />

Båtene er trygge på vinteren i sin skur.<br />

Merk skinnegangene.<br />

og som skal være Olympisk<br />

båt for 5. gang ved sommerolympiaden<br />

i 2001. Prototypen<br />

til Soling ble prøveseilt for<br />

første gang i 1964. Skroget til<br />

Soling ble bygget ved et annet<br />

verft mens kjøl, ror, rigg og<br />

beslag ble montert på Holmen.<br />

He<strong>nr</strong>ik Roberts konstruksjoner<br />

ble også bygget ved andre verft.<br />

En av dem; skonnerten SAIRA<br />

til Ingeniør Oppegaard fikk<br />

skroget bygget ved Lindstøls<br />

verft i Risør. Dekk og in<strong>nr</strong>edning<br />

ble bygget på slippen ved<br />

HY. Denne båten hadde en<br />

lengde på 21,5m. Halvmodell<br />

av båten henger på veggen på<br />

kontoret i dag. Båten ble levert<br />

i 1937.<br />

He<strong>nr</strong>ik Robert sluttet sitt virke<br />

ved HY i 1960 ved oppnådd<br />

pensjonsalder. Han ble etterfulgt<br />

av ingeniør Ziener som<br />

kun ledet verftet i tre år fram til<br />

1963 da Erik Warbo overtok<br />

som disponent. I 1962 ble<br />

første del av dagens flytebrygge<br />

lagt ut. Mange av Norges kjente<br />

personer fra seilermiljøet har<br />

vært kunder ved Holmen<br />

Yachtværft. Bl.a. hadde Kong<br />

Olav mange av sine båter i<br />

verftets varetekt. Ulf Andersen<br />

som i dag er formann i trebåt-<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

47


48<br />

avdelingen og som var ansatt<br />

ved HY i 1976-78, forsterket<br />

bunnen på Kong Olavs 5,5m<br />

BINGO i 1977. Sigurd Herbern<br />

var rådgiver for arbeidet.<br />

Fra 1986 til 1997 var Leif<br />

Østbye disponent og daglig<br />

leder ved HY. I denne perioden<br />

ble bryggeanlegget bygget ut til<br />

den form det har i dag,<br />

samtidig som mange bøyer ble<br />

tatt opp. I 1993 sto dagens<br />

motorverksted og kontorbygg<br />

ferdig. I løpet av denne tiden<br />

var det en merkbar tendens til<br />

at verftets kunder stadig kjøpte<br />

større båter. Fortsatt var verftets<br />

oppgaver de samme som ved<br />

starten i 1920 bortsett fra<br />

bygging av nye båter.<br />

Fram til 1967 var rederfamiliene<br />

Olsen og Ugelstad dominerende<br />

aksjonærer i A/S Holmen<br />

Yachtværft og innehadde styre-<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

vervene. Disse familiene bestilte<br />

også flere nybygg ved verftet.<br />

He<strong>nr</strong>ik Robert ble etter hvert<br />

også aksjonær og eide 4% av<br />

aksjene da han nådde<br />

pensjonsalderen. I 1967 kjøpte<br />

Martin Siem _ av aksjene i<br />

selskapet og i 1971 de resterende.<br />

Siden da har Martin<br />

Siem og deretter hans sønn,<br />

Ole Erik Siem vært eneaksjonærer<br />

i selskapet.<br />

I 1997 fikk alle ansatte ved<br />

Oslo Trebåtbyggeri A/S tilbud<br />

om å begynne i HY. Dette<br />

tilbudet ble akseptert og i dag<br />

fungerer Oslo Trebåtbyggeri’s<br />

verksted på Slemmestad som<br />

Holmen Yachtværfts trebåtavdeling.<br />

Hans Hauglund står for<br />

den daglige driften av HY. Leif<br />

Østbye er fortsatt disponent,<br />

men har ikke sitt daglige<br />

arbeid ved verftet. I og med<br />

sammenslåingen med Oslo<br />

Regnskap for PANDORA (som fremdeles eksisterer).Verftets<br />

vårpuss-utgifter og timesatsene.<br />

Trebåtbyggeri, kan nå Holmen<br />

Yachtværft igjen tilby nybygging<br />

av trebåter. Selv om mange i<br />

dag er engstelige for vedlikeholdet<br />

på en trebåt, håper vi at<br />

det blir flere som synes at<br />

trivselen ved å ha en lystbåt av<br />

tre, oppveier ulempen ved noe<br />

mer vedlikehold. Vår oppussingsavdeling<br />

er for øvrig i full<br />

virksomhet hver vinter med å gi<br />

våre trebåtkunders øyesteiner<br />

ny glans foran neste sesong.<br />

Verftet har i dag 13 fast ansatte<br />

medarbeidere. De som har<br />

vært lengst ved verftet i dag er:<br />

Lars Andrèen – formann i<br />

mekanisk avdeling, ansatt i 13 år.<br />

Trond Birkeland – formann i<br />

slipp/oppussingsavd, ansatt i 12 år.<br />

Wenche Fossum – regnskap og<br />

sekretærfunksjon – ansatt i <strong>10</strong> år.<br />

A/S Holmen Yachtværfts ambi-<br />

sjon i dag er å fremstå som et<br />

verft som kan tilby fagarbeid av<br />

høy kvalitet til våre kunder. Vi<br />

ser det som vår oppgave å<br />

rendyrke og videreføre den<br />

fagkompetanse vi besitter. Det<br />

tar generasjoner å utvikle god<br />

fagkunnskap og vi akter å<br />

videreføre arven som er blitt<br />

bygget opp fra 1920. Vår<br />

virksomhet i dag består bl.a. av<br />

følgende virksomheter ved 3<br />

avdelinger:<br />

Båtopplag, ute og under tak,<br />

slippsettinger, drift av bryggeanlegg<br />

for sommerplasser og<br />

boblehavn. Oppussing av treog<br />

plastbåter, plastreparasjoner<br />

inntil et visst omfang.<br />

Reparasjoner og installasjoner<br />

av motorer, propelleranlegg og<br />

annet teknisk utstyr. Vi er<br />

forhandlere for Mercruiser,<br />

men monterer alle merker.


Nybygg, restaurering og<br />

reparasjoner av trebåter.<br />

Det ville føre alt for langt ved<br />

denne anledning å finne fram<br />

til alle båter som er bygget ved<br />

A/S Holmen Yachtværft<br />

gjennom tidene. Disse er<br />

imidlertid svært tallrike og<br />

teller bl. a. R-båter, c/r og<br />

kryssere, draker og spissgattere<br />

foruten motorbåter av div.<br />

typer. Av båter som vi vet<br />

eksisterer i dag kan vi nevne:<br />

Kryss, 12m c/r levert 1958,<br />

ligger nå i Stockholm.<br />

Solgang IV, <strong>10</strong>,5m c/r– Arendal.<br />

Nutta, 7m c/r – Oslo.<br />

Babs, 7m krysser – Sandefjord.<br />

Fraternitas (eks. Vivo VIII),<br />

12m krysser – Arendal.<br />

Satanita, 9m krysser – Tyskland.<br />

Virgo (eks. Elisabeth VIII),<br />

6m R – Oslo.<br />

Et ørlite utvalg andre båter fra<br />

Roberts hånd med ukjent skjebne:<br />

Start, 6-meter. Thora I, 5-meter.<br />

Thora II, 6-meter. Lyn,Ramona,<br />

Kari, Trondhjem, Jeppe 3, alle<br />

22kvm Nordisk krysser.<br />

Bojemus, Vivo, Lully, Konsortium<br />

46, alle 6-metere. Vivo, 11-meter.<br />

He<strong>nr</strong>ik Robert, 50 års portrett<br />

Fredrik Denneche som antagelig<br />

er vår fremste ekspert på norske<br />

lystbåter har lyst til å lage en<br />

grundig historie om He<strong>nr</strong>ik<br />

Robert og hans konstruktør- og<br />

seilerkarriere. Vi håper han<br />

kan få tid til å gjennomføre<br />

dette. Dessverre har vi ingen<br />

tegninger bevart etter He<strong>nr</strong>ik<br />

Robert. Vi kan håpe at det er<br />

mulig å finne noen hos familier<br />

som har fått bygget båter ved<br />

A/S Holmen Yachtværft. He<strong>nr</strong>ik<br />

Robert ble 84 år gammel.<br />

He<strong>nr</strong>ik Robert i sin olympiske jolle. Han vant sølvmedalje to<br />

ganger, (1924 og 1928).<br />

A.S. Holmen Yachtværft<br />

Nesbukta 6, 1360 Nesbru. Tlf: 66 84 50 19 • Fax: 66 84 61 69<br />

Har du behov for faglig bistand til din klassiske båt? A.S. Holmen Yachtværft har noen<br />

av bransjens beste fagfolk med sjelden høy kompetanse og lang erfaring innen<br />

områdene: Trebåtbygging, Motorreparasjoner/installasjoner, oppussing,<br />

Vinterlagring og rigging.<br />

Vis respekt for din klassiske båt og dens skapere.<br />

Benytt fagfolk!<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

49


50<br />

Brev til Redaktøren, om klassebåtene<br />

«QUINTA» og «VAV» og felles slekt<br />

JON THOMAS<br />

La meg først få gratulere med<br />

et meget interessant blad, med<br />

sterk appell til de av oss som<br />

føler vi har god porsjon sjøvann<br />

skvalpende rundt i blodårene<br />

godt blandet med<br />

romantikk og med sans for<br />

historiske perspektiver. En<br />

ekstra honnør til redaktøren<br />

for at han også har sansen for å<br />

presentere de gamle klassebåter<br />

i en ramme av menneskene<br />

og begivenhetene som omgav<br />

båtene i deres storhetstid.<br />

Dette gjør lesingen ekstra<br />

spennende.<br />

Da jeg for et par år siden leste<br />

gjennom medlemsblad <strong>nr</strong> 5 fra<br />

1996, reagerte jeg raskt på<br />

artikkelen om ”Quinta”, og<br />

fotoet lignet meget på et jeg selv<br />

har hjemme, fra Oslofjorden,<br />

med Hovedøen i bakgrunnen.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

Kunne det være den samme<br />

båten ?, min onkels Quinta?.<br />

Min fars eldre bror, Niels M.<br />

Thomas fortalte meg ofte om<br />

alle pokalene som han tok med<br />

sin 8 meter Quinta rundt 1915-<br />

-1917. Jeg husker svakt at det<br />

ble nevnt; Øresundspokalen,<br />

Sandhampokalen og Ostende.<br />

Av artikkelen skjønte jeg at<br />

familien Hassel fra Bergen som<br />

har eid Quinta i 3 generasjoner,<br />

ikke hadde oversikten over<br />

eierforholdet i denne perioden,<br />

og min informasjon passet jo<br />

godt her.<br />

Da jeg imidlertid leste i blad <strong>nr</strong>.<br />

9, nov. ’98 om gamle Olaf<br />

Ditlev-Simonsen sr. og hans 9<br />

meter ”VAV”, da syntes jeg tiden<br />

var moden til å dele min viten<br />

med flere om den slektshistorie<br />

som binder disse 2 båtene<br />

sammen. Min fjerne slektning<br />

Vav (Ditlev-Simonsen /<br />

Bergvall) har jeg nemlig også<br />

hatt gleden av å kjenne, både<br />

som gjest i mitt barndomshjem<br />

og senere.<br />

Mange av våre ivrige regattaseilere<br />

opp gjennom tidene,<br />

har utviklet sin interesse for<br />

seilsporten bygget på arven fra<br />

forfedrenes seilskute engasjement.<br />

Vår slekt, Eidbo-slekten<br />

fra Tvedestrands fjorden, kan<br />

dokumentere sin bosetting på<br />

denne slektsgården tilbake til<br />

1550. Den eldste familieskute<br />

vi har billede av er fra 1777.<br />

Går vi fremover noen generasjoner<br />

på mannslinjen, så ser vi<br />

at odelssønnen flyttet fra gården<br />

Eidbo og over ”Okse-fjorden”<br />

til Staubo på Tverdalsøya der<br />

han etablerte seg. Det var<br />

Thomas Pedersen Staubo,<br />

(’1804 - +1870). Han drev<br />

der utstrakt rederivirksomhet,<br />

skipsverft, handelsnæring,<br />

opprettet egen privatskole osv.<br />

En av hans seilskuter, ”Pallas”<br />

er jeg så heldig å ha på veggen<br />

hjemme. Han hadde mange<br />

barn, blant annet sønnene John<br />

Peder Pedersen Staubo (1830<br />

– 1900) og Peder Pedersen<br />

Staubo (1832 – 1898). Her<br />

kommer familiekoblingen med<br />

VAV og QUINTA.<br />

John Peders datter, Magdalena<br />

giftet seg nemlig med Olaf<br />

Ditlev–Simonsen sr. og ble<br />

senere mor til Vav Gjennom<br />

dette ekteskapet ble Olaf Ditlev-<br />

Simonsen etter hvert medeier i<br />

John P. Pedersens rederi og<br />

noe som ga et verdifullt grunnlag<br />

for den senere rederivirksomhet<br />

han selv etablerte.<br />

Bror til John Peder, som het<br />

Peder drev også omfattende<br />

rederivirksomhet. Hans sønn<br />

og min farfar, Thomas<br />

Pedersen Thomas fortsatte<br />

rederivirksomheten på Staubo


PALLAS<br />

og senere i Kristiania, der han<br />

ble første formann i Kristiania<br />

Dampskibsrederiforening i<br />

1905, og hvor også Olav Ditlev-<br />

Simonsen sr. var med i styret<br />

Hans rederi ble overtatt av hans<br />

sønn Niels M. Thomas, eieren<br />

av Quinta, (mens min far, Leif<br />

Thomas valgte sin karriere på<br />

landjorden med stålkonstruksjoner<br />

som spesialfelt)<br />

Så her møtes altså, Vav Ditlev-<br />

Simonsen som ga sitt kallenavn<br />

til båten VAV og Niels M.<br />

Thomas, eier av QUINTA og<br />

de er begge 3 generasjons<br />

etterkommere etter den meget<br />

aktive Thomas Pedersen<br />

Staubo.<br />

Her burde kanskje denne<br />

anekdoten om båter og felles<br />

slekt slutte, men slektens<br />

sirkler er mange og ganske så<br />

finurlige. Mormor til Vav, var<br />

søster av min oldefar på<br />

morssiden, losoldermann og<br />

havnefoged i Tvedestrand,<br />

Christian Nielsen. Mitt eget<br />

slektsnavn på morssiden er<br />

Timm, med bånd tilbake til<br />

Timms Reperbane, og tauverk<br />

er jo en nødvendighet både på<br />

Thomas Pedersen Thomas ved roret på Quinta. Far til Nils M.Thomas som er far til Leif<br />

Thomas som igjen er far til meg, Jon W.Thomas.<br />

skip og båter. ( Min mors bror,<br />

Hans Timm og hans Knarr<br />

O N 47 er annet regatta tema)<br />

Selv har jeg ikke fulgt i min<br />

farfars kjølevann, med rederinæringen.<br />

Havet synes allikevel<br />

å lede slekten og har beseglet<br />

også min skjebne. Jeg har fått<br />

seile på de 7 hav, men ikke<br />

veldig lenge. Derimot har jeg i<br />

nesten 30 år vært involvert i<br />

utstillingen, Nor-Shipping på<br />

Sjølyst. De siste 20 årene har<br />

jeg hatt ansvaret for denne<br />

omfattende internasjonale<br />

shipping utstillingen, noe som<br />

har gitt meg nær kontakt med<br />

shippingindustrien rundt i<br />

verden, og kanskje tilfredsstilt<br />

min nedarvete dragning mot<br />

strandkanten, mot det maritime<br />

og mot havet. Noen vil kanskje<br />

si at min messevirksomhet<br />

smaker lite av shipping og<br />

rederinæring, like fullt vil jeg si<br />

at også jeg har fulgt i slektens<br />

kjølevann og har hatt havet<br />

som grunnlag for min levevei.<br />

Sjøvannet som skvulper i mine<br />

blodårer har funnet næring i<br />

Nor-Shipping.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

51


Photo, taken in the 1890s, of Christian Anker’s summer<br />

residence, on the island of Søndre Sandøy, Hvaler (near<br />

Halden, on the Swedish border). VIV lies anchored nearby.<br />

Erik Dessen, grandson of Chr. Anker (by his 3rd marriage,<br />

Johan Anker was Chr. Anker’s son by his second marriage)<br />

now owns the residence.


54<br />

Den store Stockholmsferden 98:<br />

Hjemturen med SAGITTARIUS<br />

AV TRULS FALLET<br />

Etter å ha forsert Götakanal<br />

og hjulpet Peter med å få<br />

ERNA SIGNE under en lav<br />

bru, tok vi fatt på det som<br />

skulle bli hjemturens strabasiøse<br />

del:Tre døgn i kuling fra<br />

Göteborg til Hvaler.<br />

Dagene med festligheter i kulturbyen<br />

Stockholm var over. Vi<br />

hadde hatt noen fine uker<br />

sammen med entusiastiske trebåteiere<br />

fra mange land. Nå<br />

var stunden kommet for å ta<br />

farvel med nye venner og begynne<br />

på hjemferden. Vi hadde<br />

litt dårligere tid enn vi likte.<br />

Karen skulle på sensormøte i<br />

Oslo 7.august og nå var det<br />

blitt 26. juli. Det var bare tiden<br />

og veien. Mange av båtene<br />

hadde det travelt og var innstilt<br />

på å komme seg gjennom<br />

Götakanal så raskt som mulig.<br />

Peter hadde planlagt å delta i<br />

Risør med flere båter og han<br />

hadde en ekstra bekymring:<br />

Masta til ERNA SIGNE var to<br />

meter høyere enn den laveste<br />

broen som ikke kunne åpnes.<br />

Jeg forsikret ham om at det<br />

burde kunne gå greitt å få lagt<br />

henne de nødvendige grader<br />

ned på siden. Han hadde jo<br />

fast grunn på begge sider av<br />

kanalen---.<br />

Så dro vi av sted.<br />

– DET MÅ VÆRE<br />

GENERALENS DATTER!<br />

SAGITTARIUS la turen gjennom<br />

Mälaren til Södertälje og kom<br />

raskt inn på velkjente leder på<br />

vei mot Söderköping og kanalinnløpet.<br />

På ettermiddagen<br />

den andre dagen la vi til i en<br />

fin liten naturhavn ved Långø<br />

og begynte med middagsmaten.<br />

Plutselig ble vi klar over et<br />

militært helikopter som oppførte<br />

seg merkelig. En stund<br />

hang det stille rett over oss, så<br />

tok det en sirkel rundt oss.<br />

Fleipen fra mannskapet om de<br />

«norske spionene» som snart<br />

skulle kapres, ble sittende litt<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

fast i halsen da farkosten tydelig<br />

nok hadde tenkt å lande, og<br />

det like ved oss. Propellvinden<br />

pisket sjøen og SAGITTARIUS<br />

kastet seg i fortøyningene idet<br />

kjempefuglen gikk ned, og til<br />

vår forbløffelse så vi en liten<br />

figur i gulgrønn drakt smette<br />

ut og legge veien mot oss.<br />

– Det må være generalens<br />

datter som vil ha haik med oss,<br />

sa vårt nye mannskap Per. Så<br />

feil, så feil! Da «figuren» kom<br />

frem til oss var det en liten<br />

froskemann i gulgrønn fosforiserende<br />

tørrdrakt som spurte<br />

etter skipperen.<br />

– Har du nødpeilesender<br />

ombord, sa han hyggelig. Jeg<br />

nærmest stupte ned til kartbordet<br />

der vår 15 år gamle<br />

peilesender står i stativet sitt.<br />

Riktig nok! Av en eller annen<br />

grunn var sikringen brutt og<br />

«Svenska flottan» var alarmert!<br />

Vi unnskyldte oss som best vi<br />

kunne og fikk sikret senderen<br />

med en kraftig tape, mens<br />

helikopteret gikk til værs med<br />

et brøl.<br />

GJENSYN MED DEN<br />

SVENSKE HISTORIEN<br />

Neste kveld la vi til ved<br />

Stegeborgs slott som ligger like<br />

foran innløpet til Götakanal.<br />

Her fikk vi frisket opp kontakten<br />

med den svenske middelalderhistorien<br />

vi hadde møtt da<br />

vi deltok i Nyköping Gästabud<br />

på vei til Stockholm. En dyktig<br />

historiker som viste oss rundt,<br />

klarte å få ruinene til å livne til<br />

igjen. Lumske adelsdamer og<br />

blodtørstige krigere føltes<br />

levende og nærværende. En<br />

tur innom slottet kan anbefales<br />

alle som kommer på de<br />

trakter. Havnen var også bra.<br />

I Söderköping mønstret mannskapet<br />

vårt av etter en ukes<br />

seilas, og Karen og jeg sluset<br />

videre alene mot neste mannskap<br />

som vi skulle møte ved et<br />

spennende punkt: Brua som<br />

bare var 22m. SAGITTARIUS<br />

har 17m mast så vi ventet<br />

ingen problemer, men ERNA<br />

SIGNE rager 24m over vann-<br />

SAGITTARIUS i kjente farvann på vei mot Söderköping og<br />

Götakanal.<br />

Peter med mobiltelefonen på dekket av GAVOTTE.<br />

Er han litt bekymret foran slusen?<br />

speilet. Nå lurte vi på hva som<br />

ville møte oss der fremme.<br />

Riktignok, da vi nærmet oss<br />

brua så vi en hel liten armada<br />

av klassikere og ERNA SIGNE<br />

var definitivt for høy! Peter fikk<br />

låne jolla vår for litt enklere å<br />

kunne komme til de to sidene<br />

av kanalen, mens Sagittarius<br />

fortsatte de 7-8 kabellengdene<br />

frem til kaia der fetteren min<br />

og sønnen ventet. Litt etter litt<br />

kom de andre båtene, men<br />

ingen ERNA SIGNE.<br />

Peter hadde problemer. Det<br />

var blitt midnatt og allerede<br />

kl.7 neste morgen var det første<br />

skipet ventet. Da måtte<br />

ERNA SIGNE være klar.<br />

NÅR MASTA ER TO METER<br />

HØYERE ENN BRUA<br />

Neste morgen kl.5 ruslet fetter<br />

Knut og jeg bort til brua og<br />

vekket folket på ERNA SIGNE.<br />

Jeg følte meg litt skyldig i miseren,<br />

ettersom jeg hadde fortalt<br />

hvor lett jeg pleide å få


ERNA SIGNE kom under broen på 22m men det krevde<br />

omtanke, lange tau og sterke never.<br />

SAGITTARIUS under et altfor<br />

lavt kraftledningsspenn. Nå fikk<br />

vi prøve å hjelpe til. Med friske<br />

krefter, lange tau til hver bredd<br />

og tre mann på hvert tau, fikk<br />

vi damen lagt pent ned på siden<br />

og trakk henne forbi. Da klokken<br />

var 7 var alle trygt på den<br />

riktige siden av hinderet.<br />

Etter frokost, da slusene åpnet<br />

for alminnelig trafikk, dro vi<br />

videre men ble ikke mindre<br />

betenkte da vi like etterpå passerte<br />

et høyspent strekk over<br />

sjøen Roxen, merket 22 m! En<br />

To klassiske svaner ERNA SIGNE og GAVOTTE. En visjon fra Göta Hotells storhetstid.<br />

Oppoverslusing krever arbeid med vinsjene. Her viser mannskapet<br />

til ERNA SIGNE hva de duger til under prosessen.<br />

telefon tilbake til Peter ble<br />

formidlet slik at «høyspenten»<br />

ikke skulle komme altfor brått<br />

på. Heldigvis var det vann nok<br />

til å komme trygt under, ved å<br />

gå langt til styrbord.<br />

Dagene gikk med slusing og<br />

atter slusing og fin seiling på de<br />

store sjøene. Etter en drøy uke<br />

kom vi til Göteborg og la oss til<br />

hos GKSS i Långedrag.<br />

Meteorologene hadde snakket<br />

om et kraftig lavtrykk som<br />

nærmet seg, og nå fikk vi en<br />

første føling med det. Det blåste<br />

«hatter og høy» her ute i skjærgården<br />

og det var plundrete å<br />

få «Sagittarius» inn mellom<br />

stokkene i en litt for smal, men<br />

ledig «bås».<br />

STIV KULING, MEN NÅ<br />

MÅTTE KAREN HJEM<br />

Neste morgen blåste det hardt.<br />

Vindmåleren lå jevnt over<br />

18m/s og egentlig hadde vi likt<br />

oss best i havn. Men det var<br />

bare fire dager igjen til Karen<br />

skulle være sensor i Oslo og et<br />

par dager etter skulle vi begge<br />

til Island. Det var ikke så<br />

mange gode alternativer å finne.<br />

Å seile alene hjem i det varslede<br />

uværet var ikke fristende. Så<br />

vi kjempet oss ut fra båsen rett<br />

mot været, satte en liten flik av<br />

rullegenoan og bega oss ut i<br />

Göteborgskjærgården.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

55


56<br />

SAGITTARIUS som vanligvis<br />

seiler bra på all slags føre,<br />

krysset som «ei ku» med så<br />

mye genoa rullet opp på forstaget.<br />

Jeg savnet bittert den gamle<br />

lille kryssfokka som hadde<br />

dratt meg gjennom så mye<br />

verre vær. Men nordover gikk<br />

det, så langt innaskjærs det var<br />

mulig å komme. Da vi om<br />

kvelden la oss til i havna på<br />

Henån var vi den eneste båten<br />

som kom inn i en ellers overfylt<br />

havn. Ingen andre hadde prøvd<br />

seg ute i ruskeværet.<br />

HOLD DEG FAST, SKREK<br />

JEG, MEN FORSENT...<br />

Vinden sto hele natten og neste<br />

dag skulle vi forbi et av de<br />

vanskelige punktene på<br />

Bohuslänskysten, Islandsberg.<br />

Vinden stod rett imot idet vi gikk<br />

ut men motoren trakk henne<br />

opp i 5knop, så jeg regnet med<br />

at jeg hadde tilstrekkelig kraft<br />

til å komme meg gjennom kavet<br />

der fremme. Da de første bølgene<br />

traff oss og farten brått<br />

sank til det halve ble jeg litt<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

betenkt, men finstilte propellstigningen<br />

og håpet på det beste.<br />

Det gikk ulidelig seint fremover.<br />

I mindre enn én knop seg<br />

vi forbi brottene i le mens<br />

SAGITTARIUS kastet seg som en<br />

vill hest i den grove sjøen.<br />

Plutselig ser jeg en skikkelig<br />

stor en som bryter i lo. – Hold<br />

deg fast, skriker jeg til Karen,<br />

men for sent. Hun blir slengt i<br />

en bue fra lo benk i cockpiten<br />

med kurs for det frådende<br />

grønne i le. Heldigvis treffer<br />

skulderen hennes sprayhooden<br />

og hun blir liggende i en haug<br />

på trallverket mens fillene av<br />

sprayhooden pisker i vinden.<br />

Ti minutter senere er vi kommet<br />

tilstrekkelig langt til at jeg<br />

kan falle av litt. SAGITTARIUS<br />

skyter fart og noen øyeblikk<br />

senere raser vi innover mot<br />

Lysekil i sju knop.<br />

Gula Humpen ble også utrivelig,<br />

men vindretningen var blitt litt<br />

bedre neste dag så seilene<br />

trakk. Det gjør hele forskjellen.<br />

Tre dager etter at vi dro fra<br />

Jegersborggt. 5, Postboks 286, 3251 Larvik N.<br />

Tlf. 33 18 <strong>10</strong> 02 – Fax: 33 18 54 15<br />

Göteborg, sto vi opp Kosterfjorden<br />

og over til Hvaler i liten<br />

kuling og med den groveste sjøen<br />

jeg har opplevd der. Men været<br />

var strålende og fort gikk det.<br />

ERNA SIGNE i skikkelig<br />

motstrøm foran slusen.<br />

Tidlig på ettermiddagen kunne<br />

vi legge SAGITTARIUS i bøya vår<br />

på Hvaler. Mange erfaringer<br />

rikere etter en lang seilferie.<br />

VICTORIA ex UNA 4 (Anker & Jensen 1933).


Not believing<br />

simply<br />

in black or white,<br />

traditional or modern,<br />

our spectrum includes all aspects<br />

of first class yacht building.<br />

We will be most glad to send information<br />

as well as to discuss your repair,<br />

restoration or new building project from<br />

9 to 90 feet.<br />

Walsteds Baadeværft<br />

Thurø • DK-5700 Svendborg • Denmark<br />

Tel: + 45-62-205168 Fax +45-62-205124<br />

E-Mail: info@walsted.de<br />

Odense<br />

Kiel<br />

Kopenhagen<br />

Hamburg<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

57


58<br />

ECYU Teenage Corner (for boys and<br />

girls aged 12 – 17)<br />

DEAR BOYS AND GIRLS<br />

ALL OVER EUROPE,<br />

Your parents are probably keen<br />

classic sailors and have shown<br />

you this magazine. You yourselves<br />

may already be crew in<br />

your parents’ boat, or perhaps<br />

you have started to sail independently<br />

and may even have<br />

found yourselves an old<br />

wooden vessel which needs<br />

restoring.<br />

You are the generation which<br />

will gradually take over responsibility<br />

for preserving and<br />

sailing the grand European<br />

classic fleet as the years<br />

progress in the next millenium.<br />

The idea of a sailing camp or<br />

cruise with young people of<br />

your own age probably appeals<br />

to you. The king of Norway,<br />

Harald V, started in the junior<br />

department of KNS (Royal<br />

Norwegian Yacht Club) and<br />

took part in school sailing<br />

competitions and summer<br />

holiday camps down at Hankø.<br />

He became aware of his future<br />

Queen-to-be, Sonja, at one of<br />

these camps. Perhaps you too<br />

will meet your «prince» or<br />

«princess»in a sailing milieu!<br />

In Norway, a classic cruise for<br />

teenagers has been held for the<br />

last three years, beginning at<br />

the Risør wooden boat festival<br />

and ending up in Oslo. Last<br />

year, two German boys joined<br />

the party. We welcome inquiries<br />

from parents or teenagers if<br />

you wish to take part at the<br />

beginning of August. Perhaps<br />

classic sailing cruises or camps<br />

for teenagers can be run elsewhere<br />

in Europe, especially in<br />

warmer climes!<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

Finally, I hope very much you<br />

will develop an interest in the<br />

history of classic yachts, because<br />

it is only when you know who<br />

designed or built them, and<br />

who has owned them, that they<br />

really become “alive”.<br />

My son Peter, now President of<br />

ECYU, but then 15 years of age,<br />

wrote the following essay at<br />

school on Colin Archer, and I<br />

brushed up his English! Can<br />

you find out about a famous<br />

yacht designer in your country?<br />

Best wishes, Chris Ennals (Ed.)<br />

Early 1950s: Mette tightens.<br />

Some participants on the 1998 summer<br />

cruise organized by Sollerudstranda<br />

Yacht Restoration Centre<br />

1956: Prince Harald, standing second from left, and other<br />

members of the victorious KNS junior team in Copenhagen.<br />

1998: Hot chocolate with cream tube at sundown.


Colin Archer – his life<br />

PETER ENNALS<br />

Despite his English name, Colin<br />

Archer was a Norwegian, He<br />

was born 1832 in Larvik. His<br />

father and mother were Scots.<br />

His father, William, as a young<br />

man bred in Perthshire, became<br />

a partner in a firm importing<br />

timber from Scandinavia to<br />

Newborough on the Firth of<br />

Tay. During a business trip to<br />

Norway in 1819 William Archer<br />

visited Larvik, a thriving seaport<br />

then. He liked what he saw.<br />

The economic depression<br />

which followed the Napoleonic<br />

wars almost ruined the timber<br />

trade and William Archer felt<br />

there was little opportunity left<br />

for him in Scotland, so in the<br />

summer of 1825 he decided to<br />

emigrate to Norway with his<br />

family, which then numbered<br />

seven children. The Archer<br />

The wide deck of a<br />

Colin Archer<br />

Regatta at Risør.A mix of metre<br />

boats and Colin Archers!<br />

family bought a house with<br />

several acres of land on a rocky<br />

headland which jutted out into<br />

the Larvik fjord. It was known<br />

as «Tolderodden». Five more<br />

children were born to the family,<br />

including Colin.<br />

As a small boy, Colin was<br />

fascinated by the boats and<br />

ships nearby. Unlike his older<br />

brothers who emigrated to<br />

Australia, Colin stayed at home<br />

after he had finished his<br />

schooling. He was employed as<br />

an apprentice at Michael<br />

Treschow’s shipyard, and at the<br />

same time attended evening<br />

classes in navigation.<br />

In 1850 his father decided to<br />

send him to Australia to join his<br />

brothers. But he travelled the<br />

long way round, via America,<br />

and prospected for gold in<br />

California. He also did<br />

carpentry to make ends meet.<br />

In 1852 he visited Hawaii before<br />

finally arriving at his brothers’<br />

sheep farms. Colin stayed for<br />

almost ten years and sailed a<br />

small ketch to supply sheep<br />

stations more easily reached by<br />

sea. He made quite a lot of<br />

money, but when his father<br />

died in 1862 he returned to<br />

Norway. He decided to remain<br />

in Larvik and develop his<br />

passion for sailing and boats.<br />

Although he had no formal<br />

training, he decided to make a<br />

career of designing and building<br />

small craft. He had two<br />

building docks constructed<br />

behind his house. This was<br />

where most of his boats were<br />

built. He also built large ships,<br />

such as the FRAM, in which<br />

Roald Amundsen much later<br />

sailed to the south Pole.<br />

He married a Norwegian girl<br />

from Kragerø and built himself<br />

a smaller house in the grounds<br />

of Tolderodden. By 1879 Colin<br />

Archer’s technical ability had<br />

developed considerably, and<br />

his reputation as a designer<br />

spread beyon d southern<br />

Norway. He was elected a<br />

member of the Institute of<br />

Naval Architects, was awarded<br />

the Cross of the Order of St<br />

Olav in 1886, and received the<br />

silver medal of the Royal<br />

Geographical society. These<br />

honours were bestowed upon<br />

him for his achievements in<br />

designing sailing rescue vessels<br />

(hulls were double planked)<br />

and pilot boats – his typical<br />

ultra sturdy double-ender<br />

yachts with a gaff rig.<br />

He also enjoyed his leisure,<br />

particularly going for day sails<br />

with picnics to the neighbouring<br />

skerries outside<br />

Larvik. He was a most cultured<br />

man, appreciating English<br />

poetry and writing many letters<br />

to a wide circle of friends at<br />

hhome and abroad.<br />

In 1909, at the age of 78, he<br />

decided to retire, but he was to<br />

live for a further 12 years. He<br />

remained in good health<br />

almost until his death in 1921,<br />

and keenly followed the voyages<br />

of the vessels he had built.<br />

At his funeral, Johan Anker<br />

said: «As long as there are<br />

sailing craft on our waters, so<br />

long will his memory live».<br />

Anker’s words proved to be<br />

true. Today I can often read in<br />

the boat columns that there is a<br />

«Colin Archer» for sale. But<br />

few of the boats sold under his<br />

name today are likely to have<br />

been built or designed by him<br />

personally - his designs have<br />

been popular models to copy.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

59


60<br />

ABEKING & RASMUSSEN<br />

Boat and yacht-yard since 1907<br />

RÜDIGER SCHACH,<br />

German Classic Yacht Club<br />

It is almost impossible to<br />

describe the history and<br />

development of one of the most<br />

famous German boatyards<br />

without describing the life of its<br />

founder and owner or vice<br />

versa. For this reason my<br />

article on He<strong>nr</strong>y Rasmussen in<br />

KL No. 9 ought to be completed<br />

by an overview of the historic<br />

development of A & R, the<br />

boatyard founded by He<strong>nr</strong>y<br />

Rasmussen and Georg Abeking<br />

in Lemwerder near Bremen in<br />

summer 1907.<br />

Unfortunately hardly anything<br />

can be reported about<br />

Rasmussen's co-founder Georg<br />

Abeking except from the facts<br />

included in the article on<br />

He<strong>nr</strong>y Rasmussen’s life<br />

published in KL No. 9: Abeking,<br />

born in 1881 in Lichtenwalde<br />

near Berlin, was an engineer at<br />

Nordseewerke where<br />

Rasmussen first met him<br />

during his time in Emden. Like<br />

Rasmussen, Abeking had<br />

decided to be self-employed in<br />

future, so they started together.<br />

Abeking obviously handled the<br />

whole business more as an<br />

investment as he left almost all<br />

business activities to He<strong>nr</strong>y<br />

Rasmussen. Undoubtedly Georg<br />

Abeking provided the company<br />

with the major part of the<br />

necessary capital; but it is<br />

evident that in Rasmussen’s<br />

thoughts and among his many<br />

friends and contacts he never<br />

achieved more than a minor<br />

position. In his memoirs<br />

published in 1956 Rasmussen<br />

only mentioned him twice:<br />

when describing their decision<br />

to found A & R and with the<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

He<strong>nr</strong>y Rasmussen<br />

single sentence "for my partner,<br />

Mr. Abeking, the times were too<br />

enervating, and his only wish<br />

was to leave A & R". – So he<br />

did in 1925, and as he preferred<br />

life in the mountains to<br />

sailing and dealing with boats,<br />

Abeking settled in Bavaria<br />

where he died in Ingolstadt in<br />

1970. To return his partner’s<br />

investment, Rasmussen had to<br />

pawn his wood-depot. Even<br />

though it seems as if Georg<br />

Abeking somehow fell in to<br />

Rasmussen’s bad books, he has<br />

survived in the yard’s name as a<br />

partner – and US-customers<br />

usually talk about A & R as<br />

"Abeking’s".<br />

In 1925 Abeking was followed<br />

by Edmund Schulz, a former<br />

Navy admiral, whose loans<br />

were transformed into shares<br />

but who left A & R after only<br />

five years.<br />

After 1931 A & R was completely<br />

owned by Rasmussen and<br />

due to the special relationship<br />

between Georg Abeking and<br />

He<strong>nr</strong>y Rasmussen we primarily<br />

think of He<strong>nr</strong>y Rasmussen<br />

when talking about A & R.<br />

Lemwerder – the place might<br />

not seem to be one of the best,<br />

geographically at least. Indeed,<br />

He<strong>nr</strong>y Rasmussen first wanted<br />

to settle as close as possible to<br />

the Baltic coast, having in mind<br />

that German yachtsmen<br />

evidently preferred sailing<br />

between Germany, Denmark,<br />

Sweden and also Norway while<br />

almost neglecting sailing on<br />

North Sea and Atlantic (there<br />

were hardly any contacts<br />

between German and British<br />

sailors in those times).<br />

Although they tried hard<br />

German authorities refused to<br />

follow their special plans for a<br />

boatyard on Schleswig-<br />

Holstein’s Baltic coast that<br />

could have satisfied<br />

Rasmussen’s demands. So he,<br />

Danish in origin and grown up<br />

in a maritime environment,<br />

with some "business roots" in<br />

Vegesack (where he lived for<br />

some time, working at Vulkanyard)<br />

cast his eye on the international<br />

business contacts<br />

nurtured especially in Bremen:<br />

contacts to Great Britain as well<br />

as to the America, business that<br />

provided merchants in Bremen<br />

with a lot of money to be spent<br />

on representation and recreation<br />

– valuable people for<br />

somebody who wanted to<br />

design and sell yachts (later, in<br />

1926, when Germany – and to<br />

some extent also A & R – suffered<br />

from the world-wide<br />

economic depression, these<br />

contacts helped Rasmussen to<br />

his first visit to America where<br />

he met Nathanael Green<br />

Herreshoff whose yachts he<br />

always praised as some of the<br />

best and most desirable).<br />

Moreover there was no boatyard<br />

building fine sailing-yachts<br />

in the vicinity, so when he was<br />

offered an area on the banks of<br />

the river Weser, it seemed too<br />

good an oportunity to be missed<br />

for the start of their business.<br />

The yard started – sheltered by<br />

the old silver-poplars on the<br />

river banks – with two wooden<br />

halls and a brick building.<br />

Everything always looked like a<br />

natural part of the enviroment.<br />

One of the halls was fully<br />

equipped for boatbuilding and<br />

contained all necessary<br />

machinery and equipment,<br />

including A & R’s own workshop<br />

for making brass fittings.<br />

The other hall gave room for<br />

winter-storage of boats and<br />

their equipment, 750 square<br />

metres without any supporting<br />

pillars inside. Here they also<br />

had painters’ and riggers’<br />

workshops, in later years completed<br />

by their own sailmakers;<br />

the brick attachment lodged<br />

Rasmussen’s office close to the<br />

smiths’ workshop and the<br />

place for zincing metal parts.<br />

The whole yard was powered<br />

by an own 30 hp steam engine<br />

so that all in all it was almost<br />

independent.<br />

This basic structure remained<br />

over the years, frequently<br />

changed and adjusted to the<br />

changing demands and needs<br />

of every special historic period:<br />

in 19<strong>10</strong> A & R’s estate was<br />

enlarged by about <strong>10</strong>0% when<br />

the neighbouring Weser Yacht<br />

Club built a new harbour; in<br />

the twenties A & R built new<br />

halls for storage and building<br />

of boats with a stronger<br />

emphasis on ships and boats<br />

built from iron or steel;<br />

another enlargement occurred<br />

in the thirties when Rasmussen<br />

bought more estate close to the<br />

original place for storing wood<br />

and for the sawing department.<br />

By the end of the thirties A & R<br />

already owned an estate of<br />

about 45,000 sqm with 12,000<br />

sqm of buildings. Since then<br />

the area has not been enlarged<br />

much, but nowadays three<br />

blocks of halls, in total covering<br />

an area of about 25,000<br />

sqm, each of them up to 25 m<br />

high and equipped with a<br />

central heating and airconditioning<br />

system securing<br />

an even room-climate and a<br />

controlled air-speed inside the<br />

halls, each of them allowing the<br />

daylight to get in through<br />

skylights that can be opened<br />

pneumatically, provide the yard<br />

with all necessary facilities for<br />

modern boat building (excluding<br />

plastic boats!).


Rasmussen, sailing one of his yachts on the Weser.<br />

As A & R worked for both, the<br />

German Navy as well as US<br />

customers, as Jimmy<br />

Rasmussen started intensive<br />

business with the US already in<br />

the twenties and as he also had<br />

good connections to the<br />

British, the yard fortunately did<br />

never suffer from any bombings<br />

or severe losses during either<br />

of the wars. As Rasmussen’s<br />

instinct for business and his<br />

flexibility always helped the<br />

yard to survive economic<br />

decreases and depressions,<br />

either by changing from<br />

building leisure boats to the<br />

construction and delivery of<br />

boats for the marines or even<br />

by starting the production of<br />

wooden toys and handcarts<br />

after WW II, the whole enterprise<br />

grew steadily over the<br />

years and survived its first fifty<br />

years in a rather healthy state<br />

while other boat yards founded<br />

in the same decade did not<br />

survive the historic and economic<br />

confusions of two wars.<br />

A & R, giving work to about<br />

800 people in the late fifties,<br />

always followed the concept to<br />

do special work on an extraor-<br />

dinary high quality-level, in<br />

delivering elegant yachts and<br />

cruisers of all sizes including<br />

the famous Concordia series,<br />

boats for the Navy, working<br />

boats for German authorities or<br />

– still later on – passenger<br />

ferries and even catamaran<br />

passenger-ferries which nowadays<br />

connect Hamburg with<br />

several towns down the river<br />

Elbe. Starting with the wooden<br />

sailing-yachts we still sail (and<br />

love), A & R started to work<br />

with modern materials like<br />

aluminium already in the<br />

thirties; they delivered one of<br />

the first (if not the first) sailing<br />

yacht with a 5 hp auxiliary<br />

engine already in 1909, in the<br />

fifties they started working with<br />

laminated wood and in the<br />

eighties "modern" A & R begun<br />

to work with modern (no<strong>nr</strong>usting)<br />

steels. They always<br />

returned to wood as an important<br />

material in boat-building,<br />

e.g. when developing a special<br />

(wooden and therefore nonmagnetic)<br />

mine-searcher for<br />

the German marines. Already in<br />

1907, the first year of the yard’s<br />

existence, A & R was not "<br />

absolutely handy-craft", but the<br />

machinery was of such a high<br />

quality that some of the equipment<br />

was still in use 70 and<br />

more years later.<br />

A & R always refused to build<br />

"plastic" boats, but a series of<br />

tests and research in the yard’s<br />

own laboratories on epoxyglassfibre-<br />

and epoxy-carbonmaterials<br />

helped today’s A & R<br />

to gain a special Navy order in<br />

the seventies, followed by the<br />

order for rotor-wings for wind<br />

energy units which have been<br />

continuously produced since<br />

1993 (two subsidiaries have<br />

been founded to deal with this<br />

business).<br />

Over all the years designing<br />

and building of sailing yachts,<br />

leisure-boats of all sizes, has<br />

steadily decreased. Although<br />

small leisure-boats and especially<br />

dinghies (until 1962 they<br />

built 832 units of the 4,12 m<br />

rowing and sailing-dinghy<br />

called "B-Jolle") made up a<br />

comparatively high portion of<br />

all leisure boats A & R built<br />

over the centuries (until the<br />

early seventies they built 2,626<br />

smaller keelyachts and jollyboats),<br />

the number of leisure<br />

boats being built did no longer<br />

exceed 1/3 of the yard’s whole<br />

output (notabene: during the<br />

periods from 1919 to 1939 and<br />

from 1950 to 1972 which totals<br />

to about 50% of the time of the<br />

yard's existence the number of<br />

leisure boats built well exceeded<br />

50% of the yard's output!).<br />

Building and repairing of<br />

sailing yachts decreased steadily<br />

after WW II: wood was challenged<br />

by plastic as a building<br />

material for leisure boats,<br />

expensive high-quality boatbuilding<br />

met decreasing prices<br />

for modern materials (which A<br />

& R refused to handle in the<br />

boat-building sector) – factors<br />

that led to a dramatically<br />

decreasing request for wooden<br />

(leisure) boats in the sixties<br />

(the number of yachts A & R<br />

built decreased dramatically<br />

and steadily from 115 in 1960<br />

to only 4 in 1970), and factors<br />

that enforced Herman<br />

Schaedla, Rasmussen’s grandson<br />

and nephew (see KL No.<br />

9!) and todays’ owner and<br />

director of A & R to take leave<br />

of everything dealing with the<br />

sailing of smaller yachts.<br />

Instead of that A & R has<br />

concentrated on building<br />

special units for the Navy as<br />

well as for private customers<br />

and authorities’ use on the one<br />

hand, and on building and<br />

repairing of large motor- and<br />

sailing-yachts on an international<br />

level on the other hand. For<br />

this reason the name has been<br />

slightly changed in 1969 from<br />

the original "A & R boat- and<br />

yacht-yard" to "A & R ship- and<br />

yacht-yard", and for this reason<br />

they invested about 13 Mio. DM<br />

in the yard’s renovation and<br />

expansion during the seventies:<br />

a special lift has been installed<br />

to allow repairing of larger<br />

ships, the equipment for shifting<br />

boats and ships on the area<br />

has been renewed, and A & R<br />

bought a large area formerly<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

61


62<br />

Rasmussen (centre) with his friend and customer Willy<br />

Ratsch on right, and his boatsman Mr.Westphal.<br />

owned by the neighbouring<br />

Weser Yacht Club (in exchange<br />

they got a new clubhouse and<br />

an extra hall for winter-storage)<br />

to turn the yard by about 90º<br />

southeast. The old silverpoplars<br />

have vanished. A & R<br />

today looks more like a modern<br />

factory than like a boat-yard<br />

existing since almost a century.<br />

Herman Schaedla once said<br />

that A & R has never built ships<br />

but "toys for adults". They still<br />

love those boats old He<strong>nr</strong>y<br />

Rasmussen formerly built, but<br />

they do not build them any<br />

longer for economic reasons. A<br />

& R still is a family-owned<br />

enterprise but its outward<br />

appearance has completely<br />

changed over the centuries due<br />

to economic demands. These<br />

changes made the former boatyard<br />

"fit for the future",<br />

although nobody in this yard<br />

would work on the restoration<br />

of one of the old yachts Jimmy<br />

Rasmussen designed and built.<br />

While Rasmussen drew his<br />

benefits from "German<br />

navalism" as well as from his<br />

own European and atlantic, his<br />

international attitude, today’s A<br />

& R lives on specialisation.<br />

A second basis has remained<br />

unchanged: extraordinary<br />

quality and – if big sailing- or<br />

motor-yachts are built today – a<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

marvellous elegance. These<br />

traditional habits allowed A & R<br />

to survive for almost a century<br />

and will let them stay in<br />

business for many more years.<br />

The restoration of old yachts,<br />

especially of those designed by<br />

He<strong>nr</strong>y Rasmussen, has become<br />

the profession of the youngest<br />

grandson of old Jimmy:<br />

Andreas Krause, now 35 years<br />

old, and the boatbuilder Edzard<br />

Wucherpfennig started their<br />

own boatyard about five years<br />

ago. Everything started when<br />

Andreas bought the old 50sqm<br />

windfall-yacht "Seefalke" designed<br />

by his grandfather in 1935<br />

as No. 2941 for the Marine<br />

Regatta Club in Wilhelmshaven.<br />

The ship had to be restored<br />

completely and meanwhile she<br />

returned to her old beauty<br />

(those who were in Laboe in<br />

1998 could admire the result of<br />

K & W's work on the quay).<br />

Besides working on several<br />

projects at the moment<br />

ANGELITA, an eight metre built<br />

in 1930 that won the olympic<br />

gold-medal in 1932, is about to<br />

be restored at K & W. When<br />

talking to the yard’s owners, the<br />

author hears old Jimmy’s<br />

enthusiasm: Andreas Krause<br />

explains that they don’t see the<br />

restoration of old yachts as a<br />

job, but they feel that it is a<br />

profession. Krause:"When<br />

dealing with old yachts we<br />

don't primarily do it because of<br />

the money, but we do it because<br />

we love these old beauties". –<br />

Their plan is to integrate the<br />

owners in each and every<br />

restoration project as much as<br />

possible to give the whole work<br />

a certain transperency within a<br />

boat yard open for new ideas,<br />

integrating the owners’<br />

demands and experiences –<br />

again we feel the Rasmussenspirit<br />

"the best way to build<br />

good yachts is the integration of<br />

one’s own and the owners’<br />

regatta- and sailing-experiences".<br />

Also Andreas Krause and<br />

Edzard Wucherpfennig are<br />

active (regatta-) sailors and<br />

active participants on the<br />

German classic yacht scene –<br />

family-tradition in the word’s<br />

best sense.<br />

To honour He<strong>nr</strong>y Rasmussen,<br />

German Classic Yacht Club will<br />

celebrate again the "He<strong>nr</strong>y<br />

Rasmussen Race – Nations’<br />

Cup for Classic Yachts" during<br />

this year’s Laboe event on the<br />

weekend August 19 to August<br />

22. There will be an extra race<br />

for twelve metres as three<br />

twelves built by A & R have<br />

already announced their<br />

participation: OSTWIND and<br />

WESTWIND now owned by the<br />

German Navy and ANITA, now<br />

owned by a very active<br />

cruising-association – and<br />

there is hope for some more<br />

twelves from Denmark, Norway<br />

and probably Sweden. This will<br />

be real "sailing in the spirit of<br />

yesteryears" as ECYU has put it<br />

in one of the association’s<br />

aims.<br />

Information and photos have<br />

been partly taken from a<br />

German publication about A &<br />

R with kind permission of the<br />

author (Klaus Auf dem Garten:<br />

Abeking & Rasmussen – Eine<br />

Weserwerft im Spiegel des 20.<br />

Jahrhunderts, Hauschild<br />

1998). For some of the photos<br />

of He<strong>nr</strong>y Rasmussen the author<br />

has to thank the Rasmussen<br />

family. Another book which is<br />

available on A & R is Svante<br />

Domizlaff: Abeking &<br />

Rasmussen – Evolution im<br />

Yachtbau, Delius Klasing 1996.<br />

Rasmussen Race - Nations’ Cup for Classic Yachts.The cup,<br />

presented by Rasmussen’s daughter, Brunhild Krause, is in<br />

china.The first winner in 1998 was STEAM, a 6 mR built by<br />

A & R to a design of Anker & Jensen in 1922.


First picture:The Abeking and Rasmussen boatyard during the 1930s.Picture underneath:<br />

The A & R sheds during the 1950s and 1960s.At the time, the firm was building as<br />

many as 50 boats a year, including those constructed for the CONCORDIA Company in<br />

USA.The editor of CLASSIC LINES gratefully acknowledges the dedication to ECYU signed<br />

by Elizabeth Meyer, who presented the CONCORDIA book, from which these photos are<br />

taken, to the President of ECYU, Peter Ennals, on his visit to IYRS, Newport, in 1997.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

63


64<br />

Vintage sailing in the Mediterranean<br />

LUIGI LANG<br />

Since the early Eighties an<br />

increasing interest and activity<br />

have focused on the vintage<br />

and classic sailing yachts in<br />

Italy and then, year after year,<br />

in France and Spain.<br />

To-day, an important fleet of<br />

perfectly maintained yachts<br />

built in the most famous yards<br />

all over the world attends a few<br />

meetings which are a “must”<br />

for the owners of vintage sailing<br />

boats. Apart from some minor<br />

events held in Trieste, Porto<br />

Santo Stefano, Santa Margherita<br />

Ligure and Antibes, the season<br />

starts in Palma, mid-August,<br />

with the “Palma Classic Week”<br />

(formerly Trofeo Almirante<br />

Conde d e Barcelona). Then, at<br />

the beginning of September,<br />

yachts gather alternate years in<br />

Porto Cervo for the “Veteran<br />

Boat Rally” or Imperia (a small<br />

town on the Italian Riviera) for<br />

the “Raduno Vele d’Epoca”.<br />

They then sail, around mid-<br />

September to Monaco for the<br />

“Classic Week”, and then to<br />

Cannes for “Régates Royales”<br />

and finally to St.-Tropez for the<br />

“Nioulargue”. Different “régattes<br />

de liaison” connect all these<br />

different ports with one another.<br />

Each of these meetings have<br />

their strong points: Porto Cervo<br />

in North Sardinia is famous for<br />

Costa Smeralda’s enchanting<br />

resorts and islands and therefore<br />

for beautiful races around<br />

them; Imperia is by far the<br />

most important festival for<br />

vintage sailing yachts in the<br />

Mediterranean. Here it is<br />

possible to admire, amongst<br />

the more than one hundred<br />

yachts gathering there every<br />

second year, some of the most<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

important vintage yachts; in<br />

Montecarlo motor and sailing<br />

yachts gather together for one<br />

special week of feasts and<br />

events; Cannes Régates Royales<br />

are famous for a great number<br />

of metric and monotype yachts<br />

while “La Nioulargue” represents<br />

the closing of the season<br />

where the most modern yachts<br />

race together with the old ones<br />

in an incomparable scenario.<br />

What do to all these events have<br />

in common? Undoubtedly, the<br />

love of the owners for their<br />

boats, the part of the yachting<br />

history they represent, the<br />

interest during their restoration<br />

and common pride in trying to<br />

maintain them at their best.<br />

Then, the spirit of the clubs or<br />

associations and the passion of<br />

their members: A.I.V.E. in Italy<br />

is the oldest, having been<br />

TUIGA, 15 metre, at Montecarlo.<br />

Photo, courtesy of AIVE .<br />

founded in 1982; then followed<br />

the Vintage Group of R.A.N.C. in<br />

Spain and A.F.Y.T. in France.<br />

But another factor is at the root<br />

of this success: a special Rating<br />

Rule expressly conceived for<br />

vintage yachts enabling them to<br />

race in the different events with<br />

their Rule Certificate. The<br />

formula, which is valid all over<br />

the Mediterranean, takes into


The ten metre TONINO. Originally owned by King Alfonso of Spain in 1913, she probably<br />

took part in Europe week at Le Havre. Photo, courtesy of AIVE.<br />

consideration – besides<br />

waterline length, maximum<br />

beam, sail area, type of rigging,<br />

type of equipment and other<br />

typical factors of a rule formula<br />

– a very special coefficient that<br />

is the degree of originality of<br />

the yacht, the respect shown to<br />

the original drawings,<br />

construction and fittings. The<br />

effect of this coeefficient on the<br />

final result is quite important; it<br />

may change the amount of<br />

bonus or penalties. The<br />

consequence is that more and<br />

more yards and owners try to<br />

restore the yachts as originally<br />

as possible; this explains a big<br />

part of the success of the<br />

vintage sailing yachts phenomenon.<br />

But who are the protagonist<br />

yachts? It is impossible to<br />

remember them all as we have<br />

more than six hundred yachts<br />

listed. Let us just mention: the<br />

three masted Shenadoha (LOA<br />

m. 41, built by Townsend &<br />

Downey, 1902), Creole<br />

(m. 58, Camper & Nicholson,<br />

1927), Croce del Sud (m. 37,<br />

Martinolich, 1931) and then<br />

Aello (gaff schooner of m. 30,<br />

Max Oertz, 1921), Altair (gaff<br />

schooner m. 39, Fife, 1931),<br />

Astra (J class, m. 35, Camper &<br />

Nicholson, 1928), Avel (gaff<br />

cutter, m. 18, Camper &<br />

Nicholson, 1896), Dorade<br />

(yawl, designed by Olin<br />

Stephens, 1930), Halloween<br />

(cutter, Fife, 1926), Ilex (gaff<br />

cutter, Camper & Nicholson,<br />

1899), Karenita (designed by<br />

Alden, 1929), Kentra (gaff<br />

ketch, Fife, 1923), Latifa (the<br />

famous yawl designed and built<br />

by Fife, 1936), Lelantina (gaff<br />

schooner, Alden, 1937), Linnet<br />

(Herreshoff, 1905), Mariette<br />

(gaff schhoner of m. 33,<br />

Herreshoff, 1915), Moonbeam<br />

of Fife (gaff cutter, Fife, 1903),<br />

Orion (gaff schooner, m. 39,<br />

Camper & Nicholson, 1914),<br />

Skagerrak (m. 27, Abeking &<br />

Rasmusen, 1939), Sumurun<br />

(m. 28, Fife, 1928), Te Vega<br />

(m. 40, gaff schooner, Krupp,<br />

1930), Thendara (gaff ketch,<br />

designed by Mylne, 1937),<br />

Tirrenia II (gaff ketch, Stevens,<br />

1914). And then the Metre<br />

Class yachts: the 15 Metre Tuiga<br />

and the 12 Metres: Cintra (gaff<br />

rigging 1909) Tomahawk, Flica<br />

II, Trivia, Vim, Sovereign, Ikra.<br />

What beauty and enchantment!<br />

What a unique scenario to see<br />

these yachts racing with strong<br />

winds in a blue sea! what a very<br />

special view to admire all these<br />

hulls moored at sunset with<br />

their masts perfectly varnished<br />

forming a wall of past glory!<br />

EDITOR’S NOTE<br />

Luigi Lang is Secretary-General<br />

of AIVE, Genoa, Italy.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

65


66<br />

KLUBB-SIDE<br />

ECYU WORKING<br />

SESSION AND FREUN-<br />

DESKREIS WINTER<br />

MEETING, HAMBURG<br />

CHRIS ENNALS<br />

Vi var et stort reisefølge fra<br />

Oslo som tok ferge nedover til<br />

Hamburg. Peter Ennals, Håkon<br />

Honningsvåg, Linda Rui og<br />

Sven Ellefsen besøkte ERNA<br />

SIGNE underveis. Båten er<br />

under restaurering hos<br />

Walsted nær Kjøbenhavn.<br />

ECYU-verten var Rüdiger<br />

Schach, «international representative»<br />

fra Freundeskreis. I<br />

tillegg til Peter (President) og<br />

Ludvik Sandnes (Kasserer) var<br />

det delegater fra Italia,<br />

Nederland, Sveits, Sverige, og<br />

flere fra Tyskland. Vi hadde en<br />

særdeles konstruktivt seanse,<br />

med enighet om å satse på<br />

kommunikasjon via data. Det<br />

«MARIA-MARIA»,<br />

BRITT OG GUSTAV<br />

TAKKER FOR SEG!<br />

GUSTAV DIDRICHSON<br />

Etter, nokså spontant å ha kjøpt,<br />

tatt henne hjem til Oslofjorden<br />

igjen, reparert, pusset og seilt<br />

vår gode, 63 år gamle <strong>10</strong><br />

meter R i 7 år var det egentlig<br />

helt OK med gammeldags<br />

påskeferie i norske fjell igjen.<br />

På den annen side var det<br />

nokså rart ikke å skulle dra til<br />

Slemmestad rett etter jobb –<br />

hver dag – og skifte dekksbjelker,<br />

bygge ny akterluke,<br />

reparere hennes 22,3 m lange<br />

mast osv. osv. i april og mai.....<br />

Men da Johan (Christian<br />

Falchenberg) som hadde oppfattet<br />

svakt utsendte signaler i<br />

miljøet, rett før påske kom<br />

med et forslag til en handel vi<br />

opplevet som greit, skiftet<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

var et visst håp om at senere i år<br />

kunne et sekretariat etableres i<br />

Stockholm.<br />

Etterpå hadde vi lunsj med<br />

representanter fra West<br />

Mersea Yacht Club som hadde<br />

tatt fly over for å presentere sin<br />

<strong>10</strong>0 årsjubileum-satsing,<br />

inkludert Europe Week, 12-18<br />

juli <strong>1999</strong>.<br />

På lørdagskvelden hadde ca.<br />

400 medlemmer av<br />

Freundeskreis samlet seg for å<br />

høre flere foredrag: Luigi Lang<br />

om AIVE og regatta treff på<br />

rivieran; en representant fra<br />

Fairlie, Southampton, om<br />

restaurering prosjekter; Tom<br />

Nitsch med sin nye film om<br />

«the Fife event in Scotland»; og<br />

endelig Peter, som fortalte om<br />

vår egen store satsing i år<br />

2000. Vi håper å vise filmen<br />

om Fife, med engelske<br />

kommentarer, en gang ut på<br />

høsten.<br />

«Maria-Maria» hurtig og på en<br />

hyggelig måte eier. Vi er nokså<br />

overbevist om at hun er<br />

kommet i gode hender og er<br />

glade for at hun – en av Johan<br />

Ankers siste, store båter – blir<br />

i Oslo fjorden. Vi har mange<br />

gode minner å se tilbake til<br />

ECYU-arbeidsmøte<br />

når vi i fremtiden skal leve<br />

uten en – i hvert fall – så stor<br />

båt og vil svært gjerne bytte<br />

denne anledning til å si dere<br />

alle hjertelig takk for gode<br />

stunder med utrolig hyggelige<br />

og hjelpsomme mennesker i<br />

det klassiske meterbåtmiljø vi<br />

fikk være en del av i disse<br />

årene. Vi kommer helt sikkert<br />

til å følge dere, både på kort<br />

hold og på avstand og vi<br />

ønsker dere alt godt i tiden<br />

som kommer.<br />

Britt & Gustav


MIDDAGEN PÅ<br />

HOLMEN<br />

FJORDHOTELL<br />

Tross starten av vinterferien<br />

kom nesten 60 gjester, og igjen<br />

var service og maten i toppklasse.<br />

Peter minnet Håkon<br />

Tveitereid med ett minutts stillhet.<br />

Senere var det noen taler,<br />

og Jon Winge opptredde som<br />

troubadour. Vi setter stor pris<br />

på hans underholdningsevne.<br />

KLUBB-SIDE<br />

Til venstre: Karl og Kari Høie er alltid trofaste deltagere på årsmøtene og middagene.<br />

Over: Sven Ellefsen instruerer om planene til CARMENs nye sesong.<br />

Under til venstre: Jon Winge spiller gitar. Under til høyre: He<strong>nr</strong>ik Finne og Lisbeth Paulsen<br />

(høygravid, hun har nå fått en liten datter, vi gratulerer!) sitter med Johan Falkenberg.<br />

Nederst til venstre: Kristoffer og Mette bemanner KTKs stand på «Sjøen for alle».<br />

Nederst til høyre: Kjetill Nybo og Nils Sejersted i fin form på hjemveien bak i bilen.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

67


68<br />

KLUBB-SIDE<br />

TATT PÅ SENGEN –<br />

DEBATTINNLEGG<br />

CHRIS ENNALS<br />

Det var en viss spenning foran<br />

årsmøtet; de fleste av oss – jeg<br />

lå i sengen med influensa –<br />

visste ikke hva som ville<br />

komme til å skje, men noen<br />

må ha ønsket å «rock the<br />

boat»? Fornuften seiret: 24 mot<br />

4 i Peters favør var en<br />

overbevisende tillitserklæring.<br />

Resultatet var likevel litt pussig;<br />

de to styremedlemmene som<br />

ønsket å fratre måtte pent<br />

fortsette ett år til! I etterkanten<br />

må jeg si at fremgangsmåten<br />

og ikke minst «timing» var helt<br />

uakseptabel. Den sittende<br />

formann må kunne stille til<br />

valg for et nytt år, med eller<br />

uten motkandidat, uten å bli<br />

kastet av valgkomiteen med en<br />

dags varsel før årsmøtepapirene<br />

skulle sendes ut! Men etter å<br />

ha studert våre statutter fra<br />

1995, må jeg in<strong>nr</strong>ømme at<br />

riktig prosedyre for å få frem<br />

en motkandidat er ikke nevnt.<br />

Og vil det være bare formannsstillingen<br />

det vil kjempes om?<br />

En dyktig kasserer og sekretær<br />

er gull verdt. Hvor lenge er det<br />

rimelig å sitte i disse tre<br />

nøkkelstillingene uten at folk<br />

mener at tiden er inne for å<br />

bytte ut innehaverene? Peter<br />

har nå sittet i litt over 6 år i<br />

formannstillingen og skal ikke<br />

fortsette for evig tid, men som<br />

grundlegger av KTK er det ikke<br />

urimelig at den magiske dato,<br />

3. mai 2000, klubbens <strong>10</strong>. års<br />

jubileum, foregår under hans<br />

ledelse? Kanskje det er på tide<br />

å tenke på et system som KNS<br />

har, med åremål stillinger for<br />

«amatørledelsen»: formannen<br />

velges første gang for 2 år, med<br />

mulighet til å bli valgt ytterligere<br />

to nye år sammenhengende.<br />

Jeg anmoder styret til å drøfte<br />

disse punktene, spesielt hvilke<br />

retningslinjer valgkomiteen må<br />

følge, får å få frem nye kandidater<br />

til styret i fremtiden.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong>


VI BESØKER<br />

NIRVANA UNDER<br />

VÅRPUSSEMØTET<br />

5.5m ARUNGA<br />

Magnus Lindgren er nå i sin<br />

siste innspurt for å få NIRVANA<br />

ferdig til sommerferien.<br />

Oljemaleriet av Haakon VII<br />

som hengte i salongen vises til<br />

lesere av <strong><strong>Klassisk</strong>e</strong> <strong>Linjer</strong>.<br />

KLUBB-SIDE<br />

Konen til Magnus, Benedicte,<br />

steller med ARUNGA, KTKs<br />

jentebåt, så at hun kan få henne<br />

ferdig til sommeren. Kanskje<br />

reiser ARUNGA og CARMEN til<br />

England i en lastebåt i juli!<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

69


70<br />

KLUBB-SIDE<br />

MAGNOLIA<br />

CLASSIC YACHTS OF<br />

NORWAY<br />

MAGNOLIA var sjøsatt 7. mai<br />

(se bilde side 75), og må da få<br />

masten på plass og bli ferdig<br />

rigget før hun kan seile avgårde.<br />

CLASSIC YACHTS OF NORWAY<br />

startet ifjor ganske beskjedent.<br />

Ideen er å hjelpe til å løse<br />

praktiske problemer for eierne<br />

av de største meterbåtene.<br />

Firmaet vil stå ansvarlig for<br />

booking av charter virksomhet<br />

og de vil skaffe skippere og<br />

mannskap, og tilby «management»<br />

generelt. Båtene det<br />

dreier seg om er MAGNOLIA,<br />

LE CID, STORM, ERNA SIGNE<br />

og DANSEUSE.<br />

Lill Wadel er ansatt som daglig<br />

leder, Sven Ellefsen som<br />

økonomisjef, Peter Ennals er<br />

styreformann.<br />

Kontoradresse: Filipstadv. 5<br />

(c/o UK Sailmakers).<br />

Tel.: 22 83 13 20.<br />

Fax : 22 83 13 22.<br />

Det kan også nevnes at CYN<br />

ønsker å tilby en «classic sail<br />

experience» for næringslivet<br />

og har innledet et samarbeid<br />

med Vollen kystkultursenter.<br />

Den siste hindring til å få<br />

MAGNOLIA under seil var en<br />

ødelagt mast. Det måtte<br />

spleises og limes. Etter at en<br />

gjeng «slaver» flyttet inn<br />

masten i Sollerudstrandas hall<br />

i juletiden, har endelig<br />

arbeidet blitt utført.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

Artikkelen var<br />

skrevet av Trygve<br />

Barlag, eieren og<br />

restaurereren av<br />

MAGNOLIA, i KTKs<br />

Julehefte 1994.


QUO VADIS<br />

KLASSISKE LINJER<br />

Peter har sagt det meste om<br />

Gustavs innsats for bladet, men<br />

også jeg ønsker å takke for all<br />

den praktiske og moralske<br />

støtte han har gitt meg siden<br />

høsten 1995. Forhåpentligvis<br />

vil han skrive for oss igjen, jeg<br />

savner hans litterære stil.<br />

Jeg var fast bestemt på å slutte<br />

«mens leken var god» etter<br />

dette store jubileumsnummer,<br />

som var utrolig tidskrevende.<br />

TRE BÅTKONSTRUK-<br />

TØRER: GRÜNHAGEN,<br />

OERTZ, SCHULZE<br />

Freundeskreis inviterte oss til<br />

en utstilling som viste tegninger<br />

til disse designere på Kiel<br />

Yachtklubb i februar. Alle var<br />

av samme generasjon og var<br />

spesialister på å bygge spissgattere.<br />

Willhelm Schulze som<br />

MULIGHETER PÅ<br />

INTERNETT FOR KTK’S<br />

DATAFRELSTE<br />

Morten Tenvig gir oss følgende<br />

råd: «8mR. Gode nyheter for<br />

alle som vil vite mer om 8mR<br />

klassen: bruk noen minutter<br />

ABEL-SAMLINGEN<br />

NORSK<br />

SJØFARTSMUSEUM<br />

Men Linda Faugli har blitt min<br />

reddende engel og har briljert<br />

med raske løsninger til layout<br />

og tekniske problemer så at<br />

opprinnelig var fra Bremen,<br />

bodde i Oslo en stund og flere<br />

av hans båter eksisterer i dag.<br />

Max Oertz hadde oppdrag fra<br />

den tyske Keiseren om å tegne<br />

de velkjent Meteor Yachtene.<br />

Vi håper å få denne utstillingen<br />

til Oslo denne høsten eller<br />

under Europauke 2000.<br />

på IEMA (International Eight<br />

Metre Association) websider<br />

på http://www.8mR.org/ Les<br />

om klassen, måleregler, regatter,<br />

regattarapporter og mye<br />

mer. Den finske 8mR klubben<br />

sine sider finner du på<br />

http://www.yuscu.fi/eights/.<br />

Kontakt i Norge er Morten<br />

Tenvig på tlf.: 22 71 98 25.<br />

Det er 19 album med ca.<br />

3.500 sort/hvitt fotografier<br />

som viser bilder fra norske<br />

regattaer i tidsrommet 1896-<br />

1956. Samlingen er ordnet<br />

kronologisk men har også en<br />

tilnærmet alfabetisk navnliste<br />

nitti sider har blitt mulig enda<br />

en gang. Men likevel ambisjonsnivået<br />

må ned på neste<br />

nummer. 32 sider, som i april<br />

Kanskje du også kan finne den<br />

fullkomne lykke i en 8mR?»<br />

Der Freundeskreis im Internet:<br />

http://www.fky.org<br />

Aktuelle Zugangsdaten für den<br />

geschützten Mitgliederbereich<br />

(gültig ab sofort bis zum<br />

Erscheinen des nächsten<br />

Mitteilungsblattes):<br />

for båtene. Denne er ikke helt<br />

komplett.<br />

Bildene er fotografert av Louis<br />

Abel og hans sønn Christian<br />

Fredrik Abel. Kopier kan<br />

bestilles ved museumsbibliotek.<br />

KLUBB-SIDE<br />

Chris was in Rome in early March, seeking inspiration from St. Peter’s to plot out a new course<br />

for Classic Lines.<br />

I 1941 seilte Cecil Chr.<br />

Stephansen sin Schulze-båt<br />

langt inne i Telemark<br />

1996, blir vår standard fremover.<br />

Jeg trenger nytt mannskap<br />

og vil gjerne høre fra de<br />

som kunne ta i et tak for K.L.<br />

SPRØYT<br />

(Schulze 1917)<br />

User: Eddi – Paswort: vertens<br />

(Schreibweise beachten!)<br />

ECYU har også webbsider som<br />

er: www.ecyu.com<br />

Husk KTK’s sommerprogram:<br />

Vårregattaen helgen 18-20 juni<br />

Høstregattaen helgen 27-29<br />

august.<br />

KTK styret <strong>1999</strong>.<br />

Formann Peter Ennals.<br />

Kasserer Johan Falchenberg.<br />

Sekretær Lisbeth Paulsen.<br />

Bent Reidulff, Håkon<br />

Honningsvåg, Bjørn Tingstad.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

71


Holmen fjordhotell<br />

Slemmestadveien 64<br />

1360 Nesbru<br />

Tlf.: 66 77 27 00 • Fax.: 66 77 27 01<br />

Booking tlf.: 66 77 27 02 • Fax.: 66 77 27 03<br />

GURI 12m yawl


Vollen handlested<br />

– tar vare på kystkulturen<br />

Se våret utvalg av båtmodeller<br />

BRAND II IRINA II<br />

Seilerhilsen fra Tore Sigernes<br />

Vollen Bakeri A/S Strøket 4, Postboks 33, 1371 Asker.<br />

Tel: 66 m78 09 40 • Fax: 66 78 09 44


74<br />

Line på privat slipp, Stathellveien 223, Bamble<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

Båter til salgs<br />

BÅT TIL SALGS.<br />

VANITIE er<br />

til salgs for<br />

kr.350.000<br />

Kontakt<br />

Fredrik<br />

Brodersen


MAGNOLIA IS RELAUNCHED AFTER 90 YEARS!<br />

12 mR Fife design, built at<br />

Anker & Jensen,Vollen, 1909<br />

WILH. WILHELMSEN GRUPPEN<br />

Strandveien 20, Lysaker<br />

Postboks 33, 1324 Lysaker<br />

Telefon: 67 58 40 00<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

75


76<br />

Inneholder også nyheter for treseilere!<br />

Over <strong>10</strong>0 sider, bare seiling, nesten hver måned.<br />

Et abonnement koster ikke mer enn 360,-<br />

Ring 66 90 16 <strong>10</strong> og bestill!<br />

Foto: ”Carmen” Arendal 1969<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

Vi gratulerer <strong><strong>Klassisk</strong>e</strong> <strong>Linjer</strong> med sitt <strong>10</strong>. nummer.<br />

... Et naturlig valg<br />

A.s Merkur-Trykk grafisk produksjon<br />

Stanseveien 9 – Postboks 25 Kalbakken – 0901 Oslo<br />

Telefon: 23 33 92 00–Telefax: 23 33 92 15–ISDN: 23 33 92 17/18


KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

77


78<br />

HAVSEILER I TRE SELGES<br />

PLUS BELLE ex TRESBELLE vurderes solgt<br />

Loa: 11,30 m Dypg. 1,95 m<br />

Bredde: 3,35 m Depl: 6,<strong>10</strong>0kg<br />

Byggeår: 1968 Seilareal: 55,6kvm<br />

Båten er konstruert av Sigurd Fr. Herbern, Oslo 1967 og<br />

bygget hos Aanon Kittelsen, Risør i 1968. Senere ble båten<br />

brukt som «plugg» for plastseileren NORBELLE 37.<br />

Kravellbygget i oregon pine på eik.Teakdekk på finer og<br />

hytte i mahogny. In<strong>nr</strong>edning dels mahogny, dels hvitmalte<br />

flater. Selvlensende cockpit i glassfiber med<br />

mahogny benker, teak dørk.<br />

Båten er gjennomgående i god stand, seiler godt<br />

og er en ypperlig turbåt!<br />

Kontakt: Johan Chr. Falchenberg • Tlf.: 66 78 00 00 • Fax: 66 90 30 33<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

Sponser denne forsendelsen av<br />

<strong><strong>Klassisk</strong>e</strong> <strong>Linjer</strong> til medlemmene.


Sail the direct way<br />

with Color Line<br />

between Oslo and<br />

Kiel, or fly with<br />

Color Air to London!<br />

Color Line has<br />

generously sponsored<br />

CARMEN IV’s transport<br />

down to Kiel to take<br />

part in the Laboe<br />

international regatta,<br />

and Nations Cup.<br />

Photo: K. Storsberg<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

79


80<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

• SERVICE<br />

• REPARASJON<br />

• DELER<br />

INTERNATIONAL INTERNATIONAL<br />

MALING<br />

fortsetter å støtte CARMEN IV!<br />

Team CARMEN, ledet av Sven Ellefsen, bruker våre<br />

produkter hvert år for vårpussen så at CARMEN er «fit for<br />

fight» i Laboe (Nations Cup) og andre regattaer.<br />

Vi støtter <strong><strong>Klassisk</strong>e</strong> <strong>Linjer</strong> med denne annonsen og<br />

gratulerer K.L. med sitt <strong>10</strong>. jubileumsnummer.<br />

Kontakt oss for et godt tilbud for deres båt<br />

NORSK FORHANDLER:<br />

Hermann Gotthardt AS<br />

Dælenenggt. 20p<br />

Postboks 6604 Rodeløkka, N-0502 Oslo<br />

Tlf.: 22 71 60 90 • Fax: 22 71 93 30<br />

Leif Arne Eiriksrud<br />

Salgskonsulent / Mobil: 951 16 651


ECYU announcement<br />

ECYU, established in 1996 in Norway, has been widely<br />

supported by KLASSISKE LINJER since then. The combination<br />

seemed to be logical; a Norwegian president and a<br />

Norwegian executive board almost “demanded” publications<br />

of this newly born association to be in a Norwegian magazine.<br />

KL, edited by Chris Ennals as an expatriate Englishman<br />

living in Norway, seemed to be predestined for the task. After<br />

three years we all got accustomed to the high standard of the<br />

Norwegian and international articles in CLASSIC LINES.<br />

We had hoped it might be possible to have our own ECYU<br />

magazine, but this would be far too costly at the present<br />

stage. As the Norwegian presidency will end during the current<br />

year and as it is the declared policy of ECYU to «rotate»,<br />

Freundeskreis Klassische Yachten, the German Classic Yacht<br />

Club has been asked to carry on the burden of writing and<br />

We welcome<br />

enquiries from<br />

outside<br />

Germany<br />

regarding<br />

restorations<br />

and repairs of<br />

all types of<br />

Classic boats.<br />

Tlf./fax:<br />

0049 4514812225<br />

Andreas Krause<br />

Våre nye brosjyrer i norsk og engelsk kan<br />

hentes på vårt senter.<br />

Layout og design er laget av Gustav<br />

Dietrichson A/S.<br />

Engelsk tekst sponset av Chris Ennals.<br />

Produksjon utført av A.s Merkur-Trykk<br />

grafisk produksjon.<br />

Henvendelse, daglig leder Peter Ennals,<br />

mobil: 932 00 547<br />

collecting international articles to make their own magazine<br />

multi-lingual. We – also on behalf of ECYU – thank Chris<br />

Ennals for the marvellous work he has done during the past<br />

three years and hope to be able to continue on the same<br />

level. We would appreciate to receive international contributions<br />

(especially in English) in the future and we will be<br />

pleased to hear that many of today's KL-readers would like<br />

to receive the issues of Freundeskreis magazine in future,<br />

published to members and those who are interested twice or<br />

three times a year. Please let us know – and try to be patient<br />

if we cannot reach KL's quality and standard all at once.<br />

Rüdiger Schach, international representative,<br />

German Classic Yacht Club, Griesstrasse 24, D-20535 Hamburg.<br />

Tel. 0049 4020981286 • Fax: 0049 4020981287<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

81


82<br />

Plugging the holes sailing through<br />

nine issues of CLASSIC LINES<br />

Perhaps one should not look back and ponder over all the uncertainties and<br />

omissions, but I would like to cover the ground once more, because after five years<br />

as editor I have inevitably acquired a little more knowledge than when I started!<br />

No. 1, February 1995. After my pilot project of the Christmas Magazine, Christian<br />

Gude and some student friends set the ball rolling and found the perfect name for<br />

our membership journal. An intriguing little notice appeared on the last page; a<br />

new book about Bjarne Aas, to be called ”Making one’s living in the summer” was<br />

about to be published – as far as I know, the manuscript was finished in<br />

Norwegian, covering his life, career and boats at Isegran, Fredrikstad, but through<br />

lack of funds (?) this book has never been published. Worth following up?<br />

No.2, June 1995. I was the new editor and the<br />

idea was to collect a few articles whose common<br />

theme was sailing and the fate of boats under the<br />

occupation of Norway. The main item was the<br />

account of our Honorary Member Cecil Chr.<br />

Stephansen, now aged nearly 88, about his sailing experiences during the war. I tentatively approached the<br />

subject of Johan Anker’s last ditch effort to persuade the King and Crown-Prince not to go into exile in early<br />

June 1940, while Peter and I played detectives to discuss the possible origin of our <strong>10</strong> metre yacht GAVOTTE. I<br />

can now show the 1921 photo of the real GAVOTTE and compare it with a similar photo of our boat taken 70<br />

years later – are the two boats identical? Finally Rolf Rathcke gave us a German perspective: the scuttling of JØRN<br />

ex FEO, a Charles Nicholson 8mR, by a war widow and her daughters to save the boat from bombing or destruction<br />

during the Russian onslaught on Berlin. Rolf has fairly recently bought this boat ; it is now in mint condition<br />

and he competes with his son Philip in the IEMA World Cup.<br />

No. 3, October 1995. We had three slender issues the first year!<br />

Gustav Dietrichson now delighted us with the first part of his ambitious<br />

series on the ROLLO boats. The 12 metre ROLLO was famed for<br />

her victories at Cowes in 1911. She survived until after WW II but the<br />

exact circumstances of her demise are a mystery in spite of great<br />

efforts on our part to solve the mystery. The other main article was an<br />

account of the sailing career of the Bergen surgeon, Johan Friele, who<br />

won many international regattas with his <strong>10</strong> metre, SKUM 2. Funnily enough, the measurements of this boat are<br />

the same as ours – the demise of SKUM 2 is also unknown. Peter and I came up with new information about the<br />

correct name of the Norwegian family who bought our boat as ”enemy property” in 1945. When we rang them<br />

up nearly fifty years later they remembered a number of useful details. Our boat’s saloon furniture was made in<br />

Berlin in 1941 and Bjarne Aas had his name enscribed somewhere – was he the designer of our coach roof ?<br />

No. 4, April 1996. On the back cover page we extended an invitation to our sister clubs to meet at Johan<br />

Anker’s house at the end of August to found ECYU. I took the plunge with English summaries and started my<br />

article series on the metre boat Olympics (1908 – 1952). I now supply a photo of Johan Anker’s FRAM in the 8<br />

metre class. Chr. Jensen’s status seems to have been that of ”reserve crew” – I spotted this explanation in an old<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

Trophies won by<br />

SKUM 2<br />

Bjarne Aas<br />

i 1936


FRAM<br />

EMILY<br />

SEILAS recently. Similarly, the Duchess of Westminster<br />

(Shelagh Cornwallis-West, whose brother married the widow<br />

Jennie Churchill, mother of Winston) probably sailed with the<br />

four-man amateur crew of her yacht SORAIS, which won the<br />

bronze medal – she evidently received a silver commemorative<br />

medal . At the first AGM of ECYU, in February 1997, we had the<br />

good fortune to meet Andrew McMeekin, whose great uncle,<br />

Thomas McMeekin, had won the gold medal on his 6 metre<br />

DORMY in the same Olympics at Cowes. In the 1924 Olympics at<br />

Le Havre, I told the story of EMILY but had no photo of her. Our<br />

Portuguese ECYU representative, David Vieira, has restored her,<br />

and I now show a good photo from her past. In my innocence,<br />

when writing about ”La Belle Epoque”, with a bit more background<br />

to the article on BRITANNIA, I presented a really lovely<br />

picture of Alice Keppel, the last mistress of King Edward VII. We<br />

now know that she was the grandmother of Prince Charles’<br />

Camilla!<br />

No. 5, October 1996. Gustav had moved Eileen<br />

onto ROLLO 3 in this number. The<br />

incredible mystery of her disappearance<br />

down on the French Riviera a few years<br />

ago has not been solved. Her owner<br />

then bought EILEEN, Sonja Henie’s 12<br />

metre which had a fling as a charter<br />

boat on the Oslofjord in the early 1990s.<br />

EILEEN may be for sale again, but we<br />

doubt whether she will ever return to<br />

Norway. In my second Olympic article, I raised an interesting point connected<br />

with the 1928 Olympics : Who was in Crown-Prince Olav’s crew for the selection<br />

races in the Oslofjord ? His crew in Amsterdam had never raced together before (and Olav had requested Johan<br />

Anker to take over as helmsman). I spotted the probable answer, given by King Olav himself much later, in an<br />

interview with SEILAS on related topics. His faithful professional seaman Ole Andersen would have been allowed<br />

to act as crew (only amateurs for the actual Olympics still). I now supply a good photo of them together. In the<br />

QUINTA article, the ”missing” years of ownership before the Hassel family from Bergen bought her in 1918, are<br />

now cleared up. See Letters to the Editor in this issue.<br />

No. 6, April 1997. To the excellent article celebrating the diamond jubilee of the IOD<br />

(International One Design) in 1996, I add a photo of Georg Unger Vetlesen on board<br />

the first IOD he ordered in USA from Bjarne Aas. My third Olympics article gave an<br />

account of the 1952 final race of the six metres in Helsinki, when Finn Ferner, helmsman<br />

on ELISABETH lost his chance of getting gold. This awakened old memories of what had<br />

happened, and occasioned correspondence in SEILAS. The double victor of 1948 and<br />

1952, LLANORIA, is no more (destroyed under restoration?), but there has been a sign<br />

of life from PAN, the double victor in the Dragon class (see Letters to the Editor). Gustav<br />

moved onto the history of his own boat, MARIA-MARIA ex ROLLO 4, the largest <strong>10</strong> metre<br />

Anker ever constructed. It is a great relief that the future of this wonderful boat now<br />

seems assured, and that she will stay in the Oslofjord.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

83


84<br />

No. 7, November 1997. NIRVANA article: the portrait<br />

of King Haakon in oils is shown under “club pages”.<br />

In my long article on the career of Johan Anker, in<br />

English, I mistakenly gave the impression that the<br />

granite monument at Garnholmen, Hankø, was<br />

erected in his honour for the centenary of his birth<br />

(1971). Although there was a big gathering there to<br />

mark this centenary, it was in 1949 that Crown-Prince<br />

Olav, in the presence of King Haakon and other<br />

members of the Norwegian Royal Family, unveiled the<br />

monument. Erik Anker made a speech on both occasions<br />

and here is a photograph of him. The unveiling of<br />

1949 is shown on Lars Bull’s film of Johan Anker’s life.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

Erik Anker<br />

No. 8, May 1998. As a supplement to the article on SIRA, here is a photo of her<br />

Swedish rival SVANEVIT. Are the other Swedish competitors in the Kattegat cup,<br />

such as YVONNE, ALBATROSS and ATAIR still in existence, but perhaps with other<br />

names? SILJA is still up in Finland and FRØYA in Scotland. News from Sweden<br />

about this would be greatly appreciated. Otherwise, as regards all 8 mR, the<br />

amazing register kept by John Lammerts van Bueren will hopefully track down all<br />

surviving boats.<br />

No. 9, November 1998.<br />

There was a line missing<br />

at the end of my article in<br />

Norwegian about the<br />

rivalry of the two clubs,<br />

NFL and KYK, the<br />

precursors of KNS. One<br />

was national without a<br />

clubhouse, the other was<br />

based in Kristiania on the<br />

Dronningen site. They<br />

TERJE VIKEN, 1880<br />

finally amalgamated into<br />

KNS at the end of 1904. Gunnar Knudsen seiling witout a flag!<br />

The missing line should read:<br />

(Men den formalitet å<br />

oppløse) KYK var faktisk aldri foretatt. There is also an interesting point about the blue and white KNS pennant.<br />

This was taken over from KYK, and few KNS members today probably know about its origin, especially since the<br />

NFL pennant was red with the golden lion. In my article, I should have perhaps touched upon the story of the<br />

«rebellion» against the Union flag in the early 1890s. Gunnar Knudsen, the first Commodore of NFL, the<br />

national club, when it was founded in 1883, had to resign his membership ten years later because he sailed his<br />

TERJE VIKEN without the «Sildesalat», daring to use a purely Norwegian flag. The Norwegians finally won the<br />

right to display their own national flag exactly <strong>10</strong>0 years ago. The assent was passed by the Storting on a 3rd<br />

reading in spite of the Swedish King Oscar’s refusal the first two times.


1995<br />

1996<br />

1997<br />

1998<br />

SUBJECT INDEX – NOS. 1-9<br />

No. 1. Choices for the Classic sailmaker (N). The story of PUS, 52 kvm (N).<br />

No. 2. Johan Anker in North Norway (N). Memories of sailing under the occupation (N).<br />

The mystery of GAVOTTE, <strong>10</strong> metre (N). Metre boats in Germany (N). Prestevika – a possible meeting place for classic wooden boats<br />

(N).<br />

No.3. The story of ROLLO, 12 metre (N). The sailing career of Dr. Johan Friele, Bergen (N).<br />

GAVOTTE, part 2 (N). Review of booklet on VEMA 3 (N). KTK’s spring regatta 95 (N).<br />

LYDIA’s log for the summer holidays, to Copenhagen and back (N). Risør woodenboat festival (N). KTK’s yacht register 95 (N). The<br />

statutes of KTK (N).<br />

No. 4. The metre boat olympics (1908, 1912, 1920, 1924) (N). The story of ROLLO 2 (8 mR)(N). VESLEKARI – a classic wooden<br />

polar vessel (N). BRITANNIA’s history with Norwegian epilogue (N). Buying FLIRT 4, an old nine metre, and sailing her through<br />

Scotland (N). La Belle Epoque (N). English summaries.<br />

No. 5. The metre boat olympics (1928, 1932, 1936) (N). The story of QUINTA, 8mR, with restoration details (N). DORIS revisited<br />

(N). With OVER ÆVNE 2 in stormy crossing to the Færoes (N). Unique deck planking from Canada for NIRVANA – oregon pine (N).<br />

The story of ROLLO 3 (<strong>10</strong> mR), with cruise from Oslo – Stockholm in 1928 (N). Sailors’ menu in 19<strong>10</strong> (N). KTK register. Founding<br />

of European Classic Yacht Union (ECYU). English summaries.<br />

No. 6. Metre boat olympics (1948, 1952) (N). Epilogue – the survivors(N). The story of ROLLO 4 (<strong>10</strong> mR) and MARIA-MARIA<br />

challenge trophy (N). With EILEEN 2 in rough passage to Skagen (N). GANDUL – a GLORIANA boat from 1895 (N). Georg Jensen in<br />

memoriam (N). KTK boats round the coast (N). History of KTK 1990 –1994. ECYU Ist AGM (N). English summaries. ECYU articles:<br />

Systematic research of International eight metre class. McMeekins under sail 1904 - 1960. President’s address: My life with boats.<br />

No. 7. Commodore’s column: CARMEN 4, winner in 1947, just ready for 50th jubilee of Færder race (N). History of IOD<br />

(International One Design) (N). Story of ROLLO 5, ex MAGDA 13, a 15 metre cruiser (N). The old regime of KNS – Upstairs and<br />

Downstairs – experienced by two young students, now ”old hands ”in KNS and KTK (N). The story of NIRVANA, eight metre from 1914<br />

(N). The story of luxury tax on Norwegian yachts (N). Antigua Classic Yacht Regatta (N). ECYU section: Johan Anker’s career, and life<br />

at Lillehaugen (<strong>10</strong> page article). English summaries.<br />

No.8. The story of the royal 8 mR, King Olav’s SIRA (<strong>10</strong> page article (N), also English version). With SNARKEN from Trondheim to<br />

8m-World Cup at Hankø in 1983, and description of races and results (N). George von Erpecom, a Bergen ship-owner, and his seven<br />

IRINA yachts. Crown-prince couple visit Bergen’s yacht club on occasion of its diamond jubilee in 1932. The story of Alfred W.G Larsen<br />

and his first wife Magda (N). Photos of MAGDA 9 and ERNA SIGNE ca. 1912. KTK girls at the helm (N). Restoring RAAK, 12 metre<br />

double-ender, Bjarne Aas, 1914(N). <strong>10</strong> mS MOSK 2, a Norwegian olympic boat, returns home (N). Taking over a famous boat: Johan<br />

Anker’s experimental big ”turtle” Dragon, FACIT (1939) (N). LYDIA, owner’s account (N), and description by Johan Anker in Swedish<br />

from ”Sail and Motor” magazine (1935). The official 5-year plan for Norwegian vessel preservation (N). ECYU section: Elizabeth<br />

Meyer – American yachtswoman and restorer (<strong>10</strong> page article). International Yacht Restoration School (IYRS). The Classic Formula –<br />

a handicap system for our boats (N). Photo and short history of NAJA, 8 mR from Finland, meeting us in Stockholm at Classic Yacht<br />

Event. Photo of boatbuilders at Anker & Jensen early this century. English summaries.<br />

No. 9. Obituary, Håkon Tveitereid (N). A cradle of British yachting, Burnham-on-Crouch. Narverød, a stormy intermezzo for KNS (N).<br />

ROLLO’s log for passage to Kiel and Cowes (1911), the first Europe Week, and contemporary newspaper reports from Isle of Wight<br />

(N). Kaiser Wilhelm II as yacht-owner and tourist in West Norway, his HOHENZOLLERN. Europe Week 1914 revisited: Murder, high<br />

politics and sailing as Vorspiel to the Great War. Editor’s guide to whoe number. Kr. Anker Olsen’s account of the 4th Europe Week<br />

(N). List of competing yachts and their owners (N). Ship-owner Olaf Ditlev-Simonsen, one of the competitors, and his family’s yachts<br />

(N). Photos of his VAV (9 mR) and 15 metre ISABEL ALEXANDRA. Sam Eyde, the organiser, a biographical sketch (N). The sad fate of<br />

SYMRA (N). Experiences as crew on board MONSUN 2, ending with races at KNS 50th jubilee 1933 (N). Duty and pleasure in the<br />

Royal Navy, biography of Charles Ennals, RN. Story of Tarpon 2, a Russian aristocrat’s <strong>10</strong> metre (N). The summer exploits of IRINA 2<br />

(N). With SAGITTARIUS on the ECYU convoy to Stockholm (N). The ClassicYacht Event and 2nd AGM of ECYU, list of sail and motor<br />

yachts present. Teenage cruise on board classic yachts from Risør to Hankø (N). A tale of two regattas: Laboe and Risør. CARMEN 4<br />

competes again at Laboe, Ist Nations’ Cup in honour of He<strong>nr</strong>y Rasmussen (N). The story of He<strong>nr</strong>y Rasmussen and his yachts. Summer<br />

news: Reopening of Lillehaugen. Classic Swans at the Bridge of Dronningen, KNS. Two KTK Club regattas (N). Two German members of<br />

KTK. Short history of Kiel Yacht Club. KTK yacht register, updated to autumn 1998 (N).<br />

Nye KTK-medlemmer som ønsker å kompletere sin samling av bladet, eller gamle medlemmer som har mistet sitt<br />

eksemplar, kan henvende seg til redaktøren som sitter på hvert nummer. Jeg har forholdvis få eksemplarer av de tidligere<br />

nummerene, men forholdsvis mange av de siste. Bladet må hentes fra redaktørens hjemmeadresse hvis dette er mulig.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

85


86<br />

JULY <strong>1999</strong><br />

WELCOME to<br />

West Mersea for<br />

the Europe Week<br />

12- 16 July, with<br />

Andrew<br />

McMeekin as<br />

ECYU host, tel.:<br />

00441235 764265.<br />

Saturday 17 July is the<br />

centenary jubilee of West<br />

Mersea Yacht Club. Details of<br />

the regatta events have been<br />

sent out to classic yacht clubs.<br />

International participation is<br />

expected: OGA England,<br />

KTK Norway, VKSJ Holland,<br />

and Freundeskreis<br />

Germany will be sending<br />

representative boats.<br />

EUROPE WEEK 2000<br />

(last week of July and early August)<br />

A CULTURAL VOYAGE<br />

TO YESTERYEAR<br />

First stop will be Fredrikstad (Bjarne Aas<br />

and Isegran), then Hankø, the mecca of<br />

Norwegian sailsport. The armada will<br />

continue up to Oslo (reception at City<br />

Hall) and visit beautiful Vollen (Johan<br />

Anker) before stopping at Horten (Europe<br />

Week 1914). Finally Larvik (Colin<br />

Archer) and Risør (Woodenboat Festival).<br />

Social events and races throughout the<br />

week. ECYU host: Peter Ennals, tel. 00 47<br />

93 20 05 47. Arrangements will be<br />

coordinated by KNS, KTK and Europe<br />

Week 2000 AS. Entry forms and further<br />

details will be sent out in the late autumn.<br />

KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />

BOJAR, proud <strong>10</strong> metre, Oslofjord


Pierre Duchoud: LE TEMPS DES BARQUES. VOILES LATINES DU LEMAN.<br />

This beautiful photo from his book, taken ca. 1890, shows a traditional<br />

brigantine. The Navigators of the Swiss Lakes, in cooperation with the tourist<br />

board of Montreux, invite ECYU to their «LEMAN TRADITION» – a week of<br />

traversing the Lake of Geneva, with regattas and accompanying social events,<br />

ending up at Montreux. The event will take place 29 July – 3 August 2002. We<br />

also look forward to meeting yachting friends from all the lakes of Central<br />

Europe. Mr. Roger Zwicky will be our ECYU host. More details to follow.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!