Klassiske Linjer nr 10 1999 - Klassisk Treseiler Klubb
Klassiske Linjer nr 10 1999 - Klassisk Treseiler Klubb
Klassiske Linjer nr 10 1999 - Klassisk Treseiler Klubb
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
8<br />
VENUS (til høyere) kappseiler<br />
i 1914 med finnskbygde<br />
MARIATTA fra Trondheim.<br />
(Abel-samlingen,<br />
Norsk Sjøfartsmuseum)<br />
STOREGUT<br />
Konstruert i 1890.<br />
Tilhørte opprinnelig<br />
Fred Olsen<br />
in<strong>nr</strong>ømmet senere at den tradisjonelle<br />
spissgattede typen med<br />
utgangspunkt i sjødyktigheten<br />
satte begrensninger: De han<br />
hadde bygget kun for lystseilas<br />
var nesten alle modifikasjoner<br />
av los- og redningsskøytene, og<br />
konstruert mer for gode egenskaper<br />
i sjøen enn for fart,<br />
skrev han. Den mest kjente<br />
spissgattede lystbåten hans,<br />
STOREGUT fra 1890, vant<br />
Kielerregattaen i 1895 foran et<br />
måpende publikum. Hardvœret<br />
reddet œren og båten. Det<br />
blåste så friskt at mange av<br />
KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />
konkurrentene ikke ville risikere<br />
riggen eller måtte gi opp, og<br />
resultatet var at Fred Olsen<br />
kunne motta «Hohenzollernpokalen»<br />
fra Keiserens hånd.<br />
En annen av lystbåtene, VENUS<br />
fra 1889, konkurrerte med<br />
heder frem til første verdenskrig.<br />
Tross alt var ikke alle<br />
lystbåtene kamuflerte bruksbåter,<br />
slik båtbyggeren beskjedent<br />
påstod, selv om enkelte av<br />
dem stod i en slik tradisjon. I<br />
denne sammenhengen må vi<br />
ikke glemme at hver og en av<br />
lystbåtene ble tegnet og bereg-<br />
net etter eiers ønsker og behov<br />
og konstruktørens ferdigheter<br />
– de var alle unike produkter<br />
av en serie kriterier.<br />
Utviklingen av Colin Archers<br />
lystbåter faller i fire hovedkategorier.<br />
De første lystbåtene han<br />
bygget var uten unntak kuttere,<br />
bygget dels etter amerikansk<br />
idealer, brede i forhold til<br />
lengden, dels smalere i pakt<br />
med engelske idéer. Idealtypen<br />
der han kombinerte disse to<br />
trekkene nådde han i 1884<br />
med HERVOR som med sine 33<br />
fot vant det meste av regattaer i<br />
hjembyen Göteborg. Göteborg<br />
Kungliga Segelsällskap var<br />
trofast kunde hos Colin Archer<br />
og bestilte fem båter fra Larvik<br />
mellom 1883 og 1887.<br />
Samtidig begynte han å bygge<br />
spissgattede regattalystbåter,<br />
hvorav flere har overlevd til i<br />
dag: VINGA 1886 seiler i<br />
svenske farvann, MAAGEN 1886<br />
og VENUS 1889 i norske og<br />
FANTOM 1890 i engelske.<br />
Utviklingen førte i retning av<br />
ulike varianter av denne typen.<br />
Ved århundreskiftet tegnet<br />
Colin Archer en del sterkt<br />
underskårne spissgattede lystfartøyer,<br />
hvorav MARIE (1899)<br />
er kalt hans testament til ettertiden.<br />
I størrelse kulminerte<br />
typen med WYVERN (1890) på<br />
60 fot, som i dag seiler for<br />
Stavanger Sjøfartsmuseum.<br />
Endelig ble det bygget enkelte<br />
mindre halvdekkere, helt ned<br />
til klinkbygde seilsnekker med<br />
spririgg.<br />
1890-årene så en rekke<br />
klipperkuttere etter engelske<br />
forbilder som TITANIA fra 1895<br />
som ennå seiler, LADY og<br />
HELA. Kutterne vokste med<br />
tiden, og endte opp i størrelser<br />
som UTOWANA fra 1902 på 18<br />
meter og ASGARD fra 1905,<br />
begge med skøytebaug. Da<br />
hadde tiden løpt fra denne<br />
typen som regattabåter –<br />
konstruksjonene var beregnet<br />
på cruising. Flåtefornyelsen<br />
etter norske båters nederlag i<br />
Göteborgregattaen i 1896 var<br />
det andre konstruktører som
Change language