Klassiske Linjer nr 10 1999 - Klassisk Treseiler Klubb

ERNA SIGNE kom under broen på 22m men det krevde
omtanke, lange tau og sterke never.
SAGITTARIUS under et altfor
lavt kraftledningsspenn. Nå fikk
vi prøve å hjelpe til. Med friske
krefter, lange tau til hver bredd
og tre mann på hvert tau, fikk
vi damen lagt pent ned på siden
og trakk henne forbi. Da klokken
var 7 var alle trygt på den
riktige siden av hinderet.
Etter frokost, da slusene åpnet
for alminnelig trafikk, dro vi
videre men ble ikke mindre
betenkte da vi like etterpå passerte
et høyspent strekk over
sjøen Roxen, merket 22 m! En
To klassiske svaner ERNA SIGNE og GAVOTTE. En visjon fra Göta Hotells storhetstid.
Oppoverslusing krever arbeid med vinsjene. Her viser mannskapet
til ERNA SIGNE hva de duger til under prosessen.
telefon tilbake til Peter ble
formidlet slik at «høyspenten»
ikke skulle komme altfor brått
på. Heldigvis var det vann nok
til å komme trygt under, ved å
gå langt til styrbord.
Dagene gikk med slusing og
atter slusing og fin seiling på de
store sjøene. Etter en drøy uke
kom vi til Göteborg og la oss til
hos GKSS i Långedrag.
Meteorologene hadde snakket
om et kraftig lavtrykk som
nærmet seg, og nå fikk vi en
første føling med det. Det blåste
«hatter og høy» her ute i skjærgården
og det var plundrete å
få «Sagittarius» inn mellom
stokkene i en litt for smal, men
ledig «bås».
STIV KULING, MEN NÅ
MÅTTE KAREN HJEM
Neste morgen blåste det hardt.
Vindmåleren lå jevnt over
18m/s og egentlig hadde vi likt
oss best i havn. Men det var
bare fire dager igjen til Karen
skulle være sensor i Oslo og et
par dager etter skulle vi begge
til Island. Det var ikke så
mange gode alternativer å finne.
Å seile alene hjem i det varslede
uværet var ikke fristende. Så
vi kjempet oss ut fra båsen rett
mot været, satte en liten flik av
rullegenoan og bega oss ut i
Göteborgskjærgården.
KLASSISKE LINJER NR.10 MAI 1999
55