Klassiske Linjer nr 10 1999 - Klassisk Treseiler Klubb
Klassiske Linjer nr 10 1999 - Klassisk Treseiler Klubb
Klassiske Linjer nr 10 1999 - Klassisk Treseiler Klubb
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Badeliv i Oslofjorden - båten er trolig en 6-meter tilhørende en av fars venner.<br />
med pøs og seilsekker at de<br />
klarte å holde seg flytende. Alt<br />
under dekk var selvsagt vått og<br />
fløt rundt i skvalpevannet.<br />
En muntrere historie han<br />
fortalte var fra Skagen. Den<br />
gang kunne man kjøpe avgiftsfritt<br />
hos skipshandleren også i<br />
våre naboland. Salget av vin og<br />
brennevin var imidlertid<br />
begrenset til båtens størrelse.<br />
Man hadde voksende kvoter fra<br />
4 og 5-metere, til 6-, 8-, 9-, <strong>10</strong>og<br />
12-metere. En og annen 15meter<br />
var sikkert også innom<br />
og fikk da ytterligere noen<br />
flasker ombord. Da far og hans<br />
venn kom og ville ha sin kvote,<br />
ble de spurt om båtens størrelse.<br />
De svarte som sant var at det<br />
var en «22 kvaderat meter».<br />
Stor ble deres forbauselse, og<br />
trolig glede, da budet fra skipshandleren<br />
kom med kassevis<br />
av flasker til TOMMELITEN.<br />
Skipshandleren hadde gitt dem<br />
det en 12- meter og en <strong>10</strong>meter<br />
tilsammen hadde lov å<br />
kjøpe tollfritt. Den lille båten<br />
kan ikke ha hatt mye fribord da<br />
de seilte nordover fra Skagen<br />
den gangen!<br />
MED JENTER OMBORD<br />
En ting min far aldri fortalte så<br />
mye om var den siden av<br />
seilerlivet som foregikk inne i<br />
fjorden på kvelder og helger<br />
med jenter ombord og seilturer<br />
sammen med venner i andre<br />
båter. Det foregikk sikkert på<br />
samme måte som i dag, selv<br />
om det nok var noe mer<br />
nøkternt på alle vis. Men jeg<br />
husker meget godt et av de få<br />
ekteskapelige råd min far ga<br />
meg som ung: «Gift deg ikke<br />
før du er absolutt sikker på at<br />
piken liker å seile!» Det var en<br />
fars formaning om å sjekke ut<br />
mulige koneemner grundig på<br />
seiltur før man fridde. Et råd<br />
jeg tok bokstavelig og fortsatt<br />
har glede av etter snart 40 års<br />
seiling med kone ombord.<br />
Mange av mine seilervenner<br />
har ikke vært fullt så heldige.<br />
Det må være trist å ikke kunne<br />
ha seilergleden sammen!<br />
Av bildene jeg har funnet i fars<br />
gamle fotoalbum ser det ikke<br />
ut til at det var noen mangel på<br />
brukbare kandidater. De vakre<br />
ungpikene i lange kjoler,<br />
sommerhatter og ærbare, hvite<br />
strømper ser svært fornøyde ut<br />
på bildene. En sjelden gang<br />
finner jeg dem iført badedrakt.<br />
De er alle svarte og dekker det<br />
meste fra halsen og ned mot<br />
knærne. På det området er det<br />
i alle fall skjedd en utvikling!<br />
Men det var nok ikke snakk<br />
om å bli med gutta på seiltur<br />
mer enn noen lyse dagtimer.<br />
Skulle man overnatte ombord<br />
måtte man være gift – i alle fall<br />
forlovet! Skjønt jeg mener å<br />
huske noe om force majeur og<br />
vindstille. Slik hadde de det<br />
bedre i min fars generasjon.<br />
Hvordan skulle de vel kunne<br />
komme i land med sine piker<br />
til avtalt tid dersom vinden helt<br />
uteble? Man hadde naturligvis<br />
en åre ombord, men å ro hele<br />
fjorden inn tok tid. Derfor kunne<br />
det nok bli morgen før damen<br />
var trygt tilbake i egen seng.<br />
REGATTASEILING<br />
Det gikk ikke mange årene før<br />
far kjøpte en ny TOMMELITEN,<br />
også den en 22-liter. Klassen<br />
var meget populær, ikke minst<br />
fordi også kronprins Olav nå<br />
seilte «O-båt» – TEDDY.<br />
Dermed var fars interesse for<br />
regattaseiling vakt for alvor. Så<br />
ofte han kunne komme fra<br />
vakter på sykehuset var det<br />
kappseilas hver lørdag og<br />
søndag.<br />
I 1936 lanserte Bjarne Aas sin<br />
nye «mini-seksmeter» IOD’EN.<br />
Den fanget min fars interesse<br />
og han var av de første her<br />
hjemme som undertegnet<br />
kontrakt med verftet på Isegran.<br />
De fleste båtene som ble bygget<br />
i 1936/37 var solgt til USA. IOD<br />
N 8 var en av dem, men kjøperen<br />
ba om utsatt levering og båten<br />
ble min fars i stedet. Det var en<br />
fantastisk seilbåt etter datidens<br />
forhold. Lett i skroget, mye seil,<br />
fin turin<strong>nr</strong>edning med to køyer<br />
i «salongen» og to forut i skarpen.<br />
Stor, dyp cockpit og roret<br />
elegant plassert under dekk.<br />
Ikke rart det var båten som helt<br />
opptok min fars interesse våren<br />
1937. Regattasesongen var<br />
allerede i full gang. Men så<br />
kom jeg som hår i suppa.<br />
Min mor har meget sårt fortalt<br />
at far knapt hadde tid til å<br />
komme å se sin førstefødte<br />
sønn på sykehuset. Det skjedde<br />
nemlig en uke for sent i følge<br />
planene og midt under en<br />
viktig regatta. Det tok da heller<br />
ikke mange dagene før ungen<br />
ble tatt med på seiltur. Og 1937<br />
fyller mange sider i familiealbumet<br />
med bilder fra familiens<br />
første seiltur i ny båt og med et<br />
lite gasteemne ombord. Senere<br />
skulle det bli flere lykkelige<br />
sommerferier i THALATTA.<br />
IOD-klassen ble meget «hot»<br />
her hjemme de siste to årene<br />
før krigen kom. Far forsynte<br />
seg godt av premiebordene<br />
med alle de flotte sølvbegerne.<br />
Han vant også den siste<br />
Kongepokalen i IOD-klassen<br />
før krigen.<br />
TYSKERNE OG<br />
KRIGSSEILING<br />
Men så kom tyskerne. Det gikk<br />
ikke lang tid før det kom<br />
begrensninger med hensyn til<br />
hvor man hadde lov til å seile.<br />
KLASSISKE LINJER NR.<strong>10</strong> MAI <strong>1999</strong><br />
23
Change language