Retningslinjer for gjennomføring av ... - Riksantikvaren

Retningslinjer for
gjennomføring av
Verdensarvkonvensjonen
UNESCO
DE FORENTE NASJONERS ORGANISASJON FOR
UTDANNING, VITENSKAP OG KULTUR
KOMITEEN FOR VERN AV
VERDENS KULTUR- OG NATURARV
VERDENSARVSENTERET

Retningslinjene blir med jevne mellomrom revidert, for at de til enhver tid skal være i
samsvar med vedtakene i Verdensarvkomiteen. Forsikre deg om at du bruker siste utgave av
retningslinjene ved å sjekke datoen på Operational Guidelines på internettadressen til
UNESCOs verdensarvsenter, som er angitt nedenfor.
De operasjonelle retningslinjene (på engelsk og fransk), teksten til Verdensarvkonvensjonen
(på fem språk) og andre dokumenter og informasjon om verdensarven kan fås ved
henvendelse til Verdensarvsenteret:
UNESCO World Heritage Centre
7 Place de Fontenoy
75352 Paris 07 SP
Frankrike
Tlf. : +33 (0)1 4568 1876
Faks : +33 (0)1 4568 5570
E-post : wh-info@unesco.org
Lenker: http://whc.unesco.org/
http://whc.unesco.org/en/guidelines (engelsk)
http://whc.unesco.org/fr/orientations (fransk)
2

INNHOLD
Kapittel Punkt
AKRONYMER OG FORKORTELSER
I. INNLEDNING
I.A Retningslinjene 1-3
I.B Verdensarvkonvensjonen 4-9
I.C Statsparter til Verdensarvkonvensjonen 10-16
I.D Generalforsamlingen av statsparter til Verdensarvkonvensjonen 17-18
I.E Verdensarvkomiteen 19-26
I.F Verdensarvkomiteens sekretariat (Verdensarvsenteret) 27-29
I.G Verdensarvkomiteens rådgivende organer: 30-37
- ICCROM 32-33
- ICOMOS 34-35
- IUCN 36-37
I.H Andre organisasjoner 38
I.I Partnere for vern av verdensarven 39-40
I.J Andre konvensjoner, anbefalinger og programmer 41-44
II. VERDENSARVLISTEN
II.A Definisjon av verdensarv 45-53
- Kultur- og naturarv 45
- Blandet kultur- og naturarv 46
- Kulturlandskap 47
- Løse kulturminner 48
- Fremragende universell verdi 49-53
3

II.B En representativ, balansert og troverdig verdensarvliste 54-61
- Global strategi for en representativ, balansert og
troverdig verdensarvliste 55-58
- Andre forholdsregler 59-61
II.C Tentative lister 62-
76
76
- Prosedyre og oppsett 62-69
- Tentative lister som planleggings- og evalueringsverktøy 70-73
- Bistand og kompetanseutvikling i forbindelse med
utarbeiding av Tentative lister 74-
II.D Kriterier for vurdering av om et sted har fremragende universell verdi
II.E Integritet og/eller autentisitet 79-95
- Autentisitet 79-86
- Integritet 87-95
II.F Vern og forvaltning 96-119
- Vern gjennom lover, forskrifter og avtaler 98
- Grenser for effektivt vern 99-102
- Buffersoner 103-107
- Forvaltningssystemer 108-118
- Forsvarlig bruk 119
III. PROSEDYRE FOR OPPTAK AV STEDER PÅ VERDENSARVLISTEN
III.A Utarbeiding av nominasjoner 120-128
III.B Nominasjonenes form og innhold 129-133
1. Identifisering av stedet 132.1
2. Beskrivelse av stedet 132.2
3. Begrunnelse for opptak på Verdensarvlisten 132.3
4. Stedets tilstand og faktorer som innvirker på stedet 132.4
5. Vern og forvaltning 132.5
6. Overvåking 132.6
7. Dokumentasjon 132.7
8. Kontaktinformasjon til ansvarlige myndigheter 132.8
9. Underskrift på vegne av statsparten(e) 132.9
4

III.C Krav til nominasjoner av forskjellige typer kultur- eller
naturarv 134-139
- Grensekryssende kultur- eller naturarv 134-136
- Serienominasjoner 137-139
III.D Registrering av nominasjoner 140-142
III.E De rådgivende organers vurdering av nominasjonene 143-151
III.F Tilbaketrekking av nominasjoner 152
III.G Verdensarvkomiteens beslutning 153-160
- Innskriving 154-157
- Avslag 158
- Tilbakesending av nominasjon med anmodning om
tilleggsopplysninger 159
- Tilbakesending av nominasjon for grundigere omarbeiding 160
III.H Nominasjoner som skal behandles som hastesaker 161-162
III.I Endring av grensene, av kriteriene som benyttes som grunnlag
for innskriving på Verdensarvlisten, og av navnet på
verdensarvsted 163-167
- Mindre grensejusteringer 163-164
- Vesentlige grenseendringer 165
- Endring av kriteriene som benyttes som grunnlag for opptak
på Verdensarvlisten 166
- Endring av navn på verdensarvsted 167
III.J Tidsskjema - oversikt 168
IV. PROSEDYRE FOR OVERVÅKING AV VERDENSARVSTEDENES
TILSTAND
IV.A Oppsyn og rapportering 169-
176
- Definisjon av oppsyn og rapportering
169
- Formålet med oppsyn og rapportering 170-
171
- Informasjon fra statspartene og/eller andre kilder 172-174
- Verdensarvkomiteens beslutning 175-176
5

IV.B Listen over verdensarv i fare 177-191
- Retningslinjer for innskriving av kulturminner eller naturområder
på Listen over verdensarv i fare 177
- Kriterier for innskriving av kulturminner eller naturområder
på Listen over verdensarv i fare 178-182
- Prosedyre for innskriving av kulturminner eller naturområder
på Listen over verdensarv i fare 183-189
- Regelmessig gjennomgang av tilstanden til kulturminner og
naturområder som står på Listen over
verdensarv i fare 190-191
IV.C Prosedyre for eventuell sletting av steder fra
Verdensarvlisten 192-198
V. PERIODISK RAPPORTERING PÅ GJENNOMFØRINGEN AV
VERDENSARVKONVENSJONEN
V.A Formål 199-202
V.B Prosedyre og oppsett 203-207
V.C Evaluering og oppfølging 208-210
VI. ARBEID FOR Å SKAPE OPPSLUTNING OM
VERDENSARVKONVENSJONEN
VI.A Formål 211
VI.B Kompetanseutvikling og forskning 212-216
- Den globale opplæringsstrategien 213
- Nasjonale opplæringsstrategier og regionalt samarbeid 214
- Forskning 215
- Internasjonal bistand 216
VI.C Bevisstgjøring og utdanning 217-222
- Bevisstgjøring 217-218
- Utdanning 219
- Internasjonal bistand 220-222
VII. VERDENSARVFONDET OG INTERNASJONAL BISTAND
VII.A Verdensarvfondet 223-224
6

VII.B Mobilisering av andre tekniske og finansielle ressurser og
partnerskap til støtte for Verdensarvkonvensjonen 225-232
VII.C Internasjonal bistand 233-235
VII.D Prinsipper og prioriteringer for den internasjonale bistanden 236-240
VII.E Oppsummeringstabell 241
VII.F Prosedyre og oppsett 242-246
VII.G Vurdering og godkjenning av søknader om internasjonal bistand 247-254
VII.H Avtaler 255
VII.I Evaluering og oppfølging av den internasjonale bistanden 256-257
VIII. VERDENSARVEMBLEMET
VIII.A Innledning 258-265
VIII.B Anvendelsesområde 266
VIII.C Statspartenes ansvar 267
VIII.D Riktig bruk av verdensarvemblemet 268-274
- Produksjon av plaketter som opplyser om at et kulturminne
eller naturområde står på Verdensarvlisten 269-274
VIII.E Prinsipper for bruken av verdensarvemblemet 275
VIII.F Prosedyre for godkjenning av bruk av verdensarvemblemet 276-278
- Avtale med de nasjonale myndigheter 276-277
- Avtale som krever kvalitetskontroll av innholdet 278
Godkjenningsformular
VIII.G Statspartenes rett til å foreta kvalitetskontroll 279
IX. INFORMASJONSKILDER
IX.A Informasjon som arkiveres i sekretariatet 280-284
IX.B Spesifikk informasjon for Verdensarvkomiteens medlemmer
og andre statsparter til konvensjonen 285-287
IX.C Offentlig informasjon og publikasjoner 288-290
7

VEDLEGG side
1. Standardskjema for ratifisering/godkjenning og tiltredelse 80
2. Skjema for presentasjon av Tentativ liste 82
3. Retningslinjer for opptak av spesifikke typer kulturminner
og naturområder på Verdensarvlisten 83
4. Autentisitet i relasjon til Verdensarvkonvensjonen 93
5. Oppsett for nominering av kulturminner eller naturområder til
opptak på Verdensarvlisten 98
6. De rådgivende organers prosedyrer for vurdering av nominasjoner 111
7. Oppsett for den periodiske rapporteringen om gjennomføringen av
Verdensarvkonvensjonen 119
8. Skjema for anmodning om internasjonal bistand 129
9. De rådgivende organers kriterier for vurdering av anmodninger
om internasjonal bistand 139
UTVALGT LITTERATUR OM VERDENSARVEN 140
REGISTER 145
8

AKRONYMER OG FORKORTELSER
DoCoMoMo International Committee for the Documentation and Conservation of
Monuments and Sites of the Modern Movement (Den internasjonale
komiteen for dokumentering og bevaring av kulturminner fra
modernismen)
ICCROM International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of
Cultural Property (Det internasjonale senter for konservering og
restaurering av kulturminner)
ICOMOS International Council on Monuments and Sites (Det internasjonale råd
for kulturminner)
IFLA International Federation of Landscape Architects (Den internasjonale
landskapsarkitektforeningen)
IUCN World Conservation Union (Verdens naturvernunion) (tidligere: the
International Union for Conservation of Nature and Natural Resources)
IUGS International Union of Geological Sciences (Den internasjonale
geologiunionen)
MAB Man and the Biosphere programme of UNESCO (UNESCOprogrammet
"Mennesket og biosfæren")
NGO Non-governmental organization (ideell organisasjon)
TICCIH International Committee for the Conservation of the Industrial Heritage
(Den internasjonale komiteen for bevaring av den industrielle
kulturarven)
UNEP United Nations Environment Programme (FNs miljøprogram)
UNEP-WCMC World Conservation Monitoring Centre (UNEP) (UNEPs
overvåkingssenter)
UNESCO United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization (FNs
organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur)
9

I. INNLEDNING
I.A Retningslinjer
1. Formålet med Retningslinjer for gjennomføring av Verdensarvkonvensjonen (heretter
kalt "Rretningslinjer") er å tilrettelegge for gjennomføring av Konvensjon om vern av
verdens kultur- og naturarv (heretter kalt "Verdensarvkonvensjonen" eller
"konvensjonen") gjennom fastsetting av prosedyrer for:
a) opptak av kulturminner eller naturområder på Verdensarvlisten eller på Listen
over truede verdensarvsteder,
b) vern og bevaring av verdensarvsteder,
c) tildeling av internasjonal bistand gjennom Verdensarvfondet, og
d) mobilisering av nasjonal og internasjonal støtte til konvensjonen.
2. De operasjonelle retningslinjene blir med jevne mellomrom revidert, for at de til
enhver tid skal gjenspeile vedtakene i Verdensarvkomiteen 1 .
3. De viktigste brukerne av de operasjonelle retningslinjene er:
a) statspartene til Verdensarvkonvensjonen,
b) Den mellomstatlige komiteen for vern av kultur- og naturarv av fremragende
universell verdi, heretter kalt "Verdensarvkomiteen" eller "komiteen",
c) UNESCOs verdensarvsenter, som fungerer som sekretariat for Verdensarvkomiteen,
heretter kalt "sekretariatet",
d) Verdensarvkomiteens rådgivende organer,
e) de som forvalter verdensarvstedene, og andre interessenter og partnere som er
engasjert i arbeidet for å bevare dem.
I.B Verdensarvkonvensjonen
1 Den historiske utviklingen til de operasjonelle retningslinjene er tilgjengelig på følgende internettadresse:
http://whc.unesco.org/en/guidelineshistorical
10

4. Kultur- og naturarven er uvurderlige og uerstattelige goder, ikke bare for den enkelte
nasjon, men for hele menneskeheten. Tap av ett eller flere av disse høyt skattede
goder, ved at de forfaller eller opphører å eksistere, innebærer et tap for alle jordens
folk. Deler av denne arven kan, på grunn av sine eksepsjonelle kvaliteter, anses å være
av "fremragende universell verdi" og derfor verd spesiell beskyttelse mot de farer som
i økende grad truer dem.
5. For å sikre at verdensarven, så langt det er mulig, blir identifisert, vernet, bevart og
formidlet på behørig vis, vedtok UNESCOs medlemsstater i 1972 Verdensarvkonvensjonen.
Konvensjonen forutsatte opprettelsen av en "verdensarvkomité" og et
"verdensarvfond". Både komiteen og fondet har vært i virksomhet siden 1976.
6. Siden konvensjonen ble vedtatt i 1972, har det internasjonale samfunnet sluttet opp om
tanken om en "bærekraftig utvikling". Vern og bevaring av kultur- og naturarven er et
vesentlig bidrag til en slik utvikling.
7. Formålet med konvensjonen er å kartlegge, verne, bevare og formidle kultur- og
naturarv av fremragende universell verdi, og overlevere denne arven til framtidige
generasjoner.
8. Det er utarbeidet kriterier og vilkår for opptak av kulturminner og naturområder på
Verdensarvlisten, for å kunne vurdere om disse er av fremragende universell verdi, og
for å veilede statspartene til konvensjonen når det gjelder vern og forvaltning av
verdensarvstedene.
9. Dersom alvorlige og spesifikke farer truer et kulturminne eller et naturområde som står
på Verdensarvlisten, skal komiteen vurdere om det skal føres opp på Listen over
truede verdensarvsteder. Dersom den fremragende universelle verdien som lå til grunn
for innskriving av objektet på Verdensarvlisten, blir ødelagt, skal komiteen vurdere å
slette objektet fra Verdensarvlisten.
I.C Statspartene til Verdensarvkonvensjonen
10. Stater oppfordres til å bli statspart til konvensjonen. Standardskjema for ratifikasjon/
godkjenning og tiltredelse er å finne i Vedlegg I. Undertegnet original skal sendes til
UNESCOs generaldirektør.
11. Listen over statsparter til konvensjonen er tilgjengelig på følgende internettadresse:
http://whc.unesco.org/en/statesparties
12. Statspartene til konvensjonen oppfordres til å sørge for at et bredt spekter av
interessenter, herunder forvaltere av kultur- og naturarv, lokale og regionale
myndigheter, lokalsamfunn, frivillige organisasjoner og andre interesserte parter og
partnere, deltar i arbeidet med å identifisere, nominere og verne verdensarvsteder.
13. Statspartene skal gi sekretariatet navn og adresse til den eller de statlige organisasjoner
som er hovedansvarlig for oppfølgingen av konvensjonen, som nasjonalt
koordineringsledd, slik at sekretariatet kan sende kopier av all offisiell korrespondanse
11

og alle dokumenter til dette/disse ledd(ene), alt etter hva det gjelder. En liste med disse
navnene og adressene er tilgjengelig på følgende internettadresse:
http://whc.unesco.org/en/statespartiesfocalpoints
Statspartene oppfordres til å offentliggjøre denne informasjonen i sine respektive land,
og sørge for at den er oppdatert.
14. Statspartene oppfordres til med jevne mellomrom å kalle sammen sine eksperter på
kultur- og naturarv for å diskutere oppfølgingen av konvensjonen. Statspartene kan
også, dersom de ønsker det, trekke inn representanter for de rådgivende organer, eller
eventuelle andre eksperter, når det er behov for det.
15. Samtidig som de fullt ut respekterer suvereniteten til de statene på hvis territorier
kultur- og naturarvobjektene befinner seg, erkjenner statspartene det internasjonale
samfunnets kollektive interesse av å samarbeide for å verne denne arven 2 . Statspartene
til Verdensarvkonvensjonen har en forpliktelse til å:
a) sørge for at kultur- og naturarv som befinner seg på deres territorier blir
identifisert, nominert, vernet, bevart, formidlet og overlevert til framtidige
generasjoner, og hjelpe andre statsparter med disse oppgavene, når de ber om
det 3 ,
b) vedta alminnelige retningslinjer som gir kultur- og naturarven en funksjon i
lokalsamfunnet 4 ,
c) integrere vern av kultur- og naturarven i den alminnelige planleggingen,
d) etablere instanser for vern, bevaring og formidling av kultur- og naturarven,
e) utvikle vitenskapelige og tekniske undersøkelser for å finne ut hvordan man
kan motvirke de farer som truer kultur- og naturarven,
f) treffe hensiktsmessige juridiske, vitenskapelige, tekniske, administrative og
økonomiske tiltak for å verne kultur- og naturarven,
g) fremme opprettelse eller utvikling av nasjonale eller regionale sentre for
utdanning innen vern, bevaring og formidling av kultur- og naturarven, og
oppmuntre til vitenskapelig forskning på disse områdene,
h) ikke bevisst treffe noe tiltak som direkte eller indirekte kan skade deres egen
kultur- og naturarv eller kultur- og naturarven til andre statsparter til
konvensjonen 5 ,
i) legge fram for Verdensarvkomiteen en fortegnelse over kultur- og naturgoder
som er egnet til innskriving på Verdensarvlisten (denne fortegnelsen omtales
som "Tentativ liste") 6 ,
2 Artikkel 6 nr. 1 i Verdensarvkonvensjonen
3 Artikkel 4 og artikkel 6 nr. 2 i Verdensarvkonvensjonen
4 Artikkel 5 i Verdensarvkonvensjonen
5 Artikkel 6 nr. 3 i Verdensarvkonvensjonen
6 Artikkel 11 nr. 1 i Verdensarvkonvensjonen
12

j) gi regelmessige bidrag til Verdensarvfondet, som Generalforsamlingen av
statsparter til konvensjonen 7 fastsetter størrelsen på.
k) overveie og tilskynde opprettelse av nasjonale offentlige og private stiftelser
eller sammenslutninger, med det formål å skaffe til veie donasjoner som kan
bidra til vern av verdensarven 8 ,
l) støtte internasjonale kampanjer for innsamling av midler til Verdensarvfondet 9 ,
m) ta i bruk utdannings- og informasjonsprogrammer, for å styrke forståelsen og
respekten blant sin egen befolkning for natur- og kulturarven definert i artikkel
1 og 2 i konvensjonen, og for å holde allmennheten orientert om hvilke farer
som truer denne arven 10 ,
n) gi Verdensarvkomiteen informasjon om oppfølgingen av Verdensarvkonvensjonen,
og om tilstanden til verdensarvstedene 11 .
16. Statspartene til konvensjonen oppfordres til å delta på møtene i Verdensarvkomiteen
og dens støtteorganer 12 .
I.D Generalforsamlingen av statsparter til Verdensarvkonvensjonen
17. Generalforsamlingen av statsparter til Verdensarvkonvensjonen møtes under sesjonene
til UNESCOs generalkonferanse. Generalforsamlingen avholder sine møter i henhold
til forsamlingens forretningsorden, som er tilgjengelig på følgende internettadresse:
http://whc.unesco.org/en/garules 13
18. Generalforsamlingen avgjør hvor stor prosentandelen skal være, som alle statsparter til
konvensjonen skal bidra med til Verdensarvfondet, og den velger hvilke stater som
skal være medlemmer av Verdensarvkomiteen. Både generalforsamlingen og
UNESCOs generalkonferanse mottar rapport fra Verdensarvkomiteen om komiteens
aktiviteter 14 .
I.E Verdensarvkomiteen
19. Verdensarvkomiteen består av 21 medlemmer og møtes minst én gang i året (juni/juli).
Komiteen oppretter et byrå, som møtes så ofte man finner det nødvendig under
7
Artikkel 16 nr. 1 i Verdensarvkonvensjonen
8
Artikkel 17 i Verdensarvkonvensjonen
9
Artikkel 18 i Verdensarvkonvensjonen
10
Artikkel 27 i Verdensarvkonvensjonen
11
Artikkel 29 i Verdensarvkonvensjonen. Resolusjon vedtatt av den 11. Generalforsamlingen av stater som er
statspart til konvensjonen (1997)
12
Punkt 8.1 i Verdensarvkomiteens forretningsorden
13
Artikkel 8 nr. 1 i Verdensarvkonvensjonen og punkt 49 i Verdensarvkomiteens forretningsorden
14
Artikkel 8 nr. 1, artikkel 16 nr. 1 og artikkel 29 i Verdensarvkonvensjonen, og punkt 49 i
Verdensarvkomiteens forretningsorden
13

komiteens sesjoner 15 . Komiteens og byråets sammensetning er tilgjengelig på følgende
internettadresse: http://whc.unesco.org/en/committeemembers
20. Komiteen avholder sine møter i henhold til sin forretningsorden, som er tilgjengelig på
følgende internettadresse: http://whc.unesco.org/en/committeerules
21. Komitémedlemmenes mandatperiode er seks år, men for å sikre rettferdig
representasjon og rotasjon, blir partene av generalforsamlingen bedt om å vurdere en
frivillig reduksjon av mandatperioden fra seks til fire år, og de blir anmodet om ikke å
stille som kandidat til en ny periode etter at en periode som medlem er over 16 .
22. Et visst antall seter kan forbeholdes statsparter som ikke har noe kulturminne eller
naturområde på Verdensarvlisten, etter vedtak gjort av komiteen på møtet forut for
generalforsamlingen 17 .
23. Komiteens beslutninger skal være basert på objektive og vitenskapelige betraktninger,
og enhver vurdering som blir gjort på komiteens vegne, skal være grundig og
ansvarlig. Komiteen erkjenner at slike beslutninger er avhengige av:
a) grundig utarbeidet dokumentasjon,
b) grundige og konsekvente prosedyrer,
c) vurderinger gjort av kvalifiserte sakkyndige, og
d) innhenting av ekspertuttalelser, dersom det er behov for det.
24. De viktigste oppgavene til komiteen er, i samarbeid med statspartene til konvensjonen,
å:
a) identifisere, på grunnlag av de Tentative lister og nominasjoner som partene
legger fram, kulturminner og naturområder av fremragende universell verdi
som skal vernes i henhold til konvensjonen, og føre disse opp på
Verdensarvlisten 18 ,
b) undersøke tilstanden til kulturminner og naturområder som står på
Verdensarvlisten, gjennom prosessene oppsyn og rapportering (se kapittel IV)
og periodisk rapportering (se kapittel V) 19 ,
c) beslutte om noen av kulturminnene eller naturområdene på Verdensarvlisten
skal tas opp på eller fjernes fra Listen over truede verdensarvsteder 20 ,
15
Verdensarvkomiteen kan kontaktes gjennom sitt sekretariat, Verdensarvsenteret
16
Artikkel 9 nr. 1 i Verdensarvkonvensjonen.
Artikkel 8 nr. 2 i Verdensarvkonvensjonen og resolusjonene fra den 7. (1989), den 12. (1999) og den 13.
(2001) Generalforsamlingen av statspart tilstatsparter til konvensjonen
17
Punkt 14.1 i forretningsordenen til Generalforsamlingen av statspart tilstatsparter til konvensjonen
18
Artikkel 11 nr. 2 i Verdensarvkonvensjonen
19
Artikkel 11 nr. 7 og artikkel 29 i Verdensarvkonvensjonen
20
Artikkel 11 nr. 4 og 5 i Verdensarvkonvensjonen
14

d) beslutte om et kulturminne eller et naturområde skal slettes fra Verdensarvlisten
(se kapittel IV),
e) fastsette en prosedyre for hvordan anmodninger om internasjonal bistand skal
behandles, og gjennomføre de undersøkelser og konsultasjoner som er
nødvendig før de tar en beslutning (se kapittel VII) 21 ,
f) avgjøre hvordan Verdensarvfondets ressurser kan brukes på mest mulig
fordelaktig måte for å bistå statspartene i arbeidet med å verne deres kulturminner
og naturområder av fremragende universell verdi 22 ,
g) finne måter å øke Verdensarvfondets ressurser på,
h) legge fram for Generalforsamlingen av statsparter til Verdensarvkonvensjonen,
og for UNESCOs generalkonferanse, en rapport annethvert år om komiteens
virksomhet 23 ,
i) gjennomgå og evaluere oppfølgingen av konvensjonen med jevne mellomrom,
j) revidere og vedta retningslinjene.
25. For å lette gjennomføringen av konvensjonen utarbeider komiteen strategiske
målsettinger. Disse blir med jevne mellomrom gjennomgått og revidert, for å sikre at
nye trusler mot verdensarven blir håndtert på en effektiv måte 24 .
26. De strategiske målsettinger som gjelder nå, er som følger 25 :
1. Å styrke Verdensarvlistens troverdighet.
2. Å sikre en effektiv bevaring av kulturminnene og naturområdene på
Verdensarvlisten.
3. Å bidra til effektiv kompetanseutvikling i de statsparter til konvensjonen.
4. Å øke bevisstheten om, engasjementet for og støtten til verdensarven blant folk
flest, gjennom kommunikasjon.
I.F Verdensarvkomiteens sekretariat (Verdensarvsenteret) 26
21
Artikkel 21 nr. 1 og 3 i Verdensarvkonvensjonen
22
Artikkel 13 nr. 6 i Verdensarvkonvensjonen
23
Artikkel 29 nr. 3 i Verdensarvkonvensjonen og punkt 49 i Verdensarvkomiteens forretningsorden
24
De første "Strategiske orienteringer" ble vedtatt av komiteen i 1992 og finnes i Vedlegg II til dokumentet
WHC-92/CONF.002/12
25
I 2002 reviderte Verdensarvkomiteen sine strategiske målsettinger. Budapest-erklæringen om verdensarven
(2002) er tilgjengelig på følgende internettadresse: http://whc.unesco.org/en/budapestdeclaration
26
UNESCO World Heritage Centre, 7 Place de Fontenoy, 75352 Paris 07 SP, Frankrike.
Tlf.: + 33 (0) 1 4568 1571 Faks: + 33 (0) 1 4568 5570
E-post: wh-info@unesco.org Internettadresse: http://whc.unesco.org/
15

27. Verdensarvkomiteen blir bistått av et sekretariat som er oppnevnt av UNESCOs
generaldirektør 27 . Sekretariatfunksjonen blir for tiden ivaretatt av Verdensarvsenteret,
som ble opprettet spesielt for dette formål i 1992. Generaldirektøren har utnevnt
direktøren for Verdensarvsenteret til sekretær for komiteen 28 . Sekretariatet bistår og
samarbeider med statspartene til konvensjonen og de rådgivende organer. Sekretariatet
samarbeider nært med andre sektorer i UNESCO og med UNESCOs regionkontorer 29 .
28. Sekretariatets hovedoppgaver er å:
a) organisere møtene til generalforsamlingen og komiteen 30 ,
b) følge opp vedtakene i Verdensarvkomiteen og resolusjonene fra
generalforsamlingen, og avgi rapport om oppfølgingen til disse organene 31 ,
c) motta og registrere nominasjoner til Verdensarvlisten, sjekke om nominasjonene
er fullstendige, og arkivere nominasjonene og videresende dem til de
relevante rådgivende organer,
d) samordne undersøkelser og aktiviteter, som en del av den globale strategien for
en representativ, balansert og troverdig verdensarvliste,
e) organisere den periodiske rapporteringen og samordne overvåkingen,
f) samordne den internasjonale bistanden,
g) mobilisere ekstra ressurser utenom budsjettet til vedlikehold og forvaltning av
verdensarvstedene,
h) bistå statsparter til konvensjonen med gjennomføringen av komiteens
programmer og prosjekter, og
i) arbeide for å fremme verdensarven og konvensjonen gjennom spredning av
informasjon til statspartene, de rådgivende organer og allmennheten.
29. Disse aktivitetene skal følge vedtakene og de strategiske målsettingene fra komiteen
og resolusjonene fra Generalforsamlingen av statsparter til konvensjonen, og de skal
utføres i nært samarbeid med de rådgivende organer.
I.G Verdensarvkomiteens rådgivende organer
30. De rådgivende organer som skal bistå Verdensarvkomiteen er ICCROM (the
International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural
Property (Det internasjonale senter for konservering og restaurering av kulturminner)),
27 Artikkel 14 i Verdensarvkonvensjonen
28 Punkt 43 i Verdensarvkomiteens forretningsorden
29 Rundskriv 16 av 21. oktober 2003
http://whc.unesco.org/circs/circ03-16e.pdf
30 Artikkel 14 nr. 2 i Verdensarvkonvensjonen
31 Artikkel 14 nr. 2 i Verdensarvkonvensjonen og Budapest-erklæringen om verdensarven (2002)
16

ICOMOS (the International Council on Monuments and Sites (Det internasjonale råd
for kulturminner)) og IUCN (the World Conservation Union (Verdens
naturvernunion)) 32 .
31. De rådgivende organers oppgaver er å:
a) gi råd vedrørende oppfølgingen av Verdensarvkonvensjonen på de områder der
de er sakkyndige 33 ,
b) bistå sekretariatet i arbeidet med å forberede komiteens dokumenter og
utarbeide dagsorden for komiteens møter, samt gjennomføre komiteens vedtak,
c) bistå i arbeidet med å utvikle og følge opp den globale strategien for en
representativ, balansert og troverdig verdensarvliste, den globale opplæringsstrategien,
den periodiske rapporteringen og en mer effektiv bruk av
Verdensarvfondets midler,
d) overvåke tilstanden til verdensarvstedene og behandle søknader om
internasjonal bistand 34 ,
e) når det gjelder ICOMOS og IUCN, vurdere steder som er nominert til opptak
på Verdensarvlisten og legge fram vurderingsrapporter for komiteen, og
f) delta på Verdensarvkomiteens og byråets møter som rådgivere 35 .
ICCROM
32. ICCROM (Det internasjonale senter for konservering og restaurering av kulturminner)
er en internasjonal mellomstatlig organisasjon med hovedkvarter i Roma i Italia.
ICCROM ble opprettet av UNESCO i 1956, og organisasjonens oppgaver er etter
vedtektene å drive med forskning og dokumentasjon, gi teknisk bistand og opplæring
og organisere bevisstgjøringsprogrammer, for å styrke bevaringen av faste og løse
kulturminner 36 .
33. ICCROMs spesifikke oppgaver i forbindelse med konvensjonen innbefatter: å være
prioritert partner når det gjelder opplæring innenfor området kulturminner, overvåke
tilstanden til kulturarvstedene som står på Verdensarvlisten, gå gjennom søknader om
internasjonal bistand fra statspartene til konvensjonen, og bidra med kunnskap og
støtte til kompetanseutvikling.
ICOMOS
32
Artikkel 8 nr. 3 i Verdensarvkonvensjonen
33
Artikkel 13 nr. 7 i Verdensarvkonvensjonen
34
Artikkel 14 nr. 2 i Verdensarvkonvensjonen
35
Artikkel 8 nr. 3 i Verdensarvkonvensjonen
36
ICCROM
Via di S. Michele 13, I-00153 Roma, Italia
Tlf.: + 39 06 585531 Faks: +39 06 5855 3349
E-post: iccrom@iccrom.org Internettadresse: http://www.iccrom.org/
17

34. ICOMOS (Det internasjonale råd for kulturminner) er en ideell organisasjon med
hovedkvarter i Paris i Frankrike. Organisasjonen ble stiftet i 1965, og dens oppgave er
å fremme anvendelsen av teori, metode og vitenskapelige teknikker på konservering
av arkitektonisk og arkeologisk kulturarv. Organisasjonens arbeid er basert på
prinsippene i Det internasjonale charter for bevaring og restaurering av kulturminner
(Venezia-charteret) fra 1964 37 .
35. ICOMOSs spesifikke oppgaver i forbindelse med konvensjonen innbefatter: å vurdere
steder som er nominert til opptak på Verdensarvlisten, overvåke tilstanden til
kulturarvstedene på Verdensarvlisten, gå gjennom søknader om internasjonal bistand
fra statspartene til konvensjonen, og bidra med kunnskap og støtte til kompetanseutvikling.
IUCN
36. IUCN (Verdens naturvernunion) (tidligere: the International Union for the
Conservation of Nature and Natural Resources (Den internasjonale unionen for
bevaring av natur og naturressurser)) ble opprettet i 1948 og forener regjeringer,
ideelle organisasjoner og vitenskapsfolk i et globalt partnerskap. Organisasjonens
oppgave er å påvirke, oppmuntre og hjelpe samfunn over hele verden til å bevare
helheten og mangfoldet i naturen og sikre at all bruk av naturressurser er rettferdig og
økologisk bærekraftig. IUCN har sitt hovedkvarter i Gland i Sveits 38 .
37. IUCNs spesifikke oppgaver i forbindelse med konvensjonen innbefatter: å vurdere
steder som er nominert til opptak på Verdensarvlisten, overvåke tilstanden til
naturområdene på Verdensarvlisten, gå gjennom søknader om internasjonal bistand fra
statspartene til konvensjonen, og bidra med kunnskap og støtte til kompetanseutviklingstiltak.
I.H Andre organisasjoner
38. Komiteen kan be andre internasjonale og ideelle organisasjoner med egnet kompetanse
og ekspertise om bistand til å gjennomføre programmer og prosjekter.
I.I Partnere for vern av verdensarven
39. En partnerskapsbasert tilnærming til nominering, forvaltning og overvåking er et
viktig bidrag til vern av verdensarvstedene og oppfølging av konvensjonen.
37 ICOMOS
49-51 Rue de la Fédération, 75015 Paris, Frankrike
Tlf.: + 33 (0) 1 4567 6770 Faks: + 33 (0) 1 4566 0622
E-post: secretariat@icomos.org Internettadresse: http://www.icomos.org/
38 IUCN - The World Conservation Union
Rue Mauverney 28, CH-1196 Gland, Sveits
Tlf.: + 41 22 999 0001 Faks: + 41 22 999 0010
E-post: mail@hq.iucn.org Internettadresse: http://www.iucn.org/
18

40. Partnere for vern og bevaring av verdensarven kan være personer og andre
interessenter, særlig lokalsamfunn, statlige, ideelle og private organisasjoner og eiere
som er interessert og engasjert i bevaring og forvaltning av et verdensarvsted.
I.J Andre konvensjoner, anbefalinger og programmer
41. Verdensarvkomiteen erkjenner fordelene ved en nærmere samordning av komiteens
arbeid med andre UNESCO-programmer og de konvensjoner som er relevante for
disse. Se punkt 44 for en liste over relevante globale dokumenter, konvensjoner og
programmer.
42. Verdensarvkomiteen vil med bistand fra sekretariatet sørge for en hensiktsmessig
samordning og informasjonsutveksling mellom Verdensarvkonvensjonen og andre
konvensjoner, programmer og internasjonale organisasjoner som har med bevaring av
kultur- og naturarv å gjøre.
43. Komiteen kan invitere representanter for de mellomstatlige organer under beslektede
konvensjoner til å delta på komiteens møter som observatører. Komiteen kan også
utpeke en representant til å være observatør på møter i de andre mellomstatlige
organene når det mottas invitasjon til dette.
44. Utvalgte globale konvensjoner og programmer som handler om vern av kultur-
og naturarv
UNESCO-konvensjoner og UNESCO-programmer
Konvensjon om vern av kulturminner i væpnet konflikt (1954)
Protokoll I (1954)
Protokoll II (1999)
http://www.unesco.org/culture/laws/hague/html_eng/page 1.shtml
Konvensjon om tiltak for å forby og forhindre ulovlig import og eksport av og
overføring av eiendomsrett til kulturminner (1970)
http://www.unesco.org/culture/laws/1970/html_eng/page 1.shtml
Konvensjon om vern av verdens kultur- og naturarv (1972)
http://www.unesco.org/whc/world_he.htm
Konvensjon om vern av den undersjøiske kulturarven (2001)
http://www.unesco.org/culture/laws/underwater/html_eng/convention.shtml
Konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven (2003)
http://unesdoc.unesco.org/images/0013/001325/132540e.pdf
Programmet "Mennesket og biosfæren" (MAB)
http://www.unesco.org/mab/
Andre konvensjoner
19

Konvensjon om vern av våtmarksområder av internasjonal betydning, særlig som
tilholdssted for vannfugler (Ramsar-konvensjonen) (1971)
http://www.ramsar.org/key_conv_e.htm
Konvensjon om internasjonal handel med truede arter av vill flora og fauna (CITES)
(1973)
http://www.cites.org/eng/disc/text.shtml
Konvensjon om vern av trekkende arter av ville dyr (CMS) (1979)
http://www.unep-wcmc.org/cms/cms_conv.htm
FNs havrettskonvensjon (UNCLOS) (1982)
http://www.un.org/Depts/los/convention_agreements/texts/unclos/closindx.htm
Konvensjon om biologisk mangfold (1992)
http://www.biodiv.org/convention/articles.asp
UNIDROIT-konvensjonen om stjålne eller ulovlig eksporterte kulturobjekter (Roma
1995)
http://www.unidroit.org/english/conventions/culturalproperty/c-cult.htm
FNs rammekonvensjon om klimaendring (New York, 1992)
http://unfccc.int/essential_background/convention/background/items/1350.php
20

II. VERDENSARVLISTEN
II.A Definisjon av verdensarv
Kultur- og naturarv
45. Kultur- og naturarv er definert i artikkel 1 og 2 i Verdensarvkonvensjonen
Artikkel 1
I denne konvensjon menes med «kulturarv»:
- minnesmerker: arkitektoniske arbeider, monumentalarbeider i skulptur og maleri,
deler eller forekomster av arkeologisk art, innskrifter, huleboliger og kombinasjoner
av kulturminner av fremragende universell verdi fra et historisk, kunstnerisk eller
vitenskapelig synspunkt.
- bebyggelse: grupper av frittstående eller sammenbygde bygninger som på grunn av
sin arkitektur, homogenitet eller sin beliggenhet i landskapet er av fremragende
universell verdi fra et historisk, kunstnerisk eller vitenskapelig synspunkt.
- steder: anlegg utført av mennesker, eller av mennesker og natur i fellesskap, og
områder, som også omfatter steder for arkeologiske utgravninger, som er av
fremragende universell verdi fra et historisk, estetisk, etnologisk eller antropologisk
synspunkt.
Artikkel 2
I denne konvensjon menes med «naturarv»:
- naturlige særpreg som består av fysiske og biologiske formasjoner eller grupper av
slike formasjoner, som er av fremragende universell verdi fra et estetisk eller
vitenskapelig synspunkt,
- geologiske og fysiografiske formasjoner eller klart avgrensede områder som utgjør
tilholdssted for truede arter av dyr eller planter, og som er av fremragende universell
verdi fra et vitenskapelig synspunkt eller et bevaringssynspunkt,
- naturområder eller klart avgrensede arealer som er av fremragende universell verdi
fra et vitenskapelig synspunkt eller et bevaringssynspunkt, eller på grunn av sin
naturskjønnhet.
Kombinert kultur- og naturarv
21

46. Steder som helt eller delvis faller innenfor definisjonene av både kultur- og naturarv,
slik disse lyder i artikkel 1 og 2 i konvensjonen, skal betraktes som "kombinert kultur-
og naturarv".
Kulturlandskap
47. Kulturlandskap er kulturarv og representerer "verk skapt av mennesker og natur i
fellesskap", slik definisjonen lyder i artikkel 1 i konvensjonen 39 . De gir oss
informasjon om menneskesamfunnets og den menneskelige bosettings utvikling over
tid, under påvirkning av de fysiske begrensninger og/eller muligheter som ligger i
deres naturlige omgivelser og de til enhver tid rådende sosiale, økonomiske og
kulturelle krefter, både eksternt og internt.
Løse kulturminner
48. Nominasjoner av faste kulturminner som sannsynligvis vil gå over til å bli løse, vil
ikke bli tatt opp til vurdering.
Fremragende universell verdi
49. Med "fremragende universell verdi" menes kulturell verdi og/eller naturverdi som er
så eksepsjonell at den overskrider det nasjonale nivået og har betydning for både
nålevende og framtidige generasjoner av hele menneskeslekten. Derfor er permanent
vern av denne arven av største viktighet for det internasjonale samfunn som helhet.
Komiteen fastsetter hvilke kriterier som skal legges til grunn for innskriving av steder
på Verdensarvlisten.
50. Statspartene til konvensjonen anmodes om å nominere steder som har kulturell og/eller
naturverdi, og som de mener er av "fremragende universell verdi", for opptak på
Verdensarvlisten.
51. Når et sted blir tatt opp på Verdensarvlisten, skal komiteen utstede en erklæring om
fremragende universell verdi (se punkt 154), som vil være den viktigste referansen for
et effektivt framtidig vern og en effektiv forvaltning av verdensarvstedet.
52. Det er ikke meningen at konvensjonen skal sikre vern av alle steder som er av stor
interesse, betydning eller verdi, men bare et selektivt utvalg av de mest framtredende
av disse fra et internasjonalt synspunkt. Det kan ikke påregnes at et sted som er av
nasjonal og/eller regional betydning, automatisk vil bli tatt opp på Verdensarvlisten.
53. Nominasjoner som legges fram for komiteen skal vise et sterkt engasjement fra
vedkommende statsparts side for å bevare det aktuelle kulturminnet eller
naturområdet, med de midler parten har til rådighet. Et slikt engasjement skal gi seg
uttrykk i at det blir foreslått og vedtatt hensiktsmessige politiske, rettslige,
39 Vedlegg 3
22

vitenskapelige, tekniske, administrative og økonomiske tiltak, for å beskytte stedet og
dets fremragende universelle verdi.
II.B En representativ, balansert og troverdig verdensarvliste
54. Komiteen skal bestrebe seg på å skape en representativ, balansert og troverdig
verdensarvliste, i samsvar med de fire strategiske målsettingene som komiteen vedtok
på sin 26. sesjon i Budapest i 2002 40 .
Global strategi for en representativ, balansert og troverdig verdensarvliste
55. Den globale strategien for en representativ, balansert og troverdig verdensarvliste er
utviklet med det formål å påvise og fylle de største hullene i Verdensarvlisten. Dette
gjøres ved at flere land blir oppfordret til å bli statspart til konvensjonen og til å
utarbeide Tentative lister, slik disse er definert i punkt 62, og nominasjoner for opptak
av steder på Verdensarvlisten (se: http://whc.unesco.org/en/globalstrategy) 41 .
56. Statspartene til konvensjonen og de rådgivende organer oppfordres til å delta i
gjennomføringen av den globale strategien, i samarbeid med sekretariatet og andre
partnere. Det arrangeres regionale og tematiske møter om den globale strategien og
komparative og tematiske studier for dette formål. Resultatene av disse møtene og
studiene er tilgjengelige for statspartene til konvensjonen, for å gjøre det lettere for
dem å utarbeide Tentative lister og nominasjoner. Rapporter som er forelagt
Verdensarvkomiteen fra ekspertmøtene og studiene er tilgjengelige på følgende
internettadresse: http://whc.unesco.org/en/globalstrategy
57. Det skal tilstrebes en rimelig balanse mellom kulturarv og naturarv på Verdensarvlisten.
58. Det er ikke satt noen formell begrensning på hvor mange steder som kan tas opp på
Verdensarvlisten.
Andre forholdsregler
59. For å fremme opprettelsen av en representativ, balansert og troverdig verdensarvliste,
blir statspartene til konvensjonen anmodet om å vurdere hvorvidt deres kultur- og
naturarv allerede er godt representert på listen, og de blir, dersom de finner at det er
tilfelle, bedt om å bremse framleggingen av nye nominasjoner 42 :
40 Budapest-erklæringen om verdensarven (2002) er tilgjengelig på følgende internettadresse:
http://whc.unesco.org/en/budapestdeclaration
41 Rapporten fra ekspertmøtet om den globale strategien og tematiske studier for en representativ verdensarvliste
(20.-22. juni 1994) ble godkjent av Verdensarvkomiteen på komiteens 18. sesjon (Phuket, 1994).
Den globale strategien ble opprinnelig utviklet med henvisning til kulturarven. Etter anmodning fra
Verdensarvkomiteen ble den globale strategien senere utvidet til også å omfatte henvisning til naturarv og
kombinert kultur- og naturarv.
42 Resolusjon vedtatt av den 12. Generalforsamlingen av statspart tilstatsparter til konvensjonen (1999)
23

a) gjennom en frivillig spredning av nominasjonene over tid, i henhold til kriterier
de selv definerer, og/eller
b) ved bare å foreslå steder som faller innenfor kategorier som fremdeles er
underrepresentert, og/eller
c) ved å knytte hver nominasjon til en nominasjon som legges fram av en statspart
hvis kultur- og naturarv er underrepresentert, eller
d) gjennom en frivillig beslutning om ikke å legge fram nye nominasjoner inntil
videre.
60. Statsparter hvis kultur- og naturarv av fremragende universell verdi er
underrepresentert på Verdensarvlisten, blir anmodet om å 43 :
a) prioritere utarbeiding av Tentative lister og nominasjoner,
b) ta initiativ til og konsolidere partnerskap på regionalt nivå, basert på utveksling
av teknisk sakkunnskap,
c) tilskynde bilateralt og multilateralt samarbeid, for å øke den faglige
kompetansen og den tekniske kapasiteten til de institusjoner som er ansvarlige
for å verne, sikre og forvalte den kultur- og naturarv de er i besittelse av, og
d) delta, i den grad det er mulig, på møtene i Verdensarvkomiteen.
61. Komiteen har besluttet å bruke følgende framgangsmåte på sitt 30. møte i 2006, som
en foreløpig prøveordning 44 :
a) gå gjennom opp til to fullstendige nominasjoner fra hver stat som er statspart til
konvensjonen, forutsatt at minst én av disse nominasjonene gjelder et
naturområde, og
b) sette et tak på antallet nominasjoner som komiteen skal vurdere, på 45 per år,
inkludert nominasjoner som tidligere komitémøter har behandlet og sendt
tilbake med anmodning om tilleggsopplysninger eller for grundigere
omarbeiding, utvidelser (med unntak av mindre grensejusteringer),
grensekryssende nominasjoner og serienominasjoner,
c) følgende prioriteringsrekkefølge vil bli anvendt:
i) nominasjoner som blir lagt fram av statsparter som ikke har noe
kulturminne eller naturområde på listen,
ii) nominasjoner som representerer kategorier av natur- eller kulturarv som
ikke er representert fra før, eller som er underrepresentert, uansett
hvilken statspart de kommer fra,
43 Resolusjon vedtatt av den 12. Generalforsamlingen av statspart tilstatsparter til konvensjonen (1999)
44 Vedtak 24 COM VI.2.3.3, 28 COM 13.1 og 7 EXT.COM 4B.1
24

iii) andre nominasjoner,
iv) ved anvendelse av dette prioriteringssystemet skal datoen for
sekretariatets mottak av hele og fullstendige nominasjoner brukes som
sekundær prioriteringsfaktor innenfor kategorier der antallet
nominasjoner har nådd den grensen som komiteen har fastsatt.
Denne beslutningen vil bli vurdert på nytt på komiteens 31. møte i 2007.
II.C Tentative lister
Prosedyre og oppsett
62. En Tentativ liste er en fortegnelse over steder på vedkommende statsparts territorium
som denne statspart vurderer som egnet for opptak på Verdensarvlisten. Statspartene
til konvensjonen skal derfor på sine Tentative lister sette opp navnene på de
kulturminner eller naturområder som de vurderer som kultur- og/eller naturarv av
fremragende universell verdi, og som de har til hensikt å nominere i årene som
kommer 45 .
63. Nominasjoner for opptak på Verdensarvlisten blir ikke tatt opp til vurdering dersom de
nominerte stedene ikke allerede er satt opp på vedkommende statsparts Tentative
liste 46 .
64. Statspartene til konvensjonen anmodes om å utarbeide sine Tentative lister i samarbeid
med et bredt spekter av interessenter, herunder de som forvalter stedene, lokale og
regionale myndigheter, lokalsamfunn, ideelle organisasjoner og andre interesserte
parter og partnere.
65. Statspartene til konvensjonen skal presentere sine Tentative lister for sekretariatet,
fortrinnsvis minst ett år før det blir fremmet noen nominasjon. Partene oppfordres til å
gå gjennom sine Tentative lister på nytt og legge dem fram igjen for sekretariatet
minst én gang hvert tiende år.
66. Statspartene til konvensjonen blir bedt om å legge fram sine Tentative lister på engelsk
eller fransk, og de anmodes om å bruke standardoppsettet i Vedlegg 2, som inneholder
kulturminnenes eller naturområdenes navn, deres geografiske beliggenhet, en kort
beskrivelse av dem og en redegjørelse for hvorfor de er av fremragende universell
verdi.
67. Den behørig undertegnede originalen til den komplette Tentative listen skal sendes til:
UNESCO World Heritage Centre
7 Place de Fontenoy
75352 Paris 07 SP
Frankrike
Tlf.: +33 (0) 1 4568 1136
45 Artikkel 1 og 2 og artikkel 11 nr. 1 i Verdensarvkonvensjonen
46 Vedtak 24COM para.VI.2.3.2
25

E-post: wh-tentativelists@unesco.org
68. Dersom alle opplysninger er med, vil denTentative listen bli registrert av sekretariatet
og sendt videre til de relevante rådgivende organer til informasjon. En oversikt over
alle innsendte Tentative lister blir hvert år lagt fram for komiteen. Sekretariatet skal, i
samråd med de berørte statspartene, oppdatere sine arkiver, og bl.a. fjerne fra de
Tentative listene steder som er tatt opp på Verdensarvlisten, og nominerte steder som
ikke har nådd opp 47 .
69. Statspartenes Tentative lister er tilgjengelige på følgende internettadresse 48 :
http://whc.unesco.org/en/tentativelists
Tentative lister som planleggings- og evalueringsverktøy
70. Tentativ lister er et nyttig og viktig planleggingsverktøy for statspartene til
konvensjonen, Verdensarvkomiteen, sekretariatet og de rådgivende organer, ettersom
de gir en indikasjon om framtidige nominasjoner.
71. Statspartene til konvensjonen oppfordres til å sette seg inn i analysene av
Verdensarvlisten og de Tentativ listene, som ICOMOS og IUCN utarbeider etter
anmodning fra komiteen, for å finne ut hva som mangler på Verdensarvlisten. Disse
analysene kan være til stor hjelp for statspartene når de vil sammenligne temaer,
regioner, geokulturelle grupperinger og bio-geografiske områder i forbindelse med
vurdering av potensielle verdensarvsteder 49 .
72. Statspartene til konvensjonen anmodes også om å rådføre seg med de spesifikke
tematiske studiene som de rådgivende organer gjennomfører (se punkt 147). Disse
studiene er basert på en gjennomgang av de Tentativ listene fra statspartene, og på
rapporter fra møter som blir holdt om samordning av Tentative lister, samt på andre
tekniske studier som de rådgivende organer og andre kompetente organisasjoner og
personer gjennomfører 50 . En liste over studier som allerede er gjennomført, er
tilgjengelig på følgende internettadresse:
http://whc.unesco.org/en/globalstrategy
73. Statspartene til konvensjonen oppfordres til å samordne sine Tentative lister regionalt
og tematisk. Samordning av Tentative lister er en prosess der statsparter, med bistand
fra de rådgivende organer, foretar en kollektiv vurdering av sine respektive Tentative
lister, for å finne skjevheter og identifisere felles temaer. En slik samordning kan føre
til bedre Tentative lister, nye nominasjoner fra partene og samarbeid om utarbeiding
av nominasjoner mellom grupper av statsparter.
Bistand og kompetanseutvikling i forbindelse med utarbeiding av Tentative lister
47 Vedtak 7 EXT.COM 4A
48 Vedtak 27 COM 8A
49 Vedtak 24 COM para.VI.2.3.2(ii)
Dokumentene WHC-04/28.COM/13.B I og II
http://whc.unesco.org/archive/2004/whc04-28com-13b1e.pdf og
http://whc.unesco.org/archive/2004/whc04-28com-13b2e.pdf
50 Tematiske studier er forskjellige fra den komparative analysen som statspartene skal utarbeide når de
nominerer steder til opptak på Verdensarvlisten (se punkt 132).
26

74. For å få gjennomført den globale strategien kan det være behov for samarbeid om
kompetanseutvikling og opplæring, for å hjelpe statspartene til å skaffe seg
sakkunnskap, eller til å styrke sin sakkunnskap, når det gjelder utarbeiding,
oppdatering og samordning av Tentative lister og utarbeiding av nominasjoner.
75. Statspartene til konvensjonen kan søke om internasjonal bistand til utarbeiding,
oppdatering og samordning av Tentative lister (se kapittel VII).
76. De rådgivende organer og sekretariatet vil benytte anledningen når det sendes
ekspertgrupper for å vurdere steder, til å holde regionale opplæringsseminarer, for å
bistå underrepresenterte stater med kunnskap om hvordan man utarbeider Tentative
lister og nominasjoner 51 .
II.D Kriterier for vurdering av om et sted har fremragende universell verdi 52
77. Komiteen anser at et sted har fremragende universell verdi (se punktene 49-53)
dersom stedet tilfredsstiller ett eller flere av følgende kriterier. Nominerte steder skal:
i) representere et mesterverk av menneskelig skaperevne,
ii) representere en viktig utveksling av menneskelige verdier, innenfor et visst
tidsrom eller i en viss del av verden, når det gjelder utvikling innen arkitektur
eller teknologi, monumentalkunst, byplanlegging eller landskapsutforming,
iii) være et unikt, eller i alle fall eksepsjonelt, vitnesbyrd om en kulturtradisjon
eller en sivilisasjon som er levende, eller som er forsvunnet,
iv) være et fremragende eksempel på en type bygning, et arkitektonisk eller
teknologisk miljø eller et landskap som illustrerer en viktig fase/viktige faser
av menneskets historie,
v) være et fremragende eksempel på en tradisjonell bosetting eller tradisjonell
bruk av land eller sjø, som er representativ for en eller flere kulturer, eller for
menneskelig sameksistens med omgivelsene, særlig dersom det er truet som
følge av ugjenkallelige endringer,
vi) være direkte eller nært forbundet med begivenheter eller levende tradisjoner,
med ideer eller tro, eller med kunstneriske og litterære arbeider av fremragende
universell betydning (Komiteen mener at dette kriteriet fortrinnsvis bør brukes
sammen med andre kriterier),
vii) omfatte fremragende naturfenomener eller områder med eksepsjonell naturskjønnhet
og estetisk verdi,
51 Vedtak 24COM VI.2.3.5(ii)
52 Disse kriteriene ble tidligere presentert som to separate sett kriterier: kriterier i) - vi) for kulturarv og kriterier
i) - iv) for naturarv. Det 6. ekstraordinære møtet i Verdensarvkomiteen besluttet at de ti kriteriene skulle slås
sammen (Vedtak 6 EXT.COM 5.1)
27

viii) være fremragende eksempler som representerer viktige faser av jordens
historie, herunder vitnesbyrd om den biologiske evolusjonen, viktige pågående
geologiske prosesser som former landskapet, eller viktige geomorfologiske
eller fysiografiske elementer,
ix) være fremragende eksempler som representerer viktige økologiske og
biologiske prosesser, som pågår innen evolusjonen og utviklingen av jord-,
ferskvanns- eller kyst-økosystemer, eller marine økosystemer, og plante- eller
dyresamfunn,
x) inneholde de viktigste og mest betydningsfulle naturlige miljøer for bevaring
av biologisk mangfold, herunder slike som omfatter truede arter, som er av
fremragende universell verdi fra et vitenskapelig eller bevaringsmessig
synspunkt.
78. For at et kulturminne eller naturområde skal anses å være av fremragende universell
verdi, må det også tilfredsstille kravene til integritet og/eller autentisitet, og det må ha
et tilfredsstillende system for vern og forvaltning som sikrer at det blir tatt vare på.
II.E Integritet og/eller autentisitet
Autentisitet
79. Steder som nomineres under kriteriene i) til vi) må tilfredsstille kravene til autentisitet.
Vedlegg 4, som inneholder Nara-dokumentet om autentisitet, gir et praktisk grunnlag
for å vurdere autentisiteten til slike steder. Det er summarisk gjengitt nedenfor.
80. Evnen til å forstå den verdi som tilskrives kulturarven, avhenger av i hvilken grad
kildene til informasjon om denne verdien kan ses på som troverdige eller sannferdige.
Kunnskap om og innsikt i disse informasjonskildene, hva angår opprinnelige og senere
særtrekk ved kulturarven og deres betydning, er et nødvendig grunnlag for å kunne
vurdere alle aspekter ved autentisiteten.
81. Vurderingene av et kulturminnes verdi og av troverdigheten til de aktuelle
informasjonskildene, kan variere fra kultur til kultur, og til og med innenfor samme
kultur. Den respekt alle kulturer har krav på, tilsier at kulturarv må vurderes og
bedømmes først og fremst innenfor den kulturelle sammenhengen som kulturminnet
tilhører.
82. Avhengig av hvilken type kulturarv det dreier seg om, og den kulturelle sammenheng
den inngår i, kan et kulturminne sies å oppfylle kravene til autentisitet dersom dets
kulturelle verdi (slik den er gitt uttrykk for i de foreslåtte nominasjonskriteriene) er
sannferdig og troverdig uttrykt gjennom et utvalg av kjennetegn, som inkluderer:
form og design,
materialer og substans,
bruk og funksjon,
tradisjoner, teknikker og forvaltningssystemer,
beliggenhet og omgivelser,
språk og andre former for immateriell kulturarv,
28

ånd og følelse, og
andre indre og ytre faktorer.
83. Slike kjennetegn som ånd og følelse er ikke lette å anvende i praksis i forbindelse med
krav til autentisitet, men de er likevel viktige indikatorer når det gjelder særpreg og
stedsfølelse, f.eks. i samfunn som opprettholder tradisjon og kulturell kontinuitet.
84. Bruken av alle disse kildene gjør det mulig å utdype de spesifikke kunstneriske,
historiske, sosiale og vitenskapelige dimensjoner ved det kulturminnet som er under
vurdering. Med "informasjonskilder" menes alle fysiske, skriftlige, muntlige og
figurative kilder, som gjør det mulig å sette seg inn i et kulturminnes natur,
særegenheter, betydning og historie.
85. Når kravene til autentisitet vurderes ved utarbeiding av en nominasjon, skal statsparten
først identifisere alle relevante og signifikante kjennetegn på autentisitet.
Autentisitetserklæringen skal bedømme i hvilken grad autentisiteten er til stede i, eller
uttrykkes av, hvert av disse signifikante kjennetegnene.
86. Med hensyn til autentisitet kan en rekonstruksjon av arkeologiske rester, av historiske
bygninger eller områder bare godtas under helt spesielle omstendigheter. En
rekonstruksjon er bare akseptabel når den skjer på grunnlag av komplett og detaljert
dokumentasjon. Den skal på ingen måte være basert på antakelser.
Integritet
87. Alle steder som blir nominert til opptak på Verdensarvlisten, skal tilfredsstille kravet
til integritet 53 .
88. Integritet er et mål for hvor hele og intakte et naturområde og/eller et kulturminne og
dets egenskaper er. En undersøkelse av integriteten innebærer derfor en vurdering av i
hvilken grad stedet:
a) inneholder alle elementer som må være med for å uttrykke stedets fremragende
universelle verdi,
b) har tilstrekkelig størrelse til å gi en helhetlig formidling av de elementer og
prosesser som gir stedet dets betydning,
c) lider under negative følger av utviklingen og/eller på grunn av vanskjøtsel.
Dette skal formidles gjennom en integritetserklæring.
89. Når det gjelder steder som blir nominert under kriteriene i) til vi), skal stedenes fysiske
struktur og/eller vesentlige elementer være i god forfatning, og virkningen av
forfallsprosesser skal være under kontroll. En vesentlig del av de elementer som er
nødvendige for å uttrykke stedets helhetlige verdi, skal være med. Relasjoner og
53 Vedtak 20 COM IX.13
29

dynamiske funksjoner som er til stede i kulturlandskap, historiske byer eller andre
levende steder, og som er viktige for deres særpreg, skal også være opprettholdt 54 .
90. For alle områder som blir nominert på grunnlag av kriteriene vii) til x), skal biofysiske
prosesser og landformer være relativt intakte. Det erkjennes imidlertid at ikke noe
område er helt uberørt, og at alle naturområder er i en dynamisk tilstand og til en viss
grad i kontakt med mennesker. Det foregår ofte menneskelig virksomhet i
naturområder, bl. a. aktiviteter som er en del av livet i tradisjonelle samfunn og
lokalsamfunn. Slike aktiviteter kan være forenlige med områdets fremragende
universelle verdi, dersom de er økologisk bærekraftige .
91. I tillegg er det for områder som blir nominert under kriteriene vii) til x), definert et
tilsvarende krav til integritet for hvert kriterium.
92. Steder som blir foreslått under kriterium vii) skal være av fremragende universell verdi
og inkludere områder som er vesentlige for opprettholdelsen av stedets naturskjønnhet.
Et område som i stor grad har sin verdi som malerisk landskap knyttet til en foss, vil
f.eks. oppfylle kravet til integritet dersom det omfatter tilgrensende nedbørsfelt og
tilsigsområder, som er helt nødvendige for at områdets estetiske kvaliteter skal kunne
opprettholdes.
93. Områder som blir foreslått under kriterium viii) skal inneholde alle eller de fleste av de
viktigste innbyrdes sammenhengende og innbyrdes avhengige elementer i deres
naturlige sammenhenger. Et "istids"-område vil f.eks. oppfylle kravet til integritet
dersom det inkluderer områder med fast snødekke, selve isbreen og eksempler på spor
avsatt av breisen i fast fjell, løsmasseavsetninger og innvandring av plante- og
dyrearter (f.eks. skuringsstriper, morener, stadier av pionersuksesjoner m.m.). Når det
gjelder vulkaner, må seriene av magmatiske bergarter være komplette, og alle eller de
fleste varianter av bergarter formet av lavastrømmer og typer av vulkanutbrudd skal
være representert.
94. Områder som blir foreslått under kriterium ix) skal ha tilstrekkelig størrelse og
inneholde de elementer som er nødvendige for å vise de viktigste aspektene ved
prosesser som er viktige for langsiktig bevaring av de økosystemer og det biologiske
mangfold områdene rommer. Et område med tropisk regnskog vil f.eks. oppfylle
kravet til integritet dersom det omfatter en viss variasjon i høyde over havet,
variasjoner i topografi og jordtyper og naturlig glennedynamikk. Likeledes skal et
nominert korallrev omfatte f.eks. tang- og mangroveøkosystemer eller andre
tilgrensende økosystemer som regulerer tilførselen av næringsstoffer og sedimenter til
revet.
95. Områdene som blir foreslått under kriterium x) skal være de som har størst betydning
for bevaringen av det biologiske mangfoldet. Det er stort sett bare de områdene som
har størst biologisk mangfold og/eller er mest biologisk representative som med
sannsynlighet kan tilfredsstille dette kriteriet. Områdene skal omfatte habitater som
kan opprettholde det mangfold av fauna og flora som er karakteristisk for den biogeografiske
regionen og de økosystemer som er under vurdering. En tropisk savanne
54 Eksempler på anvendelse av kravene til integritet for steder som er nominert under kriteriene i) til vi), er under
utarbeiding.
30

vil f.eks. oppfylle kravet til integritet dersom den omfatter en komplett samling av
sameksisterende planteetere og planter. Et øy-økosystem bør omfatte habitater for
opprettholdelse av endemiske arter. Et område som inneholder et stort spekter av arter,
skal være stort nok til å omfatte de habitater som er nødvendige for å sikre levedyktige
populasjoner av disse artene. For et område som inneholder trekkende arter, er det
viktig at sesongmessige forplantningsområder og hekkeplasser, samt trekkveier, blir
beskyttet på tilfredsstillende vis.
II.F Vern og forvaltning
96. Vern og forvaltning av verdensarvstedene skal sikre at den fremragende universelle
verdien og grunnlaget for integritet og/eller autentisitet på tidspunktet for opptak på
Verdensarvlisten, opprettholdes eller styrkes i framtiden.
97. Alle steder som er ført opp på Verdensarvlisten skal ha tilfredsstillende langsiktig vern
og forvaltning basert på lover, forskrifter, institusjoner og/eller tradisjoner, som skal
sikre at de blir tatt vare på. Dette vernet skal bl.a. omfatte behørig markerte grenser.
Statspartene til konvensjonen skal også godtgjøre at nominerte steder nyter godt av
tilfredsstillende vern på nasjonalt, regionalt og kommunalt plan, og/eller i henhold til
tradisjon. De skal legge ved nominasjonene relevante dokumenter, der det blir gjort
klart rede for hvordan stedene blir vernet.
Vern gjennom lover, forskrifter og avtaler
98. Tiltak i form av lover og forskrifter på nasjonalt og lokalt plan skal sikre at stedet
overlever og blir vernet mot en utvikling og mot endringer som kan ha negativ
virkning på den fremragende universelle verdien, eller på stedets integritet og/eller
autentisitet. Statspartene skal også sørge for at disse lovene og forskriftene blir
håndhevet fullt ut og på en effektiv måte.
Grenser for effektivt vern
99. Markering av grenser er en viktig forutsetning for å kunne opprette et effektivt vern
for nominerte steder. Grensene skal trekkes slik at stedets fremragende universelle
verdi og dets integritet og/eller autentisitet kommer fullt ut til uttrykk.
100. Når det gjelder steder som nomineres under kriteriene i) til vi), skal grensene trekkes
slik at de inkluderer alle områder og kjennetegn som er direkte og konkrete uttrykk for
stedets fremragende universelle verdi, i tillegg til de områder som i lys av framtidige
forskningsmuligheter har potensial til å bidra til og øke forståelsen for denne verdien.
101. Når det gjelder områder som blir nominert under kriteriene vii) til x), skal grensene
gjenspeile de arealmessige behovene til de habitater, arter, prosesser eller fenomener
som er grunnlaget for disse områdenes innskriving på Verdensarvlisten. Grensene skal
inkludere tilstrekkelig arealer ut over det området som har fremragende universell
verdi, til å kunne gi stedets verdier som verdensarv et vern mot den direkte virkningen
av menneskelige inngrep og virkningene av bruk av ressurser utenfor det nominerte
området.
31

102. Grensene for det nominerte området kan falle sammen med grensene for ett eller flere
eksisterende eller foreslåtte verneområder, som f.eks. nasjonalparker eller
naturreservater, biosfærereservater eller vernede historiske områder. Slike etablerte
verneområder kan bestå av flere forvaltningssoner. Det kan være at bare noen av disse
sonene tilfredsstiller kriteriene for opptak på Verdensarvlisten.
Buffersoner
103. Dersom det er nødvendig for å bevare området på en forsvarlig måte, skal det
opprettes en buffersone av tilstrekkelig størrelse.
104. En buffersone er et område som omgir det nominerte området, og som har
komplementære lovfestede og/eller tradisjonsbestemte restriksjoner på bruk og
utvikling, slik at det gir det nominerte området et ekstra lag av beskyttelse. Denne
sonen skal omfatte det nominerte stedets umiddelbare omgivelser, viktige utsyn og
andre områder eller kjennetegn som har en viktig funksjon som støtte for og vern av
området. Hvilket område buffersonen skal bestå av, skal fastsettes gjennom egnede
mekanismer i hvert enkelt tilfelle. Nominasjonen skal inneholde nærmere
opplysninger om buffersonens størrelse og egenskaper, og om autorisert bruk av
sonen, i tillegg til et kart som viser de nøyaktige grensene for området og buffersonen.
105. Nominasjonen skal også inneholde en oversiktelig redegjørelse som forklarer hvordan
buffersonen verner det nominerte området.
106. Dersom det ikke er foreslått noen buffersone, skal nominasjonen inneholde en
erklæring som gjør rede for hvorfor det ikke er nødvendig med en slik sone.
107. Selv om en buffersone vanligvis ikke er en del av det nominerte området, skal enhver
endring av buffersonen etter at området er tatt opp på Verdensarvlisten, godkjennes av
Verdensarvkomiteen.
Forvaltningssystemer
108. Hvert nominerte sted skal ha en hensiktsmessig forvaltningsplan eller et annet
dokumentert forvaltningssystem som skal spesifisere hvordan stedets fremragende
universelle verdi skal bevares, fortrinnsvis gjennom medvirkning fra forskjellige
interessegrupper.
109. Formålet med et forvaltningssystem er å sikre en effektiv bevaring av det nominerte
stedet for nålevende og framtidige generasjoner.
110. Hva som er et effektivt forvaltningssystem, avhenger av hvilken type sted som
nomineres, stedets egenskaper og behov, og dets kulturelle og naturlige sammenheng.
Forvaltningssystemene kan variere avhengig av kulturelle perspektiver, hvilke
ressurser som er tilgjengelige, og andre faktorer. De kan omfatte tradisjonelle måter å
gjøre ting på, eksisterende by- eller regionplanleggingsverktøy og andre
planleggingsmekanismer, både formelle og uformelle.
32

111. I erkjennelse av det mangfold som er omtalt ovenfor, kan vanlige elementer i et
effektivt forvaltningssystem omfatte:
a) en grundig felles forståelse for stedet, som deles av alle interessenter,
b) en arbeidssyklus bestående av planlegging, gjennomføring, oppsyn, evaluering
og tilbakemelding,
c) medvirkning fra partnere og interessenter,
d) tildeling av nødvendige ressurser,
e) utvikling av kompetanse, og
f) en ansvarlig og klar beskrivelse av hvordan forvaltningssystemet fungerer.
112. En effektiv forvaltning innebærer en syklus av både langsiktige og daglige aktiviteter
for å verne, bevare og formidle det nominerte kulturminnet eller naturområdet.
113. I forbindelse med oppfølgingen av konvensjonen har Verdensarvkomiteen etablert en
prosedyre for oppsyn(se kapittel IV) og en prosedyre for periodisk rapportering (se
kapittel V).
114. Når det gjelder serienominerte steder, er det viktig å ha et forvaltningssystem eller
mekanismer som sikrer en samordnet forvaltning av de enkelte komponentene, og
dette skal dokumenteres i nominasjonen (se punktene 137-139).
115. I noen tilfeller kan det være slik at det ikke er noen forvaltningsplan eller noe annet
forvaltningssystem på plass på det tidspunktet en nominasjon blir sendt inn for å bli
vurdert av Verdensarvkomiteen. Statsparten det gjelder skal da angi når en slik
forvaltningsplan eller et slikt forvaltningssystem vil være på plass, og hvordan den
planlegger å skaffe til veie de ressurser som trengs for å utarbeide og iverksette den
nye forvaltningsplanen eller det nye forvaltningssystemet. Statsparten skal også legge
fram andre dokumenter (f.eks. skjøtselsplaner) som skal tjene som veiledning for
forvaltningen av stedet inntil en forvaltningsplan er på plass.
116. Dersom de iboende kvaliteter til et nominert kulturminne eller naturområde trues av
menneskelig aktivitet, men stedet likevel tilfredsstiller kriteriene og kravene til
autentisitet eller integritet som er omtalt i punktene 78-95, skal det sammen med
nominasjonsdokumentene legges fram en handlingsplan som skisserer de nødvendige
mottiltak. Dersom vedkommende statspart ikke gjennomfører de framlagte
mottiltakene innenfor den tidsrammen parten selv har angitt, vil komiteen vurdere å
stryke stedet fra listen, i samsvar med den prosedyre komiteen har vedtatt (se kapittel
IV.C).
117. Statspartene til konvensjonen er forpliktet til å opprette en effektiv forvaltning av
steder som har verdensarvstatus. Statspartene skal gjøre dette i nært samarbeid med de
som forvalter stedet, organisasjonen som har forvaltningsansvaret, og andre partnere,
samt andre som deltar i forvaltningen av stedet.
33

118. Komiteen anbefaler at statspartene til konvensjonen inkluderer risikoberedskap som et
element i sine forvaltningsplaner og opplæringsstrategier for verdensarvsteder 55 .
Bærekraftig bruk
119. Verdensarvsteder kan understøtte for forskjellige former for bruk, både tradisjonell og
ny bruk som blir foreslått, når denne er økologisk og kulturelt bærekraftig. Statsparten
og samarbeidspartnere må sikre at slik bærekraftig bruk ikke har negativ virkning på
den fremragende universelle verdien, integriteten og/eller autentisiteten til stedet. Det
er viktig at enhver bruk er økologisk og kulturelt bærekraftig. For en del steders
vedkommende vil ikke menneskelig bruk være passende.
55 Vedtak 28 COM 10B.4
34

III. PROSEDYRE FOR OPPTAK AV STEDER PÅ VERDENSARVLISTEN
III.A Utarbeiding av nominasjoner
120. Nominasjonsdokumentet er komiteens hovedgrunnlag når den skal vurdere om et sted
skal tas opp på Verdensarvlisten. Alle relevante opplysninger skal være med i
nominasjonsdokumentet, og dokumentet skal inneholde referanser til informasjonskildene.
121. Vedlegg 3 gir statspartene til konvensjonen veiledning i hvordan de skal utarbeide
nominasjoner for ulike typer steder.
122. Før en statspart begynner å utarbeide en nominasjon for et sted som parten ønsker skal
bli tatt opp på Verdensarvlisten, skal den gjøre seg kjent med nominasjonssyklusen,
som er beskrevet i punkt 168.
123. Det er viktig at lokale krefter deltar i nominasjonsprosessen, slik at disse blir i stand til
å dele ansvaret for vedlikeholdet av stedet med staten. Statspartene til konvensjonen
oppfordres til å la et bredt spekter av interessenter medvirke under
nominasjonsprosessen, herunder forvaltere, lokale og regionale myndigheter,
lokalsamfunn, ideelle organisasjoner og andre interesserte parter.
124. Statspartene til konvensjonen kan be om bistand til å utarbeide nominasjoner, slik det
er gjort rede for i kapittel VII.E.
125. Statspartene til konvensjonen oppfordres til å kontakte sekretariatet, som kan bistå dem
gjennom hele nominasjonsprosessen.
126. Sekretariatet kan også tilby:
a) bistand til å finne egnede kart og fotografier og de nasjonale organisasjonene
hvor en kan få tak i disse,
b) eksempler på vellykkede nominasjoner, på forvaltning og på lovbestemmelser,
c) veiledning for utarbeiding av nominasjoner for ulike typer steder, som f.eks.
kulturlandskap, byer, kanaler og veier som er en del av kulturarven (se Vedlegg
3).
d) veiledning for utarbeiding av serienominasjoner og nominasjoner av
grensekryssende områder (se punktene 134-139).
35

127. Statspartene til konvensjonen kan legge fram utkast til nominasjoner for sekretariatet
for gjennomgang og kommentar innen 30. september hvert år (se punkt 168). Det er
opp til den enkelte statspart om den vil benytte seg av dette tilbudet.
128. Nominasjoner kan legges fram på et hvilket som helst tidspunkt i løpet av året, men
bare de nominasjonene som er "fullstendige" (se punkt 132), og som er mottatt av
sekretariatet innen 1. februar, vil bli vurdert av Verdensarvkomiteen for opptak på
Verdensarvlisten i løpet av det påfølgende år. Bare nominasjoner av steder som står på
statspartens Tentativ liste vil bli vurdert av komiteen (se punkt 63).
III.B Nominasjonenes form og innhold
129. Nominasjoner for opptak på Verdensarvlisten skal utarbeides i samsvar med oppsettet
som er vist i Vedlegg 5.
130. Oppsettet omfatter følgende punkter:
1. Identifisering av stedet
2. Beskrivelse av stedet
3. Begrunnelse for opptak på Verdensarvlisten
4. Stedets tilstand og faktorer som innvirker på stedet
5. Vern og forvaltning
6. Overvåking
7. Dokumentasjon
8. Kontaktinformasjon til ansvarlige myndigheter
9. Underskrift på vegne av statsparten(e)
131. Nominasjoner for opptak på Verdensarvlisten blir først og fremst vurdert etter innhold,
og ikke så mye etter hvordan de ser ut.
132. For at en nominasjon skal kunne bli vurdert som "fullstendig", må følgende krav være
tilfredsstilt:
1. Identifisering av stedet
Grensene rundt det nominerte stedet skal være angitt tydelig, og det skal være et klart
skille mellom det nominerte stedet og en eventuell buffersone (se punktene 103-107).
Kartene skal være så detaljerte at de viser nøyaktig hvilket land- eller sjøområde som
er nominert. Det skal legges ved oppdaterte offisielle topografiske kart, dersom det
finnes slike kart, med forklaringer som tydelig beskriver stedets grenser. En
nominasjon skal anses som "ufullstendig" dersom den ikke inneholder klart definerte
grenser.
2. Beskrivelse av stedet
Beskrivelsen av stedet skal omfatte identifiseringen av stedet og en oversikt over
stedets historie og utvikling. Alle komponenter som er tatt med på kartet, skal
identifiseres og beskrives. Særlig der det er snakk om serienominasjoner, skal hver
enkelt komponent beskrives tydelig.
36

Stedets historie og utvikling skal beskrive hvordan stedet har fått sin nåværende form,
og hvilke viktige endringer det har gjennomgått. Denne informasjonen skal inneholde
de viktige og nødvendige fakta som skal gi støtte og substans til argumentet om at
stedet tilfredsstiller kriteriene for fremragende universell verdi og kravene til integritet
og/eller autentisitet.
3. Begrunnelse for opptak på Verdensarvlisten
Dette punktet skal gjøre rede for hvilke verdensarvkriterier (se punkt 77) stedet er
nominert etter, og det skal foreligge et klart formulert argument for bruken av hvert
kriterium. På grunnlag av kriteriene skal statsparten utarbeide et forslag til erklæring
om fremragende universell verdi for stedet (se punktene 49-53 og punkt 155), der det
gjøres rede for hvorfor man anser at stedet fortjener å bli tatt opp på Verdensarvlisten.
Det skal også presenteres en komparativ analyse av stedet, som sammenligner det med
lignende steder, med eller uten verdensarvstatus, både på nasjonalt og internasjonalt
plan 56 . Den komparative analysen skal gjøre rede for det nominerte stedets betydning i
nasjonal og internasjonal sammenheng. Erklæringer om integritet og/eller autentisitet
skal også legges fram, og disse skal vise hvordan stedet tilfredsstiller de krav som er
satt opp i punktene 78-95. 57
4. Stedets tilstand og faktorer som innvirker på stedet
Dette punktet skal inneholde nøyaktig informasjon om stedets aktuelle tilstand
(herunder informasjon om dets fysiske tilstand og bevaringstiltak som er satt i verk).
Det skal også inneholde en beskrivelse av de faktorer som innvirker på stedet
(herunder faktorer som truer stedet). Opplysningene som blir gitt under dette punktet
utgjør de grunnlagsdata som er nødvendige for at man i framtiden skal kunne føre
tilsyn med hvordan det nominerte stedet blir tatt vare på.
5. Vern og forvaltning
Vern: Punkt 5 skal inneholde en liste over de tiltak i form av lover, forskrifter, avtaler,
planer, institusjonelle tiltak og/eller tradisjoner som er mest relevante for vern av
stedet, og presentere en detaljert analyse av hvordan disse tiltakene virker. Tekstene til
lovene, forskriftene, avtalene, planene og/eller de institusjonelle tiltakene, eller et
sammendrag av tekstene, skal også legges ved, på engelsk eller fransk.
Forvaltning: En hensiktsmessig forvaltningsplan eller annen form for forvaltningssystem
er grunnleggende nødvendig, og et slikt system skal presenteres i
nominasjonen. Det forventes også at det gis forsikringer om en effektiv gjennomføring
av forvaltningsplanen eller forvaltningssystemet.
En kopi av forvaltningsplanen eller en dokumentering av forvaltningssystemet skal
legges ved nominasjonen. Dersom forvaltningsplanen bare foreligger på et annet språk
56
De komparative analysene som statspart tilstatspartene til konvensjonen utarbeider ved nominering av steder
for
opptak på Verdensarvlisten, må ikke forveksles med de tematiske studiene som de rådgivende organer utfører
etter anmodning fra komiteen (punkt 148 nedenfor)
57
Vedtak 7 EXT.COM 4A
37

enn engelsk eller fransk, skal det legges ved en detaljert beskrivelse av punktene i
planen på engelsk eller fransk.
Det skal legges ved en detaljert analyse av eller forklaring til forvaltningsplanen eller
det dokumenterte forvaltningssystemet.
En nominasjon som ikke inneholder de ovenfor nevnte dokumenter, skal anses som
ufullstendig, med mindre det er lagt ved andre dokumenter som skal tjene som
veiledning for forvaltningen av stedet inntil forvaltningsplanen er på plass, slik det er
gjort rede for i punkt 115.
6. Overvåking
Statsparten skal redegjøre for de viktigste indikatorene den foreslår for å måle og
vurdere stedets tilstand, og opplyse om faktorer som påvirker stedet, bevaringstiltak,
hvor ofte stedet blir inspisert, og hvem som er de ansvarlige myndigheter.
7. Dokumentasjon
All dokumentasjon som er nødvendig for å underbygge nominasjonen, skal legges ved.
I tillegg til det som er nevnt ovenfor, skal denne også omfatte fotografier, 35 mm
lysbilder, en bilde- og fotografifortegnelse med brukstillatelse for fotografier.
Nominasjonsteksten skal oversendes både på papir og i elektronisk form (diskett eller
CD-ROM).
8. Kontaktinformasjon til ansvarlige myndigheter
Detaljert informasjon om hvordan man kommer i kontakt med ansvarlige myndigheter,
skal legges ved.
9. Underskrift på vegne av statsparten
Nominasjonen skal til slutt forsynes med original underskrift av den som
vedkommende statspart har gitt fullmakt til dette.
10. Antall trykte kopier som kreves
Nominasjoner av kulturminner (med unntak av kulturlandskap): 2 kopier
Nominasjoner av naturområder: 3 kopier
Nominasjoner av blandet kultur- og naturarv og kulturlandskap: 4 kopier
11. Papirkopier og elektronisk form
Nominasjonene skal presenteres på A4-papir og i elektronisk form (diskett eller CD-
ROM). Minst én av papirkopiene skal bestå av løse blad som ikke er bundet eller
heftet sammen, slik at den er lett å fotokopiere.
12. Innsending
38

Statspartene skal sende de behørig undertegnede nominasjonene på engelsk eller
fransk til:
UNESCO World Heritage Centre
7 Place de Fontenoy
75352 Paris 07 SP
Frankrike
Tlf. : +33 (0)1 4568 1136
Faks : +33 (0)1 4568 5570
E-post : wh-nominations@unesco.org
133. Sekretariatet vil beholde all dokumentasjon (kart, planer, fotografisk materiale osv.)
som er sendt inn sammen med nominasjonen.
III.C Krav til nominasjoner av forskjellige typer kultur- eller naturarv
Grensekryssende kultur- eller naturarv
134. Et nominert sted kan befinne seg:
a) på territoriet til en enkelt statspart, eller
b) på territoriet til flere statsparter som grenser opp til hverandre (grensekryssende
kultur- eller naturarv) 58 .
135. Dersom det er mulig, skal grensekryssende nominasjoner utarbeides og legges fram av
de berørte statspartene i fellesskap, i samsvar med artikkel 11 nr. 3 i konvensjonen. Det
er å anbefale at de berørte statspartene oppretter en felles forvaltningskomité, eller et
lignende organ, som kan ha oppsyn med forvaltningen av hele det grensekryssende
kulturminnet eller naturområdet.
136. Det kan legges fram forslag om å utvide et eksisterende nasjonalt verdensarvsted, slik
at det blir et grensekryssende verdensarvsted.
Serienominasjoner
137. Serienominasjoner er nominasjoner av kultur- eller naturarvobjekter som hører
sammen fordi de tilhører:
a) samme historisk-kulturelle gruppe,
b) samme type område, som er karakteristisk for vedkommende geografiske sone,
c) samme geologiske eller geomorfologiske formasjon, samme biogeografiske
område eller samme type økosystem,
58 Vedtak 7 EXT.COM 4A
39

og der det er de sammenhørende stedene som en samlet helhet - og ikke nødvendigvis
hver enkelt bestanddel - som er av fremragende universell verdi.
138. Serienominerte kultur- eller naturarvobjekter kan befinne seg:
a) på territoriet til én enkelt statspart (serienominerte nasjonale kulturminner eller
naturområder), eller
b) på territoriet til flere parter, som ikke behøver å grense opp til hverandre, og
være nominert med samtykke fra alle de berørte statene (serienominerte flernasjonale
kulturminner eller naturområder) 59 .
139. Serienominasjoner, enten de kommer fra en eller flere av de statsparter til
konvensjonen, kan legges fram for vurdering over flere nominasjonssykluser, forutsatt
at det første stedet som blir nominert, har fremragende universell verdi i seg selv.
Statsparter som planlegger å spre slike nominasjoner over flere nominasjonssykluser,
oppfordres til å informere komiteen om dette, slik at arbeidet kan planlegges bedre.
III.D Registrering av nominasjoner
140. Når sekretariatet mottar nominasjoner fra partene, skal det bekrefte mottaket, sjekke
om nominasjonen er fullstendig, og registrere nominasjonen. Sekretariatet skal sende
fullstendige nominasjoner videre til de relevante rådgivende organer for vurdering.
Sekretariatet vil be statsparten om eventuell tilleggsinformasjon dersom det er noe som
mangler, eller dersom de rådgivende organer ber om det. En detaljert tidsplan for
registrering og behandling av nominasjoner er å finne i punkt 168.
141. Sekretariatet setter opp og legger fram for hvert komitémøte en liste over alle
nominasjoner som er mottatt, med datoen for mottaket, angivelse av om nominasjonen
er fullstendig eller ufullstendig, og eventuelt datoen for når nominasjonen ble godkjent
som fullstendig, i samsvar med punkt 132 60 .
142. En nominasjon går gjennom en syklus fra den blir fremmet til det tas en avgjørelse i
Verdensarvkomiteen. Denne syklusen varer normalt ett og et halvt år, fra framleggelsen
i februar det første året til komiteen treffer sin beslutning i juni året etter.
III.E De rådgivende organers vurdering av nominasjonene
143. De rådgivende organer skal vurdere om de stedene som statspartene til konvensjonen
har nominert, har fremragende universell verdi, og om de tilfredsstiller kravene til
integritet og/eller autentisitet og kravene til vern og forvaltning. Prosedyrer og oppsett
for vurderingene fra ICOMOS og IUCN er beskrevet i Vedlegg 6.
144. Vurderinger av kulturarv-nominasjoner vil bli foretatt av ICOMOS.
145. Vurderinger av naturarv-nominasjoner vil bli foretatt av IUCN.
59 Vedtak 7 EXT.COM 4A
60 Vedtak 26 COM 14 og Vedtak 28 COM 14B.57
40

146. Når det gjelder nominasjoner av kulturminner i kategorien "kulturlandskap", vil
vurderingen bli foretatt av ICOMOS i samråd med IUCN, når dette er hensiktsmessig.
Når det gjelder blandet kultur- og naturarv, vil vurderingen bli foretatt av ICOMOS og
IUCN i fellesskap.
147. Dersom Verdensarvkomiteen ber om det, eller det ellers er behov for det, skal
ICOMOS og IUCN gjennomføre tematiske studier for å vurdere foreslåtte
verdensarvsteder i deres regionale, globale eller tematiske kontekst. Disse studiene
skal baseres på en gjennomgang av de Tentative listene fra statspartene, og på
rapporter fra møter som blir holdt om samordning av Tentative lister, samt på andre
tekniske studier som de rådgivende organer og andre kompetente organisasjoner og
personer har gjennomført. En liste over studier som allerede er gjennomført, er å finne
i del III av Vedlegg 3, og på de rådgivende organers internettsider 61 . Disse studiene må
ikke forveksles med den komparative analysen som statspartene skal gjennomføre
når de nominerer steder for opptak på Verdensarvlisten (se punkt 132).
148. Følgende prinsipper skal tjene som rettesnor for vurderingene og presentasjonene som
ICOMOS og IUCN foretar 62 . Vurderingene og presentasjonene skal:
a) være i samsvar med Verdensarvkonvensjonen og de tilhørende Retningslinjene,
samt med eventuelle tilleggsretningslinjer som komiteen fastsetter i sine
vedtak,
b) være objektive, nøyaktige og vitenskapelige i sine vurderinger,
c) gjennomføres på et konsekvent profesjonelt nivå,
d) følge et standardoppsett, både hva vurderingene og presentasjonene angår, som
skal fastsettes i samarbeid med sekretariatet, og som skal inneholde navnet på
den eller de som gjennomførte inspeksjonen på stedet,
e) gi klart og eksplisitt uttrykk for om stedet har fremragende universell verdi, og
om det tilfredsstiller kravene til integritet og/eller autentisitet og kravene til
forvaltningsplan/forvaltningssystem og lovfestet vern,
f) vurdere hvert sted systematisk, etter alle relevante kriterier, inkludert stedets
tilstand, relativt sett, dvs. sammenlignet med tilstanden til andre steder av
samme type, både innenfor og utenfor vedkommende statsparts territorium,
g) inneholde henvisninger til komiteens vedtak og anmodninger om opplysninger
vedrørende den nominasjonen som er under vurdering 63 ,
h) ikke ta hensyn til eller ta med informasjon som vedkommende statspart har lagt
fram etter 31. mars det året nominasjonen blir vurdert. Statsparten skal
61 ICOMOS: http://www.icomos.org/studies/
IUCN: http://www.iucn.org/themes/wcpa/pubs/Worldheritage.htm
62 Vedtak 28 COM 14B.57.3
63 Vedtak 28 COM 14B.57.3
41

informeres dersom opplysninger er kommet inn etter fristen og derfor ikke er
tatt hensyn til under vurderingen. Denne fristen skal håndheves strengt, og
i) inneholde begrunnelser for de synspunkter de hevder, gjennom henvisninger til
litteratur som er konsultert om temaet.
149. De rådgivende organer anmodes om å sende statspartene eventuelle avsluttende
spørsmål eller anmodninger om opplysninger som de måtte ha behov for etter å ha
gjennomgått sin vurdering, innen 31. januar hvert år 64 .
150. De aktuelle statspartene oppfordres til å sende et brev, minst to virkedager før
komitémøtet starter, til komiteens formann, med kopi til de rådgivende organer, der de
redegjør for eventuelle faktafeil de måtte ha funnet i vurderingen de rådgivende
organer har foretatt av deres nominasjoner. Dette brevet vil bli distribuert til komiteens
medlemmer på komiteens arbeidsspråk, og det kan bli lest opp av formannen etter at
vurderingen er presentert 65 .
151. ICOMOS og IUCN gir sine anbefalinger under tre kategorier:
a) steder som anbefales tatt opp på listen uten forbehold,
b) steder som ikke anbefales tatt opp,
c) nominasjoner som anbefales sendt tilbake med anmodning om
tilleggsopplysninger eller sendt tilbake for grundigere omarbeiding.
III.F Tilbaketrekking av nominasjoner
152. En statspart kan trekke tilbake en nominasjon den har fremmet, på et hvilket som
helst tidspunkt før det komitémøtet som nominasjonen skal gjennomgås på.
Statsparten skal informere sekretariatet skriftlig om at den ønsker å trekke
nominasjonen tilbake. Dersom parten ønsker det, kan den fremme en nominasjon for
det samme stedet på nytt, og denne vil da bli sett på som en ny nominasjon i forhold til
de prosedyrer og det tidsskjema som er skissert opp i punkt 168.
III.G Verdensarvkomiteens beslutning
153. Verdensarvkomiteen avgjør om et sted skal tas opp på Verdensarvlisten, om
nominasjonen skal avvises, eller om nominasjonen skal sendes tilbake med anmodning
om tilleggsopplysninger eller sendes tilbake for grundigere omarbeiding.
Innskriving
154. Dersom Verdensarvkomiteen beslutter at et sted skal tas opp på Verdensarvlisten, skal
komiteen, under veiledning fra de rådgivende organer, vedta en erklæring om
fremragende universell verdi for stedet.
64 Vedtak 7 EXT.COM 4B.1
65 Vedtak 7 EXT.COM 4B.1
42

155. Erklæringen om fremragende universell verdi skal inneholde et sammendrag av
komiteens begrunnelse for at stedet har fremragende universell verdi, og en
redegjørelse for de kriterier som er lagt til grunn for stedets innskriving på
Verdensarvlisten, herunder vurderingene av kravene til integritet eller autentisitet og
de gjeldende krav til vern og forvaltning. Erklæringen om fremragende universell
verdi skal danne grunnlaget for framtidig vern og forvaltning av stedet.
156. Når et sted blir ført opp på Verdensarvlisten, kan komiteen også komme med
anbefalinger vedrørende vern og forvaltning av verdensarvstedet.
157. Erklæringen om fremragende universell verdi (inkludert kriteriene som er lagt til
grunn for det spesifikke stedets opptak på Verdensarvlisten) vil bli presentert i
komiteens rapporter og publikasjoner.
Beslutning om avslag
158. Dersom komiteen beslutter at et sted ikke skal tas opp på Verdensarvlisten, kan ikke
nominasjonen fremmes for komiteen på nytt, med mindre det foreligger eksepsjonelle
omstendigheter. Slike eksepsjonelle omstendigheter kan f.eks. inkludere nye
oppdagelser, ny vitenskapelig informasjon om stedet eller bruk av andre kriterier enn
de som ble presentert i den opprinnelige nominasjonen. I slike tilfeller kan det
fremmes en ny nominasjon.
Tilbakesending av nominasjon med anmodning om tilleggsopplysninger
159. Nominasjoner som komiteen beslutter å sende tilbake til statsparten fordi den har
behov for mer informasjon, kan legges fram igjen for vurdering på neste møte i
komiteen. Tilleggsinformasjonen skal presenteres for sekretariatet innen 1. februar
det året man ønsker at komiteen skal behandle nominasjonen. Sekretariatet vil
omgående sende nominasjonen over til de relevante rådgivende organer, slik at de kan
vurdere den. En slik tilbakesendt nominasjon som ikke er presentert for komiteen på
nytt innen tre år etter komiteens opprinnelige beslutning, vil bli vurdert som en ny
nominasjon dersom den senere blir fremmet igjen, og den vil da bli behandlet i
henhold til de prosedyrer og det tidsskjema som er skissert i punkt 168.
Tilbakesending av nominasjon for grundigere omarbeiding
160. Komiteen kan beslutte å sende tilbake en nominasjon fordi den ønsker en mer
dyptgående vurdering eller studie, eller en vesentlig omarbeiding av nominasjonen fra
statspartens side. Dersom statsparten ønsker å fremme den tilbakesendte nominasjonen
på nytt, skal den legge den fram for sekretariatet innen 1. februar. Nominasjonen vil da
bli vurdert av de relevante rådgivende organer i løpet av den vanlige
behandlingssyklusen på ett og et halvt år, i henhold til de prosedyrer og det tidsskjema
som er skissert i punkt 168.
III.H Nominasjoner som skal behandles som hastesaker
43

161. Det vanlige tidsskjemaet og den vanlige definisjonen av fullstendighet som gjelder ved
framlegging og behandling av nominasjoner, skal ikke gjelde når det er snakk om
kulturminner eller naturområder som etter de relevante rådgivende organers
oppfatning uten tvil ville tilfredsstille kriteriene for opptak på Verdensarvlisten, og
som har lidd skade eller står overfor alvorlige og spesifikke trusler fra naturkrefter
eller menneskelig virksomhet. Slike nominasjoner vil bli behandlet som hastesaker, og
de nominerte stedene kan tas opp både på Verdensarvlisten og på Listen over truede
verdensarvsteder samtidig (se punktene 177-191).
162. Prosedyren for nominasjoner som skal behandles som hastesaker, er som følger:
a) En statspart fremmer en nominasjon med anmodning om at den blir behandlet
som hastesak. Det nominerte stedet skal allerede være satt opp på
vedkommende statsparts Tentative liste, eventuelt skal det tas opp på denne
umiddelbart.
b) Nominasjonen skal:
i) beskrive og identifisere stedet,
ii) begrunne hvorfor stedet har fremragende universell verdi etter
kriteriene,
iii) begrunne hvorfor stedet oppfyller kriteriene til integritet og/eller
autentisitet,
iv) gjøre rede for systemet for vern og forvaltning av stedet,
v) gjøre rede for hvorfor det er snakk om et krisetilfelle, herunder beskrive
skadens eller trusselens art og omfang, og underbygge hvorfor det er
nødvendig med umiddelbar handling fra komiteens side for at stedet
skal overleve.
c) Sekretariatet sender umiddelbart nominasjonen videre til de relevante
rådgivende organer, med anmodning om at det blir foretatt en vurdering av
stedets fremragende universelle verdi og av krisens, skadens og/eller trusselens
art og omfang. En befaring på stedet kan være nødvendig dersom de relevante
rådgivende organer finner det hensiktsmessig.
d) Dersom de relevante rådgivende organer kommer til at stedet uten tvil tilfredsstiller
kriteriene for opptak på Verdensarvlisten, og at kravene til nominasjonen
(se punkt a) ovenfor) er oppfylt, skal behandlingen av nominasjonen settes på
sakslisten til det neste møtet i komiteen.
e) Ved gjennomgangen av nominasjonen skal komiteen også vurdere:
i) om stedet skal tas opp på Listen over truede verdensarvsteder,
ii) om det skal gis internasjonal bistand for å gjøre nominasjonen ferdig,
slik at den blir fullstendig, og
iii) om det er nødvendig med oppfølgingstiltak fra sekretariatets og de
relevante rådgivende organers side så snart som mulig etter at stedet er
tatt opp på Verdensarvlisten.
44

III.I Endring av grenser, av kriteriene som benyttes som grunnlag for innskriving på
Verdensarvlisten, og endring av navn på verdensarvsted
Mindre grensejusteringer
163. En mindre justering er en endring som ikke har noen vesentlig betydning for størrelsen
på området, og som ikke har noen innvirkning på stedets fremragende universelle
verdi.
164. Dersom en statspart ønsker at det skal foretas en mindre justering av grensene til et
sted som allerede står på Verdensarvlisten, skal parten innen 1. februar legge fram en
anmodning om dette for komiteen gjennom sekretariatet, som så vil rådføre seg med
de relevante rådgivende organer. Komiteen kan godkjenne en slik justering, eller den
kan komme til den konklusjon at grenseendringen er så omfattende at den innebærer
en utvidelse av stedet, og at man derfor må følge prosedyren for nye nominasjoner.
Vesentlige grenseendringer
165. Dersom en statspart ønsker at det skal foretas en vesentlig endring av grensene til et
sted som allerede står på Verdensarvlisten, skal vedkommende part fremme et forslag
om dette som om det var en ny nominasjon. Denne renomineringen skal legges fram
innen 1. februar, og den vil bli vurdert i løpet av behandlingssyklusen på ett og et
halvt år, i henhold til de prosedyrer og det tidsskjema som er skissert opp i punkt 168.
Denne bestemmelsen gjelder både for utvidelser og for reduksjoner.
Endring av kriteriene som benyttes som grunnlag for opptak på Verdensarvlisten
166. Dersom en statspart ønsker å få et verdensarvsted ført opp på Verdensarvlisten under
flere kriterier, eller under andre kriterier enn de som ble benyttet som grunnlag for den
opprinnelige innskrivingen, skal den fremme en søknad om dette som om det dreide
seg om en ny nominasjon. Denne renomineringen skal legges fram innen 1. februar,
og den vil bli vurdert i løpet av behandlingssyklusen på ett og et halvt år, i henhold til
de prosedyrer og det tidsskjema som er skissert i punkt 168. Vurderingen av slike
nominasjoner vil bare gjelde de nye kriteriene, og stedene vil fortsatt stå oppført på
Verdensarvlisten, selv om de nye kriteriene ikke blir godkjent.
Endring av navn på verdensarvsted
167. En statspart kan søke komiteen om å få godkjent en endring av navnet på et sted som
allerede er tatt opp på Verdensarvlisten. En søknad om navneendring skal være mottatt
av sekretariatet minst 3 måneder før komiteen møtes.
45

III.J Tidsskjema - oversikt
168. TIDSSKJEMA PROSEDYRER
30. september (før år 1) Frivillig innleveringsdato for utkast til nominasjoner fra
statspartene til sekretariatet.
15. november (før år 1) Sekretariatet skal innen denne dato gi den nominerende
statspart svar på om nominasjonsutkastet vurderes som
fullstendig, og sekretariatet skal, dersom dette ikke er
tilfelle, angi hvilke opplysninger som er nødvendige for
at nominasjonen skal godkjennes som fullstendig.
1. februar år 1 Innen denne dato må fullstendige nominasjoner være
mottatt i sekretariatet, for at de skal bli sendt videre til de
relevante rådgivende organene for vurdering.
Nominasjonene skal være mottatt innen kl. 1700 GMT,
eller, dersom datoen faller på en lørdag eller søndag, kl.
1700 GMT fredagen før.
Nominasjoner som mottas etter denne dato vil bli
behandlet i en senere syklus.
1. februar - 1. mars år 1 Registrering av nominasjoner, vurdering av om de er
fullstendige, og videresending av nominasjonene til de
relevante rådgivende organene.
Sekretariatet registrerer hver nominasjon, gir den
nominerende statspart en bekreftelse på at nominasjonen
er mottatt, og setter opp en fortegnelse over innholdet.
Sekretariatet vil informere den nominerende statspart om
nominasjonen anses som fullstendig eller ikke.
Nominasjoner som ikke er fullstendige (se punkt 132) vil
ikke bli sendt videre til de relevante rådgivende organer
for vurdering. Dersom en nominasjon er ufullstendig, vil
den berørte statspart bli informert om hvilke
opplysninger som er nødvendige for at nominasjonen
skal godkjennes som fullstendig. Dersom denne informasjonen
foreligger før fristen 1. februar det påfølgende år,
vil nominasjonen kunne gjennomgås i neste syklus.
46

Nominasjoner som er fullstendige blir sendt videre til de
relevante rådgivende organer for vurdering.
1. mars år 1 Frist for sekretariatet til å informere statsparten om at en
nominasjon er mottatt, om den anses som fullstendig, og
om den er mottatt før fristen 1. februar.
Mars år 1 - mai år 2 De relevante rådgivende organer gjennomgår nominasjonene
og foretar en vurdering av dem.
31. januar år 2 Om nødvendig kan de relevante rådgivende organer
under vurderingsprosessen, og senest innen 31. januar år
2, be statspartene om å legge fram tilleggsinformasjon.
31. mars år 2 Frist for en statspart til å sende inn til de relevante
rådgivende organer, via sekretariatet, tilleggsinformasjon
som disse har bedt om.
Tilleggsinformasjon skal sendes inn til sekretariatet i det
samme antall trykte kopier som nominasjonen, og i
elektronisk form, slik det er spesifisert i punkt 132.
Dersom tilleggsinformasjonen innebærer endringer i
hovedteksten til nominasjonen, skal statsparten, for å
unngå forveksling av ny og gammel tekst, presentere
disse endringene i en oppdatert versjon av originalteksten.
Det skal framgå klart hva som er endringer. En
elektronisk versjon (CD-ROM eller diskett) av denne nye
teksten skal sendes inn sammen med papirversjonen.
Seks uker før Verdensarv- De relevante rådgivende organer leverer sine vurderinger
komiteens årlige sesjon år 2 og anbefalinger til sekretariatet, som formidler dem
videre til Verdensarvkomiteen og til statspartene.
Minst to virkedager før åpningen Frist for statspartene til å rette faktafeil
av Verdensarvkomiteens årlige
sesjon år 2 De berørte statspartene kan, senest innen to
virkedager før åpningen av komiteens sesjon, sende et
brev til formannen, med kopier til de rådgivende organer,
der de gjør detaljert rede for eventuelle faktafeil som de
måtte ha oppdaget i de vurderinger som de rådgivende
organer har foretatt av deres nominasjoner.
Verdensarvkomiteens årlige Komiteen går gjennom nominasjonene og fatter sine
sesjon (juni/juli) år 2 beslutninger.
Umiddelbart etter Verdensarv- Underretning til statspartene
komiteens årlige møte
Sekretariatet underretter alle statsparter som har fått sine
nominasjoner vurdert av komiteen, om de relevante
beslutninger komiteen har fattet.
47

Etter at Verdensarvkomiteen har besluttet å føre et
kulturminne eller et naturområde opp på Verdensarvlisten,
skriver sekretariatet til vedkommende statspart og
til forvalterne av stedet, og sender dem et kart over det
oppførte området og erklæringen om fremragende
universell verdi (som skal gjøre rede for hvilke kriterier
som er lagt til grunn).
Umiddelbart etter Verdensarv- Sekretariatet offentliggjør en oppdatert verdensarvliste
komiteens årlige møte hvert år etter at komiteens møte er over.
Navnene på statspartene som har nominert stedene på
Verdensarvlisten presenteres i den offentliggjorte
utgaven av listen under følgende overskrift: "Statspart
som har fremmet nominasjon av sted i samsvar med
konvensjonen".
Måneden etter at Verdensarv- Sekretariatet sender den offentlige rapporten om alle
komiteens årlige sesjon er over vedtakene i Verdensarvkomiteen ut til alle statspartene.
48

IV. PROSEDYRE FOR OVERVÅKING AV VERDENSARVSTEDENES
TILSTAND
IV.A Oppsyn og rapportering
Definisjon av oppsyn og rapportering
169. Med oppsyn og rapportering menes rapporteringen til komiteen fra sekretariatet, fra
andre avdelinger i UNESCO og fra de rådgivende organer om tilstanden til spesifikke
truede verdensarvsteder. For dette formål skal statspartene innen 1. februar gjennom
sekretariatet presentere for komiteen spesifikke rapporter og konsekvensanalyser hver
gang det oppstår spesielle omstendigheter, eller det gjennomføres arbeid, som kan få
konsekvenser for tilstanden til verdensarvstedet. Oppsyn og rapportering skal også
anvendes når det gjelder steder som er ført opp, eller som skal føres opp, på Listen
over verdensarv i fare, slik det er bestemmelser for i punktene 177-191. Oppsyn og
rapportering er forutsatt i prosedyren for eventuell sletting av objekter fra Verdensarvlisten,
i henhold til bestemmelsene i punktene 192-198.
Formålet med oppsyn og rapportering
170. Da komiteen vedtok prosessen for oppsyn og rapportering, var den spesielt opptatt av
at alle mulige forholdsregler skulle tas for å hindre at objekter ble strøket fra listen, og
komiteen var i den forbindelse rede til å tilby statspartene teknisk samarbeid i den grad
det lot seg gjøre 66 .
171. Komiteen anbefaler at statspartene samarbeider med de rådgivende organene, som av
komiteen har fått i oppdrag å overvåke og rapportere om utviklingen i det arbeidet som
gjøres for å bevare kulturminner og naturområder som er innskrevet på Verdensarvlisten.
Informasjon fra statspartene og/eller andre kilder
172. Verdensarvkomiteen oppfordrer statspartene til å informere komiteen, gjennom
sekretariatet, dersom de har til hensikt å gjennomføre eller tillate større
restaureringsarbeider eller nye byggeprosjekter som kan ha konsekvenser for
verdensarvstedets fremragende universelle verdi. Komiteen bør varsles så snart som
mulig (f.eks. før det utarbeides grunnleggende dokumenter for spesifikke prosjekter)
og før det tas beslutninger som det vil være vanskelig å reversere, slik at komiteen kan
medvirke til å finne hensiktsmessige løsninger, for å sikre at stedets fremragende
universelle verdi blir bevart i sin helhet.
173. Verdensarvkomiteen ber om at rapporter fra oppdrag om å gjennomgå tilstanden til
verdensarvsteder, omfatter 67 :
66 Artikkel 4 i konvensjonen: Hver stat som er statspart til denne konvensjon, erkjenner at plikten til å
identifisere, verne, bevare, formidle og overføre til framtidige generasjoner den kultur- og naturarv som det er
vist til i artikkel 1 og 2, og som befinner seg på dens territorium, i første rekke påhviler denne stat….."
67 Vedtak 27 COM 7B.106.2
49

a) indikasjoner på om stedet er truet, eller om det er vesentlige forbedringer i
arbeidet for å bevare stedet, siden forrige rapport til Verdensarvkomiteen,
b) eventuell oppfølging av tidligere vedtak fra Verdensarvkomiteen angående
verdensarvstedets tilstand,
c) informasjon om eventuelle trusler mot eller skader på, eller en eventuell
reduksjon av den fremragende universelle verdien, integriteten og/eller
autentisiteten som var grunnlaget for at stedet ble tatt opp på Verdensarvlisten.
174. Dersom sekretariatet mottar opplysninger fra en annen kilde enn den berørte statspart
om at et verdensarvsted har forfalt i betydelig grad, eller at nødvendige
utbedringstiltak ikke er satt i verk innen den frist som er foreslått, skal sekretariatet, så
langt det lar seg gjøre, sjekke kilden til og innholdet i opplysningene i samråd med den
berørte statspart, og be om statspartens kommentar til opplysningene.
Verdensarvkomiteens beslutning
175. Sekretariatet vil be de relevante rådgivende organer om å kommentere de opplysninger
som er mottatt.
176. Opplysningene vil, sammen med kommentarene fra statsparten og fra de rådgivende
organene, bli lagt fram for komiteen i form av en tilstandsrapport for hvert sted, og
komiteen kan deretter foreta seg ett eller flere av følgende:
a) Den kan komme til den slutning at stedet ikke har forfalt i nevneverdig grad,
og at videre tiltak ikke er nødvendig.
b) Dersom komiteen finner at stedet har forfalt i betydelig grad, men ikke så mye
at det ikke lar seg gjøre å rette det opp igjen, kan den beslutte at stedet skal
fortsette å stå på listen. Forutsetningen er at statsparten treffer de nødvendige
tiltak for å restaurere stedet innen en rimelig tidsfrist. Komiteen kan også
beslutte at det skal ytes teknisk bistand innenfor rammen av Verdensarvfondet
til arbeid i forbindelse med restaureringen av stedet, og foreslå for den berørte
statspart at den søker om slik bistand, dersom den ikke allerede har gjort det.
c) Dersom forutsetningene og kriteriene som er satt opp i punktene 177-182, er
oppfylt, kan komiteen beslutte at stedet skal føres opp på Listen over
verdensarv i fare, i samsvar med prosedyrene som er angitt i punktene 183-189.
d) Dersom det er tydelig at stedet har forfalt i en slik grad at det ugjenkallelig har
mistet det særpreg som lå til grunn for at stedet ble innskrevet på Verdensarvlisten,
kan komiteen beslutte at det skal slettes fra listen. Før et slikt vedtak blir
gjort, skal sekretariatet informere den berørte statspart. Eventuelle
kommentarer fra statsparten vil bli lagt fram for komiteen.
e) Dersom komiteen ikke har nok informasjon til å velge et av de tiltakene som er
nevnt under bokstav a), b), c) eller d) ovenfor, kan komiteen beslutte at
sekretariatet skal gis fullmakt til å treffe beslutning om nødvendige tiltak i
samråd med den berørte statspart, for å få slått fast hvilken tilstand stedet er i,
50

hvilke trusler stedet står overfor, og om det lar seg gjøre å restaurere stedet på
en tilfredsstillende måte. Det skal rapporteres til komiteen hva det har kommet
fram til. Slike tiltak kan bl.a. innbefatte at man sender eksperter til stedet, eller
rådfører seg med spesialister. I de tilfeller der det er behov for krisetiltak, kan
komiteen gi fullmakt til at nødvendig krisebistand blir finansiert av
Verdensarvfondet.
IV.B Listen over verdensarv i fare
Retningslinjer for innskriving av kulturminner og naturområder på Listen over
verdensarv i fare
177. I henhold til artikkel 11 nr. 4 i konvensjonen kan komiteen føre et kulturminne eller et
naturområde opp på Listen over verdensarv i fare, dersom følgende forutsetninger er
oppfylt:
a) Stedet som er under vurdering står på Verdensarvlisten.
b) Stedet er utsatt for en alvorlig og spesifikk trussel.
c) Det er nødvendig med større tiltak for å bevare stedet.
d) Det er søkt om bistand til stedet innenfor rammen av konvensjonen. Det er
komiteens oppfatning at dens bistand i visse tilfeller kan ytes mest effektivt ved
at den begrenser seg til å gi uttrykk for sin bekymring, bl.a. gjennom det
budskap den sender ut ved å føre et sted opp på Listen over verdensarv i fare
Ethvert medlem av komiteen, i tillegg til sekretariatet, skal kunne anmode om
slik bistand.
Kriterier for oppføring av verdensarvsteder på Listen over verdensarv i fare
178. Et verdensarvsted - slik det er definert i artikkel 1 og 2 i konvensjonen - kan føres opp
på Listen over verdensarv i fare av komiteen, dersom komiteen finner at
verdensarvstedets tilstand er samsvarende med minst ett av kriteriene i det ene eller
andre av de to tilfellene som er beskrevet nedenfor.
179. Når det gjelder kulturarv:
a) PÅVIST TRUSSEL - Stedet står overfor en spesifikk og dokumentert
overhengende trussel, som f.eks.:
i) en alvorlig materialsvekkelse,
ii) alvorlig skade på konstruksjon og/eller utsmykning,
iii) alvorlig forringelse av den arkitektoniske eller byplanmessige
sammenheng,
51

iv) alvorlig forringelse av kvalitetene i det urbane eller rurale rom, eller i
de naturlige omgivelsene,
v) betydelig tap av historisk autentisitet,
vi) vesentlig tap av kulturell betydning.
b) POTENSIELL TRUSSEL - Stedet står overfor trusler som kan ha ødeleggende
virkning for stedets særpreg. Slike trusler kan f.eks. være:
i) endringer i stedets juridiske status, som innebærer et svekket vern av
stedet,
ii) manglende politikk for å ta vare på stedet,
iii) truende virkninger av lokale og regionale planprosjekter,
iv) truende virkninger av byplanlegging,
v) utbrudd av eller fare for væpnet konflikt,
vi) gradvise endringer som følge av geologiske, klimatiske eller andre
miljøfaktorer.
180. Når det gjelder naturarv:
a) PÅVIST TRUSSEL - Området står overfor en spesifikk og dokumentert
overhengende trussel, som f.eks.:
i) En alvorlig nedgang i bestandene til de truede artene eller andre arter av
fremragende universell verdi, som området ble juridisk opprettet for å
verne, enten av naturlige grunner, som f.eks. sykdom, eller av
menneskeskapte årsaker, som f.eks. ulovlig jakt.
ii) En betydelig svekkelse av områdets naturlige skjønnhet eller
vitenskapelige verdi, som følge av menneskelig bosetting, bygging av
vannmagasiner som setter viktige deler av området under vann,
industri- og jordbruksutvikling som omfatter bruk av pesticider og
kunstgjødsel, større offentlige byggearbeider, bergverksdrift,
forurensning, tømmerhogst, vedsanking etc..
iii) Menneskelig inngrep på grensene eller i høyereliggende områder, som
truer områdets integritet.
b) POTENSIELL TRUSSEL - Stedet står overfor alvorlige trusler som kan ha
ødeleggende virkning for stedets særpreg. Slike trusler kan f.eks. være:
i) endringer i områdets status som rettslig vernet område,
52

ii) planlagte utbyggings- eller utviklingsprosjekter på selve området eller
slik plassert at virkningen utgjør en trussel mot området,
iii) utbrudd av eller fare for væpnet konflikt,
iv) forvaltningsplanen (forvaltningssystemet) er mangelfull eller
utilstrekkelig, eller den er bare delvis gjennomført.
181. I tillegg må den eller de faktorer som truer verdensarvstedets integritet være av den
type som kan rettes på gjennom menneskelig inngripen. Når det gjelder
kulturarvsteder, kan både faktorer fra naturens side og menneskeskapte faktorer
utgjøre en trussel, mens de fleste truslene mot naturområder vil være skapt av
mennesker. Bare ytterst sjelden vil en faktor fra naturens side (som f.eks. en epidemisk
sykdom) utgjøre en trussel mot et naturområdes integritet. I noen tilfeller kan de
faktorer som truer integriteten til et sted, endres gjennom administrative tiltak eller
lovbestemmelser, som f.eks. kansellering av et større offentlig byggeprosjekt eller en
forbedring av stedets rettslige status.
182. Komiteen kan ta hensyn til følgende tilleggsfaktorer når den vurderer om et
verdensarvsted skal føres opp på Listen over verdensarv i fare:
a) Vedtak som berører verdensarvsteder blir gjort av nasjonale myndigheter etter
at de har tatt alle faktorer i betraktning. Et råd fra Verdensarvkomiteen kan ofte
være avgjørende dersom det blir gitt før stedet blir truet.
b) Særlig i de tilfeller der det dreier seg om en påvist trussel, bør den fysiske eller
kulturelle forringelsen som et sted har vært gjenstand for, bedømmes etter hvor
sterke virkningene er, og analyseres i hvert enkelt tilfelle.
c) Særlig når det er snakk om en potensiell trussel mot et sted, skal man ta i
betraktning:
i) at trusselen bør vurderes i forhold til en normal utvikling i det sosiale
og økonomiske rammeverket som stedet er plassert innenfor,
ii) at det ofte er umulig å bedømme hvilken virkning visse trusler - som
f.eks. trusselen om væpnet konflikt - har på verdensarvstedene,
iii) at noen trusler i sin natur ikke er overhengende, men bare kan antas på
forhånd, som f.eks. befolkningsvekst.
d) Ellers skal komiteen i sin vurdering ta hensyn til alle forhold av ukjent eller uventet
opphav som utgjør en trussel mot et verdensarvsted.
Prosedyre for innskriving av verdensarvsteder på Listen over verdensarv i fare
53

183. Når komiteen vurderer å føre et verdensarvsted opp på Listen over verdensarv i fare,
skal den, så langt det er mulig, og i samråd med den berørte statspart, utarbeide og
godkjenne en plan for avbøtende tiltak.
184. For å kunne utarbeide en slik plan som er nevnt i forrige punkt, skal komiteen be
sekretariatet om å bringe på det rene, så langt det er mulig i samråd med den berørte
statspart, hvilken tilstand stedet er i, hvilke trusler stedet står overfor, og om det lar seg
gjøre å gjennomføre avbøtende tiltak. Komiteen kan videre beslutte å sende eksperter
fra de relevante rådgivende organene, eller fra andre relevante organisasjoner, for å
foreta en synfaring på området, vurdere truslenes art og omfang, og foreslå tiltak.
185. Informasjonen fra dette arbeidet skal, sammen med eventuelle kommentarer fra
statsparten og de relevante rådgivende organer eller andre organisasjoner, legges fram
for komiteen av sekretariatet.
186. Komiteen skal gå gjennom informasjonen og treffe en beslutning med hensyn til om
stedet skal føres opp på Listen over verdensarv i fare. Enhver slik beslutning skal
fattes med to tredjedels flertall blant de komitémedlemmene som er til stede og avgir
stemme. Komiteen skal deretter bestemme hvilke utbedringstiltak som skal iverksettes.
Utbedringsplanen skal legges fram for den berørte statspart og iverksettes omgående.
187. Den berørte statspart skal underrettes om komiteens beslutning, og komiteen skal
umiddelbart offentliggjøre beslutningen, i samsvar med artikkel 11 nr. 4 i
konvensjonen.
188. Sekretariatet offentliggjør en oppdatert Liste over verdensarv i fare i papirutgave, og
listen er også tilgjengelig på følgende internettadresse:
http://whc.unesco.org/en/danger
189. Komiteen skal sette av en spesifisert og betydelig del av Verdensarvfondet til
finansiering av bistand til verdensarvsteder som står på Listen over verdensarv i fare.
Regelmessig gjennomgang av tilstanden til verdensarvsteder som står på Listen over
verdensarv i fare
190. Komiteen skal hvert år gjennomgå tilstanden til de verdensarvsteder som står på Listen
over verdensarv i fare. Til denne gjennomgangen skal komiteen anvende de tilsyns- og
rapporteringsprosedyrer og ekspertoppdrag som komiteen finner nødvendig.
191. På grunnlag av disse regelmessige gjennomgangene skal komiteen, i samråd med den
berørte statspart, avgjøre:
a) om det er nødvendig med ytterligere tiltak for å bevare verdensarvstedet,
b) om stedet skal strykes fra Listen over verdensarvi fare, dersom stedet ikke
lenger er truet,
c) om den skal vurdere å slette stedet både fra Listen over verdensarvi fare og fra
Verdensarvlisten, dersom stedet har forfalt i en slik grad at det har mistet de
54

særtrekkene som lå til grunn for at det ble innskrevet på Verdensarvlisten, i
samsvar med den prosedyre som er omtalt i punktene 192-198.
IV.C Prosedyre for eventuell sletting av objekter fra Verdensarvlisten
192. Komiteen har vedtatt følgende prosedyre for sletting av steder fra Verdensarvlisten, i
de tilfeller der:
a) stedet har forfalt i en slik grad at det har mistet de særtrekkene som lå til grunn
for at det ble innskrevet på Verdensarvlisten, eller der
b) verdensarvstedets iboende kvaliteter allerede var truet av menneskelig aktivitet
på det tidspunktet det ble nominert til innskriving på listen, og der de
nødvendige utbedringstiltak som da ble skissert av den berørte statspart, ikke er
blitt satt i verk innen den foreslåtte fristen (se punkt 116).
193. Dersom et sted som står på Verdensarvlisten har forfalt i betydelig grad, eller de
nødvendige utbedringstiltak ikke er blitt satt i verk innen den foreslåtte fristen, skal
den statspart på hvis territorium verdensarvstedet befinner seg, informere sekretariatet
om dette.
194. Dersom sekretariatet mottar slik informasjon fra en annen kilde enn den berørte
statspart, skal sekretariatet, så langt det er mulig, sjekke kilden til og innholdet i
informasjonen, i samråd med den berørte statspart, og be om partens kommentar.
195. Sekretariatet skal be de relevante rådgivende organene om å kommentere de mottatte
opplysningene.
196. Komiteen vil gå gjennom alle opplysninger som er tilgjengelige, og deretter treffe en
beslutning. Enhver slik beslutning skal, i samsvar med artikkel 13 nr. 8 i
konvensjonen, fattes med to tredjedels flertall blant de komitémedlemmene som er til
stede og avgir stemme. Komiteen skal ikke beslutte å stryke et sted fra listen uten at
den først har samrådd seg med den berørte statspart om saken.
197. Den berørte statspart skal underrettes om komiteens beslutning, og komiteen skal
umiddelbart offentliggjøre beslutningen.
198. Dersom komiteens beslutning medfører at Verdensarvlisten endres, skal denne
endringen framgå ved neste offentliggjøring av listen.
V. PERIODISK RAPPORTERING OM GJENNOMFØRINGEN AV
VERDENSARVKONVENSJONEN
V.A Formål
55

199. Statspartene til konvensjonen anmodes om å oversende til UNESCOs generalforsamling,
gjennom Verdensarvkomiteen, rapporter om juridiske, administrative og
andre tiltak de har iverksatt for å følge opp konvensjonen, herunder gjøre rede for
tilstanden til de verdensarvsteder som befinner seg på deres territorium. 68
200. Statspartene kan be om eksperthjelp fra de rådgivende organene eller sekretariatet,
som også (i forståelse med de berørte statsparter) kan formidle ytterligere sakkyndig
råd.
201. Den periodiske rapporteringen tjener fire hovedformål. Den skal:
a) gi en vurdering av hvordan vedkommende statspart følger opp
Verdensarvkonvensjonen,
b) gi en vurdering av hvor vidt den fremragende universelle verdien til de
objektene som står på Verdensarvlisten, blir holdt i hevd over tid,
c) sørge for oppdatert informasjon om verdensarvstedene, slik at endringer i
forholdene og i tilstanden til stedene kan bli registrert,
d) fungere som en mekanisme for regionalt samarbeid og for utveksling av
informasjon og erfaringer mellom statspartene med hensyn til oppfølging av
konvensjonen og bevaring av verdensarven.
202. Den periodiske rapporteringen er en viktig del av arbeidet for en mer effektiv bevaring
av verdensarvstedene på lang sikt, og for å styrke troverdigheten til oppfølgingen av
konvensjonen.
V.B Prosedyre og oppsett
203. Verdensarvkomiteen har 69 :
a) vedtatt Oppsettet og Forklarende kommentarer som er gjengitt i vedlegg 7,
b) oppfordret statspartene til konvensjonen til å sende inn periodiske rapporter
hvert sjette år,
c) besluttet å gjennomgå partenes periodiske rapporter region for region etter
følgende skjema:
Region Gjennomgang av steder som er Tidspunkt for
innskrevet på listen til og med komiteens gjennomgang
Arabiske stater 1992 desember 2000
68 Artikkel 29 i Verdensarvkonvensjonen og resolusjoner fra den 11. sesjonen av Generalforsamlingen av
statspart tilstatsparter til konvensjonen (1997), og fra den 29. sesjonen av UNESCOs generalkonferanse.
69 Vedtak 22 COM VI.7
56

Afrika 1993 desember 2001/juli 2002
Asia og Stillehavs-
området 1994 juni-juli 2003
Latin-Amerika og
Karibia 1995 juni-juli 2004
Europa og Nord-Amerika 1996/1997 juni-juli 2005/2006
d) bedt sekretariatet om å utarbeide, i samarbeid med de rådgivende organer, og
med hjelp fra statspartene og fra kompetente institusjoner og ekspertise som er
tilgjengelig innenfor regionen, regionale strategier for den periodiske
rapporteringen, med utgangspunkt i det tidsskjemaet som er satt opp under
punkt c) ovenfor.
204. De ovenfor nevnte regionale strategiene skal ta hensyn til regionenes særpreg, og de
skal fremme samordning og synkronisering mellom statspartene, særlig der det er
snakk om grensekryssende kulturminner eller naturområder. Sekretariatet vil rådføre
seg med statspartene når det gjelder utvikling og iverksetting av disse regionale
strategiene.
205. Etter at den første seksårs-syklusen med periodisk rapportering er over, skal hver
region gjennomgås igjen i den samme rekkefølgen som er angitt i skjemaet ovenfor.
Det kan være aktuelt med en pause etter den første seksårs-syklusen, for å evaluere og
revidere mekanismen for periodisk rapportering, før en ny syklus blir påbegynt.
206. Oppsettet for de periodiske rapportene fra statspartene består av to deler 70 :
a) Del I gjør rede for juridiske, administrative og andre tiltak som statsparten har
iverksatt for å følge opp konvensjonen, og gir detaljert informasjon om hvilke
erfaringer parten har høstet på dette området. Denne delen går særlig på de
generelle forpliktelser som er spesifisert i egne artikler i konvensjonen.
b) Del II gjør rede for tilstanden til de enkelte verdensarvstedene som befinner
seg på territoriet til vedkommende statspart. Denne delen skal fylles ut for
hvert enkelt verdensarvsted.
Oppsettet i vedlegg 7 er forsynt med forklarende kommentarer.
207. For å gjøre det lettere å håndtere informasjonen, bes statspartene om å sende
rapportene, på engelsk eller fransk, både i elektronisk form og på papir, til:
UNESCO World Heritage Centre
7 Place de Fontenoy
70 Dette oppsettet ble vedtatt av komiteen på komiteens 22. sesjon (Kyoto 1998), og det kan bli revidert etter at
den første syklusen med periodisk rapportering er over i 2006. Av den grunn er ikke oppsettet blitt revidert så
langt.
57

75352 Paris 07 SP
Frankrike
Tlf. : +33 (0)1 4568 1571
Faks : +33 (0)1 4568 5570
E-post : wh-info@unesco.org
V.C Evaluering og oppfølging
208. Sekretariatet sammenfatter de nasjonale rapportene i regionale rapporter om
verdensarvens tilstand, som er tilgjengelige i elektronisk form på følgende
internettadresse: http://whc.unesco.org/en/publications, og i papirutgave (i serien
World Heritage Papers).
209. Verdensarvkomiteen går nøye gjennom de problemer som blir tatt opp i de periodiske
rapportene, og komiteen gir statspartene i de berørte regioner råd om spørsmål som
oppstår i den forbindelse.
210. Komiteen har bedt om at sekretariatet, sammen med de rådgivende organene og i
samråd med de aktuelle statsparter, utarbeider langsiktige regionale
oppfølgingsprogrammer, som er strukturert i samsvar med komiteens strategiske
målsettinger, og legger disse fram for komiteen til vurdering. Disse programmene skal
gi et nøyaktig bilde av hvilke behov verdensarven i den aktuelle regionen har, og gjøre
det enklere å gi internasjonal bistand. Komiteen har også gitt uttrykk for støtte til det
syn at det skal være direkte samsvar mellom den internasjonale bistanden og de
strategiske målsettingene.
58

VI. ARBEID FOR Å SKAPE OPPSLUTNING OM
VERDENSARVKONVENSJONEN
VI.A Formål 71
211. Formålene er:
a) å styrke arbeidet med kompetanseutvikling og forskning,
b) å skape økt bevissthet om, forståelse for og erkjennelse av behovet for å bevare
kultur- og naturarven blant folk flest,
c) å styrke verdensarvens funksjon i lokalsamfunnet 72 , og
d) å øke den lokale og nasjonale befolkningens deltakelse i arbeidet med å verne
og formidle kultur- og naturarv.
VI.B Kompetanseutvikling og forskning
212. Komiteen søker å fremme kompetanseutvikling i de land som er statspart til
konvensjonen, i samsvar med komiteens strategiske målsettinger. 73
Den globale opplæringsstrategien
213. Komiteen erkjenner at vern, bevaring og formidling av verdensarven krever store
kunnskaper og en tverrfaglig tilnærming, og komiteen har derfor vedtatt en global
opplæringsstrategi for verdens kultur- og naturarv 74 . Hovedformålet med den globale
opplæringsstrategien er å sørge for at et bredt spekter av aktører utvikler de ferdigheter
som skal til for å sikre en god oppfølging av konvensjonen. For å hindre overlapping
og sikre en effektiv gjennomføring av strategien, vil komiteen sørge for samordning
med andre initiativer, som f.eks. den globale strategien for en representativ, balansert
og troverdig verdensarvliste og den periodiske rapporteringen. Komiteen vil hvert år
gå gjennom relevante opplæringsspørsmål, vurdere opplæringsbehov, gå gjennom de
årlige rapportene om opplæringstiltak, og gi anbefalinger vedrørende framtidige
opplæringstiltak.
Nasjonale opplæringsstrategier og regionalt samarbeid
214. Statspartene til konvensjonen bes om å sørge for at deres fagfolk og spesialister på alle
nivåer har den nødvendige skolering. Partene oppfordres derfor til å utvikle nasjonale
opplæringsstrategier, og inkludere regionalt samarbeid om opplæring som en del av
disse strategiene.
71 Artikkel 27 i Verdensarvkonvensjonen
72 Artikkel 5 bokstav a i Verdensarvkonvensjonen
73 Budapest-erklæringen om verdensarven (2002)
74 Global opplæringsstrategi for verdens kultur- og naturarv, vedtatt av Verdensarvkomiteen på komiteens 25.
sesjon (Helsinki, Finland, 2001) (se Vedlegg X til dokumentet WHC-01/CONF.208/24).
59

Forskning
215. Komiteen utvikler og koordinerer det internasjonale forskningssamarbeidet som er
nødvendig for en effektiv gjennomføring av konvensjonen. Statspartene til
konvensjonen bes også om å stille ressurser til rådighet for forskning, ettersom
kunnskap og forståelse er grunnleggende for arbeidet med å kartlegge, forvalte og
overvåke verdensarven.
Internasjonal bistand
216. Statspartene til konvensjonen kan søke om støtte til opplæring og forskning fra
Verdensarvfondet (se kapittel VII).
VI.C Bevisstgjøring og utdanning
Bevisstgjøring
217. Statspartene oppfordres til å skape økt bevissthet om behovet for å bevare
verdensarven. Særlig bør de sørge for at verdensarvstatusen framgår av og framheves i
merkingen på verdensarvstedene.
218. Sekretariatet gir statspartene bistand til utvikling av aktiviteter som har som siktemål å
øke folks bevissthet om konvensjonen og informere allmennheten om de farer som
truer verdensarven. Sekretariatet gir partene råd om utarbeiding og gjennomføring av
markedsførings- og undervisningsprosjekter lokalt på verdensarvstedene, som kan
finansieres gjennom internasjonal bistand. De rådgivende organer og relevante statlige
organer kan også kontaktes for råd i forbindelse med slike prosjekter.
Utdanning
219. Verdensarvkomiteen oppfordrer og gir støtte til utvikling av undervisningsmateriell,
undervisningsaktiviteter og undervisningsprogrammer.
Internasjonal bistand
220. Statspartene til konvensjonen oppfordres til å utvikle undervisningsaktiviteter i
forbindelse med verdensarven, med deltakelse, der det er mulig, fra skoler,
universiteter, museer og andre lokale og nasjonale utdanningsinstitusjoner. 75
221. Sekretariatet utarbeider og utgir, i samarbeid med UNESCOs utdanningsavdeling og
andre partnere, et undervisningsopplegg om verdensarven, "World Heritage in Young
Hands” (”Verdensarv i unge hender"), til bruk i videregående skole verden rundt 76 .
Opplegget kan tilpasses bruk på andre utdanningsnivåer.
75 Artikkel 27 nr. 2 i Verdensarvkonvensjonen
76 "World Heritage in Young Hands" er tilgjengelig på følgende internettadresse:
http://whc.unesco.org/education/index.htm
60

222. Statspartene kan søke om internasjonal bistand fra Verdensarvfondet til utvikling og
iverksetting av bevissthetsskapende aktiviteter eller programmer og
undervisningsaktiviteter eller undervisningsprogrammer (se kapittel VII).
61

VII. VERDENSARVFONDET OG INTERNASJONAL BISTAND
VII.A Verdensarvfondet
223. Verdensarvfondet er et fond som er opprettet i henhold til konvensjonen, i samsvar
med bestemmelsene i UNESCOs økonomireglement. 77 Fondets midler består av
obligatoriske og frivillige bidrag fra statspartene til konvensjonen, og eventuelle andre
midler som fondets vedtekter tillater.
224. De økonomiske regler som gjelder for fondet er å finne i dokumentet WHC/7, som er
tilgjengelig på følgende internettadresse: http://whc.unesco.org/en/financialregulations
VII.B Mobilisering av andre tekniske og finansielle ressurser og partnerskap til støtte
for Verdensarvkonvensjonen
225. I den grad det er mulig, skal Verdensarvfondet brukes for å mobilisere ekstra midler til
internasjonal bistand fra andre kilder.
226. Komiteen har besluttet at bidrag som Verdensarvfondet mottar tilbud om til
internasjonale bistandsaksjoner og andre UNESCO-prosjekter for steder som står på
Verdensarvlisten, skal godkjennes og brukes som internasjonal bistand i henhold til
del V av konvensjonen og i samsvar med de bestemmelser som er vedtatt for
gjennomføringen av aksjonen eller prosjektet.
227. Statspartene oppfordres til å gi ekstra støtte til konvensjonen, i tillegg til de
obligatoriske bidragene til Verdensarvfondet 78 . Denne frivillige støtten kan gis i form
av ekstra bidrag til Verdensarvfondet, eller som direkte økonomiske eller tekniske
bidrag til verdensarvstedene.
228. Statspartene oppfordres til å delta i internasjonale innsamlingsaksjoner som UNESCO
setter i gang for bevaring av verdensarven.
229. Statspartene og andre som ønsker å gi bidrag til disse aksjonene eller andre UNESCOprosjekter
for verdensarvsteder, oppfordres til å gi sine bidrag gjennom
Verdensarvfondet.
230. Statspartene oppfordres til aktivt å støtte opprettelsen av nasjonale, offentlige og
private stiftelser eller foreninger, som har som formål å skaffe til veie midler til
arbeidet for å verne verdensarven. 79
231. Sekretariatet bidrar ved at det mobiliserer finansielle og tekniske ressurser for vern av
verdensarven. For dette formål utvikler sekretariatet partnerskap med offentlige og
private institusjoner, i samsvar med vedtakene og retningslinjene fra Verdensarvkomiteen
og UNESCOs regelverk.
77 Artikkel 15 i Verdensarvkonvensjonen
78 Artikkel 15 nr. 3 i Verdensarvkonvensjonen
79 Artikkel 17 i Verdensarvkonvensjonen
62

232. Sekretariatet skal bruke "Directives concerning UNESCO’s co-operation with private
extra-budgetary funding sources” (”Forskrifter for UNESCOs samarbeid med private
finansieringskilder for å skaffe midler utenom budsjettet") og ”Guidelines for
mobilizing private funds and criteria for selecting potential partners” ("Retningslinjer
for mobilisering av private midler og kriterier for valg av potensielle partnere") som
rettesnor for ekstern innsamling av midler til Verdensarvfondet. 80 Disse dokumentene
er tilgjengelige på følgende internettadresse: http://whc.unesco.org/en/privatefunds
VII.C Internasjonal bistand
233. Konvensjonen inneholder bestemmelser for tildeling av internasjonal bistand til
statspartene til konvensjonen, til vern av kultur- og naturarv som befinner seg på deres
territorium, og som er innskrevet på Verdensarvlisten, eller som kan være egnet for
opptak på listen. Den internasjonale bistanden skal ses på som et supplement til den
nasjonale innsatsen for å bevare og forvalte verdensarvstedene og de stedene som står
på Tentativ liste, når det ikke er mulig å skaffe til veie nok ressurser på nasjonalt
nivå. 81
234. Den internasjonale bistanden finansieres hovedsakelig gjennom Verdensarvfondet,
som er opprettet under Verdensarvkonvensjonen. Komiteen fatter beslutninger om
internasjonal bistand for to år om gangen. 82
235. Verdensarvkomiteen samordner og tildeler ulike former for internasjonal bistand på
grunnlag av søknader fra statspartene. De ulike formene for internasjonal bistand er
beskrevet i tabellen nedenfor, og de er, i prioritert rekkefølge:
a) Krisehjelp
b) Bistand til forberedende arbeid
c) Bistand til opplæring og forskning
d) Teknisk samarbeid
e) Bistand til utdanning, informasjon og bevisstgjøring.
VII.D Prinsipper og prioriteringer for den internasjonale bistanden
236. Steder som står på Listen over verdensarvi fare skal prioriteres når det gjelder
internasjonal bistand. Komiteen har opprettet en egen post på budsjettet for å sikre at
80 " Directives concerning UNESCO’s co-operation with private extra-budgetary funding sources " (vedlegg til
Vedtak 149 EX/Dec. 7.5) og " Guidelines for mobilizing private funds and criteria for selecting potential
partners " (vedlegg til Vedtak 156 EX/Dec. 9.4)
81 Se artikkel 13 nr. 1 og 2 og artiklene 19-26 i Verdensarvkonvensjonen
82 Del IV av Verdensarvkonvensjonen
63

en vesentlig del av bistanden fra Verdensarvfondet går til steder som står på Listen
over verdensarv i fare. 83
237. Statsparter som ligger etter med betalingen av sine obligatoriske eller frivillige bidrag
til Verdensarvfondet, er ikke berettiget til internasjonal bistand. Denne bestemmelsen
gjelder imidlertid ikke anmodninger om krisehjelp. 84
238. For å støtte komiteens strategiske målsettinger, gir komiteen også internasjonal bistand
ut i fra de prioriteringer som settes opp i regionale programmer. Disse programmene
vedtas som en oppfølging av periodiske rapporter, på grunnlag av partenes behov slik
de framgår av de periodiske rapportene, og komiteen går gjennom dem på regelmessig
basis (se kapittel V). 85
239. I tillegg til de prioriteringer som er nevnt i punktene 236-238 ovenfor, skal følgende
hensyn tillegges vekt når komiteen tar sine beslutninger om internasjonal bistand:
a) sannsynligheten for at bistanden kan få en katalysator- og multiplikatoreffekt
("såkorn-penger") og føre til at det kommer finansielle og tekniske bidrag fra
andre kilder,
b) om anmodningen om internasjonal bistand kommer fra en statspart som regnes
til gruppen av minst utviklede land (MUL-landene) eller gruppen av
lavinntektsland, slik disse er definert av FNs økonomiske og sosiale råds
komité for utviklingspolitikk,
c) hvor akutt behovet for vernetiltak er på vedkommende verdensarvsted,
d) om mottakerstaten selv viser engasjement for virksomheten, på det
lovgivningsmessige, administrative og, dersom det er mulig, på det
økonomiske plan,
e) om aktiviteten bidrar til å fremme de strategiske målsettingene komiteen har
vedtatt, 86
f) i hvilken grad aktiviteten bidrar til å tilfredsstille behov som er avdekket
gjennom tilsyns- og rapporteringsprosessen og/eller analysen av regionale
periodiske rapporter, 87
g) om aktiviteten kan ha overføringsverdi med hensyn til vitenskapelig forskning
og utvikling av kostnadseffektive konserveringsteknikker,
h) hva aktiviteten koster og hvilke resultater som forventes, og
i) den pedagogiske verdien, både for opplæring av eksperter og for allmennheten.
83 Artikkel 13 nr. 1 i Verdensarvkonvensjonen
84 Vedtak 13 COM XII.34
85 Vedtak 26 COM 17.2, 26 COM 20 og 26 COM 25.3
86 Punkt 26
87 Vedtak 20 COM XII
64

240. Det vil bli opprettholdt en balanse i fordelingen av ressurser mellom tiltak for
kulturarv og for naturområder. Denne balansen vil med jevne mellomrom bli
gjennomgått og vurdert av komiteen.
VII.E Oppsummeringstabell
241.
Form for
internasjonal
bistand
Formål
Krisehjelp Det kan søkes om slik bistand for å håndtere påviste
eller potensielle farer som truer steder som står på
Listen over verdensarvi fare og Verdensarvlisten, og
som er påført alvorlig skade eller står i umiddelbar
fare for å bli påført alvorlig skade, som følge av
plutselige og uventede forhold. Slike forhold kan
f.eks. være grunnsenkning, omfattende branner,
eksplosjoner, flom, eller menneskeskapte katastrofer,
herunder krig. Denne bistanden omfatter ikke skade
eller forringelse som er forårsaket av gradvise
forfallsprosesser, forurensning eller erosjon. Den er
bare ment for krisesituasjoner som går på bevaringen,
i streng forstand, av et verdensarvsted (se Vedtak 28
COM 10B 2.c). Den kan om nødvendig stilles til
rådighet for mer enn ett verdensarvsted i samme land
(se Vedtak 6 EXT. COM 15.2). Beløpsgrensene
gjelder hvert enkelt verdensarvsted.
Bistand til
forberedende
arbeid
Det kan søkes om bistand til:
i) krisetiltak for å sikre stedet,
ii) utarbeiding av en kriseplan for stedet.
Det kan søkes om slik bistand til å:
i) utarbeide eller oppdatere nasjonale lister
over steder som egner seg for
opptak på Verdensarvlisten (Tentative
lister),
ii) arrangere møter for å samordne nasjonale
Tentative lister innenfor samme
geokulturelle region,
iii) utarbeide nominasjoner for steder som
ønskes tatt opp på Verdensarvlisten (kan
også omfatte gjennomføring av en
komparativ analyse av et sted i forhold til
andre, lignende steder (se punkt 3.c i
Vedlegg 5),
iv) utarbeide søknader om bistand til
opplæring og forskning, og anmodninger
om teknisk samarbeid for
verdensarvsteder.
Søknader fra statsparter hvis kultur- og naturarv er
underrepresentert eller ikke representert på
Verdensarvlisten, vil bli gitt prioritet når det gjelder
bistand til forberedende arbeid.
Beløps-
grenser
Opp til
75.000 USD
Over
75.000 USD
Opp til
30.000 USD
Søknadsfrist
Ingen
1. februar
Godkjennings-
myndighet
Komiteens
formann
Komiteen
Ingen Komiteens
formann
65

Form for
internasjonal
bistand
Bistand til
opplæring og
forskning
Teknisk
samarbeid
Formål
Det kan søkes om slik bistand til:
i) opplæring av personale og spesialister på
alle nivåer innenfor områdene
identifisering, overvåking, bevaring,
forvaltning og formidling av
verdensarvsteder, med vekt på
gruppeopplæring,
ii) vitenskapelig forskning som har verdi for
verdensarvsteder,
iii) studier av vitenskapelige og tekniske
problemer i tilknytning til bevaring,
forvaltning og formidling av
verdensarvsteder.
Merk: Søknader om støtte fra UNESCO til
individuell opplæring skal skrives på
standardskjemaet "Application for fellowship"
("Søknad om stipend"), som kan fås fra
sekretariatet.
Det kan søkes om slik bistand til:
i) innhenting av eksperter, teknikere og
faglært arbeidskraft til bevaring,
forvaltning og formidling av steder som
står på Listen over verdensarv i fare og
Verdensarvlisten,
ii) anskaffelse av utstyr som statsparten
trenger til bevaring, forvaltning og
formidling av steder som står på Listen
over verdensarv i fare og
Verdensarvlisten,
iii) i form av lån med lav rente eller rentefrie
lån, med lang tilbakebetalingstid, til
igangsetting av tiltak for bevaring,
forvaltning og formidling av steder som
står på Listen over verdensarv i fare og
Verdensarvlisten.
Beløps-
grenser
Opp til
30.000 USD
Over
30.000 USD
Opp til
30.000 USD
Over
30.000 USD
Søknadsfrist
Ingen
1. februar
Ingen
1. februar
Godkjennings-
myndighet
Komiteens
formann
Komiteen
Komiteens
formann
Komiteen
66

Form for
internasjonal
bistand
Bistand til
utdanning,
informasjon
og bevisstgjøring
Formål
Det kan søkes om slik bistand til:
i) programmer, aktiviteter og arrangering
av møter, på regionalt og internasjonalt
plan, som kan:
bidra til å skape interesse for
konvensjonen i land innenfor en gitt
region,
skape større oppmerksomhet rundt
forskjellige spørsmål i forbindelse med
gjennomføringen av konvensjonen, for å
fremme et mer aktivt engasjement for
oppfølging av den,
bidra til utveksling av erfaringer,
stimulere til samarbeid om utdanningsopplegg
og informasjons- og
markedsføringsaktiviteter, særlig for å
stimulere unge mennesker til å engasjere
seg for vern av verdensarven.
ii) på det nasjonale plan:
sammenkomster som er spesielt arrangert
for å gjøre konvensjonen bedre kjent,
særlig blant unge mennesker, eller for å
stifte kultur- eller naturarvforeninger, i
samsvar med artikkel 17 i konvensjonen,
utarbeiding og drøfting av undervisnings-
og informasjonsmateriell (som f.eks.
brosjyrer, trykksaker, utstillinger, filmer
og multimedia-verktøy), til generell
markedsføring av konvensjonen og
Verdensarvlisten, særlig overfor unge
mennesker, men ikke til markedsføring av
spesifikke verdensarvsteder.
Beløps-
grenser
Opp til
5.000 USD
Mellom
5.000 og
10.000 USD
Søknadsfrist
Ingen
Ingen
Godkjennings-
myndighet
Direktøren for
Verdensarvsenteret
Komiteens
formann
67

VII.F Prosedyre og oppsett
242. Alle statsparter som fremmer søknader om internasjonal bistand, oppfordres til å
rådføre seg med sekretariatet og de rådgivende organene under planleggingen og
utarbeidingen av hver søknad. For å gjøre dette arbeidet lettere for statspartene, kan de
på forespørsel få tilgang til eksempler på vellykkede søknader om internasjonal
bistand.
243. Søknadsskjema for internasjonal bistand finnes i Vedlegg 8, og det er en oversikt over
de forskjellige former for bistand, beløpsgrenser, søknadsfrister og godkjenningsmyndigheter
i oppsummeringstabellen i kapittel VII.E.
244. Søknaden skal være skrevet på engelsk eller fransk, den skal være forskriftsmessig
undertegnet, og den skal formidles av den nasjonale UNESCO-komiteen, statspartens
faste delegasjon ved UNESCO og/eller det relevante departement eller ministerium til:
UNESCO World Heritage Centre
7 Place de Fontenoy
75352 Paris 07 SP
Frankrike
Tlf. : +33 (0)1 4568 1276
Faks : +33 (0)1 4568 5570
E-post : wh-intassistance@unesco.org
245. Søknader om internasjonal bistand kan sendes per e-post, men det må i tillegg også
sendes en offisielt undertegnet papirversjon av søknaden.
246. Det er viktig at alle opplysninger som det bes om i søknadsskjemaet, blir tatt med.
Dersom det er hensiktsmessig eller nødvendig, kan søknaden suppleres med tilleggsopplysninger,
rapporter m.m..
VII.G Vurdering og godkjenning av søknader om internasjonal bistand
247. Forutsatt at en søknad om bistand er fullstendig utfylt, vil sekretariatet, med hjelp fra
de rådgivende organene, behandle den som følger, innen rimelig tid:
248. Alle søknader om internasjonal bistand til kulturarv blir vurdert av ICOMOS og
ICCROM. 88
88 Vedtak 13 COM XII.34
68

249. Alle søknader om internasjonal bistand til blandet kultur- og naturarv blir vurdert av
ICOMOS, ICCROM og IUCN.
250. Alle søknader om internasjonal bistand til naturarv blir vurdert av IUCN.
251. Vurderingskriteriene som de rådgivende organene anvender, er omtalt i vedlegg 9.
252. Alle søknader som kan innvilges av komiteens formann, kan legges fram for
sekretariatet på et hvilket som helst tidspunkt. Søknadene vil bli behandlet og
eventuelt innvilget av formannen etter behørig vurdering.
253. Formannen har ikke fullmakt til å innvilge søknader fra det landet han selv kommer
fra. Disse vil bli behandlet av komiteen.
254. Alle søknader som skal godkjennes av komiteen, skal være sekretariatet i hende 1.
februar eller før. Disse søknadene vil bli lagt fram for komiteen når den møtes til sin
neste sesjon.
VII.H Avtaler
255. Det inngås avtale mellom UNESCO og den berørte statspart eller dens representant(er)
om gjennomføringen av den innvilgede internasjonale bistanden, i samsvar med
UNESCOs regelverk og i tråd med den arbeidsplanen og den budsjettoppstillingen
som er beskrevet i den opprinnelig godkjente søknaden.
VII.I Evaluering og oppfølging av den internasjonale bistanden
256. Kontroll med og evaluering av gjennomføringen av den internasjonale bistanden vil bli
utført innen 12 måneder etter at aktivitetene er ferdige. Resultatene av disse
evalueringene vil bli samordnet og holdt oppdatert av sekretariatet, i samarbeid med de
rådgivende organene, og gjennomgått med jevne mellomrom av komiteen.
257. Komiteen gjennomgår iverksettelsen, evalueringen og oppfølgingen av den
internasjonale bistanden, for å evaluere effektiviteten i bistanden og revurdere
prioriteringene.
69

VIII. VERDENSARVEMBLEMET
VIII.A Innledning
258. På sin andre sesjon (Washington, 1978) tok komiteen i bruk verdensarvemblemet, som
er tegnet av Michel Olyff. Dette emblemet symboliserer det gjensidige avhengighetsforholdet
mellom kultur- og naturarvsteder: Den sentrale firkanten er en form som er
skapt av mennesket, mens sirkelen representerer naturen, og de to er nært knyttet til
hverandre. Emblemet er rundt, som jorden, men samtidig er det et symbol på
beskyttelse. Det symboliserer konvensjonen, uttrykker statspartenes tilslutning til
konvensjonen og fungerer som identifikasjon for de stedene som står på Verdensarvlisten.
Det forbindes med allment kjennskap til konvensjonen og er symbolet på
konvensjonens troverdighet og prestisje. Framfor alt representerer det de universelle
verdier som konvensjonen står for.
259. Komiteen besluttet at emblemet som var foreslått av kunstneren, kunne brukes i
hvilken som helst farge og størrelse, avhengig av bruken, de tekniske mulighetene og
kunstneriske hensyn. Emblemet skal alltid inneholde teksten "WORLD HERITAGE .
PATRIMOINE MONDIAL". Plassen der det står "PATRIMONIO MUNDIAL" kan
inneholde den samme teksten på det nasjonale språket i det landet der emblemet skal
brukes.
260. For å sikre at emblemet synliggjøres så ofte som mulig, og samtidig unngå uriktig bruk
av det, vedtok komiteen på sin 22. sesjon (Kyoto, 1998) "Retningslinjer og prinsipper
for bruken av verdensarvemblemet", som presenteres i de følgende avsnitt.
261. Selv om emblemet ikke nevnes i konvensjonen, har komiteen gått inn for bruken av det
for å identifisere steder som står under konvensjonens beskyttelse, og som er ført opp
på Verdensarvlisten siden emblemet ble godkjent i 1978.
262. Verdensarvkomiteen har ansvaret for å regulere og lage forskrifter for bruken av
verdensarvemblemet.
263. Etter anmodning fra komiteen på dens 26. sesjon (Budapest, 2002), er
verdensarvemblemet, navnet "World Heritage" og avledninger av navnet for tiden, i
ferd med å bli registrert under artikkel 6ter i Paris-konvensjonen om industrielt
rettsvern, og de er derfor beskyttet. 89
89 Vedtak 26 COM 15
70

264. Emblemet har også et økonomisk potensial, som kan brukes til å øke markedsverdien
på produkter som det forbindes med. Det er nødvendig med en balansegang mellom
bruken av emblemet for å fremme konvensjonens målsettinger og optimalisere
kunnskapen om konvensjonen over hele verden på den ene siden, og behovet for å
forhindre at det blir misbrukt til upresise, upassende og uautoriserte kommersielle eller
andre formål på den andre siden.
265. Retningslinjene og prinsippene for bruken av emblemet og bestemmelsene om
kvalitetskontroll skal ikke være en hindring for samarbeid om markedsføringsaktiviteter.
De myndigheter som er ansvarlige for å foreta vurderinger og ta
beslutninger vedrørende bruken av emblemet (se nedenfor), trenger parametere som de
kan basere sine beslutninger på.
VIII.B Anvendelsesområde
266. De retningslinjer og prinsipper som her er foreslått, omfatter all bruk av emblemet som
det kommer framlegg om fra:
a. Verdensarvsenteret,
b. UNESCOs publikasjonskontor og andre UNESCO-kontorer,
c. organer eller nasjonale kommisjoner som er ansvarlige for oppfølgingen av
konvensjonen i de land som er statspart til konvensjonen,
d. verdensarvsteder,
e. andre avtaleparter, særlig slike som primært driver for kommersielle formål.
VIII.C Statspartenes ansvar
267. Statspartene til konvensjonen skal gjøre alt de kan for å hindre at emblemet i deres
respektive land blir brukt av grupper eller til formål som ikke er eksplisitt godkjent av
komiteen. Statspartene oppfordres til å bruke sitt nasjonale lovverk fullt ut, inkludert
varemerkelovgivingen.
VIII.D Riktig bruk av verdensarvemblemet
268. Kulturminner og naturområder som står på Verdensarvlisten skal være merket med
emblemet og UNESCOs logo, og disse skal plasseres slik at de ikke forringer det
visuelle inntrykket av verdensarvstedet.
Produksjon av plaketter til minne om innskrivingen av et kulturminne eller
naturområde på Verdensarvlisten
269. Når et kulturminne eller naturområde er innskrevet på Verdensarvlisten, skal
statsparten så snart som mulig få på plass en plakett som skal minne publikum på
dette. Disse plakettene blir laget for å informere allmennheten i det berørte landet og
gjester fra andre land om at det stedet de besøker har en spesiell verdi som er anerkjent
av det internasjonale samfunnet. Stedet er med andre ord eksepsjonelt og av interesse
ikke bare for en enkelt nasjon, men for hele verden. Men disse plakettene har i tillegg
71

en annen funksjon. De skal informere allmennheten om Verdensarvkonvensjonen, eller
i alle fall om verdensarvkonseptet og Verdensarvlisten.
270. Komiteen har vedtatt følgende retningslinjer for hvordan disse plakettene skal se ut, og
hvordan de skal plasseres:
a) Plaketten skal plasseres slik at den er lett å se for dem som besøker stedet, uten
at den virker skjemmende for inntrykket.
b) Verdensarvemblemet skal være med på plaketten.
c) Teksten skal omtale stedets fremragende universelle verdi. I den forbindelse
kan det være praktisk med en kort beskrivelse av stedets utpregete særtrekk.
Statspartene kan, dersom de ønsker det, benytte de beskrivelser som er anvendt
i de forskjellige publikasjoner om verdensarven, eller i verdensarvdokumentasjonen,
som kan fås fra sekretariatet.
d) Teksten skal henvise til Verdensarvkonvensjonen, og særlig til Verdensarvlisten
og den internasjonale anerkjennelsen det innebærer å være ført opp på
denne listen (Det er imidlertid ikke nødvendig å ta med på hvilken sesjon
komiteen vedtok å føre stedet opp på listen). Det kan være hensiktsmessig å ha
teksten på flere språk på steder som har mye besøk fra andre land.
271. Komiteen foreslår følgende tekst som eksempel:
"(Navnet på stedet) er innskrevet på Verdensarvlisten, som er opprettet i henhold til
Konvensjon om vern av verdens kultur- og naturarv. Innskriving på denne listen
stadfester den fremragende universelle verdien til et kulturminne eller naturområde, og
at det fortjener å bli vernet, til glede for hele menneskeheten."
272. Denne teksten kan så etterfølges av en kort beskrivelse av vedkommende verdensarvsted.
273. De nasjonale myndigheter bør oppfordre verdensarvstedene til å bruke emblemet,
f.eks. på brevhoder og brosjyrer, og på uniformene til personalet.
274. Tredjeparter som har fått rett til å lage kommunikasjonsprodukter i tilknytning til
Verdensarvkonvensjonen og verdensarvsteder, skal gi emblemet en plass der det synes
godt. De skal ikke bruke andre emblemer eller logoer på slike produkter.
VIII.E Prinsipper for bruken av verdensarvemblemet
275. De ansvarlige myndigheter bes om å legge følgende prinsipper til grunn når de skal ta
beslutninger om bruken av emblemet fra nå av:
a) Emblemet bør benyttes i alle prosjekter som har en vesentlig tilknytning til
konvensjonens virkeområde, også i prosjekter som allerede er godkjent og
vedtatt, så langt dette er teknisk og juridisk mulig, for å støtte opp om
konvensjonen.
72

) Et vedtak om å tillate bruk av emblemet skal først og fremst være knyttet opp
til kvaliteten og innholdet i det produktet emblemet skal forbindes med, og
ikke til omfanget av produkter som skal markedsføres, eller den forventede
økonomiske avkastningen. Hovedkriteriet for godkjenning skal være den
pedagogiske, vitenskapelige, kulturelle eller kunstneriske verdien til det
foreslåtte produktet i relasjon til verdensarvens prinsipper og verdier. Det skal
ikke gis rutinemessig tillatelse til plassering av emblemet på produkter som har
ingen, eller svært liten, pedagogisk verdi, som f.eks. kopper, T-skjorter, jakkenåler
og andre turistsuvenirer. Det vil bli vurdert å gjøre unntak fra denne
politikken i forbindelse med spesielle arrangementer, som f.eks. komitémøter
og seremonier for avduking av plaketter.
c) Enhver beslutning med hensyn til godkjenning av bruk av emblemet må være
fullstendig entydig og klar, og i samsvar med de uttrykte og underforståtte
målsettinger og verdier i Verdensarvkonvensjonen.
d) Det er ikke tillatt for kommersielle aktører å bruke emblemet direkte på eget
materiell for å uttrykke støtte til arbeidet for verdensarven, med mindre dette er
godkjent i samsvar med disse prinsippene. Komiteen erkjenner imidlertid at
enhver person eller organisasjon, og ethvert selskap, fritt kan utgi eller
produsere det de vurderer som hensiktsmessig i forbindelse med verdensarvsteder,
men det er komiteens eksklusive rett å gi offisiell tillatelse til å bruke
verdensarvemblemet i den forbindelse, og den retten skal praktiseres i samsvar
med disse retningslinjene og prinsippene.
e) Andre involverte parters bruk av emblemet skal normalt bare godkjennes
dersom den foreslåtte bruken har direkte med verdensarvsteder å gjøre. Slik
bruk kan tillates etter godkjenning fra de nasjonale myndigheter i de land det
gjelder.
f) I tilfeller der ingen spesifikke verdensarvsteder er involvert, eller der ingen
spesifikke verdensarvsteder er hovedfokus for den foreslåtte bruken, som f.eks.
generelle seminarer og/eller arbeidsgrupper om vitenskapelige spørsmål eller
konserveringsteknikker, kan emblemet bare brukes dersom det foreligger
uttrykkelig godkjenning i samsvar med disse retningslinjene og prinsippene.
Anmodninger om tillatelse til slik bruk skal gjøre spesifikt rede for hvordan
den foreslåtte bruken kan forventes å styrke arbeidet med konvensjonen.
g) Tillatelse til bruk av emblemet skal ikke gis til reisebyråer, flyselskaper eller
andre typer foretak som primært driver for kommersielle formål, med mindre
det foreligger eksepsjonelle omstendigheter, og det kan vises til at bruken har
en tydelig positiv virkning for verdensarven generelt eller for spesifikke
verdensarvsteder. For slik bruk må det søkes om godkjenning i samsvar med
disse retningslinjene og prinsippene, og det må foreligge samtykke fra de
nasjonale myndigheter i de land bruken spesifikt gjelder.
Sekretariatet skal ikke akseptere reklame, reiser eller andre motytelser fra
reisebyråer eller andre lignende foretak, som erstatning for eller i stedet for
økonomisk vederlag for bruk av emblemet.
73

h) Når det er snakk om framtidige kommersielle ytelser, skal sekretariatet sørge
for at Verdensarvfondet får en rimelig del av inntektene, og det skal inngå en
kontrakt eller annen avtale som dokumenterer de forutsetninger som ligger til
grunn for prosjektet, og avtalene om ytelser til fondet. I alle tilfeller der det er
snakk om kommersiell bruk, skal alle ekstra kostnader i form av arbeidstid og
relaterte kostnader for sekretariatspersonale og andre som skal behandle saken,
dekkes fullt ut av den part som søker om tillatelse til bruk av emblemet.
Nasjonale myndigheter oppfordres også til å sørge for at deres
verdensarvsteder eller Verdensarvfondet mottar en rimelig del av inntektene.
De oppfordres videre til å dokumentere de forutsetninger som ligger til grunn
for prosjektet, og fordelingen av eventuelle inntekter.
i) Dersom det er behov for sponsorer til framstilling av produkter som
sekretariatet vurderer det som nødvendig å distribuere, skal valg av partner
eller partnere som et minimum være i samsvar med de kriterier som er fastsatt i
"Directives concerning UNESCO’s co-operation with private extra-budgetary
funding sources” (Forskrifter for UNESCOs samarbeid med private
finansieringskilder for å skaffe midler utenom budsjettet) og "Guidelines for
mobilizing private funds and criteria for selecting potential partners”
(Retningslinjer for mobilisering av private midler og kriterier for valg av
potensielle partnere), samt med andre retningslinjer som komiteen måtte vedta
for innsamling av midler. Behovet for slike produkter skal klargjøres og
begrunnes i skriftlige presentasjoner, som skal godkjennes etter de regler
komiteen måtte fastsette. 90
VIII.F Prosedyre for godkjenning av bruk av verdensarvemblemet
Avtale med nasjonale myndigheter
276. Nasjonale myndigheter kan gi nasjonale enheter tillatelse til å bruke emblemet,
forutsatt at prosjektet, enten det er nasjonalt eller internasjonalt, bare omfatter
verdensarvsteder som befinner seg på samme nasjonale territorium. Beslutningen til de
nasjonale myndigheter skal være i samsvar med retningslinjene og prinsippenefor
bruken av verdensarvemblemet.
277. Statspartene til konvensjonen oppfordres til å gi sekretariatet navn og adresse til de
myndigheter som er ansvarlige for å forvalte bruken av emblemet. 91
Avtale som krever kvalitetskontroll av innholdet
278. Enhver annen søknad om tillatelse til å bruke emblemet skal fremmes i henhold til
følgende prosedyre:
90 "Directives concerning UNESCO’s co-operation with private extra-budgetary funding sources ” (Vedlegg til
Vedtak 149 EX/Dec. 7.5) og "Guidelines for mobilizing private funds and criteria for selecting potential
partners” (Vedlegg til Vedtak 156 EX/Dec. 9.4)
91 Rundskriv av 14. april 1999
http://whc.unesco.org/circs/circ99-4e.pdf
74

a) En søknad som angir formålet med bruken av emblemet, varigheten og hvilket
territorium den gjelder for, skal sendes til direktøren for Verdensarvsenteret.
b) Direktøren for Verdensarvsenteret har fullmakt til å tillate bruk av emblemet, i
samsvar med retningslinjene og prinsippene for bruken av verdensarvemblemet.
Når det gjelder tilfeller som ikke omfattes av retningslinjene og
prinsippene, eller som ikke i tilstrekkelig grad dekkes av disse, skal direktøren
sende saken til formannen i komiteen. Dersom saken er spesielt vanskelig, kan
formannen sende saken til komiteen for endelig avgjørelse. En rapport om
autorisert bruk av emblemet skal hvert år legges fram for Verdensarvkomiteen.
c) Tillatelse til å bruke emblemet på større produkter som skal distribueres vidt
over en ikke nærmere definert tidsperiode, kan gis under forutsetning av at
produsenten forplikter seg til å rådføre seg med de berørte land og sørge for å
få deres tilslutning til tekster og bilder som illustrerer verdensarvsteder på deres
territorium, uten at dette koster sekretariatet noe, og til å dokumentere at dette
er gjort. Teksten som skal godkjennes, skal legges fram på ett av komiteens
offisielle språk, eller på det språket som brukes i vedkommende land. Nedenfor
er det gjengitt et utkast til formular, som skal brukes av statspartene når de gir
tredjeparter tillatelse til å bruke emblemet.
Godkjenningsformular
[Navn på det ansvarlige nasjonale organ], som er det organ som er ansvarlig for å godkjenne
innholdet i tekster om og fotografier av verdensarvsteder som befinner seg på territoriet til
[navn på land], bekrefter herved overfor [navn på produsent] at teksten og bildene som er
lagt fram i forbindelse med verdensarvstedet/verdensarvstedene [navn på verdensarvsted(er)],
[er godkjent] [er godkjent med forbehold om følgende endringer] [ikke er
godkjent]
(Stryk det som ikke passer, og lag en korrigert versjon av teksten og eventuelt en undertegnet
liste over endringer som ønskes, alt ettersom).
Merknader:
Det anbefales at hver side av teksten er forsynt med initialene til den ansvarlige nasjonale
tjenestemann.
De nasjonale myndigheter har en frist på en måned fra det tidspunkt de bekrefter mottaket av
søknaden, til å godkjenne innholdet i den. Foreligger det ikke svar innen fristens utløp, kan
produsentene trekke den slutning at de ansvarlige nasjonale myndigheter stilltiende har godtatt
innholdet, med mindre disse skriftlig har bedt om en lengre frist.
Tekstene skal legges fram for de nasjonale myndigheter på ett av de to offisielle språkene til
komiteen, eller på det offisielle språket (eller ett av de offisielle språkene) i det landet der
verdensarvstedene befinner seg, alt etter hva som passer de to partene best.
d) Etter at sekretariatet har gjennomgått søknaden og funnet den akseptabel, kan
det inngå en avtale med partneren.
75

e) Dersom direktøren for Verdensarvsenteret finner at en foreslått bruk av
emblemet ikke kan aksepteres, skal sekretariatet skriftlig informere den
anmodende part om denne beslutningen.
VIII.G Statspartenes rett til å foreta kvalitetskontroll
279. Tillatelsen til å bruke emblemet er uløselig knyttet til den forutsetning at de nasjonale
myndigheter skal kunne gjennomføre kontroll med kvaliteten på de produkter som
emblemet forbindes med.
a) Statspartene til konvensjonen er de eneste partene som har fullmakt til å
godkjenne innhold (tekst og bilder) som har tilknytning til verdensarvsteder på
deres territorium, i produkter som distribueres under verdensarvemblemet.
b) Statsparter som beskytter emblemet rettslig, må føre tilsyn med bruken av det.
c) Andre statsparter kan velge om de selv vil føre tilsyn med den foreslåtte
bruken, eller sende forslagene over til sekretariatet. Statspartene er ansvarlige
for å utnevne en kompetent nasjonal myndighet, og for å informere
sekretariatet om de ønsker å føre tilsyn med den foreslåtte bruken eller
kontrollere om emblemet brukes på upassende vis. Sekretariatet fører en liste
over ansvarlige nasjonale myndigheter.
76

IX. INFORMASJONSKILDER
IX.A Informasjon som arkiveres i sekretariatet
280. Sekretariatet forvalter en database med alle dokumenter fra Verdensarvkomiteen og
Generalforsamlingen av statsparter til Verdensarvkonvensjonen. Denne databasen er
tilgjengelig på følgende internettadresse:
http://whc.unesco.org/en/statutorydoc
281. Sekretariatet sørger for at kopier av tentative lister og verdensarvnominasjoner,
herunder også kopier av kart og relevant informasjon som er mottatt fra statspartene,
blir arkivert på papir og i elektronisk form, der dette er mulig. Sekretariatet sørger
også for arkivering av relevant informasjon om steder som er innskrevet på
Verdensarvlisten, herunder vurderinger og andre dokumenter som er utarbeidet av de
rådgivende organene, eventuell korrespondanse og rapporter som er mottatt fra
statspartene (herunder rapporter i forbindelse med oppsyn og periodisk rapportering),
og korrespondanse og materiale fra sekretariatet og Verdensarvkomiteen.
282. Det arkiverte materialet vil bli oppbevart i en form som egner seg for langtidslagring.
Det vil bli sørget for lagring av papirkopier og elektroniske kopier, alt etter hva som er
hensiktsmessig. Statspartene kan på anmodning få tilsendt kopier av materialet.
283. Nominasjonene for de stedene som komiteen har ført opp på Verdensarvlisten, vil bli
gjort tilgjengelige, slik at det er mulig å studere disse. Statspartene anmodes om å
legge ut en kopi av nominasjonene på sine egne internettsider, og underrette
sekretariatet om dette. Statsparter som ønsker å utarbeide nominasjoner kan ha behov
for å bruke denne informasjonen som veiledning, når de skal påvise og utarbeide
nominasjoner for kultur- eller naturarv på sine egne territorier.
284. De rådgivende organenes vurdering av nominasjonene og komiteens beslutning etter å
ha behandlet dem, er tilgjengelig på følgende internettadresse:
http://whc.unesco.org/en/advisorybodies
IX.B Spesifikk informasjon for Verdensarvkomiteens medlemmer og andre statsparter
til konvensjonen
285. Sekretariatet har to lister med e-postadresser som det holder oppdatert: en for
medlemmene av komiteen (wh-committee@unesco.org) og en for alle statsparter til
konvensjonen (wh-states@unesco.org). Statspartene bes om å gi sekretariatet alle e-
77

postadresser som er nødvendige for oppretting av disse listene. Disse adresselistene,
som er et supplement til og ikke en erstatning for, de tradisjonelle måtene å underrette
statspartene på, gjør det mulig for sekretariatet å besørge rask formidling av
kunngjøringer om tilgang til dokumenter, endringer i møteplaner og andre saker som
er relevante for komitémedlemmer og andre statsparter.
286. Rundskriv til statspartene er tilgjengelige på følgende internettadresse:
http://whc.unesco.org/en/circularletters
Sekretariatet disponerer også en annen internettadresse, som er forbundet med den
offentlige internettadressen gjennom begrenset adgang, og denne inneholder spesifikk
informasjon som er rettet mot komitémedlemmer, andre statsparter til konvensjonen,
og de rådgivende organene.
287. Sekretariatet disponerer også en database som inneholder vedtak fra komiteen og
resolusjoner fra Generalforsamlingen av statsparter til konvensjonen. 92 Disse er
tilgjengelige på følgende internettadresse:
http://whc.unesco.org/en/decisions
IX.C Informasjon og publikasjoner som alle har tilgang til
288. Sekretariatet legger også ut informasjon som er tilgjengelig for publikum, og som ikke
er opphavsrettslig beskyttet, om verdensarvsteder og andre relevante emner, når dette
er mulig.
289. Informasjon om spørsmål som gjelder verdensarven er tilgjengelig på sekretariatets
internettsider (http://whc.unesco.org), på internettsidene til de rådgivende organene og
på bibliotekene. En liste over databaser som er tilgjengelige på nettet, og lenker til
relevante internettsider, er å finne i litteraturfortegnelsen.
290. Sekretariatet utgir et stort utvalg publikasjoner om verdensarven, blant dem the World
Heritage List (Verdensarvlisten), the List of World Heritage in Danger (Listen over
verdensarv i fare), Brief Descriptions of World Heritage Properties (Korte
beskrivelser av verdensarvsteder), World Heritage Papers series (serien World
Heritage Papers), nyhetsblad, brosjyrer og informasjonsskriv. I tillegg blir det også
utarbeidet annet informasjonsmateriale som er ment spesielt for eksperter eller for
allmennheten. Det finnes en liste over verdensarvpublikasjoner i litteraturfortegnelsen,
og på følgende internettadresse: http://whc.unesco.org/en/publications. Dette
informasjonsmaterialet blir distribuert til publikum direkte eller gjennom nasjonale
eller internasjonale nettverk som er opprettet av statspartene eller av
verdensarvpartnere.
92 Vedtak 28 COM 9
78

VEDLEGG
79

STANDARDSKJEMA FOR RATIFISERING/GODKJENNING
Vedlegg I
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Konvensjonen om vern av verdens kultur- og naturarv ble vedtatt 16. november 1972 av FNs
generalkonferanse på generalkonferansens syttende sesjon.
Regjeringen i ............................................................ , som har vurdert den ovenfor nevnte
konvensjon, [ratifiserer herved den samme og forplikter seg til lojalt å følge opp
bestemmelsene i den.
[godkjenner
Som bekreftelse på dette har jeg undertegnet og satt mitt segl på dette dokument.
Utferdiget i .................................................... ........................... 20.......
(Segl) Underskrift fra statsoverhode,
statsminister eller
utenriksminister
80

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Standardskjemaet for ratifisering/godkjenning kan fås fra UNESCOs verdensarvsenter, og skjemaet er
også tilgjengelig på følgende internettadresse: http://whc.unesco.org/en/modelratification
Den undertegnede originalversjonen av det utfylte skjemaet skal sendes, fortrinnsvis sammen med en
offisiell oversettelse til engelsk eller fransk, til: Director-General, UNESCO, 7 Place de Fontenoy,
75352 Paris 07 SP, Frankrike
STANDARDSKJEMA FOR TILTREDELSE
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Konvensjonen om vern av verdens kultur- og naturarv ble vedtatt 16. november 1972 av FNs
generalkonferanse på generalkonferansens syttende sesjon.
Regjeringen i ............................................................ , som har vurdert den ovenfor nevnte
konvensjon, tiltrer herved den samme og forplikter seg til lojalt å følge opp
bestemmelsene i den.
Som bekreftelse på dette har jeg undertegnet og satt mitt segl på dette dokument.
Utferdiget i .................................................... ........................... 20.......
(Segl) Underskrift fra statsoverhode,
statsminister eller
utenriksminister
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Standardskjemaet for tiltredelse kan fås fra UNESCOs verdensarvsenter, og skjemaet er også
tilgjengelig på følgende internettadresse: http://whc.unesco.org/en/modelratification
81

Den undertegnede originalversjonen av det utfylte skjemaet skal sendes, fortrinnsvis sammen med en
offisiell oversettelse til engelsk eller fransk, til: Director-General, UNESCO, 7 Place de Fontenoy,
75352 Paris 07 SP, Frankrike
SKJEMA FOR PRESENTASJON AV TENTATIV LISTE
Vedlegg 2
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
STATSPART: DATO:
Presentasjon utarbeidet av:
Navn: E-post:
Adresse: Faks:
Institusjon: Telefon:
NAVN PÅ STEDET:
Stat, provins eller region:
Breddegrad og lengdegrad, eller UTM-koordinater:
BESKRIVELSE:
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
BEGRUNNELSE FOR AT STEDET HAR FREMRAGENDE UNIVERSELL VERDI
Kriterier som er oppfylt [se punkt 77 i Operasjonelle retningslinjer]:
(Kryss av i rutene for de foreslåtte kriterier og begrunn bruken av hvert av dem nedenfor)
i) ii) iii) iv) v) vi) vii) viii) ix) x)
Autentisitets- og/eller integritetserklæringer [se punktene 78-95 i Operasjonelle retningslinjer]:
Sammenligning med andre, lignende steder:
--------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Skjemaet for presentasjon av Tentativ liste kan fås fra UNESCOs verdensarvsenter, og skjemaet er også
tilgjengelig på følgende internettadresse: http://whc.unesco.org/en/tentativelists
Ytterligere veiledning om utarbeiding av Tentative lister er å finne i punktene 62-67 i Operasjonelle retningslinjer.
82

Et eksempel på et ferdig utfylt skjema for presentasjon av Tentativ liste er å finne på følgende internettadresse:
http://whc.unesco.org/en/tentativelists
Alle Tentativ listene fra statspartene til konvensjonen, er tilgjengelige på følgende internettadresse:
http://whc.unesco.org/en/tentativelists
Den undertegnede originalversjonen av det utfylte skjemaet, på engelsk eller fransk, skal sendes til: UNESCO
World Heritage Centre, 7 Place de Fontenoy, 75352 Paris 07 SP, Frankrike
Statspartene oppfordres også til å sende denne informasjonen i elektronisk form (diskett eller CD-Rom), eller på epost
til wh-tentativelists@unesco.org
Vedlegg 3
RETNINGSLINJER FOR OPPTAK AV SPESIFIKKE TYPER KULTURMINNER
OG NATUROMRÅDER PÅ VERDENSARVLISTEN 1
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
INNLEDNING
1. Dette vedlegget gir informasjon om spesifikke typer kulturminner og naturområder,
som veiledning for statspartene når de skal utarbeide nominasjoner for steder som de
ønsker å få ført opp på Verdensarvlisten. Informasjonen som følger er retningslinjer
som skal brukes i tilknytning til kapittel II i Operasjonelle retningslinjer, som
inneholder kriteriene for innskriving av kulturminner og naturområder på
Verdensarvlisten.
2. Komiteen har gitt sin tilslutning til det ekspertmøter har kommet fram til når det
gjelder kulturlandskap, byer, kanaler og veier (del I nedenfor).
3. Rapportene fra andre ekspertmøter som er holdt etter anmodning fra Verdensarvkomiteen,
innenfor rammen av Den globale strategien for en representativ, balansert
og troverdig verdensarvliste, omtales i del II.
4. Del III inneholder en liste over komparative og tematiske studier som er utarbeidet av
de rådgivende organer.
I. KULTURLANDSKAP, BYER, KANALER OG VEIER
5. Verdensarvkomiteen har identifisert og definert en del spesifikke typer kulturminner
og naturområder, og vedtatt spesifikke retningslinjer som skal gjøre det lettere å
vurdere slike steder, når de blir nominert for opptak på Verdensarvlisten. Så langt
omfatter disse retningslinjene følgende kategorier, men det vil sannsynligvis komme
flere etter hvert:
a) kulturlandskap,
b) historiske byer og bysentra,
1 Det er mulig at komiteen vil utarbeide retningslinjer også for andre typer kulturminner og naturområder i årene
som kommer.
83

c) kanaler,
d) veier.
KULTURLANDSKAP 2
Definisjon
6. Kulturlandskap er kulturarv og representerer "verk skapt av menneske og natur i
fellesskap", i henhold til artikkel 1 i konvensjonen. De illustrerer utviklingen av
menneskelige samfunn og bosettinger over tid, under påvirkning av de fysiske
begrensninger og/eller muligheter som ligger i deres naturlige omgivelser, og de til en
hver tid rådende sosiale, økonomiske og kulturelle krefter, både eksterne og interne.
7. De skal velges ut både på grunnlag av deres fremragende universell verdi, og i hvilken
grad de representerer en klart definert geokulturell region, samt i hvilken grad de er
egnet til å illustrere de viktige og typiske kulturelle elementene i en slik region.
8. Begrepet "kulturlandskap" omfatter et mangfold av uttrykk for samspillet mellom
menneskeheten og dens naturlige omgivelser.
9. Kulturlandskap gjenspeiler ofte spesifikke teknikker for en bærekraftig bruk av jorden,
som tar hensyn til særegenhetene og begrensningene i de naturlige omgivelsene de har
utviklet seg i, og et spesifikt åndelig forhold til naturen. Vern av kulturlandskap kan
bidra til moderne teknikker for bærekraftig landbruk og opprettholde eller styrke
naturverdier i landskapet. Opprettholdelse av tradisjonelle former for landbruk bidrar
til å opprettholde det biologiske mangfold i mange deler av verden. Vern av
tradisjonelle kulturlandskap er derfor til god hjelp i arbeidet for å opprettholde det
biologiske mangfoldet.
Definisjon og kategorier
10. Kulturlandskap kan deles inn i tre hovedkategorier:
i) Den kategorien som er lettest å identifisere, er det klart definerte landskap som
er formet og skapt av mennesker med hensikt. Dette omfatter hage- og
parklandskaper som er konstruert av estetiske grunner, og som ofte (men ikke
alltid) er knyttet til religiøse eller andre monumentale bygninger eller grupper
av bygninger.
2 Denne teksten ble utarbeidet av en ekspertgruppe på kulturlandskap (La Petite Pierre, Frankrike, 24.-26.
oktober 1992) (se dokument WHC-92/CONF.202/10/Add). Teksten ble senere godkjent av Verdensarvkomiteen
som en del av Operasjonelle retningslinjer, på komiteens 16. sesjon (Santa Fe, 1992) (se dokument WHC-
92/CONF.002/12).
84

ii) Den andre kategorien er det organisk utviklede landskap. Dette har sitt
opphav i et opprinnelig sosialt, økonomisk, administrativt og/eller religiøst
imperativ, og har utviklet sin nåværende form i samspill med og som reaksjon
på sine naturlige omgivelser. Slike landskap gjenspeiler denne evolusjonsprosessen
i sin form og i sine enkeltelementers særtrekk. De kan deles inn i to
underkategorier:
- et relikt-landskap (eller fossilt landskap) er et landskap der en
evolusjonsprosess tok slutt en eller annen gang i fortiden, enten brått
eller over en viss periode. De viktigste kjennetegnene er imidlertid
fremdeles synlige i betydelig grad.
- et kontinuerlig landskap er et landskap som fortsatt har en aktiv sosial
rolle i dagens samfunn, og der evolusjonsprosessen fremdeles pågår,
samtidig som det er nært forbundet med den tradisjonelle levemåten.
Samtidig er det et signifikant fysisk vitnesbyrd om landskapets
evolusjon over tid.
iii) Den siste kategorien er det assosiative kulturlandskap. Innskriving av slike
landskap på Verdensarvlisten kan begrunnes mer ut i fra de sterke religiøse,
kunstneriske eller kulturelle assosiasjoner som er forbundet med naturen, enn
ut i fra de konkrete kulturelle vitnesbyrd, som kan være uvesentlige eller til og
med helt fraværende.
Innskriving av kulturlandskap på Verdensarvlisten
11. I hvilken grad et kulturlandskap er berettiget til innskriving på Verdensarvlisten,
avhenger av hvor funksjonelt og tydelig det er. I alle tilfeller må det utvalgte
eksemplet være så betydelig at det på en fullverdig måte representerer helheten i det
kulturlandskapet det illustrerer. Muligheten for å føre opp lange lineære områder som
representerer kulturelt signifikante transport- og kommunikasjonsnett, skal ikke
utelukkes.
12. De generelle krav til vern og forvaltning gjelder også for kulturlandskap. Det er viktig
at det tas behørig hensyn til hele spekteret av verdier som er representert i landskapet,
både kulturelle verdier og naturverdier. Nominasjonene skal utarbeides i samarbeid
med og i full forståelse med lokalsamfunnene.
13. Det at det eksisterer en kategori som benevnes "kulturlandskap", som kan tas opp på
Verdensarvlisten på grunnlag av de kriterier som er omtalt i punkt 77 i Operasjonelle
retningslinjer, utelukker ikke muligheten av at steder som er av eksepsjonell betydning
både ut i fra kulturelle kriterier og naturkriterier, fortsatt kan tas opp på listen (se
definisjonen av blandet kultur- og naturarv i punkt 46). Den fremragende universelle
verdien skal i slike tilfeller begrunnes i henhold til begge de to settene kriterier.
85

HISTORISKE BYER OG BYSENTRA 3
Definisjon og kategorier
14. Grupper av urbane bygninger som egner seg for innskriving på Verdensarvlisten kan
deles inn i tre hovedkategorier:
i) Byer som det ikke lenger bor folk i, men som inneholder uforandrede
arkeologiske vitnesbyrd om fortiden. Disse tilfredsstiller vanligvis kravet til
autentisitet, og det er relativt enkelt å sjekke hvilken tilstand de er i.
ii) Historiske byer som det fremdeles bor folk i, og som har utviklet seg og vil
fortsette å utvikle seg under påvirkning av sosioøkonomiske og kulturelle
endringer, en situasjon som gjør det vanskeligere å vurdere autentisiteten og
mer problematisk å lage retningslinjer for vern.
iii) Nye byer fra det 20. århundre, som paradoksalt nok har noe til felles med
begge de to ovenfor nevnte kategoriene: deres opprinnelige urbane
organisering er klart gjenkjennelig og deres autentisitet er ubestridelig, men
framtiden er uklar fordi utviklingen stort sett er utenfor kontroll.
Innskriving av historiske byer og bysentra på Verdensarvlisten
15. Historiske byer og bysentras betydning kan vurderes ut i fra de faktorer som er skissert
nedenfor:
i) Byer som det ikke lenger bor folk i
Vurdering av byer som det ikke lenger bor folk i, medfører ingen spesielle problemer,
bortsett fra de som gjelder arkeologiske kulturminner generelt: kravet om unikt eller
typisk særpreg har ført til at valget har falt på grupper av bygninger som utmerker seg
ved sin stilmessige renhet, for sine konsentrasjoner av monumenter, og noen ganger
for sine viktige historiske assosiasjoner. Det er viktig at urbane arkeologiske
kulturminner blir tatt opp på listen som helhetlige enheter. En klynge monumenter
eller en liten gruppe bygninger er ikke tilstrekkelig til å antyde de mange og
komplekse funksjoner til en by som er forsvunnet. Restene av en slik by skal tas vare
på i sin helhet, sammen med byens naturlige omgivelser, dersom dette er mulig.
ii) Historiske byer som det bor folk i
Når det gjelder historiske byer som det fortsatt bor mennesker i, er problemene mange,
noe som i stor grad skyldes skjørheten i deres urbane struktur (som i mange tilfeller
har vært gjenstand for betydelig oppløsning etter at den industrielle tidsalder gjorde
sitt inntog) og den ukontrollerte hastigheten som urbaniseringen av omgivelsene har
skjedd med. For å kvalifisere til innskriving på listen, må byene vekke anerkjennelse
for sin interesse for arkitektur, og de skal ikke bare vurderes på intellektuelt grunnlag
3 Denne teksten ble tatt inn i den versjonen av Operasjonelle retningslinjer som ble laget i januar 1987, etter at
komiteen på sin 8. sesjon (Buenos Aires, 1984) hadde drøftet konklusjonene fra ekspertmøtet om historiske byer,
som ble arrangert av ICOMOS i Paris fra 5. til 7. september 1984.
86

for den rolle de måtte ha spilt i fortiden, eller for sin verdi som historiske symboler
under kriterium vi) for innskriving av kulturminner på Verdensarvlisten (se punkt 77
vi) i Operasjonelle retningslinjer). For å være kvalifisert til opptak på listen, skal den
arealmessige organiseringen, strukturen, materialene, formene og, om mulig,
funksjonene til en gruppe bygninger i vesentlig grad gjenspeile den sivilisasjonen eller
den rekken av sivilisasjoner som har lagt grunnlaget for nominasjonen av stedet. Disse
byene kan deles inn i fire kategorier:
a) Byer som er typiske for en bestemt periode eller kultur, som er nesten helt
bevart, og som i stor grad har vært uberørt av den senere utvikling. Stedet som
skal føres opp er i dette tilfellet hele byen, sammen med omgivelsene, som
også må vernes.
b) Byer som har utviklet seg langs karakteristiske utviklingslinjer, og som, ofte i
eksepsjonelle naturlige omgivelser, har bevart arealmessige løsninger og
strukturer som er typiske for de forskjellige utviklingstrinnene i deres historie.
Her kommer den klart definerte historiske delen foran det moderne miljøet.
c) "Historiske sentra" som omfatter nøyaktig samme område som gamle byer, og
som nå er lukket inne i moderne byer. Her er det nødvendig å fastsette
nøyaktige grenser for stedet, i dets videste historiske dimensjoner, og sikre de
umiddelbare omgivelsene på en forsvarlig måte.
d) Sektorer, områder eller isolerte enheter som, selv om de har overlevd som
rester av noe større, likevel gir et logisk vitnesbyrd om egenarten til en
historisk by som er forsvunnet. I slike tilfeller skal områder og bygninger som
har overlevd bære tilstrekkelig vitnesbyrd om den tidligere helheten.
Historiske sentra og historiske områder skal bare føres opp på listen dersom de
omfatter et stort antall gamle bygninger av monumental betydning, som gir en direkte
indikasjon om de karakteristiske trekkene til en by som er av eksepsjonell interesse.
Det skal ikke oppfordres til nominering av et antall isolerte bygninger uten tilknytning
til hverandre, som angivelig i seg selv skal representere en by hvis urbane struktur ikke
lenger kan skjelnes.
Det kan imidlertid fremmes nominasjoner av steder som dekker et begrenset område,
men som har hatt stor innflytelse på byplanleggingens historie. I slike tilfeller skal
nominasjonen gjøre det klart at det er den monumentale gruppen som skal føres opp på
listen, og at byen bare nevnes i forbifarten som stedet der kulturminnet befinner seg.
Likeledes skal en bygning, dersom den helt tydelig er av fremragende universell verdi,
og er plassert i kraftig forfalne og lite representative urbane omgivelser, naturligvis
føres opp uten spesiell referanse til byen.
iii) Nye byer fra det 20. århundre
Det er vanskelig å vurdere kvaliteten på nye byer fra det 20. århundre. Det er bare
historien som kan fortelle oss hvilke av dem som best vil tjene som eksempler på
moderne byplanlegging. Gjennomgangen av materialet om disse byene bør utsettes til
senere, bortsett fra tilfeller der det er snakk om spesielle omstendigheter.
87

KANALER
Under de nåværende forhold bør små eller mellomstore urbane områder, som er i stand
til å håndtere en eventuell potensiell vekst, prioriteres for opptak på Verdensarvlisten
framfor de store metropolene, som det ikke er så lett å skaffe tilstrekkelig fullstendig
informasjon og dokumentasjon om, som kan utgjøre et tilfredsstillende grunnlag for å
føre disse opp på listen i sin helhet.
Av hensyn til den virkning som innskrivingen av en by på Verdensarvlisten kan ha på
byens framtidige utvikling, bør slike innskrivinger bare forekomme unntaksvis.
Innskriving på listen forutsetter at det allerede er gjennomført lovgivningsmessige og
administrative tiltak for å bevare gruppen av bygninger og omgivelsene rundt dem.
Det er også viktig at den berørte befolkningen blir informert og bevisstgjort, for uten
deres aktive medvirkning vil enhver bevaringsplan være vanskelig å gjennomføre.
16. Kategorien "kanaler" er drøftet i detalj i rapporten fra ekspertmøtet om kanaler som
kulturminner (Canada, september 1994). 4
Definisjon
17. En kanal er en vannvei som er bygd av mennesker. Den kan være av fremragende
universell verdi ut i fra et historisk eller teknologisk synspunkt, enten i seg selv eller
som et eksepsjonelt og representativt eksempel innenfor denne kategorien
kulturminner. Kanalen kan være et monumentalt byggverk, det karakteristiske element
i et lineært kulturlandskap, eller en nødvendig del av et sammensatt kulturlandskap.
Innskriving av kanaler som kulturminner på Verdensarvlisten
18. Autentisitet avhenger holistisk sett av verdier og forholdet mellom disse verdiene. Et
karakteristisk trekk ved kanalen som kulturarv er dens utvikling over tid. Denne er
knyttet til hvordan kanalen er blitt brukt i ulike perioder, og de teknologiske
endringene den har gjennomgått i den forbindelse. Omfanget av disse endringene kan
utgjøre et kulturarvelement.
19. Autentisiteten til og den historiske tolkningen av en kanal omfatter sammenhengen
mellom det egentlige stedet (som er objektet for konvensjonen), eventuelle løse
eiendeler (båter, historisk navigasjonsutstyr fra forskjellige perioder), de tilknyttede
strukturer (bruer, osv.) og landskapet omkring.
20. Kanalenes betydning kan vurderes ut i fra teknologiske, økonomiske, sosiale og
landskapsmessige faktorer, som skissert nedenfor:
i) Teknologi
4 Ekspertmøtet om "kanaler som kulturminner" (Canada, 15.-19. september 1994) (se dokument WHC-
94/CONF.003/INF.10), som ble diskutert av Verdensarvkomiteen på komiteens 19. sesjon (Berlin, Tyskland,
1995) (se dokument WHC-95/CONF.203/16).
88

Kanaler kan tjene mange formål: irrigasjon, skipsfart, forsvar, vannkraft, flomsikring,
drenering og vannforsyning. Følgende teknologiske faktorer kan være av betydning:
a) hvordan kanalen er innvendig kledd og gjort vanntett,
b) de tekniske strukturene i kledningen, i forhold til sammenlignbare
strukturelle elementer på andre områder innenfor arkitektur og
teknologi,
c) uviklingen når det gjelder raffinerte konstruksjonsmetoder, og
d) overføring av teknologi.
ii) Økonomi
Kanaler bidrar til økonomien på flere måter, f.eks. når det gjelder økonomisk utvikling
og befordring av gods og personer. Kanalene var de første menneskeskapte veiene for
effektiv transport av bulklast. Kanaler spilte og spiller fortsatt en nøkkelrolle i den
økonomiske utviklingen gjennom bruken av dem i forbindelse med irrigasjon.
Følgende faktorer er viktige:
a) nasjonsbygging,
b) utvikling av landbruket,
c) industriell utvikling,
d) velstandsutvikling,
e) utvikling av tekniske kunnskaper som blir bruk på andre områder og i
andre næringer, og
f) turisme.
iii) Sosiale faktorer
Kanalbygging hadde, og driften av kanalene har fortsatt, sosial betydning:
a) omfordeling av velstand, med sosiale og kulturelle følger, og
b) forflytning av folk og gjensidig påvirkning mellom kulturelle grupper.
iv) Landskap
Slike stort anlagte ingeniørarbeider hadde og har fortsatt stor innvirkning på de
naturlige omgivelsene. Industriell aktivitet i tilknytning til kanalene og endrede
bosettingsmønstre forårsaker synlige endringer i landskapsformer og landskapsmønstre.
89

VEIER
21. Kategorien "veier", eller kulturelle reiseruter, ble drøftet av ekspertmøtet om "veier
som en del av vår kulturarv" (Madrid, Spania, november 1994). 5
Definisjon
22. "Veier" som kulturarv har vist seg å være en rik og produktiv kategori, som gir oss et
privilegert rammeverk som både gjensidig forståelse, en sammensatt tilnærming til
historien og fredskultur kan operere innenfor.
23. En kulturarv-vei består av konkrete elementer, der den kulturelle betydningen kommer
fra utvekslinger og en flerdimensjonal dialog på tvers av land eller regioner, og som
illustrerer samspillet mellom bevegelse i tid og rom, langs veien.
Innskriving av veier på Verdensarvlisten
24. Følgende punkter skal tas i betraktning når man vurderer om en vei er egnet for opptak
på Verdensarvlisten:
i) Kravet om fremragende universell verdi skal være oppfylt.
ii) Veier som verdensarv er et begrepet som:
- er basert på dynamikken i bevegelsen og forestillingen om
utvekslinger, med kontinuitet i tid og rom,
- refererer til en helhet, der veien har en tilleggsverdi ut over summen av
de enkeltelementer den består av, og der denne tilleggsverdien gir veien
dens kulturelle betydning,
- framhever utveksling og dialog mellom land eller mellom regioner,
- er flerdimensjonalt, med forskjellige aspekter som utvikler seg og
kommer i tillegg til det primære formålet, og som kan være av religiøs,
kommersiell, administrativ eller annen art.
iii) En vei kan ses på som en spesifikk og dynamisk type kulturlandskap, etter at
nyere diskusjoner har ført til at disse er godkjent som egen kategori i
Operasjonelle retningslinjer.
iv) Identifiseringen av en vei som kulturminne skal være basert på en kombinasjon
av abstrakte kvaliteter og konkrete elementer, som samlet bærer vitnesbyrd om
veiens betydning.
5 Ekspertmøtet om "veier som en del av vår kulturarv" (Madrid, 24.-25. november 1994) (se dokument WHC-
94/CONF.003/INF.13), som ble diskutert av Verdensarvkomiteen på komiteens 19. sesjon (Berlin, 1995) (se
dokument WHC-95/CONF.203/16).
90

v) Vurderingen av kravene til autentisitet skal baseres på veiens betydning og
andre elementer som samlet utgjør veien som kulturminne. Den skal ta i
betraktning veiens varighet over tid, og gjerne hvor ofte den brukes i vår tid,
samt de berørte folkegruppers legitime ønske om utvikling.
Disse punktene vil bli vurdert innenfor det rammeverket fra naturens side som veien
og dens abstrakte og symbolske dimensjoner eksisterer innenfor.
II. RAPPORTER FRA REGIONALE OG TEMATISKE EKSPERTMØTER
25. Verdensarvkomiteen har, innenfor rammen av Den globale strategien for en
representativ, balansert og troverdig verdensarvliste, bedt om at det blir avholdt en
rekke regionale og tematiske ekspertmøter om forskjellige typer kulturminner og
naturområder. Rapportene fra disse møtene kan tjene som veiledning for statspartene
når de skal utarbeide nominasjoner. De rapportene fra ekspertmøtene som er presentert
for Verdensarvkomiteen, er tilgjengelig på følgende internettadresse:
http://whc.unesco.org/en/globalstrategy
III. TEMATISKE OG KOMPARATIVE STUDIER SOM DE RÅDGIVENDE
ORGANER HAR GJENNOMFØRT
26. For å oppfylle sine forpliktelser med hensyn til vurdering av nominasjoner av kultur-
og naturarv, har de rådgivende organer gjennomført komparative og tematiske studier,
ofte i samarbeid med partnerorganisasjoner, på forskjellige saksområder, for å ha en
bakgrunn for sine vurderinger. Disse rapportene, som for de flestes vedkommende er
tilgjengelige på de respektive organers internettsider, inkluderer:
Earth's Geological History - A Contextual Framework for Assessment of World Heritage
Fossil Site Nominations (september 1996)
International Canal Monuments List (1996)
http://www.icomos.org/studies/canals-toc.htm
World Heritage Bridges (1996)
http://www.icomos.org/studies/bridges.htm
A Global Overview of Forest Protected Areas on the World Heritage List (september 1997)
http://www.unep-wcmc.org/wh/reviews/forests/
A Global Overview of Wetland and Marine Protected Areas on the World Heritage List
(september 1997)
http://www.unep-wcmc.org/wh/reviews/wetlands/
Human Use of World Heritage Natural Sites (september 1997)
91

http://www.unep-wcmc.org/wh/reviews/human/
Fossil Hominid Sites (1997)
http://www.icomos.org/studies/hominid.htm
The Urban Architectural Heritage of Latin America (1998)
http://www.icomos.org/studies/latin-towns.htm
Les Théâtres et les Amphithéâtres antiques (1999)
http://www.icomos.org/studies/theatres.htm
Railways as World Heritage Sites (1999)
http://www.icomos.org/studies/railways.htm
A Global Overview of Protected Areas on the World Heritage List of Particular Importance
for Biodiversity (november 2000)
http://www.unep-wcmc.org/wh/reviews/
Les villages ouvriers comme éléments du patrimoine de l'industrie (2001)
http://www.icomos.org/studies/villages-ouvriers.htm
A Global Strategy for Geological World Heritage (februar 2002)
Rock-Art Sites of Southern Africa (2002)
http://www.icomos.org/studies/sarockart.htm
92

AUTENTISITET I RELASJON TIL VERDENSARVKONVENSJONEN
Vedlegg 4
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
INNLEDNING
Dette vedlegget gjengir Nara-dokumentet om autentisitet, som ble utarbeidet av de 45
deltakerne på Nara-konferansen om autentisitet i relasjon til Verdensarvkonvensjonen,
som ble holdt i Nara i Japan 1.-6. november 1994. Nara-konferansen ble arrangert i
samarbeid med UNESCO, ICCROM og ICOMOS.
Verdensarvkomiteen gikk gjennom rapporten fra Nara-konferansen på komiteens 18.
sesjon (Phuket, Thailand, 1994) (se dokument WHC-94/CONF.003/16).
Senere ekspertmøter har utvidet begrepet autentisitet i relasjon til Verdensarvkonvensjonen
(se litteraturfortegnelsen i Operasjonelle retningslinjer).
1. NARA-DOKUMENTET OM AUTENTISITET
Innledning
1. Vi, de sakkyndige som er samlet i Nara i Japan, ønsker å gi uttrykk for vår anerkjennelse av
den sjenerøse holdning og det intellektuelle mot som de japanske myndigheter har vist, ved
at de har sørget for et egnet forum der vi kan utfordre den konvensjonelle tankegang når det
gjelder vern av kultur- og naturarv, og drøfte hvordan vi kan utvide horisonten, for å skape
større respekt for kulturelt mangfold og mangfoldet i verdensarven i arbeidet med å ta vare på
denne arven.
2. Vi ønsker også å takke Verdensarvkomiteen for det verdifulle rammeverket for diskusjon som
komiteen har gitt oss, gjennom sitt ønske om å anvende autentisitetstesten på måter som viser
full respekt for de sosiale og kulturelle verdier i alle samfunn, i arbeidet med å vurdere om
kulturminner som er nominert til opptak på Verdensarvlisten, er av fremragende universell
verdi.
3. Nara-dokumentet om autentisitet er unnfanget i ånden fra Venezia-charteret fra 1964, og det
bygger på dette charteret og er en utvidelse av det, som svar på en tiltakende bekymring og
interesse for kulturarven i vår moderne verden.
93

4. I en verden som i stadig større grad utsettes for globaliseringens og homogeniseringens
krefter, og der jakten på kulturell identitet til tider gir seg utslag i aggressiv nasjonalisme og
undertrykking av minoritetskulturer, er hensynet til autentisitet i arbeidet med å verne
kulturminner et viktig bidrag til å spre klarhet og lys i menneskehetens kollektive hukommelse.
Kulturelt mangfold og mangfoldet i verdensarven
5. Det kulturelle mangfoldet i verden og i verdensarven er en uerstattelig kilde til åndelig og
intellektuell rikdom for hele menneskeheten. Det må arbeides aktivt for å bevare og styrke
dette mangfoldet, som et viktig aspekt av den menneskelige utvikling.
6. Mangfoldet i kulturarven eksisterer i tid og rom og krever respekt for andre kulturer og alle
aspekter ved deres livssyn. I tilfeller der kulturelle verdier kommer i konflikt med hverandre,
krever respekten for det kulturelle mangfold at alle parters kulturelle verdier blir anerkjent
som legitime.
7. Alle kulturer og samfunn har sitt opphav i de spesielle former for konkrete og abstrakte uttrykk
som utgjør deres kulturarv, og disse må respekteres.
8. Det er viktig å understreke et fundamentalt prinsipp i UNESCO, som går ut på at den enkeltes
kulturarv er alles kulturarv. Ansvaret for kulturarven og forvaltningen av den ligger først og
fremst hos det kultursamfunn som har skapt den, og dernest hos det kultursamfunn som tar
hånd om den. Men i tillegg til dette ansvaret innebærer tiltredelse til internasjonale charter og
konvensjoner som er inngått for å verne kulturarven, et ansvar for å ta hensyn til de prinsipper
og forpliktelser som ligger i disse. Det er i alle samfunns interesse å balansere sine egne
behov opp mot behovene til andre kultursamfunn, så lenge denne balanseringen ikke
undergraver deres fundamentale kulturelle verdier.
Verdier og autentisitet
9. Bevaringen av kulturarven i alle dens former og historiske perioder har sin rot i de verdier
som vi tillegger denne arven. Vår evne til å forstå disse verdiene avhenger delvis av i hvilken
grad kildene til informasjon om disse verdiene kan ses på som troverdige eller sannferdige.
Kunnskap om og innsikt i disse informasjonskildene, med hensyn til opprinnelige og senere
karakteristikker av kulturarven, og deres betydning, er en nødvendig forutsetning for å kunne
vurdere alle aspekter ved autentisitet.
10. Autentisitet, vurdert på denne måten og bekreftet i Venezia-charteret, er den grunnleggende
kvalifiserende faktor når det gjelder verdier. Forståelsen for autentisitet spiller en
fundamental rolle i alle vitenskapelige studier av kulturarven, i verne- og restaureringsplaner
og i prosedyrene for opptak på Verdensarvlisten og andre fortegnelser over kulturarv.
11. Alle vurderinger med hensyn til verdier som tillegges kulturminner, og troverdigheten til de
aktuelle informasjonskilder, kan variere fra kultur til kultur, og til og med innenfor samme
kultur. Det er derfor ikke mulig å basere vurderinger av verdier og autentisitet på faste
kriterier. Tvert imot krever den respekten som alle kulturer har krav på, at kulturminner må
vurderes og bedømmes innenfor den kulturelle sammenhengen som de er en del av.
12. Derfor er det svært viktig at det innenfor hver kultur blir vist respekt for kulturarv-verdienes
egenart, og for de aktuelle informasjonskildenes troverdighet og sannferdighet.
13. Alt etter hva slags kulturarv det er snakk om, den kulturelle konteksten den er en del av, og
kulturarvens utvikling gjennom tidene, kan autentisitetsvurderinger knyttes til verdien av et
stort mangfold av informasjonskilder. Kildene kan gi opplysninger om form og design,
94

materialer og stoff, bruk og funksjon, tradisjoner og teknikker, plassering og omgivelser, ånd
og følelse, og om andre indre og ytre faktorer. Bruken av disse kildene gjør det mulig å utdype
de spesifikke kunstneriske, historiske, sosiale og vitenskapelige dimensjonene ved det
kulturminne som blir vurdert.
Vedlegg 1: Forslag til oppfølging (lagt fram av Herb Stovel)
1. Respekt for kulturelt mangfold og kulturarvens mangfold forutsetter en bevisst innsats for å
unngå at man legger mekanistiske formler eller standardiserte prosedyrer til grunn når man
forsøker å definere eller fastslå autentisiteten til ulike monumenter eller steder.
2. Det å fastslå autentisiteten på en måte som viser respekt for kulturer og for kulturarvens
mangfold, krever tilnærmingsmåter som oppmuntrer kulturene til å utvikle analytiske
prosesser og verktøy som er spesielt tilpasset deres natur og behov. Slike tilnærmingsmåter
kan ha en del aspekter felles, som f.eks. at de:
- forsøker å sikre at vurdering av autentisitet omfatter tverrfaglig samarbeid og
kompetent bruk av all tilgjengelig ekspertise og kunnskap,
- forsøker å forsikre seg om at de verdier som tillegges bestemte monumenter og steder,
virkelig er representative for en kultur og dens mangfold av interesser,
- forsøker å dokumentere på en tydelig måte hva som ligger i autentisitet når det
gjelder monumenter og steder, som en praktisk veiledning for framtidig behandling og
overvåking,
- forsøker å oppdatere autentisitetsvurderingene i lys av endrede verdier og
omstendigheter.
3. Særlig viktig er det at man sørger for at de tillagte verdier blir respekterte, og at man under
vurderingen av dem også forsøker å komme fram til en tverrfaglig enighet og enighet i lokalsamfunnet
om disse verdiene, så langt det er mulig.
4. Tilnærmingsmåtene bør også bygge på og legge til rette for internasjonalt samarbeid mellom
alle dem som har interesse for arbeidet med å bevare kulturarven, for å styrke den
internasjonale respekten og forståelsen for de forskjellige uttrykk og verdier i hver kultur.
5. En fortsettelse av denne dialogen og en utbredelse av den til de ulike regioner og kulturer
rundt om i verden er en forutsetning for å kunne øke den praktiske verdien av autentisitetsvurdering
i arbeidet med å ta vare på menneskenes felles arv.
6. Større bevissthet blant folk flest om denne grunnleggende dimensjonen ved kulturarven er en
absolutt nødvendighet for å kunne komme fram til konkrete tiltak for å verne om sporene fra
fortiden. Dette innebærer at vi må utvikle større forståelse for de verdier som kulturminnene
representerer i seg selv, og respektere den rollen som slike monumenter og steder spiller i det
moderne samfunn.
Vedlegg 2: definisjoner
95

Bevaring: all innsats som blir gjort for å forstå kulturarven, skaffe kunnskap om dens historie og
betydning, sikre fysisk vern av den og formidle, restaurere og styrke den, alt etter hva det er behov for.
(Med kulturarv forstås monumenter, grupper av bygninger og steder med kulturell verdi, i henhold til
definisjonen i artikkel 1 i Verdensarvkonvensjonen).
Informasjonskilder: alle fysiske, skriftlige, muntlige og figurative kilder som gjør det mulig å oppnå
kunnskap om kulturarvens natur, spesifikasjoner, betydning og historie.
II. KRONOLOGISK LITTERATURFORTEGNELSE - OM AUTENTISITET
Publikasjoner som kom ut før Nara-konferansen, og som bidro til å legge grunnlaget for
diskusjonen som ble holdt om autentisitet i Nara:
Larsen, Knut Einar: A note on the authenticity of historic timber buildings with particular
reference to Japan (En vurdering av autentisiteten til historiske tømmerbygninger, med
spesiell referanse til Japan), Occasional Papers for the World Heritage Convention, ICOMOS,
desember 1992.
Larsen, Knut Einar: Authenticity and Reconstruction: Architectural Preservation in Japan
(Autentisitet og rekonstruksjon: bevaring av arkitektur i Japan), Norwegian Institute of
Technology, bind 1-2, 1993.
Forberedende møte før Nara-konferansen, holdt i Bergen i Norge 31. januar - 1. februar 1994:
Larsen, Knut Einar og Marstein, Nils (red.): Conference on authenticity in relation to the
World Heritage Convention Preparatory Workshop (Forberedende seminar for Konferansen
om autentisitet i relasjon til Verdensarvkonvensjonen), Bergen, Norge 31. januar - 2. februar
1994, Tapir Forlag, Trondheim 1994.
Nara-konferansen, 1.-6. november 1994, Nara, Japan:
Larsen, Knut Einar sammen med en redaksjonsgruppe (Jokilehto, Lemaire, Masuda, Marstein,
Stovel): Nara conference on authenticity in relation to the World Heritage Convention.
Conférence de Nara sur l'authenticité dans le cadre de la Convention du Patrimoine Mondial
(Nara-konferansen om autentisitet i relasjon til Verdensarvkonvensjonen). Nara, Japan, 1.-6.
november 1994, rapport fra konferansen utgitt av UNESCO - Verdensarvsenteret, Japans byrå
for kulturelle spørsmål, ICCROM og ICOMOS, 1994.
Nara-konferansen samlet 45 eksperter fra 26 land og internasjonale organisasjoner fra hele
verden. Bidragene fra disse er samlet i den ovenfor nevnte publikasjonen, sammen med Naradokumentet,
som ble utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av 12 av møtedeltakerne, og
redigert av Raymond Lemaire og Herb Stovel. Denne konferanserapporten inviterer
medlemmene i ICOMOS og andre til en utvidelse av diskusjonen om spørsmålene i Naradokumentet
til andre av verdens regioner.
Viktige regionale møter etter Nara-konferansen (per januar 2005):
96

Autentisitet og overvåking, 17.-22. oktober 1995, Cesky Krumlov, Den tsjekkiske republikk,
ICOMOS' Europa-konferanse, 1995.
Den europeiske ICOMOS-konferansen 17.-22. oktober 1995, som ble holdt i Cesky Krumlov
i Den tsjekkiske republikk, samlet 18 europeiske medlemmer av ICOMOS, som presenterte
nasjonale synspunkter på anvendelsen av autentisitetsbegreper fra 14 land. En syntese av
presentasjonene bekreftet autentisitetens betydning innenfor de analytiske prosesser vi
anvender på konserveringsproblemer, som et hjelpemiddel for å sikre sannferdige, oppriktige
og ærlige tilnærminger til disse problemene, og la vekt på en styrking av begrepet dynamisk
konservering, for å kunne anvende autentisitetsanalyse på en hensiktsmessig måte på
kulturlandskap og urbane miljøer.
Interamerikansk symposium om autentisitet i konserveringen og forvaltningen av kulturarven,
US/ICOMOS, The Getty Conservation Institute, San Antonio, Texas 1996.
Dette møtet om autentisitet, som fant sted i San Antonio, Texas, USA i mars 1996, samlet
deltakere fra de nasjonale ICOMOS-komiteene i Nord-, Sentral- og Sør-Amerika til debatt om
anvendelsen av begrepene fra Nara. Møtet vedtok San Antonio-erklæringen, som tok opp
forholdet mellom autentisitet og identitet, historie, materialer, sosial verdi, dynamiske og
statiske steder, forvaltning og økonomiske forhold, og som inneholdt anbefalinger som
utvider "bevisene" på autentisitet til også å inkludere refleksjon over den sanne verdi,
integritet, kontekst, identitet, bruk og funksjon, og anbefalinger vedrørende forskjellige
stedstypologier.
Saouma-Forero, Galia (red.): Authenticity and integrity in an African context: expert meeting,
Great Zimbabwe (Autentisitet og integritet i en afrikansk sammenheng: ekspertmøte, Great
Zimbabwe), Zimbabwe, 26.-29. mai 2000, UNESCO - Verdensarvsenteret, Paris 2001.
Møtet i Great Zimbabwe, som ble arrangert av Verdensarvsenteret 26.-29. mai 2000, rettet
oppmerksomheten mot både autentisitet og integritet i en afrikansk kontekst. 18 bidragsytere
tok for seg problemer som oppstår i forvaltningen av både kulturminner og naturområder.
Møtet resulterte i publikasjonen som er nevnt ovenfor, og som inneholder en rekke
anbefalinger fra deltakerne på møtet. Blant anbefalingene var forslag om å inkludere
forvaltningssystemer, språk og andre former for immateriell arv blant de attributter som
uttrykker autentisitet, og en vektlegging av lokalsamfunnets plass i en bærekraftig prosess for
forvaltning av kultur- og naturarven.
Diskusjoner om rekonstruksjon i tilknytning til Verdensarvkonvensjonen (per januar 2005):
The Riga Charter on authenticity and historical reconstruction in relationship to cultural
heritage (Riga-charteret om autentisitet og historisk rekonstruksjon i forbindelse med
kulturminner), vedtatt av regionalkonferansen i Riga 24. oktober 2000, Latvias nasjonale
UNESCO-kommisjon - Verdensarvsenteret, ICCROM.
Incerti Medici, Elena og Stovel, Herb: Authenticity and historical reconstruction in
relationship with cultural heritage (Autentisitet og historisk rekonstruksjon i forbindelse med
kulturminner), regionalkonferanse, Riga, Latvia 23.- 24. oktober 2000: sammendrag,
UNESCO - Verdensarvsenteret, Paris, ICCROM, Roma 2001.
97

Stovel, Herb: The Riga Charter on authenticity and historical reconstruction in relationship
to cultural heritage (Riga-charteret om autentisitet og historisk rekonstruksjon i forbindelse
med kulturminner), Riga, Latvia, oktober 2000, i: Conservation and management of
archeological sites (Konservering og forvaltning av arkeologiske steder), årgang 4 nr. 4 2001.
Alternatives to historical reconstruction in the World Heritage Cities (Alternativer til
historisk rekonstruksjon i verdensarvbyene), Tallinn, 16.-18. mai 2002, Tallinns
kulturarvkontor, Estlands nasjonale UNESCO-kommisjon, Estlands nasjonalarvkommisjon.
Vedlegg 5
OPPSETT FOR NOMINERING AV KULTURMINNER ELLER NATUROMRÅDER
TIL OPPTAK PÅ VERDENSARVLISTEN
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Dette oppsettet må brukes for alle nominasjoner som legges fram
etter 2. februar 2005
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Nominasjonsoppsettet er tilgjengelig på følgende internettadresse:
http://whc.unesco.org/en/nominationform
Ytterligere veiledning om utarbeiding av nominasjoner er å finne i del III av Operasjonelle
retningslinjer
98

Den undertegnede originalversjonen av det ferdig utfylte nominasjonsoppsettet, på engelsk eller fransk,
skal sendes til:
UNESCO World Heritage Centre
7 Place de Fontenoy
75352 Paris 07 SP
Frankrike
Tlf. : +33 (0)1 4568 1571
Faks : +33 (0)1 4568 5570
E-post : wh-nominations@unesco.org
Oppsummering
Denne informasjonen, som skal skaffes til veie av statsparten, vil bli oppdatert av sekretariatet
etter at Verdensarvkomiteen har fattet sin beslutning. Den vil deretter bli sendt tilbake til
statsparten med en bekreftelse på grunnlaget for stedets innskriving på Verdensarvlisten.
Partsland
Stat, provins eller region
Navn på stedet
Geografiske koordinater på nærmeste
sekund
Beskrivelse av det nominerte stedets
grense(r)
Kart over det nominerte stedet i A4størrelse,
som viser grensene og en
eventuell buffersone
Begrunnelse
Erklæring om fremragende universell verdi
(teksten skal gjøre rede for hva som
vurderes å være av fremragende universell
verdi ved det nominerte stedet)
Kriterier som stedet nomineres under
(spesifiser kriteriene)
(se punkt 77 i Operasjonelle retningslinjer)
Navn og kontaktinformasjon til offisiell
lokal institusjon/organisasjon
Legg ved kart i A4-størrelse
Organisasjon:
Adresse:
Telefon:
Telefaks:
99

E-post:
Internettadresse:
Steder som nomineres for opptak på Verdensarvlisten
Merk. Ved utarbeiding av nominasjoner skal statsparten bruke dette oppsettet, men stryke
den forklarende teksten.
NOMINASJONSOPPSETT FORKLARENDE TEKST
1. Identifisering av nominasjonsobjektet Sammen med del 2 er dette den viktigste delen av
nominasjonen. Den skal gjøre det klart for komiteen
nøyaktig hvor stedet ligger og hvordan det defineres
geografisk. Når det gjelder serienominasjoner, skal det
settes inn en tabell som viser navn på komponent, region
(dersom de forskjellige komponentene ligger i
forskjellige regioner), koordinater, areal og buffersone.
Det kan også legges til andre felt (sidehenvisninger,
kartnummer osv.), som differensierer de ulike
komponentene.
1.a Land (og statspart, dersom denne er
et annet land)
1.b Stat, provins eller region
1.c Navn på nominasjonsobjektet Dette er det offisielle navnet på stedet, som vil bli brukt i
publikasjoner som utgis om verdensarven. Det bør være
kort og konsist, ikke mer enn 200 tegn, inkludert
mellomrom og tegnsetting.
1.d Geografiske koordinater på nærmeste
sekund
Når det gjelder serienominasjoner (se punktene 137-140 i
Operasjonelle retningslinjer), skal det oppgis et navn på
hele gruppen (f.eks. Filippinenes barokke kirker). Ikke
ta med navnet på komponentene i en serienominasjon.
Disse skal føres opp i en tabell, som en del av punktene
1.d og 1.f.
Her skal det oppgis lengde- og breddegradskoordinater
(på nærmeste sekund) eller UTM-koordinater (på
nærmeste 10-meter) til et punkt som utgjør det nominerte
stedets omtrentlige midtpunkt. Ikke bruk andre
koordinatsystemer. Kontakt sekretariatet dersom du er i
tvil.
Når det gjelder serienominasjoner, skal det lages en tabell
som viser navnet på hvert sted, regionen stedet ligger i
(eller nærmeste by, dersom det er mer hensiktsmessig),
og koordinatene til stedets midtpunkt. Eksempler på
koordinatangivelser:
N 45° 06' 05" W 15° 37' 56" eller
UTM Sone 18 Øst: 5 45670
100

Nord: 45 86750
NOMINASJONSOPPSETT FORKLARENDE TEKST
1.e Kart og planer som viser grensene til
det nominerte stedet, og eventuell
buffersone
Legg ved nominasjonen følgende, og lag en fortegnelse
over vedleggene nedenfor, med skalaer og datoer:
i) En originalutgave av et topografisk kart over
det nominerte stedet, i den største skala som er
tilgjengelig, som viser hele stedet. Grensene til det
nominerte stedet og buffersonen skal være tydelig
inntegnet. Enten på dette kartet eller på et annet vedlagt
kart skal også grensene til eventuelle soner som står
under spesiell rettslig beskyttelse, og som
nominasjonsobjektet drar fordel av, være markert. For
serienominasjoner kan det være behov for flere kart.
Kart kan skaffes fra de adresser som er oppgitt på
følgende internettadresse:
http://whc.unesco.org/en/mapagencies
Dersom det ikke er mulig å få tak i topografiske kart i
passende skala, kan det brukes andre kart. Alle kartene
skal kunne georefereres, med minst 3 punkter på hver
side av kartet og komplette sett av koordinater. Kartene
skal være ubeskåret og vise skala, himmelretninger,
projeksjon, datum, navn på stedet og dato. Dersom det er
mulig, skal kartene sendes sammenrullet og ikke brettet.
Partene oppfordres til å legge ved geografisk informasjon
i digital form, dersom dette er mulig, slik at den kan
inkorporeres i et GIS (Geographic Information System). I
så fall skal markeringen av grensene (nominasjonsobjektet
og buffersonen) presenteres i vektorform, og i
størst mulig skala. Statsparten oppfordres til å kontakte
sekretariatet for ytterligere informasjon om denne
muligheten.
ii) Et lokaliseringskart som viser hvor i landet
stedet ligger.
iii) Planer og spesialkart over stedet, som viser
enkeltelementer, er praktiske og kan også legges ved.
For at det skal være lettere å kopiere materialet og
presentere det for de rådgivende organer og Verdensarvkomiteen,
bør det også legges ved nominasjonen kopier
som er redusert til A4-størrelse, samt en fil med digitale
bilder av de viktigste kartene, dersom dette er mulig.
I de tilfeller der det ikke er foreslått noen buffersone, skal
nominasjonen inneholde en redegjørelse for hvorfor det
ikke er nødvendig med en slik sone for å ivareta det
nominerte stedet på en forsvarlig måte.
101

NOMINASJONSOPPSETT FORKLARENDE TEKST
1.f Det nominerte stedets grunnflate (ha)
og den foreslåtte buffersonens
grunnflate (ha)
Det nominerte stedets grunnflate: ________ ha
Buffersonens grunnflate : ________ ha
Totalt : ________ ha
2. Beskrivelse
Når det gjelder serienominasjoner (se punktene 137-140
i Operasjonelle retningslinjer), skal det settes inn en
tabell som viser navn på komponent, region (dersom de
forskjellige komponentene ligger i forskjellige regioner),
koordinater, areal og buffersone.
Serienominasjonstabellen skal også vise størrelsen på de
enkelte nominerte områdene og buffersonene.
2.a Beskrivelse av stedet Denne delen skal begynne med en beskrivelse av det
nominerte stedet på tidspunktet for nominasjonen. Den
skal ta med alle signifikante kjennetegn ved stedet.
Dersom det dreier seg om et kulturminne, skal denne
delen inneholde en beskrivelse av alle elementer som
gjør stedet kulturelt signifikant. Det kan være
beskrivelser av bygninger og deres arkitektoniske stil,
byggetidspunkt, materialer m.m.. Denne delen skal også
gi en beskrivelse av viktige aspekter ved omgivelsene,
som f.eks. hager, parker m.m.. For et bergkunstfelt for
eksempel skal beskrivelsen omtale både bergkunsten og
terrenget omkring. Når det gjelder historiske byer eller
bydeler, er det ikke nødvendig å beskrive hver enkelt
bygning, men viktige offentlige bygninger bør beskrives
hver for seg, og det bør gis en redegjørelse for planregulering
og inndeling av området, gatemønster osv..
Når det gjelder naturområder, skal redegjørelsen ta for
seg viktige fysiske kjennetegn, geologi, habitater, arter
og bestandenes størrelse, samt andre viktige økologiske
elementer og prosesser. Det skal legges fram artslister,
der dette er mulig, og det skal legges vekt på om området
er tilholdssted for truede eller endemiske arter. Eventuell
utvinning av naturressurser skal også gjøres rede for,
både med hensyn til omfang og utvinningsmetoder.
Når det gjelder kulturlandskap, vil det være nødvendig å
gi en beskrivelse av alle de momenter som er nevnt
ovenfor. Det bør legges spesiell vekt på samspillet
mellom menneskene og naturen.
Hele det nominerte objektet som er identifisert i del I
(Identifisering av nominasjonsobjektet) skal beskrives.
Når det gjelder serienominasjoner (se punktene 137-140 i
102

Operasjonelle retningslinjer), skal hver komponent
beskrives for seg.
2.b Historie og utvikling Gjør rede for hvordan stedet har fått sin nåværende form
og tilstand, og for viktige endringer stedet har
gjennomgått, herunder konserveringsarbeid i nyere tid.
NOMINASJONSOPPSETT FORKLARENDE TEKST
Denne redegjørelsen bør inneholde en del informasjon
om konstruksjonsfaser, dersom det er snakk om
monumenter, plasser, bygninger eller grupper av
bygninger. Dersom det har funnet sted større endringer
etter fullføringen, eller riving eller gjenoppbygging, skal
også dette tas med.
Når det gjelder naturområder, skal redegjørelsen omfatte
viktige historiske eller forhistoriske hendelser som har
påvirket utviklingen av området, og beskrive den
gjensidige påvirkningen mellom naturen og menneskene.
Her skal det tas med endringer i bruken av området og
områdets naturressurser til jakt, fiske eller landbruk, eller
endringer som er forårsaket av klimatiske endringer,
flom, jordskjelv eller andre naturkrefter.
Slike opplysninger skal også være med når det gjelder
kulturlandskap, der alle aspekter ved historien om
menneskets virksomhet i området må tas med.
3. Begrunnelse for nominasjonen Denne delen skal gjøre rede for hvorfor stedet anses å
være av "fremragende universell verdi".
3.a Kriteriene som nominasjonen er basert
på (og begrunnelsen for innskriving på
Verdensarvlisten etter disse kriteriene)
3.b Forslag til erklæring om fremragende
universell verdi
Hele denne delen av nominasjonen skal skrives med
nøyaktig referanse til kriteriene for opptak, som er å
finne i punkt 75 i Operasjonelle retningslinjer. Den skal
ikke inneholde detaljerte beskrivelser av nominasjonsobjektet
eller forvaltningen av det, som blir behandlet i
andre deler av nominasjonen, men fokusere på hvorfor
stedet er viktig.
Se punkt 77 i Operasjonelle retningslinjer.
Gi en særskilt begrunnelse for hvert kriterium som er
oppgitt.
Forklar kortfattet på hvilken måte stedet oppfyller de
kriterier som det er nominert på grunnlag av (henvis om
nødvendig til nominasjonsdelene "Beskrivelse" og
"Komparativ analyse", men ikke gjenta teksten fra disse
punktene).
Basert på de kriterier som er nevnt ovenfor, skal den
foreslåtte erklæringen om fremragende universell verdi
gjøre rede for hvorfor nominasjonsobjektet anses å
kvalifisere til innskriving på Verdensarvlisten (se
punktene 154-157 i Operasjonelle retningslinjer). Det
kan være et unikt overlevende eksempel på en spesiell
bygningsform, et habitat eller en byplanløsning. Det kan
103

være en spesielt fin eller gammel eller rikholdig levning,
og det kan bære vitnesbyrd om en forsvunnet kultur eller
livsform eller et forsvunnet økosystem. Det kan
inneholde kolonier av truede endemiske arter, uvanlige
økosystemer, iøynefallende landskaper eller andre
naturfenomener.
NOMINASJONSOPPSETT FORKLARENDE TEKST
3.c Komparativ analyse (som bl.a. tar for
seg tilstanden til lignende objekter)
Objektet skal sammenlignes med lignende objekter,
uavhengig av om de står på Verdensarvlisten eller ikke.
Sammenligningen skal vise likhetene mellom det
nominerte stedet og de andre stedene, og framheve det
som gjør at det nominerte stedet skiller seg ut. Den
komparative analysen har som formål å forklare det
nominerte stedets betydning, både i nasjonal og
internasjonal sammenheng (se punkt 132).
3.d Integritet og/eller autentisitet Erklæringen om integritet og/eller autentisitet skal vise at
stedet oppfyller kravene til integritet og/eller autentisitet,
som er omtalt i kapittel II. D i Operasjonelle retningslinjer,
der det er gjort nærmere rede for disse kravene.
4. Nominasjonsobjektets tilstand og
faktorer som påvirker det
4.a Nominasjonsobjektets aktuelle tilstand
Når det gjelder kulturminner, skal erklæringen også
inneholde opplysninger om hvorvidt reparasjoner som er
gjennomført, er gjort ved hjelp av materialer og
framgangsmåter som er tradisjonelle for kulturen, i
samsvar med Nara-dokumentet (1995) (se Vedlegg 4).
Når det gjelder naturområder, skal erklæringen inneholde
informasjon om eventuell inntrengen av eksotiske plante-
eller dyrearter og eventuell menneskelig virksomhet som
kan være en trussel mot nominasjonsobjektets integritet.
De opplysninger som legges fram i denne delen danner
grunnlaget for en overvåkning av tilstanden til det
nominerte stedet i framtiden. Det skal gis informasjon om
stedets fysiske tilstand, eventuelle farer som truer stedet,
og tiltak for å bevare stedet (se punkt 132).
Når det gjelder f. eks. en historisk by eller et historisk
område, skal det opplyses om bygninger, monumenter
eller andre strukturer som har behov for større eller
mindre reparasjonsarbeider, og om omfang og varighet
av eventuelle nylig gjennomførte eller forestående større
reparasjonsprosjekter.
Når det gjelder naturområder, skal det gis informasjon
om trender i artsbestander og integriteten til økosystemer.
Dette er viktig fordi nominasjonen skal brukes som
sammenligningsgrunnlag for å spore endringer i
områdets tilstand i årene framover.
Se del 6 nedenfor for indikatorer og statistiske
104

4.b Faktorer som påvirker nominasjonsobjektet
målemetoder som brukes for å overvåke tilstanden til et
verdensarvsted.
Denne delen skal gi informasjon om alle faktorer som
kan tenkes å påvirke eller utgjøre en trussel mot et
nominasjonsobjekt. Den skal også redegjøre for hvilke
vanskeligheter man vil kunne stå overfor dersom man
prøver å gjøre noe med disse problemene. Ikke alle
faktorer som er nevnt i denne delen, er relevante for alle
nominasjonsobjekter. De er ment som indikasjoner og
skal hjelpe statsparten til å identifisere de faktorer som er
relevante for hvert objekt.
NOMINASJONSOPPSETT FORKLARENDE TEKST
i) Press som følge av utviklingen (f.eks.
menneskers inntrengen, tilpasning,
landbruk, bergverksdrift)
ii) Miljøpress (f.eks. forurensning,
klimaendringer, ørkendannelse)
iii) Naturkatastrofer og risikoberedskap
(jordskjelv, flom, brann m.m.)
iv) Press forårsaket av turisme/besøkende
v) Antall beboere innenfor det nominerte
området eller i buffersonen
Anslått befolkning innenfor:
Området til det nominerte objektet _________
Buffersonen _____________
Spesifiser hvilke typer utviklingspress som påvirker
stedet, f.eks. press for å rive, bygge om eller bygge nytt,
tilpasning av eksisterende bygninger til ny bruk, som kan
skade bygningenes autentisitet eller integritet, endring
eller ødeleggelse av habitater som følge av at landbruk,
skogbruk eller beitemarker eter seg inn på området, eller
som følge av turisme som det er dårlig styring med, eller
annen bruk, uhensiktsmessig eller uforsvarlig utvinning
av naturressurser, skadelig gruvedrift eller innføring av
eksotiske arter som kan virke forstyrrende inn på
naturlige økologiske prosesser og skape nye populasjonssentre
i eller i nærheten av et nominert sted, og på den
måten skade stedet eller omgivelsene.
Sett opp en liste over og oppsummer viktige kilder til
miljømessig forfall som påvirker bygninger, flora og
fauna.
Spesifiser hvilke katastrofer som kan utgjøre en trussel
mot stedet, og hvilke tiltak som er satt i verk for å
utarbeide beredskapsplaner for å håndtere slike
katastrofer, enten i form av fysiske vernetiltak eller
opplæring av personell.
Gjør rede for stedets "bæreevne". Kan stedet absorbere
det nåværende eller sannsynlige framtidige antall
besøkende uten at det får negative konsekvenser?
Det bør også gis informasjon om hvilke tiltak som er
iverksatt for å takle strømmen av besøkende og turister.
Mulige former for forfall som følge av press fra
besøkende kan være: slitasje på stein, tømmer, gras eller
andre overflater, økning i temperatur eller fuktighetsnivå,
forstyrrelser i artsbestander eller oppløsning av
tradisjonelle kulturer eller levesett.
Oppgi det beste statistiske materiale eller det beste anslag
som er tilgjengelig over antallet mennesker som bor
innenfor det nominerte området og i en eventuell
buffersone. Oppgi hvilket år anslaget ble gjort eller
tellingen ble gjennomført.
105

Totalt ___________________
År ___________________
5. Vern og forvaltning av det nominerte
objektet
Denne delen av nominasjonen skal gi et klart bilde av de
tiltak i form av lover, forskrifter, avtaler og planer, samt
institusjonelle og/eller tradisjonelle tiltak (se punkt 132 i
Operasjonelle retningslinjer) som er gjennomført, og av
forvaltningsplanen eller eventuelt annet forvaltningssystem
(se punkt 132 i Operasjonelle retningslinjer) som
er på plass, for å beskytte og forvalte stedet, slik
Verdensarvkonvensjonen påbyr. Den skal ta for seg
NOMINASJONSOPPSETT FORKLARENDE TEKST
politiske aspekter, rettslig stilling og beskyttelsestiltak,
samt praktiske spørsmål i forbindelse med den daglige
administrasjonen og forvaltningen.
5.a Eierskap Oppgi de største kategorier landeierskap (herunder
statlig, privat, kommunalt, tradisjonsbetinget, hevdbasert,
m.m.).
5.b Status med hensyn til vern Sett opp en fortegnelse over relevant status i henhold til
lover, forskrifter, avtaler og planer, samt institusjonell
og/eller tradisjonell status for stedet: f.eks. nasjonalpark
eller regionalpark, historisk monument, vernet område i
henhold til nasjonal lovgivning eller sedvanerett, eller
annen status.
Oppgi hvilket år stedet fikk sin aktuelle status, og i
henhold til hvilket juridisk dokument.
Dersom det ikke er mulig å presentere dokumentet på
engelsk eller fransk, skal det legges fram et sammendrag
på engelsk eller fransk, der de viktigste bestemmelsene er
framhevet.
5.c Hvordan vernetiltakene gjennomføres Beskriv hvordan vernet som følger av den status i
henhold til lover, forskrifter, avtaler og planer, samt
institusjonelle og/eller tradisjonelle status som er omtalt i
punkt 5.b, fungerer i praksis.
5.d Eksisterende planer for kommunen og
regionen der nominasjonsobjektet
befinner seg (f.eks. regionale eller
lokale planer, bevaringsplaner, planer
for utvikling av turistnæringen)
5.e Forvaltningsplan eller annet
forvaltningssystem for stedet
Sett opp en fortegnelse over planer som er vedtatt, med
dato og navn på organ som er ansvarlig for utarbeiding
av planen. De bestemmelser i planene som er relevante
for nominasjonsobjektet, skal gjøres rede for i denne
delen. En kopi av planen skal legges ved nominasjonen,
slik det er angitt i punkt 7.b.
Dersom planene bare er tilgjengelige på et annet språk
enn engelsk eller fransk, skal det legges fram et
sammendrag på engelsk eller fransk, der de viktigste
bestemmelsene er framhevet.
Som angitt i punkt 132 i Operasjonelle retningslinjer,
stilles det krav om at det foreligger en hensiktsmessig
forvaltningsplan eller et annet forvaltningssystem, og
dette skal redegjøres for i nominasjonen. Det forventes
også at det gis forsikringer om en effektiv gjennomføring
av forvaltningsplanen eller forvaltningssystemet.
En kopi av forvaltningsplanen eller en dokumentering av
106

forvaltningssystemet skal legges ved nominasjonen, på
engelsk eller fransk, som angitt i punkt 7.b.
Dersom forvaltningsplanen bare foreligger på et annet
språk enn engelsk eller fransk, skal det legges ved en
detaljert beskrivelse av punktene i planen på engelsk eller
fransk. Angi tittel, dato og navn på opphavsmann til
forvaltningsplaner som er vedlagt denne nominasjon.
En detaljert analyse av eller forklaring til forvaltningsplanen
eller det dokumenterte forvaltningssystemet skal
legges ved.
NOMINASJONSOPPSETT FORKLARENDE TEKST
5.f Finansieringskilder og finansierings-
nivåer
5.g Tilgang til ekspertise og opplæring
innen konserveringsteknikker og
forvaltning
5.h Tilbud til og statistikk over
besøkende
5.i Politikk og programmer for
formidling og markedsføring av stedet
5.j Kvalifikasjoner hos de ansatte
(fagpersonell, teknisk personell,
vedlikeholdspersonell)
Vis hvilke finansieringskilder som er tilgjengelige for
stedet, og på hvilke nivåer, samt hvor mye disse bidrar
med på årsbasis. Det kan også gis et anslag over om disse
ressursene er tilstrekkelige eller ikke, og det bør da særlig
gjøres rede for eventuelle hull eller mangler, eller
områder der det er behov for hjelp.
Oppgi ressurser som nasjonale myndigheter eller andre
organisasjoner kan tilby stedet når det gjelder ekspertise
og opplæring.
I tillegg til foreliggende statistikk eller anslag over antall
besøkende, eller informasjon om besøksmønster, over en
del år, kan denne delen inneholde en beskrivelse av
hvilke tilbud stedet har for besøkende, f.eks. tolking/
informasjon, gjennom merkede ruter, omvisning med
guide, oppslag eller publikasjoner, museum, besøks- eller
tolkesenter, overnatting, restaurant, salg av forfriskninger,
butikker, parkeringsplasser, toaletter og redningstjeneste.
Denne delen refererer til det som står i artikkel 4 og 5 i
konvensjonen om formidling av kultur- og naturarven og
overføring av den til framtidige generasjoner.
Statspartene oppfordres til å gi informasjon om hvilken
politikk og hvilke opplegg de har for formidling og
markedsføring av det nominerte stedet.
Oppgi hvilke faglige kvalifikasjoner personalet har og
hvilken opplæring de gjennomgår.
6. Overvåking Denne delen av nominasjonen skal inneholde dokumentasjon
om hvilken tilstand stedet er i, og den kan
revideres og rapporteres om på regelmessig basis, slik at
man får en indikasjon på trender over tid.
6.a Viktige indikatorer for å vurdere et
steds tilstand
Sett opp i tabellform de viktigste indikatorene som er
valgt som grunnlag for å vurdere tilstanden til hele
nominasjonsobjektet (se punkt 4.a ovenfor). Oppgi hvor
ofte disse indikatorene registreres, og stedet der
registreringene oppbevares. De kan være representative
for et viktig aspekt ved stedet, og gjerne være så nært
som mulig knyttet opp til erklæringen om fremragende
universell verdi (se punkt 2.b ovenfor). Dersom det er
mulig, kan de uttrykkes i tall, og, dersom dette ikke lar
seg gjøre, kan de være av en type som lar seg repetere,
107

f.eks. ved å ta et fotografi fra samme punkt. Eksempler
på gode indikatorer er:
i) antallet arter, eller størrelsen på bestanden av
en viktig art, i et naturområde,
ii) den prosentvise andelen bygninger som har
behov for større reparasjoner i en historisk by
eller bydel,
iii) antallet år man antar det vil ta å gjennomføre et
større bevaringsprogram,
iv) stabilitet eller grad av bevegelse i en bestemt
bygning eller en bestemt del av en bygning,
v) den hastighet som inntrenging av ett eller annet
slag på et område har økt eller avtatt med.
Indikator Periodisitet Oppbevaringssted
NOMINASJONSOPPSETT FORKLARENDE TEKST
6.b Administrative ordninger for
overvåking av stedet
Oppgi navn og kontaktinformasjon til det eller de organer
som har ansvaret for overvåkingen omtalt i punkt 6.a.
6.c Resultater av tidligere rapporteringer Sett opp en liste over tidligere rapporter om det
nominerte stedets tilstand, med korte sammendrag, og ta
med utdrag fra og referanser til publiserte kilder (f.eks.
rapporter som er lagt fram i samsvar med internasjonale
avtaler og programmer, som f.eks. Ramsar og MAB).
7. Dokumentasjon Denne delen av nominasjonen er en sjekkliste over
dokumentasjon som skal legges fram for at nominasjonen
skal være komplett.
7.a Fotografier, lysbilder og annet
audiovisuelt materiale, med
bildefortegnelse og autorisasjons-
skjema
Statsparten skal skaffe et tilstrekkelig antall nyere bilder
(fotografier, lysbilder og, om mulig, bilder i elektronisk
form, videoer og luftfoto) til å gi en god generell
framstilling av stedet.
Lysbilder skal være i 35 millimeters format og
elektroniske bilder i jpg-format med en oppløsning på
minimum 300 dpi (dots per inch). Dersom det skal legges
ved filmmateriale, anbefales formatet Beta SP ut i fra
kvalitetshensyn.
Sammen med dette materialet skal det sendes en bildefortegnelse
og et autorisasjonsskjema for fotografier og
audiovisuelt materiale, som vist i tabellen nedenfor.
Det skal legges ved minst ett fotografi som kan brukes på
den offentlige internettsiden som illustrasjon.
Statspartene oppfordres til å gi UNESCO, i skriftlig form
og vederlagsfritt, en ikke-eksklusiv rett til å spre,
formidle til publikum, publisere, kopiere og bruke hele
eller deler av det vedlagte bildematerialet, i enhver form
og via ethvert system, også digitalt, og lisensiere denne
retten til tredjeparter.
Denne ikke-eksklusive retten skal ikke berøre åndsverks-
108

Id.
nr.
retten (fotografens/videoregissørens rett eller retten til
rettighetshaver, dersom denne er en annen), og når
bildene blir distribuert av UNESCO, vil navn på
fotograf/videoregissør alltid bli oppgitt, dersom disse
framgår klart av tabellen.
Alle inntekter som måtte komme som følge av denne
retten, vil gå uavkortet til Verdensarvfondet.
BILDEFORTEGNELSE OG AUTORISASJONSSKJEMA FOR FOTOGRAFIER OG
AUDIOVISUELT MATERIALE
Format Tekst til Tatt Fotograf/ Rettighetshaver KontaktIkke- (lysbilde/
foto/
video)
bilde eller video dato
(md/år)
videoregissør (dersom denne er
en annen enn
fotograf/regissør)
informasjon
rettighetshaver
(navn, adresse,
tlf./faks og
e-post)
eksklusiv
rett
NOMINASJONSOPPSETT FORKLARENDE TEKST
7.b Tekster angående vernet status,
kopier av forvaltningsplaner eller
dokumenterte forvaltningssystemer, og
utdrag av andre planer som er relevante
for stedet
7.c Form og dato for de siste registreringer
eller fortegnelser over stedet
7.d Adresse der fortegnelser, registreringer
og arkiver blir oppbevart
Legg ved de tekster som er omtalt i punktene 5.b, 5.d og
5.e ovenfor.
Sett opp en enkel oversikt over de siste registreringer
eller fortegnelser over stedet, med angivelse av form og
dato. Ta bare med materiale som fortsatt er tilgjengelig.
Oppgi navn og adresse til de organer som tar hånd om
registreringer og fortegnelser (over f.eks. bygninger,
monumenter eller plante- og dyrearter).
7.e Bibliografi Sett opp en liste over de viktigste publikasjoner det er
referert til, ved hjelp av standard bibliografisk
beskrivelse.
109

8. Kontaktinformasjon til ansvarlige
myndigheter
8.a Ansvarlig for nominasjonen
Navn:
Tittel:
Adresse:
By, provins/stat, land:
Telefon:
Telefaks:
E-post:
Denne delen av nominasjonen skal gjøre sekretariatet i
stand til å sende stedet aktuell informasjon om nyheter og
andre saker i forbindelse med verdensarven.
Oppgi navn, adresse og annen kontaktinformasjon til den
person som er ansvarlig for utarbeiding av nominasjonen.
Dersom vedkommende ikke har e-post, må telefaksnummer
oppgis.
NOMINASJONSOPPSETT FORKLARENDE TEKST
8.b Offisiell lokal institusjon/organisasjon
Oppgi navn på organisasjon, museum, institusjon,
samfunn eller forvalter som er ansvarlig for forvaltningen
av stedet på lokalt nivå. Dersom den institusjonen som
normalt rapporterer, er en nasjonal instans, skal det
legges ved kontaktinformasjon til denne.
8.c Andre lokale institusjoner Sett opp en liste, med fullt navn, adresse, telefon, telefaks
og e-postadresse, over alle museer, besøkssenter og
offisielle turistkontorer, som skal motta gratispublikasjonen
World Heritage Newsletter med nytt om
begivenheter og spørsmål i tilknytning til verdensarven.
8.d Offisiell internettadresse
http://
Navn på kontakt:
E-post:
9. Underskrift på vegne av
statsparten
Vennligst oppgi eventuelle eksisterende offisielle
internettadresser til det nominerte stedet. Oppgi også
internettadresser som er planlagt for framtidig bruk, med
navn på kontakt og e-postadresse.
Nominasjonen skal til slutt undertegnes av den
tjenesteperson som er gitt fullmakt til å undertegne den
på statspartens vegne.
110

DE RÅDGIVENDE ORGANERS PROSEDYRER FOR
VURDERING AV NOMINASJONER
Vedlegg 6
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Dette vedlegget inneholder:
A. ICOMOS' PROSEDYRE FOR VURDERING AV KULTURMINNER
B. IUCNs PROSEDYRE FOR VURDERING AV NATUROMRÅDER
C. SAMARBEID MELLOM DE RÅDGIVENDE ORGANER - PROSEDYRE FOR
VURDERING AV BLANDET KULTUR- OG NATURARV OG FOR VURDERING
AV KULTURLANDSKAP
For mer informasjon, se punktene 143-151 i Operasjonelle retningslinjer.
A. ICOMOS' PROSEDYRE FOR VURDERING AV KULTURMINNER
1. Når ICOMOS (Det internasjonale råd for kulturminner) vurderer nominasjoner av
kulturminner, bruker organisasjonen Operasjonelle retningslinjer som veiledning (se
punkt 148).
2. Vurderingsprosessen (se figur 1) omfatter konsultasjon av et bredt spekter av
sakkyndige, representert gjennom ICOMOS' medlemmer og organisasjonens nasjonale
og internasjonale komiteer, i tillegg til de mange andre spesialistnettverkene som
organisasjonen har knyttet til seg. Medlemmene sendes også ut til de nominerte
stedene på ekspertoppdrag, for å foreta konfidensielle vurderinger på stedet. Etter
denne omfattende konsultasjonsvirksomheten blir det utarbeidet detaljerte anbefalinger
som legges fram for Verdensarvkomiteen på komiteens årlige møter.
Valg av eksperter
3. Det foreligger en klart definert årlig prosedyre for nominering av steder til opptak på
Verdensarvlisten. Etter at UNESCOs verdensarvsenter og de rådgivende organer har
111

sjekket om de nye nominasjonene er fullstendige, blir nominasjonsdokumentene
overlevert til ICOMOS, der de blir tatt videre hånd om av organisasjonens verdensarvsekretariat.
Det første som blir gjort, er å velge ut hvilke eksperter som skal
konsulteres. Disse utgjør to separate grupper. Den ene består av eksperter som kan gi
råd om nominasjonsobjektets "fremragende universelle verdi". Dette er i hovedsak en
"biblioteksøvelse" for spesialiserte akademikere, og kan iblant også involvere personer
som ikke er medlemmer av ICOMOS, i tilfeller der det ikke finnes adekvat ekspertise
på området blant ICOMOS' medlemmer. Et eksempel på dette er når det av og til
kommer inn nominasjoner av steder der det er funnet fossile menneskerester. Da er det
behov for bistand fra paleontologer.
4. Den andre gruppen eksperter er de som har praktisk erfaring fra forvaltning og
konservering, og fra aspekter som går på autentisiteten til ulike verdensarvsteder.
Disse er det behov for når det skal gjøres vurderinger på stedet. I prosessen med å
velge ut disse ekspertene tas hele nettverket til ICOMOS i bruk. Internasjonale
vitenskapelige komiteer og individuelle medlemmer blir tatt med på råd, i tillegg til
spesialistorganisasjoner som ICOMOS har partnerskapsavtaler med, som f.eks. Den
internasjonale komiteen for bevaring av den industrielle kulturarven (TICCIH), Den
internasjonale landskapsarkitektforeningen (IFLA) og Den internasjonale komiteen for
dokumentering og bevaring av kulturminner fra modernismen (DoCoMoMo).
Vurderinger på stedet
5. Når ICOMOS velger ut eksperter som skal reise ut og foreta vurderinger på stedet, er
det organisasjonens politikk at det alltid skal velges personer fra den regionen der det
nominerte stedet befinner seg, dersom dette er mulig. Slike eksperter må ha erfaring
fra arbeid med forvaltning og bevaring av kultur- eller naturarv. De er ikke nødvendigvis
høyt kvalifiserte akademiske eksperter på denne type verdensarvsted. Det forventes
av dem at de kan snakke med forvalterne av de nominerte stedene på grunnlag av
faglig jevnbyrdighet, og foreta kvalifiserte vurderinger av forvaltningsplaner, konserveringspraksis,
tilrettelegging for besøkende osv.. De får grundig orientering om
stedene, bl.a. i form av kopier av relevant informasjon fra nominasjonsdokumentene.
Datoer og programmer for deres besøk avtales i samråd med vedkommende statspart,
som anmodes om å sørge for at vurderingsgrupper fra ICOMOS blir gitt en lav profil
hva media angår. ICOMOS' eksperter legger sine rapporter om praktiske aspekter ved
de aktuelle nominasjonsobjektene fram for eksekutivkomiteen i fortrolighet, og
publisitet på forhånd kan skape vanskeligheter både for ICOMOS og for
Verdensarvkomiteen.
Verdensarvpanelet
6. De to rapportene (den kulturelle vurderingen og rapporten fra den utsendte vurderingsgruppen)
som er resultatet av disse konsultasjonene blir sendt til ICOMOS' sekretariat
i Paris, og på grunnlag av disse rapportene blir det utarbeidet et utkast til vurdering av
nominasjonen. Dette utkastet omfatter en kort beskrivelse av stedet og dets historie,
korte orienteringer om lovfestet vern, forvaltning og stedets tilstand, kommentarer til
disse aspektene og anbefalinger til Verdensarvkomiteen. Utkastene til vurderinger blir
så presentert på et to eller tre dager langt møte i ICOMOS' verdensarvpanel. Panelet
består av medlemmene av eksekutivkomiteen, som kommer fra alle deler av verden,
og som er i besittelse av et bredt spekter av fagkunnskaper og erfaring. Eksekutiv-
112

komiteens medlemmer blir supplert av eksperter i visse kategorier kultur- og naturarv,
som er representert på den årlige nominasjonslisten, men som det ikke finnes
ekspertise på i komiteen.
7. Hvert nominasjonsobjekt er tema for en 10-15 minutter lang illustrert presentasjon,
som blir holdt av en representant for ICOMOS, etterfulgt av en diskusjon. Etter en
objektiv og uttømmende gjennomgang av nominasjonene, blir det utarbeidet kollektive
anbefalinger fra ICOMOS, og vurderingene blir revidert og trykt, for å legges fram for
Verdensarvkomiteen.
ICOMOS'
internasjonale
vitenskapelige
komiteer
Kulturelle
vurderinger
ICOMOS' RAPPORT TIL VERDENSARVKOMITEEN
ICOMOS' verdensarvpanel
ICOMOS' eksperter
ICOMOS' verdensarvsekretariat
Tilknyttede
vitenskapelige
institusjoner
ICOMOS'
nasjonale
komiteer
ICOMOS' verdensarvsekretariat
UNESCOs
verdensarvsenter
Nominasjons-
dokumenter
Rapporter fra
ekspertgrupper
Individuelle
eksperter
113

B. IUCNs PROSEDYRE FOR VURDERING AV NATUROMRÅDER
8. Når IUCN (Verdens naturvernunion) vurderer nominasjoner av naturområder, bruker
organisasjonen Operasjonelle retningslinjer som veiledning (se punkt 148).
Vurderingsprosessen (se figur 2) omfatter fem trinn:
i) Sammenstilling av data. Etter at nominasjonsdokumentene er mottatt fra
Verdensarvsenteret, utarbeider UNEP-WCMC (UNEP-World Conservation
Monitoring Centre) et standardisert datablad over området, ved hjelp av
databasen Protected Area, og dette blir verifisert i samarbeid med statsparten
under inspeksjonen av området.
ii) Ekstern gjennomgang. Nominasjonen blir vanligvis sendt ut til opp til 15
eksperter som har kunnskap om området, primært medlemmer av IUCNs
spesialistkommisjoner og nettverk, for at de skal gå gjennom den.
iii) Inspeksjon av området. En eller to eksperter fra IUCN besøker hvert
nominerte område for å avklare detaljer om området, vurdere forvaltningen av
det og diskutere nominasjonen med relevante myndigheter og interessenter.
IUCN-ekspertene, som er valgt ut på grunn av sitt globale perspektiv på vern
og naturhistorie, og for sin kunnskap om konvensjonen, er vanligvis
medlemmer av IUCNs World Commission on Protected Areas' World Heritage
Expert Network, eller de er ansatt ved IUCNs sekretariat (Denne
feltinspeksjonen foretas i visse tilfeller sammen med ICOMOS - se del C
nedenfor).
iv) Andre kilder til informasjon. IUCN kan også rådføre seg med annen litteratur
på området, eller innhente kommentarer fra lokale ideelle organisasjoner og
andre.
v) IUCNs verdensarvpanel går gjennom nominasjonen. IUCNs verdensarvpanel
går gjennom alle feltinspeksjonsrapportene, kommentarene fra de som
har gjennomgått nominasjonen, databladet fra UNEP-WCMC og annet
bakgrunnsmateriale, før de formulerer den endelige teksten til IUCNs
vurderingsrapport for hvert nominerte område.
Hver vurderingsrapport består av en kortfattet oppsummering av den fremragende
universelle verdien til det nominerte området, en sammenligning med andre, lignende
114

steder og en vurdering av spørsmål i tilknytning til integritet og forvaltning. Rapporten
avsluttes med en vurdering av om kriteriene er oppfylt, og en klar anbefaling til
Verdensarvkomiteen. Verdensarvkomiteen får også tilgang til databladene fra UNEP-
WCMC.
Udvardys biogeografiske klassifikasjonssystem
9. I vurderingene gjør IUCN bruk av Udvardys biogeografiske klassifikasjonssystem
"Biogeographical Provinces of the World" (Verdens biogeografiske områder) (1975).
Dette er et klassifikasjonssystem for verdens ferskvannsområder og landområder som
gjør det mulig å forutsi og anta ting om lignende biogeografiske regioner . Udvardys
system er et objektivt verktøy for å sammenligne nominerte områder med områder
som har tilnærmet samme klimatiske og økologiske forhold.
10. Det understrekes imidlertid at begrepet biogeografisk område bare brukes som
grunnlag for sammenligning. Verdensarvområdene velges ikke ut ene og alene på
grunnlag av dette kriteriet. Det grunnleggende prinsippet er at verdensarvområdene må
ha fremragende universell verdi.
Systemer for identifisering av områder som bør prioriteres med hensyn til vern
11. IUCN bruker også systemer som identifiserer områder som bør prioriteres i
vernearbeidet, som f.eks. WWFs Global Ecoregions, WWF/IUCNs Centres of Plant
Diversity, Conservation International's Biodiversity Hotspots og Birdlife International's
Endemic Bird Areas and Important Bird Areas.
Systemer for vurdering av steders geofaglige verdi
12. Når IUCN vurderer steder som er nominert på grunnlag av sin geologiske verdi,
rådfører organisasjonen seg med en rekke spesialistorganisasjoner, som f.eks.
UNESCOs Earth Sciences Division (UNESCOs geofaglige avdeling), the International
Union of Speleology (Den internasjonale foreningen for grotteforskning) og the
International Union of Geological Sciences (Den internasjonale geologiunionen)
(IUGS).
Relevante publikasjoner som brukes i vurderingsprosessen
13. Til hjelp i vurderingsprosessen er et tjuetall standard referanseverk om verdens
vernede områder, som er utgitt av IUCN, UNEP, UNEP-WCMC, Birdlife
International og andre. Disse omfatter:
i) Reviews of Protected Area Systems in Oceania, Africa and Asia (Oversikt over
verneområdesystemer i Oseania, Afrika og Asia),
ii) den fire bind store katalogen over Protected Areas of the World (verdens
vernede områder),
iii) The World Atlas of Coral Reefs (Verdensatlaset over korallrev),
iv) verket Conservation Atlas i seks bind,
v) det fire bind store A Global Representative System of Marine Protected Areas
(Et globalt representativt system av marine verneområder),
vi) det tre bind store Centres of Plant Diversity, og
115

vii) Important Bird Areas and Endemic Bird Areas of the World (Viktige
fugleområder og områder med endemiske fuglearter)
14. Disse dokumentene gir til sammen et overblikk over de forskjellige systemene, og gjør
det mulig å sammenligne behovene for å bevare vernede områder rundt om i verden. I
forbindelse med arbeidet for å utvikle en global strategi for naturarven, bruker IUCN i
økende grad den globale oversikten disse dokumentene gir, for å finne hull og mangler
i dekningen av naturarven, og for å finne steder som har potensial til å komme på
Verdensarvlisten. Disse er å finne på IUCNs internettside på
http://www.iucn.org/themes/wcpa/wheritage/globalstrategy.htm
Vurdering av kulturlandskap (se også Vedlegg 3)
15. IUCN har interesser i mange kulturarvsteder, særlig slike som er nominert som
kulturlandskap. Av den grunn vil organisasjonen i en del tilfeller delta i felles
feltinspeksjoner av nominerte kulturlandskap, sammen med ICOMOS (se del C
nedenfor). IUCN har et internt dokument som rettesnor for vurdering av slike
nominasjoner: "The Assessment of Natural Values in cultural landscapes" (Vurdering
av naturverdier i kulturlandskap), som er tilgjengelig på IUCNs internettside på
http://www.iucn.org/themes/wcpa/wheritage/culturallandscape.htm
16. I forhold til naturkvalitetene i visse kulturlandskap, som er identifisert i Vedlegg 3,
punkt 11, er IUCN i sin vurdering opptatt av følgende faktorer:
i) bevaring av naturlige og seminaturlige systemer, og bevaring av ville arter i
flora og fauna,
ii) bevaring av det biologiske mangfold i landbruksområder,
iii) bærekraftig bruk av jorden,
iv) styrking av et landskaps estetiske kvaliteter,
v) ex-situ-samlinger,
vi) fremragende eksempler på samspill mellom menneskene og naturen,
vii) historisk viktige oppdagelser.
Følgende tabell plasserer hver faktor på listen ovenfor i forhold til kulturlandskapskategoriene
i Vedlegg 3, og tabellen viser hvor de ulike hensyn mest sannsynlig vil være aktuelle (at et
hensyn er fraværende i en kategori, betyr ikke at det aldri vil være aktuelt, bare at det er
usannsynlig):
Type kulturlandskap Naturfaglige hensyn som mest sannsynlig vil være relevante
(se også Vedlegg 3)
(se punkt 16 ovenfor)
Formet landskap v)
Organisk utviklet landskap -
i kontinuerlig utvikling
i) ii) iii) iv)
Organisk utviklet landskap -
fossilt
i) vi)
Assosiativt landskap vii)
C. SAMARBEID MELLOM DE RÅDGIVENDE ORGANER - PROSEDYRE FOR
VURDERING AV BLANDET KULTUR- OG NATURARV OG FOR
VURDERING AV KULTURLANDSKAP
116

Blandet kultur- og naturarv
17. Områder som er nominert både for sin verdi som naturarv og for sin verdi som
kulturminne, vil gjøre det nødvendig med felles feltinspeksjon fra IUCN og ICOMOS
til det nominerte stedet. Etter feltinspeksjonen utarbeider IUCN og ICOMOS separate
rapporter, der området blir vurdert ut i fra de relevante kriteriene (se A punkt 5 og B
punkt 9 iii) ovenfor).
Kulturlandskap
18. Områder som blir nominert som kulturlandskap, blir vurdert av ICOMOS ut i fra
kriteriene i) - vi) (se punkt 77 i Operasjonelle retningslinjer). IUCN får i oppdrag av
ICOMOS å vurdere de naturverdiene og forvaltningen av det nominerte området.
Dette er det gjort avtale om mellom de rådgivende organene. I enkelte tilfeller er det
nødvendig med en felles feltinspeksjon.
117

Figur 2: IUCNs VURDERINGSPROSEDYRE
Inspeksjon
på området
Samråd med:
- offentlige
tjenestemenn
- lokale ideelle
organisasjoner
- lokalsamfunn
- andre
interessenter
IUCNs RAPPORT TIL
VERDENSARVKOMITEEN
IUCNs verdensarvpanel
IUCNs program for
vernede områder
Eksterne
eksperter
UNESCOs verdensarvsenter
Nominasjonsdokumenter
UNEP -
World
Conservation
Monitoring
Centre
(UNEP-
WCMC)
datablad
118

OPPSETT FOR DEN PERIODISKE RAPPORTERINGEN
OM GJENNOMFØRINGEN AV
VERDENSARVKONVENSJONEN
Vedlegg 7
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Oppsettet for den periodiske rapporteringen er tilgjengelig på følgende internettadresse:
http://whc.unesco.org/en/periodicreporting
Ytterligere veiledning om den periodiske rapporteringen er å finne i del V av Operasjonelle
retningslinjer
For å gjøre det lettere å håndtere informasjonen, bes statspartene om å sende rapportene, på engelsk
eller fransk, både i elektronisk form og på papir, til:
119

UNESCO World Heritage Centre
7 Place de Fontenoy
75352 Paris 07 SP
Frankrike
Tlf. : +33 (0)1 4568 1571
Faks : +33 (0)1 4568 5570
E-post gjennom: http://whc.unesco.org/en/contacts
Generelle krav
OPPSETT
PERIODISK RAPPORTERING OM GJENNOMFØRINGEN AV
VERDENSARVKONVENSJONEN
Informasjonen skal være så presis og spesifikk som mulig. Den skal være
tallfestet, der dette lar seg gjøre, og den skal være forsynt med henvisninger.
Informasjonen skal være kortfattet. Særlig skal lange historiske beretninger om
stedene og begivenheter som har funnet sted der, unngås, spesielt dersom disse
kan finnes i lett tilgjengelige publiserte kilder.
Meningsytringer skal underbygges med en henvisning til den myndighet
vedkommende har og de verifiserbare fakta som støtter opp om dem.
Periodiske rapporter skal skrives på A4-ark (210mm x 297mm), med kart og
planer i maksimalt A3-størrelse (297mm x 420mm). Statspartene bes også om
å presentere hele teksten til de periodiske rapportene i elektronisk form.
DEL I: STATSPARTENS OPPFØLGING AV VERDENSARVKONVENSJONEN
Statspartene anmodes om å gi informasjon om lovbestemmelser og forskrifter som de har
vedtatt, og andre tiltak de har gjennomført for å følge opp konvensjonen, samt hvilke
erfaringer de har høstet på dette området (artikkel 29 nr. 1 i Verdensarvkonvensjonen).
I.1 Innledning
i) Statspartens navn
ii) Hvilket år konvensjonen ble ratifisert eller godkjent
iii) Organisasjon(er) eller enhet(er) som er ansvarlig(e) for utarbeiding av
rapporten
iv) Dato
v) Signatur på vegne av statsparten
120

I.2 Identifisering av kulturminner og naturarvområder
Dette punktet refererer særlig til artiklene 3, 4, og 11 i konvensjonen, som omhandler
påvisning av kultur- og naturarv og nominering av kulturminner og naturområder for
opptak på Verdensarvlisten.
i) Nasjonale fortegnelser
Fortegnelser over kultur- og naturarv av nasjonal betydning danner grunnlaget for
identifisering av mulige verdensarvsteder.
Angi hvilke institusjoner som er ansvarlige for å utarbeide disse nasjonale
fortegnelsene og holde dem oppdatert, og om, og i hvilken grad, det eksisterer
fortegnelser, lister og/eller registre på lokalt og/eller nasjonalt nivå, og om disse er
fullstendige.
ii) Tentative lister
I henhold til artikkel 11 i Verdensarvkonvensjonen skal statspartene legge fram
fortegnelser over steder som egner seg for innskriving på Verdensarvlisten. Disse
fortegnelsene, eller Tentativ listene, over kulturminner og naturområder skal
utarbeides under henvisning til punktene 62-69 i Operasjonelle retningslinjer, samt
Vedlegg 2 til de samme retningslinjene. Statspartene skal rapportere hva de har gjort
for å gjennomføre vedtaket som ble fattet av Verdensarvkomiteen på komiteens 24.
sesjon (Cairns, desember 2000) og av Generalforsamlingen av statsparter til konvensjonen
på dennes 12. sesjon (UNESCOs hovedkvarter, 1999), om at Tentative lister
skal brukes som planleggingsverktøy for å redusere skjevhetene i Verdensarvlisten.
Oppgi datoen da Tentativ listen ble presentert og datoen for eventuelle revideringer
som er gjort etter framleggelsen. Statspartene anmodes også om å gi en beskrivelse av
prosessen som anvendes for utarbeiding og revidering av Tentativ listen, f.eks. om
noen spesiell(e) institusjon(er) er pålagt ansvaret for å identifisere og beskrive
potensielle verdensarvsteder, og om lokale myndigheter og den lokale befolkningen
har vært involvert i utarbeidingen av listen. Gi i så fall en detaljert orientering.
iii) Nominasjoner
Den periodiske rapporten skal inneholde en liste over steder som er nominert for
opptak på Verdensarvlisten. Statspartene anmodes om å gi en analyse av prosessen
som anvendes for utarbeidingen av disse nominasjonene, herunder samarbeid med
lokale myndigheter og med lokalbefolkningen, motivasjon, hindringer og
vanskeligheter man har støtt på underveis i prosessen, og eventuelt hvilken nytte og
lærdom man kan trekke av det.
I.3 Vern, bevaring og formidling av kultur- og naturarven
121

Dette punktet refererer spesielt til artikkel 4 og 5 i konvensjonen, der statspartene
erkjenner sin plikt til å sørge for at verdens kultur- og naturarv blir identifisert, vernet,
tatt vare på, formidlet og overført til framtidige generasjoner, og at det blir
gjennomført effektive og aktive tiltak for å sikre dette. Ytterligere veiledning om
statspartenes forpliktelser er å finne i punktene 10-16 i Operasjonelle retningslinjer.
Artikkel 5 i konvensjonen spesifiserer følgende tiltak:
i) Utvikling av en generell politikk
Gi informasjon om vedtak av retningslinjer som har som siktemål å gi kultur- og
naturarven en funksjon i lokalsamfunnet. Gjør rede for hvilke tiltak statsparten eller de
relevante myndigheter har gjennomført for å integrere vern av verdensarvsteder i den
alminnelige planlegging. Områder der det er ønskelig med forbedringer, og som
statsparten arbeider med å forbedre, skal indikeres.
ii) Status for tjenester som gjelder vern, bevaring og formidling
Gi informasjon om eventuelle tjenester som er etablert, eller som er vesentlig forbedret
siden forrige periodiske rapport, på statspartens territorium. Det skal vies spesiell
oppmerksomhet til tjenester som har som siktemål å verne, bevare og formidle kultur-
og naturarven, med opplysninger om aktuell bemanning og hvilke midler de har til
rådighet for å utføre sine oppgaver. Områder der det er ønskelig med forbedringer, og
som statsparten arbeider med å forbedre, skal indikeres.
iii) Vitenskapelige og tekniske studier og forskning
Ytterligere veiledning om forskning er å finne i punkt 215 i Operasjonelle retningslinjer.
Sett opp en liste over viktige vitenskapelige og tekniske studier eller forskningsprosjekter
av generell karakter som vil være til nytte for verdensarvstedene, og som er
påbegynt eller fullført siden siste periodiske rapport. Områder der det er ønskelig med
forbedringer, og som statsparten arbeider med å forbedre, skal indikeres.
Vitenskapelige studier eller forskningsprosjekter som gjelder et spesifikt
verdensarvsted, skal rapporteres om under punkt II.4 i dette oppsettet.
iv) Tiltak for å påvise, verne, bevare, formidle og rehabilitere kultur- og
naturarvobjekter
Opplys om relevante rettslige og administrative tiltak som statsparten eller de
relevante myndigheter har iverksatt for å påvise, verne, bevare, formidle og rehabilitere
kultur- og naturarvobjekter. Spesiell oppmerksomhet skal vies tiltak som gjelder
håndtering av besøkende og utvikling i regionen. Statsparten bes også om å opplyse
om det, på bakgrunn av de erfaringer som er høstet, vurderes å være behov for endrede
retningslinjer og/eller endringer i lovverket. Det er også relevant å opplyse om hvilke
122

andre internasjonale konvensjoner for vern av kultur- eller naturarv statsparten har
undertegnet eller ratifisert, og hvordan gjennomføringen av disse ulike rettslige
instrumentene er samordnet og integrert i den nasjonale politikken og i nasjonal planlegging.
Opplys om relevante vitenskapelige og tekniske tiltak som statsparten eller relevante
institusjoner i vedkommende land har iverksatt for å påvise, verne, bevare, formidle og
rehabilitere kultur- og naturarvobjekter.
Opplys om relevante finansielle tiltak som statsparten eller de relevante myndigheter
har iverksatt for å påvise, verne, bevare, formidle og rehabilitere kultur- og
naturarvobjekter.
Informasjonen om formidling av kultur- og naturarven kan henvise til publikasjoner,
internettsider, filmer, frimerker, postkort, bøker osv..
Områder der det er ønskelig med forbedringer, og som statsparten arbeider med å
forbedre, skal indikeres.
v) Opplæring
Ytterligere veiledning om opplæring er å finne i punktene 213-214 i Operasjonelle
retningslinjer.
Gi opplysninger om opplærings- og utdanningsstrategier som er satt i verk i partstaten
for å utvikle faglig kompetanse, og om oppretting eller utvikling av nasjonale eller
regionale sentre for opplæring og utdanning innenfor vern, bevaring og formidling av
kultur- og naturarven, og i hvilken grad denne opplæringen er integrert i de
eksisterende universitets- og utdanningssystemene.
Gjør rede for hva statsparten har gjort for å oppmuntre til vitenskapelig forskning som
kan støtte opplærings- og utdanningsvirksomheten.
Områder der det er ønskelig med forbedringer, og som statsparten arbeider med å
forbedre, skal indikeres.
I.4 Internasjonalt samarbeid og innsamling av midler
Dette punktet refererer spesielt til artiklene 4, 6, 17 og 18 i konvensjonen. Ytterligere
veiledning om disse spørsmålene er å finne i punktene 227-231 i Operasjonelle
retningslinjer.
Gjør rede for eventuelt samarbeid med andre statsparter for å påvise, verne, bevare og
vedlikeholde kultur- og naturarv som befinner seg på deres territorier.
Gi også informasjon om eventuelle tiltak som er truffet for å unngå direkte eller
indirekte skader på verdensarvsteder på andre statsparters territorium.
123

Er det blitt opprettet nasjonale, offentlige og private stiftelser eller foreninger som skal
arbeide for å skaffe midler til vern av verdensarven, og har partstaten bidratt til dette
arbeidet?
I.5 Utdanning, informasjon og bevisstgjøring
Dette punktet refererer spesielt til artikkel 27 og 28 i konvensjonen, som omtaler
utdanningsprogrammer. Ytterligere veiledning om disse spørsmålene er å finne i
kapittel IX i Operasjonelle retningslinjer.
Gjør rede for hva statsparten har gjort for å øke bevisstheten hos beslutningstakere,
eiere av kultur- og naturarvobjekter og allmennheten om behovet for vern og bevaring
av kultur- og naturarven.
Gi informasjon om utdannings- (grunnskole, videregående skole og høyere utdanning)
og informasjonsprogrammer som er satt i gang, eller som er planlagt, for å øke
forståelsen og respekten for kultur- og naturarven i befolkningen og holde
allmennheten informert om de farer som truer kultur- og naturarven og om virksomhet
som drives for å følge opp konvensjonen. Deltar statsparten i UNESCOs
spesialprosjekt Young People's Participation in World Heritage Preservation and
Promotion (Barn og unges deltakelse i arbeidet med å bevare og markedsføre verdensarven)?
Informasjon om aktiviteter og programmer som gjelder et spesifikt verdensarvsted,
skal gis under punkt II.4 nedenfor, som omhandler forvaltning.
I.6 Konklusjoner og anbefalte tiltak
Hovedkonklusjonene under hvert av punktene i del I av rapporten skal sammenfattes
og settes opp i tabellform, sammen med forslag til tiltak, navn på organer som skal ha
ansvaret for tiltakene, og tidsramme for gjennomføring av tiltakene:
i) Hovedkonklusjoner
ii) Forslag til framtidige tiltak
iii) Organer som har ansvaret for gjennomføringen
iv) Tidsramme for gjennomføringen
v) Behov for internasjonal bistand
Statspartene oppfordres også til å presentere, i sin første periodiske rapport, en analyse
av prosessen som førte fram til ratifisering av konvensjonen, herunder motivasjon,
hindringer og vanskeligheter de støtte på, og lærdom man kan trekke av denne
prosessen.
DEL II: TILSTANDEN TIL DE ENKELTE VERDENSARVSTEDER
Utarbeidingen av de periodiske tilstandsrapportene skal involvere de som er ansvarlige
for den daglige forvaltningen av stedet. Når det gjelder grensekryssende kultur- eller
naturarvobjekter, anbefales det at rapportene utarbeides i fellesskap av de berørte
organisasjoner, eller i nært samarbeid mellom dem.
124

Den første periodiske rapporten skal oppdatere informasjonen som ble gitt i de
opprinnelige nominasjonsdokumentene. Senere rapporter skal så fokusere på
eventuelle endringer som måtte ha skjedd siden siste rapport ble lagt fram.
Denne delen av den periodiske rapporten følger derfor samme oppsettet som for
nominasjonen.
Tilstanden til verdensarvsteder som står på Listen over truede verdensarvsteder
gjennomgås av Verdensarvkomiteen med jevne mellomrom, vanligvis en gang i året.
Denne gjennomgangen konsentreres om de spesifikke faktorer og hensyn som førte til
at stedet ble ført opp på Listen over truede verdensarvsteder. Det vil imidlertid fortsatt
være nødvendig å utarbeide en fullstendig periodisk rapport om tilstanden til disse
verdensarvstedene.
Denne delen av rapporten skal utarbeides individuelt for hvert enkelt verdensarvsted.
II.1 Innledning
i) Statspartens navn
ii) Navnet på verdensarvstedet
iii) Geografiske koordinater på nærmeste sekund
iv) Dato for innskriving på Verdensarvlisten
v) Organisasjon(er) eller enhet(er) som er ansvarlig(e) for utarbeiding av
rapporten
vi) Dato
vii) Underskrift på vegne av statsparten
II.2 Erklæring om fremragende universell verdi
Når et sted blir ført opp på Verdensarvlisten, indikerer Verdensarvkomiteen stedets
fremragende universelle verdi ved å ta stilling til kriteriene for innskrivingen. Gjør
rede for statspartens begrunnelse for innskriving, og angi hvilke kriterier komiteen la
til grunn for innskriving av stedet på Verdensarvlisten.
Reflekterer erklæringen om fremragende universell verdi etter statspartens oppfatning
stedets fremragende universelle verdi på tilfredsstillende vis, eller er det nødvendig
med en ny presentasjon? Dette kan f.eks. være aktuelt for å få anerkjent kulturelle
verdier ved et verdensarvsted som er ført opp på listen for sine fremragende
naturverdier, eller omvendt. Dette kan bli nødvendig enten på grunn av en vesentlig
revidering av kriteriene fra Verdensarvkomiteens side, eller på grunn av bedre
påvisning av eller kunnskap om stedets spesifikke fremragende universelle verdi.
Et annet spørsmål som kan tas opp her, er om grensedragingen rundt stedet, og rundt
en eventuell buffersone, er tilfredsstillende for å sikre vern og bevaring av stedets
fremragende universelle verdi. En revidering eller utvidelse av grensene kan bli
vurdert dersom dette blir tatt opp.
Dersom det ikke foreligger noen erklæring om fremragende universell verdi, eller
erklæringen er ufullstendig, vil det være nødvendig at statsparten i den første
125

periodiske rapporten kommer med et framlegg til en slik erklæring. Erklæringen om
fremragende universell verdi skal reflektere hvilket kriterium (hvilke kriterier)
komiteen la til grunn for å føre stedet opp på Verdensarvlisten. Den skal også ta for
seg spørsmål som: Hva representerer stedet? Hva gjør stedet spesielt? Hvilke
spesifikke verdier er det som kjennetegner stedet? Hvordan er forholdet mellom stedet
og omgivelsene? osv.. En slik erklæring om fremragende universell verdi vil bli
gjennomgått av det aktuelle rådgivende organ (de aktuelle rådgivende organer) og
oversendt til Verdensarvkomiteen for eventuell godkjenning.
II.3 Erklæring om autentisitet og/eller integritet
Under dette punktet skal det gjøres en vurdering av om de verdier som ble lagt til
grunn for innskriving av stedet på Verdensarvlisten, og som reflekteres i erklæringen
om fremragende universell verdi under punkt II.2 ovenfor, blir opprettholdt.
Dette skal også omfatte spørsmålet om autentisitet og/eller integritet i forhold til
stedet. Hvordan ble stedets autentisitet og/eller integritet vurdert på det tidspunkt
stedet ble tatt opp på Verdensarvlisten? Hvordan vurderes stedets autentisitet og/eller
integritet på det nåværende tidspunkt?
Merk at det kreves en mer detaljert analyse av stedets tilstand under punkt II.6, på
grunnlag av de nøkkelindikatorer som er fastsatt for vurdering av stedets tilstand.
II.4 Forvaltning
Under dette punktet skal det rapporteres om gjennomføring og virkning av vernelovgivning
på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå, og/eller av avtalefestet eller
tradisjonelt vern, samt om forvaltning av og/eller planlegging for det aktuelle
verdensarvstedet, og om tiltak som er tenkt gjennomført i framtiden, for å ta vare på de
verdier som er beskrevet i erklæringen om fremragende universell verdi under punkt
II.2. Ytterligere veiledning om dette spørsmålet er å finne i kapittel III.D i
Operasjonelle retningslinjer.
Statsparten skal også rapportere om vesentlige endringer i eierskap, rettslig status
og/eller avtalefestede eller tradisjonelle vernetiltak, eller i forvaltningsordninger eller
forvaltningsplaner, i forhold til situasjonen på det tidspunkt da stedet ble tatt opp på
Verdensarvlisten, eller i forhold til den siste periodiske rapporten. Dersom det
foreligger slike endringer, blir statsparten bedt om å legge ved rapporten all relevant
dokumentasjon, særlig rettslige dokumenter, forvaltningsplaner og/eller (årlige)
arbeidsplaner for forvaltning og vedlikehold av stedet. Fullt navn og adresse til det
organ eller den person som er direkte ansvarlig for stedet, skal også oppgis.
Statsparten kan også gi en vurdering av de menneskelige og finansielle ressursene som
står til rådighet, eller som det er behov for, for forvaltningen av stedet, og en vurdering
av behovene for opplæring av personalet.
Statsparten bes også om å gi informasjon om vitenskapelige studier,
forskningsprosjekter og utdannings-, informasjons- og bevisstgjøringsaktiviteter som
er direkte relatert til stedet, og kommentere i hvilken grad stedets verdensarvverdier
126

lir effektivt formidlet til beboere, besøkende og befolkningen i sin alminnelighet.
Spørsmål som kan tas opp her, er f.eks.: Er det satt opp en plakett på stedet som gjør
folk oppmerksom på at stedet står på Verdensarvlisten? Finnes det undervisningsprogrammer
for skoler? Arrangeres det spesielle begivenheter eller utstillinger? Hvilke
tilbud, som f.eks. besøkssenter, lokalt museum, merkede ruter, guider, informasjonsmateriale
osv., finnes det for besøkende på stedet? Hvilken rolle spiller statusen som
verdensarv i disse programmene og aktivitetene?
Videre anmodes statsparten om å legge fram statistiske opplysninger, om mulig på
årlig basis, om inntekt, antall besøkende, personale og andre aktuelle temaer.
På grunnlag av gjennomgangen av forvaltningen av stedet kan statsparten vurdere om
det er behov for en vesentlig revidering av de lover og forskrifter som gjelder for
bevaring av stedet.
II.5 Faktorer som påvirker stedet
Kommenter i hvilken grad stedet trues av spesielle problemer og farer. Faktorer som
kan omtales under dette punktet er de som er ført opp i nominasjonsoppsettet, f.eks.
utviklingspress, miljøpress, naturkatastrofer og beredskap mot disse, og press
forårsaket av besøkende/turister og beboere.
Vurder betydningen av langsiktig planlegging og risikoberedskap, og gi relevant
informasjon om driftsmåter som vil gjøre statsparten i stand til å motvirke de farer som
truer, eller som kan bli en trussel mot, dens kultur- eller naturarv. Problemer og
risikomomenter som kan vurderes er f.eks. jordskjelv, flom, jordskred, vibrasjoner,
forurensning fra industri, vandalisme, tyveri, plyndring, endringer i de fysiske
omgivelsene, bergverksdrift, avskoging, ulovlig jakt eller fiske, endringer i bruken av
land, jordbruk, veibygging, byggevirksomhet og turisme. Områder der det er ønskelig
med forbedringer, og som statsparten arbeider med å forbedre, skal indikeres.
Dette punktet skal gi oppdatert informasjon om alle faktorer som kan tenkes å påvirke
eller true stedet. Det skal også sette disse truslene i sammenheng med tiltak som er satt
i verk for å takle dem.
Det skal også gjøres en vurdering av om virkningen av disse truslene på stedet er
tiltakende eller avtakende, og det skal opplyses om hvilke tiltak som er gjennomført,
eller som er planlagt gjennomført, for å motvirke dem i tiden framover.
II.6 Overvåking
Mens punkt II.3 i den periodiske rapporten skal gi en generell vurdering av hvordan
stedets fremragende universelle verdi blir opprettholdt, skal dette punktet analysere
stedets tilstand mer i detalj, på grunnlag av nøkkelindikatorene som er fastsatt for
vurdering av stedets tilstand.
Dersom ingen indikatorer var bestemt på det tidspunkt stedet ble ført opp på
Verdensarvlisten, skal dette gjøres i den første periodiske rapporten. Utarbeidingen av
en periodisk rapport kan også være en anledning til å evaluere hvor gode de
127

indikatorene har vært som man tidligere har funnet fram til, og eventuelt gjøre
endringer i disse.
Det skal gis oppdatert informasjon for hver av indikatorene. Det er viktig å påse at
denne informasjonen er så nøyaktig og pålitelig som mulig, f.eks. ved at man foretar
observasjonene på samme måte, ved hjelp av samme type utstyr og metoder, og på
samme tid av året og samme tidspunkt på dagen.
Oppgi hvilke eventuelle partnere som er involvert i overvåkingen, og gjør rede for
hvilke forbedringer statsparten ser for seg eller vurderer som ønskelig i
overvåkingssystemet.
I visse tilfeller kan Verdensarvkomiteen og/eller byrået allerede ha undersøkt
tilstanden til et verdensarvsted og presentert sine anbefalinger for statsparten, enten på
det tidspunkt stedet ble tatt opp på Verdensarvlisten, eller senere. I slike tilfeller
anmodes statsparten om å gjøre rede for hvilke tiltak som er gjennomført for å følge
opp observasjonene eller anbefalingene fra byrået eller komiteen.
II.7 Oppsummering av konklusjoner og anbefalte tiltak
Hovedkonklusjonene under hvert av punktene i tilstandsrapporten, med spesiell vekt
på om stedets fremragende universelle verdi er opprettholdt, skal summeres opp og
settes opp i en tabell sammen med:
i) hovedkonklusjonene med hensyn til hvordan det står til med stedets
fremragende universelle verdi (se punkt II.2 og II.3 ovenfor)
ii) hovedkonklusjonene vedrørende forvaltningen og faktorer som påvirker stedet
(se punkt II.4 og II.5 ovenfor)
iii) forslag til framtidige tiltak
iv) ansvarlig(e) iverksettende organ(er)
v) tidsramme for gjennomføring av tiltakene
vi) behov for internasjonal bistand
Statsparten anmodes også om å tilkjennegi hvilke erfaringer parten har høstet, som kan
være relevante for andre som arbeider med lignende problemer og spørsmål. Oppgi
navn og kontaktinformasjon til organisasjoner eller spesialister som kan kontaktes for
dette formål.
128

SKJEMA FOR ANMODNING OM INTERNASJONAL BISTAND
Vedlegg 8
__________________________________________________________________________
__________________________________________________________________________
Skjemaet for anmodning om internasjonal bistand er tilgjengelig på følgende internettadresse:
http://whc.unesco.org/en/intassistance
Ytterligere veiledning om internasjonal bistand er å finne i del VII av Operasjonelle retningslinjer
Den undertegnede originalversjonen av det utfylte skjemaet, på engelsk eller fransk, skal sendes til:
UNESCO World Heritage Centre
7 Place de Fontenoy
75352 Paris 07 SP
Frankrike
Tlf. : +33 (0)1 4568 1276
Faks : +33 (0)1 4568 5570
E-post : wh-intassistance@unesco.org
129

1. STATSPART ___________________________________________________
2. AKTIVITET ____________________________________________________________
_______________________________________________________________________________
_______________________________________________________________________________
_______________________________________________________________________________
3. AKTIVITETEN VIL VÆRE TIL NYTTE FOR ETT ELLER FLERE STEDER SOM
ER:
□ - ført opp på Listen over truede verdensarvsteder
□ - ført opp på Verdensarvlisten
□ - nominert for opptak på Verdensarvlisten (dvs. står på Tentativ listen)
Oppgi navn på stedet/stedene: _________________________________________________
_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
4. TYPE AKTIVITET (se oversikt under punkt 20 i dette søknadsskjemaet for detaljer)
□ - krisebistand
□ - bistand til forberedende arbeid
□ - bistand til opplæring og forskning
□ - teknisk samarbeid
□ - bistand til utdanning, informasjon og bevisstgjøring
5 TIDLIGERE BIDRAG FRA VERDENSARVFONDET:
5.a Dersom aktiviteten er ment å være til hjelp for ett eller flere verdensarvsteder, er det tidligere
mottatt bidrag fra Verdensarvfondet til dette stedet/disse stedene?
□ - ja □ - nei
5.b Er det tidligere gjennomført lignende eller beslektede aktiviteter på statspartens territorium
med støtte fra Verdensarvfondet?
□ - ja □ - nei
130

Dersom svaret er ja på enten 5.a eller 5.b, skal alle tidligere bidrag fra Verdensarvfondet
settes opp i følgende skjema:
Type internasjonal bistand År Beløp i USD Betegnelse på aktiviteten
6. HVOR AKTIVITETEN SKAL FINNE STED:
Vil aktiviteten bli gjennomført på et verdensarvsted? □ - ja □ - nei
Vil aktiviteten inneholde en feltkomponent? □ - ja □ - nei
Dersom svaret er ja, hvor vil aktiviteten finne sted? _____________________________
________________________________________________________________________
7. DATOER OG VARIGHET (antatt eller fastsatt)
Datoer: _________________________________________________________________
Varighet: ________________________________________________________________
8. AKTIVITETEN ER
□ - lokal
□ - nasjonal
□ - subregional, med deltakelse fra noen få statsparter fra en region
□ - regional, med deltakelse fra de fleste statspartene fra en region
□ - internasjonal, med deltakelse fra statsparter fra flere regioner
Dersom aktiviteten er subregional, regional eller internasjonal, oppgi hvilke land som vil delta
eller som blir begunstiget av aktiviteten:
_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
_________________________________________________________________________
9. BEGRUNNELSE FOR AKTIVITETEN
Oppgi hvilke problemer eller saker som skal diskuteres eller behandles. Dette punktet skal
begrunne hvorfor aktiviteten er nødvendig, og gjøre rede for hvorfor det eventuelt haster med
å få gjennomført den. Gi detaljert informasjon om påviste eller potensielle trusler som det
131

aktuelle stedet/de aktuelle stedene står overfor, dersom dette er relevant. Dersom det er mulig,
skal begrunnelsen underbygges med dokumentasjon, som f.eks. rapporter, fotografier,
lysbilder, kart osv.. Sett opp en liste over all dokumentasjon som er lagt ved.
Forklar eventuelt hvorfor aktiviteten bidrar til oppfølging av:
i) beslutninger fattet av Verdensarvkomiteen,
ii) anbefalinger fra internasjonale ekspertgrupper, som har gjennomført oppdrag
på vegne av komiteen, formannen i komiteen eller UNESCO,
iii) anbefalinger fra de rådgivende organer,
iv) anbefalinger fra UNESCOs verdensarvsenter eller andre UNESCO-avdelinger,
v) anbefalinger vedrørende forvaltningsplaner for det aktuelle stedet,
vi) retningslinjer som er utarbeidet på grunnlag av resultater fra tidligere
aktiviteter med støtte fra Verdensarvfondet på vedkommende verdensarvsted
eller på vedkommende statsparts territorium.
10. AKTIVITETENS/AKTIVITETENES FORMÅL
Gi en nøyaktig redegjørelse for formålene med den foreslåtte aktiviteten som det søkes om
støtte til fra Verdensarvfondet.
11. PROGRAM OG ARBEIDSPLAN FOR AKTIVITETEN(E)
Beskriv programmet og arbeidsplanen for aktiviteten(e) som skal gjennomføres, med spesiell
referanse til formålene som er omtalt i punkt 10 ovenfor. For møter og opplæringsaktiviteter
skal det legges ved forslag til programmer, med informasjon om hvilke temaer, spørsmål og
problemer som skal tas opp.
132

12. TIDSPLAN FOR AKTIVITETEN(E)
Lag en framdriftsplan (f .eks. et diagram) som omfatter hele den tiden aktiviteten varer, og
som gir detaljert informasjon om f.eks.:
i) forberedelser,
ii) hvor lenge hver delaktivitet varer,
iii) plan for eventuelt innkjøp av utstyr,
iv) hvilke datoer de ulike midlene må være tilgjengelig på, for at aktiviteten(e)
skal kunne gjennomføres som planlagt,
v) evaluering av aktiviteten(e) etter at de er gjennomført (obligatorisk).
13. PRESENTASJON AV SPESIALISTER, INSTRUKTØRER, TEKNISK SAKKYNDIGE
OG/ELLER FAGLÆRT ARBEIDSKRAFT, DERSOM AKTIVITETEN
FORUTSETTER MEDVIRKNING FRA SLIKE PERSONER
Gi nøyaktige opplysninger om hvilket felt hver spesialist er ekspert på, og hvilket arbeid
vedkommende skal utføre, samt hvor lenge arbeidet skal vare. Verdensarvsenteret og de
rådgivende organer kan anbefale ressurspersoner/instruktører, dersom statsparten(e) ønsker
det.
133

14. PRESENTASJON AV ASPIRANTER/DELTAKERE, DERSOM AKTIVITETEN
FORUTSETTER MEDVIRKNING FRA SLIKE PERSONER
Oppgi målgrupper og de som begunstiges av aktiviteten, deres yrker, institusjoner og/eller
områder de er spesialister på.
15. UTSTYR
Dersom det må anskaffes utstyr til aktiviteten, skal det settes opp en detaljert liste over det
utstyret som må kjøpes, og legges ved kopier av proformafakturaer.
16. FORVENTEDE RESULTATER, VIRKNING, OPPFØLGING
Gjør rede for hvilke resultater det forventes av aktiviteten, og særlig hvordan virkningen av
den vil gi seg utslag i bedre konservering, forvaltning og formidling av vedkommende
verdensarvsted(er).
Gjør rede for indikatorer og dokumentasjon som viser hvilken virkning aktiviteten(e) får med
hensyn til formålene omtalt i punkt 10 ovenfor.
Oppgi hvilke forholdsregler som er tatt for å evaluere resultatet av aktiviteten på det nasjonale
plan, og hvilke eventuelle oppfølgingsaktiviteter som er planlagt.
134

17. BUDSJETT
17.a Gi en detaljert spesifikasjon av kostnadene i amerikanske dollar for hvert enkelt element
innenfor følgende områder, inkludert enhetskostnader, dersom dette er mulig:
i) organisasjon (lokaler, kontorutgifter til f.eks. fotokopier, skrivemateriell,
sekretærhjelp, oversetting, tolking, audiovisuelle innretninger)
ii) personell og rådgivningstjenester (godtgjørelse til internasjonale/nasjonale ressurspersoner,
med angivelse av beløp per dag/uke/måned m.m..)
iii) reiser (internasjonalt, innenlands eller lokalt)
iv) innkvartering og kostgodtgjørelse (per dag etc.)
v) utstyr (dersom det er relevant)
vi) rapportskriving, evaluering og publisering (dersom det er meningen å publisere en
rapport fra opplæringsaktiviteten, kostnader til oversetting, redigering, trykking,
layout, distribusjon, kommunikasjon m.m.)
vii) diverse (visa og andre kostnader).
135

EKSEMPEL PÅ DETALJERT SPESIFIKASJON AV KOSTNADER:
Organisasjon
- lokaler
- kontorutgifter
- sekretærhjelp
- oversetting
- simultantolking
- audiovisuelt utstyr
- annet
Post Spesifisert i USD Delsum i USD
Personell/rådgivningstjenester
- internasjonal ekspert forvaltning
- internasjonal ekspert på
forvaltning av verdensarvsted
- nasjonal instruktør
- nasjonal koordinator
- annet
Reiser
- internasjonal tur/retur-billett fly
- reiseutgifter innenlands
- annet
Innkvartering, kostgodtgjørelse
- mat
___USD/dag i ___ dager = ___USD
___USD/uke i ___ uker = ___USD
___USD/side x __sider = ___USD
___USD/time i ___timer = ___USD
___USD/dag i ___dager = ___USD
___USD
___USD
___USD/uke i ___uker = ___USD
___USD/uke i ___uker = ___USD
___USD/uke i ___uker = ___USD
___USD/uke i ___uker = ___USD
___USD/uke i ___uker = ___USD
___USD/billett for
___eksperter = ___USD
___USD/buss/dag i
___dager = ___USD
___USD
___USD/dag for
__ personer = ___USD
- losji
___USD/dag for
__ personer = ___USD
Utstyr ___USD/enhet for
Rapportskriving, evaluering og
publisering
- rapportskriving
- evaluering
- redigering og layout
- trykking
- distribusjon
- annet
Diverse
- visa
__ enheter = ___USD
___USD
___USD
___USD
___USD
___USD
___USD
__USD/deltaker for
__ deltakere = ___USD
________ USD
________ USD
________ USD
________ USD
________ USD
________ USD
________ USD
136

17.b Angi hvordan de totale kostnadene ut i fra beregningene i punkt 17.a ovenfor vil bli dekket av
bidrag fra:
i) nasjonale organisasjoner, i naturalia (gi en detaljert spesifikasjon)
ii) nasjonale organisasjoner, i kontanter (spesifiser)
iii) andre bilaterale eller multilaterale organisasjoner, givere etc. (spesifiser om midlene
allerede er tilgjengelige, eller om det bare er søkt om å få dem)
iv) Verdensarvfondet: gjør rede for grunnene til at midlene på det nasjonale plan ikke
strekker til
137

18. ORGANISASJON(ER) SOM ER ANSVARLIG FOR GJENNOMFØRINGEN AV
AKTIVITETEN
Oppgi navn, tittel, adresse og all kontaktinformasjon til personer og/eller organisasjoner som
skal være ansvarlige for gjennomføringen av aktiviteten, og til personer i eventuelle andre
medvirkende organisasjoner.
19. UNDERSKRIFT PÅ VEGNE AV STATSPARTEN
Fullt navn ______________________________________________________
138

Tittel __________________________________________________________
_______________________________________________________________
Dato ___________________________________________________________
DE RÅDGIVENDE ORGANERS KRITERIER FOR VURDERING AV
ANMODNINGER OM INTERNASJONAL BISTAND
Vedlegg 9
__________________________________________________________________________
Dette vedlegget er under utarbeiding
139

UTVALGT LITTERATUR OM VERDENSARVEN
Bibliografi
__________________________________________________________________________
VERDENSARVSENTERETS DOKUMENTDATABASE
http://whc.unesco.org/statutorydoc
Verdensarvsenterets "Official records" er en søkbar dokumentsamling på nettet, som gjør det mulig å
hente fram igjen informasjon som står i rapportene fra Verdensarvkomiteen og Generalforsamlingen
av statsparter til Verdensarvkonvensjonen
GRUNNLEGGENDE TEKSTER
UNESCO: Convention concerning the protection of the world cultural and natural heritage
(Konvensjon om vern av verdens kultur- og naturarv), vedtatt av UNESCOs generalkonferanse på
dens 17. sesjon i Paris 16. november 1972, WHC-2001/WS/2
http://whc.unesco.org/en/conventiontext
UNESCO, Den mellomstatlige komiteen for vern av verdens kultur- og naturarv: Rules of
Procedure (Forretningsorden), WHC.2003/5
http://whc.unesco.org/en/committee
UNESCO, Generalforsamlingen av statsparter til Konvensjon om vern av verdens kultur- og naturarv:
Rules of Procedure (Forretningsorden), WHC-03/GA/1 Rev. 2 (per 15. oktober 2003)
http://whc.unesco.org/en/garules
UNESCO, Den mellomstatlige komiteen for vern av verdens kultur- og naturarv: Financial
Regulations for the World Heritage Fund (Økonomisk regelverk for Verdensarvfondet), Paris
1995 (WHC/7, august 1995)
http://whc.unesco.org/en/committeerules
UNESCO, Verdensarvsenteret: Poperties inscribed on the World Heritage List (Steder som står på
Verdensarvlisten)
http://whc.unesco.org/en/list
UNESCO, Verdensarvsenteret: Brief Descriptions of the 754 properties inscribed on the World
Heritage List (Kort beskrivelse av de 754 stedene som står på Verdensarvlisten)
140

http://whc.unesco.org/briefdescriptions
Pressouyre, Léon: The World Heritage Convention, twenty years later (Verdensarvkonvensjonen 20 år
etter), UNESCO, Paris 1993
Batisse, Michel og Bolla, Gérard: L'invention du "patrimoine mondial" (Begrepet "verdensarv"), Les
Cahiers de l'Histoire, AAFU, Paris 2003
STRATEGISKE DOKUMENTER
Verdensarvkomiteen: Strategic Orientations (Strategiske orienteringer), i Vedlegg II til Rapport fra
Verdensarvkomiteens 16. sesjon, Santa Fe, USA 7.-14. desember 1992, Paris, desember 1992 (WHC-
92/CONF.002/12)
Report of the Expert Meeting on the "Global Strategy" and thematic studies for a representative World
Heritage List (Rapport fra ekspertmøtet om en "global strategi" og tematiske studier for en
representativ verdensarvliste) (20.-22. juni 1994) (WHC-94/CONF.003/INF.6)
Verdensarvkomiteen: A Strategic Plan for World Heritage Documentation, Information and
Education Activities (En strategisk plan for dokumentasjons-, informasjons- og undervisningsvirksomhet
i forbindelse med verdensarven), Paris 1998 (WHC-98/CONF.203/15)
Verdensarvkomiteen: Global Training Strategy for World Cultural and Natural Heritage (Global
opplæringsstrategi vedrørende verdens kultur- og naturarv), vedtatt av Verdensarvkomiteen på
komiteens 25. sesjon i Helsinki, Finland, 11.-16. desember 2001 (se Vedlegg X til WHC-
01/CONF.208/24)
Verdensarvkomiteen: Budapest Declaration on World Heritage (Budapest-erklæringen om
verdensarven), 2002
http://whc.unesco.org/en/budapestdeclaration
SERIEN WORLD HERITAGE PAPERS 6
Pedersen, A.: Managing Tourism at World Heritage Sites: a Practical Manual for World Heritage site
managers (Forvaltning av turisme på verdensarvsteder: en praktisk håndbok for forvaltere av
verdensarvsteder), World Heritage Paper nr. 1, UNESCO, Verdensarvsenteret, Paris 2002
Investing in World Heritage: Past Achievements, Future Ambitions (Investering i verdensarven:
resultater som er oppnådd og ambisjoner for framtiden), World Heritage Paper nr. 2, UNESCO,
Verdensarvsenteret, Paris 2002
Periodic Report Africa (Periodisk rapport Afrika), World Heritage Paper nr. 3, UNESCO,
Verdensarvsenteret, Paris 2003
Hillary, A., Kokkonen, M. og Max, L. (red.): Proceedings of the World Heritage Marine Biodiversity
Workshop, Hanoi, Viet Nam (February 25-March 1, 2002) (Rapport fra seminar om biologisk
mangfold i havet, Hanoi, Vietnam, 25. februar-1. mars 2002), World Heritage Paper nr. 4, UNESCO,
Verdensarvsenteret, Paris 2003
6 For informasjon på nettet: http://whc.unesco.org/publications
141

Identification and Documentation of Modern Heritage (Påvisning og dokumentering av kulturarv fra
moderne tid), World Heritage Paper nr. 5, UNESCO, Verdensarvsenteret, Paris 2003
Fowler, P. J. (red.): World Heritage Cultural Landscapes 1992-2002 (Kulturlandskap som verdensarv
1992-2002), World Heritage Paper nr. 6, UNESCO, Verdensarvsenteret, Paris 2003
Cultural Landscapes: the Challenges of Conservation (Kulturlandskap: utfordringer i vernearbeidet),
World Heritage Paper nr. 7, UNESCO, Verdensarvsenteret, Paris 2003
Mobilizing Young People for World Heritage (Mobilisering av ungdom for verdensarven), World
Heritage Paper nr. 8, UNESCO, Verdensarvsenteret, Paris 2003
Partnerships for World Heritage Cities: Culture as a Vector for Sustainable Urban Development
(Partnerskap for verdensarvbyer: kultur som vektor for en bærekraftig byutvikling), World Heritage
Paper nr. 9, UNESCO, Verdensarvsenteret, Paris 2004
Monitoring World Heritage (Overvåking av verdensarven), World Heritage Paper nr. 10, UNESCO,
Verdensarvsenteret, Paris 2004
Periodic Report and Regional Programme - Arab States - 2000-2003 (Periodisk rapport og regionalt
program - arabiske stater - 2000-2003), World Heritage Paper nr. 11, UNESCO, Verdensarvsenteret,
Paris 2004
The State of World Heritage in the Asia-Pacific Region - 2003 (Verdensarvens tilstand i Asia-
Stillehavsregionen - 2003), World Heritage Paper nr. 12, UNESCO, Verdensarvsenteret, Paris 2004
Linking Universal and Local Values: Managing a Sustainable Future for World Heritage (Universelle
og lokale verdier: forvaltning av en bærekraftig framtid for verdensarven), World Heritage Paper nr.
13, UNESCO, Verdensarvsenteret, Paris 2004
KULTURLANDSKAP
Von Droste, Bernd, Plachter, Harald og Rössler, Mechtild (red.): Cultural Landscapes of Universal
Value, Components of a Global Strategy (Kulturlandskap av universell verdi, elementer av en global
strategi), Stuttgart og New York 1995
Rössler, Mechtild og Saouma-Forero, Galia (red.): The World Heritage Convention and Cultural
Landscapes in Africa Expert Meeting (Ekspertmøte om Verdensarvkonvensjonen og kulturlandskap i
Afrika) (Tiwi, Kenya 9.-14. mars 1999), UNESCO, Verdensarvsenteret, Paris 2000
Fowler, P. J. (red.): World Heritage Cultural Landscapes 1992-2002 (Kulturlandskap som verdensarv
1992-2002), World Heritage Paper nr. 6, UNESCO, Verdensarvsenteret, Paris 2003
Cultural Landscapes: the Challenges of Conservation (Kulturlandskap: utfordringer i vernearbeidet),
World Heritage Paper nr. 7, UNESCO, Verdensarvsenteret, Paris 2004
GLOBAL STRATEGI FOR EN REPRESENTATIV, BALANSERT OG TROVERDIG
VERDENSARVLISTE
Report of the Expert Meeting on the "Global Strategy" and Thematic Studies for a Representative
World Heritage List (Rapport fra ekspertmøtet om en "global strategi" og tematiske studier for en
representativ verdensarvliste) (20.-22. juni 1994) (WHC-94/CONF.003/INF.6)
142

Report of the Expert Meeting on Evaluation of General Principles and Criteria for Nominations of
Natural World Heritage Sites (Rapport fra ekspertmøtet om vurdering av generelle prinsipper og
kriterier for nominasjoner av naturområder) (Parc national de la Vanoise, Frankrike, 22.-24. mars
1996) (WHC-96/CONF.202/INF.9)
African Cultural Heritage and the World Heritage Convention, Fourth Global Strategy Meeting
(Afrikansk kulturarv og Verdensarvkonvensjonen, 4. møte om den globale strategien) (Porto-Novo,
Benin, 16.-19. september 1998), UNESCO 1998
Von Droste, Bernd, Rössler, Mechtild og Titchen, Sarah (red.): Linking Nature and Culture, Report of
the Global Strategy, Natural and Cultural Heritage Expert Meeting (Natur og kultur, rapport fra
ekspertmøtet om en global strategi for natur- og kulturarven) (Theatre Institute, Amsterdam,
Nederland, 25.-29. mars 1998), (WHC-98/CONF.203/INF.7)
Saouma-Forero, Galia (red.): Authenticity and Integrity in an African Context: Expert Meeting, Great
Zimbabwe (Autentisitet og integritet i en afrikansk sammenheng: ekspertmøte, Great Zimbabwe),
Zimbabwe, 26.-29. mai 2000, UNESCO, Verdensarvsenteret, Paris 2001
UNESCO Thematic Expert Meeting on Asia-Pacific Sacred Mountains (5.-10. september 2001,
Wakayama City, Japan) (UNESCOs tematiske ekspertmøte om hellige fjell i Asia-Stillehavsregionen),
Sluttrapport, UNESCO, Verdensarvsenteret, Kontoret for kultursaker, Japan, Tokyo 2001
Linking Universal and Local Values: Managing a Sustainable Future for World Heritage (Universelle
og lokale verdier: forvaltning av en bærekraftig framtid for verdensarven), Amsterdam, Nederland
(22.-24. mai 2003)
http://whc.unesco.org/archive/2003/Amsterdam_05_2003_en.pdf
RETNINGSLINJER FOR FORVALTNING
Feilden, Bernard M. og Jokilehto, Jukka: Management Guidelines for World Cultural Heritage Sites
(Retningslinjer for forvaltning av verdens kulturminner), ICCROM, Roma 1993
Stovel, Herb: Risk Preparedness: a Management Manual for World Cultural Heritage
(Risikoberedskap: en håndbok i forvaltning av verdens kulturarv), ICCROM, Roma 1998
Phillips, Adrian (red.): Economic Values of Protected Areas - Guidelines for Protected Area
Managers (Økonomiske verdier i verneområder - retningslinjer for forvaltere av verneområder)
(Ekspertgruppen for økonomiske interesser i verneområder, nedsatt av IUCNs internasjonale
kommisjon for verneområder (WCPA), i samarbeid med IUCNs Economics Service Unit), IUCN,
Verdens naturvernunion, WCPA, serien Best Practice Protected Area Guidelines (Gode retningslinjer
for verneområder) nr. 2 1998
Kelleher, G. og Phillips, Adrian (red.): Guidelines for Marine Protected Areas (Retningslinjer for
marine verneområder), IUCN, WCPA, serien Best Practice Protected Area Guidelines (Gode
retningslinjer for verneområder) nr. 3 1999
Phillips, Adrian (red.): Evaluating Effectiveness - A Framework for Assessing the Management of
Protected Areas (Evaluering av effektivitet - et rammeverk for vurdering av forvaltningen av
verneområder), IUCN, Verdens naturvernunion 2001, WCPA, serien Best Practice Protected Area
Guidelines (Gode retningslinjer for verneområder) nr. 6 2001
Phillips, Adrian (red.): Transboundary Protected Areas for Peace and Co-operation (Based on the
proceedings of workshops held in Bormio (1998) and Gland (2000)) (Grensekryssende verneområder
for fred og samarbeid (basert på rapporter fra seminarer i Bormio (1998) og Gland (2000)), IUCN,
143

Verdens naturvernunion, WCPA, serien Best Practice Protected Area Guidelines (Gode retningslinjer
for verneområder) nr. 7 2001
Phillips, Adrian (red.): Management Guidelines for IUCN Category V Protected Areas, Protected
Landscapes/Seascapes (Retningslinjer for forvaltning av verneområder, IUCNs kategori V, vernede
landskaper/sjøområder), Cardiff University, IUCN, Cambridge 2002
Thomas, Lee og Middleton, Julie og Phillips, Adrian (red.): Guidelines for Management Planning of
Protected Areas (Retningslinjer for forvaltningsplanlegging i verneområder), Cardiff University,
IUCN, Cambridge 2003
ANNET
World Heritage in Young Hands. To Know, Cherish and Act, an Educational Resource Kit for
Teachers (Verdensarv i unge hender. Å kjenne, verdsette og handle - en pedagogisk ressurspakke for
lærere), UNESCO 2002
World Heritage 2002. Shared Legacy, Common Responsibility (Verdensarven 2002. Felles arv, felles
ansvar), internasjonal kongress arrangert av UNESCOs verdensarvsenter og Regionalt kontor for
vitenskap i Europa (ROSTE), med støtte fra den italienske regjering, i anledning 30-årsdagen for
Verdensarvkonvensjonen, Fondazione Cini, Isola di San Giorgio Maggiore, Venezia, Italia 14.-16.
november 2002. UNESCO, Verdensarvsenteret, Paris 2003
INTERNETTADRESSER
UNESCO
http://www.unesco.org
UNESCO, Verdensarvsenteret
http://www.whc.unesco.org
ICCROM
http://www.iccrom.org
ICOMOS
http://www.icomos.org
UNESCO-ICOMOS Documentation Centre
http://www.international.icomos.org/centre_documentation/index.html
IUCN
http://www.iucn.org
UNEP - World Conservation Monitoring Centre, Protected Area Database
http://sea.unep-wcmc.org/wdbpa/
Documentation and Conservation of Monuments and Sites of the Modern Movement (Dokumentasjon
og bevaring av kulturminner fra modernismen) (DOCOMOMO)
http://www.docomomo-us.org/
http://www.docomomo.nl
The International Committee for the Conservation of the Industrial Heritage (Den internasjonale
komiteen for bevaring av den industrielle kulturarven) (TICCIH)
144

http://www.mnactec.com/TICCIH/
The International Federation of Landscape Architects (Den internasjonale landskapsarkitektforeningen)
(IFLA)
E-post: info@iflaonline.org
http://www.iflaonline.org/home.html
INDEKS
Punkt nr./Vedlegg
A
________________________________________________________________________________
Autentisitet
- krav til 79-86
Autentisitetserklæring 85
B
________________________________________________________________________________
Bebodde historiske byer Vedlegg 3
Bevisstgjøring 217-218
Bistand
- til forberedende arbeid 235, 241
- til krisehjelp 235, 241
Blandet kultur- og naturarv 46, Vedlegg 3
Buffersoner 103-107
Byrået (se Verdensarvkomiteens byrå)
D
________________________________________________________________________________
DoCoMoMo Vedlegg 6
E
________________________________________________________________________________
Emblem (se Verdensarvemblemet)
Endring
- av grensene 163-165
- av kriteriene 166
- av navn 167
Erklæring om fremragende universell verdi 154-157
F
________________________________________________________________________________
Faste kulturminner 48
Forberedende arbeid
- bistand til 235, 241
Forretningsorden
- Generalforsamlingen 17, Bibliografi
- Verdensarvkomiteen 20, Bibliografi
Tentativ liste 62-76
- skjema for presentasjon av Vedlegg 2
145

Forsvarlig bruk 119
Forvaltning 96-97
Forvaltningsplan 108-118
Forvaltningssystem 108-118
Fossilt landskap Vedlegg 3
Fremragende universell verdi
- erklæring om 154-157
- kriterier for vurdering av 77-78
G
________________________________________________________________________________
Generalforsamlingen av stater som er
statspart til Verdensarvkonvensjonen 17-18
Global strategi for en
representativ, balansert og troverdig verdensarvliste 55-58, Bibliografi
Godkjenning Vedlegg 1
Grensekryssende kultur- eller naturarv 134-136
Grenser 99-102
- mindre justeringer 163-164
- vesentlige endringer 165
Grupper av bygninger Vedlegg 3
Grupper av urbane bygninger Vedlegg 3
H
________________________________________________________________________________
Hastesaker 161-162
Historiske byer Vedlegg 3
Historiske områder Vedlegg 3
Historiske sentra Vedlegg 3
I
________________________________________________________________________________
ICCROM 32-33
- vurdering av søknader om internasjonal bistand 247-254, Vedlegg 9
ICOMOS 34-35
- vurdering av nominasjoner 143-151, Vedlegg 6
- vurdering av søknader om internasjonal bistand 247-254, Vedlegg 9
Identifisering av et sted 132.1
IFLA Vedlegg 6
Informasjon
- som alle har tilgang til 288-290
- som arkiveres i sekretariatet 280-284
- spesifikk informasjon for Verdensarvkomiteens medlemmer 285-287
Integritet
- krav til 87-95
Integritetserklæring 88
Internasjonal bistand 233-235
- avtaler om gjennomføring av 255
- former for 241
- evaluering og oppfølging 256-257
- prinsipper og prioriteringer 236-240
- prosedyre og oppsett 242-246
146

- skjema for søknad om Vedlegg 8
- vurdering og godkjenning av søknader om 247-254, Vedlegg 9
IUCN 36-37
- vurdering av nominasjoner 143-151, Vedlegg 6
- vurdering av søknader om internasjonal bistand 247-254, Vedlegg 9
IUGS Vedlegg 6
J
________________________________________________________________________________
Justeringer (se Grenser)
K
________________________________________________________________________________
Kanaler som kulturarv Vedlegg 3
Komiteen (se Verdensarvkomiteen)
Komparative analyser 132.3, Vedlegg 3,
Vedlegg 5
Kompetanseutvikling 26, 74, 212-216
Konvensjon om vern av verdens kultur- og naturarv
(se Verdensarvkonvensjonen)
Konvensjoner (andre) 41-43
Krisebistand 176, Vedlegg 8
Krisehjelp 235, 241
Krisetiltak 176, 241
Kriterier for innskriving av kulturminner eller naturområder
på Verdensarvlisten 77-78
Kriterier for innskriving av kulturminner eller naturområder
på Listen over truede verdensarvsteder 178-182
Kulturarv (definisjon) 45
Kulturlandskap 47, Vedlegg 3,
Bibliografi
L
________________________________________________________________________________
Listen over truede verdensarvsteder 177-191
- innskriving av kulturminner eller naturområder 177-189
- regelmessig gjennomgang av tilstand 190-191
Logo (se Verdensarvemblemet)
Lokalsamfunn 12, 15, 40, 64, 90,
123, Vedlegg 3
Løse kulturminner 48
M
________________________________________________________________________________
Markedsføringsaktiviteter 218
Monumentalarbeider 45
Monumentalkunst 77
Monumentale bygninger Vedlegg 3
Monumenter Vedlegg 3, 4 og 5
N
147

________________________________________________________________________________
Naturarv (definisjon) 45
Naturområder 90, 180, Vedlegg 5,
Vedlegg 6
Nominasjoner
- antall trykte kopier som kreves 132.10
- begrunnelse for opptak på Verdensarvlisten 132.3
- beskrivelse av stedet 132.2
- dokumentasjon 132.7
- form og innhold 129-133
- forskjellige typer 134-139
- grensekryssende kultur- eller naturarv 134-136
- identifisering av stedet 132.1
- kontaktinformasjon til ansvarlige myndigheter 132.8
- oppsett Vedlegg 5
- overvåking 132.6
- papirkopier og elektronisk form 132.11
- registrering 140-142
- serienominasjoner 137-139
- som skal behandles som hastesaker 161-162
- stedets tilstand 132.4
- tidsskjema - oversikt 168
- tilbakesending for grundigere omarbeiding 160
- tilbakesending med anmodning om tilleggsopplysninger 159
- tilbaketrekking 152
- underskrift på vegne av statsparten(e) 132.9
- utarbeiding av 120-128
- utkast 168
- Verdensarvkomiteens beslutning 153-160
- vern og forvaltning 132.5
- vurdering 143-151
Nye byer fra det 20. århundre Vedlegg 3
O
________________________________________________________________________________
Operasjonelle retningslinjer 1-3
Innskriving
- på Verdensarvlisten 154-157
- på Listen over truede verdensarvsteder 183-189
Opplæring
- nasjonale strategier og regionalt samarbeid 214
Opplæring og forskning
- bistand til 235, 241
Opptak (se Innskriving)
Organisasjoner (andre) 38
Overvåking (se Oppsyn og rapportering)
P
________________________________________________________________________________
Periodisk rapportering
- evaluering og oppfølging 208-210
- formål 199-202
148

- prosedyre og oppsett 203-207, Vedlegg 7
Prioriteringer
- nominasjoner 61
- internasjonal bistand 235-240
Publikasjoner 290
R
________________________________________________________________________________
Rapportering (se Periodisk rapportering)
Ratifisering Vedlegg 1
Oppsyn og rapportering 169-176
- definisjon av 169
- formålet med 170-171
- informasjon som mottas 172-174
- Verdensarvkomiteens beslutning 175-176
Reduksjon av et verdensarvsteds areal 165
Rekonstruksjon 86
Relikt-landskap (eller fossilt landskap) Vedlegg 3
Rådgivende organer 30-37, 143-151,
247-254, Vedlegg 6,
Vedlegg 9
S
________________________________________________________________________________
Samordning av Tentative lister 73,75
Sekretariatet 27-29
Serienominasjoner 137-139
Serienominerte kultur- eller naturarvobjekter 138
Sletting 192-198
Statspartene til konvensjonen 10-16
Stipend
- søknad om 241
Strategiske målsettinger 26
T
________________________________________________________________________________
Teknisk samarbeid 235, 241
TICCIH Vedlegg 6
Tilbakesending av nominasjoner for grundigere omarbeiding 160
Tilbakesending av nominasjoner med
anmodning om tilleggsopplysninger 159
Tilbaketrekking av nominasjoner 152
Tilstand
- regelmessig gjennomgang av 190-191
- på tidspunktet for nominasjonen 132.4
Tiltak i form av lover, forskrifter og avtaler 98
Tiltredelse Vedlegg 1
U
________________________________________________________________________________
149

UNEP-WCMC Vedlegg 6
Urbane områder Vedlegg 3
Utbedringsplan 183, 186
Utbedringstiltak 174, 184,
186, 192-193
Utdanning 219-222
Utkast til nominasjoner 127, 168
Utvidelser 136, 164-165
V
________________________________________________________________________________
Veier som kulturarv Vedlegg 3
Verdensarvemblemet 258-279
Verdensarvfondet 223-232
Verdensarvkomiteen 19-26
Verdensarvkomiteens byrå 19
Verdensarvkonvensjonen 4-9
Verdensarvlisten
- definisjon 45-53
- kriterier for innskriving 77-78
- prosedyre for innskriving 120-168
Verdensarvsenteret (se Sekretariatet)
Vern 96-107
Vurdering
- av nominasjoner (ICOMOS og IUCN) 143-151, Vedlegg 6
- av anmodninger om internasjonal bistand 247-254, Vedlegg 9
Ø
________________________________________________________________________________
Økonomisk regelverk for Verdensarvfondet 223-224
150