Vellykket Forsvarskonsert! - Offisersbladet

Flåteranet 1807
– blokade og krisetid
Den 14. mai åpnet utstillingen
”Flåteranet 1807 - Blokade og
krisetid” i Forsvarsmuseets
lokaler på Akershus festning.
Av cand.oecon. Øivind B. Armann
Med gjenstander og modeller, i tekst og
bilder vil utstillingen fortelle om britenes
beslagleggelse av den dansk-norske flåten
høsten 1807. Denne temporære utstillingen
starter Forsvarets museers markering av
200-årsjubileet for Grunnloven. Utstillingen
er dansk og kommer fra Orlogsmuseet i
København. Den er ledd i samarbeidet
mellom de nordiske forsvarsmuseene. Et
samarbeid som er meget nært, ikke minst
med bakgrunn i vår felles rikshistorie. I
København markerte utstillingen i tillegg
britenes kraftige bombardement av
København by. Av danske historkere ofte
betegnet som det første moderne
terrorangrep mot sivile mål som politisk
utpressing.
Freden i Tilsit i 1807 ga Napoleon
muligheten til å sette i verk sin
”fastlandsblokade” av Storbritannia. For at
en handelsblokade skulle kunne virke
optimalt måtte hele kontinentet ta del, også
de nøytrale statene. Spesielt viktig var det å
få med Danmark-Norge siden vår marine på
den tiden var den betydeligste nøytrale
flåten i Europa. Å få tvunget denne inn i sin
tjeneste ville for Napoleon bety en stor
strategisk gevinst. For å forhindre dette
besluttet britene å slå til så hurtig som
mulig. I begynnelsen av august var derfor
en stor marinestyrke på plass i
havnebassenget utenfor København.
Britenes krav var klart: Hele orlogsflåten
utlevert som pant for Danmark-Norges
nøytralitet. Kravet var uakseptabelt, men
britene kunne sette makt bak kravet med en
invasjonsflåte som lå klar like utenfor
rikshovedstaden.
Britene gikk i land, og den 2. september
startet et bombardement av København by
fra både sjø og land. Danskene overga seg
etter kort tid, og britene overtok flåten. Den
20. oktober seilte britene hjem igjen med
hele den dansk-norske flåten på slep: 15
linjeskip, 15 fregatter og 7 brigger i
seilingsdyktige priser. På det nærmeste hele
den seilende dansk-norske flåten. Etter
dette var det igjen to linjeskip, en korvett og
fire brigger. Disse hadde befunnet seg i
andre farvann. Det var også igjen et
betydelig antall kanonbåter og mindre
fartøyer som fikk betydning for sjøkrigen.
Militært sett var flåteranet i 1807 den
enkelthendelsen under Napoleonskrigen
som fikk størst betydning for Norge.
Flåteranet er samtidig et av de tydeligste
eksemplene i norsk historie på at utfallet av
en sjøkrigshistorisk enkelthendelse kan gi
støtet til en utvikling annerledes fra det som
ellers kan være rimelig å anta. For
konsekvensen av denne enkelthendelsen
var dramatisk. Den umiddelbare følgen av
flåteranet var at Danmark-Norge sluttet seg
til Napoleon i krigen mot Storbritannia. Et
krigsforbund som ble til stor ulykke for
Norge i og med at de sjøverts
forsyningslinjene nå ble helt avskåret.
Sverige var i tillegg alliert med britene, så
den eventuelle langsomme veien over land
ble også sperret.
Krigen med Storbritannia og den britiske
blokaden av kysten vår ble av avgjørende
betydning for den norske nasjon. Den
medførte at import av korn, salt og andre
næringsmidler stoppet helt opp. Siden
kornforsyningene fra Danmark – som fra
norsk side kanskje var den eneste større
fordelen med unionen – uteble, fikk vi
nødsår og barkebrødtider. I 1812 fikk vi i
Norge for siste gang en stor hungersnød
hvor store deler av landet ble rammet.
Orlogsflåten hadde vært helt nødvendig
for å beskytte og sikre en fast transport av
levnetsmidler til Norge, og eksportvarer den
andre veien. Siden en seilende orlogsflåte
var helt essensiell for det dansk-norske
helstatskonseptet, viser utstillingen til sist
hva tapet av flåten betydde for den
rikspolitiske utviklingen. Nemlig
begynnelsen til slutten på dansketiden, eller
”400-årsnatten” som den gjerne er blitt
kalt.
ffisersbladet 21
tilbakeblikk