Vellykket Forsvarskonsert! - Offisersbladet
Vellykket Forsvarskonsert! - Offisersbladet
Vellykket Forsvarskonsert! - Offisersbladet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Engelsk B-klasse før<br />
overlevering til den<br />
norske marine.<br />
gikk ”Uredd” ut fra Lerwick (Shetland) på<br />
det som skulle bli dens åttende og siste tokt.<br />
I senere tid er vraket av ”Uredd” funnet.<br />
Hun hadde seilt inn i et tysk minefelt i<br />
Fugløyfjord (Nordland) og gått på en mine.<br />
Alle om bord omkom.<br />
Etter tapet av ”Uredd” fikk norske<br />
mannskaper overta en ny undervannsbåt,<br />
britiske HMS ”Varne”, som under norsk<br />
kommando fikk navnet ”Ula” (S 300). ”Ula”<br />
var en V-klasse undervannsbåt som på<br />
mange måter var lik U-klassen, men den<br />
hadde noe mer avansert utstyr, som asdic,<br />
radar og minesøkerutstyr. ”Ula”, med<br />
løytnant Valvatne som skipssjef, utmerket<br />
seg på mange måter under krigen. Av alle<br />
allierte undervannsbåter som opererte i<br />
Europa under krigen, gjennomførte ”Ula”<br />
flest patruljer, og senket flest skip.<br />
Etter krigen<br />
Etter krigen overtok ”Den kongelige norske<br />
44 ffisersbladet<br />
marine” (KNM – betegnelse fra 1946)<br />
ytterligere tre britiske V-klasse<br />
undervannsbåter fra Storbritannia. Disse<br />
kom i tillegg til ”Ula” og ”Utsira”, som KNM<br />
allerede hadde heist kommando på.<br />
Krigen var nå slutt, men den politiske<br />
situasjonen i Europa var høyst ustabil.<br />
Norge ble medlem av Nato i 1949, og rent<br />
strategisk ble Norge og norskekysten nå<br />
svært viktig - særlig sett opp mot den nye<br />
trusselen fra øst. Behovet for utstyr til våre<br />
væpnede styrker var stort, og Marinen satte<br />
derfor i stand tre tyske type VII<br />
C-undervannsbåter. Disse ubåtene var<br />
etterlatt i Norge etter krigen, og fikk<br />
betegnelsen K-klassen. Ubåtene skulle nå<br />
primært operere neddykket mot fienden, og<br />
det var torpedoer som utgjorde<br />
hovedvåpenet. De var imidlertid bygget for<br />
tjeneste under Den annen verdenskrig, og<br />
var utformet slik at de hadde størst fart og<br />
rekkevidde i oppdykket tilstand. Tekniske<br />
B2, B-3 og B-4 bunkrer opp.<br />
nyvinninger som snorkel – for å kunne lade<br />
batteriene og sikre frisk luft til mannskapet<br />
– og mer avansert sonar gjorde at K-klassen<br />
ubåter kunne operere lengre og tryggere<br />
neddykket. Likevel var V- og K-klassen<br />
foreldet på begynnelsen av 1960-tallet, og<br />
de var dermed modne for utskifting.<br />
Kobben-klassen<br />
Flåteplanen av 1960 la grunnlaget for<br />
oppbyggingen av et nytt undervannsbåtvåpen.<br />
Invasjonsforsvaret skulle styrkes,<br />
og for Undervannsbåtvåpenets del innebar<br />
dette at de gamle ubåtene fra Den annen<br />
verdenskrig skulle byttes ut. I 1961 gikk<br />
startskuddet for byggingen av Kobbenklassen<br />
(Type 207) i Tyskland.<br />
Undervannsbåtvåpenet skulle overta 15 nye<br />
undervannsbåter i tidsrommet 1964–1967.<br />
Den nye typen ubåter var en liten<br />
revolusjon for vårt undervannsbåtvåpen.<br />
Frem til introduksjonen av Kobben-klassen