Vellykket Forsvarskonsert! - Offisersbladet

Engelsk B-klasse før
overlevering til den
norske marine.
gikk ”Uredd” ut fra Lerwick (Shetland) på
det som skulle bli dens åttende og siste tokt.
I senere tid er vraket av ”Uredd” funnet.
Hun hadde seilt inn i et tysk minefelt i
Fugløyfjord (Nordland) og gått på en mine.
Alle om bord omkom.
Etter tapet av ”Uredd” fikk norske
mannskaper overta en ny undervannsbåt,
britiske HMS ”Varne”, som under norsk
kommando fikk navnet ”Ula” (S 300). ”Ula”
var en V-klasse undervannsbåt som på
mange måter var lik U-klassen, men den
hadde noe mer avansert utstyr, som asdic,
radar og minesøkerutstyr. ”Ula”, med
løytnant Valvatne som skipssjef, utmerket
seg på mange måter under krigen. Av alle
allierte undervannsbåter som opererte i
Europa under krigen, gjennomførte ”Ula”
flest patruljer, og senket flest skip.
Etter krigen
Etter krigen overtok ”Den kongelige norske
44 ffisersbladet
marine” (KNM – betegnelse fra 1946)
ytterligere tre britiske V-klasse
undervannsbåter fra Storbritannia. Disse
kom i tillegg til ”Ula” og ”Utsira”, som KNM
allerede hadde heist kommando på.
Krigen var nå slutt, men den politiske
situasjonen i Europa var høyst ustabil.
Norge ble medlem av Nato i 1949, og rent
strategisk ble Norge og norskekysten nå
svært viktig - særlig sett opp mot den nye
trusselen fra øst. Behovet for utstyr til våre
væpnede styrker var stort, og Marinen satte
derfor i stand tre tyske type VII
C-undervannsbåter. Disse ubåtene var
etterlatt i Norge etter krigen, og fikk
betegnelsen K-klassen. Ubåtene skulle nå
primært operere neddykket mot fienden, og
det var torpedoer som utgjorde
hovedvåpenet. De var imidlertid bygget for
tjeneste under Den annen verdenskrig, og
var utformet slik at de hadde størst fart og
rekkevidde i oppdykket tilstand. Tekniske
B2, B-3 og B-4 bunkrer opp.
nyvinninger som snorkel – for å kunne lade
batteriene og sikre frisk luft til mannskapet
– og mer avansert sonar gjorde at K-klassen
ubåter kunne operere lengre og tryggere
neddykket. Likevel var V- og K-klassen
foreldet på begynnelsen av 1960-tallet, og
de var dermed modne for utskifting.
Kobben-klassen
Flåteplanen av 1960 la grunnlaget for
oppbyggingen av et nytt undervannsbåtvåpen.
Invasjonsforsvaret skulle styrkes,
og for Undervannsbåtvåpenets del innebar
dette at de gamle ubåtene fra Den annen
verdenskrig skulle byttes ut. I 1961 gikk
startskuddet for byggingen av Kobbenklassen
(Type 207) i Tyskland.
Undervannsbåtvåpenet skulle overta 15 nye
undervannsbåter i tidsrommet 1964–1967.
Den nye typen ubåter var en liten
revolusjon for vårt undervannsbåtvåpen.
Frem til introduksjonen av Kobben-klassen