ST-nytt nr.11, 2010 - Sykehuset Telemark

STs strategi 2008 – 2010:
1. Avvikle køer og ventetider.
2. Tverrgående samarbeid internt.
3. Utvide det medisinske tilbudet.
4. Tilgang på fysisk infrastruktur.
5. Utvikle sykehusorganisasjonen
med særlig vekt på ledelse og
arbeidsmiljø.
ACT til de svakeste
ST og Skien kommune står sammen
bak ACT-tilbudet som er rettet mot
den svakeste gruppa. Side 3:
Bygger om Akutten
Akuttmottaket i Skien skal bygges om
for tre millioner i høst: Les side 3:
ST-nytt
Bedriftsblad for Sykehuset Telemark
Nr. 11 – juni 2010
Taklet tøff omstilling
Det har ikke vært noen dans på roser for ansatte fra nedlagte geriatrisk
sengepost og de som jobber på Medisin 2 i Skien det siste
halvåret. Ifjor høst ble en ny stor sengepost med akuttgeriatri og
lungepasienter åpnet. Tida etterpå har vært krevende for mange
ansatte . Men nå tyder lavere sykefravær og sterkere grad av vifølelse
på at de to kulturene er i ferd med å smelte sammen.
Vil flytte urologien
Ja til å flytte robot og urologi til Skien,
sier styringsgruppa bl. a Mer side 4 og 5
Tina Rusdal (bildet) er imponert over de 11 syke-og hjelpepleierne
som flyttet med til den nye akuttgeriatriske enheten
i Skien etter at den geriatriske sengeposten i Porsgrunn
ble lagt ned. -Jeg er sikker på at det har vært slitsomt og
stressende fot de som kom fra Porsgrunn.Men det har vært
lite klager. De har gått på utfordringen med krum hals og i
et høgt tempo, sier enhetsleder Tina Rusdal. Hun skryter av
hvordan både gamle og nye ansatte har taklet en krevende
omstilling. Nå får hun tilbakemelding på at vi-følelsen er på
veg og at to kulturer er i ferd med å smelte sammen: Side 4:
Overlege til Kragerø
Kragerø har sikret seg en overlege og
søkere til en annen legestilling. Side 8

150 har vært på lederkurs
ST bruker ikke hundretusener på
konsulenter i sin lederopplæring.
Her satses det bevisst på hjemmesnekra
kurs med egne fagfolk
i undervisningen.Nå har
snart 150 enhetsledere fått
lederopplæring. Tanken bak er at
det å bruke egne folk bidrar til
utviklingen av sykehuset.
Økonomiavdelingen står bak kurset
som er en ABC i økonomistyring. Fem
fagfolk fra PO og økonomi har bidratt
som kursledere:
Satser på egne folk
-Det spesielle med ST er at vi satser
på hjemmesnekra lederopplæring. Men
Richard Stokkedal underviser enhetslederne
i GAT-turnus-programmet
vi gjør ikke det bare for å spare penger.
Tanken bak handler like mye om at det
er vi som driver sykehuset som må sørge
for egen utvikling, sier Ståle Langvik
Christiansen. Økonomidirektøren tror
at det å bruke egne fagfolk skaper tettere
bånd mellom ST-administrasjonen
og lederne ute på sengeposter og andre
driftsenheter som er så avgjørende for
god drift av sykehuset:ST-nytt har sanket
inn synspunkter på denne måten
å drive lederutvikling på. Det var siste
enhetslederkull som fi kk lære mer om
turnus-systemet GAT som ble
invitert til å mene noe om verdien
av kurset. Etter to-dagers
kurs på Kongsberg, ble siste
kursøkt avviklet i konferansesenteret
i Skien: Der var det
Richard Stokkedal som ga et
lite knippe enhetsledere en innføring
i turnusprogrammet
2
150 enhetsledere har vært gjennom lederopplæringen som ST har satset på de siste
årene. ST bruker egne fagfolk- og i liten grad innleie av eksterne konsulenter.
GAT som nå også innføres i de nye STsykehusene
Rjukan og Notodden.Først ut
var enhetsleder for radiologi på Notodden
sykehus- Raj Venkataraman:
Trenger litt økonomikunnskap
- Det er klart at vi som enhetsledere
trenger litt innføring i økonomi for å
”styre butikken”vår. Men her er det
viktig at det ikke blir for mye detaljer i
undervisningen, oppsummerer enhetslederen
som likevel ser en kjempegevinst i
tillegg til selve økonomikurset: - For oss
som bor i perfi erien, er det viktig å holde
kontakt med det store sykehuset i Grenland.
Ellers blir
det fort vekk
sånn at alle
sitter på hver
sin tue. Hvis
vi blir kjent
med hverandre,
blir det lettere
å fi nne felles
løsninger sammen,
mener
Venkataraman.
Han er klar på at han har hatt stor glede
av å utveksle erfaringer med de andre enhetslederne
på kurset.
Bra med tydelige holdninger
-Jeg setter veldig stor pris på at ST gjennomfører
denne opplæringen for oss enhetsledere.
Når en opplæring skal treffe
alle, går man bredt ut og da er det ikke alt
som er like relevant for alle. Men jeg satte
pris på at blant annet økonomidirektøren
kom med klare meldinger til oss. Det er
bra å være tydelig på felles holdninger.
Også er det positivt å bli kjent med andre
enhetsledere. Det er godt å ha et lite
nettverk å spørre hvis det skulle trengs,
synes Elise Høyem som er enhetsleder på
Habiliteringstjenesten for barn og unge.
- Det er nyttig å være på kurs for å treffe
kolleger og utveksle erfaringer. Men jeg
har brukt systemene en stund så nytteverdien
hadde vært større hvis jeg hadde fått
kurset noen år før.For nye enhetsledere
vil jeg tro kurset er nyttig, sier Ragnhild
Brataker som er enhetsleder for medisinsk
biokjemi og blodbanken på ST.
Kjempeviktig å kurse enhetsledere
Nyansatt enhetsleder for nevrologi-slagposten
på Mofl ata er klar på at kurset har
verdi: -Jeg synes det er kjempeviktig at
vi enhetsledere får
et slikt kurs. Det er
vi som sitter nærmest
utfordringene
med driften. Uten
økonomikunnskap
blir det vanskelig
å styre innenfor
rammene og planlegge
bemanning og
drift best mulig.
-Du er ikke redd for at det blir for mye
økonomifokus da?
-Nei. Kunnskap om økonomi er også
et verktøy f eks når det handler om å ta
vare på kvaliteten i driften. Dessuten er
kurset en mulighet for å bli kjent med
andre enhetsledere og deres erfaringer.
Det er også et pluss at vi blir kjent med
økonomikonsulentene som seinere kan
være viktige støttespillere for oss, mener
Janicke Stordalen.

Mange spørsmål på allmøtet
Det var full kantine i Porsgrunn
da Hans Evju orienterte om styringsgruppas
innstilling i forhold
til rapporten om Dagsykehuset
Porsgrunn. Spørsmålene
var konstruktive og mange i
kjølvannet av redegjørelsen fra
utviklingsdirektøren og de tre
ST-lederne som bidro til å utfylle
bildet for de ansatte.
Rosemarie Ditlefsen og Ivar Guldvog var
opptatt av at den midlertidige løsningen
med endokrin-mamma i Porsgrunn ikke
måtte vare for lenge.
Håper på endokrin-mamma-løsning
-Vi er de eneste som blir igjen i Porsgrunn.
Jeg savner kanskje en strategi for
når vi kan få en varig løsning for endokrin-mamma,
sa avdelingslederen som
håpet at ikke den midlertidige løsningen
skal bli langvarig og at avdelingen ikke
måtte bli sittende igjen med ”svarteper”
etter rokeringen.Seksjonsoverlege Ivar
Guldvog som for øvrig fi kk ros av Evju
for å ha bidratt konstruktivt til å fi nne
en smidig løsning, var også opptatt av
at de nå får beholde laboratorie-anestesi
og røntgenservice- selv om mye virksomhet
fl ytter til Skien.Også han var
opptatt av at endokrin-mamma måtte
sikres en god og varig løsning så raskt
som mulig- og allerhelst innen 2012.
Rosemarie Ditlefsen ga også uttrykk for
at det måtte jobbes mer for å sikre gode
løsninger for pasientene når man tenker å
omgjøre avdelingen til en 5-døgns-post.
Klinikksjef Halfrid Waage ga uttrykk for
at hun forstod Ditlefsens og Guldvogs
bekymring og medga åpent at de er klar
over at den midlertidige løsningen for
endokrin-mamma langt fra er ideell:
Visjon om to rendyrkede sykehus
- Visjonen vår er klar den- det er å samle
all inneliggende kirurgi i Skien og dagkirurgi
i Porsgrunn. Vi har ambisjoner
om å fi nne en god løsning for endokrinmamma
så snart vi er i posisjon til det
- og det bør ikke ta lang tid, svarte
klinikksjefen som forsikret at de ville ha
fullt trøkk på å fi nne en løsning så raskt
det lar seg gjøre.Rosemarie Ditlefsen
lurte på hvor mange senger den gjenværende
sengeposten i Porsgrunn ville
få, men her var Evju klar på at det tallet
har man ikke før man får tilbakemelding
fra de ulike enhetene på hvilket sengebehov
de har.En lege var nysgjerrig på om
det var gjort undersøkelser på om det var
penger å spare på å ha en felles ekspedisjon
på alle poliklinikkene. Her viste Evju
til erfaringene som en delegasjon fra ST
som så på slike løsninger ved sykehus i
England som en kilde til kunnskap om
akkurat det poenget. Utviklingsdirektøren
tok det forøvrig for gitt at en felles
ekspedisjon på sikt blir rimeligere i drift
enn fl ere.
Bygger om Akuttmottaket i Skien
Foreløpige planer tilsier at innen oktober
i år skal Akuttmottaket på ST være
bygget om tilpasset dagens krav og
slik at ST kan innføre pasientprioriteringssystemet
TRIAGE.
Det er avsatt tre millioner til ombyggingen
som etter planen skal komme i gang
i august og være ferdig innen utgangen
av oktober. Det var planer om en større
ombygging inklusiv påbygg estimert til
7 millioner for snart 2 år siden.Men det
daværende prosjektet ble vurdert som
for dyrt i forhold til STs knappe investeringsmidler.
Nå er det gitt klarsignal for
ombygging - men mindre omfattende:
Mer tidmessig akuttmottak
- Når vi er ferdige er målet at både
pasienter og pårørende skal oppleve
å komme til mer tidsmessige lokaler.
Ombyggingen skjer også for å bedre
de ansattes arbeidsforhold og fordi det
å innføre TRIAGE krever en litt annen
romfordeling enn den vi har i dag.
Akuttmottaket stod ferdig i 1997 og nå
er pasientpågangen doblet siden den tid,
sier Hvaal som er glad for at de nå kan
komme i gang med å oppgradere hjertet i
akuttsykehuset.
Bygger om for TRIAGE
Tre arbeidsgrupper skal innen 20. juni
levere sine forslag til løsninger på tre
konkrete funksjonsområder: Venterom
og resepsjon, behandlingsrom/simuleringsrom
og Triage-arealer. TRIAGE er en
metodikk som skal sikre god og enhetlig
hastegradsprioritering av pasienter som
kommer til akuttmottak. Nasjonalt jobbes
det med å innføre nasjonale sertifi -
Hans Evju informerte i Porsgrunn på
et fullsatt allmøte i kantina.
Akuttmottaket bygges om for tre millioneri
høst. (Arkivbilde)
seringsrutiner for drift av akuttmottak.
Etablerte TRIAGE-rutiner vil være en del
av det myndighetene krever skal være på
plass for å godkjenne driften.
3

Bedring etter tøff lungeomstilling
Det siste halvåret har vært
rimelig tøft for ansatte i 2.etasjen
i Skien. Men nå har sykefraværet
gått ned og fl ere signaler
tyder på at jobbtrivselen
smått om senn går den rette
vegen.
Først var det en sammenslåing med
gastro i 2008- så en “skilsmisse-” og
i oktober 2009 ble lunge tilført en
akuttgeriatrisk enhet med 11ansatte fra
den nedlagte geriatriske sengeposten i
Porsgrunn. Det er ingen spøk å svelge
unna så store endringer samtidig som
ansatte skal lære hverandre å kjenne og
bli faglig trygge på å behandle nye krevende
pasientgrupper.Men det omstilles
stadig oftere i helse-Norge og også ST
er nå midt inne i en serie med omstillingstiltak.Derfor
kan fl er ha interesse av
erfaringene ST-nytt fi kk fra et knippe
ansatte i pauserommet på lunge-akuttgeriatrisk
sengepost et halvår etter at de
la om: Anne Grete Birkeland var med på
fl yttelasset til Skien.
Tina Rusdal er kjempeimponert
over de 11 sykepleierne og
hjelpepleierne som fl yttet med til
den nye akuttgeriatriske enheten
i Skien etter at den geriatriske
sengeposten i Porsgrunn
ble lagt ned.
– Jeg er sikker på at det har vært slitsomt,
hektisk og stressende for de som kom fra
Porsgrunn. Men det har vært lite klager.
De har gått på utfordringen med krum hals
og i et høgt tempo. Nå tror jeg vi begynner
å utvikle en ”vi-følelse” og vår egen
kultur. Den gamle ”Medisin 2-kulturen”
er på veg ut av veggene våre,tror enhetslederen
som er full av anerkjennelse for
måten de nye fra Porsgrunn har taklet det
hun vet må ha vært en fryktinngydende
overgang: Fra en geriatrisk sengepost
med planlagte innleggelser til STs største
medisinske sengepost som ikke akkurat
er kjent for et tempo i ”gå-modus”. – Jeg
4
F.v: Samira Sheik, Anne Grete Birkeland, (Porsgrunn), Brit Elise Elle, Helle Lid,
Sidsel Stridsklev (Porsgrunn), May-Lisa Viumdal og Sigrid Christie.
Hun synes det var vemodig at den geriatriske
sengeposten ble lagt ned.Spesialhjelpepleieren
legger heller ikke skjul på
at det var en krevende overgang å tilpasse
seg det høge trøkket og tyngre pasienter
som er uunngåelig på en sengepost på et
akuttsykehus:
Tøff overgang- men nå går det bedre
- Det var litt både og i startfasen. Men når
vi først kom i gang med den nye posten
ble det bedre. Og nå synes jeg det går
veldig bra her, oppsummerer Birkeland.
Brit Elise Elle er blant de som synes sengeposten
nå preges av sterkere vi-følelse.
Og en spørreundersøkelser som er gjort
synes erfaringene viser at omorganiseringen
har gått langt bedre enn forventet. Det
er klart at det har vært slitsomt, hektisk
og stressende for de som kom fra Porsgrunn.
De har vært nødt til å takle nye
omgivelser, nye kolleger og ikke minst en
ny pasientgruppe. Jeg er sikker på at det
har vært mange stive nakker, skuldre og
rygger. Men det har vært lite klager. Jeg
er virkelig kjempeimponert over hvordan
de har taklet overfl yttingen til et nytt arbeidsmiljø
i Skien, sier Rusdal. Hun er
også glad for måten egne medarbeidere
har tatt imot de nye fra Porsgrunn på.
Utfordringer for både gamle og nye
I tillegg har også de måttet omstille seg
til en ny krevende pasientgruppe som en
konsekvens av at det er opprettet en akuttgeriatrisk
enhet. De har også vært villig
til å veilede sine nye kolleger når det har
vært behov for det: Et drøyt halvår år etter
omorganiseringen, ser Rusdal tegn på
i tilknytning til God-vakt, tyder på at
mange små tiltak gir litt større trivsel og
lavere sykefravær. Men selv om mye går
bedre, er det også kritiske røster:
Også kritiske røster
- Det med personalet har gått greit. Men
jeg er ikke sikker på om de to pasientgruppene
passer så godt sammen. I dag
har vi f. eks akuttgeriatriske pasienter
som ofte er forvirra på en sengepost med
lungepasienter som er redde og engstelige
på grunn av sin sykdom. Det er ingen
ideell løsning, synes hjelpepleier Helle
Lid.
Imponert over egne ansatte...
at den gamle kulturen fra Medisin 2 er i
ferd med å bli erstattet av en ny som omfatter
både akutt-geriatri og lunge: - Det
er slitsomt for oss alle å gå gjennom en
slik omstilling. Men nå ser vi tegn på at
vi er kommet gjennom og at det har oppstått
en vi-følelse. Det er hyggelig å få
tilbakemeldinger om akkurat det, synes
Rusdal. Enhetslederen understreker at
det å utvikle en ny vi-følelse har vært
målet helt siden den nye enheten ble opprettet
i oktober 2009.
Tina Rusdal er imponert over egne
ansattes evne til å omstille seg...

Nytt tilbud til de aller sykeste
Skien kommune og ST står nå
sammen bak et tilbud til de dårligste
innbyggerne i Skien: 26.
mai var det offi siell åpning med
blomster og godord om samarbeidstiltaket
som skal gi hjelp
der det passer brukerne best-
enten det hjemme eller på gata..
-Dette er samarbeid i praksis. Nå satser
kommunen og ST på samma arena,
sa Lars Ødegård før han sammen med
Skiens leder for rus-og psykiatri Jan
Gunnar Skoftedalen åpnet det nye tilbudet
med en symbolsk sammenknytning
av to bånd.I god samarbeidsånd ga DPSlederen
Thove Berger som leder Skien
kommunes rusenhet æren for å være den
som først tok til orde for at Skien burde
satse på ACT-metodikken.Den har vist
gode resultater i USA gjennom 30 år og
handler om å drive oppsøkende behandling
og oppfølging til de aller svakeste:
Mennsker med sammensatte lidelser som
f. eks psykose og tilleggsproblemer som
rus.- Det spesielle er at vi nå skal levere
både sykehus-tjenester og kommunetjenester
sammen til denne gruppen.
For et år siden, skrev ST-nytt om
kostnadene ved at ST-ansatte glemte
å tømme frakker og bukser for alt fra
penner og termometre til gullklokker.
Etter oppslaget ble det mye bedre
-med færre gjenglemte gjenstander i
sykehustøyet. – Men nå er det blitt litt
verre igjen, advarer Seker Aziz.
Driftsjefen for Nor tekstilservice Drift
i Telemark håper et lite oppslag som
minner om kostnadene og tapte verdier,
kan snu trenden igjen. Han vet at
penner, saker og tusjer som glemmes
igjen i sykehustøyet fører til ødelagt tøy
og driftstans for store beløp for både
ST og vaskeriet. I tillegg er det kjedelig
for sykehusansatte som mister f. eks
gullklokker, vanlige klokker, ringer og
andre verdigjenstander. – Husk å sjekke
lommene før skittentøyet går i kurven,
lyder rådet fra Aziz.Men når den
Skien kommune og ST samarbeider om et nytt tilbud- ACT-teamet. f.v. Espen Halvorsen,
Thove Berger, Jan Gunnar Skoftedalen, Arne Rui og Jostein Todal.
ACT-teamet skal drive aktiv oppsøkende
behandling og oppfølging på brukernes
premisser. Vi skal møte brukerne der de
er enten de er hjemme eller i parken
understreket ACT-leder Espen Halvorsen
under åpningen.I tillegg til statlige
midler fi nansierer kommunen og ST to
stillinger hver i ACT-temaet som starter
opp med 9 ansatte. De får tilhold i lyse
og pene nyoppussede lokaler i 6-etasje i
Citybygget i Skien sentrum.
Samarbeid rundt brukerne
Alle talerne understreket betydningen
av at sykehuset og kommunen nå samarbeider
på like fot til brukernes beste.Det
advarende pekefi ngeren er unnagjort, vil
vaskerisjefen som har 12 ansatte inne
på STs område og vasker 90 prosent av
alt helsetøy i Telemark, gjerne forvisse
kundene om at de driver godt.Etter en
krevende intern prosess ble vaskeriet
i fjor sertifi sert som et svanemerket
vaskeri. Det betyr at de kan dokumentere
at de driver så miljøvennlig som
mulig i forhold til f. eks strømforbruk,
utslipp og vannforbruk.
Har fått to prestisjepriser
Som ikke det er nok kan driftsjefen hente
fram et diplom fra Norske Vaskeriers
Kvalitetstilsyn. Vaskeriet var ett av bare
fi re vaskerier som fi kk den utmerkelsen
for god drift i forhold til alt fra prosess,
hygiene, renhold og orden. -Den prisen
ligger det mye arbeid bak. Det var konsulenter
på uanmeldt besøk fi re ganger
poenget understreker også ST-direktøren:
- På åtti og 90-tallet var vi veldig opptatt
av å skulle trekke opp skarpe grenser
mellom sykehusets og kommunens ansvar.
Det førte til mange grensekonfl ikter.
Nå tror jeg løsningen ligger i at vi
går sammen om å løse pasientenes behov.
Her må vi som jobber på sykehus i
større grad bevege oss ut der pasientene
er, sa Rui i sin tale der han berømmet Skien
kommues vilje til samarbeid. - Dette
er et tilbud vi har ønsket oss i mange år.
ACT-teamet kan gi hjelp til mange av de
klientene rusetaten ikke har ressurser til å
gi god nok hjelp, sa leder for Rusteamet
Thove Berger.
Ber ST-ansatte tømme lommene...
for å sjekke oss, forteller Aziz stolt. Han
gleder seg over å ha fått vaskeribransjens
interne gullmedalje for god drift og av at
sju av de ansatte snart tar fagprøven.
Seker Aziz- vaskeriet som ST bruker har
fått to priser for god drift.Arkivbildet
viser hva som ligger i skittentøyet.
5

Vil fl ytte FMR til Skien
Styringsgruppa går inn for å opprette
en sengeenhet for tidligrehabiltering
i 1. etasje på Mofl ata
sengeenhet for tidligrehabilitering
som en forlengelse av nevrologisk
sengeenhet i Skien.
Styringsgruppa for Dagsykehuset Porsgrunn
fulgte anbefalingene fra arbeidsgruppa
som har utredet hvordan rehabiliteringsfeltet
bør bli. Forslaget som nå
skal ut på høring og som ST-styret skal
ta stilling til i siste møte før ferien, går
inn for en løsning som betyr at dagens
FMR-sengepost med 19 senger legges
ned-En nedskalering av døgntilbudet i
Porsgrunn er nødvendig hvis vi skal øke
satsingen på dagtilbud, poliklinikk og
ambulante tjenester, sier utviklingsdirektør
Hans Evju. Anbefalingen bygger
også på nasjonale retningslinjer som
sier at institusjonsplasser ikke alene kan
løse rehabiliteringsutfordringene. Her
anbefales satsing på mer ambulant og
poliklinisk rehabilitering. En gjennomgang
av pasientsammensetningen
i april og mai i år, konkluderte med at
sju pasienter i snitt hadde behov for et
-Hvis vi gjennomfører dette, så vil vi ihvertfall
komme et skritt nærmere ideen
om å rendyrke Porsgrunn som dagsykehus
og Skien som akuttsykehus.
Det sier utviklingsdirektør Hans Evju
etter at styringsgruppa nå har godkjent
forprosjektrapporten -”Dagsykehuset
Porsgrunn”. Midt i en komplisert prosess
med mange involverte og berørte
enheter, minner han om bakgrunnen
for saken: - Vi fi kk ikke til den store
oppussingen av sykehuset i Porsgrunn
i 2006. Men gjennom dette prosjektet
forsøker vi med små midler ihvertfall å
realisere noen av ideene bak søknaden
om å rehabilitere Porsgrunnssykehuset.
Vi tar forhåpentligvis noen små skritt i i
den retningen i 2011. Og allerede innen
utgangen av august i år, skal vi ta stilling
til om vi skal satse på en felles ekspedisjon
for alle poliklinikkene i Porsgrunn.
-Hvordan har prosessen vært så langt?
6
Styringsgruppa vil erstatte FMRposten i Porsgrunn med en liten avdeling i Skien støttet
av mer ambulant og polklinisk rehabilitering.
døgntilbud, mens de øvrige kunne hatt
mest nytte av f. eks tilbud i eget hjem,
dagtilbud, poliklinisk tilbud eller opphold
ved f.eks Sunnaas eller Kysthospitalet
i Stavern.
Erstatter sengepost med nye tilbud
De 19 FMR-sengene skal erstattes av
nye tilbud i Porsgrunn som poliklinikk
med lege, en tverrfaglig rehabiliteringspoliklinikk
og gruppebaserte tilbud. I
tillegg skal det satses på ambulante team
som kan hjelpe pasientene i egne hjem
eller i samarbeid med kommunale rehabiliteringsinstitusjoner.
Styringsgruppa
ser det som fornuftig å samle døgntil-
Har funnet samlende løsninger
- Mange mennesker ved dette sykehuset
som har lagt ned arbeid i dette
forprosjektet. Så langt synes jeg vi er på
god veg mot å få til samlende og gode
løsninger. Nå går vi inn i den viktige
høringsfasen der vi regner med å få
innspill fra mange berørte parter. Men
det er den videre behandlingen som
vil vise om vi klarer å ta noen skritt i
retning av det som er ideen bak prosjektet-
et mer rendyrket dagsykehus i
Porsgrunn og et rendyrket akuttsykehus
i Skien, oppsummerer utviklingsdirektør
Hans Evju.Tirsdag 1.juni var det allmøte
om forprosjektrapportens konklusjoner
i kantina i Porsgrunn. Et tilsvarende
allmøte ble avviklet i konferansesenteret
ved ST i Skien den 2. juni. Samme dag
var det drøftingsmøte med tillitsval-
budet i Skien i en samlokalisert enhet
for nevrologi, slag og rehabiliteringDet
skal gi faglige samabeidsgevinster mellom
fagfolk innen slag, nevrologi og
rehabilitering.Men med bare 27 senger
til slag, nevrologi og rehabilitering, ser
styringsgruppa et behov for å fi nne en
reservesengskapasitet for å unngå overbelegg
og korridorpasienter. Det skal
defi neres reservesenger i Skien, før det
nye tilbudet starter opp-i beste fall tidlig
i 2011.Det skal også vurderes hvilken
pleiefaktor som trengs for forsvarlig
drift.
Små skritt mot et dagsykehus
Hans Evju
gte. Neste milepæl er lagt til 8. juni
når forprosjektrapporten skal behandles
i Arbeidsmiljøutvalget. 10. juni
skal Dagsykehus Porsgrunn-rapporten
behandles i ledergruppa. Så skal saken
opp i brukerutvalget 11.juni. Men den
endelige beslutningen om hvilken veg
sykehuset skal gå, er det det sykehusstyret
som fatter den 23. juni.

Dagkirurgi til Porsgrunn
Ortopedisk dagkirurgi og
plastikk-kirurgisk dagkirurgi
bør fl yttes til Porsgrunn.Samtidig
bør all døgnbasert urologi
pluss operasjonsroboten fl yttes
til ST i Skien. Pasienthotellet i
Skien utvides fra 24 til 30 senger.
Endokrin-mamma fl yttes ikke i
første omgang.
Det foreslår styringsgruppa som har fulgt
rådene fra kirurgisk klinikk:
Økt pasientsikkerhet
– Vi foreslår å fl ytte urologisk døgnkirurgi
fordi det gir økt pasientsikkerhet
med 24 timers akuttberedskap. I tillegg
får vi mulighet til utvide anvendelsen av
operasjonsroboten som i dag er i bruk
bare tre dager i uka, sier leder for kiurgisk
klinikk Halfrid Waage.Ved å fl ytte
til Porsgrunn får ortopedene stuekapasitet
til å øke operasjonskapasiteten.
Styringsgruppa er åpen for også å fl ytte
gastrokirugisk virksomhet til Porsgrunn i
2011-hvis investeringsmidlene rekker til
Keramikkverkstedet i Reimsgate har
fått det ærefulle oppdrag å pynte opp
Porsgrunn under Den internasjonale
teaterfestivalen.- Kjempemoro, synes
Elisabeth Olsen.
Sammen med medkunstnerne Irene
Johnsen og Daniel Kværnes og og andre
på verkstedet har de jobbet kreativt
og målbevisst i to måneder etter at de
fi kk det prestisjefylte oppdraget. – De er
bare så kreative og dyktige, synes DPSleder
Hege Holmern. Hun er stolt over at
verkstedet som hver uke gir et 40-talls
mennesker et sted å treffe likesinnede
og gjøre noe meningsfylt, har fått utsmykningsansvaret.
DPSene og de to
Grenlandskommunene samarbeider om
arbeidstilbudet like ved Porsgrunnselva.
Nå har kunsthåndverkerne jobbet intenst
lenge: ”Bråta” fra containerne som
sykkelhjul og gamle PP-krus og annet
er satt sammen til fantasifulle kunstverk
som skal pryde gatebildet under teater-
Styringsgruppa foreslår å fl ytte døgnbasert urologi pluss operasjonsroboten til
ST i Skien. Det åpner for å utnytte den avanserte roboten mer enn i dag.
investeringene som kreves. Hvis ikke blir
fl yttingen utsatt til 2012.Styringsgruppa
støtter arbeidsgruppa som har utredet
tre alternativer når det gjelder endokrinmamma-tilbudet,
men konkludert med
at alternativ en- er den gunstigste løsningen.
Ihvertfall på kort sikt inntil man får
utredet en mer langsiktig løsning.
Endokrin-mamma-blir-midlertidig
Det alternativet innebærer at endokrinmamma
blir igjen i Porsgrunn med en
liten 5-døgns-sengepost. Det gir en sam-
festivalen: Inne på verkstedet viser de
fram de håndmalte bjørnene som er utstyrt
med fantasifulle effekter.
Isbjørner med personlighet
Daniel har laget en ”gutta på byen-
Bjørn” komplett med åpen buksesmekk,
rullings på baklomma og ølbokser i ryggsekken,
mens Irene har en romantisk
isbjørn truffet av amors piler. -Ideene
bare kommer, medgir Irene og viser
rundt. Keramikkhester skal stå på påler
let løsning for operasjon/sengepost/poliklinikk
i Porsgrunn- samtidig som man
unngår en krevende kabal som fl ytting
til Skien automatisk utløser.Det vil bli
sikret en forsvarlig vaktberedskap i Porsgrunn.Spørsmålet
om en varig løsning
for endokrin-mamma skal utredes innen
sommeren 2011. Rapporten går forøvrig
inn for å samle sengeressursene i en felles
sengepost i 4. etasje. Her skal brystopererte,
endokrinpasienter, overliggere fra
dagkirurgien og rehabiliteringspasienter
få plass.
De får dekorere festival-Porsgrunn
F.v: Daniel Kværnes, Irene Johnsen og Elisabeth Johnsen.
rundt om i byen og lyskrukker skal
henge i et tre og lyse opp i sommernatta.Utenfor
verkstedet viser Irene og
Daniel stolt fram de fantasifulle uroene
laget av deler fra en trampoline vakkert
dekorert med PP-service. En annen uro
er satt sammen av et sykkelhjul og en
lampeskjerm. –Det er klart det er litt
stas å få lov til å utsmykke teaterbyen,
innrømmer Daniel med et lite smil. De
håper på få solgt mange av kunstverkene
under festivalen.
7

Legebedring i Kragerø
Det er ingen hemmelighet at
det kan være vanskelig å friste
leger til lokalsykehus - Kragerø
er intet unntak.Derfor er Karin
Gløsmyr Larsen lettet over at de
nå for første gang på lenge har
fått ansatt en overlege som kan
ta det medisinske ansvaret.
Tiberiu Nikodemus er nyansatt
overlege ved Kragerø sykehus
-Det har vært vanskelig å rekruttere
leger til Kragerø. Nå har vi for første
gang seks søkere. Vi vet ikke så mye om
bakgrunnen deres, men det er i hvert fall
hyggelig at vi har så mange søkere, sier
En liten kort en ...
Vitsehjørnet satser på høstens kurstilbud
beregnet på oss menn:
Nok en gang er det Hilde Johansson som
har bidratt på St-nytts lille humorhjørne:
Kurs nr 1: Hvordan fylle opp et isterningsbrett.
-Steg for steg med lysbildefremvisning.
Kurs nr 2: Toalettpapir- er det sant at de
gror på dopapirholderen? -Diskusjonsgrupper.
Kurs nr 3. Er det mulig å løfte på toal-
leder for Medisinsk klinikk-Per Urdahl.
-Vi har ansatt Tiberiu Nikodemus som
overlege og han har vært i drift siden 1.
juni . I tillegg har vi fi re søkere til den
andre overlegestillingen i Kragerø, forteller
Gløsmyr Larsen som er seksjonsleder
i Kragerø.Den nye overlegen er
ferdig spesialist i indremedisin utdannet
i Romania, men har bodd i Norge fra
han gikk i åttende klasse til han reiste
til hjemlandet for å utdanne seg til lege.
Nå starter han i Kragerø i sin første jobb
etter at han ble ferdig som indremedisiner
og får et opplegg for å hospitere bl.a
i Skien for at han skal ha en mulighet
til å bli kjent med kolleger i Skien og
få praksis b.la fra sentrale medisinske
sengeposter som hjerte og akutt-geriatrilungeposten.
Håper på stabile leger
-Kragerø har det siste halvåret vært drevet
av fi re LIS-leger som har fått veiledning
fra kolleger fra Skien to dager i uka. Før
har sykehuset hatt bare en overlegestilling-
men nå er det utlyst enda en overlegestilling
der det nå har meldt seg fi re
søkere. I praksis er det de fi re LIS-legene
våre som har sikret Kragerø legedekning
i det siste. Det er vi er takknemlig for.
De har gjort en fi n innsats, understreker
Karin Gløsmyr Larsen. Hun håper at de
nå kan klare å sikre stabil overlegedekning
slik at det ikke blir så store utskiftninger
på legesida som det har vært de
siste årene.
ettsetet før man urinerer? Og går det an
å urinere uten å treffe gulv, vegger og
badekar? Praktiske øvelser...Kurs nr 4:
Grunnleggende forskjeller mellom skittentøykurvern
og gulvet. Bildefremvisning
og funksjonsbeskrivende diagram.
Kurs nr 5: Etter middag-kan oppvask
løfte seg opp og fl y inn til kjøkkenvasken?
Videoeksempler.
Fler kurs følger i neste nummer...
Har du et tips til ST-nytt?
Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no
Heldal sikret seg
doktorgraden
Overlege Kristian Heldal (bildet) kan
nå kalle seg dr. med: 28.mai disputerte
han ved det medisinske fakultet i Oslo:
-Heldal gjennomførte en imponerende
disputas med prøveforelesning om
etiske og kulturelle aspekter rundt levende
nyregivere. Deretter leverte han
en knallsolid disputas om nyretransplantasjoner
hos eldre. Flere av professorene
framholdt at dette var blant
de mest suverene disputaser som har
vært avholdt ved medisinsk fakultet,
forteller en stolt leder for Medisinsk
klinikk- Per Urdahl. ST fi kk også
ros fra professorene for viljen til å
frikjøpe doktorgradskandidater slik at
de får tid til å fullføre sine arbeider.
Bør ikke alle få slaginformasjonen?
Jenny Håtveit har vært på internett og
på egen hånd sporet opp en ny nasjonal
retningslinje for slagbehandling.
Den er på hele 199 sider, men det enhetslederen
lurer på, er om ikke en
nasjonal retningslinje som er vedtatt
av Helsedirektoratet bør sendes ut til
sykehus og andre som har behov for
å kjenne til det som er myndighetenes
faglige anbefaling når det gjelder slagbehandling.
-Bør ikke alle som jobber
med slagrammede få denne informasjonen
, undrer Jenny Håtveit.
Ansvarlig utgiver Adm. dir. Arne Rui
Ansvarlig redaktør: Informasjonssjef
Øivind Johannesen
tlf. 35 00 35 89
Redaktør: Informasjonskonsulent
Jørn Ertsaas
tlf. 35 00 37 41
Trykk: Thure Trykk as
Tekst og foto: Jørn Ertsaas