Samenes Venn - Norges Samemisjon

More documents

Recommendations

Info

14 Nabohjelpa trenger..... Fortsettelse fra side 13 gymnastikk som foregikk på spesielle apparater. De anbefalte videre at treningen fortsatte hjemme, vi tok det opp på video og fikk med oss apparater slik at vi kan fortsette med Firkløveret Av Oskar Jelle Det var i 1930-åra. M. B. Magnussen var kretssekretær for Norges Finnemisjon i Møre og Romsdal. Karen Vangen var då kontaktperson for denne misjonen i Stranda og budde oppe i dalen. Magnussen var ein flink talar og han fortalde gripande om det vidtfemnande og viktige arbeid som misjonen dreiv i Finnmark. Ein kveld på møte i Dalen bedehus vart to staute karar, Jens og Ole Andreas, så interesserte at dei på heimvegen vart ståande ved ei grind i ivrig samtale til det lyste av dag før dei skildest. Dei vart trufaste i å støtte Finnemisjonen så lenge dei levde, og andre i familiene etter det. Det var på eit møte ved Magnussen at gnisten til denne misjonen vart tent også hos meg, sjølv om eg i mindre grad har fått følgt opp det ønsket eg hadde om å dele ut Guds ord. Det var ikkje berre å gjere som det hende han spøkefullt sa: ”Jeg skal synge en sang på gitar”, men han var særs flink til å spele på sag. Og når han kunne fortelle at denne bordsaga hadde han brukt i bygningsarbeid for misjonen då han var i Finnmark, sperra vi unge opp augene og høyrde godt etter. Og så ”Firkløveret”, som Magnussen kalla det. Det var fire søstre: Johanne, Anna, Helga og Julie, som var samde om å gi i lag kvart år 400 kroner, attåt det dei ga i kollekt på møtene. Og det held dei fram med så lenge dei alle levde, kvar på sine stader. Når vi så veit at bøndene fekk 6-7 øre for ein liter mjølk, og løna til ei tenestejente var ned på 10-15 kroner månaden, så måtte det vere langt større offervilje hos desse søstrene enn med oss i vår velstandstid. Fleire av dei i bygda vår som trufast støtta Samemisjonen, har i seinare tid gått heim til Herren. Vårt ønske og vår bønn må vera at fleire her får syn for kor rik på velsigning også denne arbeidsteigen i Guds rike er, som no óg omfattar misjonsarbeid på Kola. øvelsene hjemme. Reisen til behandlingssenteret gav sine resultater: jenta ble mer aktiv og hun fikk et mer synlig intellekt i øynene. Vi gjennomførte bare første del av behandlingen, men vi må ikke stoppe med det. Det er nødvendig å fortsette. På nytt håper vi på deres støtte og hjelp til å gjennomføre andre del av vår datters behandling. Hjelp oss slik at hun vil kunne reise seg opp. Vi ønsker dere sterk helse, medgang i livet og fremgang i deres gjøremål. MITT VITNESBYRD Til dere får grå hår På min fødselsdag for en stund siden var det et vers fra vår gode, gamle bibelbok som ble så levende og godt for meg. Det står i Jes.46,4: Like til deres alderdom er jeg den samme, og til dere får grå hår vil jeg bære dere. Jeg har gjort det og vil fremdeles løfte dere, jeg vil bære og redde dere. Jeg ser for meg en mor som arbeider i heimen mens barnet ligger og sover. Så våkner barnet og blir urolig. Da tar mor barnet opp og legger det inntil seg og gråten stilner. Gud vil så gjerne løfte oss opp og bære oss gjennom livet. Han vil vise oss veien vi skal gå, og han vil være med oss i medgang og i motgang. Han løfter oss også på den måten at han tilgir alt vi har gjort imot ham. Dette har jeg erfart gjennom et langt liv. Og jeg er viss på at han vil være med sine helt fram til målet er nådd, og da er vi for evig reddet. Oddvar Buseth Ildri Kvalsnes til minne Gud tok ei trufast misjonskvinne heim til seg den 19. august 2005. Då hadde ho fått vore i denne verda sidan 24. september 1919. Ildri Kvalsnes var medlem i fleire misjonsforeningar i Malmefjorden. I 1957 starta ho i pikeforeninga. Der var jenter får 1.-6. klasse. Den vart nedlagt i 1997. Pikeforeninga var tilslutta Samemisjonen og Santalmisjonen (no Normisjon). Ildri var svært glad i barn, og ho gjekk til arbeidet med liv og lyst. Me takkar for alt du gav og lyser fred og velsigning over minnet ditt, Ildri. Borgny Malmedal
Døren er åpen Av Harald Nilsen En åpen dør er satt foran meg, hvor jeg går inn og jeg blir frelst. Min synd har Jesus helt forlatt meg, Ja, her er adgang fri for hvem som helst. Kor: Jesus åpnet har den dør, som til Guds og Lammets trone før’. Og han alltid med på veien går, til jeg livets krone av ham får. En åpen dør til Jesu hjerte, dit jeg går inn med all min nød. Da lindres hjertets bitre smerte, når trøstens ord fra ham til hjertet lød. Det er ikkje lett å velja ut ein song som eg kan seia er min, då det finnes så mange songar og salmar eg er glad i, og som seier mykje om livet både her i tida og i æva. Songar ein kan finna trøyst og atterklang i, både i sorg og glede. Når eg likevel skal velja ein, må det bli den som eg gjerne vil kalla vår song. Då me starta med føremiddagstreff på bedehuset for nokre år sidan, fekk eg oppmoding om å finna ein song som kunne vera ”kjenningsmelodi”. Valet fall på Trygve Bjerkrheim sin song ”Han tek ikkje glansen av livet”. Denne vert sungen kvar gong me samlast til vårt uhøgti- Samenes Venn Norges Samemisjon Ansvarlig redaktør: Generalsekretær Magne Gamlemshaug Redaktør: Rigmor Hølmo Redaksjonskomité: De ansatte ved Hovedkontoret ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Kongens gt. 14 B 7011 Trondheim Tlf. 73 87 62 50 Fax: 73 87 62 60 Sangen min En åpen dør hvor jeg kan kalle all jords og himlens Gud min far. En åpen dør til himlens strande, hvor jeg har arveretten i forvar. En åpen dør, som ei kan lukkes av noen makt, hvor sterk den er. Jeg skal med himlens glans jo smykkes, for jeg skal se min Jesus som han er. Denne sangen er en av mange perler i sangboken ”Til Himlen gjennom Tåredalen” og er skrevet av Peter Ravnå fra Nordland. Han var evangelist og pastor i Frikirken. Han tek ikkje glansen av livet Av Alvhild Emberland delege, sosiale samvær. Me deler den gjerne med dykk alle. Er du ein av dei som trur at det å bli ein kristen fører til eit trist og gledeslaust liv, så tek du feil. Berre prøv, så får du óg røyna at det er sant slik det står: Han tek ikkje glansen av livet, den Frelsar som kallar på deg. Først då kan for alvor du leva når han får deg fylgja på veg. Du høyrer dei dårande røyster som lovar deg gullglim og glans, men ingen legg lys over vegen som Jesus og kjærleiken hans. e-post: hovedkontoret@samemisjonen. no Web: http://www.samemisjonen.no ABONNEMENT: 12 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 250,- Til utlandet: kr. 300,- For kontingent: Konto nr.: 3000.15.18565 For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: 3000.15.18530 Første gang jeg hørte sangen, var på ei slitt grammofonplate tidlig på 80tallet hos min kones farmor på Songe i Tvedestrand. Det var ei innspilling med brødrene Ole og Kåre Ravnå, sønnene til sangforfatteren. Sangen traff meg rett i hjertet og har siden vært der. Sangen får på en klar måte frem resultatet av Jesu soningsdød og oppstandelse, nemlig det faktum at Jesus har satt foran deg og meg en ÅPEN DØR like inn for Guds trone. Her har vi som Guds barn adgang 24 timer i døgnet og kan komme i glede og sorg. Sangen dukker ofte opp i min bevissthet og gjør godt for sinn og tanke. I tillegg er tonefølget enkelt og melodiøst. Han hjelper i brattaste bakkar og stør deg når vegen vert smal. Han signar dei sollyse sletter og lyser i dødsskuggens dal. Han fører deg frelst over fjorden, heilt fram til den himmelske strand. Når døden sin brotsjø du møter, vil Jesus dra båten i land. Han tek ikkje glansen av livet, han gyller din morgon og kveld og opnar ei dør til dei salar der æveleg høgtid du held. er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Arvid Nilssen Hillerenvn. 60 5174 Mathopen Tlf. 95 77 37 75 Trykk: Wennbergs Trykkeri AS 15
Page 1 and 2: Samenes Venn Organ for Norges Samem
Page 3 and 4: Noen smakebiter fra INNHOLDET Arthu
Page 5 and 6: Andakt
Page 7 and 8: Monja og Gunnar Bråthen med famili
Page 9 and 10: Bandet. F.v. Trygve Søndbø, Otto
Page 11 and 12: Få hotellet i Murmansk. Foto: Otto
Page 13: Takk for deres hjelp til Zjanna og

Samenes Venn - Norges Samemisjon

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?