Epistler - Tyrili

Stoffmisbruk og faren for
utvikling av lært hjelpløshet 2
”Ansvarliggjøring” er et sentralt begrep i behandling av stoffmisbrukere. Enhver institusjon med respekt for
seg selv har ansvarliggjøring som et sentralt motto. Målet med behandlingen er at pasientene skal lære
seg å ta ansvaret for eget liv og utvikle nye holdninger og ferdigheter for å få til dette.
Legges forholdene i praksis til rette for en slik ansvarliggjøring?
Som påpekt av mange, særlig under ”institusjonskritikken” på 1970- og 1980-tallet, er institusjonsopphold
i utgangspunktet av det onde, av flere grunner:
Institusjonskulturer blir ofte for forskjellige fra samfunnet utenfor, med særegne regler og verdier som i
begrenset grad gjelder etter utskrivning.
De som arbeider i institusjonene tar lett for mye over styringen av livet til dem som skal behandles.
Den innlagtes egne ønsker og ferdigheter blir for lett oversett eller bortdømt.
Det blir fort for uklare kriterier for hva som er tegn på fremgang.
Konsekvensen kan lett bli, som offiseren sa til sine undersåtter:
”Tenk fritt innenfor følgende rammer: …”
På den annen side er vel en del av behandlingen at det må settes noen særegne rammer?
Problemet er at det ikke er lett å vite på hvilke områder rammene bør settes og hva rammene bør bestå i.
Det er flere vinkler dette kan belyses fra og som viser hvor komplisert dette egentlig er.
1