Vannkilder og vannbehandling - Kristiansand kommune

More documents

Recommendations

Info

Vannkilder - Vann - Delrapport 9 Vannene nærmere sjøen (lenger ute i Randesund/Frikstad) er alle mer belastet med aktiviteter i tilsigsområdet, og er derfor uegnet som drikkevannskilder. Tveitvannet og Farvannet ble vurdert som mindre gode vannkilder pga menneskelig aktivitet i nedbørsfeltet. Drangsholtvann ble vurdert som det beste alternativet mht kapasitet og kvalitet (uberørt nedbørsfelt). Karlsvann hadde tilsvarende god kvalitet, men dårlig kapasitet. Dette synes å bero på en misforståelse, i det Drangsholtvann drenerer ned i Karlsvann. I rapporten er de to vurdert som to uavhengige kilder. Karlsvann har dermed betydelig bedre kapasitet enn tidligere forutsatt. 6.3.2 Drangsholtvann - Karlsvann - ny vurdering Det er gjort en separat vurdering av kapasiteten i Drangsholtvann og Karlsvann, se vedlagt notat. Midlere avrenning er beregnet til ca 170 l/s. Dette er mindre enn beregnet normalforbruk på østsiden i 2050. Eventuell bruk av disse vannene som ordinær vannkilde forutsetter derfor også overføring fra vestsiden. Vannkvaliteten er vurdert ut fra en enkelt analyse fra hver kilde (bortsett fra Vesvann). Dette er for lite til å danne seg et klart bilde av råvannets egnethet og behovet for vannbehandling, men prøvene faller godt sammen med graden av aktivitet rundt vannet. I kostnadsberegningene er det forutsatt enkel vannbehandling (klor og lut). Siden vurderingen ble gjort for snart 10 år siden har man sett at vannkvaliteten i regionens vann og innsjøer generelt har blitt forverret. Fargetallet har økt, og i noen tilfeller har den bakterielle kvaliteten blitt dårligere. Den skisserte behandlingen er derfor sannsynligvis for enkel. I utgangspunktet må man forutsette at det må bygges anlegg med humusfjerning og UVdesinfeksjon, noe som vil øke kostnadene. I utredningen av 2001 er det forutsatt at vann fra Karlsvann eller (og) Drangsholtvann ledes ned til Dønnestad. I lys av utbyggingen langs E18 er det i dag også aktuelt å ta eventuelt vann fra disse kildene ut via Studevann ved E18. 6.3.3 Grimevannet Lillesand kommune har etablert inntak og vannbehandlingsanlegg ved Østre Grimevann. Dette har ikke kapasitet til å forsyne østre del av Kristiansand, og det har slik beliggenhet og utforming at man ikke kan forutsette en utvidelse av dagens anlegg. Kristiansand vil derfor i påkommende tilfelle bli nødt til å bygge helt nye anlegg for inntak, vannbehandling og overføring. Overføring til Kristiansand kan skje langs R420 (gamle E18), i sjøledning fra Skuggevik til Isefjær, eller med en kombinasjon av disse traseene ut fra hensyn bl.a. til lokal utbygging. Skisser og lengdeberegninger er vist i vedlagt notat. En alternativ mulighet er å etablere inntak i vestre Grimevann med overføring via Birkeland. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS
Vannkilder - Vann - Delrapport 10 6.3.4 Vesvann og Krogevann - Langsvann Vesvann har ikke tilstrekkelig kapasitet til å forsyne østsiden. Dette er nærmere omtalt i delrapport reservevannverk. Krogevann med Langsvann har et nedbørfelt på om lag det dobbelte av Vesvanns. I sør går E18 gjennom nedslagsfeltet, og vassdraget mottar avrenning fra Dyreparken og Sørlandsparken øst. Krogevann strekker seg langt nordover gjennom ubebygde områder. Eventuell forurensning vil gjennomgå betydelig selvrensing før det når utløpet nord i vannet. Som ordinær vannkilde er Krogevann uegnet pga aktiviteten i nedbørfeltet. I dagens situasjon kan det være en tilfredsstillende krisevannkilde, forutsatt at ikke aktiviteten i nedbørfeltet – særlig den nordre del – økes kraftig. 6.3.5 Kilder lenger øst I lys av muligheten for et nærmere samarbeid med Lillesand kommune, og en økt utbygging av området mellom kommunesentrene, bør også kilder lenger øst vurderes. De vannene som kan være aktuelle er inntegnet på kart i vedlegg 1. Dette er: • Steinsvann • Glastadvann • Glamslandsvann Glamslandsvannet har betydelig bebyggelse og jordbruk i nedbørsfeltet, det mottar avrenning fra pukkverket, og det ligger nedstrøms ny E18. Det er klart at dette er en dårlig vannkilde, selv om den ellers har tilstrekkelig kapasitet og er lett tilgjengelig. Glastadvann har det største nedbørsfeltet og kan forventes å ha god kapasitet. Det går en vei langs Glastadvann, og det ligger flere boliger og gårdsbruk dels i nord-enden av vannet, dels lenger oppe, på Kornbrekke. Dette gjør ikke nødvendigvis vannet uegnet som drikkevann, men det svekker sikkerheten, og det kan føre til konflikter ved klausulering. Steinsvann synes ikke å ha noen aktivitet i nedbørsfeltet, men er den minste av de vurderte kildene. Ingen av disse synes på noen måte å være bedre egnet enn Karlsvann/Drangsholtvann. 6.3.6 Topdalselva Det er fysisk mulig å ta inn vann fra elva i Tveit og å rense dette til drikkevannskvalitet. Råvannskvaliteten og sikkerheten er dårlig, og temperaturen om sommeren er trolig høyere enn det er ønskelig. Dette er et alternativ som er lite aktuelt hvis andre brukbare løsninger finnes. Grunnvannspotensialet langs Topdalselva er lite undersøkt. GiN-prosjektet (NGU-rapport 92.069) peker på Foss som et aktuelt grunnvannsområde, men da til et uttak på under 1 % av det Kristiansand vannverk har behov for. Det er usannsynlig at man kan ta ut inntil 400 l/s noe sted sør for Birkeland. Et grunnvannsanlegg vil komme i konflikt med andre brukerinteresser, særlig landbruk. Kristiansand Ingeniørvesen Asplan Viak AS
Page 1 and 2: TEKNISK Ingeniørvesenet VA- avdeli
Page 3 and 4: Vannkilder - Vann - Delrapport 3 IN
Page 5 and 6: Vannkilder - Vann - Delrapport 2 3
Page 7 and 8: Vannkilder - Vann - Delrapport 4 Ev
Page 9 and 10: Vannkilder - Vann - Delrapport 6 4.
Page 11: Vannkilder - Vann - Delrapport 8
Page 15 and 16: Vannkilder - Vann - Delrapport 12 L
Page 17 and 18: Vedlegg 1: Hydrologisk vurdering av

Vannkilder og vannbehandling - Kristiansand kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?