FANTASTISK sommer! - Fellesforbundet for sjøfolk

44 Dråpen 02/12
Norske sjøfolk
-Bruk og spark
de siste årene har jeg seilt i offshore, og blitt vitne til en stadig større forskjellsbehandling mellom
norske og lokale sjøfolk (brasilianske etc.), ansatt på norsk registrerte offshore fartøy.
Reglene som norske sjøfolk må følge til enhver tid, gjelder ikke for disse sjøfolkene.
Blant annet så gjelder ikke kravet om språk. På norsk registrerte skip skal engelsk være arbeidsspråk, men et
fåtall av disse lokale sjøfolkene, snakker noe annet enn sitt morsmål, som er enten spansk eller portugisisk
(dette gjelder jo selvsagt i Mexico Gulfen, Mellom- og Sør-Amerika.)
det står at alle som tjenestegjør på et skip, skal ha nødvendig språkkunnskap for å kommunisere med hverandre
om sikkerhets- og beredskapsforhold. her gjelder ikke dette. Jeg har vært på båter hvor ingen av dekksfolkene
snakker engelsk, heller ikke maskin og byssefolkene.
når det gjelder spesielle kvalifikasjoner, slik som krav til vaktgående matroser, blir dette totalt neglisjert, vi tok
opp slike problemer da vi jobbet i Venezuela, men fikk til svar at slike regler ikke gjelder, i det landet.
En annen ting som er pussig, og dette gjelder jo for hele nIS-flåten og ikke bare offshore, er at når det skal
være utlendinger om bord, så får de også kokk/stuert, slik at det alltid er nordmenn som må venne seg til disse
menneskenes matvaner, og ikke omvendt. For sistnevnte stilling (kokk/stuert), så kan man saktens lure på hva
slags kvalifikasjoner disse har, siden det er mye å sette fingeren på her. det står jo også at hvis kokken inngår i
sikkerhetsbemanningen, så skal han være sertifisert, men dette følges ikke opp.
Rederiene som opererer i disse landene, har som regel opprettet et lokalt kontor, hvor lokale folk er ansatt, og
hvor også sjøfolkene har fått sin jobb. dette medfører mange problemer, blant annet for skipets kaptein. ISM
kodens krav til dokumentkontroll, tilbakemeldinger på avviksrapporter osv., følges ikke opp.
det viser seg at hvis det blir gnisninger mellom en nordmann og en lokal sjømann, det være seg båsen eller
andre, som irettesetter en som ikke har gjort jobben riktig, så går ikke disse tjenestevei når de skal klage, men
direkte til oljeselskapet. de tar parti umiddelbart, og nordmannen blir sparket fra båten selv om det ikke skulle
være noen grunn til det. her er rasismeanklagene veldig vanlige. Kapteinen er totalt overkjørt, og har ingenting
han skulle ha sagt. Rederiet holder kjeft, og der i fra er det ingen oppbakking å få.
I det felles medlemsbladet ”Maritim logg” nr. 2/2011 for alle sjømannsorganisasjonene (minus FFFS), kan vi
lese at Trond Giske med flere har vært på besøk i Brasil