BOKMAGASINET Cowboypoesi samler hvert år ... - Paul Zarzyski

12 Lørdag 12. mars 2011
Anonymt vitne
Amal Aden er et pseudonym for en norsk-somalisk kvinne som
jobber som tolk, skribent og foredragsholder. Hennes første
bok, «Se oss. Bekymringsmelding fra en ung norsk-somalisk
kvinne» (2008), kritiserer det norsk-somaliske miljøet og
skildrer kvinneundertrykkelse og khatmisbruk. Forfatteren
har siden bokdebuten stått fram offentlig. Hun har også
skrevet bøkene «ABC i integrering» (2009) og «Min drøm om
frihet» (2009).
Amal Aden brakdebuterte
i norsk
offentlighet i 2008
med «Se oss», som
ble utgitt anonymt.
Her beskrev Aden norske
somaliere som kvinnemishandlende
khattyggende
trygdemisbrukere.
Aden fi kk fl ere mektige
venner: Arbeiderpartiets Libe
Ribe-Moen annonserte i VG
at hun ønsket å møte Aden.
Audun Lysbakkens første
spasertur som integreringsminister
var sammen med
Aden i et blitzregn på Grønland.
Han var hennes livvakt
mot trusler fra det somaliske
miljøet. Siv Jensen omfavnet
boka, og forfatteren uttalte at
hun likte godt å være Sivs
sannhetsvitne.
Aden er ikke som andre
forfattere. Hun er et gatebarn
som ble forfatter. En frihetskjemper,
som er truet på livet.
Et sannhetsvitne.
«Det skal merkes at de gråter»
vil også føre til mang en gratis
lunsj på Stortinget. Men
denne gangen er det neppe
Siv Jensen som inviterer.
Aden avslutter nemlig
romansen med Jensen på
nest siste side av boka. Uten
noen nærmere forklaring på
metamorfosen, forlater hun
Siv og høres plutselig ut som
hun representerte Rød
Ungdom i en skoledebatt. Vi
får vite at Jensen bare later
som hun bryr seg om minoritetskvinner.
Hun gir innvandrere
generelt, og muslimer
spesielt, skylda for alt som er
galt i det norske samfunnet:
«I hennes øyne vil vi alltid
være utlendinger.» Aden
begrunner sjelden standpunktene
sine, og heller ikke
det radikale bruddet med Frp
som må ha skjedd i løpet av
de siste par årene.
Adens metode er å skyte
fra hofta, mens hun satser på
at de rørende og ordknappe
fortellingene fra voldsutsatte
somaliske kvinner skal treffe
oss. Det gjør de, men bare
som en serie tragiske enkeltskjebner.
Aden mener
kvinner som ikke kan norsk,
som er uten nettverk og
utsettes for psykisk og fysisk
vold, burde stå i fokus for
dagens kvinnekamp og for
politikernes samtaler. Få vil
være uenige i det, men jeg
greier ikke å se at Aden
bringer debatten videre.
BOKMAGASINET KLASSEKAMPEN
Fra Mogadishu til Grønland
Over 23.000 personer med somalisk opphav bor i Norge
– nesten halvparten av dem i Oslo – og somaliere er den
femtestørste innvandrergruppen. De fl este er fl yktninger
fra et somalisk samfunn i oppløsning. De er stort
sett unge, og få har bodd lenge i Norge – nesten to
tredjedeler av dem mindre enn fem år i landet. Somaliere
er den innvandrergruppa som har høyest arbeidsledighet
og lavest gjennomsnittslønn.
Radikalt brudd: Amal Aden er ikke lenger sannhetsvitne for Siv Jensen.
Det gjør ikke hennes nye bok mindre problematisk.
Alt annet er løgn
FORFATTER
PETTER SERCK
holder
skrivekurs
10 ganger,
torsdager kl. 18-20.30
i Jac Aalls gt. 38, Majorstuen.
15 års erfaring.
Individuell oppfølging
innen poesi og prosa.
Påmelding 948 24 008
pserck@online.no
Kurset starter torsdag 14 april.
Tar også imot manus for
konsulentvurdering.
VITNE: Amal Aden bryter uventet med sine tidligere støttespillere. FOTO: TOM HENNING BRATLIE
Bokloftet
PÅ LØITEN
BRÆNDERI
50.000 brukte bøker
innen alle emner.
Åpent hver dag 11-17.00
Søndag 12-17.00
Besøk oss på
www.bokloftet.no
Tlf. 625 90 860
Bokas andre byggestein er
e-post intervjuer med Islamsk
Råd, Kvinnegruppa
Ottar, Siv Jensen, Hadia Tajik
og noen såkalte vanlige folk
om likestilling og minoritetskvinners
situasjon. E-postintervju
er tidsbesparende for
forfatteren, men har sine
klare begrensninger. Å sende
ut standardspørsmål til en
rekke kjente politikere og
debattanter er å be om
intetsigende svar. Og Aden
har med et par unntak fått det
hun har bedt om. Alle mener
at kvinner og menn er like
mye verdt og at minoritetskvinner
som vokser opp i
patriarkalske kulturer har
noen særegne utfordringer.
Derimot er det pussig at vold
mot kvinner nesten ikke
diskuteres i intervjuene,
spesielt siden boka skulle
handle om voldsutsatte
kvinner, men kun om minoritetskvinner.
Heller ikke
eksperter på feltet vold i nære
relasjoner blir intervjuet. Istedenfor
å snakke med krisesenterbevegelsen,
som har
jobbet med og for voldsutsatte
kvinner i årtier, gir Aden
ordet til sin nye fi ende Siv
Jensen.
Aden spør: Hvorfor aksepterer
kvinner å bli slått, hundset og
utnyttet på det groveste? Men
hun gir oss ikke svar. Det
fi nnes forskning på hvorfor
kvinner blir værende i slike
relasjoner og hva som får dem
til å gå, men Aden styrer unna
hele dette feltet. Kanskje
handler forglemmelsen om at
hun mener at voldsutsatte
minoritetskvinner er i en helt
annen situasjon en voldsutsatte
majoritetskvinner.
Når den somaliske kvinnen
Nora ikke vil forlate sin
voldelige mann, så velger
Aden en underlig overtalelsesstrategi:
«Jeg forteller
henne om norske kvinners
kamp for
likestilling,
om hvor lenge
de har
kjempet og
hvor langt de
har kommet.
Nora smiler
forsiktig og
svarer at
norske
kvinner er dumme og selvopptatte.
De har sex med
hvem som helst og går nakne
rundt […] Jeg sier til Nora at
norske kvinner er sterke, og
at vi minoritetskvinner må
følge i deres fotspor.»
Minoritetsjenter anklages for
at de har blitt «for norske».
Dette er en svært effektiv
hersketeknikk, og gir kvinnene
et håpløst valg: enten å
fornekte sin egen familie,
kultur og tilhørighet, eller å
forbli undertrykt. Å gjøre
Amal
Aden begrunner
sjelden
standpunktene.
SAKPROSA
Amal Aden
Det skal merkes at de gråter
Aschehoug 2011, 112 sider
kamp for kvinners rettigheter
til en norsk oppfi nnelse er
implisitt å gi patriarker fra
Somalia fl ere argumenter på
hendene.
Boka understreker med
fl ere utropstegn i margen at
kvinner må stå sammen i
kampen for likestilling og
frigjøring, men minoritetskvinners
kamp framstilles
likevel som helt særegen og
spesiell. Minoritetskvinners
frigjøring skal være deres
eget verk, skriver Aden, men
anbefaler dem samtidig å «gå
i norske kvinners fotspor».
Boka vakler, men sjanglingen
synliggjør fl ere utfordringer
for en norsk fl erkulturell
feminisme. I dag fi nnes det
ingen sterk og åpen kvinnebevegelse
klar til å ta imot det
berettigede raseriet til
minoritetsjenter.
Derfor
har Hege
Storhaug
kunnet
utnytte deres
raseri til å
tjene hennes
egen islamkritiske
agenda. Det
er i lys av dette man må man
se fenomenet Amal Aden.
Hun har blitt stående alene,
som et vitne om sannheten
om det somaliske miljøet. En
posisjon hun selv insisterer
på og som politikere vil ha
henne i. Mens den reelle
utfordringen er å skape et
felles bevegelse. Slik at det
ikke bare merkes at voldsutsatte
kvinner gråter, men
kjemper.
Hannah Helseth
bokmagasinet@klassekampen.no